Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1
|
|
- Eva Løkken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1 Forutsetninger Etter at Mattilsynet ga dispensasjon fra 20 i akvakulturdriftsforskriften og tillot Polar Seafood AS å benytte triploid rogn i sin produksjon i 2015 har MarinHelse AS har ved undertegnede fulgt utviklingen av det triploide rogninnlegget på anlegget i Båtsfjord. Som en forutsetning for bruken av triploid rogn ble det lagt inn klare føringer knyttet til selve produksjonen med tanke på dokumentasjon av fiskens utvikling med hovedfokus på kjente utfordringer knyttet til tidligere erfaringer med triploid materiale. Polar Seafood AS skulle sammen med en uhildet faginstans, i dette tilfellet MarinHelse AS, etablere et eget system for oppfølgingen av denne fisken som skulle kvalitetssikres av Havforskningsinstituttet. Mattilsynet stilte som en forutsetning for dispensasjonen at oppfølgingen måtte knyttes til en vitenskapelig institusjon slik at erfaringene kunne dokumenteres etter anerkjente vitenskapelige metoder og offentliggjøres slik at resultatene ville bidra til å gi informasjon om denne typen oppdrett. Ved det første innlegget i anlegget som ble satt inn i drift allerede i 2013 var det ennå ikke etablert noen forståelse for at bruken av triploid rogn ble sett på som et forsøk og måtte underlegges regulære forskningskrav, slik at dette innlegget ble i starten fulgt opp på vanlig måte men med et noe større fokus på triploide utfordringer etter hvert som ny kunnskap ble etablert. Derfor er erfaringene fra dette første innsettet også fulgt i tråd med de nye retningslinjene som ble etablert under oppfølgingen av det siste triploide innlegget som ble lagt inn i mars måned i Disse registreringene er etablert i det nye rammeverket for oppfølging og vil utgjøre første delrapport for oppfølgingen av denne fisken etter sjøsetting i mai Når det gjelder oppfølgingen av triploid fisk i ferskvannsfasen ble det på bakgrunn av erfaringer gjort i 2014 og 2015 ble det gjort endringer knyttet til det valgte kontrollsystemet fra Havforskningsinstituttet med egnede kontrollparametre som skulle forsøkes benyttet på yngel. Dette såkalte SWIM-skjemaet var tidligere benyttet til oppfølging av triploid fisk i sjø og ble i denne sammenhengen kun overført til denne oppfølgingen i ferskvannsfasen uten noen justeringer. Gjennom første del av utviklingen av dette andre triploide innlegget ble det klart at det opprinnelige SWIMskjemaet ikke egnet seg til oppfølgingen av liten yngel og hadde behov for en modifisering i tråd med de funn og erfaringer som ble gjort i første fase. Det ble derfor i samråd med Havforskningsinstituttets representant Per Gunnar Fjelldal besluttet å endre skjemaet og i tillegg justere den typen rapportering i tråd med skjemaet som var avtalt i utgangspunktet. Selve dokumentasjonen av utviklingen til den triploide fisken var et hovedpunkt i dispensasjonssøknaden og ifølge den opprinnelige søknaden skulle det fra Polar Seafood AS leveres delrapporter på følgende tidspunkt: -Delrapport 1: Første delrapport etter rogn-, plommesekk og startfase yngel Delrapport 2: Delrapport etter 4 måneder i vekstfase. Delrapport 3: Delrapport etter andre vekstsesong inkludert vaksinering Rapport 4 : Sluttrapport etter vinterperiode frem til planlagt utsett når fisken når 100 gram med oppsummerende kommentarer. Siden de første erfaringene fra produksjonsfasen fra innlegg av rogn frem til 20 gram ikke passet til det etablerte SWIM-skjemaet, falt grunnlaget for HI sin medvirkning i denne delrapporten bort. Underveis i denne prosessen ble det gjort endringer på SWIM-skjemaet og samtidig besluttet at SWIM-skjemaene kun skulle benyttes fra 20 grams størrelse og oppover. Hovedårsaken til denne endringen var at de fleste av de kjente risikoområdene enten ikke oppstår i ferskvannsfasen eller hovedsakelig utvikles etter en tids 1
2 vekst. Dette innebar altså at Delrapport 1 og 2 ble slått sammen til en rapport og at denne ble tilvirket uten HI sin direkte involvering, men at den ble med som et selvstendig grunnlag for den «nye»2. delrapport og gjort tilgjengelig for HI. Følgende forandringer skulle spesielt undersøkes i ferskvannsfasen; Dr = Deformitet i ryggrad Dk = Deformitet kjeve K = Katarakt / hinne over øye S = Skinnhelse eller finneskader Det ble besluttet at det var mer formålstjenlig at fokuset på de yngre stadiene skulle være på dødsårsaker og dødelighetsutviklingen generelt siden de registreringene på dødsårsaker som var gjort av andre settefiskanlegg og MarinHelse AS så langt indikerte svært liten avgang av fisk som hadde en dødsårsak som entydig kunne knyttes til triploidiseringen. Det første store uttaket av fisk for kontroll gjennom SWIM-skjemaet skulle være ved utkast knyttet til vaksinering hvis ikke den rutinemessige lytekontrollen avdekket noe annet og disse registreringene skulle lemmes inn i 2. delrapport. 3. og siste rapport ville da fokusere på perioden etter vaksinering og frem til sjøsetting og komplementere rapporteringen. Fremtidig rapportering i ferskvannsfasen: Delrapport 1: Første delrapport etter rogn-, plommesekk og startfase yngel frem til 20 gram størrelse Delrapport 2: Fra 20 grams størrelse og frem til vaksinering, inkludert uttak av 200 fisk knyttet til utkast ved vaksinering. Bruk av SWIM1.1 Ferskvann Delrapport 3: Fra vaksinering frem til sjøsetting med uttak av 100 fisk rett før sjøsetting i tråd med SWIM 1.1 Ferskvann Rapport 4: Oppsummerende rapport på innleggsnivå Innlegg 2015 G1 Grunndata Generasjon, innlegg 2015 G1 Mottatt dato Stamfiskanlegg Erfjord Stamfisk AS Antall rognkorn levert Stamme SalmoBreed, QTL-IPN, Antall rognkorn per liter 6100 Triploid Førsteinntrykk Forøket avgang relatert Antall dager til 1 gram til vanlig rogn Antall liter levert 260 Død. rognstadiet , 13,11 % Dato, døgngrader, T Dato DG Temp Opprensking (destruert) Innsett ,0 Død. plommesekkstadiet , 26,23 % Klekking ,1-3,0 Død. startfôring (4 uker) , 7,92 % Startfôring Total dødelighet startfase , 47,26 % Den aktuelle fisken ble satt inn i anlegget den 26. mars 2015 og bestod av totalt rognkorn fra rognleverandøren SalmoBreed. Hovedinntrykket ved mottak av rogna var at det var forøket avgang i forhold til vanlige diploide innlegg og at det var mer sopp på rogna den 2
3 første tiden etter levering. Siden rogna ble lagt inn på 1 grad og vanntemperaturene økte svært sakte strakk både rognfasen og plommesekkfasen seg svært langt ut i tid. Det gikk ut individer før klekkingen var ferdig. Generell lav vitalitet grunnet trykksettingen rett i etterkant av befruktning hos rognleverandør anses å være årsaken. Det kan se ut som om mye yngel prøver å klekke før tiden og blir hengende i egget halvveis klekket og dør. Oksygennivåene har blitt holdt opp mot 100 % hele tiden slik at det er vanskelig å se hva som kunne vært gjort annerledes. Det som har skilt Polar Seafood sin klekkeprosess fra andre er at den har foregått på lave temperaturer og slik dratt ganske langt ut i tid. Dette skulle egentlig være et pluss for triploid materiale slik at vi finner ikke at dette heller kan forklare avgangen på noen annen måte enn at det er den generelle livskraften til triploid materiale som i denne fasen av produksjonen er for lav i forhold til diploide innlegg. I de verste bakkene som denne over døde det rundt 750 for dagen og dette var selvfølgelig alt for mye. Som vi kan se på bildet over til høyre, er det mange som dør idet de skal klekke og de kommer seg ikke helt ut av rognkornet. Dødeligheten økte på grunn av dette etter at klekkingen startet. Da man var halvveis i klekkingen var det ennå bare rundt 2 grader på vannet. Etter at fisken var klekket fortsatte dødeligheten på plommesekkstadiet og alle var bakker var rammet, men noen bakker mer enn andre. I denne perioden var det en betydelig økning på grunn av at det la seg noe død yngel som hadde klekket og falt ned i turfen under klekkeristen og sperret for fritt vann med oksygen. Etterhvert ble ristene fjernet og det var enklere å røkte men dødeligheten fortsatt og det ble vanskelig å fjerne den døde yngelen siden den satt seg fast i astroturfen. På bare 10 dager gikk det ut fisk i juni måned, alt for høyt på dette stadiet. Klekkingen var ikke over før i juni måned og det innebar at klekkingen hadde tatt over 2 måneder. Dette innlegget stod på råvannstemperaturer fra 1-3 grader siden innsett i mars og dette var svært uheldig for produksjonen. Med en slik utstrakt klekking over lang tid ville anlegget få problemer med at ikke alle plommesekker var oppbrukte når man var nødt til å starte fôringen. Av alle triploid-innlegg i regionen i år var dette det med klart høyest avgang frem til plommesekkstadiet. Når det gjelder plommesekkyngelen så gikk det ut over yngel både i mai og juni måned og først i juni gikk dødeligheten noe ned. Det var på dette stadiet en stor del deformert fisk og svak fisk som gikk ut. 3
4 2015 G (Tri) 7,99 6,46 3,07 1,25 MARS APRIL MAI JUNI Vanntemperaturene var i juli oppe i 4,8 grader. Det så stort sett flott ut i samtlige bakker og renner i denne perioden sett bort fra noen få som vi kan se bildet av under til høyre. Det så ut til å roe seg med dødeligheten i juli, og de fleste bakkene så ut som denne til venstre over. Noen få bakker hadde litt avgang ennå, og her så vi alle typer deformiteter og andre skavanker. 4
5 Normal yngel med normal plommesekk. Det er variasjon i absorpsjonsgrad, og det var på dette tidspunktet vanskelig å gi noen klare anbefalinger knyttet til oppstart av fôring. En rekke skavanker og deformiteter på den svake yngelen noe som vi også for øvrig finner på vanlige diploide innlegg. Plommesekkvattersott og siamesiske tvillinger. Ingen har dessverre livets rett. 5
6 Denne med ryggradsdeformitet vil heller ikke klare å overleve. I Båtsfjord hadde dødeligheten i startfasen av produksjonen vedvart mye lengre enn i andre anlegg og det var ikke tvil om at yngelen i tillegg til å være beheftet med en del deformiteter også var plaget av en generell lav vitalitet i rogn og plommesekkfasen. Vi antok den forsinkede klekkingen på lave vanntemperaturer kunne spille inn negativt for rogn- og plommesekkutviklingen da dette er det eneste som skiller rogna i Båtsfjord fra de øvrige, men vi er langt fra sikre. Til nå hadde man registrert over død yngel eller rundt 20 % av innlegget. Nå var det heldigvis tegn til at dødeligheten avtok betydelig og dette var bra og vi så ikke noe unormalt innslag av deformert fisk blant den som da var igjen. Vi stod imidlertid foran en kritisk fase og den het startfôring. Juli måned ga oss et etterlengtet dropp i dødeligheten i klekkeriet og de siste tre ukene i juli døde det knapt fisk. De første ti dagene gikk det ut knappe yngel og vi endte opp på fisk eller 1,88 % totalt for juli måned. Dette var positivt for utviklingen fremover. Vi forventet imidlertid et noe høyere avgangstall rett etter oppstart av fôringen når de ukurante individene nødvendigvis falt hurtigere ifra. Over individer var da registrert gått tapt siden innlegg, noe som var alt for høyt. Den 5. august ble yngelen flyttet over til startfôringskarene og det ble funnet at mye død yngel som lå på bunnen av astroturfen og denne var det vanskelig å tallfeste. Men at dødeligheten hadde vært mye høyere enn det vi hadde registrert så langt var helt tydelig. 10. august startet vi fôringen. Man fikk ikke det temperaturløftet som man hadde håpet på etter overføringen. Fisken løftet seg ikke noe spesielt i starten, men etter 5 dager kom den gradvis opp. Fôringen ble startet den 10. august med automat og da hadde man lav vannstand. Denne ble først løftet 3 uker etter oppstart av fôring. Den første uka etter flytting ble det plukket ut rundt døde individer og man antar at flesteparten av disse stammet fra klekkeriet. Det var ingen stor spiseaktivitet i starten og man mente at den spiste mer ned mot karbunnen enn oppe. Det har hele tiden siden oppstart av fôring vært en redusert selvrensning av karene. Slik at rengjøring av karene har vært nødvendig hver eneste dag. Det virket som om fisken ikke spiste fôret i starten og spyttet det ofte ut. Dødeligheten var stabil gjennom hele denne første perioden men det har altså kun vært fisk som ikke har kommet på fôr som har dødd. 6
7 Den aller svakeste fisken rotet opp ved vannspeilet i denne perioden. Ikke all yngel utviklet seg som ønsket etter oppstart av fôring Vi mistet over yngel fra den ble flyttet til startfôringskarene og de neste 4 ukene. De aller fleste av disse hadde aldri tatt til seg næring. Undersøkelsene gjort på det tidspunktet avdekket store forskjeller i størrelse og hold og at man kom til å miste noen flere før det stoppet opp, noe avhengig av hvilket karmiljø man klarte å gi fisken fremover. Det døde rundt 6000 i uka totalt på alle de fem karene i starten av oktober, uka etter var det 1500 og etter enda en uke var man nede på 800, Det var i denne fasen er ikke småfisk som døde, nå døde det helt tilfeldig fisk og det var ingen kar som skilte seg spesielt ut. 7
8 Relativ normal fasong på alle individer uansett størrelse. Gjellene var irriterte men vi kunne ikke finne gjelleparasitter. Alle var på fôr Ut fra nedtappingen av et kar i oktober så det ikke ut til at det var mye småfisk igjen i karene og dette var på mange måter positivt, men på en måte litt skummelt, da det kunne innebære at vi hadde mye mindre fisk i antall i karene enn det vi hadde registrert. Bare det faktum at fisken vokste mye bedre enn den mengden fôr den ble gitt, var noe urovekkende i en slik sammenheng. Mye fin parr. Ingen avvik innvendig. I desember ble fisken sortert, flyttet og talt og mistankene om et mindre antall overlevende enn det vi hadde registrert ble bekreftet. Vi satt etter tellingen igjen med mindre individer totalt enn det vi hadde registrert gått ut. Dødeligheten avtok gradvis i etterkant av håndteringen i desember og det var for det meste småfisk som gikk ut. Vi fant at dødelighetsutviklingen endelig hadde havnet ned på et nivå som kunne sammenlignes med lignede innlegg i regionen. 8
9 2015 G (Tri) 7,99 8,32 6,46 5,83 3,07 1,88 1,25 0,8 0,62 MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Over ser vi registrert dødelighet på denne gruppen fra innsett i mars og denne viser utfordringene frem til september måned når de første ukene av startfôringen var over. Det viste seg altså i ettertid at vi hadde mistet atskillig mer fisk i plommesekkfasen enn det vi antok på mistanke. Først i desember måned var vi altså nede på et normalt nivå. Den resterende yngelen som står i anlegget er stort sett en flott yngel som alle er på fôr. Det er ennå et lite innslag av ukurant fisk blant småsorteringen, men denne skal fjernes etter hvert som fiskegruppen blir sortert ytterligere. 9
10 Per Anton Sæther Akvaveterinær MarinHelse AS 10
Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2
Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2 Forutsetninger All fisk fikk Nutra ST og Nutra XP i startfôringsfasen. Vekstfôret var Nutra Olympic HP til triploid fisk
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2015 G1, Fjordsmolt, utsett sjø Barbogen Innlegg 2015 G1, Fjordsmolt Grunndata Den aktuelle triploide rogna
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, Utsett sjølokalitet Barbogen Innlegg 2014 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 2 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, utsett sjø Barbogen Innlegg 204 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide rogna
DetaljerHavbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch
Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Lubben V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lubben i Karlsøy kommune
DetaljerHistologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.
Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 3 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er tredje delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerKonsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010
1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Petternes H17 Dette er 2. delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2022 Delrapport 2 triploidprosjekt Durmålsvika V18 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Durmålsvika i Gisundet
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerStatus produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre
Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre akvarena og Sjømat Norges fagsamling 2016 Lene-Catrin Ervik 16.2.2016 www. havbrukstjenesten.no Havbrukstjenesten AS Adm. Dir. Kvalitet / Administrasjon
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerYNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT
Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært
Detaljer7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda
Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerRognproduksjon fra A til Å
1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak
DetaljerTreningsavgifter 2015-2016:
Klubbens økonomi Treningsavgifter og salgsdugnader et stadig tilbakevennende tema blant foreldre. Det snakkes mye om dette, og hvis det er noe det klages på så er det først og fremst disse to tingene det
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
DetaljerNøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 21 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerVedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Sluttrapport triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er femte og oppsummerende rapport fra oppfølgingen av triploid laks satt ut på lokaliteten
DetaljerLabyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerForsikringsvilkår. Uførekapital med rett til fripolise Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring
Forsikringsvilkår Uførekapital med rett til fripolise Tilleggsdekning til gruppelivsforsikring Vilkår nr. V2020 Gjelder fra 01.01.2010 Innhold: 1. Hvem forsikringen gjelder for helseopplysninger ved innmelding...3
DetaljerOBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015
Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet
DetaljerHva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder?
Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på måneder? Av Jørn Handal SaMMENDRAG Fra 0 til 09 var det sterk økning i antall personer som gikk ut sykepengeperioden på måneder. I 09 gikk 5 00 personer
DetaljerKULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009
KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 AKTIVITETER Et forsiktig overslag viser at Lågens Framtid (LF) har bidratt med mer enn 800 timer med dugnadsarbeid i 2009 for å fremme laksens levevilkår i Numedalslågen.
DetaljerMAT1030 Forelesning 30
MAT1030 Forelesning 30 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 19. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-19 15:04) Forelesning 30: Kompleksitetsteori Oppsummering I dag er siste forelesning med nytt stoff! I morgen
DetaljerLøsningsforslag til oppgaver - kapittel 3
Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 3 3.1 En gruppering av kostnadene etter art gjør det lettere for ledelsen å komme på sporet av kostnader som er årsak til utviklingen. Resultatrapporten for de tre
DetaljerHVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET
HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET Ragnhild Hanche-Olsen, fiskehelseansvarli g PRODUKSJON AV ROGN Vær obs på modningsgrad! STRYKING LEVERING La rogna være i fred! 300 ddg Uke 0 Uke 7 1.Befruktning 2.Vasking
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler
Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930
DetaljerKyllingbladet. Nr. 5 2010. SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun
Kyllingbladet Nr. 5 21 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. mai 21 1 Klekking av kyllinger av verperase i april Det ble klekket 59 kyllinger av verperase i april
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET JANUAR 2016 Hei alle sammen! Da var vi i gang med nytt år og vi har vært heldige å hatt mye bra vær og snø i januar. Vi har vært masse ute og barna har storkost seg med
DetaljerOpphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016
Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet
DetaljerEtablering av helsetjeneste for flyktninger Holmestrand kommune høsten 2015. Helsetjeneste asylsøkere 16.12.15 Ole Johan Bakke Holmestrand kommune
Etablering av helsetjeneste for flyktninger Holmestrand kommune høsten 2015 Utgangspunkt Kommune med ca. 10.600 innb. Bosetter noe få flyktninger hvert år. Har i flere år hatt et tiltak for enslige mindreårige
DetaljerHøyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark
Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier
DetaljerSaksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1084. Hovedutvalg helse og omsorg 15.04.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1084 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 15.04.2015 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 15.04.2015 1. Budsjettoppfølging
DetaljerArbeidsmarkedet nå - mai 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerKontrollutvalget i Hasvik kommune S A K S F R E M L E G G
Kontrollutvalget i Hasvik kommune Møte nr. 1/2016 16. mars 2016 Arkivkode 4/1 03 Journalnr. 2016/13025-8 S A K S F R E M L E G G S a k 3 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV HASVIK»
DetaljerBakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er
Bakgrunn Drømmen til Alexander og bror Robin var å vise deg at du kan gjøre hva du vil bare du vil det nok. Alexander skulle bare vinne OL-gull i London 2012 først, så skulle brødrene Dale Oen starte The
DetaljerHver tredje barnevernsak vunnet siste halvår!
Hver tredje barnevernsak vunnet siste halvår! Publisert 2015-01-08 18:27 thumb/file/7/ (/file/ 768025&width=439&height=297&zwidth=439&zheight=297&x=220&y=149.jpg) Foto: Illustrasjonsbilde MANGE VINNER
DetaljerHvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse
Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerMesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.
Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario
DetaljerNy søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen. avvisning eller realitetsbehandling?
Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen avvisning eller realitetsbehandling? Har kommunen kompetanse til å avvise uten realitetsbehandling en søknad som fullt
DetaljerEVALUERING AV VENTETID TILRETTELAGTE AVHØR APRIL 2016 STATISTIKKNOTAT 18.5.2016
EVALUERING AV VENTETID TILRETTELAGTE AVHØR APRIL 2016 STATISTIKKNOTAT 18.5.2016 Politidistriktene rapporterer månedlig informasjon om avhør gjennomført i forutgående måned. Månedsrapporter fra og med oktober
DetaljerBrukermanual for reservasjon av grupperom i WebReservations
Brukermanual for reservasjon av grupperom i WebReservations Versjon 1.0 1.0 Generelle retningslinjer for reservasjon av grupperom ved HiL s. 1 2.0 Innlogging s. 2 3.0 Enkel romreservasjon s. 2 4.0 Multippel
DetaljerFørst vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer
DetaljerTips og triks ved oppstart av
Tips og triks ved oppstart av VSM generasjon II 85452334 07.02.13 For utfyllende informasjon se instruksjonsbok med art nr. 1 Dette heftet omhandler tips og triks ved oppstart av grovfôrmikser, etter at
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerØkt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn
// Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for // Arbeid og velferd Nr 1 // 2010 Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for Av: Jon Petter
DetaljerKvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen
Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen Filmen er tatt opp på 6. trinn på Fosslia skole i Stjørdal. Det er første gangen klassen har denne aktiviteten. Etter en kort introduksjon av aktiviteten (se
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 13/986 INTERKOMMUNALT BARNEVERN - SAMARBEID ETS Rådmannens innstilling: 1. Foreliggende forslag til samarbeidsavtale med Skånland
DetaljerRepetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.
Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Matematisk induksjon Binomialteoremet Divisjonsalgoritmen Euklids algoritme Lineære diofantiske ligninger Aritmetikkens fundamentalteorem Euklid:
DetaljerOpptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerMØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur
MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/1762 Klassering: Saksbehandler: Turid Eian STØTTE- OG FRITIDSKONTAKTTJENESTEN - ENDRING AV OPPLEGG OG JUSTERING
DetaljerHovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014.
Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014. Kort sagt, har ting blitt bedre, verre eller er tin mer eller mindre
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013 Kjære forsamling Innledningsvis vil jeg takke KS Nordland for at dere setter folkehelse
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerMinoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)
2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom
DetaljerÅsane Seilforening Årsmelding 2015. Storøen
Åsane Seilforening Årsmelding 2015 Storøen Årsmelding Rammetillatelse Seilforeningen fikk godkjent rammetillatelse i slutten av desember 2013 for ombygging av nøst, kaianlegg og gjestehavn i regi av Bergen
DetaljerPRIMTALL FRA A TIL Å
PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerOSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas
OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de
DetaljerBra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!
Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
DetaljerSaksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/01019-1. Rådmannens innstilling: Fremlagte organisasjonsendring i Teknikk og miljø tas til orientering.
Ås kommune Organisasjonsendring i Teknikk og miljø Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 16/01019-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Administrasjonsutvalg 06.04.2016 Rådmannens innstilling: Fremlagte
DetaljerUtkast til saksfremstilling fra Rådmann. TILBAKEMELDING FRA STIFTELSEN VADSØ UTLEIEBOLIGER. FRANK ERIKSEN
2015 Utkast til saksfremstilling fra Rådmann. TILBAKEMELDING FRA STIFTELSEN VADSØ UTLEIEBOLIGER. FRANK ERIKSEN Vi viser til mottatt utkast til saksfremstilling for formannskapet. Stiftelsen Vadsø utleieboliger
DetaljerBrukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.
FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
Detaljer1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.
7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene
DetaljerLokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager ved tildeling av tilskudd 2016
Lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager ved tildeling av tilskudd 2016 Hjemmel for lokale retningslinjer: A. Lov om barnehager, 10.Godkjenning Kommunen
DetaljerMULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET
MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart
Detaljer