Når lynet stel straumen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når lynet stel straumen"

Transkript

1 Konkurranse 14 Vinn ein ipad! Premiekryss 15 NR 2. HAUSTUTGÅVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP IMAX i stova 16 Når lynet stel straumen Lynnedslag står for åtte prosent av alle driftsavvik i sentralnettet, medan vind og ekstremvêr gir straumutfall på alle nettnivå. Økt beredskap skal gi sikrare straumforsyning. Sjå side 2 3 FOTO: IGOR ZH./SHUTTERSTOCK.COM FOTO: TUSSA Straumpris og nettleige 4 Vel fornybart 6 AMS gir ny kvardag 12

2 energi Forlag as Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN ansvarleg redaktør Fredrik Kveen Tlf: abonnement Bård Knutsen Tlf: Mobil: produksjon Artko Grafisk Produksjon Tlf: Kva skjer når lynet slår ned Design Anette Stabenfeldt utgiver Energi Forlag AS Energi Forlag AS eies av Europower AS, som er del av NHST Media Group AS i eit normalår slår lyn ned i bakken. Statnett prøver å hindre lynet frå å stele straumen din. SterKe KreFter er i sving når lynet slår ned; eit typisk lyn varer i eit kvart sekund og har ein straumstyrke på om lag ampere. Til samanlikning er vanlege heimesikringar på enten ti eller seksten. Statnett har ansvaret for hovudvegane i kraftforsyninga og har tiltak for å motverke straumbrott dersom lynet slår ned i ein kraftleidning eller transformatorstasjon. Lyn kan føre til at det blinkar i lyset. Sentralnettet er bygt for å tole lynnedslag, og forbrukarane blir sjeldan råka. Som regel vil dei berre merke at lyset blinkar litt. Det kjem av at sentralnettet er installert med eit vern som koplar ut linja i mindre enn eitt sekund dersom lynet skulle slå ned. Dermed blir resten av linja verna, og når straumen kjem på igjen, vil det blinke i lyset. Dersom linja skulle bli skada, kan som oftast straumen bli ført vidare gjennom andre leidningar, og forbrukarane vil ikkje miste straumen. Likevel er det ikkje mogleg å garantere at straumforsyninga ikkje blir råka av lynnedslag. I 2012 vart det registrert 48 avvik i sentralnettet på grunn av torevêr, nesten åtte prosent av alle avvik. foto: smit/shutterstock.com kjære lesar i Denne utgåva av Vår Energi kan du lese meir om korleis auka beredskap skal gi oss sikrare straum. Forsyninga i Noreg er god og er blitt mykje betre dei siste 15 åra. Norske straumkundar skal ha høge forventningar! Mange undrar seg over korleis straumprisen blir til, og korleis prissvingingane kan vere så store som vi har opplevd dei siste par åra. I denne utgåva har vi forsøkt å gi ei oversikt over det viktigaste du bør vite om straumprisen. Og dersom du lurer på korleis nettleiga blir fastsett, finn du svar på det også. Hausten er på veg, Fyringssesongen startar opp, og det gir ekstra belastning på det elektriske anlegget i bustaden. Dette aukar faren for brann med elektrisk årsak. Vår Energi gir deg råd om korleis du skal ettersjå det elektriske anlegget. Ekstra isolering reduserer varmebehovet og sparer deg for straumutgifter. Har du høyrt om samfakturering, leverandørsentrisk modell, datahub, AMS, smarte straummålarar? Desse orda må du som straumkunde vere førebudd på at du etter kvart vil møte. I Vår Energi finn du denne gongen stoff om kva jobbar kraftog energiselskapa kan tilby. Premiekryssord og konkurranse med ein ipad som premie freistar deg kanskje også? God lesing! Fredrik Kveen Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarknaden og kva du kan gjere for å påverke straumrekninga. Magasinet inneheld blant anna råd og tips om straumsparing og branntryggleik, og vi håper at innhaldet kan gi betre forståing for korleis kraftmarknaden fungerer. 2

3 Auka beredskap skal gi sikrare straum Straumforsyninga er utsett for vêr, særleg om vinteren. Kraftbransjen jobbar med å auke beredskapen for å minimere konsekvensane av straumutfall. Forsyningstryggleiken i Noreg er god, og norske straumkundar skal ha høge forventningar, seier Roger Steen, sjef for beredskapen i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dei siste 15 åra er straumforsyninga blitt betydeleg forbetra. Steen ønskjer å styrkje beredskapen slik at den positive utviklinga kan halde fram. Vi må ha god beredskap for å handtere avbrotta, slik at straumen kan komme igjen raskast mogleg. Beredskapsarbeidet har gått over mange år, og gjennom tilsyn, øvingar og ved reelle hendingar ser vi at NVEs beredskap har komme høgare på agendaen i kraftforsyninga. Både i Noreg og nabolanda blir det øvd på beredskap. Biletet er på øvinga Operasjon is-storm tidlegare i år, der hundre personar skal reise 16 kraftmaster. Ved nyttår kom dessutan ei ny lov med fleire krav til auka beredskap. Det kan vere nødvendig. Samtidig med at stramforsyninga har vorte betre, har vintrane dei siste åra ført med seg meir ekstremvêr, som kan resultere i alvorlege straumavbrott. Nokon garanti mot straumavbrott finst heller ikkje, meiner Steen. Det vil aldri vere mogleg, verken teknisk eller økonomisk, å byggje ei kraftforsyning heilt utan avbrott. foto: haakon barstad Kven betaler ved straumavbrott? KILE-ordninga skal syte for at nettselskapet må betale heile eller delar av det økonomiske tapet straumkundar opplever ved straumbrott. Drifta av straumnettet er eit naturleg monopol, ettersom det ikkje er samfunnsøkonomisk realistisk å ha fleire konkurrerande straumnett. Gjennom KILE-ordninga skal dermed nettselskapa få økonomiske insentiv til å levere sikker straum til kundane. Kan eg få endå sikrare straum? Dersom du har høge krav for å unngå avbrott, bør du vurdere å leggje inn ei ekstra linje frå ein annan transformator, såkalla tosidig innmating av straum. Du kan også leggje til rette for naudstraum frå eige aggregat. Straumlaus i ein og ein halv time Om lag 106 minutt måtte gjennomsnittskunden greie seg utan straum i Men dei lokale variasjonane er store. Den langsiktige trenden er at straumkundar opplever færre avbrott når vi ser bort frå år med mykje ekstremvêr. Ytre forhold som vind og ekstremvêr fører til at forsyningstryggleiken svingar frå år til år. Det er også store lokale skilnader. Geografisk store fylke med mykje luftleidningsnett har vanlegvis flest straumbrott. Den beste forsyningsstryggleiken hadde dermed straumkundar i Oslo, med ei gjennomsnittleg avbrottstid på 24 minutt fordelt på 0,5 avbrott per kunde. På den andre sida måtte straumkundane i Sogn og Fjordane i snitt greie seg utan straum i 218 minutt fordelt på 3,5 avbrott. Roger Steen, sjef for beredskapsseksjonen i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), meiner det ville blitt svært dyrt å oppnå lik forsyningstryggleik alle stader. Det er straumkundane som betaler for forsyningstryggleiken gjennom nettleiga. Dersom leveringstryggleiken skulle vere lik for alle kundegrupper i alle delar av landet, ville det vere behov for ein betydeleg auke i nettinvesteringane. 3

4 Slik blir straumprisen fastsett Svingingane i straumprisen kan framstå som eit mysterium for dei fleste av oss. her følgjer ei oversikt over det viktigaste du bør vite om straumprisen. Noregs kraftproduksjon byggjer nesten hundre prosent på vasskraft, og dei naturgitte svingingane i nedbørsmengda slår direkte ut på straumprisen. regnet er viktigast for kor mykje du betaler for straumen. John Brottemsmo, senioranalytikar i Bergen Energi, forklarer: Noregs kraftproduksjon byggjer nesten hundre prosent på vasskraft, og dei naturgitte svingingane i nedbørsmengda slår direkte ut på straumprisen. Ettersom Noreg er ein del av ein felles kraftmarknad med nordiske og andre nordeuropeiske land, vil også forhold i utlandet påverke norske hushald. Kolprisen er viktig av to grunnar. For det første blir det brukt ein del kol i kraftproduksjon i utlandet, og den norske prisen blir fastsett i samanheng med prisen i andre land. Dessutan gir kolprisen signal til norske produsentar om når det er gunstig å produsere kraft, seier John Brottemsmo. Også mengda av kjernekraft og vindkraft som er tilgjengeleg i Norden til eikvar tid, vil påverke den norske straumprisen. I Norden er om lag 30 prosent av straumen produsert i kjernekraft verk, og det er varsla betydeleg vindkraftutbygging i Sverige og Noreg framover. Forbruket vil også vere med og styre straumprisen. I periodar med lite kraft og høgt forbruk vil straumprisen auke. I vinterhalvåret stig forbruket med auka oppvarmingsbehov, og straumprisen blir også ofte pressa oppover. foto: haakon barstad straumprisen mot normalt analysar viser at straumprisen truleg vil utvikle seg som normalt gjennom vinterhalvåret, men at straumen på lengre sikt skal bli billigare. SliK Det Ser ut no vil straumprisen truleg vere på eit normalt nivå gjennom vinterhalvåret. Men prisen vil både kunne stige og bli redusert frå eit normalt nivå med variasjonar i nedbørsmengda gjennom hausten og vinteren, seier John Brottemsmo, senioranalytikar i Bergen Energi. På lengre sikt forventar marknaden billigare straum i åra framover. Forventningane kjem av varsla investeringar i vindkraft og kjernekraft i Norden. Dessutan kan klimaendringar gi auka nedbørsmengder allereie dei kommande åra. Med auka kraftproduksjon og meir nedbør vil straumprisane truleg falle. Straumpris og nettleige Som straumkunde betaler du for to produkt, straum og nettleige: Straumprisen blir fastsett av marknaden, og er lågast i periodar med liten etterspurnad og mykje kraft i nettet. Prisen på straumen varierer dessutan mellom ulike tilbydarar, og du kan spare pengar på å velje riktig kraftleverandør. Nettleiga blir fastsett av styresmaktene ved NVE. Kraftnettet er eit naturleg monopol ettersom det ikkje er praktisk eller økonomisk gunstig å ha konkurrerande kraftnett, og du kan ikkje byte bort det lokale nettselskapet ditt. Nettleiga er prisen du betaler til det lokale nettselskapet ditt for å få overført straum til bustaden din. Nettleiga skal gi nettselskapa inntekter til å dekkje kostnadene ved å halde ved like og utvikle kraftnettet. Det er nettselskapa sjølve som fastset nettleiga, men styresmaktene ved Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) set grenser for kor mykje nettselskapa kan tene. Offentlege avgifter må betalast av kraftleverandørar og nettselskap. Avgiftene er bakte inn i straumprisen og nettleiga. 4

5 Energiselskapa: Har gjort breiband mogleg i Distrikts-Noreg Energiselskapa tar samfunnsansvar og har gjort ein innsats for utbygging av breiband i store delar av Distrikts-Noreg. Ei ny undersøking som Distriktenes energiforening (Defo) har gjort, viser at utan energiselskapa med dei lokale eigarane hadde det ikkje vore mykje reelt breiband i distrikta. Motivet for satsinga. I undersøkinga var det ingen av selskapa som svarte marknadsøkonomiske utsikter på spørsmålet om motiv for satsinga. Meir enn 73 prosent svarte at motivet var ein kombinasjon av samfunnsomsyn og marknadsøkonomiske utsikter. At så mange gir opp lokal samfunnsnytte/ næringsutvikling kombinert med marknadsøkonomiske utsikter som drivkraft bak investeringane sine, er det verdt å merke seg. Innsatsen deira støttar godt opp om forventningane og ønska frå eigarane om innovasjon, næringsutvikling, tenester til innbyggjarane og trivsel. Med andre ord ei viktig nøkkelrolle i utviklinga av lokalsamfunnet, seier Morten Braarud, leiar i Øvre Eiker Fibernett og Defos breibandsatsing, som meiner det ville stått dårleg til med breibandutbygginga i Noreg utan det sterke engasjementet frå energiselskapa. Selskapa meiner at samanlikna med andre oppgåver er lokal satsing i eigen regi veldig viktig. Nærare 70 prosent av selskapa meiner dette. 30 prosent meiner dette er litt viktig, medan 2,6 prosent meiner dette ikkje er så viktig. Fiber is King. Heile 70 prosent av selskapa er involverte i lokal breibandutbygging. 97 prosent av desse har basert aktiviteten sin på fibernett. Forholdet mellom dei som berre byggjer nett og leiger ut kapasitet, og dei som dekkjer heilt eller delvis verdikjeden på nett, produksjon, distribusjon til sluttkunde, er tilnærma Braarud meiner at energisektoren i dag er godt posisjonert til å ta del i vesten i breibandmarknaden, og peikar på at sektoren står for meir enn 60 prosent av fiberveksten i år. Samarbeid. På spørsmål om bedrifta hadde eigen breibandverksemd, svarte 73,1 prosent ja, medan 26,9 prosent svarte nei om bedrifta samarbeider med andre nett-/breibandaktørar i området, svarte 89,2 prosent ja og 10,8 prosent nei Undersøkinga viser at 90 prosent av medlemmene våre er svært positive til samarbeid med andre. Det gir eit sterkt utgangspunkt for å skape eit alternativt supernett i Noreg, som det er konkret behov for. Ingen er betre skikka til det enn energibransjen, poengterer Morten Braarud. Deltek i verdiskapinga. Han fryktar likevel at i ein situasjon der kjerneverksemda til Selskapa meiner at samanlikna med andre oppgåver er lokal satsing i eigen regi veldig viktig. energiselskapa er prega av fallande straumprisar og store investeringar i kjerneverksemda, vil dette også kunne råke breibandinvesteringane. Han meiner likevel at investeringsviljen er betydeleg hos medlemmene, jamvel om kravet til drift med overskott er skjerpa. Eitt spørsmål mange stiller seg, er om breibandselskapa i sterk nok grad tek del i verdiskapinga i heile verdikjeden. Ei betydeleg oppside, som no bør utgreiast, er korleis samspelet mellom breiband og energistyring inklusive AMS og smarthusteknologi kan utnyttast, seier Braarud til Vår Energi. illustrasjonsfoto: per thrana 5

6 Vel fornybart Fleire unge plasserer energiog miljøstudium som førsteval i søknaden til høgare utdanning. I år auka søknadsbunken til energi- og miljøfaga med fem prosent. Mona Askmann, direktør for kompetanse og FoU i Energi Norge, forstår kvifor fleire ønskjer å studere fornybart. Vi er avhengig av ei berekraftig framtid og må derfor redusere utslepp frå fossil energi. Kraftbransjen leverer framtidsenergi og har stort behov for ingeniørar og annan teknisk kompetanse framover. Derfor skal du studere energi og miljø Samfunnsnyttig Verda skrik etter ein berekraftig kraftproduksjon. Menneskeskapte klimaendringar må få oss til å fase ut olje og forstå at fornybare energikjelder er framtida. Energi og fattigdomsproblem heng saman, og i Noreg er straum ein av berebjelkane i samfunnet og skaper store verdiar i heile landet. Innovasjon Det er stort behov for ei vidareutvikling av fornybare energikjelder. Kraftbransjen står overfor store investeringar med bruk av stadig meir avansert teknologi. Nokon må utvikle dei nye løysingane. Internasjonalt arbeid Noreg er leiande i verda på vasskraftutbygging, og særleg har utviklingsland behov for energiutbygging. Dersom desse landa skal hoppe over leddet med fossile energikjelder, er det blant anna behov for norsk kompetanse. Dette gir gode sjansar for arbeid i utlandet. Varierte oppgåver Kraftbransjen er stor og tilbyr derfor varierte arbeidsoppgåver som forsking, forvaltning, teknisk drift og forretningsutvikling. Bransjen veks og har derfor behjov for fleire tusen nye medarbeidarar i åra framover. Ettersom kraftstasjonar og nett er spreidde utover heile landet, finst det arbeidsplassar både i byane og distrikta. Kraftbransjen er stor og tilbyr derfor varierte arbeidsoppgåver som forsking, forvaltning, teknisk drift og forretningsutvikling. Foto: Fredrik kveen Søknader førsteval Ingeniørstudiar generelt aukar med 6,9 % Petroleumsfaga aukar med 13,7 % Energi- og miljøfaga aukar med 4,9 % 6

7 Blant dei selskapa som har inngått AMS-allianse, svarer eit stort fleirtal at reduksjon av kostnader er den viktigaste motivasjonsfaktoren. 80 prosent seier at dette er viktig eller svært viktig. Reduserte kostnader er til fordel både for kundar, selskap og eigarar. Samarbeid kan gi reduserte kostnader Samarbeid om innføring av AMS kan føre nettselskapa nærare kvarandre. AMS-innføringa har vore ein katalysator for etablering av samarbeid som det tidlegare har vist seg vanskeleg å få til. Det er særleg dei mellomstore nettselskapa som har valt å gå inn i alliansar, er konklusjonen i ei gransking som Efector har gjennomført på oppdrag av Energi Norge. Overraskande nok er det fleire mellomstore enn små selskap som har gått inn i samarbeid med andre. 42 prosent av dei små selskapa har gått inn i alliansar mot 57 prosent av dei mellomstore. Blant dei aller største selskapa, dei med fleire enn straumkundar, har 36 prosent inngått samarbeid med andre. Selskapa deler erfaringar og gjer innkjøp saman. Det reduserer risikoen å jobbe tett mot kvarandre, blant anna ved å ha beredskapssamarbeid. I tillegg er små selskap sårbare når det gjeld nøkkelpersonar, og då er det greitt å ha samarbeidspartnarar. AMS på vent Ni av ti nettselskap har framleis ikkje valt AMSleverandør. Fleirtalet plan legg å vente heilt til fristen i Dette framgår også av Efector-rapporten. 44 nettselskap har delteke i granskinga, og desse representerer 77 prosent av målepunkta i Noreg. Berre tre av dei 44 respondentane er i gang med forhandlingar med leverandørar, og berre Utydelege signal frå styresmaktene får dei fleste nettselskapa til å vente lengst mogeleg med AMS-investeringar. I mellomtida skjer innrapporteringa på gamlemåten. eitt selskap har teke eit val. Fire av fem spurte forventar å ha leverandørane på plass innan dei neste 18 månadene, viser granskinga. Blant dei 37 risikofaktorane som er vurderte i granskinga, er uroa størst for funksjonskrav frå styresmaktene som ein ikkje har rekna med. Vurderingane er truleg prega av kontinuerlege endringar i forskriftskrava og dialogene i vinter mellom departementet og NVE om utsetjing i to år. Endra funksjonskrav i Sverige har vist at risikoen kan vere reell. Døme på AMS-alliansar Telemark: Vest-Telemark Kraftlag, Midt Telemark Energi, Tinn, Notodden, Drangedal, Rauland, Hjartdal Rogaland: Jæren Everk og Dalane Energi Vestlandsalliansen: BKK, Haugaland Kraft, SFE, Sognekraft, SHK, Sunnfjord Energi og Tafjord Kraft IFER: Skålevik Ølen Kraftlag, Etne El.lag, Haugaland Kraft, Fitjar Kraftlag, Suldal Elverk, Kvinnherad Energi, Odda Energi, SKL, Fusa Kraftlag, Austevoll Kraftlag, AS Saudefaldene, Hardanger Energi, Fjelberg Kraftlag, Finnås Kraftlag, Tysnes Kraftlag Kjøpekraft Vest: BKK, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnhordland Kraftlag, Luster Energiverk, Lærdal Energi, Fusa kraftlag, Stryn Energi, Suldal Elverk, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraft, Tysnes Kraftlag og Årdal Energi. Nettalliansen: Rakkestad Energi, Sør Aurdal Energi, Nore Energi, Hallingdal Kraftnett, Trøgstad Elverk, Hemsedal Energi, Høland og Setskog elverk, Rollag Elverk og Tinn Energi. 7

8 Energimerking med tøffe karakterkrav etter at energimerking vart lovpålagt, har merkinga av bustader gått i taket. toppkarakter er vanskeleg å få. om lag energitestar var i haust utferda til bustadeigarar etter oppstarten av ordninga med energimerking. Den sterke veksten i talet på energimerke har vart ved. I den korte perioden frå januar til august i år er meir enn merke utferda. Og merking av forretningsbygg er komme endå lenger. Tala viser så langt at det er vanskeleg å få toppkarakter. Om lag éin av førti bustader har fått toppkarakteren A. Av desse var litt meir enn halvparten småhus, og resten leiligheiter. Energikarakteren F er den mest vanlege og også den nest dårlegaste. Halvparten av alle bustader får enten F eller den nest vanlegaste karakteren, D. kilde: nve illustrasjonsfoto: haakon barstad Endringar i energimerkeordninga Det vart nyleg gjort endringar i energimerkeordninga for å unngå feil og veikskapar i utrekningane. Endringane gjeld berre for energikarakteren og ikkje oppvarmingskarakteren. Den nye utrekningsmåten vil ikkje få konsekvensar for deg som allereie har energimerket. Endringane vart vedtekne 1. juli i år, og alle attestar laga før denne datoen, er framleis gyldige. Kva er energimerking? Alle som sel eller leiger ut bustader, har plikt til å energimerkje. Nye bustader skal alltid energimerkjast. Målet med ordninga er å gjere bustadeigarar medvitne om energieffektivisering. Granskingar frå Nederland har vist ein samanheng mellom bustadprisar og energimerking. Energikarakteren fortel kor energieffektiv bustaden er: A er best og G er dårlegast. Oppvarmingskarakteren fortel i kor stor grad bustaden kan varmast opp med andre energikjelder enn fossile brensel og straum. Grøn farge er best og raud er dårlegast. Gå inn på energimerking.no for meir informasjon. 8

9 smarte lys lys stel unødvendig mykje energi. Skal du kutte i forbruket, gjer du det enklast med lysregulering. EIN BuSTaD PÅ 120 kvadratmeter bruker gjerne 2500 kilowattimar årleg til lys. Levetida til lyspærene er avhengig av forbruket, og på marknaden finst det fleire løysingar du kan bruke for å kutte i forbruket. Dei fleste systema for lysregulering blir styrte automatisk når du har valt innstilling. Det kan du gjere med datamaskin eller fjernkontroll. Rørslesensorar registrerer rørsle og slår deretter på lyset. Etter ei bestemt tid utan registrert rørsle blir lyset skrudd av igjen. Rørslesensorar blir særleg tilrådde på bad, i buer, tropper og gangar. Ein dagslysfølar slår på lyset når det er lite dagslys. Ein slik følar er praktisk i utelampar. Tidsur slår lyset av og på til tidspunkt du sjølv vel. Denne løysinga passar til stader som blir brukte på fastsette tidspunkt. Tidsur kan du dessutan bruke på andre elektriske apparat som varmeomnar. foto: matt Jones/shutterstoCk.Com 9

10 Elektrisk utstyr dominerer brannstatistikken Elektrisk utstyr er årsaka til nesten halvparten av alle brannar. Og jula er verst. Energiforbruket aukar om vinteren, og det blir større belastning på det elektriske anlegget. Juletida er den desidert verste brannveka gjennom året. Då er det kaldt ute og høg aktivitet i heimen, seier Dagfinn Kalheim, administrerande direktør i Norsk Brannvernforening. Brannstatistikken viser at brannar med elektrisk årsak er delte på midten mellom feil bruk og tekniske feil ved utstyret. Den gode gamle komfyren er den viktigaste brannårsaka. Tørrkoking er den viktigaste elektriske brannårsaka. Folk blir distraherte medan dei lagar mat, eller dei gløymer å slå av komfyren. Brannen spreier seg ofte gjennom kjøkkenvifta, og dørfor bør vifta reinsast for feitt eit par gonger i året. Ei anna billig forsikring mot brann er å installere komfyrvakt, som særleg eldre menneske bør ha, seier Kalheim. Eldre elektriske anlegg bør dessutan bli undersøkte med faste mellomrom, ettersom desse anlegga kan vere underdimensjonerte samanlikna med dagens straumforbruk. Bruk nasen og auga, er oppmodinga til Kalheim. Sjå etter lysebrun farge, og kjenn forsiktig etter om det elektriske utstyret er ubehageleg varmt, eller om det luktar svidd. Det elektriske anlegget bør du få elektrikar til å kontrollere kvart femte år. Eldre anlegg er særleg utsette, men også heilt nye anlegg kan ha feil på grunn av dårleg handverk. Då bør ein følgje med. Fleire forsikringsselskap tilbyr rabattordningar for dei som lèt elektrikarene kontrollere det elektriske anlegget regelfast. Omfanget av brannar med elektrisk årsak har vore stabilt i mange år trass i at bruken av elektrisk utstyr har auka. illustrasjonsfoto: infratek Sjå felles nasjonal portal for eltryggleik: elsikkerhetsportalen.no Slik kuttar du risikoen for brann Gjennom vinterhalvåret aukar belastninga på det elektriske anlegget. Dette bør du gjere for å hindre at belastninga blir for stor: Få oversikt over skøyteleidningane dine: Dersom du har behov for mange skøyteleidningar, bør du installere faste stikkontaktar før kulda set inn. Skøyteleidningar bør ikkje belastast med utstyr som krev mykje straum. Faste stikkontaktar er tryggast ettersom leidningen til den faste kontakten er dimensjonert til sikringen, slik at sikringen vil gå før leidningen får tid til å brenne opp. I verste fall vil ein skøyteleidning brenne før sikringen blir skrudd av. Brann kan oppstå. Sjekk sikringsskap og stikkontaktar. Svidd lukt, ubehageleg varme eller brun misfarging kan tyde på at belastninga er for stor. I så fall: Skru straks av og få tak i elektrikar. Det elektriske anlegget bør elektrikar gå gjennom kvart femte år. Mange forsikringsselskap tilbyr rabattar for ein slik kontroll. Bruk ikkje energikrevjande utstyr om natta. Kvart år blir det brann på grunn av feil bruk av tørketromlar, oppvask- og vaskemaskinar. Dersom ein slik brann oppstår om natta, kan det få fatale konsekvensar. Det tek i gjennomsnitt mellom tre og sju minutt før det blir overtenning. Den tida kan gå raskt dersom ein ligg og søv. 10

11 Rimelege straumsparingstiltak Vinterhalvåret står på dørstokken til norske heimar. Då er det godt å vite at enkle og rimelege tiltak kan gi hyggelegare straumrekningar. Unngå passivt forbruk Slå av lys og varme i rom som ikkje er i bruk. Elektrisk utstyr bruker straum i standby-modus, og du bør skru det heilt av. Luft kort og effektivt For å sikre effektiv utlufting opnar du mange vindauge i kort tid. Lèt du vindauge stå på gløtt lenge, blir golv og vegger nedkjølte. Luftinga blir dårlegare, og behovet for oppvarming blir større. Reduser oppvamingsbehovet Isolerer du betre og reduserer varmetapet frå vindauga, kan du halvere energibehovet. Det enklaste du kan gjere, er å bruke gardiner eller persienner om natta for å isolere vindauga betre. Eit anna billig og enkelt tiltak er å montere tettelister ved vindauge og dører. I dårleg isolerte hus kan etterisolering gi store innsparingar. Bruk varmtvatnet klokare Montering av sparedusj vil som regel halvere varmtvassforbruket når du dusjar. Det er ikkje nødvendig at temperaturen i varmtvasstanken står på meir enn 70 gradar. Varmt vatn utgjer prosent av den samla straumbruken din, så her kan du spare pengar. Ha riktig temperatur Mykje pengar går med til oppvarming. Seinkar du innetemperaturen med éin grad, kan du redusere utgiftene til oppvarming med fem prosent. Tidsur justerer temperaturen automatisk til bestemte tider på døgnet, slik at du kan spare pengar om natta og likevel vakne til eit oppvarma hus. Tidsur bør du også alltid bruke til motorvarmar, ettersom det ikkje er behov for at motorvarmaren står på i meir enn to timar. Ha termostat installert på alle omnar. kilde: enova Fryktar smarte straummålarar blir branfeller Bruken av energikrevjande utstyr om natta kan auke med innføringa av smarte straummålarar. Det kan bli ei brannfelle. Kvart år tek tørketromlar, oppvask- og vaskemaskinar fyr. Samtidig veit vi at det tek mellom tre og sju minutt før det blir full overtenning. Røykvarslaren bruker litt tid på å registrere brannen, og ein som søv bruker litt tid på å reagere. Dersom brannen tek til om natta, kan du risikere at du ikkje kjem deg ut i tide. Med dei smarte straummålarane er vi redde for at folk vil setje på energikrevjande utstyr om natta for å spare straum, seier Dagfinn Kalheim, administrerande direktør i Norsk Brannvernforening. Dei smarte straummålarane kan gi informasjon om straumprisen på fastsette tidpunkt gjennom heile døgnet. Prisen er lågast i periodar med lite forbruk, slik det er om natta. Dermed kan ein spare noko pengar på å bruke energikrevjande utstyr om natta. 11

12 AMS gir ny kvardag AMS er no på veg inn i norske heimar. Dei smarte straummålarane vil gi kundane heilt nye tilbod. Utrullinga av smarte straummålarar, også kalla avanserte måle- og styringssystem (AMS), er etter fleire rundar utsett. Likevel er det store lokale skilnader. Nokre selskap har allereie installert dei nye straummålarane hos kundane, medan andre framleis er i startgropa. Siste frist har Oljeog energidpartementet fastsett til 1. januar Både straumavlesing og forbruksrapportering til kraftprodusenten vil gå føre seg automatisk. Dessutan vil du kunne følgje straumprisane kontinuerleg gjennom heile døgnet og få langt meir detaljert informasjon om ditt eige forbruk. Venteleg vil du kunne få informasjonen på eit eige sjølvvalt medium, til dømes telefonen din. Innføring av smarte straummålarar kan gi mindre behov for utbygging av kraftnettet. Grunnen er at straumen er billigast i periodar med låg etterspørsel, til dømes om natta. Håpet er at straumkundane vil spreie straumforbruket utover større delar av døgnet for å spare pengar. Dermed vil ein unngå forbrukstoppar, som krev endå meir nettutbygging. Investeringane i AMS vil koste om lag fem milliardar kroner og skal finansierast av straumkundane gjennom nettleiga. Målet er at AMS skal gi spareeffekt for straumkundane fordi behovet for investeringar blir mindre, og fordi straumforbruket kan gå ned. illustrasjonsfoto: audun haugen Ventar med samfakturering Kva er samfakturering Nokre selskap har felles faktura for nett og straum. Det er likevel uvisse i kraftbransjen om når samfakturering kan innførast for dei andre selskapa. Uvissa kjem av at fleire spørsmål som vil komme opp ved innføringa av samfakturering, ikkje er avklarte. Utfordringar ved inkasso, stenging av straum og kva som skal hende dersom straumleverandøren går konkurs, er ikkje avklarte. Nokre nettselskap er redde for at kontakten mellom selskap og kunde vil bli veikare. Somme selskap kan dessutan bli påførte ein økonomisk risiko fordi ein viktig kontantstraum blir borte dersom samfakturering blir innført. Samfakturering skal gjere det enklare og meir oversiktleg å vere stramkunde. Du vil betale ei rekning både for straumforbruk og nettleige til straumleverandøren du har valt. Straumleverandøren vil deretter betale nettleiga for deg til nettselskapet. 12

13 Jussråd fra advokat Inge A. Fredriksen Desse orda må du kunne SamfaKTuRERINg LeverandørSentriSK modell Datahub AmS Smarte straummålarar Du vil som straumkunde møte mange endringar dei neste åra. Viktig for deg blir ord og omgrep som: Smarte straummålarar (AMS) Samfakturering Leverandørsentrisk modell Datahub Ideologien bak energilova går ut på at marknadsløysingar som fungerer vil gi rasjonalitet i samfunnet. Samtidig er energisektoren sterkt regulert, slik at marknadsløysingar ikkje er noko som glupe innovatørar finn på og gjer til marknadsvinnarar. Nei, nye marknadsløysingar kjem gjennom reguleringar, fastsette av styresmaktene i energisektoren. Smarte straummålarar. Det starta med AMS avanserte måle- og styringssystem som inneber at vi alle får ein smart målar i sikringsskapet. Denne målaren registrerer forbruket time for time, slik at du kan bli avrekna for forbruket til den prisen som gjaldt i den timen du hadde forbruket. Du kan med andre ord kutte straumrekninga ved å styre manuelt eller automatisk noko av forbruket til dei tidene på døgnet straumen er billigast. I marknadssamanheng er det viktigast at målarverdiane blir samla inn elektronisk time for time. I dag har nettselskapa ei nøkkelrolle. Dei har ansvaret for målarverdiane, avreknar nettleiga og sender målarverdiane til kundane sine straumleverandørar, slik at dei kan fakturere kundane for straumforbruket. Det vil seie at kundane får to rekningar éi for straum og éi for nettleige jamvel om nokre nettselskap også gjer faktureringsjobben for straumleverandørar, slik at det berre blir éi rekning. Samfakturering. I 2011 gjorde NordREG (der NVE er norsk medlem) framlegg om at straumleverandørane for framtida skulle fakturere kundane både for straum og nettleige det vil seie leverandørsentrisk modell. AMS med elektronisk innsamling av tidsoppløyste måledata er ein viktig føresetnad for at ei slik omlegging kan bli rasjonell. Det er mange uløyste problem her, til dømes problema med kundar som ikkje betaler. Fordi straum er i kjerneområdet for livsopphaldet for oss alle, kunne kanskje spesielle kraftleverandørar, etter anbodskonkurranse, få tildelt oppgåva med å levere og fakturere straum og nettleige til desse kundane i tett samarbeid med NAV. Dette vil utan tvil gjere dei resterande 98 prosent av omsetninga meir rasjonell. Leverandørsentrisk modell. Ein leverandørsentrisk marknadsmodell vil ikkje bli funksjonell dersom kraftleverandørane må innrette seg til å ha måledatautveksling med eit par hundre nettselskap. Derfor er det gjort framlegg om eit tredje tiltak for å straumlinjeforme den nye marknadsmodellen: ein datahub. NVE bad i eit brev 28. mai i år Statnett SF om å setje i gang arbeidet med å utvikle ein datahub for kraftmarknaden. Ein datahub er ein datasenstral som samlar inn alle måleverdiane frå alle nettkundane i Noreg, og der kraftleverandørane kan hente ut måleverdiane frå alle kundane sine overalt i Noreg når dei skal fakturere kundane for nettleige og straum. Det er med andre ord ei felles ikt-løysing for energimarknaden Statnett har fått i oppgåve å utvikle. Datahuben skal løyse fleire oppgåver og vil blant anna ha ei oppgåve i regulerkraftavrekninga og ved korreksjonsoppgjer mellom kraftleverandør og nettselskap. NVE har kravd at datahuben skal vere i drift frå 1. oktober Tekst: advokat Inge a. fredriksen, partner i advokatfirmaet nordia da 13

14 foto: apple klipp Her konkurranse test kunnskapane dine etter at du har lese vår energi: 1 Kor stor del av driftsavvika i sentralnettet i 2012 skuldast torevêr? Svar: A: Åtte prosent B: Femten prosent C: Femti prosent 2 Kva er KILE-ordninga? Svar: A: Ei insentivordning for å byggje ut meir fornybar kraft i Norden. B: Ei støtteordning for å kompensere det økonomiske tapet til straumkundane ved straumbrott. C: Nyleg vedteken lov som skal sikre betre rammevilkår for småkraft 3 Kor lenge måtte den norske gjennomsnittskunden greie seg utan straum i 2012? Svar: A: 106 minutt B: 230 minutt C: sju timar og 44 minutt 4 Kva er den viktigaste einskildfaktoren for prisnivået på straumen? Svar: A: NVEs styringsinstruks B: Oljeprisen C: Nedbørsmengda og fyllingsgraden i vassmagasina 5 Kva er formålet med innføringa av smarte straummålarar (AMS)? Svar: A: Gjere straumforsyninga smartare B: Gjere det vanskelegare å forureine C: Spare kundane for kostnader 6 Kva er samfakturering? Svar: A: Felles fakturering for straum og nett B: Samanslåing og felles fakturering av fleire bueiningar? C: Ei samla fakturering av det årlege straumforbruket Send inn løysing på konkurransen innan 31. januar 2014 til : Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten Konkurranse 2-13 Det blir trekt éin vinnar som får ein ipad! Vi gratulerer vinnaren av ein ipad i Vår Energi nr : Hilde Karin Olsen, 9751 HONNINGSVÅG Namn: Adresse: Postnr/-stad: 14

15 energi-kryss Send inn løysing på premiekryssordet innan 31. januar 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «Kryssord 2-13» Det blir trekt éin vinnar som får ei elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål Namn: Riktig løysing frå nr 1-13: Spar penger på å velge riktig strømprodukt Vi gratulerer vinnaren av ei elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 1 i 2013: Oddlaug Klype Berget, 3540 NESBYEN Adresse: Postnr/-stad: 15

16 Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Flatt er ferdig Samsung meiner at eit krumma format gir sjåarane ei langt meir involverande oppleving enn flate tv-ar. Samsung og LG vil gi deg IMAX i stova. Berlin: Den neste tv-en din kan vere bogen eller krumma. Under IFA-messa i Berlin viste Samsung fram fleire krumma tv-ar. For første gong vart ein tv med Ultra-HD (UHD)-oppløysing vist fram. UHD er eit format som har fire gonger så mange biletpunkt som dagens hd-standard. Dei to tv-ane kjem i 55 og 65 tommar og er basert på led-panel med led-bakbelysning. Meir involverande. Vi begynner å lage krumma uhd-tv-ar allereie no fordi uhd framleis er i startgropa. Vi meiner at eit krumma format gir sjåarane ei langt meir involverande oppleving enn flate tv-ar og ønskjer å introdusere den beste opplevinga med ein gong, sieier Hyun suk-kim, sjef for Samsungs tv-produksjon. Jamvel om Samsung meiner krumming gir ei betre oppeving, lagar dei framleis langt fleire flate uhd-tv-ar enn krumma. Samsung har tidlegare i år også vist fram krumma OLEDtv-ar supertynne tv-ar med endå skarpare bilete enn vanlege tv-ar har. lg hengjer seg på. LG viser også fram krumma tv-ar på IFA i år. Foreløpig er det berre snakk om éin modell på 55 tommar. Vi lurte på kvifor tv-ar må vere flate når røyndommen ikkje er det, seier Thomas Weiring, nordisk marknadssjef i LG Electronics. Mindre forvrenging. Grunnen til at opplevinga blir betre med krumma tv, er at alle delar av skjermen bør vere like langt frå augene til den som ser på. Då blir heile opp levinga meir naturleg og involverande, meiner Samsung og LG. Fordelen kjem aller best fram når ein ser på 3D-innhald. Ein krumma 3D-tv gir mykje av den same opplevinga som ein IMAXkino. Det vil seie at biletet verkar som det kjem mykje nærare sjåaren, og dermed blir også 3D-effektane betre. Tekst og foto: Magnus Eidem 16

Midtfjellet haustar vind

Midtfjellet haustar vind Konkurranse Premiekryss 14 Vinn ein ipad! 15 IMAX i stova 16 NR 2. HAUSTUTGÅVE 2013 31. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT LOKALE ENERGISELSKAP Midtfjellet haustar vind Første vindparken i Hordaland gir

Detaljer

"Din lokale energileverandør!"

Din lokale energileverandør! Hardanger Energi AS deltek i eit prosjekt som går under namnet SORIA (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av Ams ) Beskrivelse: «Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har besluttet innføring

Detaljer

Når lynet stjeler strømmen

Når lynet stjeler strømmen Konkurranse Premiekryss 14 Vinn en ipad! 15 IMAX i stua 16 NR 2. HØSTUTGAVE 2013 31. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Når lynet stjeler strømmen Lynnedslag står for åtte prosent av alle driftsforstyrrelser

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi

Energibransjens muligheter i en Smart City. Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Energibransjens muligheter i en Smart City Bjarne Dybvik Konserndirektør Sogn og Fjordane Energi Fremtidskonferansen, Halden, 17. april 2013 Kort om Sogn og Fjordane Energi (SFE) Sogn og Fjordane Energi

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.

INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. www.sfe.no. Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01. INFORMASJON Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket Kundeinformasjon frå SFE Nett AS Nettleigesatsar gjeldande frå 01.01.2010 www.sfe.no 1 SFE Nett AS må auke nettleiga Nettleiga du betaler skal dekke

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Lærlinger er viktig i RLK. IMAX i stua 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Velg fornybart 6. Strømpris og nettleie 4. AMS gir ny hverdag 12

Lærlinger er viktig i RLK. IMAX i stua 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Velg fornybart 6. Strømpris og nettleie 4. AMS gir ny hverdag 12 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 2. HØSTUTGAVE 2013 31. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP IMAX i stua 16 Lærlinger er viktig i RLK Lærlinger er en viktig ressurs og sikrer rekruttering

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Kva nytte har kraftselskapa av AMS og Smart Grid?

Kva nytte har kraftselskapa av AMS og Smart Grid? Kva nytte har kraftselskapa av AMS og Smart Grid? Terje Gjengedal Konsernsjef SFE Norges Energidager, 18.oktober Smart grids eit namn på framtidas kraftsystemmotivert av klima og samfunnets aukende avhengighet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Kraft i Vest, Sandane 26. 27. september 2013 Smartgrids og Smart straum Engasjerte forbrukarar er ein

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad.

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad. FIBER TIL HEIMEN Utbygging av fiber Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga til din bustad. Fiber til heimen F Ø L G J A N D E V I L S K J E F R A M O V E R Entreprenøren legg ned fiberkabel

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet Luster kommune Avtale Mellom PricewaterhouseCoopers AS og Luster kommune Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet INNHALD 1 Generell informasjon...3 2 Omfang og varigheit...3 3 Oppgåver og plikter

Detaljer

Fokus på sikker straumforsyning. Gode råd 11 12. Premiekryss 15. Konkurranse 14. Betaler du 660 kr for mykje? 5. Færre kommunar kan gi færre everk 4

Fokus på sikker straumforsyning. Gode råd 11 12. Premiekryss 15. Konkurranse 14. Betaler du 660 kr for mykje? 5. Færre kommunar kan gi færre everk 4 Konkurranse 14 Vinn ein dab-radio! Premiekryss 15 NR 2. HAUSTUTGÅVE 2015 33. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Gode råd 11 12 FOTO: STEINAR BLEKEN Fokus på sikker straumforsyning Hemsedal Energi

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Komfyrvakt vernar bustader mot brann

Komfyrvakt vernar bustader mot brann Konkurranse 14 Vinn ein dab-radio! Premiekryss 15 NR 2. HAUSTUTGÅVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN/DN Komfyrvakt vernar bustader

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar Overføringstariffane er sett opp etter kva type anlegg som tek ut straumen; bruksområde og/eller uttaksstorleik. Dei ulike overføringstariffane skal dekka

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Byggjer nett for betre forsyning

Byggjer nett for betre forsyning Konkurranse 14 Vinn ein ipad! Premiekryss 15 Større, slankare, vakrare 16 NR 2. haustutgåve 2012 l 30. årgang l LiVsstiLsmaGasiN frå ditt NEttsELskap Biletet viser statnetts utbygging ved Osafjorden. Foto:

Detaljer

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer