I 2008 hadde tre av ti et positivt inntrykk av Forsvaret. I dag er tallet doblet. SIDE 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I 2008 hadde tre av ti et positivt inntrykk av Forsvaret. I dag er tallet doblet. SIDE 16"

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO F FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2011 FORSVARETS FORUM NR 7/8 11 JULI/AUGUST I 2008 hadde tre av ti et positivt inntrykk av Forsvaret. I dag er tallet doblet. SIDE 16 RETURUKE 36 INTERPRESS NORGE ISSN XKr. 39,- Den første uka etter at Rune har reist til Afghanistan er den verste. Så kommer Sofie (8) og familien inn i hjemme SAVNalene-rutinen. SIDE 38

2 annonser annonser Et blad for alle som er opptatt av Forsvaret Få F hjem ti ganger i året elektronisk eller i postkassa Kontakt: eller GENERALSEKRETÆR Nåværende GS i Norske Reserve - offiserers Forbund ønsker å gå over i annen aktivitet og vi søker derfor en egnet etterfølger. GS er forbundets daglige leder og har det overordnede ansvaret for forbundets mange aktiviteter. Forbundets målgrupper omfatter alle kategorier befal; vernepliktig-/ utskrevet befal, befal blant veteraner, HV-befal, BS-elever og kadetter. God kjennskap til Forsvaret tillegges betydelig vekt. Vi søker en aktiv, engasjert og kompetent person. Vedkommende bør ha høyere militær utdannelse. Han/hun bør også ha varierende tjenesteerfaring fra operative enheter og stab. For fullstendig utlysning, se Søknadsfrist 15. august. Søknad sendes til 2 Spørsmål kan rettes til: Generalsekretær oberst Jon Rogstad, tlf President brigader Sigurd Hellstrøm, tlf F JULI/AUGUST

3 annonse F JULI/AUGUST

4 aktuelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris Veteranreisen 18 F tok med Thor Treider og tre andre veteraner til USA. Det skulle bli Treiders siste reise. Forsiden: Forsiden: Rune og Sofie Leivseth er på familiedag på Rena. I dag er Rune i Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: LOCKHEED MARTIN Foto: TOM SNEDAL/NAD 38 «Det er jeg som må ta i mot når han kommer hjem. Jeg er hans sjelesørger.» BEATE LEIVSETH, gift med offiser 56 «Å vere ute i ein operasjon inneber ein risiko for traumar som påverkar alle rundt deg» REIDAR HJERMANN, barneombod På leting etter uniformen 30 Oppdraget var klart: Reis fra Oslo til Bardufoss og finn folk i uniform. Vi traff blant annet Kine Aabol. Veien videre Forsvarssjefens fagmilitære råd ser på nye kampfly og landforsvar. Men hvor er Sjøforsvaret? Til det bedre Folk har endret oppfatning av Forsvaret, viser undersøkelse. Det kan blant annet skyldes operasjonen i Afghanistan. Lesermagneten 46 Marie Brudevold er egentlig ganske stille og reservert, men som «SuperMarie» bringer hun daglig flere tusen lesere inn i Forsvaret. «Et viktig tiltak er en årlig kvote for førstegangstjenesten på 1500 kvinner» GRETE FAREMO, forsvarsminister FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 14 Fotoikoner 27 Livet 50 Teknikk og viten 54 Vår store verden 59 Miniportrett: Oddveig Kvam Sakserud 64 Aktiv 66 Kultur 69 Språkspalten 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. JUNI 4 F JULI/AUGUST Foto: SIV DOLMEN 63

5 kort fortalt Foto: ARNE FLAATEN 20 år siden redaksjonelt Framleis i rampelyset Ugradert rapport fra E-tjenesten PRESSEN SLAPP INN: Generalløytnant Kjell Grandhagen legger frem «Fokus 2011». Den beskrives som et viktig bidrag til forsvarsdebatten. Etterretningstjenesten offentliggjorde i midten av juni en ugradert vurdering av utvalgte områder i tjenestens arbeid. Rapporten «Fokus 2011» er utarbeidet på oppdrag fra forsvarsminister Grete Faremo. Den ugraderte vurderingen er et nytt og viktig bidrag til forsvarsdebatten, uttaler Faremo. Til F sier hun at diskusjoner og saker de senere årene har fått henne til å stille spørsmålet Døde på dimmefest. En 21 år gammel soldat fra Vestlandet døde etter et fall fra tredje etasje i Målselv fjellandsby midt i juni. Der hadde soldater fra Maskinkompaniet i Ingeniørbataljonen leid lokaler for en dimmefest. Soldaten omkom da han falt ut av et vindu. Bataljonen holdt etterpå minnestund i kapellet med foreldrene til den omkomne til stede. De fikk også se åstedet og snakke med soldatene i leiren. Halve kompaniet dimitterer 8. juli, og fram til da tilstreber vi en mest mulig normal tjeneste, sier fungerende bataljonssjef Johan Nygaard. Forsvaret etterforskes. I for - bindelse med sprengningsulykken i Grovfjord, Troms 19. juni, der en sivil kvinne i 50-årene ble skadd, er politiet i ferd med å avslutte sin etterforskning. Ifølge etterforskningsleder og lensmann Morten Hole har politiet intervjuet ti ansatte i Forsvaret. Det er for tidlig å si om det blir tatt ut tiltale, enten det er mot Forsvaret eller enkeltpersoner. Vi er ferdig med de tekniske under - søkelsene og vurderer å gjennomføre en rekonstruksjon for å finne ute hvordan dette kunne skje, sier Hole. Ifølge lensmannen vil etterforskningen trolig være avsluttet i begynnelsen av juli. om Forsvaret kunne være mer åpent. Forsvars - sjef Harald Sunde understreket under presentasjonen at omleggingen fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar også stiller nye krav til E-tjenesten. Han synes tjenesten har løst oppgaven med en offentlig vurdering enda bedre enn han hadde forventet. Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, kaller vurderingen Overrasket over mangler en utfordring mellom åpenhet og hemmelighold. Det er viktig at de som leser den åpne vurderingen, får det samme helhetsbildet som de som leser graderte rapporter, sier Grandhagen. Ifølge E-sjefen har det ikke vært nødvendig å avgradere informasjon, men den åpne vurderingen inneholder omformuleringer og mindre detaljrikdom. RIKSREVISOR: Jørgen Kosmo la i juni frem Riksrevisjonens undersøkelse av intern kontroll i Forsvars sektore. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Jeg hadde ventet meg en mer positiv rapport, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Forsvarets systemer blir i liten grad brukt, og det er grunnlag for å stille spørsmål om ikke Forsvaret burde ha en skikkelig intern - revisjon og ikke bare en internkontroll, sier Jørgen Kosmo. En undersøkelse av intern kontroll i forsvarssektoren, gjennomført av Riksrevisjonen, peker nemlig på vesentlige svakheter. For selv om de fleste avdelingene har månedlige gjennomganger, beskrives kvaliteten på disse kontrollene som mangelfull. Undersøkelsen viser for eksempel at 39 av 66 innkjøp som har en verdi på mer enn kroner, mangler anskaffelsesprotokoll. Undersøkelsen viser også svakheter knyttet til forvaltning av rammeavtaler. Med tanke på hvor mye oppmerksomhet det har vært på dette temaet de siste årene, er det overraskende at ikke resultatene er bedre. Det betyr at det er stor fare for mislighold, og det bekymrer meg, sier Kosmo. Riksrevisjonens rapport viser at vi fortsatt har et stykke igjen til vi har en forsvarlig forvaltning, sier departementsråd Erik Lund- Isaksen i Forsvarsdepartementet. Han innrømmer at han hadde håpet at de hadde kommet lenger. Vi har løftet dette opp på toppledernivå og vil fortsette å gjøre en omfattende innsats for å få dette på plass. Alle virkemidler, herunder internkontroll, vil bli brukt. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 16/17, 10. august Rulettbord var på full fart inn i norske befalsmesser. Først ute var Bardufoss flystasjon og Rusta leir. Store premier kunne ikke spilleglade offiserer vente seg, men Norges Handikapforbund regnet med å tjene på bordene. Øvre premiegrense for spill på militært område hadde vært sju kroner, men ble utvidet til hele 20 kroner. Dårlig rekruttering til stillinger som vernepliktige leger hadde ført til at Forsvaret bare hadde besatt tre av ti stillinger. Totalt manglet Forsvaret vernepliktige til om lag 100 stillinger. Situasjonen er kritisk, sa en bekymret stabssjef i Forsvarets sanitet, Ditlef Vellesen. Det var også problemer med å få tak i vernepliktige tannleger og farmasøyter. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 14/15, 17. juli år siden I etterkrigstiden var kampen mot tuberkulose en av Forsvarets sanitets største oppgaver. I 1948 ble det registrert 752 tuberkulosetilfeller, omslagere og observasjonstilfeller, mens det i 1960 bare ble registrert 101. Skjermbildetaking hver tredje måned, tuberkulin-undersøkelser, BCG-vaksinasjon samt oppsporing og kontroll av mistenkelige tilfeller var blant tiltakene som hadde gitt suksess. Forsvaret mistet årlig spisebestikk for tusenvis av kroner. Årsaken var etter sigende likegyldighet og mangel på ansvarsfølelse blant mannskapene i forsvarsgrenene. Ved en av Luftforsvarets stasjoner i Nord-Norge anslo man at det i løpet av et år hadde forsvunnet bestikk for minst et par tusen kroner. Ute av syn ute av sinn, seier eit gamalt ordtak. Forsvaret har vorte mindre synleg i mange lokalmiljø etter at mange av etaten sine bygg og anlegg er selde eller rivne. Folk i militær uniform er ikkje lenger eit daglegdags syn i det som har vore forsvarstunge kommunar. Færre enn før er inne til militær førstegongsteneste, og færre har nokon i nær familie eller vennekrets som har vore det. Kva skjer då med folkeforsvaret? Mange av oss har også uroa oss for at svekt kontakt betyr svekt forståing for at vi treng eit militært forsvar. Så kjem det ei undersøking som fortel at dobbelt så mange som for tre år sidan seier dei har eit godt inntrykk av Forsvaret. Analyseinstituttet Synovate gjorde undersøkinga blant meir enn 4500 kvinner og menn. Avdelingsleiar Kristin Rogge Pran, som har leidd arbeidet med undersøkinga i Synovate, seier at media si omtale har spelt ei stor rolle for oppfatninga folk har av Forsvaret. «FOLK HAR FÅTT RESPEKT FOR SOLDATANE SIN INNSATS» Forsvaret er ikkje ute av synet sjølv om folk mister det nære forholdet til etaten. Nordmenn dannar seg framleis eit bilete, men i større grad som resultat av kva dei opplever at aviser, radio og TV formidlar. Professor Frank Aarebrot presenterte ei anna opinionsundersøking under Nordiske Mediedagar i Bergen i mai. Ho viste mellom anna at 42 prosent av offiserane hadde nokså stor eller svært stor tiltru til journalistar. Berre 25 prosent av journalistane hadde tilsvarande tiltru til offiserar, skriv fagbladet Journalisten. Med dei tala i bakhovudet blir eg enno meir overraska over dei gode tala for tillit blant folk som Forsvaret får på Synovate si undersøking. Mange minnest lettast avis- og TV-oppslag dei ikkje likte. Likevel er det nok slik at sjåarar og lesarar flest over tid har danna seg eit positivt bilete av Forsvaret og dei som gjer teneste der. Som administrerande direktør Per Høiby i First House kommenterer i denne utgåva av F, er det truleg større allmenn forståing for oppdraga i Afghanistan og Libya. Den tidlegare pressetalsmannen i Forsvaret trur også folk legg vekt på soldatane sin situasjon. At media i det seinare har vore meir opptekne av den jobben Forsvaret sine folk har gjort i operasjonar utanlands, og at opinionen har fått respekt for soldatane sin innsats, er sjølvsagt positivt. Mykje av kritikken frå media i det seinare har dreidd seg om at etaten ikkje er open nok, mellom anna i samband med Libya-oppdraget. Dette er ei stor utfordring. Forsvaret må stå fram for opinionen og ikkje minst for dei tilsette som ein etat der det er høgt under taket, og med forhold som toler dagslys. Forsvaret har ikkje råd til noko anna. Les også kommentar på side 9 og artikkel på side 16. F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS 6 F JULI/AUGUST

