Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune"

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for finans og næring Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune Bykasseinvesteringer Dato: Versjon: Klar for pilotering

2 Innhold Kort om veilederen Introduksjon til konseptvalgutredning Introduksjon til konseptvalgutredningen Kort om kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KS 1) Prosjektinitiering og oppdraget fra overordnet bestiller Hensikten med prosjektinitiering og oppdraget fra overordnet bestiller Prosjektinitiering (tidligfasevurdering av ønsker og behov) Oppdraget om gjennomføring av konseptvalgutredning Behovsanalysen Introduksjon til behovsanalysen Innholdet i en behovsanalyse Sjekkliste for behovsanalysen Overordnet strategidokument Introduksjon til overordnet strategidokument Innholdet i overordnet strategidokument Sjekkliste for overordnet strategidokument Overordnet kravdokument Introduksjon til overordnet kravdokument Innholdet i overordnet kravdokument Sjekkliste for overordnet kravdokument Alternativanalyse Introduksjon til alternativanalysen Innholdet i alternativanalysen Sjekkliste for alternativanalysen Kostnadsanalyse Introduksjon til kostnadsanalysen Innholdet i en kostnadsanalyse Beregning av levetidskostnader med usikkerhetsanalyse Beregning av kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Oppsummering Sjekkliste for kostnadsanalysen Anbefale konsept Oppsummere resultater og konklusjoner Anbefaling av konsept Definisjoner Oversikt over figurer, tabeller og eksempler...69 Vedlegg 1 - Usikkerhetsanalyse

3 Kort om veilederen Denne veilederen er utviklet av PricewaterhouseCoopers i samarbeid med Oslo kommune. Hensikten er å gi brukeren en beskrivelse av nødvendig innhold i en konseptvalgutredning. Det er viktig at man ser veilederen i sammenheng med Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune og Mal for konseptvalgutredning 1. Veilederen består av åtte hovedkapitler: 1. Introduksjon til konseptvalgutredning 2. Prosjektinitiering og oppdraget fra overordnet bestiller 3. Behovsanalysen 4. Overordnet strategidokument 5. Overordnet kravdokument 6. Alternativanalyse 7. Kostnadsanalyse 8. Anbefale konsept Eksempler fra Oslo kommune er illustrert i oransje bokser, som vist under. Disse eksemplene er gitt på et overordnet nivå og har ikke nødvendigvis samme detaljeringsgrad som vil være påkrevd i en fullstendig konseptvalgutredning. Eksempler: I disse boksene vil du finne eksempler som omhandler det respektive temaet Etter hvert hovedkapittel er det lagt inn en sjekkliste som tar for seg hovedelementene som skal være dekket i utredningen. Sjekklistene skal brukes aktivt som et ledd i den interne kvalitetssikringen av innholdet i konseptvalgutredningen. Før dokumentet sendes til formell kvalitetssikring, skal det være mulig å krysse av for ja på alle sjekkpunktene. Veilederen referer flere steder til at deler av dokumentasjonene fra tidligere utredninger kan gjenbrukes. Forutsetningen for gjenbruk er at de tidligere utredningene har fulgt dokumentasjonskravene i veilederen og således holder tilstrekkelig høy kvalitet. Veilederen bygger blant annet på Finansdepartementets veiledere til det statlige kvalitetssikringsregimet (KS 1 og KS 2) samt Forsvardepartementets prosjektveileder, PRINSIX. 1 Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune og Mal for konseptvalgutredning finnes på kommunens intranettsider (under Byrådsavdeling for finans og næring). 3

4 1 Introduksjon til konseptvalgutredning 1.1 Introduksjon til konseptvalgutredningen Hensikten med en konseptvalgutredning er å sikre at konseptvalget undergis reell politisk styring gjennom en strukturert prosess. Som underlag for den politiske behandlingen av konseptvalget skal det utarbeides fire hoveddokumenter. En behovsanalyse, som kartlegger de underliggende samfunnsmessige behovene og investeringens interessenter og aktører. Et overordnet strategidokument, som på grunnlag av behovsanalysen definerer samfunns-, effekt- og resultatmål for investeringen. Et overordnet kravdokument, som sammenfatter betingelsene som skal oppfylles av løsningen. En alternativanalyse, som stiller nullalternativet og minst to andre hovedalternativer opp imot kravene som er utarbeidet i overordnet kravdokument. Som ett ledd i sammenstillingen, skal alle alternativene bearbeides i en kostnads- og usikkerhetsanalyse. Konseptvalgutredningen går i all hovedsak ut på å utarbeide disse fire dokumentene. I denne fasen fokuseres det på hva en ønsker å oppnå med tiltaket og hvordan dette kan ivaretas av ulike alternative konsepter. Det skal avslutningsvis gis en anbefaling om hvilket alternativ en bør ta med videre inn i forprosjektfasen eller om konseptvalget bør utsettes. Om anbefalingen er å gå videre med investeringen skal det også gis tilråding om gjennomføringsstrategi og føringer for forprosjektfasen. I den Investeringsinstruksen bystyret har vedtatt, heter det innledningsvis: For alle investeringsprosjekter, både bykasseinvesteringer og investeringer i regi av et kommunalt foretak, skal det foreligge et beslutningsgrunnlag som er tilstrekkelig kvalitetssikret før prosjektet vedtas. Kravet til beslutningsgrunnlag vil kunne variere ut fra type investering, kompleksitet/usikkerhet og økonomisk omfang. Det skal således utarbeides en fullstendig versjon av konseptvalgutredningen for alle investeringer. Omfanget av dokumentasjonen vil være påvirket av kompleksiteten, hvorvidt standard løsninger benyttes og risiko, men tilnærmingen og metoden bør være den samme for store og små investeringsprosjekter. 4

5 Prosess og dokumentasjonskravene vil kunne medføre noe økt ressursbruk i de innledende fasene i forhold til dagens situasjon. Dette må veies mot økt plankvalitet og kvalitet i beslutningsgrunnlaget. Standardiserte verktøy og maler vil effektivisere arbeidet. Ved repeterende investeringer vil mye av dokumentasjonen fra de tidligere utredninger kunne gjenbrukes. I Figur 1 vises hele verdikjeden for en investering, fra prosjektinitiering til drift. Denne veilederen vil ta for seg konseptvalgutredningsfasen, inkludert prosjektinitiering og oppdraget om gjennomføring av konseptvalgutredningen. Det henvises til veilederen for forprosjektet for mer informasjon om neste fase. Bestilling KS1 /bestilling KS2 /bestilling Overlevering Prosjektinitiering Konseptvalgutredning Forprosjekt Detaljprosjektering Gjennomføring Drift Politiske føringer Behovsplaner Langtidsplaner Risikovurderinger og -analyser 1. Behovsanalyse 1.1 Dagens situasjon 1.2 Grunnlegende behov 1.3 Interessenter og aktører 1.4 Interessenters behov og konflikter 2. Overordnet strategidokument 2.1 Samfunns-, effekt- og resultatmål 2.2 Strategiske føringer 2.3 Forholdet til andre investeringer 2.4 Organisering og fremdrift 3. Overordnet kravdokument 3.1 Overordnede krav 3.2 Klassifisering og prioritering av krav 4. Alternativanalysen 4.1 Alternative konsepter 4.2 Grovsortering 4.3 Beskrivelse av alternativer 4.4 Kostnadsanalyse 4.5 Sammenstilling og anbefaling Styringsdokument 1. Overordnede rammer 1.1 Hensikt, krav og hovedkonsept 1.2 Prosjektmål 1.3 Kritiske suksessfaktorer 1.4 Rammebetingelser 1.5 Grensesnitt og avhengigheter 2. Prosjektstrategi 2.1 Gjennomføringsstrategi 2.2 Kontraktsstrategi 2.3 Organisering og ansvarsdeling 3. Prosjektstyringsbasis 3.1 Arbeidsomfang og leveranser 3.2 Kostnader og usikkerhet 3.3 Styring av usikkerhet 3.4 Gevinstrealiseringsplan 3.5 Tids- og milepælsplan 3.6 Intern kvalitetssikring Anbudsprosess Rapporteringsmaler Oppfølgingsplan Evaluering / erfaringsoverføring KS = Kvalitetssikring Figur 1: Fasene i en investering med generisk innholdsfortegnelse Som illustrert i Figur 2 er utarbeidelsen av konseptvalgutredningen en iterativ prosess der endringer i ett dokument vil kunne påvirke innholdet i de andre dokumentene (gjensidige avhengigheter mellom dokumentene). Dette innebærer at man må gå tilbake til tidligere analyser og oppdatere innholdet når ny kunnskap og informasjon tilegnes på et senere tidspunkt. Eksempel på dette kan være at arbeidet med alternativer i Alternativanalysen vil avdekke nye interessenter som må inkluderes i beskrivelsen av interessenter i Behovsanalysen. Behovsanalyse Alternativanalyse Overordnet strategidokument Overordnet kravdokument Figur 2: Endringer i ett dokument i konseptvalgutredningen vil kunne ha påvirkning på tidligere dokumenter 5

6 Eksempel: Gjennom utarbeidelse av Strategidokumentet vil man lage førsteutkast til målhierarkiet. Det vil være naturlig å oppdatere dette gjennom arbeidet med overordnet kravdokument og alternativanalysen. 1.2 Kort om kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KS 1) Konseptvalgutredningen ender ut i et anbefalt konsept, som skal kvalitetssikres (KS1). KS1 er en uavhengig gjennomgang av konseptvalgutredningen. Hensikten er å sikre indre konsistens, at innholdet oppfyller dokumentasjonskravene i Oslo kommunes veiledere (eksempelvis gjennom veiledernes sjekklister) og kvalitet i beslutningsgrunnlaget. Kvalitetssikrer skal gi en vurdering av hvorvidt effekten av tiltaket vil være relevant i forhold til kommunens behov. Med grunnlag i de kvalitetssikrede dokumentene og de aktuelle etater og byrådsavdelingers etterfølgende saksbehandling, vil det bli tatt en beslutning om hvorvidt, og eventuelt hvilke(t) alternativ som skal videreutvikles og detaljeres i forprosjektet. 6

7 2 Prosjektinitiering og oppdraget fra overordnet bestiller Prosjektinitieringsfasen har som hensikt å sikre at Oslo kommune fokuserer tid og ressurser på utredning av de riktige investeringsidéene. Etter en beslutning om hvilke investeringsidéer som skal utredes videre initieres konseptvalgutredningen fra overordnet bestiller (byrådsavdelingen) til virksomheten. 2.1 Hensikten med prosjektinitiering og oppdraget fra overordnet bestiller Prosjektinitiering er en tidligfasevurdering av innmeldte ønsker og behov. Formålet med denne fasen er å prioritere og å beslutte hvilke behov / tiltak som skal utredes videre i en konseptvalgutredning. Konseptvalgutredningen utløses formelt av et oppdrag fra byrådsavdelingen. Formålet med dette oppdraget er å gi en kort og presis beskrivelse av hvilket behov som skal ivaretas/hva man vil oppnå. I oppdraget må det redegjøres for eventuelle politiske føringer, rammebetingelser, om det stilles rapporteringskrav utover det som inngår i den ordinære styringsdialogen, eventuelle tidsfrister m.v. 2.2 Prosjektinitiering (tidligfasevurdering av ønsker og behov) Behov for investeringer i Oslo kommune kan utløses av eksempelvis lovendringer, politiske føringer eller innmeldte ønsker og behov fra brukere eller etater. Gjennom en tidligfasevurdering, skal de nødvendige og mest hensiktsmessige behovene sorteres ut. Utsorteringen danner grunnlaget for beslutninger om hvilke investeringsidéer /-ønsker som skal utredes videre i konseptvalgutredninger. Prosjektinitieringsfasen ender ut i et oppdrag fra byrådsavdelingen om gjennomføring av en konseptvalgutredning, som vist i Figur 3. Prosjektinitiering Innmeldte eller kartlagte ønsker / behov Behovsplaner / analyse av behov Behov / tiltak som utredes videre i en konseptvalgutredning Figur 3: Fremgangsmåte for initiering av en investering 7

8 2.3 Oppdraget om gjennomføring av konseptvalgutredning Konseptvalgutredningen utløses formelt av et oppdrag fra byrådsavdelingen (overordnet bestiller). Formålet med dette oppdraget er å gi en kort og presis beskrivelse av hvilket behov som skal ivaretas/hva man vil oppnå. I oppdraget må det redegjøres for eventuelle politiske føringer, rammebetingelser, om det stilles rapporteringskrav utover det som inngår i den ordinære styringsdialogen, eventuelle tidsfrister m.v. Oppdraget bør gis i tildelingsbrevet fra byrådsavdelingen. Dersom behovet for tiltaket avdekkes etter at tildelingsbrevet er sendt, må byrådsavdelingen presisere oppdraget i et eget brev til virksomheten. Innholdet i oppdraget (byrådsavdeling til etat): Oppdraget bør gis i tildelingsbrevet fra byrådsavdelingen. Dersom behovet for tiltaket avdekkes etter at tildelingsbrevet er sendt, må byrådsavdelingen presisere oppdraget i et eget brev til virksomheten (som regel etat). Oppdraget fra byrådsavdelingen til virksomhetsleder skal gis på standard format og inntas som vedlegg i tildelingsbrevet. Følgende tema dokumenteres i standardskjemaet: Bakgrunn For sette oppdraget om gjennomføring av konseptvalgutredningen i sammenheng, skal overordnet bestiller utarbeide en kort tekst om bakgrunnen for investeringen. Hensikten er å gi bestiller en innføring i de underliggende årsakene til investeringen. Sentrale områder som skal presiseres i oppdraget: Kommer investeringen som et resultat av en spesifikk utløsende faktor eller er den en konsekvens av en utvikling over tid (for eksempel grunnet befolkningsvekst)? Er det spesielle lov- eller regelendringer som har utløst behovet for en investering? Kommer investeringen som et resultat av politiske beslutninger / ambisjoner? Er utredning av investeringen behandlet i byrådet (byrådssak)? Er investeringen omtalt i behovsplaner, strategiske planer eller andre langsiktige planer? Andre begrunnelser Oppdragets innhold Det er nødvendig, så langt det lar seg gjøre, å beskrive hva oppdraget omfatter. Hensikten er å gi bestiller den nødvendige innsikten i byrådsavdelingens ønsker, slik at konseptvalgutredningen blir mest mulig spisset. Det er imidlertid viktig at denne innholdsbeskrivelsen ikke legger føringer på hvordan løsningen skal utformes, da det vil kunne begrense en kreativ konseptvalgutredningsprosess. Hovedfokus skal være på behovene som ønskes oppfylt. Sentrale føringer I mange tilfeller vil det være sentrale føringer bestiller må forholde seg til ved utarbeidelse av konseptvalgutredningen. Disse føringene vil kunne påvirke konseptvalget i varierende grad, og må legges frem på et tidlig tidspunkt i investeringsprosessen. 8

9 Sentrale føringer vil kunne inkludere: Frist for når investeringen skal være ferdigstilt Grad av involvering og avklaringer med byrådsavdeling underveis Føringer for kontraktstrategi (OPS eller egenregi) Krav om særskilt rapportering utover ordinær tertialrapportering Angivelse av øvre grense på investeringsramme Andre føringer (miljøkrav, avhengigheter mot annen virksomhet/andre aktører, etc.) Tidsfrist for ferdigstillelse av konseptvalgutredningen Det skal angis en tidsfrist for ferdigstillelse av konseptvalgutredningen. Det er viktig at denne fristen settes slik at det er mulig å gjennomføre en fullstendig utredning innenfor tidsfristen. 9

10 3 Behovsanalysen Behovsanalysen beskriver de grunnleggende behovene som skal ivaretas av investeringen som vurderes, de viktigste interessentene og deres behov. Analysen danner grunnlaget for videre utredning av investeringen og anbefaling av konsept. 3.1 Introduksjon til behovsanalysen Behovsanalysen er det første skrittet i prosessen med å utarbeide en konseptvalgutredning. Hovedformålet med analysen er å beskrive de grunnleggende behovene investeringen skal oppfylle samt kartlegge interessenter og deres behov. Dokumentet legger grunnlaget for resten av konseptvalgutredningen og må derfor sees i sammenheng med de andre dokumentene. Behovsanalysen er således ikke et selvstendig dokument. Gjennom behovsanalysen skal to ulike behovsgrupperinger beskrives: Grunnleggende behov: Behovene til samfunnet generelt. Grunnleggende behov vil enten være normative behov (politisk vedtak, regler, normaler eller lignende) eller etterspørselsorienterte behov (brukervekst eller nødvendige utskiftninger). Interessenters behov: Behovene til de i samfunnet som har en spesiell egeninteresse i investeringen. Interessenters behov vil variere mye fra investering til investering, slik at kategorisering av behovene vil være vanskelig. De identifiserte behovene danner grunnlaget for fastsettelse av mål i overordnet strategidokument. Behovsanalysen tar utgangspunkt i oppdraget fra byrådsavdelingen og består, som vist i Figur 4, av flere utredninger som sammen danner en komplett analyse: Bestilling på utarbeidelse av KVU* Grunnleggende behov som må dekkes Beskrive dagens situasjon med trender og utvikling Beskrive det grunnleggende behovet Identifisere interessenter / aktører Beskrive interessenters behov og eventuelle behovskonflikter samt prioritere behovene Behovsplanene (formålsbygg) Behovsanalyse Ved investeringer i et formålsbygg vil den aktuelle behovsplanen inneholde vesentlige deler av nødvendig dokumentasjon Ved investeringer i et formålsbygg vil den aktuelle behovsplanen delvis inneholde nødvendig dokumentasjon * KVU = Konseptvalgutredning Figur 4: Fremgangsmåte for utarbeidelse av behovsanalysen 10

11 Tips og råd: Behovsanalysen er en del av den komplette konseptvalgutredningen. Informasjon som blir tilgjengelig i arbeidet med de andre delene av utredningen vil kunne ha påvirkning på behovsanalysen. Gjør alltid en gjennomgang av behovsanalysen og verifiser at argumentene og analysen er presis før konseptvalgutredningen ferdigstilles. Bestiller har ansvaret for at behovsanalysen utarbeides. 3.2 Innholdet i en behovsanalyse Den følgende tabellen gir en oversikt over innholdet i en behovsanalyse. Se forklaring under for mer utdypende informasjon. Tabell 1: Underkapitler i en behovsanalyse Kapittel Navn på kapittel 1 Hensikt med behovsanalysen 2 Beskrive dagens og fremtidig situasjon 3 Grunnleggende behov 4 Aktører og interessenter 5 Interessenters behov 6 Eventuelle behovskonflikter 7 Oppsummering av identifiserte behov Hensikt med behovsanalysen For alle investeringer er det viktig å opparbeide en grunnleggende forståelse for behovene investeringen skal tilfredsstille. Gjennom en slik forståelse oppnår man et mer gjennomtenkt og fundert valg av konsept, som i ettertid vil kunne svare forventningene satt av samfunnet generelt og brukerne (interessentene) av løsningen spesielt. En investering som ikke tilfredsstiller behovene vil i ettertid ikke bli betraktet som vellykket. Behovsanalyse skal således sikre at de beskrevne behovene gjenspeiler samfunnets virkelige behov og at løsninger ikke blir valgt uten en grundig vurdering av alle interessenter, aktører og deres behov. De kartlagte behovene skal i tillegg brukes som fundament for definisjon og utarbeidelse av samfunns- og effektmål i overordnet strategidokument samt krav i overordnet kravdokument. Beskrive dagens og fremtidig situasjon Formålet med å beskrive dagens og fremtidig situasjon er å gi et overordnet bilde av situasjonen og sammenhenger prosjektet står i. Detter er kritisk for forståelsen av begrensningene og mulighetene dagens løsning gir. Videre er det viktig i forhold til tydeliggjøring av hvilke alternativer 11

12 som er aktuelle og hvilke behov dagens løsning ikke tilfredsstiller, som en ny løsning burde tilfredsstille. Beskrivelsen skal være spesifikk for behovsområdet og inkludere en oppsummering av trender, forventet utvikling og teknologiske muligheter. Det vil også være hensiktsmessig å inkludere en beskrivelse av forventet fremtidig situasjon i forhold til brukerendringer og ventet utvikling for dagens løsning. Internasjonale og nasjonale avtaler eller forpliktelser som vil ha en innvirkning på investeringen skal inkluderes i situasjonsbeskrivelsen. Tips og råd: Beskrivelsen skal være mest mulig objektiv og ikke legge føringer på foretrukket løsning Større investeringer krever mer detalj i beskrivelsen av dagens situasjon Sentrale områder som det kan være relevant å beskrive er: o Dagens tomt o Dagens og fremtidige brukere Størrelse og regulering Utforming o Eksisterende bygg o Nærmeste naboer o Adkomst o Forventet brukervekst o Trender o Andre særskilte fakta som kan være viktig for investeringen (for eksempel grunnforhold) I Eksempel 1 vises beskrivelsen av dagens og fremtidig situasjon for Grefsen skole. Beskrivelsen er faktaorientert og gir et detaljert innblikk i tomten, eksisterende bygg, adkomst, brukere og fremtidig situasjon. 12

13 Eksempel på beskrivelse av dagens og fremtidig situasjon (Grefsen skole): Dagens tomt: Tomta er på m 2 hvor deler av tomta i dag er regulert til veiformål. Denne reguleringen kan oppheves slik at dette arealet kan inngå i skolens areal. Tomta er trekantet og grenser i nord til Grefsen kirkegård og kapell, i øst til Kirkegårdsbakken og i syd til Kapellveien. Tomta er sydvendt med flott utsikt over byen. Det er 10 m høydeforskjell fra Kapellveien til øvre del av tomta. Skoletomta inneholder i dag deler av en gammel eplehage mot vest hvor SFO paviljongen i dag ligger. En rektangulær asfaltert skolegård ligger mellom de eldste bygningene. Foran bygg F ligger en skolegård fordelt på to nivåer. Arealet nord for skolebygningene, mot kirkegården, er en gresskledd skråning og er lite brukt av elevene i dag. Her ligger en liten parkeringsplass for ansatte. Den gamle rektorboligen som ligger innenfor trekanten er skilt ut som egen eiendom og er i privat eie. Eksisterende bygg Dagens bygningsmasse består av 9 bygninger fra forskjellige tidsepoker. Bebyggelsen viser ulike utbygginger og uteanlegget har utviklet seg sammen med utvidelsene, fra den indre, stramme og asfalterte skolegården til de mer tilfeldige og skrånende ytre plassene i øst. Dagens uteareal ble tilrettelagt i 1997 med Reform 97 for å ta i mot 6-åringene i skolen. Grefsen skole står i dag på Byantikvarens gule liste. I et møte med Byantikvaren ble det gitt klarsignal for at bygning F ikke er av verneverdig verdi og at denne, ved utbygging, kan rives. Adkomst Adkomsten til skolen skjer i dag via porter i Kapellveien og Kirkegårdsbakken. Ansatte parkerer nord for skolen med adkomst fra veien inn til kirkegården. Dagens brukere I dag har skolen 400 elever fra 1-7 trinn. Fremtidig situasjon Det er et stort press i området og det vil i fremtiden kunne være opptil 790 elever som skal ha plass på skolen. En oppgradering av utomhusarealene vil gi skolen fullverdige utearealer. Andre fakta På andre siden av Kapellveien er et offentlig friområde med en regulert skoleidrettsplass og en skolehage som benyttes av skolen. Eksempel 1: Eksempler på beskrivelse av dagens og fremtidig situasjon 13

14 Grunnleggende behov De grunnleggende behovene er de behovene som løsningen må tilfredsstille for at samfunnet skal oppleve at investeringen fungerer som tenkt. For eksempel er det et grunnleggende behov å tilby alle barn i skolealder en skoleplass, da Norge (samfunnet) har lovfestet rett til utdanning for alle barn. Bygging av en ny skole vil bidra til å oppfylle behovet om å kunne tilby alle barn en skoleplass. Man skal i kartleggingen av grunnleggende behov heve blikket til et overordnet nivå, der de grunnleggende årsakene står sentralt. I utarbeidelsen av de grunnleggende behovene, anbefales det at ulike typer behov legges til grunn: Normative behov (politisk vedtak, regler, normaler eller lignende) Etterspørselsorienterte behov (brukervekst eller nødvendige utskiftninger) I Eksempel 2 trekkes den politiske ambisjonene om full barnehagedekning opp som et normativt behov og behovet for et nytt og stabilt IKT-system, som et etterspørselsorientert behov. Behovene bør ta utgangspunkt i overordnede politisk vedtatte målsetninger. Prognoser basert på dagens utviklingstrekk bør ikke stå alene. Behovsanalysen skal identifisere alle eksisterende og fremtidige grunnleggende behov, også de som taler mot gjennomføring av investeringen. Eksempler på grunnleggende behov: Politiske ambisjoner om full barnehagedekning utløser behov for investeringer (Normativt behov) Foreldet / underdimensjonert infrastruktur skaper behov for investeringer i vann- og avløpssystem (Etterspørselsorientert behov) Behov for et IKT system i Oslo kommune som er stabilt og som sikrer at fagsystemene fungerer (Etterspørselsorientert behov) Eksempel 2: Eksempler på grunnleggende behov Etter en fullstendig drøfting av de grunnleggende behovene skal behovene rangeres og presenteres i prioritert rekkefølge. Behovene som utarbeides skal brukes som fundament for definisjon av samfunns- og effektmål i overordnet strategidokument. Tips og råd: Fokuser på reelle behov og ikke løsninger. Still deg selv spørsmålet: Hvorfor trenger vi dette? Se om det er politiske vedtak som utløser behovet for en investering. Aktører og interessenter I alle investeringer vil det være en rekke personer, organisasjoner og institusjoner som vil påvirke prosjektet gjennom direkte involvering i utformingen eller gjennomføringen av løsningen (aktører) 14

15 og en rekke personer, organisasjoner og institusjoner som vil bli påvirket av investeringen uten å være direkte involvert (interessenter). Aktørene og interessentene representerer muligheter og trusler som må hensyntas ved valg av konsept. En grundig kartlegging av de sentrale aktørene og interessentene vil øke sannsynligheten for at man velger riktig konsept og redusere risikoen for at samfunnet og brukere ikke ser seg fornøyd med investeringen i ettertid. Tips og råd: En kartlegging av aktører og interessenter er en analyse som skal avdekke investeringens sentrale spillere og hvordan de vil forholde seg til prosjektet. I det videre arbeidet med å kartlegge aktører og interessenter skal de følgende definisjonene legges til grunn. Aktør - Organisasjon, institusjon eller person, offentlig eller privat, som har en ansvarlig og / eller utførende rolle (oppgaver og ansvar) i prosjektet. Interessent - Organisasjon, institusjon eller person, offentlig eller privat som medvirker til eller kan bli påvirket av et investeringstiltak, direkte eller indirekte. Til tross for at en grundig kartlegging av aktører og interessenter er meget viktig for valg av konsept og gjennomføringsevnen til investeringen, så er det ofte en svært følsom øvelse. De identifiserte aktørene og interessentene liker nødvendigvis ikke å være med i en slik kartlegging. Ikke innvolver for mange i arbeidet og behandle dokumentet med varsomhet inntil alle synspunkter er verifisert og analysen ferdigstilt. Kartleggingen bør i utgangspunktet gjennomføres av en sammensatt gruppe internt hos bestiller. Ulike interessenter og aktører bør imidlertid involveres ved behov. Kartleggingen av aktører og interessenter skal følge de følgende stegene 1. Identifiser aktørene og interessentene 2. Klassifiser aktørene og interessentene 3. Beskriv aktørene og interessentene rolle og holdning til investeringen Det vises til påfølgende beskrivelse av fremgangsmåte for identifikasjon av aktører og interessenter for ytterligere informasjon. Identifikasjon av aktører og interessenter: Steg 1 Identifiser aktørene og interessentene gjennom en idémyldring Alle eksisterende og potensielle fremtidige aktører og interessenter skal identifiseres De identifiserte aktørene og interessenter bør sjekkes opp imot tidligere utredninger for å sikre at ingen blir glemt Husk at interessenter kan være både interne og eksterne Følgende spørsmål kan bidra til å starte diskusjonen: o Hvem blir påvirket av investeringen og investeringens målsetninger? o Hvem kan påvirke utfallet av konseptvalget eller gjennomføringen? 15

16 o Hvem er prosjektets primære kunde/bruker? o Hva er formålet med prosjektet og hvem er opptatt av at effekten / ideen / behovet utløses? o Hvilke interne interessenter finnes i prosjektet? Figur 5 viser et generisk eksempel på aktører og interessenter for en investering. Det vil i tillegg til de viste gruppene være prosjektspesifikke aktører og interessenter som må kartlegges. Ikke vær for snever i kartleggingen, men ta med alle de man mener vil kunne påvirke prosjektet. Pressgrupper Myndigheter Etater Interessegrupper Alliansepartnere Omgivelser Kunder / brukere Lokalmiljø Ansatte Eiere Media Ledelse Konkurrenter Leverandører Økonomiske institusjoner Figur 5: Generisk aktør- / interessentbilde De ulike aktørene og interessentene skal i første omgang føres opp i en tabell som vist i Eksempel 3. Eksemplet viser potensielle aktører og interessenter ved bygging av ny skole. Dette bildet er ikke uttømmende da det kan være en rekke andre prosjektspesifikke aktører / interessenter. Aktører Plan- og bygningsetaten Utdanningsetaten Undervisningsbygg Vann og avløpsetaten Samferdselsetaten Interessenter Naboer Media Naturvernorganisasjoner Foreldre Barn i skolealder Eksempel 3: Potensielle aktører og interessenter ved investering i en ny skole (ikke uttømmende) Steg 2 Klassifiser aktørene og interessentene For å få en oversikt over hvilke aktører og interessenter det skal vies mest tid til, skal alle de identifiserte aktørene og interessentene klassifiseres etter viktighet. Sett aktørene og interessentene inn i to ulike tabeller, som vist i Eksempel 4 og Eksempel 5. Dette gjøres for å få en oversiktlig sammenligning (områdene som er vist i grått, fylles ut i senere steg). Klassifiser aktørene og interessentene som A, B eller C aktører / interessenter, der A aktører / interessenter er de mest sentrale og viktigste (stor påvirkningskraft). Pass på at de vies mest tid til de viktigst aktørene / interessentene. 16

17 Aktør Undervisningsbygg Utdanningsetaten Klassifisering av aktøren A A Interesse i investeringen Holdning til investeringen + - Eksempel 4: Klassifisering av aktørene ved bygging av ny skole (ikke uttømmende) Interessent Klassifisering av interessenten Interesse i investeringen Holdning til investeringen + - Behov Foreldre A Media B Eksempel 5: Klassifisering av interessenter ved bygging av ny skole (ikke uttømmende) Steg 3 Beskriv aktørenes og interessentenes interesse og holdning til investeringen Avklar hvilken rolle aktørene/interessentene kommer til å ha i prosjektet. Med dette så menes det at det skal avklares hva som vil være hovedfokus for aktøren/interessenten. Aktørenes og interessentenes forventede holdning til prosjektet skal også avklares. Bruk en skala fra +3 (positiv) til -3 (negativ). Utarbeidelse av interessentenes behov utdypes i neste kapittel. Aktør Undervisningsbygg Utdanningsetaten Klassifisering av aktøren A A Interesse i investeringen Ønsker et konsept som skaper god konkurranse i markedet Ønsker et bygg med lavest mulig levetidskostnader Holdning til investeringen + - Eksempel 6: Klassifisering av aktørene ved bygging av ny skole (ikke uttømmende) 1 3 Interessent Foreldregruppering Media Klassifisering av interessenten A B Interesse i investeringen Har barn som skal ta skolen i bruk. Skal rapportere saker som omfatter samfunnet Holdning til investeringen + - Eksempel 7: Klassifisering av interessenter ved bygging av ny skole (ikke uttømmende) 3 1 Behov 17

18 Tips og råd: Inkluder både eksisterende og potensielle fremtidige interessenter i analysen Ikke gi alle interessenter like mye oppmerksomhet - hold fokus på de viktigste Interessentene kan gjerne prioriteres etter viktighet, men bør ikke prioriteres ytterligere ved at for eksempel en nabo prioriteres over en annen. Dette vil kunne skape unødig støy i prosessen. Analyser interessentene basert på rasjonell tenkning, men inkluder også politikk og personlige behov Bruk fremgangsmåten som er beskrevet i Identifikasjon av interessenter og aktører Interessenters behov Så langt har kartleggingen av interessenter og aktører vært en øvelse internt hos bestiller. Det er nå nødvendig å ta deler av analysen videre gjennom å kartlegge interessentenes behov. Ved interessenters behov menes de elementære ønsker interessentene har i forhold til investeringen. For eksempel vil en interessent til et gitt byggeprosjekt være naboer. De fleste naboer vil ha et behov om lite trafikk i nærområdet. Tips og råd: Det er ikke nødvendig å kartlegge aktørenes behov, da disse har som oppgave å utvikle en løsning som tilfredsstiller de grunnleggende behov og interessenters behov, ikke å lage en løsning som tilfredsstiller deres egne behov. F. eks. vil det være en entreprenørs (aktør) sitt behov å maksimere inntjeningen på et gitt prosjekt. Det vil ikke være naturlig at prosjektet skal hensynta dette behovet ved valg av løsning. Et grunnleggende behov vil imidlertid kunne være sammenfallende med en aktør sitt behov.) Analysen skal identifisere eksisterende behov samt antagelser om fremtidige behov for alle interessentene (vurderes opp imot trendanalysen foretatt i sammenheng med beskrivelse av dagens og fremtidig situasjon ). Det er kritisk at analysen fokuserer på reelle behov og ikke løsninger. Det er ingen standard i forhold til detaljeringsnivå ved beskrivelse av de ulike behovene, men det anbefales å fokusere på kritiske interessenter og utarbeide mer detaljerte beskrivelser for disse. Det vil sannsynligvis kreve en del modning og iterasjoner (gjentakelser) i prosessen før en lander på ønsket nivå. Husk at de ulike interessentenes behov skal verifiseres av de respektive interessentene og at de skal ha mulighet til å legge til, fjerne eller endre disse. Formålet med verifiseringen er å unngå at man tilegner interessenter behov som ikke er reelle. Det kan være hensiktsmessig å gruppere behovene etter interessentenes viktighet, men dette vil variere fra prosjekt til prosjekt. Etter en fullstendig liste av interessenters behov er utarbeidet skal behovene rangeres og presenteres i prioritert rekkefølge. 18

19 Behovene som utarbeides skal brukes som fundament for definisjon av samfunns- og effektmål i overordnet strategidokument. Tips og råd: Ta utgangspunkt i interessentanalysen. Inkluder nåværende og fremtidige interessenter i analysen Hold fokus på de viktigste interessentene Tenk behov, ikke løsning Se på forventet behov i fremtiden, ikke kun på dagens bruk. Behovet behøver ikke samsvare med dagens løsning, da mye kan forandre seg de kommende årene. Bruk fremgangsmåten som er beskrevet i Identifikasjon av interessenters behov (se under) Identifikasjon av interessenters behov: Den følgende bygger på arbeidet med å identifisere interessentene i det foregående kapitlet. Steg 4 Beskriv interessentenes behov Interessentenes behov er de bakenforliggende ønsker som interessentene vil at investeringen skal tilfredsstille. Som vist i Eksempel 8 er behovene det som skal dekkes gjennom løsningen, ikke en beskrivelse av selve løsningen. Behovene til de forskjellige interessentene bør beskrives av en bredt sammensatt arbeidsgruppe fra etatene / KF ene som skal operere kapasiteten. Behovene identifiseres basert på historikk og antagelser om fremtidige trender. Tenk behov, ikke løsning. Still deg selv spørsmålet: Hvorfor trenger vi denne investeringen? Søk den bakenforliggende årsaken. Pass på å skisser forventet behov i fremtiden, ikke kun den eventuelle bruken man har i dag. Behovet behøver ikke samsvare med dagens løsning. Mye kan forandre seg i tiden fremover. Eksempler på interessenters behov: Ansatte har behov for en arbeidsplass som sikrer lyst og trivelig arbeidsmiljø Beboere i nærområdet har behov for lite trafikk Brukere av et IT-system har behov for et enkelt og lite komplisert system Eksempel 8: Eksempler på interessenters behov Steg 5 Generaliser og nummerer behov For å gjøre behovsbildet mer oversiktlig er det nødvendig å gruppere interessentenes sammenfallende behov Lag en nummerert liste med generelle behov. Det er mange måter å gruppere behov på, 19

20 og det finnes mange mulige detaljeringsnivåer. Hva som er mest hensiktsmessig vil variere fra prosjekt til prosjekt. Det vil sannsynligvis kreve en del modning og iterasjoner i prosessen før en finner rett nivå. Eksempel på gruppering av behov: Ulike interessenters individuelle behov: Naboer har behov for en skole som er arkitektonisk akseptabel Foreldre har behov for en skole som stimulerer til læring og med best mulig miljø for barna Lærerne har behov for en arbeidsplass som gir gode arbeidsforhold Gruppert behov: Behov for et bygg med optimal visuell og funksjonell utforming Eksempel 9: Eksempel på gruppering av behov Steg 6 Sammenstill interessenter og behov Legg de grupperte behovene til tabellen som ble utarbeidet i arbeidet med å kartlegge interessentene. Interessent Foreldregruppering Media Klassifisering av interessenten A B Interesse i investeringen Har barn som skal ta skolen i bruk Skal rapportere saker som omfatter samfunnet Holdning til investeringen + - Eksempel 10: Eksempel på sammenstilling av interessenter og behov 3 1 Behov Behov for et bygg med optimal visuell og funksjonell utforming Behov for en story som selger Eventuelle behovskonflikter I de fleste investeringer vil det forekomme motstridende behov, enten mellom ulike interessenter eller mellom interessenter og grunnleggende behov. Disse behovskonfliktene oppstår som en følge av virkningene investeringen skaper. Det er viktig at konfliktene drøftes, slik at man i en tidlig fase kan utarbeide løsninger og inkludere disse i de alternative konseptene. I Eksempel 11 vises flere eksempler på mulige behovskonflikter og løsninger på disse. Det vil i noen tilfeller ikke være mulig å tilfredsstille alle behov som stilles til en investering. I en slik situasjon, vil det være naturlig å prioritere de sentrale behovene mer. Tips og råd: Bruk kreativitet ved utforming av løsninger på behovskonflikter Ikke alle behovskonflikter er like viktige. Sett av mer tid til de sentrale konfliktene som går på grunnleggende behov. 20

21 Eksempler på behovskonflikter: Behovskonflikt En voksende andel småbarnsforeldre skaper behov for en ny skole, men ved identifisert tomt er de nærmeste naboer motstandere av dette (støy, trafikk etc.) En voksende andel barn i skolealder skaper behov for utvidelse av eksisterende skole, men byantikvaren har et konserveringsbehov Syklistenes behov for å ferdes trygt på sykkelstier versus de som blir berørt ved en eventuell ekspropriering Mulig løsning Gi ut skissetegninger til naboer for å vise fremtidig konsept Legg om adkomsten til skolen for å redusere trafikken i nærområdet Se på andre tomter for å bygge ny skole Diskutere med byantikvaren om mulige løsninger Se etter andre ruter for sykkelstien Belyse de positive sidene ved investeringen Eksempel 11: Eksempler på behovskonflikter Oppsummering av identifiserte behov Oppsummeringen av behovsanalysen skal inneholde en kortfattet oppsummering av underkapitlene samt vurderinger om hvorvidt investeringen, som det valgte konseptet representerer, er relevant i forhold til de grunnleggende behovene. Her er det viktig at det gis en tydelig konklusjon. Den underliggende politiske verdivurdering bak de oppgitte behovene er ikke gjenstand for vurdering. Det vil være naturlig å fullføre denne delen av dokumentet etter valg av konsept i alternativanalysen. 21

22 3.3 Sjekkliste for behovsanalysen 22 Hovedområde Sjekkpunkter Ja Delvis Nei Kommentar Beskrive dagens situasjon Grunnleggende behov Interessenters behov Behovskonflikter Interessenter og aktører Detaljert beskrivelse av dagens situasjon? Trender og forventet utvikling er oppsummert? Eventuelle avtaler eller forpliktelser er oppsummert? De grunnleggende behovene er klart og objektivt beskrevet? Analysen dekker både normative og etterspørselsorienterte behov? Behovene er prioritert? Interessentenes behov er tilstrekkelig og balansert beskrevet? Behovene er tydelig knyttet til de enkelte interessentene? Man har klart å beskrive de bakenforliggende behovene objektivt uten å definere eller favorisere en spesifikk løsning? De ulike behovene er vektet? Behovskonfliktene er objektivt beskrevet? Løsninger på behovskonfliktene er presentert? Alle relevante interessenter/aktører er identifisert? Alle identifiserte interessenter/aktører er relevante for de grunnleggende behovene? Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune Oppsummering Behovsanalysen er kortfattet oppsummert

23 4 Overordnet strategidokument Overordnet strategidokument skal med grunnlag i behovsanalysen definere samfunnsmål, effektmål og resultatmål for investeringen med vekt på konsistens, realisme og verifiserbarhet. Målene danner grunnlaget for videre krav- og alternativanalyser. 4.1 Introduksjon til overordnet strategidokument Overordnet strategidokument utarbeides etter kartlegging av behov i behovsanalysen, og setter mål, føringer og rammer for investeringen. Klart formulerte og funderte mål, føringer og rammer vil sikre riktig fokus og prioritet i det videre arbeidet med konseptvalgutredningen, samt bidra til en mer objektiv og gjennomsiktig vurdering av de ulike konseptene. Det overordnede strategidokumentet vil således ha innvirkning på hvordan investeringen vil ivareta og tilfredsstille behovene. Behovsanalyse Behovsplanene (formålsbygg) Utrede mål basert på behov Beskrive strategiske føringer Identifisere kritiske suksessfaktorer Kartlegge forholdet til andre investeringer Beskrive videre organisering og fremdrift Overordnet strategidokument Ved investeringer i et formålsbygg vil den aktuelle behovsplanen inneholde vesentlige deler av nødvendig dokumentasjon Ved investeringer i et formålsbygg vil den aktuelle behovsplanen delvis inneholde nødvendig dokumentasjon Figur 6:Fremgangsmåte for utarbeidelse av overordnet strategidokument Overordnet strategidokument består, som vist i Figur 6, av flere ulike analyser. Hensikten med dokumentet er å avdekke de overordnede mål, føringer, suksessfaktorer, avhengigheter og videre organisering og fremdrift for investeringen. Det mest sentrale området er imidlertid formulering og utarbeidelse av samfunns-, effekt- og resultatmål, da disse danner grunnlaget for videre arbeid med krav- og alternativanalyser, som vist i Figur 7. Bestiller har ansvaret for at overordnet strategidokument utarbeides. Mål Den overordnede hensikten med målene er å beskrive effekten investeringen skal ha på samfunnet over tid og virkningen den vil ha på brukerne. Målene henger tett sammen med behovene beskrevet i behovsanalysen og kan ses på som en presisering på hva som må oppnås for å realisere behovene. 23

24 Gjennom arbeidet med overordnet strategidokument skal det, som nevnt, defineres tre ulike typer mål: samfunnsmål, effektmål og resultatmål. De tre måltypene representerer ulike synsvinkler på investeringen og må sees i sammenheng med hverandre. Det vises til informasjonsboksen under for mer detaljerte definisjoner. Definisjon av mål: Samfunnsmålet uttrykker det målet man har for tiltaket sett i et samfunnsperspektiv, dvs. den effekt det ønskes at prosjektet skal ha på samfunnet over tid Effektmålene uttrykker hvilken virkning/nytte tiltaket skal ha for brukerne over anskaffelsens levetid, ofte beskrevet i form av kapasitet, regularitet, tidsbesparelser etc. I den grad det er målkonflikter foretas det en prioritering mellom målene. Resultatmålene er de målene prosjektorganisasjonen skal styre mot og innfri, inndelt og prioritert i dimensjonene tid, kostnad og kvalitet - Resultatmålene settes etter at konseptet er valgt gjennom alternativanalysen. Sammenhengen mellom de ulike typene mål og overordnede krav Figur 7 illustrerer sammenhengen mellom samfunns- og effektmål, overordnede krav og hvordan disse henger sammen med konseptvalget i alternativanalysen. Alle effektmål skal utledes fra samfunnsmålet og alle krav skal utledes fra effektmålene. Videre skal de relevante konseptene sammenholdes mot kravene og ett konsept velges. Konseptene som tilfredsstiller de overordnede kravene skal gjennom målhierarkiet understøtte samfunnsmålet. For det valgte konseptet etableres deretter resultatmålene for tid, kostnad og kvalitet. Alternativ- Effektmål analyse Krav Samfunns- Krav Effektmål mål Krav 1 Krav Krav 2 Krav Effektmål Krav N Konsept 1 Konsept 2 Konsept N X X X X Resultatmål Ytelse Kostnad Tid Samfunnsperspektiv Brukerperspektiv Konseptvalg Prosjektperspektiv Figur 7: Sammenhengen mellom mål, krav, konseptvalg og resultatmål 4.2 Innholdet i overordnet strategidokument Tabell 2 gir en oversikt over innholdet i overordnet strategidokument. Se forklaring under for mer utdypende informasjon. 24

25 Tabell 2: Generisk innholdsfortegnelse for et overordnet strategidokument Kapittel Navn på kapittel 1 Hensikt med overordnet strategidokument 2 Samfunnsmålet 3 Effektmål 4 Resultatmål 5 Tidsambisjon 6 Sentrale føringer 7 Kritiske suksessfaktorer 8 Forholdet til eksisterende og planlagte investeringer (avhengigheter) 9 Videre organisering og fremdrift Hensikt med overordnet strategidokument Hensikten med det overordnet strategidokumentet, med definerte samfunns- og effektmål, er å sikre riktig fokus i det videre prosjektarbeidet. De prioriterte målene vil få betydning for kravene i kravdokumentet og utvalgskriteriene i alternativanalysen. Dokumentet inneholder i tillegg strategiske føringer for å oppnå definerte mål, noe som er viktig for fremtidig prosjektgjennomføring og utarbeidelse av styringsdokumentet i forprosjektfasen. Samfunnsmålet Samfunnsmålet uttrykker hva samfunnet som helhet oppnår ved å bruke ressurser på investeringen. Samfunnsmålet skal således beskrive den samfunnsutviklingen investeringen skal bygge opp under. Samfunnsmålet skal formuleres ut fra beslutningstakers perspektiv (beslutningstaker som skal ta overordnede, samfunnsmessige hensyn på tvers av ulike gruppers behov). Det er viktig at samfunnsmålet knyttes opp imot de identifiserte grunnleggende behovene fra behovsanalysen. Over tid vil en oppfyllelse av samfunnsmålet lede til at de grunnleggende behovene blir oppfylt. Samfunnsmålet danner grunnlaget for målhierarkiet og effektmålene skal være direkte utledbare fra dette. I et godt målhierarki vil samfunnsmålet oppnås gjennom en realisering av effektmålene. Det vises til Eksempel 12 og Formulering av samfunns- og effektmål under for henholdsvis eksempel på samfunnsmål og detaljert guide til formulering av samfunnsmål. Eksempler på samfunnsmål: Holmenkollen skal være et nasjonalanlegg for ski, nordiske grener og skiskyting, samt fungere som sentra for de respektive særidretter Eksempel 12: Eksempel på samfunnsmål Effektmål Effektmålene utrykker virkningen for brukerne ved at investeringen gjennomføres og er ofte utrykt i form av kapasitet, regularitet, tidsbesparelser etc. Effektmålene må knyttes direkte opp mot de 25

26 grunnleggende behovene og det definerte samfunnsmålet. Målene skal formuleres ut fra brukernes perspektiv, som vist i guiden Formulering av samfunns- og effektmål under. Som vist i Eksempel 13 Effektmål 1, er det et mål at anleggene i Holmenkollen holder internasjonal standard slik at Oslo i fremtiden kan arrangere verdensmesterskap og world cup. Dette målet har en direkte effekt for brukerne (de vil få mulighet til å trene og konkurrere i et anlegg som holder internasjonal standard) og kan knyttes direkte opp imot samfunnsmålet beskrevet i Eksempel 12 (sentra for idretten). Etter at en fullstendig liste over effektmål er utarbeidet, skal målene rangeres og presenteres i prioritert rekkefølge. Effektmålene oppnås gjennom realisering av resultatmålene som beskrevet i sammenhengen mellom de ulike typene mål. Det vises til Eksempel 13 for eksempler på effektmål og til guiden under for detalj i forhold til formulering av effektmål. Eksempler på effektmål: 1. Anleggene skal sikre at Oslo i fremtiden kan arrangere verdensmesterskap og world cup i hopp, langrenn kombinert og skiskyting (Holmenkollen) 2. Anleggsutbyggingen skal styrke Holmenkollen som et av Norges viktigste turistmål Eksempel 13: Eksempler på effektmål (ikke uttømmende) 26

27 Formulering av mål: Samfunnsperspektiv Samfunnsmål Brukerperspektiv Effektmål A Effektmål B Prosjektperspektiv Resultatmål Resultatmål Resultatmål Figur 8: Målhierarkiet I Figur 8 vises sammenhengen mellom de ulike typene mål. Effektmålene oppnås gjennom at resultatmålene nås og samfunnsmålet oppnås gjennom en realisering av effektmålene. Ulike typer mål: Det finnes, som nevnt tidligere, tre ulike typer mål som sammen danner det komplette målhierarkiet: Samfunnsmålet uttrykker det mål man har for investeringen i et samfunnsperspektiv. Effektmålene uttrykker hvilken virkning investeringen skal ha for brukerne over anskaffelsens levetid. Resultatmålene er mål prosjektorganisasjonen skal styre mot og innfri, delt inn i dimensjonene tid, kostnad og kvalitet. Utarbeidelse av mål: Utarbeidelse av målene er en iterativ (gjentagende) prosess der det vil kunne være behov for modning (enklere å formulere presise mål etter som man får mer informasjon). Begynn gjerne tidlig og regn med at det kan ta tid å komme frem til gode mål. Involver hele gruppen i prosessen. Måloppnåelsen skal kunne verifiseres i ettertid. Dette innebærer at summen av målene må være SMARTe: Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsavgrensende Figur 9: Kriterier for summen av målene Målene bør være formulert mot ønskede resultater som skal oppnås og ikke mot aktiviteter som skal gjennomføres. Det er resultatet av aktiviteten vi skal være opptatt av under målformuleringen. Formuleringer av typen bidra til skal unngås, da det i ettertid blir vanskelig å konkludere på om målet er oppnådd eller ikke. Mål som ikke er prosjektspesifikke kan formuleres som mål for sideeffekter eller andre mål. Disse reflekterer viktige behov det er ønskelig å få dekket i konseptene. I stedet for å formulere effektmål for disse behovene formuleres dette som krav. 27

28 Krav til målene er at de er: Konsistente i forhold til behovsanalysen og de grunnleggende behov Det er et direkte årsaks-/virkningsforhold mellom mål og effekten av investeringen Begrenset i antall, da mange mål lett skaper målforvirring Løsningsnøytrale Separert fra kritiske suksessfaktorer og rammebetingelser Prioriterte, spesielt der de trekker i ulike retninger (f. eks. tid / kostnad / kvalitet) Resultatmål Resultatmålene utrykker spesifikke mål prosjektorganisasjonen skal styre mot, og innfri, innen dimensjonene tid, kostnad og kvalitet. Resultatmålene skal understøtte effektmålene og således understøtte samfunnsmålet. Resultatmålene skal være spesifikke for det valgte konseptet. Konseptvalgutredningen skal derfor ferdigstilles og konsept velges, før resultatmålene settes. Etter at en fullstendig liste over resultatmål er utarbeidet skal målene rangeres og presenteres i prioritert rekkefølge. I de aller fleste tilfeller vil kostnad være førsteprioritet, men spesielle tilfeller kan andre resultatmål få førsteprioritet, som vist i Eksempel 14. For prosjektet Holmenkollen nasjonalanlegg, fikk tid høyeste prioritet, da Norge har påtatt seg ansvar for å gjennomføre VM i Nordiske grener på en gitt fremtidig dato. Det er således kritisk at anlegget ferdigstilles innen denne tiden. Eksempler på resultatmål: 1. Anlegget skal være ferdigstilt og testet til å kunne gjennomføre prøve-vm i mars Prosjektet skal holde seg innenfor en kostnadsramme på MNOK Eksempel 14. Eksempler på resultatmål Tidsambisjon Ved visse prosjekter kan det være hensiktsmessig å etablere tidsambisjoner for ferdigstillelse av investeringen. Formålet med dette er å analysere de positive effektene av å utsette eller fremskynde en investering. Dette gjelder særlig prosjekter der en utsettelse i tid vil kunne gi store økonomiske besparelser eller muliggjøre alternative løsninger (eksempelvis ny teknologi eller ny tomt). I Eksempel 15 er dette illustrert gjennom et eksempel der en utsettelse av investeringen vil muliggjøre et alternativt, og potensielt bedre, konsept. Dette skal således vurderes i konseptvalgutredningen. Om det etableres tidsambisjoner i konseptvalgutredningen skal alle de reelle alternative konseptene gjennom en kostnadsanalyse for alle tidsambisjoner, for så å sammenstilles og evalueres. 28

29 Eksempel på tidsambisjon: Grunnen til at det eksisterer flere (eller færre) alternativer for en investering på en senere dato kan være mange. I et tenkt eksempel kan det tenkes at en viktig nabotomt legges ut for salg i 2017, noe som åpner for flere mulige alternativer for investeringen etter Det etableres således to ulike tidsambisjoner. o Tidsambisjon 2014: 3 ulike alternativ (alternativ A, alternativ B og nullalternativet) o Tidsambisjon 2017: 4 ulike alternativ (alternativ A, alternativ B, alternativ C og nullalternativet) For å oppnå sammenlignbarhet mellom alle alternativene, skal det utarbeides komplette kostnadsanalyser for alle reelle alternativer i alle tidsambisjoner. I dette tilfellet betyr det at det må utarbeides 7 ulike kostnadsanalyser. Eksempel 15: Eksempler på tidsambisjon Sentrale føringer Overordnet strategidokument skal inneholde en beskrivelse av sentrale føringer på politisk eller strategisk nivå. Beskrivelsen skal være godt fundert i konkrete dokumenter. Med dette så menes det at det skal være offisielle føringer som er vedtatt i bystyret eller i et statlig organ. Utsagn, uoffisielle ønsker, eller kommentarer fra politikere skal i utgangspunktet ikke regnes som sentrale føringer for prosjektet. Det vises til Eksempel 16 for eksempler på sentrale føringer. Det skal videre vurderes om prosjektet egner seg for OPS-løsning (offentlig-privat samarbeid). Eksempler på sentrale føringer: I bystyremelding 1/2009: Fremtidens eldreomsorg, beskrives antatt behovsutvikling og retning for eldreomsorgstilbudet i Oslo kommune i årene fremover I bystyremelding 1/2003: Strategi for bærekraftig utvikling, fremgår det at alle sykehjem skal miljøsertifiseres innen 2014 Eksempel 16: Eksempler på sentrale føringer Kritiske suksessfaktorer Det vil for alle investeringer være visse faktorer som er mer kritiske enn andre for at prosjektet skal lykkes med å oppnå de etablerte målene. I komplekse byggeprosjekter vil det for eksempel kunne være kritisk at prosjektorganisasjonene får tilgang på ressurser med tilstrekkelig kompetanse for at prosjektet i det hele tatt skal kunne gjennomføres. Det skal utarbeides en liste over disse kritiske suksessfaktorene for investeringen (faktorer som prosjektet må lykkes med for å oppnå målene). Det vises til Eksempel 17 for eksempler på kritiske suksessfaktorer. Suksessfaktorene kan være både kvantitative og kvalitative. Listen skal presenteres i prioritert rekkefølge. 29

30 Tips og råd: Bruke litt ekstra tid på denne øvelsen, da suksessfaktorene som defineres vil følge prosjektet videre og være viktig i det videre arbeidet med styringsdokumentet i forprosjektfasen. Det kan være hensiktsmessig å se tilbake på tidligere utredninger for innspill på kritiske suksessfaktorer, men ikke glem det som er unikt ved denne investeringen. Eksempler på kritiske suksessfaktorer: 1. Prosjektorganisasjonen får tilgang på ressurser med tilstrekkelig kompetanse 2. Det pågående planarbeid blir levert til rett tid og fra prosjektets innleide konsulenter. Videre at offentlig saksbehandling av reguleringsplaner blir gjennomført raskt, samt at beslutningene eller bestemmelsene er rimelige i forhold til prosjektets tids- og kostnadsrammer 3. Organisere og iverksette effektive beslutningsprosesser 4. Prosjektet lykkes med å skape et godt samarbeidsklima på byggeplassen hvor både byggherre og utførende entreprenører prioriterer å løse utfordringene som oppstår 5. Det skal være god kommunikasjon med bestiller og med brukere slik at bestillers intensjoner og brukernes ønsker kan innarbeides på en optimal måte innenfor prosjektets rammer 6. Det skal kontraheres en byggledelse som har de nødvendige faglige forutsetninger og erfaringer fra sammenliknbare prosjekter til å lykkes med gjennomføringen av prosjektet Eksempel 17: Eksempler på kritiske suksessfaktorer Forholdet til eksisterende og planlagte investeringer (avhengigheter) I de tilfeller der andre investeringer (eksisterende og planlagte) vil påvirke investeringen, eller i de tilfeller der investeringen vil påvirke andre investeringer, skal investeringens avhengigheter og grensesnitt drøftes. Kommentér konkurrerende prosjekter, tilgrensende prosjekter, relaterte prosjekter og lignende. Det vises til Eksempel 18 for eksempler på avhengigheter. Hensikten i denne fasen av investeringsprosessen er ikke å drøfte i detalj hvordan avhengighetene søkes løst, men å gi beslutningstaker et overblikk over de sammenhenger investeringen befinner seg i. Det er viktig å beskrive hvem som er ansvarlige aktører for de investeringene som har grensesnitt og avhengigheter mot investeringen. 30

31 Eksempler på avhengigheter Det vil være avhengigheter mellom utbygging av Midgardsormen og utbygging av nytt veinett i Bjørvika (Statens veivesen). I den sammenheng vil det være nødvendig å koordinere gravingen slik at rør legges samtidig som fundament for nytt veinett Det vil være avhengigheter mellom utbygging av Midgardsormen og etablering av to nye parker og gangsti på vestsiden av Akerselva (Friluftsetaten). Det vil være nødvendig å koordinere utgravingen. Eksempel 18: Eksempler på avhengigheter Videre organisering og fremdrift Det skal utarbeides en oversikt over den videre organiseringen og fremdriften for investeringen, der hensikten er å gi et overordnet bilde av investeringsprosessen, med tilhørende eierskap og tidsfrister. Oversikten over fremdrift vil i mange tilfeller kunne ta utgangspunkt i oppdraget som lå til grunn for konseptvalgutredningen. I Eksempel 19 vises en oversikt over videre organisering for Holmenkollen. Som vist i eksempelet, vil det kunne være hensiktsmessig å inkludere et organisasjonskart for å gi leseren en oversikt over prosjektets organisering og hvem som står ansvarlig. Det er videre gitt ett eksempel på en generisk fremdriftplan. Fremdriften blir her angitt på et overordnet nivå gjennom angivelse av milepæler. 31

32 Eksempler på videre organisering og fremdrift Holmenkollen Oslo kommunes prosjekteierskap ivaretas av byrådsavdelingen for finans. Byrådsavdelingen er ansvarlig for rapportering mot byrådet og samordning mellom ulike etater og sektorer der dette er nødvendig Prosjekteier Byrådsavdeling for finans kommunaldirektør Arild Sundberg Oppdragsbrev fra FIN Ekstern kvalitetssikrer Byggherre/ prosjektansv. "Holmenkollen nasjonalanlegg" Erik Øimoen Byggekomité Form: Johan Arnt Vatnan Prosjektsjef Hagbarth Vogt-Lorentzen Kontaktgruppe Brukere (representanter) Fremdriftsplan Prosjektorganisasjon (spesifisert under) Figur 10: Eksempel på organisering Tabell 3: Eksempel på fremdriftsplan Milepæl Tid Milepæl Tid Konseptvalgutredning ferdigstilt 12. september 2009 KS 1 gjennomført 1. november 2009 Forprosjekt med styringsdokument ferdigstilt 1. mars 2010 KS 2 gjennomført 15. april 2010 Anbudsgrunnlag totalentreprise utarbeidet Medio april 2010 Reguleringsplaner godkjent 20. mai 2010 Rammetillatelse gitt Juli 2010 Kontrahering rivearbeider gjennomført September 2010 Kontrahering omlegging infrastruktur gjennomført September 2010 Kontrahering av totalentreprenører gjennomført Oktober 2010 Byggestart rivearbeider 3. kv Byggestart totalentreprise 1. kv Teknisk ferdigstillelse, innregulering, prøvedrift 1. januar 2012 Eksempel 19: Eksempel på videre organisering og fremdrift 32

33 Sjekkliste for overordnet strategidokument Hovedområde Sjekkpunkter Ja Delvis Nei Kommentar Samfunnsmålet Effektmål Resultatmål Reflekterer samfunnsmålet de grunnleggende målene i tilstrekkelig grad? (ref. behovsanalysen) Samfunnsmålet er vinklet fra samfunnsperspektiv? Målene er presise nok til å sikre operasjonalitet? Målstrukturen er for komplisert til å være operasjonell? Målene er prioritert? Alle effektmålene henger sammen med samfunnsmålet? Effektmålene reflekterer de ulike interessenters behov? (ref. behovsanalysen) Målene er motstridende? Helheten av målene oppfyller SMART kriteriet? Målene er presise nok til å sikre operasjonalitet? Målene er prioritert/vektet? Målene er motstridende? Helheten av målene oppfyller SMART kriteriet? Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune Tidsambisjon Sentrale føringer Kritiske Det er vurdert hvorvidt tidsambisjoner skal inkluderes? Sentrale føringer er drøftet og fundert? Det er gjort en vurdering hvorvidt prosjektet egner seg for OPS? Kvantitative og kvalitative suksessfaktorer er identifisert?

34 suksessfaktorer Suksessfaktorene er prioritert? Alle avhengigheter er kartlagt? 34 Avhengigheter Videre organisering og fremdrift Forventede effekter er drøftet? Innfasing i forhold til eksisterende portefølje er realistisk planlagt? Prosjektet passer inn i eksisterende og planlagt portefølje? Overordnet drøfting av videre organisering og fremdrift blir presentert? Oversikt over roller og ansvar i videre arbeid vises? Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune

35 5 Overordnet kravdokument Det overordnede kravdokumentet skal sammenfatte betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen av investeringen, med fokus mot funksjonelle, estetiske, fysiske, operasjonelle og økonomiske krav. Kravdokumentet skal fungere som en hjelp til å identifisere og vurdere mulige konsepter, og således muliggjøre en objektiv konseptutsilingsprosess. 5.1 Introduksjon til overordnet kravdokument Med bakgrunn i de kartlagte behovene og de utarbeidete målene, skal de overordnede kravene for investeringen utledes. Klare krav, som er tydelig avledet fra målene, og således fra behovene/ -et, skal benyttes til å velge rett konsept. Ved at kriteriene for valg av konsept er klare og omforente vil vurderingen av konseptene være mest mulig gjennomsiktig og verifiserbar i ettertid. Videre vil godt funderte krav lede til en mer objektiv utvelgelse av konsept, der konseptets funksjonelle egenskaper og ikke subjektive oppfatninger, står sentralt. Overordnet kravdokument tar, som vist i Figur 11, utgangspunkt i tidligere utarbeidede dokumenter med den hensikt å definere krav som muliggjør en utsiling av urealistiske alternative konsepter, og en enklere sammenligning mellom alternativene. Gjennom å klassifisere kravene som skal-/børkrav vil det være mulig å forkaste alternativer som ikke oppfyller de absolutte skal-kravene, på et tidlig stadium. Behovsanalyse Overordnet strategidok. Standardisert tekniske og funksjonelle krav (formålsbygg) Behovsplanene (formålsbygg) Utlede overordnede krav basert på behov og mål Klassifisere krav som skal/bør og prioritere disse Overordnet kravdokument Ved investeringer i et formålsbygg vil den aktuelle behovsplanen og standardiserte tekniske og funksjonelle krav inneholde vesentlige deler av nødvendig dokumentasjon Figur 11: Fremgangsmåte for utarbeidelse av overordnet kravdokument Bestiller har ansvaret for at overordnet kravdokument utarbeides. Ved investeringer innenfor formålsbygg vil det overordnede kravdokumentet i stor grad bygge på eksisterende standardiserte tekniske og funksjonelle krav. Dette innebærer at man i overordnet kravdokument vil henvise til standardkravene og kun omhandle de prosjektspesifikke unntakene. 35

36 5.2 Innholdet i overordnet kravdokument Den følgende tabellen gir en oversikt over innholdet i overordnet kravdokument. Se forklaring under for mer utdypende informasjon. Tabell 4: Generisk innholdsfortegnelse for et overordnet kravdokument Kapittel Navn på kapittel 1 Hensikten med overordnet kravdokument 2 Kartlegge og forstå bruk og brukere 3 Utlede relevante krav for løsningen 4 Klassifisere og prioritere krav Hensikten med overordnet kravdokument Overordnet kravdokument sammenfatter betingelsene, som skal oppfylles ved utforming av løsning og gjennomføring av investeringen. Kravene skal ivareta funksjonelle, estetiske, fysiske, operasjonelle og økonomiske hensyn og skal brukes til å velge rett konsept i alternativanalysen. De overordnede kravene skal utledes fra samfunnsmålet og effektmålene, som definert i overordnet strategidokument. Kartlegge og forstå bruk og brukere Før arbeidet med å utarbeide krav starter, er det viktig at det opparbeides en grundig forståelse av hvordan investeringen skal tas i bruk og hvem de prinsipielle brukerne vil være. En god forståelse av bruk og brukere vil muliggjøre definisjon av presise krav, som videre vil sikre valg av et alternativ tilpasset tenkt bruk og brukere. Tips og råd: Utledede krav er ment å sikre at valgt alternativ oppfyller de nødvendige grunnleggende behovene til brukerne og samfunnet. Det anbefales å ta utgangspunkt i beskrivelsen av dagens og fremtidig situasjon og analysen av interessenter (behovsanalysen), og detaljere dette ytterligere i forhold til de spesifikke brukere av investeringen. Kartleggingen av bruk og brukere skal dokumenteres i kravdokumentet og brukes videre i arbeidet med å utlede krav. Utlede relevante krav for løsningen og klassifisere disse Med utgangspunkt i identifiserte behov, brukere og bruksmønster, utledes overordnede funksjonelle krav for løsningen. Hensikten med kravene er å muliggjøre en robust og objektivt analyse og vurdering av de ulike alternative konseptene i alternativanalysen. 36

37 Detaljeringsnivå: Kravene skal (så langt det lar seg gjøre) være effekt- og funksjonsorientert og være minst mulig løsningsfokusert og begrensende for en kreativ konseptutvikling. Dette innebærer at kravene skal beskrives på en slik måte at det eksisterer alternative konsepter som kan tilfredsstille kravet. Kravene bør derfor ikke være for detaljerte, da dette kan bidra til at de ikke blir løsningsnøytrale. Mottakere: I først omgang er dette en øvelse som vil være viktig for de som gjennomfører utredningen, og da spesielt alternativanalysen. Det er også viktig at beslutningstakere og kvalitetssikrere tydelig kan se på hvilket grunnlag konseptet er valgt, og at de etablerte kravene er utledet fra behovene og målene. Etter at konseptvalgutredningen er godkjent, skal kravene detaljeres og spesifiseres for valgt konsept gjennom arbeidet med styringsdokumentet (neste fase). Utledning av krav: Det anbefales at kravene utledes av en sammensatt gruppe med representanter fra operativ bestiller, utfører og brukergrupper. Det vises til Eksempel 20 for eksempler på krav. Tips og råd: Kravene skal være: Avledet fra mål og behov Effekt- og funksjonsorienterte Overordnede (husk, de skal kun tjene til å velge mellom ulike konsepter / alternative løsninger og ikke som kontraktsgrunnlag!) Beskrivende i forhold til det som ønskes ivaretatt når investeringen er gjennomført Bruk de etablerte behovene som utgangspunkt for å finne kravene For formålsbygg skal standardiserte tekniske og funksjonelle kravspesifikasjoner brukes som fundament for kravdokumentet. Klassifisere og prioritere krav Etter at en komplett liste over krav er utarbeidet, skal kravene klassifiseres som skal- eller bør-krav. Skal-krav er absolutte krav som et konsept må oppfylle, mens bør-krav er krav et konsept kan oppfylle i varierende grad. Jo flere bør-krav konseptet oppfyller desto mer positivt er det. Børkravene vil på denne måten kunne bli avgjørende for konseptvalget når flere alternative konsepter oppfyller de absolutte kravene (skal-kravene). Kravene skal til slutt nummereres og prioriteres etter viktighet. De absolutte kravene skal prioriteres foran bør-kravene. Det vises til Eksempel 20 for eksempler på klassifisering og prioritering av krav. 37

38 Eksempler på krav: Midgardsormen 1. Anleggsutførelsen med hensyn til materialer og metoder skal gi anlegget levetid over 100 år 2. Eksisterende pumpestasjoner i virkeområdet skal nedlegges etter ferdig prosjekt Sykehjem 1. Et nytt sykehjem bør ikke bestå av færre enn 120 plasser totalt Skole 1. Skoleanlegget skal planlegges ut fra mål om bærekraftig utvikling 2. Det skal velges transparente løsninger som gir dagslys, innsyn, utsyn og oversiktlighet 3. De ansatte skal ha et område for bespisning 4. Det skal tilrettelegges for at musikk kan inngå som en integrert del av arbeidet, men også som en mer spesialisert del av undervisningen Eksempel 20: Eksempler på krav 38

39 5.3 Sjekkliste for overordnet kravdokument Hovedområde Sjekkpunkter Ja Delvis Nei Kommentar 39 Kartlegge og forstå brukerne Utlede relevante krav for løsningen Prinsipielle brukere er kartlagt? Det er en grundig forståelse på hvordan investeringen skal tas i bruk? Kravspesifikasjonene er fokusert mot effekter og funksjoner, og ikke tekniske spesifikasjoner? (Ytelsesspesifikasjoner) Kravene er konsistent underbygd og prioritert? Kravene følger av definerte mål? (ref. Strategidokumentet) Alle krav er avledet fra behov? Kravene er prioritert? Kravene er klassifisert som skal- / bør-krav? Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune

40 6 Alternativanalyse Bykasseinvesteringer Alternativanalysen skal definere et nullalternativ og minst to alternative hovedkonsepter. For samtlige alternativer skal usikkerheter beskrives. Resultatmål settes for det valgte alternativet. Alternativene skal være bearbeidet i en kostnadsanalyse, der usikkerhet knyttet til alternativene inngår som en del av beslutningsgrunnlaget 6.1 Introduksjon til alternativanalysen Med bakgrunn i dokumentasjonen som er utarbeidet i arbeidet med behovsanalysen, strategidokumentet og kravdokumentet skal man nå se på ulike alternative konsepter for investeringen. Gjennom en utsilingsprosess, kombinert med en kostnadsanalyse, er målet å komme frem til ett anbefalt konsept som oppfyller alle krav fra overordnet kravdokument og således oppfyller målene og de grunnleggende behovene fra henholdsvis overordnet strategidokument og behovsanalysen. Behovsanalyse Overordnet strategidokument Identifisere ulike alternativer Beskrivelse av: 0-alternativ Alternativ 1 Analyse av driftskostnader Usikkerhets -analyse Analyse av investeringskostnader Sammenstilling Grovsortering Konseptanbefaling Behovsplanene (formålsbygg) Urealistiske alternativer Alternativ 2 Analyse av nytte / eventuell inntekt Overordnet kravdokument Kostnadsanalyse* *Omhandles I kapittel 7 Figur 12: Fremgangsmåte for utarbeidelse av en alternativanalyse Ved investeringer i et formålsbygg vil den aktuelle behovsplanen og standardiserte tekniske og funksjonelle krav delvis inneholde nødvendig dokumentasjon For å komme frem til hvilket alternative konseptet som passer best i forhold til behov, mål og krav satt til investeringen, skal det gjennomføres en fem-stegs analyse, som vist i Figur 12 og beskrevet under (se påfølgende kapitler for mer detalj): 1. Med bakgrunn i utarbeidede dokumenter skal alle mulige alternative konsepter identifiseres. 2. De identifiserte alternative konseptene skal gjennom en grovsortering der alternativene som ikke oppfyller de absolutte kravene, satt i overordnet kravdokument, siles ut. Dette gjøres 40

41 ryddigst gjennom en multikriteriumsanalyse 2, der alle alternative konsepter evalueres opp imot krav fra kravdokumentet på en overordnet måte, som vist i Eksempel Alle alternativene som oppfyller de absolutte kravene skal beskrives i mer detalj. Formålet med beskrivelsen er å gi beslutningstager et bedre grunnlag for å sammenligne de alternative konseptene. 4. Alternativene skal videre vurderes i en kostnadsanalyse der levetidskostnader og kost-/ nytteeffekter beregnes og drøftes. Det skal i tillegg utføres usikkerhetsanalyser for hvert alternativ. Detaljeringsnivået skal være tilpasset den tidlige fasen man er i, og analysen skal gjennomføres for alle de aktuelle alternative konseptene. Det vises til kapitel 7 for mer informasjon om denne analysen. 5. Etter endt analyse, skal resultatene fremstilles gjennom en sammenstilling av alternativenes utfall for levetidskostnader og kost- / nytteeffekter. På bakgrunn av dette skal det gis en anbefaling om alternativt konsept. Bestiller har ansvaret for at alternativanalysen utarbeides gjennom samarbeid og bistand fra utfører. 6.2 Innholdet i alternativanalysen Den følgende tabellen gir en oversikt over innholdet i alternativanalysen. Se forklaring under for mer utdypende informasjon. Tabell 5: Generisk innholdsfortegnelse for en alternativanalyse Kapittel Navn på kapittel 1 Hensikten med alternativanalysen 2 Identifisering og utsiling 3 Beskrivelse av alternative løsninger 4 Alternativer som tas gjennom en kostnadsanalyse 5 Sammenstilling og oppsummering Hensikten med alternativanalysen Alternativanalysen utarbeides for å optimalisere løsningen med hensyn på total samfunnsnytte, gjennom å finne nye kreative måter å dekke behovet på, fremfor å fokusere på eksisterende løsninger. Analysen skal vurdere i hvilken grad konseptene dekker de identifiserte behovene og ende ut i en anbefaling av det økonomisk mest gunstige konseptet fra et samfunnsperspektiv. En behøver således ikke nødvendigvis å anbefale konseptet med lavest levetidskostnad. 2 Mulitikriteriumsanalyse er analyse der man sammenstiller ulike konsepter opp imot krav. Det skal videre gis karakter på hvor bra alternativet oppfyller de ulike kravene. Se Eksempel 21 for eksempel på multikriteriumsanalyse. 41

42 Identifisering og utsiling Ved utarbeidelse av en alternativanalyse er det viktig å få opp en oversikt over alle tilgjengelige alternative konsepter. Her er det essensielt at prosjektet er kreativt og tenker behov og ikke utelukkende fokuserer på eksisterende løsninger. Det anbefales å bruke en sammensatt gruppe der kreativitet og nytenking får fritt spillerom. Alle alternativene skal i først omgang beskrives på en konsis og overordnet måte før de tas gjennom en multikriteriumsanalyse. Gjennom multikriteriumsanalysen vil man få silt bort de mest urealistiske alternativene (de som ikke oppfyller de absolutte kravene) samt få en indikasjon på hvor bra konseptene oppfyller bør-kravene. Alle alternativer som oppfyller de absolutte kravene satt i overordnet kravdokument skal gjennom en kostnads- og usikkerhetsanalyse (minimum 2 alternative konsepter). 42

43 Eksempler på identifisering og utsiling av alternativer: Alle alternativer skal beskrives på en overordnet måte for så å sammenstilles i en multikriteriumsanalyse. Det anbefales at dette gjøres gjennom bruk av en tabell som vist under. Tabell 6: Eksempel på multikriteriumsanalyse. Alternativ 3 og 4 skal her tas med videre i analysen. Krav / Alternativ Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Absolutt-krav A Absolutt-krav B Absolutt-krav C Bør-krav A Bør-krav B Alternativet oppfyller kravet i stor grad Alternativet oppfyller kravet delvis Alternativet oppfyller kravet i liten grad Det følgende er eksempler på alternativer som oppfylte absolutte krav og således ble utredet videre i forbindelse med bygging av nye skoler. Grefsen skole: Nullalternativ: Ett tilbygg og resten av skolen blir som den er i dag 1 Alternativ 1: Nytt bygg og omrokering i eksisterende bygningsmasse. Bibliotek i 3 etg C bytter plass med klasserommene i 1. etg i bygg D. Dette for å samle fellesfunksjoner rundt det nye allrommet. Alternativ 2: Nybygg og full rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Risløkka kompetansesenter Nullalternativ: Videregående skole for yrkesfag blir på Sogn (for kortere tid, for eksempel 5 10 år) og det foretas bare minimums opprustning og vedlikehold for denne periode. 1 Alternativ 1: Sogn videregående skole totalrehabiliteres Alternativ 2: Risløkka kompetansesenter bygges med ca m 2 BTA Alternativ 3: Risløkka kompetansesenter bygges med ca m 2 BTA 1 Se avsnittet Alternativer som tas gjennom en kostnads for definisjon av nullalternativ Eksempel 21: Eksempler på identifisering og utsiling av alternative konsepter 43

44 Beskrivelse av alternative løsninger Etter en utsiling av alternative konsepter som ikke oppfyller absolutte krav, vil det være nødvendig å beskrive de gjenværende alternativene i mer detalj. Alternativene må her beskrives på en måte som gjør dem lett sammenlignbare. Det innebærer at alternativene må beskrives innenfor de samme kategoriene / temaene, slik at det kan gjøres en sammenstilling av vurderinger eller poengscore for alle alternativene. Dersom positive miljøeffekter eksempelvis trekkes frem som et argument for ett alternativ må det også angis hvordan de andre alternativenes vurderes innenfor denne kategorien. I tillegg til å beskrive de aktuelle alternative konseptene, skal nullalternativet beskrives. Det er ønskelig at nullalternativet beskrives på samme måte som de andre alternativene. Nullalternativ er definert som følger: Nullalternativet er å ikke gjennomføre noen av de aktuelle konseptene (alternativene), men videreføre dagens løsning. Dette innebefatter de vedlikeholdsinvesteringene og oppgraderingene som er nødvendig for at alternativet skal være reelt. Nullalternativet skal beskrive naturlig utvikling av eksisterende systemer herunder mindre investeringer, samt drift og vedlikehold for å opprettholde funksjonene. Alternativer som tas gjennom en kostnadsanalyse Det skal utarbeides kostnads- og usikkerhetsanalyser for alle alternativer som oppfyller de absolutte kravene satt i overordnet kravdokument. Det skal utarbeides analyser for minst to reelle alternativer i tillegg til nullalternativet. Alternativene skal estimeres innenfor disse hovedgruppene: Investeringskostnader + usikkerhet Driftskostnader + usikkerhet Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Se kapittel 7-Kostnadsanalyse for mer informasjon om beregninger av kostnader og usikkerhetsanalyse. Sammenstilling og oppsummering Etter at kostnadsanalysen er gjennomført skal alle alternativene sammenstilles og presenteres i et format som gir et oversiktlig bilde av de ulike alternativene (Eksempel 22). Dette innebærer å synliggjøre kvantitative og kvalitative kostnader og nytte samt graden av kravoppfyllelse. En god sammenstilling vil gi beslutningstaker en enkel oversikt over hva som skiller alternativene. Det vil i mange tilfeller være nyttig å benytte en skala for å vise i hvilken grad de aktuelle alternative konseptene oppfyller kravene. 44

45 Eksempler på sammenstilling: Tabell 7: Eksempel på mulig sammenstilling av alternativer. Levetidskostnad Nullalternativ Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Investering Forventning og Forventning og Drift Avhending / restverdi varians (kvantitativt).... Kvantitativt kost-/nytteanalyse Kvantifiserbare størrelser nr 1 Nr 2 Kvalitativt - kost-/nytteanalyse Miljøeffekter Effekter på næringslivet Effekter på nærmiljø. Grad av tilfredsstillelse av krav / mål varians (kvantitativt) Det ulike elementene skal i mest mulig grad søkes å kvantifiseres. For de områdene det ikke er mulig å tallfeste, skal de gis en kvalitativ vurdering. Eksempel 22: Eksempel på sammenstilling av alternative konsepter 45

46 6.3 Sjekkliste for alternativanalysen 46 Hovedområde Sjekkpunkter Ja Delvis Nei Kommentar Identifisering av alternativer og utsiling av urealistiske løsninger Beskrivelse av alternative løsninger Alternativer som tas gjennom en kostnadsanalyse Sammenstilling og oppsummering Alle alternativer er identifisert og beskrevet på en overordnet måte? Det er satt opp en multikriteriumsanalyse for å sile ut urealistiske løsninger? Alle løsninger som oppfylte absolutte krav har blitt beskrevet i detalj? Alle alternativene har blitt beskrevet innenfor de samme kategorier / tema? Alle alternativer er blitt vurdert opp imot samfunnsmålet og effektmålene? Det er blitt utarbeidet en overordnet sammenstilling av alternativene? Nullalternativet er beskrevet og tatt med inn i kostnadsanalysen? Minst to reelle alternativ er tatt med inn i kostnadsanalysen? Det er utarbeidet en oversiktlig sammenstilling av alle alternativ? Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune

47 7 Kostnadsanalyse 7.1 Introduksjon til kostnadsanalysen Alle alternativene, som oppfyller de absolutte kravene satt i overordnet kravdokument, pluss nullalternativet 3, skal gjennom en kostnadsanalyse. I all hovedsak utarbeides kostnadsanalysen for å fastsette: 1. Levetidskostnadene for investeringen (med usikkerhet) 2. Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Den overordnede hensikten med kostnadsanalysen er å sikre at de kostnadene som er direkte assosiert med investeringen (investeringskostnad og drift) blir fastsatt i et levetidsperspektiv samt at de effektene som har påvirkning på samfunn eller brukere blir vurdert for alle reelle konsepter. Som vist i Figur 13 vil disse to elementene sammen gi investeringens totale kostnad og nytte. Dette vil gi et godt utgangspunkt for sammenligning av de ulike konseptene og den etterfølgende anbefalingen av ett konsept. For levetidskostnadene er det nåverdien av beløpet som skal rapporteres (se Eksempel 23 for definisjon av nåverdi). Utfører har ansvaret for at kostnadsanalysen utarbeides. Investeringens totale kostnad og nytte Levetidskostnad m/ usikkerhetsanalyse Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Usikkerhetsanalyse av investeringskostnad Investeringskostnad (grunnkalkyle) Driftkostnad (grunnkalkyle) Usikkerhetsanalyse av driftkostnad Investeringskostnader: Analyse av prosjektets kostnader knyttet til investering, inklusive usikkerhetsanalyse Driftkostnader: Analyse av prosjektets kostnader knyttet til drift over livstiden, inklusive usikkerhetsanalyse Kost- og nytteeffekter: En kvalitativ og kvantitativ vurdering av kost- og nytteeffekter for samfunn og brukere over tid som en følge av investeringen Figur 13: Innholdet i en kostnadsanalyse 3 Nullalternativet er å ikke gjennomføre noen av de aktuelle konseptene (alternativene), men videreføre dagens løsning. Dette innebefatter de vedlikeholdsinvesteringene og oppgraderingene som er nødvendig for at alternativet skal være reelt (herunder mindre investeringer for å opprettholde funksjonene). 47

48 Nåverdi: Nåverdi utrykker en investerings fremtidige forventede kontantstrømmer i dagens kroneverdi. Nåverdien beregnes ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer til dagens kroneverdi, gjennom å benytte en realrente. Det vil på denne måten være mulig å sammenligne totalkostnadene til ulike konsepter når kontantstrømmene inntreffer på ulike tidspunkter. Formelen for beregning av nåverdi er: Nåverdi = K 0 + K 1 (1+ r) + K 2 1 (1+ r) + K (1+ r) 3 K n (1+ r) n K 0 = Kostnaden i år 0 K 1 = Kostnaden i år 1 r = Realrenten (2% skal brukes) n = Antall år investeringen varer Eksempel 23: Metode for utregning av nåverdi Arbeidet med kostnadsanalyser er en spesialistfunksjon, som krever erfaring med bruk av ulike typer kalkulasjonsverktøy, erfaring med kostnadsanalyser fra tilsvarende investeringer, samt inngående kjennskap til usikkerhetsanalyser. Det anbefales på det sterkeste at kompleksiteten ved slike analyser ikke undervurderes, da dette vil kunne føre til unøyaktige kostnadsoverslag og/eller feil konseptvalg. Denne veilederen gir en innføring i oppbygningen av kostnadsanalysen. Veilederen omhandler ikke bruken av ulike kostnadsestimeringsverktøy. For utdypende informasjon om kostnadsanalyser anbefales Finansdepartementets veileder for utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (2005) Innholdet i en kostnadsanalyse Den følgende tabellen gir en oversikt over innholdet i kostnadsanalysen. Se forklaring under for mer utdypende informasjon. 4 okonomiske-analyser.html?id=

49 Tabell 8: Generisk innholdsfortegnelse for en kostnadsanalyse Kapittel Navn på kapittel 1 Hensikten med en kostnadsanalyse 2 Beregning av levetidskostnader med usikkerhetsanalyse 3 Beregning av kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere 4 Oppsummering Hensikten med en kostnadsanalyse Hensikten med kostnadsanalysen er å gi i en vurdering av totalkostnaden for de ulike alternativene, samt kartlegge og synliggjøre konsekvensene av investeringen før beslutninger fattes. Dette gjøres mest effektivt gjennom å framskaffe mest mulig fullstendig og sammenliknbar informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger. Videre skal kostnadsanalysen gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative konsepter og synliggjøre fordelingsvirkninger mellom ulike regioner, næringer, grupper av husholdninger og/eller enkeltpersoner. Hovedformålet med denne analysen er således å gi kommunen et best mulig grunnlag for valg av fremtidig løsning. Som et ledd i dette skal det, i tillegg til alternativenes nåverdi, utarbeides en usikkerhetsanalyse. Beregning av levetidskostnader forklares i påfølgende kapittel, mens beregning av kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere beskrives i kapittel Beregning av levetidskostnader med usikkerhetsanalyse Formålet med dette kapitlet er å gi en vurdering av de totale levetidskostnadene (investerings- og driftkostnadene) for alle reelle konsepter. I de påfølgende sidene gis det forklaring og definisjon på (i) levetidskostnader, (ii) Nullalternativ, (iii) nøyaktighet på kostnadsanalysen, (iv) estimeringsteknikk, (v) metodikk for estimering av levetidskostnader og (vi) stegvis guide til beregning av levetidskostnader med usikkerhetsanalyse. Levetidskostnader For å fremme en ensartet sammenligning av alternativene er det nødvendig å se på levetidskostnadene for alternativene. Formålet med dette er å unngå at det utelukkende fokuseres på alternativer med lav investeringskostnad, fordi disse fremstår som billig, mens driftkostnadene uteblir fra sammenligningen. En gitt investering behøver ikke nødvendigvis å være billigere selv om investeringskostnaden er lavere, da lavere investeringskostnader kan føre til høyere driftkostnader. Da Oslo kommune bærer kostnaden både i gjennomførings- og driftfasen, er det derfor nødvendig å se på levetidskostnadene i sammenligningen mellom alternative konsepter. Nullalternativ 49

50 For å kunne synliggjøre marginalkostnaden / -nytten (økt kostnad / nytte) ved å gjennomføre investeringen 5, skal analysen inkludere et nullalternativ. Nøyaktighet på kostnadsanalysen Nøyaktigheten på kostnadsanalysen i konseptvalgutredningen avhenger av standardiseringsgraden for den type investering. Ved repeterende investeringer som følger standardprogrammer forventes det at kostnadsestimatene har mindre usikkerhet enn ved investeringer som ikke følger gitte standardkrav. Det forventes at kostnadsestimatene ved KS1 tidspunkt for investeringer som følger standardkrav har en maksimal usikkerhet på 30 % og at investeringer som ikke følger standardkrav har en maksimal usikkerhet på 40 %. Denne nøyaktigheten er satt for at beslutningstager skal kunne velge riktig konsept i en relativt tidlig fase av investeringsprosessen og kommer som et resultat av at det ikke er hensiktsmessig å fullføre blant annet regulerings- og brukermedvirkningsprosesser for alle konsepter. Det vil også være relativt høy usikkerhet knyttet til fremtidig markedssituasjon i en tidlig fase. Estimeringsteknikk For de aller fleste investeringer vil det i denne fasen være hensiktsmessig å bruke en nedenfra opp estimeringsmetode, der investeringen brytes ned i hensiktsmessige arbeidspakker og disse estimeres individuelt. Investeringskostnaden vil være summen av kostnaden til alle arbeidspakkene. Det er viktig at alternativet er godt beskrevet og omfanget definert før man begynner å estimere kostnadene. 6 Metodikk for estimering av kostnader 7 : Ved estimering av investerings- og driftkostnader skal den følgende analyseoppbygningen brukes. (Kun ment som en oversikt over metodikken og begrepene brukt i kostnadsanalysen. Se side 52 for detaljert beskrivelse av utarbeidelsen). 5 Marginale kostnaden = Totalkostnad for alternativet Totalkostnaden for nullalternativet 6 Med at omfanget er definert menes det, som et minimum, at investeringens kapasitet, størrelse og overordnet utforming er fastsatt. 7 Kilde: Felles begrepsapparat KS 2; Finansdepartementet (2008) 50

51 Estimering av kostnader: Definisjon av begreper Oppbygning av kostnadsanalysen Kostnad Sannsynlighet (P-verdier) Foreslått kostnadsramme (P85) Forventet kostnad (P50) Restusikkerhet Usikkerhetsavsetning Forventede tillegg 100% 85% 50% Forventede tillegg Usikkerhetsavsetning Grunnkalkyle Kostnader Grunnkalkyle Forventet kostnad Figur 14: Oppbygning av en kostnadsanalyse og s-kurve Foreslått kostnadsramme Grunnkalkyle: Summen av sannsynlig kostnad (modalverdi 8 ) for alle spesifiserte, konkrete kalkyleelementer på analysetidspunktet. Eksempel: Modalverdien for kalkyleelementet elkraft er 40 millioner. Forventede tillegg: Det forventede kostnadsbidraget grunnet estimatusikkerhet, risikofaktorer og hendelsesusikkerhet. Potensialet for forventede tillegg er normalt størst i tidlig fase av prosjektet, og minker etter hvert som prosjektet utvikles. Eksempel: Forventede tilleggskostnader grunnet estimatusikkerhet er 50 millioner, risikofaktorer er 112 millioner og hendelsesusikkerhet er 99 millioner. Totalt forventet tillegg: 261 millioner. Forventet kostnad: Summen av grunnkalkyle og forventede tillegg. Uttrykker den forventede kostnaden for prosjektet (like stor sannsynlighet for overskridelser som besparelser). Forventet kostnad blir gjerne referert til som P50. Eksempel: Grunnkalkyle (1890 million) + Forventede tillegg (261 millioner) = Forventet kostnad (2151 millioner) Usikkerhetsavsetning: Avsetning for å oppnå sikkerhet mot overskridelse av kostnadsrammen. Det forventes ikke at denne posten brukes i prosjektet. Avsetningen styres på et høyere organisatorisk nivå enn prosjektleder (i Oslo kommune skal det styres av byrådet). Midlene fra avsetningen utløses etter behov i samsvar med forhåndsdefinerte kriterier / retningslinjer. Hvis kriteriene for utløsning ikke inntreffer, skal denne posten være intakt etter prosjektavslutning. Eksempel: Usikkerhetsavsetning (P85 P50) er 275 millioner. Foreslått kostnadsramme: Summen av forventet prosjektkostnad og avsetning for usikkerhet. Kostnadsrammen definerer hvor mye penger som er satt av for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet har bare én kostnadsramme. Denne er definert av Oslo kommune til å være P85. Eksempel: Forventet kostnad (2151 millioner) + Usikkerhetsavsetning (275 millioner) = Foreslått kostnadsramme (2426 millioner) 8 Modalverdi er den mest sannsynlige verdien i et datasett. Viktig at det ikke blandes med forventet verdi. Eksempel: I datasettet {1, 2, 2, 2, 5} er modalverdien 2, mens forventet verdi er 12/5 = 2,4. 51

52 Restusikkerhet: Kostnaden som usikkerheten kan medføre ut over kostnadsrammen. Det er ikke mulig å nå 100 prosent sikkerhet mot overskridelse. Restusikkerheten behøver derfor ikke å beregnes. Stegvis guide til beregning av levetidskostnader med usikkerhetsanalyse Den følgende bruksanvisningen gir en overordnet steg for steg tilnærming til hvordan levetidskostnaden for investeringen, med usikkerhetsanalyse, skal kalkuleres. Bruksanvisningen følger metodikken og oppbygningen av en kostnadsanalyse beskrevet over. Beregningen består av de følgende stegene: 1. Bryt ned investeringen i arbeidspakker 2. Kalkuler nåverdien av grunnkalkylen for investeringen 3. Kalkuler nåverdien av grunnkalkylen for drift 4. Kalkuler eventuelle andre direkte prosjektkostnader 5. Kalkuler den totale grunnkalkylen 6. Analyser usikkerhet 7. Simuler usikkerheten 8. Oppsummer kostnads- og usikkerhetsanalysen 52

53 Steg for steg guide til beregning av levetidskostnadene 1. Bryt ned investeringen i arbeidspakker Før kostnadsestimeringen begynner, vil det være nødvendig å bryte ned investeringen i et hierarkisk sett av arbeidspakker og aktiviteter. De ulike arbeidspakkene skal fremstå som styrbare pakker samtidig som de er en del av totalprosjektet. Et byggeprosjekt kan eksempelvis brytes ned som følger: Bygg A Bygning Felleskostnader VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Generelt Grunn og fundamenter Primære bygningsdeler Sekundære bygningsdeler - innvendig Sekundære bygningsdeler Utvendig Overflater Supplerende bygningsdeler Fast inventar Prefabrikerte rom Figur 15: Nedbrytning av et byggeprosjekt i arbeidspakker Som vist i Figur 15 er den totale investeringen brutt ned i mindre pakker, som videre er brutt ned i enda mindre pakker. Det er hensiktsmessig at investeringen blir brutt ned til et nivå der det kan fastsettes en kostnad til hver arbeidspakke. 2. Kalkuler nåverdien av grunnkalkylen for investeringen Investerings totale kostnad og nytte Levetidskostnad m/ usikkerhetsanalyse Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Usikkerhetsanalyse av investeringskostnad Investeringskostnad (grunnkalkyle) Figur 16: Innholdet i en kostnadsanalyse Driftkostnad (grunnkalkyle) Usikkerhetsanalyse av driftkostnad Kostnadsanalyse Grunnkalkylen skal angi summen av sannsynlig kostnad for alle spesifiserte, konkrete kalkyleelementer på analysetidspunktet (uten tillegg for usikkerhet). Denne kalkylen dekker de identifiserte fysiske delene som inngår i investeringen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Grunnkalkylen inneholder ingen systematiske påslag for komplettering, forventede tillegg eller prosjektmargin. Ta utgangspunkt i nedbytningen av investeringen og regn ut en sum per arbeidspakke. 53

54 I de fleste tilfeller kan det være hensiktsmessig å benytte seg av spesialiserte verktøy tilpasset bransje og problemstilling (eksempelvis bygge- og romprogram). Det forventes estimering på detaljnivå som er tilpasset modenhetsnivået i prosjektutviklingen. Formålsbygg kan i stor grad benytte seg av standardiserte kalkyler og erfaringsdatabaser (eksempelvis kalkulasjonsnøkler og norsk standard for kostnads og arealdefinisjoner NS3453). Nåverdiene skal beregnes med en risikofri realrente på 2 %, i samsvar med Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser og anslagene skal være eksklusive merverdiavgift. Eksempel: (Felleskostnader = 159 millioner) + (Bygning = 1000 millioner) + (VVS = 50 millioner) = 1890 millioner kroner i nåverdi 3. Kalkuler nåverdien av grunnkalkylen for drift Investerings totale kostnad og nytte Levetidskostnad m/ usikkerhetsanalyse Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Usikkerhetsanalyse av investeringskostnad Investeringskostnad (grunnkalkyle) Driftkostnad (grunnkalkyle) Usikkerhetsanalyse av driftkostnad Kostnadsanalyse Figur 17: Innholdet i en kostnadsanalyse For å kunne sammenligne totalkostnaden til de ulike konseptene skal det beregnes en nåverdi av driftkostnadene over investeringens levetid. Driftskostnadene skal beregnes per år og neddiskonteres til nåverdi med realrenten på 2 %. Anslagene skal være eksklusive merverdiavgift. Eksempel: ( kroner i vedlikehold per år * 25 år 10 millioner kroner i nåverdi) + (utskifting av gulv etter 10 år = 7,5 millioner kroner i nåverdi) = 150 millioner kroner i nåverdi 4. Kalkuler eventuelle andre direkte prosjektkostnader Det vil i noen tilfeller være nødvendig å inkludere andre kostnader enn investerings- og driftskostnader. Disse kostnadene kan inkludere: omstillingspakker (om ansatte vil bli bedt om å slutte), fjerningskostnader etc. Neddiskonter kostnadene til en nåverdi med realrenten på 2 %. Eksempel: 5 ansatte blir bedt om å gå * i sluttpakke per ansatt = 1,1 millioner kroner i nåverdi 54

55 5. Kalkuler total grunnkalkyle (investering + drift + evt. andre kostnader) Den totale grunnkalkylen er summen av de ulike individuelle grunnkalkylene (Steg 2 + Steg 3 + Steg 4), og skal gi et tilnærmet komplett kalkylegrunnlag for alle konkrete poster. Dette er den forventede kostnaden til investering uten å hensynta usikkerhet. Kalkyleelement Grunnkalkyle investering Grunnkalkyle drift Andre direkte prosjektkostnader Nåverdi 1890 millioner 150 Millioner 1,1 millioner = Total grunnkalkyle 2173,1 millioner Figur 18: Eksempel på total grunnkalkyle 6. Analyser usikkerhet Investerings totale kostnad og nytte Levetidskostnad m/ usikkerhetsanalyse Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Usikkerhetsanalyse av investeringskostnad Investeringskostnad (grunnkalkyle) Driftkostnad (grunnkalkyle) Usikkerhetsanalyse av driftkostnad Kostnadsanalyse Figur 19: Innholdet i en kostnadsanalyse Usikkerhetsanalysen gjennomføres i to steg: 1. I første omgang skal alle usikkerhetsfaktorer fremstilles kvalitativt i tabellform som vist i Eksempel 25. Det vises til beskrivelsen under og vedlegg 1 for informasjon om ulike typer usikkerhet (estimatusikkerhet, risikofaktorer og hendelsesusikkerhet). 2. Videre skal alle usikkerhetsfaktorene tilegnes en kvantitativ verdi som vist Eksempel 25. Usikkerhet skal utregnes for både investerings- og driftkostnadene. Det er kun usikkerhet for investeringskostnadene er vist under. 55

56 Eksempel på beskrivelse av usikkerhet: Risikofaktor: Designrisiko Definisjon Hovedutfordringer Dagens situasjon Estimater Usikkerhet knyttet til design og omfang av prosjektet. Endringer kan komme som et resultat av brukermedvirkning eller endringer i kravspesifikasjon. Arbeidet med å få informasjon fra brukere er ikke påstartet samt at reguleringsplan ikke er vedtatt. Det er videre satt i gang et sentralt arbeid med å oppdatere sentrale kravspesifikasjoner, noe som kan påvirke investeringen. Har designet et bygg, som på papiret skal være akseptabelt for alle interessenter. Historisk har det vist seg at dette endrer seg etter hvert som prosjektet blir bedre definert og detaljnivået øker. Estimat Billigere Sannsynlig Dyrere Mindre omfang og lettere løsninger enn estimert Som estimert. Eksempel 24: Eksempel på beskrivelse av usikkerhet Omfang og design endrer seg mye i forhold til estimert. Eks. Det skal bygges mer høyteknologisk bygg eller gymsalen blir 50 % større. Sannsynlighet 0 % 60 % 40 % Kvantifisert 0,95 1,00 1,15 56

57 Usikkerhetsanalyse Sannsynlighetsfordeling Minimum 10 Prosjekt X Maksimum 90 Gjennomgang 2 Kostnadsanalyse med usikkerhet Estimatusikkerhet 1 2 Risikofaktorer Hovedsammendrag Minimum Modal Maximum Forventning Designrisiko Billigere Forventet Dyrere Felleskostnader Sannsynlighet: 0 % 60 % 40 % Bygning Effekt: -5 % 0 % 15 % VVS Verdi: Elkraft Tele og automatisering Tilbudsunderlag Billigere Forventet Dyrere Andre installasjoner Sannsynlighet: 5 % 75 % 20 % Sum Huskostnad (konto 1-6) Effekt: -5 % 0 % 20 % Utendørs Verdi: Sum Entreprisekostnad (konto 1-7) Generelle kostnader Politiske vedtak Billigere Forventet Dyrere Spesielle kostnader Sannsynlighet: 5 % 80 % 15 % Sum Grunnkalkyle (konto 1-9) Effekt: -5 % 0 % 15 % Uspesifiserte tillegg Verdi: Sum inkludert forventede tillegg Note: Tallene er i MNOK Hendelsesusikkerhet Grunnforhold Inntreffer ikke Inntreffer Forventet 4 Sannsynlighet: 90 % 10 % Risikofaktorer og hendelsesu. Forventet effekt Totalverdi Effekt: 0 % 30 % Designrisiko Verdi Tilbudsunderlag Politiske vedtak Fremdrift Inntreffer ikke Inntreffer Grunnforhold Sannsynlighet: 85 % 15 % Fremdrift Effekt: 0 % 15 % Total Verdi Estimatusikkerhet Risikofaktorer 3 4 Hendelsesusikkerheter Sammendrag Eksempel 25: Eksempel på de ulike usikkerhetsfaktorene og kvantifisering av disse. Eksempelet viser kun investeringskostnaden (ikke driftkostnaden). 1. Estimatusikkerhet: Estimatusikkerhet er usikkerhet knyttet til mengder og enhetspriser i forhold til kostnadsestimatene. For ethvert kostnadselement skal det etableres et minimum ( billigst ), modal (tilsvarende grunnkalkylen) og maksimum ( dyrest ) estimat. Sannsynlighetsfordelingen skal være som følger: I 1 av 10 tilfeller blir det billigst, i 8 av 10 tilfeller blir det som grunnkalkylen og i 1 av 10 tilfeller blir det dyrest. 2. Risikofaktorer: Risikofaktorer er faktorer som virker inn på flere estimater samtidig. Det skal utarbeides en detaljert fremstilling for alle risikofaktorer. Fremstillingen skal innholde en beskrivelse av risikoen, sannsynligheten for at den inntreffer, samt kostnaden om den skulle inntreffe. 3. Hendelsesusikkerheter: Hendelsesusikkerhet er knyttet til hvorvidt en hendelse inntreffer eller ikke. Hendelsesusikkerhetene er definert gjennom en kombinasjon av en sannsynlighet for om hendelsen inntreffer og et estimat for konsekvensen om hendelsen inntreffer. Det skal utarbeides en detaljert liste over alle hendelsesusikkerheter. Listen skal innholde en beskrivelse av usikkerheten, sannsynligheten for at den inntreffer, samt kostnaden om den skulle inntreffe. 7. Simuler usikkerheten Usikkerhetene skal simuleres i et egnet simuleringsverktøy, der usikkerhetenes påvirkning på kostnaden til det totale prosjektet blir illustrert i et tornadodiagram og prosjektets sannsynlighetsprofil (totalkostnad) blir illustrert i en s-kurve. Det vises til Eksempel 25 og vedlegg 1 for detaljert forklaring og eksempel på usikkerhetssimulering. Tornadodiagram: Tornadodiagrammet reflekterer prosjektets usikkerhetsprofil (risiko og muligheter). Diagrammet angir kostnadselementers og usikkerhetsfaktorers relative bidrag til den totale usikkerheten. Tornadodiagrammet utarbeides gjennom en identifisering av 57

58 hendelsusikkerheter og sannsynligheten for at disse inntreffer. Tornadodiagrammet gir grunnlag for å etablere en tiltaksplan med prioritering av tiltak for å kunne redusere usikkerheten og dermed sikre måloppnåelsen. Eksempel på tornadodiagram: Tornadodiagram - eksempel Grunnforhold Tilbudsunderlag Politiske vedtak Fremdrift Bygning Designrisiko Generelle kostnader Tele og automatisering Felleskostnader Utendørs Spesielle kostnader VVS Elkraft Andre installasjoner Uspesifiserte tillegg Figur 20: Eksempel på tornadodiagram. Eksempel 26: Eksempel på tornadodiagram S-kurve: En s-kurve illustrerer prosjektets sannsynlighetskurve for kostnader. Den angir, på grunnlag av usikkerhetsanalysen, med hvilken sannsynlighet prosjektet kan gjennomføres innenfor den korresponderende totalkostnaden. I Eksempel 27 vises kostnadene ved 50 % og 85 % sannsynlighet (også referert til som P50, og P85). 58

59 Eksempel på s-kurve: Figur 21: Eksempel på s-kurve. Eksempel 27: Eksempel på s-kurve 8. Oppsummer kostnads- og usikkerhetsanalysen Det skal utarbeides en oppsummering av analysene for hvert alternativ. De følgende tallene skal synliggjøres Forventet kostnad er den rammen budsjettansvarlig har til disposisjon for å gjennomføre investeringen. Også referert til som styringsramme. Normalt legges forventet kostnad på P50. Kostnadsrammen angir hvor mye beslutningstakerne har satt av for å finansiere prosjektet. Denne rammen består av forventet kostnad pluss en avsetning for å oppnå ønsket sikkerhet mot overskridelse av kostnadsrammen. For å få tilgang til midler fra usikkerhetsavsetningen må prosjekteier få godkjenning av aktuelt byråd. Kostnadsrammen fastsettes på P85. Det vises til Eksempel 28 for eksempel på sammenstilling av kostnads- og usikkerhetsanalysen. Eksempelet viser kun kostnadene for investeringene. Driftkostnad med usikkerhet er ikke tatt med i eksempelet. Det må presiseres at det forventes at prosjektet holder seg innenfor forventet kostnad. Usikkerhetsavsetningen skal kun utløses i spesielle tilfeller. 59

60 Eksempel på styrings- og kostnadsramme Bare investeringskostnad er vist (ikke drift): Figur 22: Eksempel på oppsummering av kostnads- og usikkerhetsanalysen Eksempel 28: Eksempel på oppsummering av kostnads- og usikkerhetsanalysen 7.4 Beregning av kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere For hvert alternativ skal det utarbeides en kost- /nytteanalyse for å vurdere effekter investeringen har på samfunn og brukere, som vist i Figur Analysen er basert på Finansdepartementets kostnads- / virkningsanalyse (En kartlegging av kostnader for ulike tiltak, som er rettet mot samme problem, men hvor effektene av tiltakene ikke er like. En kan i slike tilfeller ikke uten videre velge det tiltaket som har lavest kostnad.) 60

61 Investerings totale kostnad og nytte Levetidskostnad m/ usikkerhetsanalyse Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Usikkerhetsanalyse av investeringskostnad Investeringskostnad (grunnkalkyle) Driftkostnad (grunnkalkyle) Usikkerhetsanalyse av driftkostnad Kostnadsanalyse Figur 23: Kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere Enhver investering vil ha noen kost- / nytteeffekter det er mulig å tallfeste og noen effekter det ikke er mulig å tallfeste. For de virkningene det er mulig å tallfeste benyttes nåverdimetoden for få utrykt fremtidige kostnader og nytteeffekter i dagens kroneverdi. Dersom netto nåverdi er positiv, er investeringen samfunnsøkonomisk lønnsom (nyttevirkningene større enn kostnadene). For de virkningene det ikke er mulig å tallfeste (for eksempel verdien for Oslo av ekstra turisttilstrømning som et resultat av nytt nasjonalanlegg i Holmekollen), skal det utarbeides en kvalitativ vurdering av effekten. Analysen skal ta for seg følgende elementer (eksemplene bygger på arbeidet med nytt Holmenkollen Nasjonalanlegg og er således uavhengig av eksempelet i forrige kapittel): Prissatte kostnader Kostnadene for samfunnet tilsvarer: 1. Prosjektets kostnader (jfr. kapitlet om levetidskostnader) 2. Andre prissatte samfunnsøkonomiske kostnader (kostnader som kommer som en konsekvens av at investeringen gjennomføres, men som ikke inngår direkte i levetidskostnadene). Det er bare del 2 som skal beskrives/estimeres i kapittel 7.4. Eksempel: Flere personer i området vil føre til mer forsøpling. Det er forventet at det vil koste Oslo kommune kroner i økte årlige renholdskostnader. Prissatte nytteeffekter av investeringen Alle nytteeffekter det er mulig å prissette skal bearbeides i en kvantitativ analyse, der nåverdien av de individuelle effektene beregnes. Eksempel (fiktive tall): Billettinntekter fra arrangementer i Holmenkollen. 20 arrangementer per år i 25 år * 300 kroner per person * 5500 personer i gjennomsnitt per arrangement = 644 millioner i nåverdi 61

62 Ikke-prissatte kostnader Det skal utarbeides en fremstilling over alle ikke-prissatte samfunnsøkonomiske kostnader av investeringen. Videre skal effekten vurderes på en skala fra [----] til [++++]. Fremstillingen skal dekke alle relevante effekter. Eksempel: Støy, omkjøringer etc. under bygging. Det er ventet at denne effekten vil være moderat til betydelig. [---] Forstyrrelser for naboer grunnet flere arrangementer. Det er ventet at denne effekten vil være liten. [-] Bebygging på friluftsområder. Det er ventet at denne effekten vil være betydelig. [----] Ikke-prissatte nytteeffekter av investeringen Det skal utarbeides en detaljert fremstilling over alle ikke-prissatte nytteeffekter av investeringen og effektene skal vurderes på en skala fra [----] til [++++]. Fremstillingen skal dekke alle relevante effekter. Eksempel: Verdien for Oslo av ekstra turistinnstrømning som et resultat av ny Holmekollen. Det er ventet at denne effekten vil være liten til moderat. [++] Verdien av å gi idrettsutøvere på alle nivåer tilgang til moderne anlegg. Det er ventet at denne effekten vil være moderat. [+++] Fordelingseffekter Om det er noen fordelingseffekter knyttet til investeringen, skal disse drøftes under dette punktet. Eksempel (fiktivt): Grunnet kostnaden ved å bygge nytt nasjonalanlegg i Holmenkollen, blir det mindre penger til andre idrettsanlegg. Dette er en fordelingseffekt, der skisporten tar en større bit av pengepotten. 7.5 Oppsummering Når analysen av levetidskostnader med usikkerhet og kost- / nytteeffekter for samfunn og brukere er ferdigstilt, skal arbeidet oppsummeres på en oversiktlig måte. Se Eksempel 29 for en slik oppsummering. Det skal videre utarbeides en samlet vurdering basert på elementene beskrevet over. Som en del av den samlede vurderingen må verdien av de prissatte og ikke-prissatte nytteeffektene veies opp mot verdien av kostnadene ved å gjennomføre investeringen. 62

63 Eksempel på oppsummering: Tabell 9: Oppsummering av effekter i en kost- /nytteanalyse. Tall i nåverdi i mill. kroner der tall er oppgitt. 1) 2). Kilde: Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT prosjekter (2006); Senter for statlig økonomistyring 1. Prissatte effekter Nytteeffekter I forhold til 0-alternativet Konsept A Konsept B 0-alternativ Tidsgevinst for brukere Redusert intern saksbehandling Kostnader Investeringskostnad Driftskostnader Omstillingskostnader (sluttpakker) Netto nåverdi Ikke-prissatte effekter Nytteeffekter Bedre service [ 0 ] [ +++ ] [ -- ] Kostnader Omstilling (frustrasjon for brukere) [ -- ] [ - ] [ ++ ] 4. Synliggjøring av usikkerhet Usikkerhet rundt kostnader til kompetanse hos egne ansatte (målt som utfallsrom for netto nåverdi) Fordelingsvirkninger [ -- ] [ - ] [ 0 ] 6. Samlet vurdering (1 er best) ) Tallgrunnlaget for tabellen er hypotetisk. 2) {----} til {++++} indikerer en rangering av effektene, der {++++} betyr at dette konseptet har størst positiv effekt, mens {----} betyr at dette konseptet har størst negativ effekt. {0} betyr at konseptet har null virkning (tolkning: minus betyr reduksjon i nytte og/eller økning i kostnader). Begge konseptene er isolert sett samfunnsøkonomisk lønnsomme. Konsept A gir høyere netto nåverdi enn konsept B sammenliknet med dagens situasjon. Konsept B har betydelige ikke-verdsatte nyttevirkninger knyttet til bedre service. Konsept A innebærer uheldige fordelingsvirkninger, samtidig som konseptet har omfattende omstillingskostnader i form av frustrasjon blant egne ansatte. Usikkerheten rundt netto nåverdi er også stor i dette konseptet, som følge av kostnaden knyttet til utvikling av egen kompetanse. Ut fra en samlet vurdering anbefales konsept B. Eksempel 29: Eksempel på oppsummering av kostnadsanalysen 63

64 7.6 Sjekkliste for kostnadsanalysen 64 Hovedområde Sjekkpunkter Bra Middels Dårlig Kommentar Prosjektkostnader og usikkerhetsanalyse Kost- / nytteanalyse Kommunalfinansielle konsekvenser Det er beregnet en totalkostnad for konseptene (investering og drift)? Det er utarbeidet en usikkerhetsanalyse med estimat- og hendelsesusikkerhet? Sannsynligheten for og verdien av usikkerhetene er godt gjennomtenkt og evaluert? Det er utarbeidet tornadodiagram og s-kurve? Styringsramme (P50) og kostnadsramme (P85) er kalkulert? En fremstilling av ikke-prissatte nytteeffekter av investeringen er utarbeidet? En fremstilling av prissatte nytteeffekter av investeringen er utarbeidet? En fremstilling av ikke-prissatte kostnader av investeringen er utarbeidet? En fremstilling av prissatte kostnader av investeringen er utarbeidet? En fremstilling av fordelingseffekter er utarbeidet? Samlet vurdering er gitt? Det er utarbeidet en oversikt over de kommunalfinansielle konsekvensene som en følge av investeringen? Veileder for konseptvalgutredninger i Oslo kommune 64

65 8 Anbefale konsept 8.1 Oppsummere resultater og konklusjoner Det skal utarbeides en oppsummering av resultatene og konklusjonene. Oppsummeringen skal være konsis og fundert i tidligere analyser. 8.2 Anbefaling av konsept Etter ferdig utarbeidet kostnads- og usikkerhetsanalyse skal det legges frem et anbefalt alternativ med en begrunnelse for valget. Den anbefalte løsningen skal gis basert på en helhetsvurdering av kravoppfyllelse, totalkostnader for løsningen, usikkerhet og nytteeffekter. Kravoppfyllelse for de ulike alternativene hentes fra alternativanalysen. Da kravene skal være rangert etter viktighet, er det viktig at alternativenes oppfyllelsesgrad for de sentrale kravene vektlegges mer. Totalkostnadene og usikkerhet hentes fra kostnadsanalysen. Det vil i utgangspunktet være fordelaktig om et alternative har lave kostnader. Om usikkerheten er høy, kan det dog være hensiktsmessig å velge et alternativ der kostnadene er høyere, men med lavere grad av usikkerhet. Nytteeffekter hentes fra kostnadsanalysen. I mange tilfeller vil graden av nytteeffekter ha stor grad av usikkerhet. Grunnet dette, skal nytteeffektene tilegnes mindre viktighet enn de overforstående punktene i helhetsvurderingen. En behøver nødvendigvis ikke å anbefale konseptet med lavest kostnad. Andre elementer, som kravoppfyllelse, usikkerhet og nytteeffekter kan gjøre et gitt konsept mer attraktivt enn den billigst løsningen. Det vil være naturlig å referere til tabellen som ble utarbeidet i kapittelet Sammenstilling og oppsummering i Alternativanalysen (se side 44) og bruke denne som grunnlag for begrunnelsen av konseptanbefaling. Anbefaling skal være godt fundert i de ulike analysene og de underliggende grunnene for valget skal være beskrevet i detalj. 65

66 9 Definisjoner Konseptvalgutredning En konseptvalgutredning utarbeides for å sikre at konseptvalget undergis reell politisk styring gjennom en strukturert prosess. Som underlag for den politiske behandlingen av konseptvalget skal det utarbeides fem hoveddokumenter. Behovsanalyse Overordnet strategidokument Overordnet kravdokument Alternativanalyse med kostnadsanalyse Konseptanbefaling Bestiller har ansvaret for at konseptvalgutredningen utarbeides og for å innhente nødvendig bistand fra utfører. Konseptvalgutredningen etterfølges av KS1. Forprosjekt Forprosjektet igangsettes etter at KS1 er gjennomført og innebærer en detaljert analyse av det anbefalte konseptet. I forprosjektfasen skal man utarbeide et sentralt styringsdokument for investeringen som skal gjennomføres. Hensikten med dette dokumentet er å gi en framstilling av prosjektets rammer, gjennomføringsstrategi og plan for prosjektstyring slik at alle involverte parter ser hvert enkelt bidrag i sammenheng med hverandre. På denne måten vil det sentrale styringsdokumentet virke veiledende og klargjørende både for de som skal gjennomføre prosjektet og for eksterne parter som vil bli berørt av det. Forprosjektet gjennomføres av utfører. Forprosjektet etterfølges av KS2. Estimatusikkerhet Estimatusikkerhet er et uttrykk for variabilitet i de enkelte grunnestimatene. Alle estimater i analysen skal tillegges et usikkerhetsspenn som beskriver mulige utfall for de enkelte estimatene. Trippelestimatene skal være definert for P10, modalverdi og P90, hvilket innebærer at det er forutsatt 80 % sannsynlighet for at estimatene faller innenfor usikkerhetsspennet. Det skal for estimatusikkerheten benyttes trekantfordelinger for simulering. En trekantfordeling for et trippelestimat på P10, modalverdi og P90 er illustrert nedenfor. 66

67 Figur 24: Eksempel på trekantfordeling Trekantfordelingen beskriver en stadig lavere sannsynlighet for verdier som ligger lengre unna modalverdi. Hendelsesusikkerhet Hendelsesusikkerhet er knyttet til hvorvidt en hendelse inntreffer eller ikke. Hendelsesusikkerhetene er definert gjennom en kombinasjon av en sannsynlighet for om hendelsen inntreffer og et trippelestimat for konsekvensen av at hendelsen inntreffer. Risikofaktorer Risikofaktorer er faktorer som virker inn på flere estimater samtidig. P15, P50, P85 P-tallene refererer til kvantiler i den kumulative sannsynlighetsfordelingen. P50 er medianverdien ( 50 % sannsynlighet for at verdien blir høyere og 50 % sannsynlighet for at den blir lavere). Tilsvarende er P85 den verdien som det er 85 % sannsynlig at verdien vil være under, og P15 den verdien som det er 15 % sannsynlig at verdien vil være under. P-verdiene er derfor sensitive for usikkerheten til variabelen. S-kurve Ettersom de enkelte kostnadsestimatene er gitt med usikkerhetsspenn samt at hendelsesusikkerheter & risikofaktorer er definert, får utdataene fra modellen en sannsynlighetsfordeling. Denne fordelingen representeres gjennom s-kurver, der prosjektkostnadene blir knyttet opp imot sannsynlighet. 67

68 Figur 25: Eksempel på s-kurve. Kilde: KS Del 2, Midgardsormen Oslo kommune (2009) Tornadodiagram Tornadodiagrammet viser hvilke faktorer som har størst påvirkning på kostnaden. Tallverdien forteller hvor mye kostnaden endrer seg hvis faktoren endrer seg med ett standardavvik. Størrelsen på tallene er ikke absolutte og vil variere svakt fra simulering til simulering. Figur 26: Eksempel på tornadodiagram. Kilde: KS Del 2, Midgardsormen Oslo kommune (2009) Nullalternativ Nullalternativet er å ikke gjennomføre noen av de aktuelle konseptene (alternativene), men videreføre dagens løsning. Dette innebefatter de vedlikeholdsinvesteringene og oppgraderingene som er nødvendig for at alternativet skal være reelt. Nullalternativet skal beskrive naturlig utvikling av eksisterende systemer herunder mindre investeringer, samt drift og vedlikehold for å opprettholde funksjonene. Formålsbygg Alle bygg innenfor skole, barnehager eller sykehjem blir i Oslo kommune betegnes som formålsbygg. Det utarbeides behovsplaner for løpende 10-års perioder, som danner grunnlaget for fremtidige investeringer og konseptvalgutredninger. 68

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges LCC Forum, 23. juni 2011 100990 1.1 2 Byrådsavdeling for finans og næring iverksatte prosjektet Gode

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som

Detaljer

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Irene Tanke, fagsjef Byrådsavdeling for finans Oslo en by i sterk vekst Forventet befolkningsvekst fra 650 000 innbyggere til over 800 000 innen 2030

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 2. Initiering, målformulering, planlegging og risikoanalyse

Introduksjon til prosjektarbeid del 2. Initiering, målformulering, planlegging og risikoanalyse Introduksjon til prosjektarbeid del 2 Initiering, målformulering, planlegging og risikoanalyse Initiering av prosjekter Hvorfor et prosjekt? Fordi det skal løse et behov som har oppstått Idéskapning Spontane

Detaljer

Prosjektforslag. Prosjektforslag for Felles Datakatalog

Prosjektforslag. Prosjektforslag for Felles Datakatalog Prosjektforslag Prosjektforslag for Felles Datakatalog Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: Beslutning:

Detaljer

Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst

Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst Idunn Marie Husevåg, Undervisningsbygg 9. Januar 2015 100990 1.1 2 Et skolebygg å være stolt av! https://vimeo.com/106157720 Hersleb

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune

Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune Oslo kommune Prinsipper for gode investeringsprosesser i Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prinsippdokument Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune Bykasseinvesteringer og formålsbygg

Detaljer

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser

Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Best Value Procurement (BVP) Viel Sørensen Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Tenk om vi kunne fått en. Rask og smertefri konkurransegjennomføring Fremoverlente leverandører som føler

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia Bjørnefaret Borettslag ORG: 954 356 051 Elgtråkket 11D, 2014 Blystadlia Bjornefaret.no 02.09.2014 02.09.14 Rælingen kommune Utbyggingsservice Pb.100 2025 Fjerdingby Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag

Detaljer

Informasjon og medvirkning

Informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler i veiledningssamtaler (Dokumentet er hentet fra kapittel 8.2 i Universellrapport 1: 2016 «Studenter med ADHD og Asperger syndrom». Rapporten finner du på http://www.universell.no/inkluderendelaeringsmiljoe/studenter-med-adhd-og-asperger/)

Detaljer

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: 18.04.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 Saksbehandler: Emil Raaen Utredning av deler av styringssystem i Bjugn kommune - kvalitetsmeldinger og målekort

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

<Mal konseptvalgsutredning v090 Skriv prosjektnavnet her>

<Mal konseptvalgsutredning v090 Skriv prosjektnavnet her> Oslo kommune Konseptvalgsutredning Dato: xx.xx.xxxx Versjon: x.x.x Forord

Detaljer

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016 Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon BÆRUM KOMMUNE Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGNING... 4 2.1. ABSOLUTTE KRAV SOM ER UFRAVIKELIG... 4 2.2. VEDLEGG 1 PERSONAS... 4 2.3. VEDLEGG 2 BRUKERHISTORIER...

Detaljer

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

OVERORDNET HMS MÅLSETTING OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse

HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 17.12.2015 1. Innledning Etatens offisielle navn er Direktoratet for e-helse, på engelsk Norwegian Directorate

Detaljer

Kystverket bes også om å få utkvitert godkjent kommune(del)plan for Stad skipstunnel med de berørte kommunene.

Kystverket bes også om å få utkvitert godkjent kommune(del)plan for Stad skipstunnel med de berørte kommunene. Kystverket hovedkontoret Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref Vår ref Dato 15/960-18.02.2015 Forprosjekt Stad skipstunnel 1. Innledning Vi viser til Kystverkets konseptvalgutredning (KVU) av Stad skipstunnel

Detaljer

Evaluering av kommuneplanen noen innspill og erfaringer

Evaluering av kommuneplanen noen innspill og erfaringer Lysbilde 1 Evaluering av kommuneplanen noen innspill og erfaringer 11.12. 2015 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Min erfaring Sivilingeniør (by- og regionplanlegging) Planlegging ulike nivåer arealplanlegging

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Saksframlegg. SØKNAD FRA FORSVARET OM INNGÅELSE AV AVTALE OM BARNEHAGEPLASSER OG PRIORITET TIL OPPTAK VED TORDENSKJOLD BARNEHAGE Arkivsaksnr.

Saksframlegg. SØKNAD FRA FORSVARET OM INNGÅELSE AV AVTALE OM BARNEHAGEPLASSER OG PRIORITET TIL OPPTAK VED TORDENSKJOLD BARNEHAGE Arkivsaksnr. Saksframlegg SØKNAD FRA FORSVARET OM INNGÅELSE AV AVTALE OM BARNEHAGEPLASSER OG PRIORITET TIL OPPTAK VED TORDENSKJOLD BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 08/5576 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Trondheim kommune

Detaljer

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

KVU - konseptvalgutredning Faglig innhold og prosess

KVU - konseptvalgutredning Faglig innhold og prosess KVU - konseptvalgutredning Faglig innhold og prosess KVU-verksted 2.september Morten Ask KVU intro Konseptvalgutredning - KVU En utredning før planlegging etter planog bygningsloven (kommunedelplan, reguleringsplan)

Detaljer

Tilgjengelighet for alle i Oslo

Tilgjengelighet for alle i Oslo Tilgjengelighet for alle i Oslo PARTNERFORUM, HØSTKONFERANSE 10.10.2008. Universell utforming og statsforvaltningen Disposisjon Prosessen Strategiens oppbygging og innhold Visjon og hovedmål Overordnete

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Drøftelsesmøte, jf aml 15-1. Foto: Heidi Widerøe

Drøftelsesmøte, jf aml 15-1. Foto: Heidi Widerøe Drøftelsesmøte, jf aml 15-1 Foto: Heidi Widerøe Arbeidsmiljøloven 15-1 15-1. Drøfting før beslutning om oppsigelse Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk

Detaljer

Finansdepartementet KRAV TIL INNHOLDET I DET SENTRALE STYRINGSDOKUMENT

Finansdepartementet KRAV TIL INNHOLDET I DET SENTRALE STYRINGSDOKUMENT Finansdepartementet Kvalitetssikring av kostnadsoverslag, herunder risikoanalyse for store statlige investeringer KRAV TIL INNHOLDET I DET SENTRALE STYRINGSDOKUMENT Veiledning Kvalitetssikrere: Dovre International

Detaljer

Energiskolen Veiledningshefte

Energiskolen Veiledningshefte Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015 Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet

Detaljer

Offshore oil platform. profesjonelles

Offshore oil platform. profesjonelles Offshore oil platform profesjonelles DEFINERE FOKUS Bakgrunn Vitenskapelig enighet om klimakrisen har ført til økende internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Dette har blant annet resultert i omfattende

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016

Detaljer

OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV MANDAT FOR IDÉFASEN. 1. Styret godkjenner mandatet for idéfasen for Sykehuset Innlandet.

OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV MANDAT FOR IDÉFASEN. 1. Styret godkjenner mandatet for idéfasen for Sykehuset Innlandet. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 047 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV MANDAT FOR IDÉFASEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret godkjenner mandatet for idéfasen for Sykehuset

Detaljer

2014-2020 HØRINGSDOKUMENT

2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Planprogram for utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan for Smøla 2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Generelt om planprogrammet

Detaljer

Regler og rammer for anbudsprosesser

Regler og rammer for anbudsprosesser Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det

Detaljer

15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 15.01.08 Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 1.1 Prosjektets omfang og avgrensninger...3 2 Prosjektets hovedmål...3 3 Organisering

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 17/10 Havnestyre 04.03.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 22.02.2010 Saksnummer: 2009/291 Sak:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kvalitetsutvikling og kompetansebygging i barnevernet. v/ Marit Gjærum Avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Kvalitetsutvikling og kompetansebygging i barnevernet. v/ Marit Gjærum Avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Kvalitetsutvikling og kompetansebygging i barnevernet v/ Marit Gjærum Avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En blandet historie Side 3 Vekst og utvikling for barn, unge

Detaljer

Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Anskaffelse av rammeavtale - ingeniørtjenester

Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Anskaffelse av rammeavtale - ingeniørtjenester Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Anskaffelse av rammeavtale - ingeniørtjenester SPØRSMÅL MOTTATT PR. 29.9.2015 Spørsmål 1: Det vises til konkurransegrunnlagets tekst: I utgangspunktet

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles

Detaljer

Avsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer

Avsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer Det har kommet kommentarer fra to av kommunens fagforeninger, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Forbundene har valgt å sende inn felles tilbakemelding. Savner at det har vært møter i forbindelse med

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede

Detaljer

Bruk av evaluering i styringen

Bruk av evaluering i styringen Bruk av evaluering i styringen EVA-forum 18. november 2010 John-Olav Sæter 23.11.2010 Side 1 Disposisjon 1 Presentasjon av prosjektet 2 Åpen faglig diskusjon om for eksempel: - Hvordan utforme veilederen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik

Detaljer

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan?

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF Innovasjon i helsesektoren Store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid

Detaljer

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011. 1 2 Del 1 Programplan... 3 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 Formål med programplanen... 3 Bakgrunn... 3 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid - kunnskapsgrunnlaget... 4 Forankring

Detaljer

kommune- og regionreformen

kommune- og regionreformen KS og kommune- og regionreformen Fylkesordfører, KS-leder i Østfold og hovedstyremedlem, Ole Haabeth Miniseminar i Fylkestinget, 11. sept. 2014 1 Hovedstyrevedtak 25. juni 2013 KS forventninger til en

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Laksevåg, Gnr. 146, Bnr. 7, 9, 10 m.fl., Gravdal. Forslag til mindre endring av reguleringsplan PlanID 17550002.

Laksevåg, Gnr. 146, Bnr. 7, 9, 10 m.fl., Gravdal. Forslag til mindre endring av reguleringsplan PlanID 17550002. Byrådssak 1068/12 Laksevåg, Gnr. 146, Bnr. 7, 9, 10 m.fl., Gravdal. Forslag til mindre endring av reguleringsplan PlanID 17550002. ASRO ESARK-5121-201212958-29 Hva saken gjelder: Saken gjelder forslag

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [ INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva [ ] AS Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leder oppgaver og ansvar, samt sette rammer for myndigheten til å forplikte selskapet. 1. DAGLIG

Detaljer

Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/01019-1. Rådmannens innstilling: Fremlagte organisasjonsendring i Teknikk og miljø tas til orientering.

Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/01019-1. Rådmannens innstilling: Fremlagte organisasjonsendring i Teknikk og miljø tas til orientering. Ås kommune Organisasjonsendring i Teknikk og miljø Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/01019-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Administrasjonsutvalg 06.04.2016 Rådmannens innstilling: Fremlagte

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

OPS Veileder beste praksis

OPS Veileder beste praksis OPS Veileder beste praksis Vidar Stokkeland Katrine Johansen Espen Moe Skanska Skanska Metier OPS - beste praksis 1 Målet med rapporten er å gi økt kunnskap om OPS i bygg- og anleggsbransjen Oppdragsgiver

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet

Detaljer

MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE

MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE 1. Bakgrunn... 1 2. Leveranser... 1 3. Rammebetingelser... 2 3.1. Overordnete rammer og føringer... 2 3.2. Interessenter/målgrupper... 3 4. Gjennomføring...

Detaljer

Konsulentbistand ledelsesutvikling

Konsulentbistand ledelsesutvikling Konsulentbistand ledelsesutvikling Generell Informasjon Versjon 3 Url http://com.mercell.com/permalink/41721109.aspx Ekstern anbuds referanse ID 13/047020 Konkurranse type: Anbudskonkurranse Prosedyre

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

Barneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap

Barneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap NR 20/2015 Dato:16.11.2015 Til: Skade- og livselskapene Att: Ansvarlig for barneforsikring Kontaktperson i Finans Norge: Ove Røinesdal Arkivref: Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene omfatter

Detaljer

Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø

Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø Kurs i beredskapsplanlegging: Veien fra risiko og sårbarhetsanalyser til operativ beredskap Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø Jørn Harald S. Andersen & Kjell

Detaljer

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring. En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud

Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Nina Martinsen, Statens vegvesen Region øst Jeg har her som prosjektleder prøvd å oppsummere noen viktige punkter fra det eksisterende arbeidet som pågår

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD EFFEKTIV ORGANISERING

DRIFT OG VEDLIKEHOLD EFFEKTIV ORGANISERING HÅKON KVÅLE GISSINGER, RAMBØLL NORGE AS DRIFT OG VEDLIKEHOLD EFFEKTIV ORGANISERING MÅL FOR MINISEMINARET Å avklare viktige begrep innen operativ drift og vedlikehol. l Å bli i stand til å gjenkjenne sentrale

Detaljer

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Der livet leves som har 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav Hva er KS? KS er ikke: et tilsyn for

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Ny dispensasjonsbestemmelse

Ny dispensasjonsbestemmelse Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016. Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016. Denne veiledningen er et supplement til den generelle veiledningen:

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene

Detaljer