Næringsutvikling i Namdalen spontan eller planlagt? Tor Selstad Erik Revdal Terje Skjeggedal Niels Arvid Sletterød

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsutvikling i Namdalen spontan eller planlagt? Tor Selstad Erik Revdal Terje Skjeggedal Niels Arvid Sletterød"

Transkript

1 Næringsutvikling i Namdalen spontan eller planlagt? Tor Selstad Erik Revdal Terje Skjeggedal Niels Arvid Sletterød NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere NTF-arbeidsnotat : 2003:11 Prosjektnummer : 1260 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : NÆRINGSUTVIKLING I NAMDALEN SPONTAN ELLE R PLANLAGT? : Tor Selstad, Erik Revdal, Terje Skjeggedal og Niels Arvid Sletterød : Den planlagte Namdalen? : Norges forskningsråd/ntnu Geografisk institutt : Terje Skjeggedal Dato : April 2004 Antall sider : 85 Pris : 100, Utgiver : Solrun Fossum Spjøtvold : Notatet handler om næringsutvikling i Namdalen, sett i et historisk perspektiv, men med hovedvekt på de siste tjue-tretti årene. : Næringsutvikling, Regional utvikling, Planlegging : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Hensikten med dette arbeidsnotatet er å danne et empirisk og analytisk underlag for områdestudien Namdalen, som er et delprosjekt i prosjektet: Regional utvikling i Trøndelag og Namdal (Trøndelagsprosjektet) under forskningsprogrammet REGUT (Regional Utvikling) til Norges forskningsråd. NTF har ansvaret for Namdalsstudien, mens Institutt for geografi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har ansvaret for hele prosjektet. Notatet handler om næringsutvikling i Namdalen, sett i et historisk perspektiv, men med hovedvekt på de siste tjue-tretti årene. Notatet er skrevet av Tor Selstad, Geografisk institutt, NTNU/Høgskolen på Lillehammer. Presentasjonen av planlegging og virkemidler i perioden etter 1975, i kapittel 6, er i hovedsak skrevet av NTF v/erik Revdal, Terje Skjeggedal og Niels Arvid Sletterød. Steinkjer, desember 2003 Terje Skjeggedal prosjektleder Namdalsstudien

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii iv iv 1. INTRODUKSJON 1 2. DEN GAMLE NAMDALEN Den ressursrike regionen Hamskiftet i primærnæringene Industriell revolusjon 6 3. INN I ET NYTT ÅRHUNDRE "Den nye arbeidsdagen" Krig og høykonjunktur Statlig intervensjon og gryende planlegging Krig og gjenreisning EN OPPSUMMERING OG NOEN NYE PROBLEMSTILLINGER Historiske spor og teoretiske forklaringer Politikkens og planleggingens rolle og noen nye problemstillinger : INDUSTRIREISNING OG VEKST-SENTRA Utbyggingsprogrammenes epoke "Trøndelagsplanen" Områdeplanen for Nord-Trøndelag Distriktsutbyggingen institusjonaliseres Hvordan ble utviklingen fram mot syttitallet? : FRA KONSOLIDERING TIL NY NEDGANG Namdalen reddet på syttitallet? Forvaltning av næringsutviklingen Fylkesplaner og strategiske næringsplaner Virkemidler Omstilling i Indre Namdal Primærnæringene Offentlig og privat service Kommunikasjoner fysisk infrastruktur Næringsutviklingen fram mot århundreskiftet Oppsummering 71 LITTERATUR 77

6 iv FIGURLISTE Figur side 4.1: Namdalen 2000, lokaliseringskvotienter for viktige bransjer og sektorer. Lokaliseringskvotient lik 1 er det samme som lik representasjon som landet som helhet 16 TABELLER Tabell side 5.1: Sysselsettingen i Namdalen, : Sysselsettingsutviklingen i Namdalen : SND-støtte , fordelt på region og utvalgte bransjer. Kilde: SNDs årsmeldinger (bransjefordelte tall er ikke oppgitt i meldingene for 1999 og 2002) : Sysselsetting i Namdalen på åtti- og nittitallet : Namdalen, skift-andel beregning : Namsos-regionen, skift-andel beregning : Noen næringer med høy spesialisering i Namsos-regionen : Grong-regionen, skift-andel beregning : Noen næringer med høy spesialisering i Grong-regionen : Rørvik-regionen, skift-andel beregning : Noen næringer med høy spesialisering i Rørvik-regionen : Regionalt skift, struktur og konkurransekomponenten 71

7 1. INTRODUKSJON Dette arbeidsnotatet er delt i 4 deler. Først følger i kapittel 2 og 3 en presentasjon av ressurser og næringsutvikling i Namdalen i et historisk perspektiv fram til Denne presentasjonen oppsummeres i kapittel 4 til vår problemstilling: I hvilken grad kan næringsutviklingen i Namdalen forklares av bevisst regional planlegging, enten ovenfra eller nedenfra? Dette spørsmålet belyser vi ved å dele etterkrigstida i to perioder. Først følger en gjennomgang av utviklingen i perioden , som vi har kalt "Industrireisning og vekstsentra". Så avslutter vi med hovedkapitlet i notatet som dreier seg om de siste 25 årene, perioden fra : "Fra konsolidering til ny nedgang". 1

8

9 3 2. DEN GAMLE NAMDALEN 2.1 Den ressursrike regionen Om vi prøver å flytte oss tilbake til den gamle Namdalen, for eksempel slik den var ved inngangen til 1800-tallet, må vi bli slått av naturens mange rikdommer: viktig var naturligvis havet, som ga sild og skrei, og som var en utmerket transportvei for salg av havets produkter. Innover var det skogen glissen ut mot havet, men desto mektigere i de midtre og indre deler av Namdalen. Og i dalføret langs den mektige Namsen lå ikke ubetydelige jordarealer, utmerket egnet for jordbruk. Namsen var i seg selv en viktig ressurs med store laksestammer, og fungerte dessuten som en transportåre, bl.a. for de store tømmerressursene. I fjellet ble det tidlig kjent at berggrunnen rommet malmrikdommer, som ventet på sin utnyttelse. Ressursene var i stor grad stedbundne og fysisk iøynefallende, i seg selv et vilkår for en regional vekst. I en skjematisk gjennomgang av regionens fortrinn kan vi uten videre krysse av for naturresursene, men hva med evnen til å bruke ressursene? Selv naturresursene måtte utvikles gjennom samfunnsmessige investeringer, og da gir ikke en oversikt over den gamle Namdalen et like løfterikt bilde. Namdalen ved inngangen til 1800-tallet var uten byer og tettsteder, og uten solide veianlegg som kunne tåle transport. Noen jernbane var ennå ikke påtenkt. Den eneste faktoren som kunne modifisere mankoen av bygde strukturer var naturen selv. Havet og fjordene var den transportmessige infrastruktur, godt supplert av Namsen og de øvrige elvene. Kunnskaper og ferdigheter var naturligvis knyttet til de tradisjonelle næringene, og de impulsene som regionen hadde mottatt av handel og andre eksterne aktører. Institusjonelt bar regionen fortsatt preg av merkantilismens reguleringsformer, som forhindret fri etablering av handel og industri, og som overlot regionens ressursbegunstigelse til kjøpmenn og godseiere i byene, det vil i hovedsak si i Trondheim. Det fantes også byggende krefter innad i regionen, for gjennom hundreåret gjennomgikk utvilsomt Namdalen tre dyptgripende transformasjoner. Først den agrare transformasjonen, som vi knytter til ideen om et hamskifte. Her vil vi måtte studere endringene i så vel jordbruk, skogbruk og fiske, ja, kanskje særlig fiske og skogbruk, for det var disse næringene som var grunnstammen i Namdalen som eksportorientert region. Dernest kommer den industrielle transformasjonen, som på mange vis var grunnleggende også for primærnæringenes transformasjon. Vi må altså gå inn i det regionale særpreget ved tidens industrielle revolusjon eller kanskje riktigere de ulike industrielle revolusjonene vi kan identifisere. For det tredje innebærer den generelle moderniseringen framvekst av den tertiære sektor, tjenestenæringene. I den innledende historiske delen vektlegger vi de vareproduserende næringene. Ved utgangen av denne analysen, i år 2000, er imidlertid tjenestene blitt den klart dominerende sektoren.

10 4 2.2 Hamskiftet i primærnæringene Modernæringen jordbruket var fram til midten av 1800-tallet en næring som nesten utelukkende forsynte gården med mat og andre livsnødvendigheter. Vi vet at det på 1700-tallet utviklet seg et visst marked med gårdsprodukter også i Namdal, men fram til "det store hamskiftet" i landbruket kan vi i hovedsak regne næringen som selvforsyningsjordbruk. I andre halvpart av 1800-tallet utviklet jordbruket seg til handelsjordbruk, og med et litt snevrere begrep om næringsliv er det først nå jordbruket blir en næring. Noen steder var prosessen godt i gang alt på begynnelsen av århundret, andre steder kom den gang først på slutten hundreåret. Namdal lå perifert og ble seint urbanisert. Vi må derfor si at hamskiftet kom seinere i gang enn den nokså omtrentlige tidsangivelsen "midten av 1800-tallet" angir. Helt annerledes var det i fiskeriene. Her oppsto det foredlingsmåter og handelskapitalistiske nettverk som både frambrakte produksjons-, transport- og omsetningssystemer. Alt på 1100 og 1200 tallet oppsto det byer langs Østersjøkysten, og de opprettet tidlig et handelsforbund seg imellom for å fremme sin posisjon i handelen. Hansaens interesser i Norge rettet seg særlig mot tørrfiskproduksjonen, som var en utmerket handelsvare på det europeiske markedet. Omvendt ønsket hanseatene å selge korn, øl etc. til fiskerne og kystbygdene. Ytre Namdalen utviklet seg i denne perioden til å bli et slags midtnorsk Lofoten i miniatyr. Det utviklet seg tre store næringsfisker: Et vårfiske fra februar til april, der ressursgrunnlaget var akkurat det samme som i Lofoten: gytemoden torsk, altså skrei. Det såkalte plogfisket forgikk som navnet sier ved pløyetider fram til pinse. Da var det småtorsken som ble fanget (såkalt gjedd). Sommerfisket var rettet mot torsken som ble tørket i sommervinden. (Sandnes 1965). Sildefisket var relativt ubetydelig de første århundrene, mens derimot fangst av sel var betydelig. I Indre Namdalen var selvfølgelig også laksen en viktig tilleggsressurs til jordbruket. Alt i alt skjedde det en drift mot kysten i seinmiddelalderen. Det vokste fram fiskevær helt ut mot havet, der det praktisk talt ikke fantes jordressurser: I Nærøy prestegjeld gjaldt det Nordøen, Fruholmen, Homlevær, Frelsøen, Slinden, og til Fosnes gjeld hørte Gjæslingan, Sørøyan, Haraldsøya, Horta. Under trettiårskrigen i Nord-Europa ble tyskerne hemmet i sin handelsvirksomhet, og hollenderne trengte seg inn på deres områder. Under denne "hollendertida" opprettet de egne baser i Norge, og til Namdalen kom de for å kjøpe tørket fisk direkte fra fiskerne. Det var klart i strid med reguleringsbestemmelsene under merkantilismen, som ga alle rettighetene til byene det vil si Bergen og Trondheim. Opprinnelig var det bergenskjøpmennene som hadde hånd om handelen og frakten med fisk, men den kom seinere i hendene på stedlige vær- og jekteiere. Slik ble det også i Namdalen, som utviklet stor jektefart med tørrfisk til Bergen. Dette ble også den normale veien for handelsvarene inn i regionen, det vil si korn og andre levnetsmidler som fiskerne trengte. Under den store ekspansjonsperioden langs kysten etablerte mange fiskere seg i områder som gjorde dem helt avhengige av handel.

11 5 Bergen og Trondheim hadde felles interesser i å holde utlendingene vekk fra handelen, og i å forhindre nye steder med handelsrettigheter å oppstå. Men det var utvilsomt også en sterk rivalisering mellom de to byene. Tendensielt var Trondheim den tapende part, for jekteskipperne seilte gjerne rett forbi Trondheimsfjorden. For å sikre Trondheims interesser ble det besluttet å gi byen eneretten på "sjølenene" Romsdal, Nordmøre og Namdal men da var Bergen allerede så innarbeidet at forsøket mislyktes. Og hollenderne drev med sin handel på tross alle forbud. På 1700-tallet ga også kongen etter for at sjølenene skulle få egne byer. I løpet av dette århundret fikk både Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre hver sin by, men ikke Namdalen. Namdalen ble fortsatt dominert av de mange mindre handelsstedene der eierne hadde rettigheter som kjøpmenn. I tida fram til 1900 tallet kan vi si at fisket ekspanderte som næring, men det utviklet seg i mindre grad teknologisk og driftsmessig. Fortsatt dominerte de åpne båtene, og fortsatt var det angel og snøre som var de viktigste redskapene. Foredlingen var også konvensjonell, tørking av torsk og salting av sild. Betydningen av sildefiskeriene økte etter 1850, og dermed også bruken av garn og nøter. Men noe hamskifte kan vi ikke snakke om. Det som endret seg var volumet og handelsformene. Det "ekte" hamskiftet kom i jordbruket. Det besto dels av teknologiske framsteg, nye og mer effektive redskaper, dels om merkantile framsteg, opprettelse av et system for omsetning av produktene. Her klemte det seg også inn et industrielt ledd for foredling av landbruksproduktene. Spirene til de industrielle anleggene er meieriene, ysteriene og slakteriene, som stort sett ble etablert på slutten av 1800-tallet. Gjennom samvirket ble de mange små og store bøndene en sterk gruppe. I Namdalen hadde det imidlertid også skjedd en samling av jordegods rent privat. På 1700-tallet var det fremste eksemplet dannelsen av "det overhallske gods". Jørgen Mortensen Bjørnør kjøpte da Ranum hovedkirke med annekskirkene Skage, Romsta og Glashaug, dvs. nesten et hundretalls gårder og et par sagbruk. Borgermester Niels Hagerup i Trondheim ervervet seg et gods i Nærøy og Leka. Det var typisk for godsdannelsene at eierforholdene stadig skiftet, eksempelvis overtok trondheimskjøpmannen Henrik Hornemann store deler av det overhallske gods. En tid eide han det meste som fantes av sagbruk i Namdalen. Kjøpmann Schøyen og proprietær Juell fra Kongsvinger hadde greie på skog og trelastforretninger og startet erverv i Namdalen, som seinere ble overført til Carl August Gulbrandsen. Dette ble grunnlaget for det lokale industriimperiet med navnet Van Severen, som vi kommer tilbake til. Selv om disse godsene omfattet både jord og skog var det etter hvert skogen som fattet mest interesse, for den ga størst muligheter til å utvikle handel og industri. Interessene bak landoppkjøpene var rent kommersielle. Selv om etterspørselen varierte, var det et nesten konstant sug fra omverdenen når det gjaldt skogprodukter. Markedspresset var stort, samtidig som de tekniske krav til driften var forholdsvis beskjedne, og dermed var også kapitalbehovet lavt. Riktignok kunne det gå 2-3 år fra hugst til effektuert salg, men de kapitalkravene denne handelen stilte kunne dekkes ved lån hos de uten-

12 6 landske "handelshusene" som tok imot varene. De norske handelsmennene kunne på det innenlandske markedet selv opptre som den overlegne part. Namdalen hadde tradisjon for å forsyne skogfattige Nord-Norge med treprodukter. Konjunkturne for trelasthandelen fulgte i stor grad krigene. Napoleonskrigene var en lang oppgangskonjunktur for trelasthandelen inntil engelskmennene iverksatte sin blokade av Norge. Etter Kiel-freden fulgte en nedgangstid, som ikke ble overkommet før på 1840-tallet. Under oppgangskonjunkturen økte presset på skogmarkedene, og ofte bidro spekulasjon til storstilt salg av skog gjennom uthugstkontrakter. Disse kontraktene innebar at det var selve skogsbestanden som ble solgt, ikke selve jorda. Oppgangstidene ble forsterket fram mot den tysk-franske krig, men etter den kom en ny etterkrigskrise på midten av 1870-tallet. Da var imidlertid den gamle merkantilt pregede skognæringen definitivt på vei inn i en industriell fase. Den moderniseringen som skjedde i bondesagene hadde som forutsetning industrielle framskritt. Den nye stålindustrien kunne levere tynnere blader til oppgangssagene, såkalte silkeblader, og dermed gikk skjæringen lettere. Flere blader kunne monteres sammen i rammer. Den første sirkelsaga ble innkjøpt til Namdal i Sammen med dampkraften skulle dette representere den industrielle revolusjon i skognæringen. 2.3 Industriell revolusjon Det var ikke spesielt for Namdalen at den industrielle revolusjon lot vente på seg, hele Norge var seint ute. Norges "damprevolusjon" var i første omgang knyttet til dampskipstrafikken, og alt fra 1830-årene begynte de første dampskipsrutene langs kysten. De utviklet seg fort til å bli en hurtigrute til Nord-Norge. Omtrent samtidig startet den innenregionale dampskipstrafikken, det vil si fra Trondheim til Innherred og langs kysten fra Kristiansund til Namsos og Rørvik. Sammen med den parallelle utbygging av jernbaner lenger sør, la dette grunnlag for en maskinteknisk industri i byene. Trondheim lå langt framme i denne første fasen av industrialiseringen. I prinsippet kunne denne industrielle revolusjonen ha forplantet seg inn i trelastnæringen, som var den mest nærliggende "vekstnæringen" sett i et industrialiseringsperspektiv. Det var liten tvil om Namdalens ressursbegunstigelse når det gjaldt skog. Men de gamle sagbruksprivilegiene skulle faktisk leve helt fram til Det innebar at sagbrukene var låst fast til vassdragene og en modernisering med dampkraft var utelukket. En pussighet skulle likevel føre til at Namsos ble først ute når det gjaldt damprevolusjonen. Det er hevdet at den første dampsaga kom i "plankebyen" Fredrikstad i 1860, altså det året privilegiene ble opphevd. Fredrikstads moderne eksistens som industriby skyldes jo denne avreguleringen. Sannheten er antakelig likevel at Namsos var tidligere ute. Nordmøringen Erik Wullum slo seg opp som fabrikant og entreprenør i Trondheim, riktignok med vekslende hell. Et dampbakeri han startet måtte nedlegges, og det gikk ikke bedre da han startet dampmølle i den nye byen Namsos. Men én suksess kunne han se tilbake til, og det var da han i 1835 reiste en æresportal for kong Carl Johan da

13 7 han besøkte Trondheim. Dette innbrakte Wullum den ærefulle Vasaordenen. Men en enda større gevinst av hans bekjentskap med kongen kom da han sju år før Fredrikstad fikk lov til å starte den første dampsaga i Namsos i hvert fall er det slik historien går. I alle fall er det et faktum at "Wullumsaga" fra 1853 er Norges første dampsag. Wullum fikk drive ufortrødent fram til 1861, og at han da måtte innstille skyldes ganske enkelt at den gamle dampmaskinen brøt sammen (Mørkved 1949). Det første dampsagbruket etter Wullumsaga var Namsos Dampsag, bygd i Det var firmaet Juell & Gulbrandsen som etablerte denne bedriften, selskapet som hadde drevet erverv av skogeiendommer i Namdalen. Senere ble bedriften Namsos Dampsag overført til to andre driftige personer som også hadde drevet med oppsamling av jordog skogeiendommer. Jørgen Johannes Havig ( ) og Ole Gunnerius Olsen ( ) er på mange vis byens reelle grunnleggere, den første som embetsmann og stortingsmann, den andre som industrialist. Da de seinere solgte dampsagbruket videre kom det en tid under et belgisk selskap med brødrene van Severen i ledelsen, og deres navn skulle følge bedriften i fortsettelsen. I denne prosessen ble også et sagbruk i Statland innfusjonert. Van Severen ekspanderte nå gjennom nye oppkjøp i Namsos, og utviklet også egen foredling i høvleri og kassefabrikk i Namsos. Dampsagene spredte seg. I 1881 startet Bangdalsbruket i Bangsund, som ble en av de større bedriftene i bransjen, og dit kom også Kaldalbruket i Salsbruket var en gammel vassag som ble modernisert og fikk høvleri. Men sterkest var utviklingen likevel i Namsos. Spillum Dampsag og Høvleri (nå museum) ble startet i Lavikens Dampsag og Høvleri ble startet av en lokal kjøpmann i 1897 Namsen Trælastforening ble startet i 1899 og fikk både høvleri og kassefabrikk. Namsos Aktiedampsag og Høvleri ble startet av interessenter i distriktet i A/S Namdalsbruket kom i 1920, og var altså i likhet med de foregående bedriftene organisert som moderne aksjeselskap. Og til sist blant Namsosbrukene kan vi nevne Ole Mørkved brug i som ble stiftet i På det meste skal et dusin større og mindre sagbruk ha vært i sving i Namsos. Konjunkturene fortsatte å prege skognæringen. Siste halvdel av 1800-tallet var preget av god avsetning på det innenlandske markedet, og et spesielt behov var telegrafstolper til kablingen av landet. Nord-Norge opplevde også vekst på grunn av det gode sildeinnsiget, som skapte nye formuer og reduserte nordlandsgjelda. På det utenlandske markedet avtok eksportsuget merkbart etter krigen mellom Tyskland og Frankrike. Men da var en helt ny skogbransje under utvikling, nemlig treforedlingsindustrien. Treforedlingsindustrien tilhører egentlig en mer omfattende gruppe av nye industrier som vant fram fra omkring 1870, og som med et mer generelt uttrykk kan kalles prosessindustri. Det dreide seg naturligvis om elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, de bransjene som var grunnlaget for Sam Eydes industriimperium. Men hans selskaper (Norsk Hydro og Elektrokemisk, nå Elkem) kom med visse unntak (som vi kommer tilbake til) ikke lenger nord enn til Meråker. Det ble aldri bygd slik industri i Namdalen. Til gjengjeld var nå regionen perfekt faset for den nye treforedlings-

14 8 industrien, som også skulle få en vekstperiode i de femti årene som fulgte etter krisa på midten av 1870-tallet.

15 9 3. INN I ET NYTT ÅRHUNDRE 3.1 "Den nye arbeidsdagen" Treforedlingsindustrien består av tremasseindustri, celluloseindustri, samt bearbeiding til papir og papp av ulike kvaliteter. Av disse underbransjene var det tremasseindustrien som kom til å prege Namdalen. I alt kom det fem tremassefabriker i Nord- Trøndelag og tre av dem lå i Namdalen. Det første tresliperiet var Salsbrugets Træsliperi bygd i Van Severen anla i 1909 A/S Namdalens Tæsliperi i Lauvsnes. Samme år solgte Van Sveren Statlandbruket, der det kom i gang tresliperi i (produksjonen innstilte i 1934). Forstkandidat Oscar Collett beregnet i 1920 at de tre tresliperiene til sammen avtok omlag m 3 kubikkmasse, som til sammen ble tremasse. Det totale råvareforbruket i skogindustrien ble estimert til snaut m 3, så fortsatt var definitivt den tradisjonelle sagbruksbransjen viktigst. Likevel må vi si at Namdalen gjennom de tre treforedlingsbedriftene fikk sin andel av "prosessrevolusjonen" i årene rundt Selv i fjellområdene rørte det på seg, for det passet godt inn i tidens industrialiseringsfilosofi å utnytte de store kobber- og kisforekomstene, som var kjente i Grong-fjellene. Undersøkelser var i gang. Nå er kanskje denne epoken mer enn et produkt av Christian Michelsens berømte slagord om "den nye arbeidsdagen". Han ville at den politiske frigjøring skulle følges av en økonomisk frigjøring, og venstreregjeringene som kom la stor vekt på at norske naturherligheter skulle komme norske industrialister til gode. Det fremste eksemplet er innføringen av Konsesjonslovene. Men samtidig er dette en epoke i betydningen av å være en av industrialismens lange bølger. Det som er fellestrekket ved prosessindustrien er at dens ulike bransjer er basert på ny kjemisk, metallurgisk og elektroteknisk kunnskap, som hadde gjort store vitenskapelige framskritt i tida rundt På mange måter er dette den første vitenskapsbaserte industrialisering. Så kan man spørre hvorfor nettopp Namdalen skulle komme så tungt med i denne investeringsrunden, faktisk helt uten avanserte kunnskapsressurser. Vi kan ikke forklare Namdalens og Nord-Trøndelags bidrag til den nye arbeidsdagen med grunnleggelsen av den nærliggende teknologiske høyskolen, NTH. Siden den kom først i 1910 er den for sent ute til å få noen betydning i tidens treforedling, og når det kom til stykket lå også de kunnskapsmessige ressursene på Østlandet. I Oslo var Kværner blitt den ledende produsenten av treforedlingsutstyr. Etter dereguleringen av sagbrukene flyttet de sitt tyngdepunkt til Fredrikstad, mens den nye treforedlingsindustrien kunne ta i bruk ledige vannfall i Drammenselva. Namdalens deltakelse i treforedlingsindustri dreier seg først og fremst om den mest elementære formen, tresliperiene. Disse ble stort sett drevet av vannturbiner, og kjernen i produksjonen var møllesteiner. Begge deler var godt kjent teknologi, i hvert fall i områder som hadde stort åkerbruk og mange møller. Det hadde i høyeste grad Innherred og Namdalen. De teknologiske forutsetningene var egentlig så små at det ikke bød på nevneverdige problemer å etablere denne enkle formen for treforedling i Nam-

16 10 dalen. Selvfølgelig hadde ikke regionen kapasitet til å produsere produksjonsutstyret, men var det først anskaffet bød det på relativt små problemer å operere det. Den "normale" utviklingen på Østlandet var at de enkle tresliperiene ble erstattet eller supplert med de mer avanserte cellulosefabrikkene, som seinere også utviklet seg til papir- eller kartongindustri. Det er liten tvil om at disse bransjene stilte langt større krav til kjemisk kompetanse, dessuten ble maskineriet stadig større og mer komplisert. Bortsett fra Ranheim papirindustri (1884) fikk ikke Trøndelag avansert treforedlingsindustri under den nye arbeidsdagen. Slik sett er det mer påfallende hva Namdalen ikke fikk, enn det regionen tross alt fikk. Trøndelag manglet industritradisjoner som fremmet bransjen, og jo mer kapitalkrevende den ble, desto mer kom landsdelen til kort. Det som var Trøndelags og Namdalens forutsetning var ressursbegunstigelsen, men den var i seg selv lite verdt når de andre faktorene ikke var på plass. 3.2 Krig og høykonjunktur Både tresliperiene og trelastbrukene gikk så det suste i det andre tiåret i det nye århundret. Titallet skulle vise seg å bli en lang vekstperiode, særlig etter at første verdenskrig startet. Produktene solgte seg selv, og det til svært gode priser. Under denne "jobbetiden" ble det også sterk avsetning for trelastprodukter innenlands. Mang en nyrik forretningsmann skulle i perioden ha oppført en gedigen trevilla i jugendstil. Når industrien går godt blir det ofte bekymring for ressursgrunnlaget og naturmiljøet, slik er det i dag og slik var det den gang. Forstmester Barth skrev i 1916 en artikkel med den talende tittelen: "Norges skoger med stormskritt mot undergangen". Det var ikke rart at mange i Namdalen spurte seg om hvor stor ressursbegunstigelsen egentlig var: Holdt skogbruket seg innenfor tilvekstgrensen? Det var liten tvil om at Namdal hadde store skogressurser, og de lå relativt lett tilgjengelig i forhold til fløtingselvene. Bare i fjellene fant vi store "nullområder". Forstkandidat Collett hadde beregnet det totale tømmerforbruket til m 3 i Av dette gikk en kvartpart til tresliperiene, mens resten gikk til den tradisjonelle trelastindustrien Collett estimerte den årlige tilveksten til m 3 årlig. Hvis det tallet er riktig hadde altså Namdalens skogindustri alt passert sine naturlige grenser. Men forstmester Barth, all sin pessimisme til tross, opererte med forutsetninger som la grunn for mer optimistiske tall for Namdals vedkommende, anslagsvis m 3. Et tall nær det siste ble bekreftet av landskogstakseringa Selv om det nok kunne gå hardt ut over enkelte eiendommer, kan vi ikke si at skogbruket overskred bærekraftgrensen, som vi vil kalle det med dagens begreper. Det var fortsatt rom for industriell ekspansjon, men den skulle utebli av helt andre grunner enn ressursmangel. Hvordan var det så med hamskiftet i de andre primærnæringene? Innen jordbruket gikk moderniseringen sin gang. Egentlig er hamskiftet en langsom prosess, og slett ingen brå revolusjon. Ved inngangen til det andre tiåret av det ny århundret begynte

17 11 også en metning å inntreffe i etableringen av melkemottak. Enkelte steder var veiene blitt så gode, særlig langs Namsen, at "melkeruter" kunne gi grunnlag for en sterkere distriktsmessig konsentrasjon. Fiskeriene løftes nå også inn i en prosess som kan betegnes som et hamskifte, i det minste en modernisering. Rundt århundreskiftet startet innstalleringen av motorer i fiskebåtene, som nå også ble større og fikk dekk. Men fiskerne i Ytre Namdalen var skeptiske, som sine yrkesbrødre i nord. Så seint som i 1907 kalte fiskerne i Sør Gjeslingan sammen til massemøte, der de vedtok avsky mot motorbåtene som skremte fisken vekk fra feltet (Herje og Alsaker 1999). Skepsisen skyldes jo naturligvis ikke bare frykten for at fisken kunne skremmes, men også at fiskerbøndene rent økonomisk knapt var i stand til å modernisere med motor og større fartøy. Men uansett måtte de aktive gi etter. Ut over på titallet og tjuetallet kom det motor i fiskebåtene i Ytre Namdalen også. Tjuetallet skulle bli preget av en rad kriser, og den aller første var den obligatoriske etterkrigskrisa. Den slo ut alt i 1920, og som vi så foran i skogsindustrihistorikken ble det ikke grunnlagt større sagbruk i Namdalen umiddelvart etter Men kriser avler gjerne ny vekst. Det er i denne perioden det skjer en viss tilvekst av trevareindustri på Østlandet, og ikke minst starter sunnmørsunderet i møbelindustrien. Noen tilsvarende utvikling kan ikke øynes i Namdalen. Det fant riktignok sted en svak høyning i foredlingsgraden av trelastproduktene gjennom høvling og kasseproduksjon. Den siste spesialiteten var nesten utelukkende rettet mot fiskerisektoren, som etterspurte store mengder kasser under fiskeriene. For trelastbrukene innebar dette at mengden sekundærvirke ble mindre, for kapp og bakhon kunne langt på vei nyttes i denne produksjonen. Den mest avanserte foredlingen av trevirke var produksjon av ferdighus for det nordnorske markedet. Husene ble opplaftet i Namsos, demontert og merket, for så å bli sendt nordover. Større byggeoppdrag innebar også at en byggmester fulgte med på leveringen. Men paradoksalt nok avtok denne formen for leveranser etter første verdenskrig (Mørkved 1949). Alt i alt må vi derfor karakterisere foredlingsgraden for Namdalens skogindustri som lav. Vi fikk ikke noen nyskapingsbølge som kunne øke verdiskapingen basert på skogen. Selv om det var naturmessig rom for ekspansjon, kom markedene til å begrense tilveksten i bransjen. Mesteparten av tjuetallet var preget av avsetningsvansker og fallende priser. For etter etterkrigskrisa fulgte vår egenskapte krise i pengepolitikken, og til sist fikk vi de hjemlige virkningene av den internasjonale depresjonen som startet med børskrakket i Statlig intervensjon og gryende planlegging Trettitallet overtok alle krisene fra tjuetallet, og representerer i ettertid kulminasjonen av mellomkrigskrisa. I krisetider dempes tilstrømmingen til byene og landsbygda blir igjen et sted å overleve. Bøndene hadde også opplevd framgang rent politisk. Bondepartiet var stiftet i 1920, og det tok umiddelbart initiativ til et pragmatisk reformarbeid. Beskyttelsestollen for landbruksvarer ble forhøyet. Meierinæringa ble regulert

18 12 slik at distriktsvise meierier hadde mottaksplikt og kunne fordele ferskmelka og råvarene til ulike foredlingsgreiner. I de krisefylte trettiårene vant den billige industrimargarinen fram. For å sikre avsetning forlangte bondeorganisasjonene at det skulle blandes smør i margarinen, og slik ble det. I mange saker fant Bondepartiets forslag støtte hos Arbeiderpartiet. "Kystreformistene" i Bondepartiet (bl.a. Ivar Kirkeby-Garstad fra Vikna) støttet sterkt det store kriseforliket som partiet inngikk med Arbeiderpartiet i Grunnlaget var lagt for en sterkere statlig intervensjon i næringslivet. For bønder og småbrukere betydde dette at samvirkebedriftene ble en del av sosialdemokratiets regulering av landbruket. Innen fiskeriene betydde dette regulert omsetning av råfisk. Havet var i prinsippet en åpen allmenning for alle, og mange klamret seg fast til heimefiske i fjordene. Namdalens krise skulle imidlertid bli kraftig forsterket av at skreien sviktet rundt 1930, i en tid den trengtes som mest. Etter 1932 var den praktisk talt borte. Fiskeridistriktene kunne derfor ikke bli den buffersonen den normalt ville vært. De nye politiske signalene ga imidlertid håp om bedre tider både i by og land. Arbeiderpartiet forlot revolusjonsretorikken og tok i stedet opp den "nasjonale" reformlinja til venstrestaten. Det var ingen ulempe om staten beskyttet nasjonen mot konkurranse utenfra, slik at vi kunne få fram en industri som erstattet importen med egenproduserte varer. Staten skulle bekjempe arbeidsløshet med tiltak, dels for å få opp etterspørselen, men også for å realisere industrielle visjoner. Staten måtte selv bli en industrieier, ikke ved overtakelse av dårlige private bedrifter, men ved at den gikk foran og grunnla virkelig stor og konkurransedyktig industri. Ikke noen steder ble dette bedre uttrykt enn i boka En norsk treårsplan. Boka hadde undertittelen Veien frem til en socialistisk planøkonomi i Norge Forfatterne var ingeniøren Ole Colbjørnsen og geografen Axel Sømme. Den første hadde hentet sine erfaringer ute i den store verden, den andre var godt kjent her hjemme blant annet hadde han forsket i Trøndelag (Colbjørnsen og Sømme 1933). I tillegg til sine prinsipielle sider, påpekte planen tiltak som kunne iverksettes umiddelbart. Det fins derfor ansatser til konkrete planer for de fleste regionene. Dunderlandsdalens jernmalmfelter var naturgrunnlaget i "jernsaken", og Grongfeltet var tilsvarende kjernen i det vi kan kalle "kobbersaken". Dette er vel det største oppslaget for Namdalen: "Norge er på langt nær så rikt på jernmalm som Sverige. Derimot faller omkring tiendeparten av verdens forråd og produksjon av svovelkis på Norge. Jomafeltet, det største av tre kisfelter i Grong, er det største i Europa utenfor Spania og Portugal. Det eies siden 1918 av staten". (s. 62). "Den døde hånd må ikke lenger få hvile over Grong Gruber, de største og verdifulleste kisfelter i Nord-Europa". Investeringen skulle omfatte gruvedrift i Joma og Gjervik, transport- og eventuelt foredlingsanlegg (Colbjørnsen og Sømme, 1933:71). Et nytt "Norges Metallverk" skulle videreforedle de malmene som kom i tillegg til jernmalmene, altså alle ikke-jernholdige metaller: "Nu eksporterer vi store mengder råkobber og importerer for tilsvarende beløp rør. tråd, etc. av kobber. Under den sterkt økende industrielle virksomhet, og særlig i forbindelse med elektrifiseringen av Norge, blir dette forhold uholdbart" (s. 70). Selv om dette verket ikke ble stedfestet

19 13 var det ikke urimelig å legge det i Trondhjemsfeltet, der de flest kobberkisgrivene lå. Og hvorfor ikke i tilknytning til den nye store kisgruva i Grong? Alt lå til rette for et statlig industrieventyr av dimensjoner nettopp der Namdal var som fattigst. Men i første omgang ble det så ikke noen realisering av planene. Da Nygaardsvold kom til makten i 1935 begynte hjulene så smått å rulle igjen, og noen storstilt industrialisering torde han ikke gi seg inn på. Vi må inn i førtitallet før en reell planøkonomi er under utvikling. 3.4 Krig og gjenreisning Vanligvis assosierer vi etterkrigstida med planøkonomi og sosialisme, men faktum er at den statlige intervensjonismen kom umiddelbart, med krigen. Enhver moderne krig medfører en eller annen form for sivil og økonomisk planlegging som suspenderer markedene. Slik ble det også i Norge etter Nasjonalsosialistene fremmet en "aktiv stat" med sterke innslag av planlegging. I tillegg til selve krigsoppgavene, hadde de tyske teknokratene også et etterkrigsperspektiv. De ville etablere en regional arbeidsdeling i det nye Stortyskland, der de okkuperte provinsene skulle forsyne riket med spesielle varer. Den mest umiddelbare planoppgaven under krigen var gjenreisningen av de brente stedene. Namsos var brent ned for tredje gang i sitt korte liv og lå delvis i ruiner under hundreårsjubileet i Brente Steders Regulering (BSR) var i prinsippet en arkitektfaglig dugnad for de stedene som ble brent krigsvåren 1940, og det var NTH-professoren Sverre Pedersen som hadde ledet organisasjonen. I tillegg til denne fysiske reguleringen, ble det satt i verk streng rasjonering av alle former for byggematerialer. Trelastbyen Namsos leverte nettopp byggematerialer. Her er det fristende å trekke flere historiske paralleller, slik Mørkved gjør i sin bok, skrevet under krigen. Analogiene kan for eksempel føres tilbake til 1700-tallet, da det ble opprettet et "generalforstamt" som skulle se til skogtilstanden rundt norske verk. Det skjedde egentlig i to runder, det første og andre generalforstamt, og i stor grad med tyske fagfolk. Det er vel denne assosiasjonen som får Mørkved til å kalle tyskernes nye skogadministrasjon etter 1940 for "det tredje generalforstamtet". Namdal ble tildelt en hogstkvote på m 3, som ble fordelt på skogeierne som tvangshogst. Den andre assosiasjonen går mot danskeveldets merkantilisme: "Det ble nå, som i dansketida, oppnevnt kommisjoner (utvalg) som hadde med å foreslå de bruk som skulle få privilegium bli handelsbruk" (Mørkved 1949:297). Denne gruppen omfattet de største brukene, som fikk selge ubegrenset til gode priser. Bondesagbrukene fikk bare rett til å selge 20 % av den ferdige trelasten på det frie markedet, resten måtte omsettes til regulerte priser. Men selv om dansketidens privilegier og forstamt tilsynelatende var kommet tilbake, så kunne skogeiere og sagbruk nyte godt av et marked som var i sterk vekst. I tråd med tidligere tiders erfaringer kunne man nå forvente at freden medførte et økonomisk sammenbrudd, kort sagt en etterkrigskrise. Man kunne frykte at vi nå ville

20 14 komme tilbake til tida før 1935 med økonomisk stillstand og arbeidsløshet. Det skjedde ikke. En av grunnene var at tyskernes krigsøkonomi var så vellykket. Nordmenn hadde tjent penger og pengene beholdt sin verdi etter krigen. Og dessuten videreførte den nye Arbeiderpartistaten mange av de plan- og reguleringstiltakene tyskerne hadde innført, for eksempel når det gjaldt byggematerialer. Fram til 1953 ble dette sett på som opptakten til en varig planøkonomi der Staten hadde stor rett til å gripe inn i den private næringslivet. Den tappet de rike selskapene med ekstraordinære skatter, for eksempel treforedlingsindustrien, og overførte overskuddet til de nye vekstsektorene som skulle utvikles i statlig regi. Den norske regjeringen lot seg indirekte påvirke av den tyske krigsadministrasjonen for eksempel ved overtakelse av anlegg for statlig aluminiumsindustri og bygging av fryserier i distriktene. Begge deler inngikk i forsyningsplanen for Tyskland. Dessuten fikk staten gruvene i Fosdalen og Sydvaranger som krigserstatning fra Tyskland, og med to nye jerngruver var "jernsaken" mer aktuell enn noensinne. Men omtrent da jernverket var ferdig, besinnet Arbeiderpartiet seg i sin sosialiseringsiver. En mer balansert blandingsmodell ble lagt til grunn for interveneringen i markedene. Også BSR ble tatt over av den nye Arbeiderpartiregjeringen, selv om den tyskvennlige ledelsen under Sverre Pedersen ble fjernet. Oppgavene var jo også blitt mye større med nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark, og det var nå naturlig å utvide kompetansen i BSR fra ren arkitektur til også å omfatte geografi og økonomi. Da gjenreisningen var vel unnagjort, skulle erfaringene fra BSR nyttes i en generell lov om planlegging i kommuner. Her beveger vi oss altså inn i planleggingens tidsalder, som for oss vil begynne i Oppsummerer vi disse 150 årenes næringsvekst må vi altså først fastslå at Namsos først ble tidens ledende trelastby, og at regionen ble et lite "industrielt distrikt" i årene etter Denne industrialiseringsbølgen overlapper den neste både i tid og rom, nemlig framveksten av treforedlingsindustri i form av tresliperier. Det er derfor ikke uten grunn at Planstatens "områdeplan" for Nord-Trøndelag fra 1955 betegner perioden som den rikeste perioden når det gjelder industrireising i fylket (Arbeidsdirektoratet 1955). Spørsmålet var om Planstaten kunne får i gang noe tilsvarende som under "den nye arbeidsdagen". Da er vi over i en ny periode.

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

En analyse av den norske skogklyngen

En analyse av den norske skogklyngen En analyse av den norske skogklyngen Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Reiseliv og opplevelser

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

DER HAV MØTER LAND. KONKLUSJON... 223 Noter... 223

DER HAV MØTER LAND. KONKLUSJON... 223 Noter... 223 Innhold INTRODUKSJON....................................................................... 13 HOVEDLINJER PÅ 1800-TALLET FRAM TIL 1890-ÅRENE: RESSURSRIKDOM OG VEKST.......................... 13 PERIODEN

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Mer aktivitet. Trivsel, næring- og stedsutvikling. på og ved fjorden

Mer aktivitet. Trivsel, næring- og stedsutvikling. på og ved fjorden Mer aktivitet Trivsel, næring- og stedsutvikling på og ved fjorden Trondheims- og Beitstadfjorden og området som grenser til fjordene, har i historisk sammenheng hatt en betydelig rolle i Norgeshistorien.

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug Landbruket og samfunnet 1814-2014 Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 130 års jubileum for parlamentarismen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren

Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren Ingvill Kvernmo, direktør i Entreprenørforeningen i Trøndelag og Håndverkerforeningen i Trondheim EBA EBA er en bransjeforening for

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Tale i forbindelse med Grunnlovsstafetten- Fauske 10.6.2014

Tale i forbindelse med Grunnlovsstafetten- Fauske 10.6.2014 Tale i forbindelse med Grunnlovsstafetten- Fauske 10.6.2014 Først av alt vil jeg ønske grunnlovsstafetten velkommen til Fauske. Det er en stor glede for oss å være et av stoppestedene for stafetten som

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

The Hydro Way. Vår måte å gjøre det på

The Hydro Way. Vår måte å gjøre det på The Hydro Way Vår måte å gjøre det på Hva gjør oss annerledes? Alle slags virksomheter det være seg banker, bilfabrikker, vindusprodusenter eller metallverk gjør mer eller mindre det samme som konkurrentene.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Disposisjon for foredraget: Fra de gamle setermeieria til Frya

Disposisjon for foredraget: Fra de gamle setermeieria til Frya Disposisjon for foredraget: Fra de gamle setermeieria til Frya Av Asbjørn Ringen Meieriindustri i historisk perspektiv: Bearbeide råstoffet melk til næringsmidler som kan oppbevares, fraktes og som gir

Detaljer