6 Noreg sender ein talrik delegasjon til Rio de Janeiro når Military World Games samlar over 6000 militære idrettsfolk frå 110 nasjonar. World Games arrangerest berre kvart fjerde år, og i deltaking er dette dobbelt så stort som OL på Lillehammer. Noreg sender 77 av garde, dette er det største vi har vore med på nokon gong, så dette er eit stort løft også for oss, seier Jon Kirknes, nestleiar for den norske troppen. No er det vertskapet som betalar for kost og losji, deltakarane slepp unna med flybillettar. Og arrangørane tar Military World Games (MWG) som ein test på fotball-vm i 2014 og OL i Brasil i Det er bygd tre utøvarlandsbyar litt utanfor Rio, og dei ymse arenaene er spreidde i den søramerikanske hovudstaden. Tevlingane startar etter ein opningsseremoni 16. juli. Noreg har størst sjanse til å hevde seg i geværskyting for menn og i lagidrettar for jenter, særleg femkamp og marinefemkamp. I kampen om å bli beste nasjon er det nok tradisjonelt Russland, USA, Kina og vertslandet Brasil som kjempar hardast, trur Kirknes. Brasil brukar masse pengar på denne meisterskapen, som varer til 25. juli. Dette er militæridrettens svar på dei olympiske NB! leikane, og han vert arrangert av Inter - national Military Sports Council (CISM), som er den største militære idrettsorganisasjonen i verda. Mottoet er «Friendship Through Sport», og målet er å bidra til fred gjennom å bringe soldatar frå alle verdas land saman til vennleg kappestrid på idrettsbana, seier major Kirknes. Også i Noreg har mange trena hardt for å kome på laget. Alle forsvarsgreiner er representert, men ingen ordinære soldatar er med, om vi ser bort frå Heimevernet, som har nesten halve troppen. Militær femkamp og rifleskyting tel flest norske deltakarar. Dei andre øvingane vi er med i er marinefemkamp, luftfemkamp, orientering, triathlon, segling, pistolskyting og ein deltakar i friidrett. Men korleis er eigentleg stoda for norsk militær idrett? Det har vore nokre kutt, men vi håpar at idretten får eit oppsving når ansvaret for nokre landslag vert flytta ut til forsvarsgreinene. Det betyr at den enkelte generalinspektør kan prioritere meir enn før. Frå norsk side prioriterar vi MWG høgt, og vi har fått ekstra midlar for å sende ein fyldig tropp. Men så er også dette det største World Games «ever», seier Kirknes. Du kan følgje øvingane i Rio de Janeiro nærare på eller TORBJØRN LØVLAND dette skjer JULI/AUGUST MILITÆRT OL: Brasil arrangerer dei femte Military World Games. Dei førre var i India, der dette biletet vart teken. Om fire år kan det bli Sør-Korea. Foto: LASSE NETTUM Militære verdsleikar i Brasil Les reisedagbok og sjå bileter frå 3. gardekompani si verksam på musikkogdrill.wordpress.com. MØTE & SEMINAR 30/7 og 27/8: Samlivskurs, Austlandet. 22/8: Mottaksseminar ved Forsvarets operative hovudkvarter, Reitan /8: Sjømaktsymposium på Sjøkrigsskolen, Bergen. 31/8-1/9: Kampflyseminar Rygge. 6-7/9: Nordisk vernepliktsmøte i Harstad. KULTUR 7/7: Fredriksten festning fyller 350 år. 9-10/7: Vandreteater med barokkmusikk på Oscarsborg /7: Lista flyshow /7: Månefestival på Fredrikstad festning. 29/7: Kim Larsen på Fredriksten festning. 30/7: Gardemusikken i Rendalen. 31/7: Olavsfestdagar for Luftforsvarsmusikken. 31/7: Joe Cocker på Bergenhus. 5-20/8: Oscarsborgopera ved Marinemusikken. 6/8: Kim Larsen & Kjukken på Bergenhus. 8/8: Forsvarets musikk Nord-Noreg med Carmen på Nordland musikkfestveke i Bodø /8: Lyskastartreff, HMK Lødingen. 20/8: Piratane musikkteater på Akershus festning. 20/8: Kaizers Orchestra på Bergenhus. 24/8: Gardemusikken i Mysen /8: Musikkhelg med Porgy and Bess og Circus Maximus og tre militære korps på Akershus festning. Laurdagen spelar Primal Scream og Bryan Ferry og Musika Mobile. 1/9: Marinemusikken held showkonsert med Linn Skåber i Horten. ØVINGAR 8/7: Arctic Horn avsluttast i Bodø. 22/8-2/9: Nordic Air Meet i Nord-Sverige. 1/9: Northern Challenge på Island. 5-9/9: Haustmauk i Troms. 7-8/9: Snø i Oslofjord. IDRETT 19-22/7: Nijmegenmarsjen i Nederland. 30/7: Militært NM i geværskyting i Bodø under Landskyttarstemnet. 2-6/8: CIOR-meisterskap og kongress for reservistar i Warszawa. 6/8: Kaptein Sjøbergs minnemarsj på Sør-Helgeland /8: Sagamarsjen i Nord-Trønderlag. 3/9: Brigadestafetten på Rundhaug. 3-4/9: Commando Raid i Hurdal. ANDRE HENDINGAR 15/7: Søknadsfrist for leiarutviklingsprogramma LuPro og KvinnTopp på Forsvarets høgskole /7: Forsvarssjefen er i Italia på sjefsskifte ved Nato Defence College. Der overtek generalløytnant Arne Bård Dalhaug. 22/7: Medaljeseremoni NCC 19 og NSE, Akershus festning /07: Flypolitiet sitt veterantreff på Bardufoss. 9/8: Skifte av sjef i Brigade Nord. 23/8: Opning av sjefskurset på Høgskolen. 2-4/9: Nordkalott-treff i regi av NROF på Bardufoss. 3/9: Auksjon på Hovemoen. Jeg har fått en bekreftelse på at et stort flertall av befolkningen har tillit til Forsvaret, skriver forsvarssjef Harald Sunde. Takk! Omstillingen av Forsvaret har etablert et moderne forsvar som svarer på de sikkerhetsutfordringene Norge står overfor i dag. Men endringen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar har også endret Forsvarets plass i samfunnet. Forsvaret av i dag opererer skarpt i operasjoner i Libya og Afghanistan i en situasjon der nordmenn flest lever i den dypeste fred. Det er derfor høyst relevant å spørre seg hvordan det norske folk oppfatter dagens forsvar. Dette har vært hovedspørsmålet til Synovate når de på oppdrag fra Forsvaret har gjennomført den mest omfattende innbyggerundersøkelsen på dette temaet noensinne. Undersøkelsen er viktig fordi den gir oss en tilbakemelding om hvordan det norske folk oppfatter den jobben Forsvaret gjør. Den viser hva folk er fornøyd med og peker på områder der Forsvaret må forbedre seg. Resultatene sier også noe om områder der Forsvaret bedre må synliggjøre og forklare hva vi gjør. «FORSVARETS KVINNER OG MENN LØSER KREVENDE OPERASJONER I NORGE OG I UTLANDET PÅ EN SVÆRT GOD MÅTE» Det viktigste ved undersøkelsen er likevel for meg at jeg får en bekreftelse på at et stort flertall av befolkningen har tillit til Forsvaret. Videre angir 60 prosent av de spurte at de har et godt eller meget godt inntrykk av Forsvaret. Dette er meget gode tall og faktisk 22 prosent bedre enn tall fra en sammenlignbar undersøkelse gjort i Gledelig er det også at andelen som har et negativt inntrykk av Forsvaret er så lav som 11 prosent. Jeg er ikke i tvil om hvem jeg kan takke for de gode tallene. I en mediehverdag der det ofte synes som om Forsvaret presenteres med negativt fortegn, har jeg hele tiden hatt gleden av å få oppleve den entusiasme som preger Forsvarets personell. Det at Forsvarets kvinner og menn løser krevende operasjoner i Norge og i utlandet på en svært god måte er grunnen til at det norske folk har et overveiende godt inntrykk av Forsvaret. Kompetanse har vært et nøkkelord i folks beskrivelse av sin oppfatning av Forsvarets personell. Dette er kompetanse som er nødvendig for å operere høyteknologiske våpenplattformer som våre nye fregatter og F-16 kampfly. Men det er også kompetanse som kreves for å operere på bakken i et svært komplekst og uoversiktlig operasjonsområde som Afghanistan. Forsvarets evne til å løse oppdrag i utlands - operasjoner er da også trukket frem som et positivt element. Gjennom undersøkelsen ser en også at folk særlig har merket seg den innsatsen Forsvaret gjør i fredstid hjemme i Norge. En alltid tilstedeværende redningstjeneste og Forsvarets evne til å bidra når ulykker og naturkatastrofer krever det, trekkes frem som svært positivt. Jeg anser det som svært viktig at Forsvaret klarer å kommunisere at operasjonene vi gjør hjemme i eget territorium og langs egne grenser er like viktige som koalisjonsoperasjoner i utlandet. Innbyggerundersøkelsen vil være et viktig verktøy for å kunne rekruttere unge kvinner og menn slik at vi klarer å opprettholde og videreutvikle den kompetansen som er nødvendig for dagens og fremtidens forsvar. Informasjon om hvordan ungdom oppfatter Forsvaret som arbeidsplass og hvilke utfordringer de søker i sin utdannelse er parametere Forsvaret må bruke i sitt rekrutteringsarbeid. Undersøkelsen peker også på områder der folk oppfatter at Forsvaret må forbedre seg. Åpenhet og økonomisk styring er to områder der folk er kritiske til etaten. Dette skal vi ta til oss. Likevel, som forsvarssjef er jeg meget fornøyd med at vi har tatt et viktig grep for å etablere en undersøkelse som gir Forsvaret en tilbakemelding fra landets innbyggere. Mest av alt er jeg glad for at tilbakemeldingen akkurat nå er at det store flertall har et godt inntrykk av Forsvaret og jeg vil derfor takke alle Forsvarets ansatte for at dere gjør dette mulig gjennom den gode jobben dere gjør. Les også kommentar på side 7 og artikkel på side 16. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: forsvarssjef Harald Sunde. 8 F JULI/AUGUST

7 Foto: FORSVARET tall 2 større avdelinger i Forsvaret har i løpet av de siste månedene fått underkjent sine nye navneforslag. Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) får ikke skifte navn til Nettverksforsvaret, og Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) får ikke hete Forsvarets materiellkommando, slik Forsvarsstaben hadde godkjent. Det er departementet som har satt ned foten. En del av begrunnelsen går på økonomi, i Flo sitt tilfelle vil det koste rundt to millioner kroner. Forsvarsdepartementet påpeker også at «Nettverks forsvaret» ligner det innarbeidede begrepet nettverksbasert forsvar, som det vil være uheldig å knytte til en enkelt avdeling. Det kan komme justerte navneforslag i løpet av høsten. 30. juni gikk den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates over i pensjonistenes rekker og ble erstattet av CIA-sjefen Leon Panetta. Den ledige stolen på toppen av den mektige amerikanske etterretningsorganisasjonen fylles av den velrenommerte og velskolerte generalen David Petraeus som går fra stillingen som sjefen for ISAF-styrken i Afghanistan. Det en gang så bitre forholdet mellom de to mektige etatene 4. mai skjedde det ei alvorlig ulykke med CV90 på Rena, da en framrykkende vogn fikk kanonrøret slått bakover i sammenstøt med et tre. Heldigvis var det ingen oppe i lagførerluka, som sto åpen. Røret ble bøyd, og det antas at tårnet har skader for flere millioner kroner. Generalinspektøren for Hæren har satt ned en undersøkelseskommisjon. Hendelsesforløpet var veldig likt dødsulykken vi hadde på Rena i Nå må vi se hva vi kan lære, sier sikkerhetsinspektør Kurt Malme i Hærstaben. Involvert personell kom fra Panserbataljonen. DRONER: Antallet droner i bruk og de enorme summene som settes av til videreutvikling av dem, er et tegn på et skifte i tradisjonell militær tenkning, skriver kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Rokaden Rokeringer på toppen i amerikansk forsvarspolitikk markerer et skille i tradisjonell militær tenkning, skriver kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen. CIA og Pentagon er tilsynelatende blitt erstattet av et suksessrikt samarbeid. I så henseende viser denne rokaden med all tydelighet at grensesnittet mellom sivil etterretningsvirksomhet og militærmakten øker i omfang. Under sin tid som sjef for koalisjonsstyrkene i Irak hadde general Petraeus stor grad av suksess med å redusere voldshandlingene og dermed endre krigens gang. En av suksessfaktorene var bruken av CIAs ressurser til etterretningsdrevne operasjoner. Hans samarbeid med, og tilrettelegging for, CIA har også vært sentralt for utviklingen i Afghanistan og Pakistan. Ikke minst synliggjort ved operasjonen mot Osama bin Laden. Denne utviklingen er egentlig ganske naturlig. USA er verdens største konvensjonelle militærmakt, og sammen med de øvrige Nato-landene er overlegenheten utvilsom. USAs motstandere finner andre måter å ramme sin erkefiende på de går ukonvensjonelt til verks. Blant annet gjennom alt i fra opprørsaktiviteter som veibomber, selvmordsaksjoner og henrettelser, til grusomheter som lemlesting, vansiring og seksualisert vold. Man snakker om en form for årelating som utnytter «sårbarheter» hos de konvensjonelle styrkene som engasjementsregler og konvensjoner, moralske og etiske rammer, samt medienes makt. Våre motstandere har med andre ord en virkemiddelportefølje vi ikke kan kontre med konvensjonelle midler. Denne strategien bidrar til å vanne ut betydningen av Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 31 millioner kroner brukte Forsvaret på å engasjere pensjonister til tjenesteoppdrag i fjor. Det kunne ha lønnet inntil 50 ansatte. Og fordi det i løpet av høsten etter at fase 2B i omorganiseringen er gjennomført vil være rundt 200 befal og sivile uten fast stilling, anmoder Forsvarsstaben de enkelte driftsenhetene (DIF) om å kutte ned på bruken av pensjonister. Nå må den enkelte DIF ta ansvar for befal eller sivile uten fast stilling. Kutt i bruken av pensjonister vil lette trykket og gi tilsatt personell relevante arbeidsoppgaver. Vi vil i samarbeid med organisasjonene utarbeide retningslinjer for hvordan personellet kan benyttes, sier oberstløytnant Arild Stange i Forsvarsstaben. konvensjonell overlegenhet, og åpner for den asymmetriske motstanderens tidsalder. Det er nettopp derfor den amerikanske rokaden er så interessant. Man nærmer seg et skifte i tradisjonell militær tenkning hvor deler av militærmakten omformes til å bli et mer ukonvensjonelt redskap for å håndtere ukonvensjonelle motstandere. Bruken av spesialstyrker, som er ukonvensjonelle av natur, har eksplodert det siste tiåret. Antallet droner i bruk og de enorme summene som settes av til videreutvikling av disse, er et annet tegn. Fokuset på informasjon og kommunikasjon for å Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opp - lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore - lesninger og publikasjoner. Skribenten Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen (41) er hovedlærer ved For svarets stabsskole og leder for Forsvarets høgskoles mediegruppe. Han har blant annet opprørsbekjempelse i Afghani stan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og anti pirat operasjoner som fokusområder. «DELER AV MILITÆRMAKTEN OMFORMES TIL Å BLI ET MER UKONVENSJONELT REDSKAP FOR Å HÅNDTERE UKONVEN- SJONELLE MOTSTANDERE» kontre motstanderens propaganda er enda et tegn som viser at striden trekkes opp fra slagmarken og heller blir utkjempet i andre domener for å hindre våre motstandere i å få effekt av sine handlinger. At vi lever i fred her hjemme tilsier at overlegen konvensjonell militærmakt slett ikke er blitt irrelevant, men derimot virker etter hensikten som er å avskrekke. På den andre siden tilsier utviklingen de siste årene, spesielt synliggjort ved rokaden i USA, at det ikke nytter å bruke hammeren på alle problemer. Finmekaniske verktøy kan gjøre jobben vel så bra. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere redaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen. Arktis har gått fra kald krig til samarbeid, skriver Ivan Kristoffersen. Kyst, flagg og folkerett I august 2007 dykket en ubåt med det russiske parlamentsmedlemmet Artur Tsjilingarov ned i havet ved Norpolen og plantet et russisk flagg på havbunnen. Episoden vakte mye spetakkel fra politikere som fryktet en ny omgang kald krig i Arktis. Men utviklingen i nord har gått i motsatt retning. Arktis er det område av verden som raskest er omstilt fra en tilstand av opprustning og kald krig til en arena for samarbeid. Med etableringen av Arktisk Råds sekretariat i Tromsø har Norge forpliktet seg i en organisasjon som kan bli et diplomatisk gullegg, både for de nordiske landene og kyststatene ved Polhavet. Med observatører fra Kina og EU kommer arktiske nasjoner på talefot med land som vil bestemme sikkerhetspolitikk, økonomi, klima og miljø i spennet mellom krig og fred de nærmeste år. I «Forsvaret og nordområdene» i Nordlys i mai bekrefter statssekretær Roger Ingebrigtsen de idylliske tilstander i nord. Ingebrigtsen legger vekt på den tunge etableringen som Forsvaret har i Nord-Norge, men går i en stor bue rundt de sterke følelsene etter nedleggelsen av Olavsvern. Avviklingen av ubåtbasen har fått mange, fortrinnsvis pensjonerte sjøoffiserer, på barrikadene. Nord-Norge strutter allerede av militær innsats. Nå har ordføreren i Målselv kastet Bardufoss inn i konkurransen med Evenes, Bodø «DET MÅ GÅ EN GRENSE FØR NORD- NORGE ENDER OPP SOM DISTRIKTSPO- LITISK BANAN- REPUBLIKK» og Ørlandet om kampflybase. Men det må gå en grense før Nord-Norge ender opp som distriktspolitisk bananrepublikk for militære etableringer, som kunne hatt sikkerhetspolitisk tyngde andre steder i fedrelandet. Olavsvern ble etablert av Nato i en annen tid og overlevde seg selv i et sjøforsvar som trolig er det mest moderne i Europa. Debatten om Olavsvern var så hissig at den underslo rollen kystvakten spilte for norsk suverenitet i havområdene ved kysten og nord for Svalbard. Norsk suverenitet er ikke banket fast av kanonbåter, men av fiskekvoter, maskevidde, fangstdagbøter og kontroller. Den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet burde sagt at avviklingen av Olavsvern er begrunnet i en ny og avspent sikkerhetspolitisk situasjon. Der må Forsvaret finne nye oppgaver innenfor rammen av redning, overvåking og et samarbeid av den type Norge og Russland utviklet i en sjømilitær øvelse i vinter. Arktis sprenger grensene for de gamle konflikter i en verden som trenger bærekraftige løsninger. Fire av de fem arktiske kyststatene er medlemmer av Nato. De vil trolig selv bestemme omfanget av det militære nærværet. Hvis en konflikt mot formodning bryter ut i Arktis, er det større fare for at den blir utkjempet mellom Nato-land. 10 F JULI/AUGUST

8 annonse Arkvifoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS klipp Foto: FORSVARET 4 kjappe Navn: Geir Anda (57) Stilling: Brigader og nestkommanderende for personellavdelinga i Forsvarsstaben Aktuell: Følger opp mobbekampanje Hvorfor videreføres prosjektet mot mobbing og seksuell trakassering? Gjennom flere undersøkelser blant soldater og ansatte har det kommet fram at mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet kan være et problem i Forsvaret. Flere avdelinger har jobbet bevisst mot dette over lang tid. Nå har vi engasjert sivile forskere for å få bedre kunnskap om hva som ligger bak tallene og hvilke tiltak vi bør sette i verk. Det er viktig for habiliteten at et slikt prosjekt gjennomføres av en ekstern institusjon. Hva skal skje? De siste månedene har SINTEF analysert alle undersøkelser fra 2004 til 2010 hvor det er spurt om mobbing. Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med alle som har synspunkter på mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet; de har opprettet en egen grønn linje og tar imot erfaringer på nettsiden sin. I løpet av høsten skal også forskerne besøke ulike arbeidsplasser for å finne ut hva som kjennetegner steder med høy og lav mobberapportering. Neste sommer vil SIN- TEF levere forslag til tiltak, og basert på denne rapporten vil vi sette i gang et hovedprosjekt som i enda større grad vil dreie seg om forebyggende tiltak. Hva er målet? Et godt arbeidsmiljø for alle. Forsvaret er avhengig av et godt kameratskap og et godt miljø for å utføre de oppdrag vi er satt til å løse. Derfor har vi nulltoleranse mot mobbing og trakassering. Når avsluttes prosjektet? SINTEF-prosjektet varer til juni 2012, men det er ingen sluttdato når vi snakker om å arbeide for et bedre arbeidsmiljø. Og det jobbes lokalt og sentralt med tiltak for bedre holdninger, etikk og ledelse. TORBJØRN LØVLAND Etter krigen En etterkrigstid kan iblant være nesten like dramatisk og vanskelig som selve krigen. Det kan også komme til å gjelde Libya, som knapt har noen institusjoner å bygge på etter vel 40 års Gaddafi-regime. Aftenposten på lederplass Libya-debatten Problemet med dette allestedsnærværende kravet om debatt er at de færreste som fram - setter det, selv kommer med en mening som det er mulig å debattere. Klassekampen på lederplass FN-mandatet Det er opprørende at regjeringens talspersoner nekter å erkjenne at Natos offensiv i Libya krenker mandatet fra FN. Gunnar Garbo, tidligere leder i Venstre, i Klassekampen Skittent arbeid Jeg begynte virkelig å stusse da det så ut til at Norge tok over USAs «skitne arbeid» ved å for søke å ta livet av Gaddafi. Britene vurderte å drepe Hitler i 1938, men kom fram til at de ikke er et slikt land. Asle Toje, utenrikspolitisk forsker, medlem av Fremskrittspartiet, til Klassekampen Kunnskap Vil vi egentlig vite mer om den norske bombingen? Redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen Lovlig Gaddafi kan være et lovlig mål, fordi han er militær leder. Kommandørkaptein Ola Bøe-Hanssen til NRK Ondskapen Når ondskapen tar overhånd i Afghanistan, hviler norske styrker i disiplin og profesjonalitet. Peter Wilhelmsson, feltprest, til Vårt Land Økonomien rår Frigjøringsdagen 8. mai kunne ikke markeres på dagen, som var i går. Høytiden på Helgelands - moen blir i dag, og nå skriver vi 9. mai. Grunnen er at selve dagen falt på en søndag i år. I fjor falt den på lørdag - da måtte markeringen foregå fredag. Økonomien rår... Hva med 17. mai. Ender vi med å måtte feire den 16. eller 18. så det ikke blir for dyrt? Ringerikes Blad på lederplass Heider Norske politikarar har i alt for mange år forsømt det felles ansvaret vi har for å gjere ære og ta vare på norske veteranar, og vi bør gle oss over markeringa på veterandagen som eit steg i rett retning. Eg kan vanskeleg sjå at kong Harald sitt fråver gjorde heidringa av våre krigsheltar mindre ærerik. For det bør faktisk vere vel så ærerikt å bli heidra av våre fremste folkevalde som av vår fremste arving. Sveinung Rotevatn, leiar, Unge Venstre, i Aftenposten Historien Et samfunn som ikke har historien med seg, blir på en måte et dement samfunn. Leif Broch, taler ved minnesmerket over de falne i Egersund, til Dalane Tidende Verneplikten Verneplikten bør være knyttet til det militære forsvaret av landet, ikke til uløste oppgaver i sosialsektoren eller som billig arbeidskraft for frivillige organisasjoner. Dagbladet på lederplass Gransking Vi innrømmer gjerne vår langvarige skepsis til F-35 som løsningen på Norges behov for nye kampfly. men tilhengere og skeptikere bør i hvert fall kunne enes om en gransking. Nationen på lederplass Det tek på Det tek på å gå ein drill. Ikkje berre gå, men også vere konsentrert. Det er hardt fysisk. Spesielt når drilltroppen går sin eigen drill utan musikk. Den såkalla stille delen. Det er her drilltoppens signaturstunt blir utført. Kastet, der to gardistar kastar det fem kilo tunge våpenet av typen Garand M1 over skuldra og bakover i troppen med bajonetten på til to som tek imot. Eller då troppen på ein takt avfyrer eit skot med lauskrutt, og det er så presist utført at det høyrest ut som eitt skot og ikkje ei maskingeværsalve. Brynjar Fredus Svarva, 19, einaste halling i Hans Majestet Kongens Gardes drilltropp, til Hallingdølen 12 F JULI/AUGUST

9 Foto: KOUDELKA/SCANPIX fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Josef Koudelka Josef Koudelka ble født i byen Boskovice i det tidligere Tsjekkoslovakia, i dag øst i Tsjekkia. Som barn var han opptatt av folkemusikk, fly og den lokale bakerens egne bilder av familien tatt med et enkelt boks - kamera. Den unge Josef plukket villjordbær som han solgte til byens iskremselger og sparte til eget kamera. Det ble flyinteressen som førte ham til universitetsutdannelse i flyfag. Som flyingeniør i Praha og Bratislava hadde han en fremgangsrik karriere, men fotograferte for byens teatre ved siden av. Til slutt bestemte han seg for å satse på heltidsarbeid som fotograf. Han elsket følelsen av å være sin egen sjef og å være eneansvarlig for produktet. Allerede tidlig på 60-tallet hadde han begynt å dokumentere sigøyneres liv i hjemlandet, og i 1970 fikk han et stipend av billedbyrået Magnum for å fotografere sigøynere i hele Europa. Takket være stipendet og Magnums engasjement fikk han innvilget ut - reisevisum og returnerte til Praha først etter kommunismens fall i Hans fotografier av rom -folket er samlet i en etterhvert legendarisk bok «Gypsies», utgitt i Siden er det blitt et dusin bøker, og han er i dag regnet som en av Europas største fotojournalister i det 20. århundre. Han har fortalt at han i de første 17 årene etter 1969 ikke hadde utgifter til fast bopel. På reportasjereisene sov han under åpen himmel. Tid til familie ble det smått med, men han har tre barn med tre kvinner fra tre forskjellige land. I dag bor han og arbeider i Paris og Praha. INVASJONEN AV TSJEKKOSLOVAKIA, AUGUST 1968: Josef Koudelka hadde et enkelt Exacta-kamera og en mengde billig kinofilm som han måtte dele opp i passende lengder. Han ladet filmen direkte i kameraet og måtte derfor hjemom med jevne mellomrom for å bytte film. Koudelka forteller at dette kan ha reddet livet hans ettersom han var hjemme for å bytte film da han hørte eksplosjonen utenfor kringkastingshuset som drepte syv tsjekkere. I løpet av den ene uken da Warsawa-paktens tropper ble sendt til Tsjekko slovakia, tok Koudelka 5000 eksponeringer. Bildene vakte oppsikt for sitt sterke, direkte uttrykk. Teaterfotografen var et fotojournalistisk naturtalent. Koudelkas bilder ble smuglet ut av Praha og sendt til billed - byrået Magnum. De ble publisert anonymt under initialene PP (Prague Photographer) i The Sunday Times Magazine i England. ARNE FLAATEN KILDER: ARTMEDIA, WIKIPEDIA, GUARDIAN, ZONER. 14 F JULI/AUGUST

10 aktuelt Seks av ti er positive til Forsvaret Undersøkelsen Gjennomført i Synovates webpanel i perioden 27. april til 16. mai i år personer har svart; 53,9 prosent menn og 46,1 prosent kvinner. Intervjuene er fordelt med rundt 200 i hvert fylke, og 400 i Oslo og Akershus. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN/FMS JANNE HAALAND MATLARY: Ikke overrasket Den positive utviklingen av folks oppfatning av Forsvaret overrasker meg ikke, fordi det har vært skikkelig mediedekning av Afghanistan-deltakelsen og operasjonen over Libya, sier professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo. Hun mener at det har noe med det operative å gjøre og det som handler om internasjonal sikkerhet. Det har også vært mer ordentlig informasjon om Afghanistan og den risikoen oppdragene innebærer. Det som gjelder, er å være god i jobben. Før var det mest fokus på byråkrati og sløsing sier hun. KÅRE VALEBROKK: Langt igjen Forsvaret er kommet nærmere folket blitt mer synlig, men det er langt igjen før åpenheten er tilfredsstillende. For min del vil jeg si at folks inntrykk av Forsvaret nok er bedre enn den faktiske tilstanden, sier skribent Kåre Valebrokk, og viser blant annet til mangel på personell til å bemanne nye fartøy for å gjennomføre mer seiling. Han er overrasket over at befolkningen har såpass stor tiltro til Forsvaret. LIBYA: Kristin Rogge Pran i Synovate og Tom Oscar Ovind ved Forsvarets mediesenter trekker begge frem innsatsen i Afghanistan og Libya som viktige bidrag som har vært med på å gi folk et bedre inntrykk av Forsvaret. Medienes oppmerksomhet er flyttet fra innkjøp og pengeforbruk til den jobben som gjøres, mener Kristin Rogge Pran i analyseinstituttet Synovate. For tre år siden hadde tre av ti et godt inntrykk av Forsvaret. I dag er denne andelen doblet. Forsvaret har all grunn til å juble når 60 prosent av de spurte svarer at de har et meget godt eller ganske godt inntrykk av Forsvaret, sier avdelingslederen (bildet) i Synovate, som har gjennomført innbyggerundersøkelsen 2011 på oppdrag for Forsvaret. Afghanistan og Libya. Det er første gang undersøkelsen er gjennomført. Derfor er sammenligningen fra de tre siste årene gjort med Synovates årlige profilundersøkelse av norske etater og organisasjoner. Sammenligningen viser at det de siste årene har vært en stadig økning i andelen med godt inntrykk av Forsvaret og en tilsvarende nedgang i andelen med dårlig inntrykk. 60 prosent av befolkningen har et godt inntrykk av Forsvaret, mens bare 11 prosent har et dårlig inntrykk. Til sammenligning viste Synovates profilundersøkelse i 2008 at 30 prosent hadde et godt inntrykk og 43 prosent et dårlig inntrykk. Prans forklaring på at Forsvaret har steget i folks aktelse, er at medienes oppmerksomhet er flyttet fra innkjøp og stort pengeforbruk til den jobben som gjøres, for eksempel i Afghanistan eller Libya. Og mediebildet spiller en stor rolle for hvilken oppfatning folk har av Forsvaret, ifølge Pran, som også tror Forsvarets egen omdømmekampanje har virket inn. Kunnskaper og holdninger. Underdirektør Tom Oscar Ovind, leder for Forsvarets mediesenter (FMS), er enig i at engasjementet i internasjonale operasjoner har bidratt til å styrke folks holdning til Forsvarets kompetanse. Vi har vist at vi har et velfungerende forsvar, men også vår kampanje i vår har nok hatt virkning. Folk har fått et mer positivt syn på Forsvaret, sier han. Undersøkelsen som nå foreligger, har stilt spørsmål innenfor åtte ulike felt: Forsvarets omdømme, interesse og tilknytning, Forsvarets enheter og oppgaver, Verneplikt, Utdanning, Forsvaret som arbeidsplass, den norske soldat og Forsvarets rolle. Hensikten med undersøkelsen er å måle folks kunnskaper om og holdninger til Forsvaret. Det vil gjøre oss i stand til å lage en god kommunikasjonsplattform i vårt videre arbeid, POSITIVT: Undersøkelsen viser at folk har fått et mer positivt syn på Forsvaret, sier FMS-sjef Tom Oscar Ovind. Til høyre, medieanalytiker Stine Ellingsen Grøndahl. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ blant annet med rekruttering og utdanning, sier Ovind, som peker på hvor viktig det er at Forsvaret har troverdighet. Han synes det er interessant å få vite hva folk sitter igjen med av inntrykk når det en gang iblant «stormer». Nå venter «dypdykk». FMS-sjefen påpeker at undersøkelsen viser at kompetanse og fagkunnskap har størst betydning for holdningen til Forsvaret. Deretter følger «riktig prioritering og bruk av penger». Undersøkelsen viser at folk har best kjennskap til forsvarsgrenene samt Vernepliktsverket og Forsvarets musikk. Den beskrivelsen de spurte synes passer best på norske soldater er at de gjør en god innsats i internasjonale operasjoner, men de utviser også mot og de tar ansvar. Vår undersøkelse har svart til forventningene, fordi vi har lykkes med å etablere et styringsverktøy for fremtiden. Nå skal vi starte dypdykk» i all informasjonen som ligger i svarene og ser frem til å få vite mer om oppfatningen av utdanning, verneplikt og Forsvaret som arbeidsplass, sier Ovind. Les kommentarer på side 7 og 9. JAHN RØNNE PER HØIBY: Mye rot i 2008 I den grad de to undersøkelsene det refereres til, kan sammenlignes, så tror jeg den økte positive holdningen til Forsvaret skyldes at i 2008 var det mye rot og negativt knyttet til Siemens-saken og Karlsvik-saken med klønete håndtering fra Forsvaret, sier Per Høiby, administrerende direktør i First House og tidligere pressetalsmann i Forsvaret. Jeg er ikke overrasket over den positive oppfatningen i dag. Fremgangen kan forklares med en større allmenn forståelse av oppdragene i Afghanistan og Libya, i tillegg til fokus på soldatenes situasjon og deres ve og vel. ELIN ØRJASETER: Sympati og forståelse Det er ikke overraskende med positiv holdning til Forsvaret i dag. Jeg tror det har skjedd en endring i verdigrunnlag hos nye generasjoner. Dessuten har tapene i Afghanistan fått stor oppmerksomhet og har skapt mer sympati og forståelse, kommenterer Elin Ørjasæter, kommentator i økonominettavisen E24. Hun tror at folk er mer opptatt av internasjonale operasjoner enn for eksempel av debatten rundt kampflykjøp. Folk har fått bedre innblikk i hva soldatene gjør og således fått respekt for dem, til tross for oppslagene i den såkalte Alfa-saken. Jeg tror faktisk den saken skapte økt sympati for soldatene. 16 F JULI/AUGUST

11 aktuelt BEVEGET: Feltprest Cecilie Jørgensen Strømmen forrettet ved graven til Bernt Balchen på Arlington æreskirkegård. Svært rørende, sa en beveget Thor Treider, som ble kjent med Balchen mot slutten av annen verdenskrig. DENNE REPORTASJEN ER LAGET I FOR STÅELSE MED THOR TREIDERS FAMILIE. Veteran 2011 Forsvarets forums veteranprogram Fire veteraner og tre vernepliktige ble med til Washington D.C. Veteranene var Thor Treider (annen verdenskrig, Tysklandsbrigadene og Korea-krigen), Svein Birger Brevik (Libanon, Somalia), Odd Jøran Nytrøen (Balkan) og Stein Engen (Afghani stan). De vernepliktige var Tom Andre Henrik sen (KNM Roald Amund sen), Nils Arne Håland (Ørlandet) og Espen Skinnarland Thorud (Bardufoss). Formålet var å ut - veksle erfaringer med amerikanske veteraner og delta på den årlige markeringen av «Memorial Day». I tillegg fikk gruppen være tilstede under medaljeseremonien for krigsveteranene fra 99th Infantry Battalion hvor forsvarssjef Harald Sunde stod for tildelingen av medaljene. Det ble også lagt ned kranser på WWII Memorial og Korean War Memorial i tillegg til to seremonier på Arlington æreskirkegård. Veteranen Thor Treider var i vinterkrigen i Finland, kjempet under okkupasjonen av Norge, deltok i Tysklands - brigadene og Korea-krigen. F tok ham med til USA. Det ble hans siste reise. 18 F JULI/AUGUST

12 VETERANER I USA aktuelt Treider hadde to store mål for turen. Det ene var å se Korea-monumentet, det andre var å legge ned krans på Balchens grav. HØYDEPUNKT: Sammen med forsvarsattaché, kontread miral Trond Grytting, fikk Thor Treider legge ned en norsk krans ved Korea-monumentet. Foto: ERLING EIKLI ARLINGTON: Rundt personer er gravlagt på æreskirkegården. Sammen med Svein Birger Brevik og Nils Arne Håland la Treider en blomsterkrans på graven til nordmannen Bernt Balchen. Endeløse rekker med hvite gravsteiner dekker et stort område vest for Potomac-elven. Vi befinner oss på Arlington æreskirkegård i ut - kanten av Washington D.C. Under kronen på et stort eiketre har en liten gruppe nordmenn samlet seg. Foran en rektangulær gravstein står 92 år gamle Thor Treider og ser ned på bokstavene som er hugget inn i den gråhvite marmoren. Dette er et øyeblikk han har sett frem til. Endelig har han fått muligheten til å besøke gravstedet til Bernt Balchen. Han har ivrig fortalt om den norske piloten som senere ble oberst i det amerikanske luftforsvaret. De to møttes for første gang for over seksti år siden da Treider var del av polititroppene i Sverige. Det siste møtet finner sted på andre siden av Atlan - ter en. Flankert av to soldater fra det norske luftforsvaret bærer Treider en blomsterkrans bort til steinen. Han blir stående i noen sekunder, så setter han seg i den medbrakte rullestolen. Det var en fin seremoni. Jeg tror Balchen hadde vært fornøyd, smiler han etterpå. «Shoulder to shoulder». Bare noen dager senere døde Treider på et militærsykehus i Washington. Sammen med tre andre veteraner var han i USA for å delta på Forsvarets forums veteranprogram. Overskriften for turen var «Shoulder to shoulder», og veteranene fikk muligheten til å møte amerikanske kollegaer som deltok i de samme operasjonene. Treider fra Hønefoss var eldstemann i gruppen og hadde erfaring fra vinterkrigen i Finland til krigen i Korea. Han ble på mange måter et naturlig midtpunkt i gruppen. Flere ganger deltok han aktivt i diskusjoner om situasjonen for de norske soldatene i Afghanistan. De andre i reisefølget satte tydelig pris på engasjementet til 92-åringen. Treider hadde to store mål for turen. Det ene var å se Korea-monumentet, det andre var å legge ned krans på Balchens grav. Han gledet seg også til møtet med amerikanske veteraner. Og som del av turen deltok veteranene sammen på den årlige «Memorial Day»- paraden. I forbindelse med markeringen ble det plassert ut amerikanske flagg ved gravstøttene på Arlington. Over personer ligger gravlagt på æreskirkegården. Blant dem er altså nordmannen Bernt Balchen. Vinterkrigen. Balchen var norsk i sitt hjerte. Han snakket i hvert fall med et snev av sørlandsdialekt hele livet og gikk alltid med den norske flyvingen på uniformen. Han var en eventyrer og ble gravlagt ved siden av Richard Byrd. Sammen fløy de over Sydpolen som de første i verden, forteller Treider. Vi har skrudd tiden noen dager tilbake og vi befinner oss ti tusen meter over Grønland. I flykabinen forteller Treider om Balchen som i 1941 var stasjonert på sørvestkysten av den snødekte landmassen under oss. Senere ble han overført til en avdeling som opererte opp mot Norge og Sverige med blant annet ansvar for våpenslipp til motstandsbevegelsen. Det var i den forbindelse deres veier krysset første gang. Men Treiders militære karriere startet noen år tidligere. Han gikk på befalsskolen for feltartilleriet da Sovjetunionen gikk til angrep på Finland. Vi var overbevist om at de skandinaviske landene sto for tur. Jeg meldte meg derfor til tjeneste og var 14 dager ved fronten, forteller han. På spørsmål om hva han husker best fra tiden i Finland svarer han umiddelbart. Kulden! Det var 40 minusgrader, og jeg var i fremste linje som artilleriobservatør. Vi måtte kamuflere oss så godt som mulig for flyangrep. Likevel opplevde vi flere ganger å bli bombet, forteller Treider, som returnerte til Norge den 9. april Etter å ha deltatt i kampene i Østfold reiste han gjennom Sverige til Narvik. Her deltok han i kampene før han igjen måtte trekke over grensen til Sverige. Treider var blitt snøblind av vårsolen og tom for ammunisjon etter kamper mot de tyske styrkene. Fire år senere kom han tilbake til et fritt Norge sammen med polititroppene etter at tyskerne hadde kapitulert. Treider tjenestegjorde også i Tysklandsbrigaden og som frivillig under Koreakrigen. Eventyrlyst og utferdstrang, forklarer han, og strekker på bena i flykabinen. Verden var mye større den gang. Til Korea brukte vi 52 timer. Når vi landet, fikk jeg nesten ikke av meg støvlene fordi føttene hadde hovnet opp. Generasjonstreff. Noen timer senere lander vi på Dulles-flyplassen utenfor Washington D.C. Treider lener seg VELKOMMEN: Ambassadør Wegger Christian Strømmen ønsket veteranene velkommen til Washington D.C. Teppet dere står på, lå i Quislings villa på Bygdøy. Han hadde neppe likt at det nå pryder gulvet på den norske ambassaden i USA, fortalte Strømmen. PENTAGON: Deltagerne på veteran - prosjektet fikk en brif om situasjonen i Afghanistan. Norske styrker gjør en fantastisk innsats, sa brigader Steven L. Kwast. HOLOCAUST: Nils Arne Håland (f.v.), Espen Skinnarland Thorud og Tom Andre Hen rik - sen tenner lys til minne om de millioner som ble drept i nazistenes konsentrasjonsleire. «SPY MUSEUM»: Etter at Arnfinn Moland hadde fortalt om motstandsmannen Gunnar Sønsteby og hans virke som agent og sabotør under krigen ble det tid til et besøk på verdens eneste spion - museum. Her studeres bilen til F JULI/AUGUST

13 VETERANER I USA Tusen takk, Norge 92 år gammel fikk Robert Bjørgum Deltakermedaljen for sin innsats under annen verdenskrig. aktuelt VETERAN: Speilbildet av veteranen Thor Treider. En svart marmorvegg er en sentral del av Koreamonumentet. Her er bilder av mer enn soldater som tjenestegjorde i Korea etset inn. fram og kikker ut av det ovale vinduet. Etter å ha vært verden rundt gjennom et langt liv hadde han fortsatt reiselysten i behold. Til høsten var billettene bestilt til Sør-Afrika. Det store høydepunktet skulle være å fly luftballong over savannen. Egentlig har jeg et litt anstrengt forhold til ballonger. Under militærutdannelsen i England måtte vi nemlig hoppe i fallskjerm. Første gangen var fra en luftballong, og jeg hatet det, sier han til Espen Skinnarland Thorud (20 ) på vei ut i terminalbygget. Tre vernepliktige var med på turen til USA for å bistå veteranene og delta på ulike markeringer. Alle forsvarsgrenene var også representert. De andre veteranene hadde erfaring fra Balkan, Libanon og Afghanistan. For Stein Engen fra Kystjegerkommandoen var turen ekstra spesiell. Han har tidligere vært på utveksling hos US Marine Corps like utenfor Washington. Vi har samarbeidet med amerikanske soldater ved flere anledninger i utlandet. Derfor er det spennende å få muligheten til å treffe veteraner og utveksle erfaringer, sier Engen, som har tjenestegjort 18 måneder i Afghanistan. Svein Birger Brevik fra luftforsvaret har også lang erfaring fra utlandet. Operasjonen i Somalia het «Restore Hope», men vi så mye lidelse. I området rundt leiren var barnedødeligheten opp mot 80 prosent, forteller Brevik, som også har tjenestegjort i Libanon og Balkan. Major Odd Jøran Nytrøen var med som representant for Hæren. I 2003 var han sjef for et mekanisert infanterikompani i Kosovo. På turen til USA fikk han svært god kontakt med Thor Treider. Jeg ble kjent med en verdensvant 92-åring med glimt i øyet, sier han. Tilbake på Arlington. Dette er i grunnen en flott gravplass. Jeg er sikker på at Balchen hadde nikket anerkjennende, sier Treider. Hver dag blir rundt 20 personer stedt til hvile her. Det er både soldater som har falt i pågående konflikter og veteraner fra tidligere kriger. Treider er på vei opp bakken til den ukjente soldats grav som inneholder levninger etter soldater som falt i annen verdenskrig og Korea. I det han er kommet et stykke oppover kommer et gravfølge mot oss. De mørke hestene og kisten står i sterk kontrast til den grønne plenen og de hvite gravsteinene. Idet kisten passerer, tar Treider tak i rullestolen og reiser seg sakte. Sammen med de andre står han i giv akt med hånden presset mot pannen. SVEIN ARSTAD Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Det var takknemlighet og glede som fylte residensen til den norske ambassadøren i Washington da 15 «norske» krigsveteraner ble tildelt Deltagermedaljen. Det var ikke alle som fortsatt husket morsmålet, men «tusen takk» ble det sagt mange ganger. Spesialavdeling. Det var forsvarssjefen selv, Harald Sunde, som stod for tildelingen av medaljene. På diplomet som veteranene mottok av Norges ambassadør i USA, Wegger Chr. Strømmen, stod det å lese: «Norge takker Deg for Din innsats i Frihetskampen», signert «Harald R». Den høytidelige og verdige seremonien ble innledet med sangen «Innerst i sjelen» og nasjonalsanger. Ambassadørens storstue var fylt av forventningsfulle veteraner og stolte pårørende. Én etter én kom de frem og mottok sin utmerkelse. Noen hadde reist langt for å få delta i markeringen, men en ting hadde de alle felles, de hadde tjenestegjort i 99th Infantry Battalion (Separate). Det var en spesialavdeling som ble opprettet i USA 10. juli Opprinnelig var den tiltenkt oppdrag under en alliert landgang i det tysk-okkuperte Norge. Mannskapene var frivillige og bestod i hovedsak av første og andre generasjons norske innvandrere til USA. 52 omkom. 22. juni 1944 ble den landsatt på Omaha, Normandie i Frankrike. Avdelingen var i kamp i 101 dager og mistet 52 mann i strid. En del av styrken medvirket i Operasjon Rype tidlig i Oppgaven var å utføre jernbanesabotasje i Norge. Men i begynnelsen av juni Se lydbilde serie på fofo.no kom hele bataljonen til Norge, og den 7. juni stod 99th Infantry Battalion (Separate) æres - vakt for kong Haakon da kongefamilien gikk i land etter fem år i landflyktighet. Purple Heart. Robert Bjørgum har fått en hjelpende hånd av forsvarssjefens adjutant, major Asbjørn Lysgård. Nå venter forsvarssjefen med Deltagermedaljen. Med et sikkert grep om stokken strammer 92-åringen seg opp og får medaljen festet på den mørke dressjakken. På den henger allerede medaljen Purple Heart, en utmerkelse som tildeles personell skadet i kamp. Fra ambassadøren får han diplomet som bekrefter at Robert Bjørgum deltok i forsvaret av Norge. Etter seremonien inviterte forsvarssjefen til veteranmiddag for alle de dekorerte og deres ledsagere. Sigvard G. Johnson stilte med ekstra fin eskorte, for i hvit marineuniform og med fire stjerner på klaffene kom ingen ringere enn sjefen for US Naval Operations, admiral Gary Roughhead. ERLING EIKLI HEDRET: Robert Bjørgum får diplom (over) av ambassadør Wegger Chr. Strømmen. 15 «norske» krigsveteraner ble tildelt medaljen (til venstre). PARADE: Den store paraden på «Memorial day» følger Constitution Avenue. Tusenvis av tilskuere har i god tid tatt oppstilling for å få oppleve den spek - takulære paraden. Her kunne man blant annet se drill, musikkorps, veteranbiler, folkedrakter, soldater på heste ryggen og en liten gruppe nordmenn med norsk flagg og 99. battaljonens fane. KONSERT: Over hundre tusen tilskuere var tilstede på den store konserten foran Capitol. Konserten ble overført direkte på flere av de store TV-selskapene. STJERNETREFF: Gary Sinise er kjent fra filmer som Forrest Gump, Appolo 13 og TV-serien CSI: NY. Med Lt. Dan Band opptrer han også for amerikanske styrker. Her hilser han på de to «nordmennene» fra 99. bataljon Hadley N. Jenson, Robert Snodgrass og forsvarssjef Harald Sunde. Foto: ERLING EIKLI FØRST: Vingsoldat Nils Arne Håland fra 138 luftving på Ørland gikk først da soldater fra noen av de største paradeavdelingene i USA marsjerte ut. Foto: ERLING EIKLI Les mer om møtet mellom amerikanske og norske veteraner i neste nummer. 22 F JULI/AUGUST

14 SPØRSMÅL OG SVAR: Oberstløytnant Torgeir Berg (t.v.) og Kristian Størseth fra Forsvarsdepartementet leder kampflysyndikatet. På lerretet er en presentasjon av hva fremtidens luftstruktur bør inneholde. Spørsmålet er hvor den bør være. aktuelt Spørrerunden Forsvarets fremste fagpersoner spør seg frem til hvordan Forsvaret bør se ut i fremtiden. Velger vi Bodø hva betyr det? Hva blir annerledes hvis vi velger Ørland? Eller Evenes? Hvilke vedlikeholdsbehov får vi? Hvem trenger kontorplass? Hvor mange må ha bolig? Og hva med velferdstilbud? Er det likegyldig hvor DA-20-flyene opererer fra? Det er vel av operativ betydning hvor Orion-flyene har base? Vi kan da ikke beholde alt det materiellet vi har i dag? Forsvarets fremtid. Spørsmålene hagler. Og det er ikke en klisjé. For rundt bordet på Klækken hotell utenfor Hønefoss sitter et titall fagfolk fra Luftforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsdeparte mentet og arbeidstakerorganisasjonene og stiller spørsmål. Noen har svar. Noen er bare retoriske. Noen må man finne svar på. Det er del to av arbeidsgruppen Syntese. I flere måneder har medlemmene av arbeidsgruppa samlet inn datagrunnlag for alternative innretninger, strukturer og ambisjonsnivåer. Nå skal de samle utredningene. Det er nettopp det en syntese betyr: å sammenfatte til en helhet. For Forsvarets del skal den helheten være forsvarssjefens fagmilitære råd som legges frem i november, og som skal danne grunnlaget for neste års langtidsplan. Hvor er sjø? Så langt er arbeidet delt i tre: Luftforsvaret og konsekvensene av nye kampfly, tilpasninger i land - forsvaret og Forsvarets helhetlige innretting. Hvert tema har sin egen arbeidsgruppe. Oberst Bjarne Nermo, som leder arbeidet med det fagmili - tære rådet, forklarer: Nye kampfly vil gjøre at fremtidens basestruktur må bli mindre, det er det ingen tvil om, men hvordan vil Luftforsvaret se ut? Når vi ser på landforsvaret, så er det et spørsmål om bredde. Det er ingenting som tyder på at vi kommer til å foreslå å slå sammen Hæren og Heimevernet, men hvor store må de være for å få tilstrekkelig økonomi til også å trene og øve? Hvor mange yrkestilsatte, avdelingsbefal eller spesialistbefal skal de ha? Og hvordan blir reservestrukturen? Bør den være mindre? I tillegg ser vi på helheten. Vår ambisjon er å legge frem en samlet anbefaling for en relevant, robust og tidsmessig forsvarsstruktur som også er økonomisk bærekraftig. Hvor er Sjøforsvaret? Sjøforsvaret er ikke et av hovedtemaene i denne omgang. Sjøforsvaret har allerede en moderne struktur. Nå trenger de først og fremst ro og stabilitet slik at de kan få på plass kapasitetene de skal ha. Er det likevel problematisk at Sjøforsvaret ikke er en sentral del av arbeidet med det fagmilitære rådet? Det er en dualitet i det. Oppmerksomhet kan smerte, men det kan også mangel på oppmerksomhet, innrømmer Nermo. Få unntak. Tre ganger frem til november skal de drøyt 40 medlemmene av Syntese Nermo kaller det Forsvarets faglige spisskompetanse møtes. Fagmilitære vurderinger er viktige, mener han. Vår erfaring er at det er få endringer i Forsvaret som ikke er tuftet på råd fra forsvarssjefen. De aller fleste er basert på fagmilitære anbefalinger, sier han. Noen forutsetninger og betingelser ligger i bunn, forklarer Nermo. Ambisjonene i stortingsproposisjon 48 legges for eksempel til grunn. Det fagmilitære rådet vil også foreslå styrkingstiltak utover ambisjonsnivået. Det betyr blant annet å vise hva slags forsvar man kan få dersom man åpner lommeboka. Store konsekvenser. Forsvaret har vært i endring i mange år, nå må vi ta grep som kan vare over tid. Vi må bygge struktur etter ambisjonsnivå «NÅ MÅ VI TA GREP SOM KAN VARE OVER TID» JENS JAHREN, BFO og trenger ro, sier Jens Jahren, nestleder i Befalets Fellesorganisasjon. For første gang er arbeidstakerorganisasjonene representert i Syntese. Vi har vært i referansegrupper tidligere. Men dette er første gang vi slipper til i arbeidsgruppene, sier Jahren. Han mener det er mye de kan bidra med. Vi har et bredt kontaktnett og får mange innspill gjennom våre kanaler. Vi setter stor pris på å bli involvert, men én ting er hva vi gjør nå. En annen er hvordan Forsvaret håndterer endringer i fremtiden. Endringer i Luftforsvaret vil for eksempel få store konsekvenser for mange ansatte. Derfor er vi vel så opptatt av den prosessen som starter så snart beslutningene er tatt, sier Jahren. 24 F JULI/AUGUST

15 26 LANGTIDSPLANEN Slutt på store planer. Bjarne Nermo er klar over at det arbeidsgruppene diskuterer og som foreslås i det fagmilitære rådet vil oppleves som dramatisk for mange. Å flytte baser og endre strukturer får konsekvenser, også for fellesavdelinger som Flo og INI. Én av grunnene til at vi valgte tre hovedtemaer denne gangen, er at det skal bli slutt på de store planleggingsprosessene som hele tiden snur opp ned på Forsvaret, forklarer Nermo. For den forrige langtidsplanen het « og veien videre». Det var derfor ingen automatikk i at det skulle komme en ny langtidsplan med det første. Når den likevel kommer, er det fordi det er nødvendig som følge av nye kampfly. I tillegg er beslutningene ment å ha lang levetid. De første kampflyene vil nemlig tidligst være på plass i «FREM- TIDENS BASE- STRUKTUR MÅ BLI MIN- DRE, DET ER DET INGEN TVIL OM, MEN HVORDAN VIL DEN SE UT?» BJARNE NERMO, OBERST Økonomi. Vi går tilbake til spørsmålene om kampflybase. Oberstløytnant Torgeir Berg i Forsvarsdepartementet sier at de snart må legge frem et konkret forslag. Blir det Bodø? Eller Ørland? Og hva med Evenes? Eller kanskje Ørland og fremskutt base i nord? Først må vi se på hva struk - turen vil koste hvis vi velger Ørland som hovedbase, sier han. Så må vi gjøre det samme i Bodø. Og på Evenes. En annen spør: Skal vi gå for den løsningen som er mest økonomisk, men operativt tilfredsstillende? Eller skal vi velge den operativt beste? OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN aktuelt I AFGHANISTAN: General Harald Sunde på besøk i den norske leiren i Meymaneh. Arkivfoto: LARS KROKEN/FMS FORSVARSSJEF HARALD SUNDE: «Jeg må ta hensyn til hva som er operativt best for alle deler av Forsvaret» Nye kampfly og landmakt blir to av hoved temaene i forsvarssjefens fagmilitære råd. Men hvor er Sjøforsvaret? Gjennom det fagmilitære rådet ønsker jeg å rette hovedfokus mot Luftforsvaret og innfasingen av nye kampfly. Her ligger det store muligheter som må utnyttes. Innføringen av F-35 må ikke bare oppfattes som en erstatning av gamle F-16. Det er en helt ny kapasitet som tilfører Forsvaret en rekke nye operative muligheter og må derfor få konsekvenser for den øvrige strukturen, basene, utdanningen og logistikken. På landsiden tar vi grep som tydeliggjør rollene til Hæren og Heimevernet og skaper en økonomisk bærekraftig struktur som skal kunne løse prioriterte oppgaver. Dette har vi allerede oppnådd for Sjøforsvaret, som har modernisert store deler av sin flåte. Når alle plattformer er på plass, vil Sjøforsvaret om kort tid og med små justeringer oppnå full operativ kapasitet. Vi må imidlertid vurdere en erstatning av våre undervannsbåter når de om få år når sin tekniske levealder. Det vil den kontinuerlige planprosessen se nærmere på. Det er nettopp for å lede et grenvist forsvar i balanse inn i fremtiden at det fagmilitære rådet nå vektlegger land- og luftforsvaret. Erfaring tilsier at flere av de fagmilitære rådene ikke blir fulgt opp politisk. Påvirker det deg i ditt arbeid med dette rådet? Min instruks forplikter meg til å gi fagmilitære råd når jeg mener dette er nødvendig eller når dette etterspørres. Rådene formes av alle de forutsetninger jeg mener er relevant å ta hensyn til, og så er det opp til våre folkevalgte å forvalte disse rådene til det beste for landet. Organisasjonene ber om ro og grep som kan vare over tid. Men for mange av dem som blir «INNFØRINGEN AV F-35 MÅ IKKE BARE OPPFATTES SOM EN ER- STATNING AV GAMLE F-16» berørt de neste årene, vil endringene fremstå som betydelige. I hvilken grad vil organisasjonene likevel bli hørt? Den videre tilpasningen av land- og luftforsvaret vil medføre endringer, men jeg ønsker å involvere alle ansatte og organisasjonene slik at vi kan fremme de beste løsningene for alle. Luftforsvaret har i stor grad omstilt sin virksomhet og leverer i dag i høyeste grad til det nye innsatsforsvaret. Nye reduksjoner i basestrukturen skal muliggjøre innfasing og drift av de nye kampflyene. Jeg besøker i disse dager alle baser og stasjoner i Luftforsvaret for å lytte til ansatte, tillitsvalgte og ledelse. Det er nyttig og gir god ballast for de valg vi nå må gjøre. Parallelt har jeg opprettet en referansegruppe med de sentrale arbeidstakerorganisasjonene hvor vi diskuterer problemstillingene på overordnet nivå. De samme gruppene deltar også i utredningsarbeidet. På Syntese på Hønefoss ble det spurt: Bør man prioritere den løsningen som er best økonomisk og operativt tilfredsstillende eller bør man bare se på den løsningen som er best operativt? Hva synes du? Jeg må ta hensyn til hva som er operativt best for alle deler av Forsvaret. Valget av kampflybase er viktig, men likevel bare ett element å ta hensyn til for Forsvarets mange kapasiteter. Dersom jeg ved hvert valg bare velger det som er operativ best, kan mine råd bli irrelevante med hensyn til de økonomiske rammer Stortinget til slutt setter for Forsvaret. Derfor må min anbefaling hvile på hva som helhetlig er mest hensiktsmessig. Det viktigste er derfor at vi får en kampflybase som i tilstrekkelig grad setter Forsvaret i stand til å løse sine oppdrag, og ikke hva som isolert sett vil være den beste operative løsningen. En lokaliseringsløsning for kampfly må muliggjøre oppdragsløsning samtidig som den er økonomisk forsvarlig. Det må med andre ord være en fornuftig balanse mellom nytte og kostnader. I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. Bilen skal på service, huset skal ryddes og vaskes, barna skal følges opp og kjøres hit og dit. Vi vil gjerne ha tid til trening, være sammen med venner, oppdatere Facebook og kanskje til og med stelle hagen. Når blir det egentlig tid til å ivareta parforholdet? Den berømte tidsklemma er det mange som opp lever. Hvordan skape balanse i en stresset hverdag? Dette er utfordringer mange familier kjenner igjen. Øvelser, internasjonale operasjoner, pendling og uforutsigbarhet kan være ekstra belastninger for familier. På et PREP-kurs er det fokus på forebygging, og mye handler om kommunikasjon. Hvordan kommuniserer vi og tolker hverandres signaler? Hvordan kan vi oppdage faresignalene i tide før de utvikler seg og setter forholdet i fare? Hvordan skal vi kunne snakke godt sammen om temaer vi stort sett alltid er uenige om? Enten det dreier seg om svigermor, ferieturen, bilkjøpet, barneoppdragelse, hvem sin jobb som er viktigst eller hvor skal vi bygge og bo? I et parforhold kan det være små bagateller som bygger seg opp til store fjell og skaper konflikter. Det kan også være enkelte temaer som er så sårbare å snakke om, at det er best å la det være. PREP-kurs er et forebyggende kurs for par, med fokus på kommunikasjon. Kurset tilbyr verktøy for å bedre kommunikasjonen og gjøre parene oppmerksomme på faresignalene. PREPkurs handler ikke minst om humor og glede og gir et avbrekk i hverdagen. Det er ikke utlevering av parforholdet i plenum, men parvis jobbing. livet Hvem deltar på kursene Forsvaret tilbyr? Absolutt alle. Uavhengig av alder, antall år som partnere, antall barn og antall ekteskap. Det er par med ulik bakgrunn som ønsker å styrke parforholdet sitt, som deltar. Stadig flere av Forsvarets personell tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Dette innebærer fravær fra hjemmet over en viss periode. Flere som kommer hjem, bruker tid på å føle seg som en del av familien igjen. Rutiner kan ha blitt endret mens den ansatte har vært borte. Det kan kjennes SISSEL FREMSTAD EIDE OM: SAMLIV PREP-kurs? Nei takk, det trenger vi ikke! Illustrasjonsfoto: HANS-MARTIN THØMT RUUD Familiekoordinator på Ørland hovedflystasjon «FLERE SOM KOMMER HJEM BRUKER TID PÅ Å FØLE SEG SOM EN DEL AV FAMILIEN IGJEN» som om de i denne perioden har levd i to forskjellige verdener, med ulik fokus. Hvor lett er det å omstille seg og ha samme fokus igjen? Det kan være utfordrende å ha forståelse for barnas småkrangling og diskusjoner om bagateller hjemme. Den som har vært hjemme og hatt ansvaret for alt, forventer gjerne at den som kommer hjem, skal bidra for fullt fra dag én. Og ikke minst forvente at den som kommer hjem skal være til stede, helt og fullt. Et par som deltok på PREP-kurs, sa det ganske treffende: «Vi brukte cirka et halvt år på å komme tilbake til det normale etter at han kom hjem fra internasjonale operasjoner. Dersom vi hadde deltatt på dette kurset rett etter hjemkomst, ville vi kanskje brukt en måned.» Tilbakemeldingene fra par som deltar på PREP-kurs, er gjennomgående gode. Jeg blir stadig forbauset over hvor få negative tilbakemeldinger det kommer på kursene som arrangeres. Hva betyr det? De som deltar, sitter igjen med noe positivt. Forhåpentligvis også noe varig. Forskning viser at PREP-kurs i gjennomsnitt har positiv virkning på parforholdet de neste fem årene. I tillegg viser det seg at det er 50 prosent mindre sjanse for å bli skilt dersom man har deltatt på PREP-kurs. PREP-kurs? Tja, kanskje det er verdt et forsøk likevel. F JULI/AUGUST

16 annonse 28 F JULI/AUGUST

17 forsvar og klær Uniform F reiste fra Oslo til Bardufoss for å finne folk i uniform. for alle Det er ikke bare i Forsvaret man er opptatt av hva man har på seg. 30 F JULI/AUGUST

18 FORSVAR OG KLÆR «Uniformen symboliserer seriøsitet» METTE KARLSEN, flytogvertinne «Du slipper å tenke på hva du skal ha på deg» VICTORIA GUSTAFSSON, sikkerhetskontrollør «Jeg får billige billetter på toget» BJØRNAR KLØFTEN, soldat «Noen ganger tar jeg av klaffene på butikken» TOM HEGGE, pilot «Flere burde reise i uniform» HÅKON WARØ, sjef 2. bataljon Jeg synes uniformen symboliserer seriøsitet. Men den viser også gjestfrihet. Og så er den jo litt snill, da. Mette Karlsen går raskt gjennom det tomme flytoget. Flytogvertinnen fra Sørreisa sjekker at ingen har glemt noe. Denne uniformen er ganske ny. Vi har endret uniform flere ganger de siste årene, forteller 39-åringen. Jeg liker den. Jeg synes den er behagelig. Og så kan jeg gå i skjørt hvis jeg vil. Det hadde nok ikke gått å jobbe her uten uniform. Vi skal jo representere Flytoget. Sikkerhetskontrollen. Mette vinker toget avgårde, vi hopper av. Vi er på Gardermoen. Hvordan kommer jeg meg dit? Ei jente stopper Victoria Gustafsson utenfor sikkerhetskontrollen og peker mot avgangen til Vilnius. Victoria forklarer. På uniformen står det G4S. For selv om 24-åringen fra Ørebro er sikkerhetskontrollør, gjør uniformen at folk stadig spør henne om hjelp. Selv synes hun det er greit å gå i uniform på jobb. Du slipper å tenke på hva du skal ha på deg, det er en fordel. Men det er litt kjedelig ikke å kunne velge sine egne klær. Og om vinteren kan vi ikke ha kortermet skjorte, og vi må bruke slips. Egentlig skal vi bruke sko som hører til uniformen, men underlaget på flyplassen er så hardt, så vi får lov til å bruke våre egne, bare de er svarte, forteller hun. Jeg tror at når folk ser meg i uniform, så ser de på meg som ordentlig. Og hjelpsom. Avgangshallen. Bjørnar Kløften (20) venter på å slippe inn på flyet til Bardufoss. Dette er siste gang han skal fly opp til Bardufoss på en stund. Om en drøy uke dimitteres han fra Panserbataljonen. 20-åringen fra Koppang i Vestfold innrømmer at han gleder seg. Det eneste positive med å gå i uniform er at jeg får billige billetter på toget, sier han. Når man har vært på perm som jeg er nå så skal uniformen se ordentlig ut. Skoene er viktigst. De skal være svarte. Hvis en oberst eller en annen høyt oppe i systemet ser at uniformen ikke er som den skal være, så kan han si fra til befalet vårt. Det har skjedd. Er skoene dine bra nok nå? Nei, ikke helt. Jeg glemte pussesettet mitt i Indre Troms. Men jeg skal ta en ekstra runde på dem når jeg kommer frem. mene deres er noe mer å skryte av enn den hun har. Den grønne er kjedelig. Den har jo ikke passform. Men jeg er stolt av å ha to søsken i Forsvaret. I cockpiten. Kaptein Tom Hegge (48) og styrmann Musad Amin (24) ser hele Norge i panorama. Du skal lete lenge etter en arbeidsplass med bedre utsikt. Tom har fire striper på skjorteklaffene. Musad har to. Kine Aabol har én stripe på jakka. For akkurat som i Forsvaret, er det rangordning i flyvesenet. Selv om den ikke er like komplisert. Du kommer nemlig ikke noe høyere enn kaptein. Ikke i Norge i alle fall. Jeg har jobbet som pilot i Italia. Der fikk jeg en stjerne i tillegg, forteller Tom. Inne i kabinen er vi syv da kunne vi greid oss uten gradene, men når vi lander og for eksempel møter bakkepersonell er det greit at de vet hvem de skal forholde seg til. Tom Hegge har vært pilot siden Han mener at å gå med uniform, er en vanesak. Stort sett tenker han ikke på det. Men jeg blir som regel minnet på det når jeg går i uniform på butikken. Da titter folk. Man vekker jo oppsikt. Er det noe spesielt de spør om? Nei, stort sett bare titter de. Pilotyrket er fortsatt ganske myteomspunnet. Noen oppfatter det negativt, du skal ikke komme her og tro at du er noe. Andre har veldig stor respekt. Noen ganger tar jeg av klaffene og slipset før jeg går på butikken. Eller så tar jeg på en sivil jakke. Noen liker å vise seg frem, men jeg vil helst slippe, sier Tom. Han mener at uniformen er del av hans identitet. Han drar i slipsknuten. På slipset står Norwegian på skrå en rekke ganger under hverandre. Han forteller at uniformen stort sett har vært den samme siden han begynte å fly. Det hadde jo vært morsomt å modernisere den litt. Hva om vi fikk en designer til å lage en ny uniform til oss? Vi kunne for eksempel sluppet slipset, hatt kortermet skjorte og en litt mer «casual stil»? Jeg tror Ordboka Uniform = tjenestedrakt, antrekk som brukes av personer i samme stilling el. av en bestemt gruppe. Ordet kommer fra latin, av uniog form og betyr ensartet, ikke individualisert, konform. På flyet. Kine Aabol fra Stavern samler inn menyer. Hun er kabinansatt på Norwegian. Vi er i lufta. Dette er militærrute nummer én i Norge, og på flyet nordover sitter en seks-syv personer i grønn uniform. Jeg synes uniformen min er fin, jeg. Den står til Norwegian, sier 26-åringen. Hun har på mørkeblå bukse, men kan også velge skjørt. Det er mange som spør meg om ting de lurer på også når jeg ikke er på jobb bare fordi jeg har på meg uniform. Venter jeg på Flytoget, spør folk når det går. Det merkeligste spørsmålet jeg har fått, var hva jeg samler inn penger til, forteller hun. Selv har hun to søsken som jobber i Forsvaret. Men hun synes ikke uniforikke det hadde gjort noe. SAS forsøkte pologenser en stund. Jeg skjønner jo det, noen av de stedene vi lander, kan det være 30 minus. Det viktigste er at alle er uniformerte og at alle er uniformert likt. Ankomst. Vi flyr inn mellom fjellene i Indre Troms. Etter landing tar Tom Hegge på seg gul vest og går ut for å snakke med bakkemannskapene. Kine Aabol rydder kabinen før hjemreisen. Og Bjørnar Kløften tar bussen til Rustadleiren. I ankomsthallen venter oberstløytnant Håkon Warø på bagasjen sin. Han forteller at han stort sett synes soldater og befal på reise kler seg bra. Men jeg skulle ønske at det var flere som reiste i uniform. Det er mange som skifter til sivilt, og det er sikkert flere årsaker til det. Noen pendler for eksempel. Men uniformen er arbeidsantrekket vårt, og vi pålegger soldatene våre å reise i den. Da burde vi gjøre det, vi også. OLE KÅRE EIDE Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 32 F JULI/AUGUST

19 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Magnus Navn: Magnus Lund Stilling: Maskinassistent Man below Røykdykker Magnus Lund ser sjelden dagslys når han er ute og seiler. Hør etter om bord! Da har vi fire røykdykkere inne på vaskeriet. De driver nå brannbekjempelse, sier stemmen i høyttaleren. Det er et knapt kvarter siden alarmen på KNM Thor Heyerdahl gikk. I vaskeriet et det mørkt. Rommet er fylt av røyk og lyden av folk som puster medbrakt luft. Vi befinner oss øst for Storbritannia, på vei fra Spania til Bergen. Fremst blant røykdykkerne står Magnus Lund. Han peker slangen mot en av vaskemaskinene. Inne i vaskemaskinen ligger en liten lykt og lyser. Det er den som representerer brannen. Øvingslederen sier det er over 200 grader i rommet. Lund rapporterer det videre. Lærer mye. Lund er egentlig maskinist. Eller, han er egentlig elektriker, av utdanning. Men nå, i førstegangstjenesten, er han altså maskinist. Det er mye nytt for meg. Jeg har nesten ikke skrudd motor før, men det er artig å lære, og dagene går fort, sier han senere. Han er nettopp ferdig med å skifte olje på en nødsjøvannpumpe. Arbeidsdagen består av mange rutiner. Ligger vi til kai, driver vi med opplæring og vedlikehold. Hvis vi er på sjøen, sitter jeg mye på vakt i maskinkontrollrommet. Her har vi skjermer som viser statusen på de forskjellige motorene. Og så tar vi noen kontrollrunder innimellom. Hvis det skjer noe, må vi rykke ut, sier han. De gjennomfører i tillegg mange øvelser. Vi trener hele tiden på ting som kan oppstå, for eksempel i maskinrommet. En av øvelsene krever at vi tar manuell styring på gassturbinen, og det er ganske artig å overta kontrollen på mange tusen hestekrefter, sier han. Lite sol. Tjenesten foregår altså for det meste under dekk. Fartøyet har nesten ingen vinduer, utenom på bro. RØYKDYKKER: Magnus Lund, i midten, under en brannøvelse i vaskeriet om bord på KNM Thor Heyerdahl. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Funksjonalitet er prioritert foran komfort. Det er ikke mange ganger jeg har vært oppe på bro, for det er sjelden jeg har noe der å gjøre. De hjemme følger med på fartøyets bevegelser på internett, så det er ofte at de vet mer enn meg om hvor jeg har vært, og hvor jeg er, sier han. Å tjenestegjøre på fregatt var førstevalget til Lund: Jeg har noen venner som har tjenestegjort på båt, og jeg fikk inntrykk Hvor: KNM Thor Heyerdahl I 2011 har vi besøkt: Setermoen (F1/2) KV Sortland (F3) Vardøhus (F5) Luftforsvarets stasjon Mågerø (F6) «DE HJEMME FØLGER MED PÅ FARTØYETS BEVEGELSER PÅ INTERNETT, SÅ DET ER OFTE AT DE VET MER ENN MEG OM HVOR JEG HAR VÆRT» MAGNUS LUND Grad: Visekonstabel Alder: 22 Hjemsted: Trondheim Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 150, pluss litt seilingstillegg 3000-meter: ca 13:30 Merker: Skarpskytter (bronse), idrettsmerket Det beste: Reise og oppleve mye Mest pes: Bølgene Dimmet: 28. juni Dataspill: Madden NFL Utdanning: Huselektriker av at de trivdes veldig godt, sier han. Og forventningene har innfridd: Jeg har det bra om bord. Det er god stemning i besetningen, og mange bra folk. Det er bedre å være her enn i skogen, sier han. Fritiden om bord tilbringes gjerne i mannskapssalongen, med å se på TV, se en film eller spille Playstation. Sjøsyk. Men bølgene har han ikke blitt helt vandt til ennå. Jeg prøver for tiden å slutte med sjøsykeplaster, fordi jeg vil herde meg, sier han. Det går helt middels. Mot slutten av intervjuet har bølgene i Nordsjøen tatt seg betraktelig opp, og både journalist og intervjuobjekt trenger en pause. Blir folk mobbet når de blir sjøsyke? Jeg har fått høre det noen ganger, men alle om bord har jo vært dårlige selv, så de tar den ikke helt ut, sier Lund. CHRISTIAN NØRSTEBØ 34 F JULI/AUGUST

20 aktuelt Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus) Et tilbud om sivil kompetanse for alle i Forsvaret. Er lokalisert på 13 forskjellige steder i Norge. Fokus-kontoret gir blant annet studieveiledning og informasjon om lokale tilbud. Der tilbys både klasserom- og nettbasert undervisning. Fokus tilbyr karriereveiledning, jobbsøkerkurs, avvikling av eksamen med studiepoeng i emnene etikk og militærmakt, jus og militærmakt og kropp og bevegelse, kompetanseheving i henhold til en karriereplan, studieforberedende fag, yrkesfag, høgskole- og universitetsfag, diverse kurs og kartlegging og tiltak for hjelp til lese- og skrivevansker og matematikkvansker. DET ENKLE ER BEST: Sersjant Johan Nicolai Barholdt har i dag kompetanse på blant annet aggre - gater og hydraulikk, men måtte først finne seg i intensiv lesetrening. Adjunkt Helene Berntsen tok i bruk enkle midler for å gjøre ham lesedyktig. Vant kampen mot ordene Det hjelper ikke å være god med tall og ha mekanikk som favorittfag når lange ord blir vrange. Heldigvis går det an å få hjelp. Solen skinner den dagen vi møter Johan Nicolai Barholt (20) på Kjevik. Sersjanten fra Luftforsvarets befalsskole (LBSK) ser unektelig lysere på tilværelsen. Han kan se tilbake på en intens periode der han var i en skikkelig «ordkrig». For å fullføre yrkesfaglig befals - skole måtte han ha studiekompetanse, og det fikk han ikke han manglet bestått eksamen i norsk. Dette faget var hans store svakhet. Heldigvis var det noen i systemet som forstod at det hastet. Jeg slet med oppgaver i norsk og hadde forsøkt å klare dette faget flere ganger. Problemet var tekster jeg måtte komme meg gjennom, jeg fikk ikke taket på lange ord. Da stoppet det opp og jeg mistet sammenhengen i det jeg hadde lest. Norskeksamen har alltid vært det store marerittet, forteller han. De gode hjelperne. Selve gjennombruddet kom altså på Kjevik. Men først da befalsskolen i praksis var gjennomført, og han hadde en mislykket norskeksamen bak seg. Da Nicolai Barholdt begynte som yrkesfaglig befalselev for å gjennomføre sin yrkesutdanning som befal, måtte han ta millitære fag og studiekompetanse på ett år. På slutten av året var han oppe til norskeksamen uten å lykkes og hadde ikke mange sjansene igjen, forteller Anne-Lill Opheim, som er undervisningsinspektør ved Fokus-kontoret på Kjevik. Hun og faggruppeleder Mette Roth, ved avdelingen for allmennfag på befalsskolen, var enige om at noe måtte gjøres. Løsningen ble å kjøpe spesialpedagogisk tjeneste. Adjunkt Helene Berntsen fra Avigo kompetansesenter i Lillesand kom som en reddende engel. En lesetest «PROBLEMET VAR TEKSTER JEG MÅTTE KOMME MEG GJENNOM, JEG FIKK IKKE TAKET PÅ LANGE ORD» avslørte fort at Barholdt hadde dysleksi og kunne trenge et intensivkurs. Det gjaldt å forbedre leseteknikken hans og gi ham en strategi for spesielt å håndtere lange ord. Og det var viktig at han var motivert, forteller Berntsen. Fikk aldri diagnose. Og motivert var han. Nicolai følte at han var på rett yrkesspor og ville ikke mislykkes nå. Han hadde allerede klart lastebilsertifikat det andre året på Kjevik. Intensivkurset kunne gjennomføres med hjelp og forståelse fra avdelingen hans på Kjevik. Det måtte jo frigis tid til norskprosjektet. Jeg ble klar over vanskene med lange ord allerede på barneskolen, men fikk JOHAN NICOLAI BARHOLT, SERSJANT aldri noen diagnose om lese- og skrivevansker, forteller han. Da han begynte på ungdomsskolen i Skien, forstod lærerne at han slet, men han fikk aldri den ekstra hjelpen han hadde krav på fordi han aldri ble testet. Var det blitt gjort, ville det uten tvil vært slått fast at han hadde dysleksi. Da ville jeg i hvertfall hatt krav på å bruke hjelpemidler under eksamen, forteller han. I ettertid har han vanskelig for ikke å bebreide barneskolen og ungdomsskolen, som ikke lot ham bli testet for vanskene han slet med. Jeg forstod det slik at på ungdomsskolen, og på det tidspunktet, ble ekstra midler brukt til andre formål. Det var ikke ressurser til meg, forteller skiensgutten. GODE HJELPERE: Anne-Lise Opheim, Mette Roth og Helene Berntsen har på ulike måter vært solide støttespillere for Johan Nicolai Barholdt. Ordboka Dysleksi er en type lese- og skrive - vanske som ikke primært skyldes mangel på opplæring, mangel på øvelse eller svikt av sosial, emosjonell eller evnemessig art. De som har dysleksi, har ofte problemer med å oppfatte, huske og bearbeide språk - lyder. Lettere med nynorsk. Likevel, han kom seg gjennom skolegangen elektrolinje på videregående; forståelsen av tall og tegninger er hans styrke. Og han fullførte to år med automasjon. På den videregående skolen der han gikk ble det benyttet nynorsk i en del av undervisningen. Nicolai oppdaget at den målformen gjorde leseforståelsen lettere. Og det viste seg at det ble undervist i nynorsk også ved allmennfagavdelingen på befalsskolen på Kjevik. Jeg hadde stor tro på lesingen, men ikke på eksamen. Og jeg følte at jeg nærmest var tilbake på barneskolen da Helene Berntsen satte i gang med de første leseøvelsene i fjor de var nokså enkle. Men han forstod at det måtte til. Ganske raskt fikk han tak i teknikken og kunne konsentrere seg om innholdet i teksten og ikke det lesetekniske. Bestått. Kort fortalt: de få ukene med intensivt spesialopplegg gjorde susen. Nicolai bestod norskeksamen med et godt resultat, helt på høyde med landsgjennomsnittet. Jo, det har åpnet seg en ny verden for meg. Blant annet har jeg større utbytte av filmer fordi jeg klarer å lese tekstingen, forteller befalseleven, som er i gang med plikttjenesten som bakkeutstyrssersjant. Han er ikke fremmed for å søke seg til en kontingent til Afghanistan. Han lar seg i hvertfall ikke stoppe av ord. JAHN RØNNE Foto: STIAN I. JOHANSEN 36 F JULI/AUGUST

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

33. NORDISKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS STEVNE OSLO SESSVOLLMOEN 16. - 19. JUNI 2011

33. NORDISKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS STEVNE OSLO SESSVOLLMOEN 16. - 19. JUNI 2011 33. NORDISKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS STEVNE OSLO SESSVOLLMOEN 16. - 19. JUNI 2011 INNHOLD Hans Majestet Kong Harald V av Norge................................... 3 Hilsen fra General / Forsvarssjef

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

PRESSEPROGRAM DD. MM. Kong Harald og Dronning Sonjas besøk til Lærdal 23. januar 2014.

PRESSEPROGRAM DD. MM. Kong Harald og Dronning Sonjas besøk til Lærdal 23. januar 2014. 22.01.2014 PRESSEPROGRAM DD. MM. Kong Harald og Dronning Sonjas besøk til Lærdal 23. januar 2014. Registrering av akkreditert presse Lærdal kommune har etablert pressesenter i 2. høgda i "KIWI-bygget"

Detaljer

ANNONSE. Gøril Johansen har vært 13 år i utlandet for UD. Nå sendes hun til Tromsø for å utvikle Arctic Frontiers.

ANNONSE. Gøril Johansen har vært 13 år i utlandet for UD. Nå sendes hun til Tromsø for å utvikle Arctic Frontiers. Meny Bli abonnen LØRDAG 5. DESEMBE 2015 5. DES 2015 ANNONSE ARCTIC FRONTIERS TROMSØ NORDOMRÅDENE POLITIKK UTENRIKSPOLITIKK Hun skal styrke lytteposten i nord Av INGER PRÆSTENG THUEN 19. november 2015,

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

NORGE DAG RAPPORTER HOCKEY TEAM. Dagrapport 11 lørdag 19. april 2014. Også her

NORGE DAG RAPPORTER HOCKEY TEAM. Dagrapport 11 lørdag 19. april 2014. Også her NORGE HOCKEY TEAM Også her DAG RAPPORTER Dagrapport 11 lørdag 19. april 2014 Siste spilledagen i Nice, etter 8 fantastiske dager i denne flotte franske byen som har bydd på masse flott vær, mange gode

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norske journalister 25. feburar - 8. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer