PLASSERINGSSTRATEGI regler for pengeplasseringer -

Transkript

1 PLASSERINGSSTRATEGI regler for pengeplasseringer - For å få et ordnet forhold m.h.t. pengeplasseringer, er det nedenfor utarbeidet et forslag til plasseringsstrategi. Selv om dokumentet i sin form er generell på enkelte områder, skal plasseringsstrategien i første omgang kun gjelde for hjemfallsfondet. Dokumentet drøfter ulike risikoaspekter, avkastningskrav, ulike finansinstrumenter og styring av renterisiko ved valg av andre plasseringsaltemativer enn bankinnskudd. Dokumentet er delt i 5 hoveddeler: Del i: Hovedprinsipper i plasseringsstrategien. Del 2: Rammer for plasseringer. Del 3: Forslag til forvaltningsinstruks Del 4: Anbefalt porteføljesammensetning Del 5: Forklaring av enkelte ord og uttrykk. Som ledd i den faste rapporteringen til formannskapet skal det halvårig utarbeides en oppstiling over plasseringer som er foretatt, og avkastningen i siste periode.

2 Dell Hovedprinsipper i plasseringsstrategien L. Risikoformer. Kredittrisiko. Kredittrisiko er risikoen for at långiver ikke får tilbakebetalt sitt tilgodehavende ved forfall. (Konkursrisiko ). Likviditetsrisiko LIviditetsrisiko er risikoen for ikke å få sitt tilgodehavende til rett tid bla. på grunn av at et verdipapir er vanskelig å få solg.t eller det oppstår tvister som det tar tid å løse. I risikobegrepet inngår også hvor omsettelig et verdipapir er.. Renterisiko Renterisiko er risikoen for tap eller gevinst hvis renten endrer seg. I begrepet inngår også kursrisiko/rentefølsomhet (durasjon/varighet), dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten.. Administrativ risiko Dette er risiko for at noe går galt p.g.a. interne forhold hos den aktøren man handler med. V.iktige parametre er: egenkapital, eierforhold, bemanning og rutiner. Man bør kjenne disse forholdene før man plasserer penger hos noen. I tilegg bør bankens/forvalterens kunnskap om kommunen og kommunens rammebetingelser vektlegges. 2. Risikoavveining Tradisjonelt har kommunen hatt store deler av sine midler i banken. Dette gir god tilgjengelighet til midlene og har inntil i. januar 1997 vært regnet som en den silaeste plasseringsformen. Pr. denne datoen ble innskytergarantiordningen satt til NOK 2 mil pr innskyter og bank. Imidlertid er innskuddsrenten i bank blitt relativt lav. Andre plasseringer, som for eksempel verdipapirer (aksjer/obligasjoner) og verdipapirfond, kan gi bedre avkastning. Noen av disse plasseringsformene fordrer en lengre plasseringshorisont. Når det gjelder den delen av midlene som plasseres i renteinstrumenter (sertifikater/obligasjoner og pengemarkeds-/obligasjons- og aksjefond) vil kommunen holde lav kredittrisiko ved at en i grove trekk bygger på de samme plasseringsprinsippene som anvendes av pensjonsfond. Man finner det forsvarlig å ta noe rente-/kursrisiko, men innenfor et definert risikonivå. For midler som kan plasseres med lang tidshorisont åpnes det for å ta mer rente-/kursrisiko. Administrativ risiko skal være lav. Forslag til finans strategi innebærer ikke en fullstendig eliminering av risiko. De ovenfor nevnte avveininger er lagt til grunn i fremlegget til "rammer for plasseringer" (del 2). 2

3 3. Krav til avkastning Historiske undersøkelser viser at man øker avkastningen på plasseringen når man øker risikoen. Kravet til avkastning må derfor veies opp mot den risikoen man er vilig til å ta. For Fauske kommune er kravet til lav risiko viktigere enn ønsket om høy avkastning, dog er det et krav at avkastningen over tid skal være høyere enn hva plassering i bank vile ha gitt. 4. Beløpsgrense for plasseringer Det settes ingen øvre beløpsramme for kommunens plasseringer når det gjelder bankinnskudd, verdipapirfond og direkte eie av rentebærende verdipapirer. Rammene for kreditt-, likviditetsog renterisiko avgrenser, uten hensyn til beløpets størrelse, kommunens totale risiko på dette området. 3

4 Del 2 -Rammer for plasseringer. Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens likviditet og fonds, etter følgende retningslinj er: l. Plasseringsinstrumenter og beløpsgrenser 1.1 Innskudd i bank Kommunens likvide midler kan plasseres i norske spare- og forretningsbanker etter følgende regler:. Dersom banen har en total forvaltningskapital ved siste årsskifte på minimum 3 O miliarder kroner og en egenkapital (vektet) som oppfyller lovens minimumskrav på 8 prosent, kan kommunen plassere inntil kroner 100 mil. pr. enkeltbank.. Dersom banken har en total forvaltningskapital ved siste årsskifte på mellom 10 og 30 miliarder kroner og egenkapital (vektet) som oppfyller lovens minimum på 8 prosent, kan kommunen plassere inntil kroner 50 mil. pr. enkeltbank.. Innskudd i norsk bank med lavere forvaltningskapital enn 10 miliarder kroner kan skje med et beløp på inntil kroner 5 mil. pr. bank eller institusjon.. Løpetiden for tidsinnskudd skal ikke overstige 12 måneder.. Tidsinnskudd kan ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens midler. 1.2 Andeler i verdipapirfond. Kommunen kan plassere likvide midler i anerkjente verdipapirfond. A Rente- og obligasjonsfond Verdipapirfondets største tilatte kredittvekt skal være inntil 20 %. M.a.o. fondet kan eie verdipapirer utstedt eller garantert av staten, statsforetak, kommuner, fylkeskommuner samt bank finanssektoren. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondet, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. B Aksjefond Det kan plasseres likvide midler, som har en langsiktig plasseringshorisont, i aksjefond. 1.3 Direkte eie av verdipapirer A Rentebærende verdipapirer. Det er ingen beløpsgrense på kjøp av verdipapirer utstedt eller garantert av den norske stat, statsforetak, kommuner eller fylkeskommuner. Investeringer i enkeltpapirer utstedt/garantert av statsforetak og kommuner/fylkeskommuner skal på en hensiktsmessig måte spres på flere utstedere. Ingen enkeltplasseringer i denne verdipapirgruppen skal overstige L O % av kommunens totale plasseringer. For verdipapirer utstedt av ban gjelder beløpsgrenser som under punkt

5 Investeringer i banpapirer skal på en hensiktsmessig måte spres på flere utstedere. Ingen enkeltplasseringer i denne verdipapirgruppen skal overstige 5 % av kommunens totale plasseringer. Det kan ikke plasseres i verdipapirer fra andre utstedere. B Aksjer. Det skal primært investeres i aksjefond. Unntaksvis kan det investeres i likvide børsnoterte aksjer. 2. Rammer for plasseringenes løpetid. Renteplasseringer (fond og direkte eie) Kommunen kan bare benytte fond som kan ha inntil 5 års løpetid. Gjennomsnittlig varighet på kommunens totale likvide midler (bankinnskudd + verdipapirer + direkte eide verdipapirer) kan ikke overstige 30 måneder. Ved direkte eie av verdipapirer skal ingen enkeltposter ha lengre varighet enn 5 år. 3. Likviditet, kredittvurdering og lignende Det skal legges vekt på plasseringens likviditet når det gjelder enkeltplasseringer. F ør plasseringer foretas i bank skal rådmannen forvisse seg om at vedkommende bank tilfredsstiler kommunens krav. Innskuddets størrelse må vurderes mot bankens størrelse. Før plassering foretas i verdipapirfond skal rådmannen forvisse seg om at fondet tilfredsstiler kommunens krav til maksimal løpetid og kredittvekt. Videre må rådmannen forvisse seg om at forvaltningsselskapet tilfredsstiler kommunens krav mht eierskap. Det kan kun plasseres pålydende norske kroner. Det kan ikke kjøpes opsjoner, derivater eller andre finansielle instrumenter. 4. Rapportering Rådmannen gir formannskapet en oversikt over kommunens plasseringer og porteføljens avkastning hver 6. måned. 5

6 Del3 Forslag til forvaltningsinstruks (ramme - gjelder kun hjemfallsfondet) Det foreslås an allokeringsstrategi som beskrevet nedenfor. Det må dog presiseres at endelig porteføljerammer vil være basert på nærmere diskusjoner om bla. utstederrisiko, durasjonsbegrensninger, aksjesammensetning, avkastningskrav og tapstoleranse for totalporteføljen. Strategisk Strategisk Taktisk Taktisk Referanse- Marked Totalporteføl.ie delporteføl.ie min maks indeks Obligasjoner 65 % 100% 60% 100% Norske 65 % 100% 80% 100% EU/OECD 0% 0% 0% 20% Aksjer 35% 100% 0% 40% N orge 10% 25% 20% 40% Globalt 25 % 75% 60% 80% Referanseindeks Det skal benytes anerkjente referanseindekser; disse nedfelles i forvaltningsinstruksen til portefølj eforvalteren. Nedenfor følger utkast til rammebetingelser for de enkelte verdipapirer. Rammer for investering i rentepapirer Norge: Det tilates plassert i følgende norske obligasjons- og sertifikatlån: 1. Stats- og statsgaranterte lån. BIS-risikovekt O %. 2. Lån i norske statsforetak. BIS-risikovekt 10 %. 3. Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av disse (inkl. lån i kraftverk med fylkeskommunal/kommunal garanti). BIS-risikovekt 20 %. 4. Banker og kredittforetak med en forvaltningskapital på mer enn NOK 1 mrd. Minimum egenkapital NOK 100 milioner, og utsteder skal fortrinnsvis være gruppert under Storlånssektoren på Oslo Børs. BIS-risikovekt 20 %. Det legges til grunn at Fauske kommune trer inn i aksjemarkedet gradvis for å forhindre at kommunens investerer hele beløpet på en kortsiktig kurstopp. Det vil igjen kunne bety mye for avkastningen som oppnås på kort sikt. I tilegg bør aksjemarkedets korreksjoner benyttes til kjøp innenfor vedtatt aksjeramme. 6

7 Portefølj erapportering Det forutsettes at porteføljeforvalteren har et porteføljerapporteringssystem som er i henhold til internasjonal standard med mulighet for stor grad av skreddersøm utfra de rapporteringskrav Fauske kommune måtte ha. Månedsrapporter skal mellom annet inneholde: L siste måneds porteføljeavkastning målt mot benchmark Il oversikt over porteføljens avkastning siste periode og andre valgte perioder 111 porteføljesammensetning og historisk avkastningfor porteføljen og benchmark iv nøkkeltall for renteporteføljen L porteføljeoversikt - regnskapsrapport VI porteføljeoversikt -forvalterrapport VIl transaksjonsoversikt Porteføljeforvalteren må etter anodning kunne møte formannskapet og eventuelt kommunestyret for å informere om foretatte allokeringsvalg og markedsforventninger. Det forutsettes også at det gis muligheter for faglig oppdatering. Porteføljeevaluering Referansegrunnlag (benchmark) står sentralt i forvaltningen og skal gi grunnlag for vurdering av den løpende forvaltningen. Det skal benyttes kjente markedsindekser som basis for utarbeidelse aven benchmark. Ved utarbeidelse av benchmark bør følgende referanseindekser vurderes: Det norske aksjemarkedet Det nordiske aksjemarkedet Det europeiske aksj emarkedet Det globale aksjemarkedet Det norske pengemarkedet Det norske obligasjonsmarkedet Det internasjonale obligasjonsmarkedet Oslo Børs Totalindeks Morgan Stanley CI Nordic Index Morgan Stanley CI European Index Morgan Stanley CI World Index Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 1 Oslo Børs Statsobligasjonsindeks.4 JPMorgan Global Bond Index Porteføljeforvaltning - renter Renteporteføljen bør ha en grunnportefølje bestående av sertifikater/ obligasjoner med lav kredittrisikovekt. Denne delen av porteføljen bør hovedsakelig begrenses til investeringene i lån utstedt av kommuner og fylkeskommuner, kraftsektoren med fylkeskommunal- eller kommunal garanti samt finansiell sektor. Sammensetningen av renteporteføljen må konstrueres slik at durasjonen (gjennomsnittlig løpetid på papirene) samsvarer med Fauske kommunes durasjonsmålslik den er definert i del 2 og offentlig tilgjengelig referanseportefølje. Dette vil muliggjøre en måling av porteføljeforvalters avkastningsprestasjoner i forhold til en referanseportefølje. For å kunne styre renterisikoen skal det i tilegg opereres med en andel statspapirer som utgjør mellom 30 og 40 % av renteporteføljen. Forvalteren skal aktivt overvåke denne delen av totalporteføljen. En skal således løpende endre renterisikoen i totalportefølje med 7

8 transaksjoner i stats sertifikater - eller statsobligasjonsmarkedet i tråd med forvalterens syn på norsk renteutvikling. Det vil kun bli utført transaksjoner for å styre renterisikoen og for å oppfylle durasjonsmålet til enhver tid. Renteporteføljen sikres videre en høy likviditetsgrad med nevnte statsandel. Foreslått allokering internt i rentevortefølie Rentepapirer Norge EU/OECD Strategisk renteporteføl.ie 100 % 0% Taktisk min 80% 0% Taktisk maks 100 % 20% For å begrense kredittrisikoen ved investeringer gjort utenfor Norge, skal det kun investeres i statsobligasjoner som er rangert AA+ eller bedre. Dette gjelder de fleste statene i EU/OECDområdet. Porteføljeforvaltning - aksjer Siden det er aksjemarkedet som opplever de største svingninger i avkastninger fra år til år, vil valg av porteføljeforvalters investeringsstrategi kunne gi svært ulike risikoeksponeringer. Porteføljeforvalteren må ha som overordnede investeringsfilosofi å gi kundene en langsiktig stabil verdiutvikling på plasserte midler med lav grad av risiko. Investeringsrammer - Aksjeporteføljen Norge har en råvarebasert økonomi. Historisk har Norge vist seg å være en av Vest-Europas mest volatie aksjemarkeder. Norsk økonomi påvirkes vesentlig av dollarkurs og oljepris og er således utsatt for svingninger i disse faktorene. Ved å diversifisere internasjonalt kan investor gjøre porteføljen mindre sårbar for slike enkeltfaktorer. Den teoretiske analysen av historisk korrelasjon (samvarians) mellom Norge og verdensmarkedet for øvrig, viser at det gir lavest risiko for en norsk investor å ha om lag 80 % av aksjeporteføljen investert utenfor landets grenser i en veldiversifisert internasjonal portefølje. Dette er tilfellet til tross for valutarisikoen som tilegges porteføljen. Ut i fra dette bør investeringer gjort utenfor Norge gjøres til en vesentlig del av den langsiktige aktivasammensetningen. Dette vil redusere den samlede risikoen i porteføljen, samtidig som avkastningsnivået opprettholdes. På grunn av nærhet til det norske markedet foreslås en taktisk maksimumsallokering på 40 % for norske aksjer. Forslått allokering internt i aks;evortefø!;e Rentepapirer N orge Globalt Strategisk aks.ieporteføl.ie 25 % 75 % Taktisk min 20% 60% Taktisk maks 40% 80% 8

9 Del 4 Anbefalt porteføljesammensetning Nedenfor indikeres forslag til strategisk portefø~jesammensetning, som bør kunne sies å ivareta kommunens krav om en forsvarlig kapitalforvaltning. Portefølj eforslag Vekt Forventet Standardavvik årlig; avk. Statssertifikater 10% 5,80% 0,80% Statsobligasjoner 20% 6,20% 3,30% Obligasjoner (20 % BIS-vekt) 35 % 6,70% 3,50% Norske aksjer 10% 13,00 % 21,60 % Nordiske aksjer 10% 12,50 % 20,10 % Internasjonale aksjer 15 % 12,50 % 16,10 % Forventet årlig porteføljeavkastning 8% Porteføljeforslaget baserer seg på en langsiktig investeringshorisont, men endringer i porteføljesammensetningen må kunne foretas i samsvar med porteføljeforvalterens markedssyn. Taktisk åpningsportefølje vil måtte avvike fra ovennevnte porteføljeforslag. I det anbefalte porteføljeforslag er det valgt aksjefond for plasseringer i aksjemarkedet, mens det for plasseringer i rentemarkedet har valgt enkeltpapirer. Det er videre valgt en aksjeandel på 35 %, hvilket er samme andel som gjelder for pensjonskassers finansplasseringer. På sikt bør en likevel vurdere en høyere andel. Den mest utslagsgivende faktoren for en porteføljes verdiutvikling er forholdet mellom andel aksjer og andel rentepapirer i porteføljen. For å komme frem til en slik fordeling er det imidlertid nødvendig at investor har forståelse av hvilken risiko og hvilket vinningspotensiale de to aktivaklassene representerer. For å gå såvidt tungt inn i aksjemarkedet legges det til grunn en tidshorisont på 5 år. Grunnen til dette er at aksjemarkedet er såpass ustabilt på kort sikt at sannsynligheten for negativ avkastning i ett enkelt år er relativt stor. Hvis man derimot har en lengre tidshorisont vil den på kort sikt ujevne avkastningen etter hvert jevnes mer ut. Det betyr at risikoen man utsettes for gradvis reduseres med økende tidshorisont. Investeringsrammer - renteporteføljen For renteporteføljen vil internasjonal diversifisering kunne bidra positivt, men siden rentepapirer har en så vidt lav risiko i forhold til valutarisikoen investor pådrar seg, vil denne effekten være relativt liten. Det anbefales likevel at kommunen åpner for muligheten for internasjonal renteeksponering hvis markedssituasjonen tilsier at dette er fornuftig. Utland: Det er anledning til å investere i statsobligasjoner utstedt av land i EU/OECD-området med kredittrating AA+ (Standard & Poor) eller bedre. Det er også anledning til å investere i norskregistrerte, internasjonale rentefond med lav grad av kredittrisiko. 9

10 Gjennomsnittlig durasjon for den totale renteporteføljen skal være mellom 2 og 5 år, med måldurasj on 3 år. Rammer for investering i aksjer Norge: Når det unntaksvis investeres i enkeltaksjer, skal det i hovedsak investeres i likvide kvalitetsaksjer som er notert på Oslo Børs Hovedliste. Inntil 10 % av aksjeporteføljen kan plasseres i 5MB-aksjer. Aksjeporteføljen skal til enhver tid inneholde minst 15 forskjellge aksjer. Inntil 15 % av aksjeporteføljen tilates investert i ett selskap. Utland: Utenlandske aksjeinvesteringer plasseres i norskregistrerte, internasjonale aksjefond. Ved bruk av bransjefond kan hvert enkelt av disse utgjøre 10 % avaksjeporteføljen. Forvaltningshonorar Det legges til grunn av forvalteren opererer med konkurransedyktige provisjonssatser. 10

11 DelS FORKLARING AV ENKELTE ORD OG UTTRYKK Obligasjon Rentebærende verdipapir som er notert på Oslo Børs. Bevis på at man har lånt ut penger til en bedrift, staten, fylkeskommune eller andre. Obligasjonens løpetid skal være lenger enn 12 måneder når den legges ut for salg. Når det generelle rentenivåer går opp, synker kursverdien på obligasjonen og motsatt når renten går ned. Obligasjonsfond En formuessamling der flere innskyere har gått sammen for å la sine penger forvaltes i fellesskap. Verdipapirfondet forvaltes av et fondsforvaltningsselskap, (for eksempel Norges Kommunalbank Fondsforvaltning som eies av staten). Innskyterne plasserer pengene i obligasjonsfondet som tar et forvaltningshonorar for å administrere fondet. Sertifikater. Rentebærende verdipapir med kortere løpetid enn 12 måneder på utleggelsestidspunktet. Fungerer i praksis som en obligasjon. Pengemarkedsfond. En formuessamling av sertifikater, korte obligasjoner og bankinnskudd som forvaltes av fondsforvaltningsselskap. Fungerer på samme måte som et obligasjonsfond. Empiriske undersøkelser viser at denne typen fond er et reelt alternativ til baninnskudd m.h.t. tilgjengelighet til pengene. Pengemarkedsfond gir, over tid, som regel innskyterne bedre avkastning enn bankinnskudd. Bruk av pengemarkedsfond sikrer god spredning av kredittrisiko. Finansinstrumenter. Obligasjoner, sertifikater, verdipapirfond, aksjer med mer. Portefølje. En samling av ulike verdipapirer. et Løpetid. Tiden frem til et verdipapir forfaller til betaling, m.a.o. tiden frem til representerer) skal tilbakebetales av den som har lånt pengene. lånet (som verdipapiret Markedsrenten. Markedsrenten er et begrep for den lånerenten staten betaler for sine lån. Det er etablert en "markedsrente" for statslån med ulike løpetider, for eksempel 3 måneder, 1 år 3 år osv. Når man bruker begrepet "variasjon i markedsrenten", menes det at renten for statens lån endres til et høyere eller lavere nivå av ulike årsaker. Dette fører til en umiddelbar endring i kursverdi en på alle andre verdipapirer. 11

12 Varighet/ durasjon. Et begrep for løpetiden der man også tar hensyn til når obligasjonen har rente- og avdragsbetalinger, m.a.o. når långiver får tilbake deler av de pengene han har lånt ut; kontantstrømmene. Varigheten defineres som et veiet gjennomsnittlig løpetid av alle betalingene av renter og avdrag, og hvor vektene er nåverdiene av disse betalings strømmene. Rentefølsomhet. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved ett (1) prosentpoengs endring i markedsrenten. Man regner også ut rentefølsomheten for hele porteføljen. Dette kalles porteføljens gjennomsnittlige rentefølsomhet. Verdipapirer med lang løpetid har høy rentefølsomhet og er utsatt for store kursbevegelser ved endringer i markedsrenten. I tider med fallende rentenivå øker obligasjonenes kursverdi og da mest for de med lang løpetid. Fauske, 25. februar VEDTAK I KOMMUNESTYRE SAK 142/00 : 1. Plasseringsstrategien for pengeplasseringer slik den er nedfelt i plasseringsstrategidokumentet datert vedtas. 2. Sparebank 1 Nord-Norge velges til samarbeidspartner for å drive aktiv forvaltning av allerede overlatte 15 mill. kroner og Carnegie Forvaltning ASA velges til samarbeidspartner for å drive aktiv forvaltning av resterende gjenværende midler av hjemfallsfondet. 12