sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gunnbjørg Lomeland Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nittedal sopp- og nyttevekstforening Leder: Siv Moen Adr.: Åshagan 3A, 1481 Hagan E-post: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2

3 FEBRUAR INNHOLD årgang 7 - nr. 1/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, John Bjarne Jordal, Siv Moen, Inger Lise Walter (nestleder). Varamedlemmer: Ellen Tjørnhom Bøe, Inger Kristoffersen, Eva Weme. Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Skråblikk gjennom bjørkeskog i Valdres. Foto Kyrre K. Bergersen. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Tema: Bjørk Bjørk Betula L... 9 Sopp på bjørk Eva Weme Chaga en viktig medisinsk sopp Rolv Hjelmstad Bjørkesaft Per Vetlesen Kremler med bjørk Per Marstad Nyttevekst i fokus Pors i ølbrygging, hekseri, kjemi og medisin Karl Erik Malterud Fanget i nettet Siv Lien Ugress skal ikke smake vondt Ingvild Austarheim Nytt fra Forum for soppfargere Nytt fra Forum for soppsakkyndige Notiser Nyttevekster i samisk tradisjon Sigbjørn Dunfjeld Oppsummering av biomangfoldåret 2010 Rune Aanderaa Vi besøker medlemsforeningene Kommende internasjonale arrangementer Vi presenterer Nytt fra Kjukelaget Anmeldelse Lesernes side Boletaria Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen

4 Redaksjonelle linjer Kjært barn har mange navn, heter det jo. For det største barnet i dette nummeret er dét sant. Bjerk, birk og bjærk er vel noen av de vanligste navnene. Men bjørk ser ut til være den mest brukte varianten i nyere biologisk litteratur, så da får vi holde oss til det. Temaet er tidligere berørt flere ganger i Våre nyttevekster, men ikke spesielt grundig på en stund. Grundig blir det ikke denne gangen heller vinklingene er for mange; vi får ikke med oss alt. Vi håper imidlertid du finner behag i vårt lille utvalg. Et og annet interessant kan du saktens finne utenom temaet også. Ugress, urter, trær og sopp står på menyen. Vel bekomme! Per A. Bergersen Nytt fra forbundsstyret Nr. 2/2011 er planlagt postlagt 19. mai. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 11. april var et godt år for Norges sopp- og nyttevekstforbund, og økonomien vår er styrket. Flinke ververe har sørget for at vi har fått en stor økning i antall medlemmer, hele 6 prosent(!), og det er bra. Den økte aktiviteten i de forskjellige medlemsforeningene har gitt oss en ytterligere positiv effekt. Derfor er viktig å legge ut aktiviteter fortløpende på vår aktivitetskalender slik at tilfeldige besøkende på vår hjemmeside får se hvor og når det er mulighet til å delta på kurser og/eller turer. På denne måten verver vi nye medlemmer, og hjemmesiden vår er en av de gode ververne som rekrutterer nye medlemmer til medlemsforeningene. Det er også andre organisasjoner innen natur/friluftsliv som har hatt en tilsvarende økning i antall medlemmer i Det kan altså virke som om det å bruke sin fritid ute i naturen er en trend i tiden. Da må vi passe på å være aktive med våre turer, kurser etc. rundt om i landet, samt å bruke media lokalt, slik at vi blir sett. På denne måten blir vi flere som får oppleve gleden med sopp og nyttevekster. Noen av våre medlemsforeninger fikk helt på slutten av fjoråret refundert moms. Det var de av medlemsforeningene som hadde sørget for å registrere seg i frivillighetsregistret. Totalt fikk vi tilbakeført rundt kroner, og det er penger å ta med seg. De av medlemsforeningene som ikke har benyttet denne muligheten, må gjøre det i år for å få momskompensasjon for personer har registrert inn over soppfunn på i De fleste av registrererne er medlemmer hos oss. Noen registrerer rundt om i hele landet, mens andre har valgt ut et bestemt område i sitt nærmiljø som de følger opp igjennom hele året. Uansett hvilken form for registreringer du gjør er de viktige, så bare pass på at du er nøyaktig og leverer data med god kvalitet. Stor aktivitet innen soppregistreringer er med på å gi oss økonomiske ringvirkninger, som for eksempel støtte til aktiviteter innen kartlegging. Hvis du vil være med å bygge og styrke Norges sopp- og nyttevekstforbund, sentralt som lokalt i 2011, er det mye å ta tak i, så meld deg på. Vi sees! Terje Spolén Nilsen, forbundsleder 4

5 5

6 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv og soppnett som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gavemedlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...

7 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 7

8 BJØRK 8Fra øverst til venstre og videre med klokken: Barnerangle i surna bjørk, stettfat i valbjørk, turtallerken og suppekopp. Tilvirkning og foto: Killi tredreiing, Otta tre i Gudbrandsdalen.

9 Bjørk Betula L. Arter i bjørkeslekten Betula er små til middels store trær eller busker med bark, glatt never og seige kvister. Hvor mange arter som faktisk inngår i slekten, og hva som faktisk skal regnes som en art, er det uenighet om med anslag fra under 30 til over 60. I tillegg krysser artene seg lett med hverandre, slik at det finnes en rekke hybrider. I Norge finner vi bjørk i alle landets fylker, og verdens nordligste forekomst finnes i Oksvågdalen i Lebesby kommune i Finnmark. Fjellbjørk danner skoggrense mot fjellet og kan påtreffes opptil ca moh., for eksempel i Utladalen i Jotunheimen. Dvergbjørk kan vokse flere hundre meter høyere, men er en buskvekst som sjelden blir over 1 m høy og regnes ikke som et tre. Her i landet skiller vi vanligvis mellom fire typer bjørk: Dunbjørk B. pubescens ssp. pubescens, også kalt vanlig bjørk, europeisk hvitbjørk, bjerk, bjærk, birk, libjørk eller soakki (samisk) Fjellbjørk B. pubescens ssp. czerepanovii, også kalt arktisk bjørk Hengebjørk B. pendula, også kalt lavlandsbjørk, låglands-bjørk, vortebjørk, skorpebjørk og sådnjesoakki (samisk) Dvergbjørk B. nana, også kalt kjerringris, fjellris, myrris, jordris m.fl. og skierri (samisk) Avstraffelse (bjørkeris) Sopelimer, koste-/feieredskaper Kledning av kanoer Taktekking/-beskyttelse Drikke, sirup og vinråstoff Søtningsstoff (xylitol) Te av bladene Innerste bark og blader som mat Løv og kvist som krøtterfôr Bjørkeaske til å lage lut I medisinsk sammenheng Never til fottøy Skibindinger, truger og tresko Tjære Konservering Til å skrive på Garving og til barking av fiskegarn Plantefarging Bjørk kan imidlertid også by på problemer for enkelte. I Norge er det pollensesong for bjørk i lavlandet fra mai til ca midten av juni. Det er raklene som slipper bjørkepollenet, og pollenallergi er ganske vanlig. Vil du lese mer om bjørk, hva den har vært brukt og kan brukes til, og hvordan? Ta en kikk på Foto: Rolv Hjelmstad. Navnet bjørk har trolig sin opprinnelse i norrønt, der det betyr det lyse treet. Bjørk har i uminnelige tider vært nyttet til forskjellige formål, og stikkord i den forbindelse er for eksempel: Materialer og konstruksjonsvirke Husgeråd, konter og kurver Bjørkepinner til pinnekjøtt Ispinner, tannstikkere og spatler Treskjæring og tresmykker Ved og opptenning Kosmetikk, såpe og sjampo Dekorasjon Høeg OA, Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget. Skard O, Trær, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget. sp.htm htm 9

10 Sopp på bjørk Tja, kan det være noe spennende da? Eik og osp ville kanskje hatt høyere status og arter som går på eik har jeg sett litt ekstra på de siste sesongene. Bjørka har vel kun trivielle arter? Å nei, da fra den gang isen trakk seg tilbake fra landet kom bjørka som det første skogdannende treet. Følgelig har mange av artene vi finner på bjørk lang historie i Norge. Bjørka er kåret til vårt nasjonaltre. Og det med rette. Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere syn om våren, og bedre lukt, enn fra dens nylig utsprungne blader. Riktignok er det flere arter bjørk, men det kan noen andre utdype her sier vi bare bjørk. Vi er vel mange som har startet vår soppinteresse med jakt etter kantareller og andre enkle matsopper. Deretter ble vi mer avanserte, fordi vi ble nysgjerrige på alle andre arter vi så. Vi studerte usystematisk alt som ble funnet. Men etter hvert forsto vi at det å se på hvilke treslag som var i nærheten lettet bestemmelsesarbeidet. Svært mange sopp danner for eksempel mykorrhiza med nettopp bjørk, men det er et helt annet kapittel. Bjørk som livsmiljø Med tanke på at treet kan bli opptil 300 år gammelt, vil det i løpet av sin levetid kunne gi næring og beskyttelse til svært mange arter, ikke bare av sopp, men også moser og lav. Det vil også inneholde et yrende liv av insekter og fugler. Gamle hule bjørker er bl.a. verdifulle hekkeplasser for mange fuglearter. Og ungtrærne er nødvendige for beitende pattedyr. Men nå skal det gjelde sopp i alle former. Ser vi på navnelisten for sopp, er det mange arter som har ordet bjørk i seg. Et eksempel er bjørkeskjellsopp Hemipholiota heteroclita. Men den kan like gjerne finnes på andre løvtrær, som osp, lønn og or. Derfor er det så godt med knivkjuka Piptoporus betulinus (fig. 1). Den er vertstro! Jeg kan ennå høre Leif Ryvardens ord i øret. Vertstro, maken til flott ord. Den kjuka roter seg ikke bort på andre. En vi kan stole på! Dessuten er den sannsynligvis den aller første kjuka vi lærer å kjenne, med sitt typiske utseende. Knivkjuka er ettårig, og det kommer nye glatte, myke fruktlegemer hver sesong. Fra toppen: Fig. 1. Knivkjuke Piptoporus betulinus. Fig. 2. Småsporet grønnbeger Chlorociboria aeruginascens. Fig. 3. Bruskbevre Exidia cartilaginea. EVA WEME (tekst og foto) 10 -

11 Forresten har jeg testet utsagnet om at knivkjuka kan brukes til mer enn å sette kniven i. Den skulle være fin som nålepute. Jeg fant en ung, nydelig en, som gjorde seg også til pynt. Jo da, nåleputa fungerte den, i noen uker. Helt til kjuka tørket inn slik at nålene satt dønn fast. Dessuten fant jeg ut at nålene slett ikke var rustfrie. Men det så da pent ut en stund. Så enkelt som det er med knivkjuke, er det absolutt ikke med de fleste andre. Som så ofte med vedboende arter kan vi lese i beskrivelsen: Foretrekker løv, men kan også finnes på bar. Og omvendt oftest å se på bar, men ikke sjelden på løv. Noen få arter er spesialister på bjørk, men mange er generalister. Noen er parasitter og snylter på treet så lenge det er i live. Andre kommer først når treet er dødt. Noen danner brunråte, andre hvitråte, mens de sitter der og bearbeider veden slik at andre kan komme til senere i kretsløpet. Artsmangfoldet vil altså forandre seg i takt med tiden og nedbrytingen av veden. Hvilke sopparter kan vi forvente å finne på bjørk? Det ville være så omfattende å ta for seg alle arter på bjørk at hele bladet kunne fylles bare med det. Her vil vi finne representanter for de fleste soppgrupper. Fra kjuker og skivesopp, til rust- og sotsopp. Unntaket er kanskje rørsopp. Og nå snakker jeg om den gamle visuelle måten å gruppere artene. Så her skal vi heller se på et lite utvalg av de vanligste artene. De vi oftest treffer på over det meste av landet, og som er enklest å bli kjent med i felt. Nærmere beskrivelser av disse arter vil dere finne i de fleste soppbøker. Det er først når treet har fått en skade, eller begynner å bli svekket at soppen får innpass. Det aller mest iøyenfallende på bjørka er heksekost Taphrina betulina. Men det finnes flere arter som går på bjørk. Angrepet ser ofte så bedrøvelig ut, på de ellers så velfriserte og nette grenene, at her går vi bare forbi. Det samme gjør vi der kreftkjuke Inonotus obliquus synes på lang vei, som en stor svart skurv på stammen. Skal vi på matsopptur og ønsker skivesopp kan vi regne med å finne stubbeskjellsopp Kuehneromyces mutabilis på bjørkestubber. Den har lang sesong, fra tidlig forsommer til langt utover høsten, og er en svært god matsopp. Der tar vi bare hattene, som godt kan helstekes. Det hender at rådyrene har vært der før meg. De tar også bare hattene. Men vi må være oppmerksomme på den giftige flatklokkehatten Galerina marginata forvekslingsarten som foretrekker barved, men som i blant lurer seg til å vokse på bjørk. Blant begersoppene er det forholdsvis vanlig der jeg bor i Østfold, å finne begge arter grønnbeger, hhv. småsporet Chlorociboria aeruginascens (fig. 2) og storsporet C. aeruginosa. Oftest synes kun den grønnfargede veden, der den ligger på bakken. Men i fuktig mildvær er det slett ikke sjelden å finne de små vakre fruktlegemene også. På skurflaten av bjørkestubben kan det også sees både fiolbeger Fig. 4. Favnvedsopp Cylindrobasidium evolvens. Ascocoryne cylichnium og søskenfiolbeger A. sarcoides. Av gelesopp kan jeg nevne flere på bjørk. Vanligst her sør er bruskbevre Exidia cartilaginea (fig. 3), gjerne på døde grener hele året. Det samme gjelder svartbevre E. glandulosa og gul gelesopp Tremella mesenterica. Bjørkebevre E. repanda påtreffes også i blant, men den er mer vanlig mot høyfjellet og lenger nord. Nå 11

12 viser det seg at gelesoppene er snyltere på diverse barksopp, så da gjelder det å se godt etter hvilken art barksopp som synes helt i nærheten. Kanskje favnvedsopp Cylindrobasidium evolvens (fig. 4)? Det er en av dem som raskt etablerer seg på død ved, og den får gode forhold på endeved i en vedstabel. Det samme gjelder for ragglærsopp Stereum hirsutum (fig. 5). Gelenettsopp Phlebia tremellosa vil heller ha litt mer nedbrutt ved, som for eksempel en morken stubbe, der den ofte brer seg ut sammen med mosen. Trappepiggsopp Climacodon septentrionalis og korallpiggsopp Hericium coralloides er sjeldne og rødlistede arter, men begge er funnet på bjørk i Norge. Større sjanse vil det nok være å finne børstepiggsopp H. cirrhatum, selv om jeg selv ikke har funnet den mer enn 5-6 ganger. Bispelue Gyromitra infula og pærerøyksopp Lycoperdon pyriforme kan også trives godt på en morken bjørkestubbe. Og her sør er det nesten ikke til å unngå å finne skorpelærsopp Stereum rugosum på barkløse greiner og stammer. Bare gni eller skrap litt på den, og den vil rødne kraftig av skaden, om det ikke er kuldegrader eller knusktørt. Men i så fall tar du bare med en bit hjem og fukter for å teste. Samme resultat ville du fått av å skrape på toppråtesopp S. sanguinolentum, men den vokser på barved. Over hele landet vokser svartskorpe Diatrype stigma (fig. 6) og bjørkekullsopp Hypoxylon multiforme på død ved. Dem kan vi finne hele året. Ellers vil iblant kanelkjuke Hapalopilus rutilans finne seg til rette på bjørk, selv om den er mer vanlig på rogn. Min erfaring er at på bjørk blir fruktlegemene mye større. Og for en ihuga soppfarger vil størrelsen i dette tilfellet bety en hel del. Vi måtte felle ei stor hengebjørk på tomta. En halvdelt stokk av den fungerte som benk i hagen der vi ofte kunne nyte solnedgangen over fjorden. Så var den bare plutselig der når jeg skulle sette meg! En lekker sotstift Stemonitis fusca ( fig. 7). En myxomycet som sikkert kunne vokst hvor som helst, men fra bjørkestokken lot den meg få en fin introduksjon til slimsoppenes verden. På den gjenstående stubben kunne vi i mange år følge veksten til flatkjuke Ganoderma applanatum som bredte seg utover år for år og i flere etasjer. Lista over kjuker som ofte sees på bjørk kan bli lang. Svært lang. Så jeg får nevne noen få, og da primært blant dem som finnes over hele landet og hele året. Blant ildkjukene lar jeg valkildkjuke Phellinus lundellii (fig. 8) bli representanten. Labyrintkjuke Cerrena unicolor og den fargeglade sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus må likeledes med. Og av Trametes-artene, både raggkjuke T. hirsuta og beltekjuke T. ochracea. Bjørkemusling Lenzites betulina Fra toppen: Fig. 5. Ragglærsopp Stereum hirsutum. Fig. 6. Svartskorpe Diatrype stigma. Fig. 7. Sotstift Stemonitis fusca. Fig. 8. Valkildkjuke Phellinus lundellii. 12

13 (fig. 9) bør selvfølgelig også nevnes her, selv om den er mer vanlig sør i landet. Den ser ut til å være i godt hold til tross for snø og is. Vi går bortom ei tømmerlunne. Et lettvint utgangspunkt på jakt etter sopp. En av stokkene skiller seg godt ut neveren avslører den så her kan vi lett se at det er bjørkeved som ferskenhatten Phyllotopsis nidulans (fig. 10) vokser på. En spesiell sopptur Til sist må jeg fortelle om en av de artigste soppturer jeg har blitt invitert med på. Per, som var bussjåfør, ringte og sa at han straks kom innom, så jeg måtte stå klar hvis jeg ville bli med. Dette var i begynnelsen av august for mange år siden, før kjuker og annet vedboende gjorde soppen til en helårs geskjeft. Vi kjørte direkte til bussenes garasje. Før sommerferien ble selvfølgelig skolebussen grundig rengjort. Bussen fikk også ferie og ble parkert i garasjen hele den varme sommeren. Så kom Per for å klargjøre den før skolestart, og han gjorde store øyne. Og jeg er virkelig glad for at han delte opplevelsen med meg. Gulvbelegget var egentlig brunt. Men nå var det dekket av hvitt sporepulver. I beleggskjøten i midtgangen struttet det opp to staselige grupper med bjørkeøsterssopp Pleurotus pulmonarius med en selvtillit som om dette skulle være det mest naturlige voksested i verden! Sponplatene under belegget ble sannsynligvis rimelig godt fuktet av vann fra vaskebøtta, og soppen fikk kjempegode forhold i sitt noe spesielle drivhus. Det er altså bare til å komme seg ut. Gå i gang med å se, studere og notere arter du finner på bjørka der nettopp du bor. Og er det helt nord i landet, så kanskje du kan slå i bordet med et nytt funn av den sjeldne lamellkjuke Daedaleopsis septentrionalis. I Norsk Soppdatabase (www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/) er det registrert 4 funn i Finnmark de siste 20 årene, men muligens kan det ligge kollekter i herbariet ved Universitetet i Tromsø som ikke vises gjennom søkefunksjonen. I er den også registrert med 4 funn, alle fra Selv om det ennå er både kaldt og snødekt i vårt lange land er jeg helt sikker på at alle vil finne noe hvis de går ut og ser. På en død gren, en stående stamme eller på høystubber. Om ikke annet så for eksempel en knuskkjuke Fomes fomentarius (fig. 11), selv om den ikke er så sjelden.. Det hadde vært morsomt å se om noen tar utfordringen og kanskje deler sine funn med oss på God jakt! Fra toppen: Fig. 9. Bjørkemusling Lenzites betulina. Fig. 10. Ferskenhatt Phyllotopsis nidulans. Fig. 11. Knuskkjuke Fomes fomentarius. 13

14 Kreftkjuke ( Chaga ) Inonotus obliquus. Soppen som omtales i denne artikkelen kalles for chaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. Chaga er også det navnet soppen går under i engelskspråklig litteratur og på ulike internettsider. Derfor har jeg også her valgt å benevne den som chaga, selv om det norske navnet på soppen er kreftkjuke. På latin heter soppen Inonotus obliquus. Chaga er enkel å finne Chaga er svært lett gjenkjennelige på den svulstlignende formen og den mørkbrune til svarte overflaten som er svært hard og kraftig oppsprukket på kryss og tvers, noe som gjør at den ser ut som brent kull. Soppen vokser primært på bjørk og oppfører seg som en kile som bryter gjennom barken og danner svulstlignende strukturer som varierer i størrelse fra 5 til 40 cm i diameter. Små eksemplarer er som regel knollformet, mens større sopper gjerne brer seg utover i puteformete flater. Det innvendige i soppen er gult til gulbrunt, ofte med noen biter av hvitt blandet inn, middels hard og med noe korkaktig struktur. Den kullsvarte delen av soppen som danner kreftsvulster på bjørkestammer er steril. Av og til kan man på samme stamme, ofte under barken og Chaga en viktig medisinsk sopp vanligvis etter at verten er død, finne resupinate, fertile fruktlegemer (en resupinat sopp er en sopp som vokser jevnt festet til underlaget den vokser på). Den fertile delen av soppen, som tidligere gjerne ble kalt Poria obliqua, blir ikke ofte funnet, noe som kan bero på at man ikke leter godt nok på de rette stedene. Porelaget utvikler seg nemlig under barken når denne løsner fra veden på de døde trærne, eller når barken sprenges løs av soppen. Chaga er i utgangpunktet uspiselig, men den brukes som medisin og til å lage te av. Soppen er en av de viktigste råtesoppene på bjørk, og danner hvitråte. Utbredelsen til chaga Chaga vokser i bjørkeskoger i Skandinavia, Øst- Europa, Russland, Korea og i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er chaga utbredt over hele landet, men finnes sjelden i store mengder. I følge hjemmesiden til et firma som selger et chaga-produkt, kan man finne chaga på ett av bjørketrær. Min erfaring er at chaga er langt vanligere enn som så, i alle fall i de bjørkeskogene i Oppdal i Sør-Trøndelag hvor jeg har lett etter den. Chaga kan være lettest å finne om vinteren når bladverket på trærne ikke skjuler soppen. Selv om soppen enkelte ganger også finnes på andre treslag, som or, bøk og agnbøk, synes det som om chaga som vokser på bjørk er den medisinsk mest virksomme. Chaga kan finnes hele året, da den sitter på treet i mange år. Det vanligste er imidlertid å samle den fra høst til vår. Man kan trenge en øks eller sag for å få løs soppen fra bjørkestammen. Soppen skjæres i ROLV HJELMSTAD (tekst og foto) 14 -

15 skiver eller biter og tørkes ved romtemperatur, eller forsiktig med kunstig varme opptil 60 C. Tørket sopp oppbevares i mørke og lufttette beholdere, da lys og fuktighet kan ødelegge drogen. Siden det er begrenset tilgang på chaga i naturen, kan det være vanskelig å oppdrive kommersielle chagaprodukter. Man kan imidlertid lete etter slike produkter på internett ved å søke på chaga eller Inonotus obliquus, og forsøke å importere dem til eget bruk. Chaga/kreftkjuke er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og kommer derfor automatisk i kategorien legemiddel. Siden chaga er mest kjent som en alternativ kreftmedisin, er det lite sannsynlig at legemiddelverket vil godkjenne at chaga-produkter blir solgt fritt i Norge, og det kan også tenkes at sendinger med chaga fra utlandet blir stoppet i tollen. Da er det lettere å selv oppsøke bjørkeskoger i Norge og lete etter soppen. Da får man både naturopplevelser og god mosjon, og dessuten tilfredsstillelsen av å ha høstet sin egen medisin! Aktive innholdsstoffer i chaga Chaga inneholder steroider og triterpener, og stoffet inotodiol regnes som et av hovedvirkestoffene. Andre forbindelser som er isolert fra chaga omfatter betulin, polysakkarider, saponiner, garvestoffer og løselige ligniner. Betulin og betulinsyre er medisinsk aktive stoffer fra bjørketreet som blir oppkonsentrert i det svarte ytre laget på soppen, som er funnet å inneholde omkring 30 % betulin. Tradisjonell anvendelse av chaga Det eldste beviset for at chaga har vært brukt av mennesker finner vi hos den år gamle Ismannen som ble funnet i de italienske alper. Av skriftlig dokumentasjon finnes det helt tilbake til 1500-tallet opptegnelser som viser at den har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig te av chaga, derigjennom også har inntatt en kreftforebyggende medisin. Russisk folketradisjon fra provinsen Olonyets i det nordvestlige Russland forteller om en sopp som vokser på bjørketrær, og som blir verdsatt for å kunne brukes til behandling av ulike former for kreft. Dette må dreie seg om chaga. Likeså har Khanty-folket i det vestlige Sibir tradisjonelt anvendt chaga, og bruker fremdeles soppen til å lage te for å behandle tuberkulose, magesmerter, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, og som et innvendig rensemiddel. Rapporter om folkemedisinsk bruk av soppen finnes også fra Canada, Nord-Amerika, Finland, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Nez Perceindianerne i Nord-Amerika brukte soppen i pemmikan, og de var immune mot sykdommer som de tidlige nybyggerne brakte med seg. Som et folkemedisinsk middel mot ulike kreftformer, har chaga vært anvendt ved bl.a. uopererbar brystkreft, magekreft, lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og Hodgkins sykdom. Virksom mot kreft? Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty- Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen 15

16 av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva, og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn mente han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet. I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland, at chaga kunne framvise effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med Chaga gjennomskåret. suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster. Det er funnet minst 150 sopper som påstås å hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreftsoppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling. Ved anvendelse av chaga mot kreft, ble en krefthemmende virkning bare funnet ved bruk av ekstrakter som var kokt lenge, noe som bekrefter den folkemedisinske måten å bruke soppen på. Vanlige uttrekk som ble laget ved å trekke plantematerialet i varmt vann var ikke virksomt mot kreften det ble testet på. Russiske leger har ellers stadfestet at chaga er brukbar for noen kreftpasienter, men ikke for alle, og at det ved kreft trengs langvarig behandling (minst ett år) med chaga. Mulig virushemmende effekt To studier i 1996 fant at chaga hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Studier i Japan har også bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i Innhold av antioksidanter Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen kan synes å være en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantkildene som er kjent ja, chaga anses faktisk som tungvektmesteren når det gjelder antioksidanter. Sammenlignet med annen mat som er rik på antioksidanter, slik som blåbær og granateple, inneholder chaga mye mer antioksidanter, noe som medfører at den har mye større evne til 16

17 å beskytte mot frie radikaler. Chaga har også den kraftigste antioksidantvirkningen av alle de medisinske soppene som den er blitt sammenlignet med. Ekstrakter av chaga kan i tillegg framvise antibakteriell, antiviral og betennelseshemmende virkning, og den er ellers kjent for å være leverstyrkende og immunstimulerende. Chaga som såpeerstatning I form av såpevann har chaga blitt brukt av kvinner til å lage et vaskemiddel for utvendig rengjøring av kjønnsorganene under og etter menstruasjonen, for å vaske nyfødte barn med, til en rituell vask, og som en såpeerstatning for å vaske hender, føtter eller hele kroppen. Såpevannet blir laget ved å brenne chagaen til den er rød, og så putte den forkullete soppen i varmt vann og røre til den løser seg opp og vannet blir svart. Dette synes å være en parallell til den luten man her i landet lagde av bjørkeaske (såkalt støypelut ), og som ble brukt som såpe. Andre bruksområder for soppen Avkok av chaga kan brukes som erstatning for humle Humulus lupulus ved ølbrygging. Garvestoffene i soppen bidrar til å gi ølet en spesiell smak. Chaga kan ellers brukes til å farge tekstiler og papir og vil gi en gul eller sepia farge, avhengig av hvilket beisemiddel som anvendes. Soppen kan også brukes som tennbrikett og som røkelse. Tørket chaga brenner godt, men røyken er ikke spesielt aromatisk. Anvendelse og dosering av chaga Når chaga har vært brukt som kreftmedisin, har det vært i form av te, avkok, ekstrakt, sirup, injeksjoner, stikkpiller, tabletter eller aerosol. Hvis man ønsker å bruke soppen til egenbehandling, er det enklest å tilberede den i form av urtete eller tinktur. Te kan lages av frisk sopp, men det er vanligst å tørke den først. Hvis soppbitene i utgangspunktet er store, må de kuttes opp i mindre biter før de tørkes. Etter at den er tørr, kan soppen knuses eller males opp på en kjøttkvern eller i en kraftig blender. Den oppmalte eller pulveriserte chagaen gir en relativt velsmakende te. For best medisinsk virkning kan det være nødvendig å koke soppen i minst 15 minutter, men gjerne så lenge som to timer. Teen blir mørkere enn man skulle tro, og den kan blandes med andre teer eller med krydder for å gi en annen smak. Både den folkemedisinske bruken og laboratorieerfaringer peker på at det er lurt å koke soppen når den skal inntas i form av medisinsk te. En trygg sopp å bruke Chaga er tilsynelatende ikke giftig, og jeg kjenner ikke til rapporter om bivirkninger etter bruk av soppen. Siden avkok av chaga enkelte steder brukes som nytelsesdrikk, er det lite trolig at man vil merke noe negativt ved inntak av soppen. Jeg anbefaler uansett at du starter med inntak av små mengder av te eller tinktur, og kjenner etter hvordan kroppen reagerer på soppen før du drar i gang med en omfattende kur. Du kan lese mer om chaga på forfatterens hjemmeside på adressen medisinplanter/inon_obl.htm. Supplerende litteratur Hobbs C, Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture. Summertown, Botanica Press. Hutchens A, Indian Herbalogy of North America. Boston, Shambhala. Nylén B, Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget. Ryvarden L, Flora over kjuker. Oslo, Universitetsforlaget

18 Bjørkesaft Som unger var tapping av bjørkesaft om våren en spennende beskjeftigelse, og vi syntes det smakte søtt og fantastisk. Vi fulgte nøye med på hvor langt svellinga på knoppen var kommet det var viktig å treffe rett tidspunkt for tappingen. Tapping av bjørkesaft er kjent fra alle områder i verden hvor bjørka vokser, og dette har vært en viktig del av kosthold så vel som folkemedisin. Som hårvaskemiddel er den nevnt i islandske sagaer. I Japan og Korea kalles bjørkesaft for gudenes drikk. Jeg kjenner ikke til at det har vært noen større produksjon av bjørkesaft i Norge, men de fleste steder har folk tappet. Den ble vanligvis drukket fersk og ble satt stor pris på da den var det første friske man høstet etter vinteren. Mange forteller også at den ble gjæret til vin, men den hadde lett for å mugne før gjæringen startet. Det sies at bjørkevin sågar har blitt brukt som altervin i nødstilfeller. Noen steder ble bjørkesafta kokt inn, og en fikk et produkt som kalles treak (uttales tre-akk. Bokmålsordboka på nettet skriver: treak -en (norr trehakl motgift, gj lty opph fra gr) lakris). Dette navnet blir også brukt om andre ekstrakter, blant annet lagd av einerbær. Bjørkesafta er bjørkas sevje og er klar som vann. Den har lokale navn som bjørkevin, sevje, byrkja, berkja, berka og søte. Den inneholder ca 98,5 % vann, 1-1,5 % sukker (xylose, 8 forskjellige arter sukker), kalium, kalsium, magnesium, mangan, sink, jern, fosfor, natrium, aminosyrer og stoffer med antioksidant-virkning. Dette er næringsstoffer som bjørka har lagret i røttene gjennom vinteren og som skal brukes til å bygge opp årets produksjonsapparat bladene. Safta er løselig i vann, glyserin og alkohol, men kan ikke blandes med oljer. Den har en mildt sur reaksjon (ph 4-6) og har ingen kjente giftvirkninger. I Norge har vi to arter bjørk som er likeverdige når det gjelder sevjetapping vanlig bjørk Betula pubescens, som er utbredt i hele landet, og hengebjørk B. pendula, som vokser i lavlandet (i Nord-Amerika er det for øvrig papirbjørk B. papyrifera som i hovedsak blir tappet). Tapping Tidspunktet for tapping varierer fra sør til nord og fra lavlandet og opp i høyden fra først i mars til slutten av mai. Sevjen begynner å stige når telen går og dagtemperaturen er over 8 C. Den enkleste måten å finne ut det på, er rett og slett å kutte en tynn grein på ei bjørk når tiden nærmer seg og følge med når det begynner å dryppe. Tradisjonelt blir det hevdet at beste tidspunkt er ved nymåne til fullmåne. Da vil du få mye sevje av god kvalitet. Noen mener at sukkergehalten varierer fra tre til tre, og fra sted til sted, uten at jeg har funnet noen dokumentasjon på dette. Den vanligste måten å tappe bjørkesaft på er å kappe ei grein, fjerne barken på de ytterste 2 cm (se baksiden) og stikke en flaske inn på den barkløse tuppen. Greina bøyes så ned og bindes fast slik at safta renner ned i flaska. For å få flaska til å henge godt, og unngå at den faller ned når den fylles, kan man finne ei grein med kløft på. Kapp greina slik at det som står igjen blir som en Y. Klem sammen de to endene og tre på en plastflaske. Spennet i de to greinene vil vanligvis være kraftig nok til å holde flaska på plass selv når den er fylt. Hvis ikke må du binde den fast i greina. Som unger grov vi et hull i bakken inntil treet og kappet av en rot og tredde flaske innpå. Denne metoden brukte vi for at andre ikke skulle finne PER VETLESEN (tekst og foto) 18 -

19 flaskene og rane dem! Skal man ha store mengder sevje kan man bore et hull i stammen og sette et rør eller en slange inn for tapping. Hullet skal være 3-10 cm dypt, avhengig av treets diameter. Man kan bruke et rør av metall, tre eller en bit av en hageslange. Eller en kan bruke ei renne never eller tre som en stikker inn i hullet. Under røret plasseres en bøtte som kan festes med tau. Dette kan gi liter saft per dag. Pass på at ikke sevjen renner langs treet utenfor bøtta. Etter å ha tappet 4-5 dager skal hullet tettes ved å banke inn en vinkork eller en treplugg. En kan også sage av ei større grein og henge ei bøtte under. En annen metode er å skjære en V i barken og sette inn en pinne nederst som safta kan renne langs ned i en bøtte. Dette vil imidlertid skade treet unødvendig mye og bør unngås. Obs Tapping av bjørkesaft inngår ikke i allemannsretten, så du må ha grunneiers tillatelse. Men heldigvis, når tappingen gjøres i mindre målestokk, som ved å henge flasker på kvister, skades ikke treet nevneverdig. Bruk plastflasker så slipper du overraskelser med at glassflasker fryser i stykker ved eventuell nattefrost. Skal du produsere større mengder, ved å bore inn rør i trær, er det viktig å tette hullet godt etter tapping og ikke tappe treet oftere en hvert 3. til 4. år. Bjørk er svært utsatt for råte, og selv den minste skade kan være inngangsport for råtesoppens sporer! Tapping i bøtte og på flaske. Anvendelse Interessen for bruk av bjørkesaft har fått et oppsving de senere årene. Det har sin bakgrunn i økt interesse for tradisjoner og fokus på naturprodukter. De eventuelle helsebringende og medisinske virkninger vil jeg dog ikke gå nærmere inn på. Den vanligste bruken av bjørkesaft er å drikke den nytappet uten noen form for tilsetninger eller 19

20 behandling. Den er en fantastisk fin tørstedrikk, og det skulle ikke forundre meg om den kan konkurrere med moderne energidrikker. Noen bruker den som blandevann. Den har dårlig holdbarhet og har lett for å gjære og mugne, men i kjøleskap kan du lagre den ca. en uke. Skal du lagre safta lenger kan du koke den opp og tilsette Atamon da får den holdbarhet som annen hjemmelaget saft. Fryseren er også et godt alternativ om du ønsker å oppbevare den over lengre tid. Noen tilsetter litt sukker selv om safta inneholder fruktsukker er den ikke veldig søt. Med et sukkerinnhold på litt over 1 % kan man med god samvittighet gjøre dette. Vanlig brus inneholder til sammenlikning over 10 % sukker! Bjørkesirup. Brattvoll Gård og Hytter i Lierne produserer blant annet bjørkesaft tilsatt kullsyre. Kronprinsesse lønnesirup ikke så stiv som den sirupen vi er vant Mette-Marit ble servert denne drikken da hun åpnet til å bake med. (Først etter at min søster bosatte seg i nasjonalparkene i Lierne sommeren Canada og kom hjem med lønnesirup forsto jeg hva Bjørkesaft er en god erstatning for annen væske når det var Donald Duck hadde på stablene av pannekaker en skal bake. Særlig godt egnet er den til brødbaking, han satte til livs, nemlig lønnesirup.) Bjørkesirupen der den gir god gjæring og heving av deigen. har samme bruksområde som lønnesirup, egner Som nevnt innledningsvis er bjørkesevjen et godt seg godt til pannekaker, brukes også blant annet til råstoff for vinlegging, og i Sverige produseres det glasering av frukt og grønnsaker og til dressinger, både vin og champagne av sevje som selges på sauser, marinader, is og bakverk av mange slag. Systembolaget. Hanna Winsnes har beskrevet legging Bjørkesirup har meget god holdbarhet. av bjørkevin i boken Lærebog i de forskjellige Grene Canada har lange tradisjoner med å produsere af Husholdningen, 3. utgave Hulda Garborg saft og sirup av lønn. I dag er imidlertid også hadde med en oppskrift i boka Heimstell for små sirupsproduksjon av bjørkesaft blitt et viktig husholdninger der hun sier at Bjørkevin er den rette nisjeprodukt på landsbygda i Alaska og Canada, og norske champagne. I tider med dårlige kornavlinger det produseres tusenvis av liter i året. Det lages også ble sevje også brukt i øl og til framstilling av mjød. hvitvin, musserende vin og vodka av bjørkesevje der. Bjørkesirup og treak er i prinsippet det samme, I Finland begynte man å utvinne bjørkesukker, men treak er mer konsentrert enn sirup. Det har de xylose, fra bjørkesaft på 1980-tallet. Xylose blir senere årene vært en sterk økning av interessen for gjennom en kjemisk prosess redusert til xylitol, som bjørkesirup. Det er veldig enkelt å lage sirup av har den store fordelen at det ikke forårsaker tannråte. bjørkesevje, men en må ha tålmodighet. Det tar lang Bjørkesukkeret blir brukt i mange forskjellige tid, og man må ha store mengder bjørkesaft om det næringsprodukter som erstatning for vanlig sukker, skal bli litt. For å lage 1 liter sirup må en koke inn 70 blant annet i produksjon av tyggegummi i Kina (Yake til 80 liter bjørkesaft! Sirupen skal være rennende som Tooth-Friendly Xylitol). 20

Chaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1

Chaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 Chaga Kongen blant medisinske sopper Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 2 Norsk navn: Kreftkjuke / Chaga Svensk navn: Sprängticka Latinsk navn: Inonotus obliquus Chaga vokser

Detaljer

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 1/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund FEBRUAR INNHOLD årgang 7 - nr. 1/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20,

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1 Mat fra naturen vg 1 1 Læreplanmål Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Dagens program I dag skal vi lære å lage ulike båltyper, koke

Detaljer

Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010

Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010 Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010 Hvordan gjør vi det? Plukk bær/frukt Rens Frys og tin Knus og tilsett gjær Press ut råsaften fra bærmassen Tilsett sukkervann Gjær og stikk om Tapp på flaske og lim på

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp!

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Tekst: Bjørn Godal Foto: Maria Almli Bål til matlaging For å få et godt matlagingsbål trenger du god ved. Finkløyvd eller relativt tynn, tørr ved gjør at

Detaljer

Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte

Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Valgfag fysisk aktivitet og helse A. Fysiske aktiviteter: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Feltkurs mat på bål, elevhefte

Feltkurs mat på bål, elevhefte Feltkurs mat på bål, elevhefte Dato: Navn: 1 Kompetansemål: Valgfag fysisk aktivitet og helse A. Fysiske aktiviteter: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang:

Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang: Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang: 1. Kjøleskap med termostat 2. Holdeanretning for trykkgassflaske 3. Pumpe med tappekran 4. Monteringsmateriale 5. Tappehode 6. Trykkregulator med sikkerhetsventil

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com HOT DRINKS Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com Ta med & lag selv Aromatisk te Te med appelsin og mynte Ingredienser til 1 tekopp: V appelsin 1 kvist frisk mynte 250 ml vann 1 ss

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som er så giftig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Sikkerhetsanvisninger Når en benytter elektrisk utstyr bør følgende sikkerhetsbestemmelser følges: 1 Les alle instruksjoner før en starter. 2 For å beskytte seg

Detaljer

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Giftinformasjonen Farlige giftsopper og gode matsopper 1 Kjære kursdeltager! Interessen for sopplukking til mat og rekreasjon

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid

Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid Av Steinar Berg (hentet fra Årbok 1981 lagt ut på nett 23. november 2008) Blant trærne i skogen er einerbusken eller treet kommet i en særstilling, årsaken

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det K J Ø T T P Å Så mye kjøtt skal du beregne Kjøtt uten bein...150-200 g/porsjon Kjøtt med litt bein...200-250 g/porsjon Kjøtt med mye bein...ca. 300 g/porsjon Merk at det er per porsjon og ikke per person.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

ØLBRYGGING. 5. Lager en ennå øl ved hjelp av kjøpte midler, f. eks. Tomtens hjemmebrygg eller andre? B. Den gamle hjemmebrygging

ØLBRYGGING. 5. Lager en ennå øl ved hjelp av kjøpte midler, f. eks. Tomtens hjemmebrygg eller andre? B. Den gamle hjemmebrygging Norsk etnologisk gransking Emne nr. 35 November 1952 ØLBRYGGING 1. Brygger folk ennå maltøl hjemme? A. 2. Dersom det er slutt, er det av interesse å få vite når dette skjedde, og om folk fremdeles husker

Detaljer

Den «store» juleøltesten 2013

Den «store» juleøltesten 2013 Den «store» juleøltesten 2013 Da er den store testen av juleøl i boks, men før jeg deler mine funn med dere er på sin plass å nevne at vi var et testpanel på tre mann i alderen 32-38 år som kastet oss

Detaljer

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Iskalde. nytelser. oppskrifter oppskrifter Iskalde nytelser Det bugner av lekre råvarer som jordbær, bringebær og friske meloner. Press godsakene til deilige og næringsrike juicer og juicepops! Syndig godt, men også stappfullt av vitaminer,

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG Forrett Stuet savoykål på tørket skinke med et par dråper lønnesirup 1 lite hode savoykål 1 eple 2 dl kremfløte 2 ts dijonsennep 1-2 ss ferskrevet pepperrot

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

Duchessepoteter Potetmos tilsatt eggeplomme, formes med en sprøytepose eller kniv, pensles og stekes deretter i ovn.

Duchessepoteter Potetmos tilsatt eggeplomme, formes med en sprøytepose eller kniv, pensles og stekes deretter i ovn. Moseboken Duchessepoteter Potetmos tilsatt eggeplomme, formes med en sprøytepose eller kniv, pensles og stekes deretter i ovn. 800 g potet 2 dl lettmelk 2 eggeplommer 1/2 ts muskat rapsolje til pensling

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over La deg inspirere med NORSK ØRRET Introduksjon Hvordan tilberede Norsk ørret vokser opp i de kalde, klare norske fjordene, hvor saltvann møter friskt smeltevann

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer