Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid"

Transkript

1 2008 Skitt Jakt

2 Innhold Godt nytt jakt- og fangstår! Rekruttering til jakt veien fra jegerprøveeksamen til jakt Hvordan bli en bedre villreinjeger? Skadeskyting av småvilt hva kan vi lære av danskene? Høstjakt på flått og hjortelusflue Rovviltportalen nettstedet om rovvilt Jaktstatistikk mer enn halvparten rapporterte på Internett Nytt og nyttig Informasjon fra DN Hjorteviltregisteret 13 Informasjon fra Jegeregisteret Veiledning til utfylling av rapportskjema Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid Foto: Kjell- Erik Moseid

3 3 Godt nytt jakt- og fangstår! Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt ny forskrift om jakttider gjeldende for jaktårene Forskriften gir fylkesmannen hjemmel til å åpne for jakt etter elg og hjort fram til jul. Høsten 2007 var det 83 kommuner som hadde utvidet jakttiden for elg og 92 når det gjelder hjort. Utvidelsen varierte fra to uker til hele perioden fram til Direktoratet har så langt ikke mottatt noen klager, eller negative synspunkter på utvidelsen. Dette indikerer at utvidelsen ikke har fortrengt andre brukere av utmarka. Det være seg småviltjakt, bærplukking eller vanlige turer i skog og mark. Klimaendringen kommer også til å få betydning for viltet og jegerne. Endring i temperatur vil gi endring av vegetasjon som igjen vil påvirke utberedelsen av viltet. Nye arter kommer inn i landet og andre vil forsvinne over år. Insektfaunaen påvirkes også. Allerede nå merkes det at flåtten har endret utberedelse, Den finnes i dag over store deler av landet. Hjortelusflua øker kraftig i antall og utberedelse. Det settes nå i gang et arbeid for å følge med i utviklingen gjennom Internettsiden På dette nettstedet vil det bli gitt informasjon, og jegerne blir bedt om å sende inn sine observasjoner. Skadeskyting av vilt har alltid et høyt fokus, både hos jegere og ikke minst hos ikke jegere. I årets Skitt jakt hefte omtales en dansk undersøkelse omkring skadeskyting av småvilt. Den viser at skuddavstand er en viktig faktor når det gjelder skadeskyting, derfor unngå skuddavstander over 30 meter med haglegevær. Internett er blitt et meget nyttig verktøy for dagens jegere. Stadig flere benytter det til å rapportere felt vilt, bestille jegeravgifts- og jaktkort, betale jegeravgiften og skaffe seg informasjon om våpen og jakt. Fortsett med det, for om ikke lenge vil internett være eneste tilgjengelige kanalen for informasjon og rapportering når det gjelder jakt, felling og fangst. Skitt Jakt! Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning

4 Rekruttering til jakt veien fra jegerprøveeksamen til jakt Hvert år avlegger omkring personer jegerprøveeksamen i Norge. Omkring halvparten av de som består eksamen blir aktive jegere. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i 2006 en spørreundersøkelse blant ferske jegerprøvekandidater for å se på årsakene til at mange ikke blir aktive jegere etter at de har avlagt jegerprøven. Undersøkelsen så også på motiver for å avlegge jegerprøven, og mulige tiltak for å øke andelen aktive jegere blant personer med avlagt jegerprøve. NINA Rapport 221 Rekruttering til jakt, finner du i sin helhet på I alt uteksaminerte jegerprøvekandidater (45 % kvinner, 55 % menn) besvarte et spørreskjema bestående av spørsmål knyttet til motiver for å avlegge jegerprøven, hvorfor enkelte ikke begynner å jakte, og mulige tiltak som kunne økt andelen aktive jegere blant de som besvarte undersøkelsen. Mennene i undersøkelsen var fra år, og kvinnene fra 16 til 50 år. Småviltjakt mest interessant Om lag 22 prosent var mest opptatt av storviltjakt, mens hele 73 prosent oppgav at de var mest interessert i småviltjakt. Kun fem prosent var mest opptatt av fellefangst. Jakt på skogsfugl og rype er de jaktformene som flest var interessert i. Det var liten forskjell mellom kvinner og menn i interesse. Motiver for å ta jegerprøven Undersøkelsen fant følgende seks hovedmotiv for å avlegge jegerprøven (de viktigste motivene står øverst): Opplevelse Kjøtt/matauk Slekt/venner Ferdighet/ lære noe nytt Fremtidige jaktmuligheter Opplæringstilbud i skole/forsvaret Hvorfor blir ikke jegerprøvekandidatene aktive jegere På samme måte som for motiver til å avlegge jegerprøven ble også viktige årsaker til at personer med avlagt jegerprøve ikke deltar videre på jakt identifisert. Disse hindringene kan deles inn i følgende grupper: Tilgjengelighet på jakt Manglende erfaring/kunnskap Negative holdninger til jakt Fysiske begrensinger Tiltak for å øke andelen aktive jegere Basert på resultatene fra undersøkelsen knytta til motivasjon, årsaker til at mange ikke begynner å jakte og tiltak som jegerprøvekandidatene etterspør, konkluderes det med at følgende tre tiltak bør iverksettes: 1. Bevisstgjøre familier om betydningen av å følge opp uteksaminerte jegerprøvekandidater i starten på jegerkarrieren. Generelt vet man at ungdommens sosiale nettverk kan være avgjørende for om man lykkes med å få dem inn i nye aktiviteter. Dette er spesielt viktig for unge kvinner. 2. Oppfølgingskurs (jaktkurs og kurs i håndtering av felt vilt) i lokalforeningene som et ledd i utdanningen. Oppfølgingskurs bør tilbys lokalt i forbindelse med jegerprøvekurs. Dersom slike kurs ikke tilbys til de som er i vippeposisjon etter avlagt eksamen, vil trolig motivasjonen for å begynne med jakt avta etter som tiden går etter avlagt eksamen. 3. Informasjon om jaktmuligheter og utsalgssteder lokalt og regionalt, samt om nettsiden og andre lokale tilbydere når jegerprøvekurs arrangeres. Foto: Kjell- Erik Moseid 4

5 Hvordan bli en bedre villreinjeger? 5 Gjennom ulike tiltak arbeides det for at jegerne skal bli bedre i sin utøvelse av jakt. Dette kan først og fremst gjøres gjennom å redusere antall bom- og skadeskudd så mye som mulig. I de siste årene har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) samlet jakterfaringen til tusenvis av elg-, hjort- og reinsjegere. Ut fra den enkeltes praktiske jakterfaring kan det trekkes lærdom som alle jegere har nytte av. Målet er en human og sikker jaktutøvelse, og i undersøkelsen har ønsket vært å finne ut mer om hva som er typisk for de gode og for de dårlige skuddene. Resultatene fra undersøkelsene på jegeratferd finnes for hver art, både i form av rapporter, lysbildeserier og brosjyrer under adressen Her er noen av resultatene fra undersøkelsen for villrein: Lungetreff eller skamskyting du bestemmer! Hundrevis av jegere opplevde et bom- eller skadeskudd mot villrein sist høst! Følger du våre fire råd, vil du og andre villreinjegere oppleve en triveligere jakt med flere gode treff i villrein. Følgende tips bygger på 600 villreinjegeres erfaring høsten Tips 1: Ikke skyt mot villrein i fart Fem prosent av skudd mot villreinen i ro var et bom- eller skadeskudd. Når villreinen løp, ble antallet dårlige skudd femdoblet. Ikke skyt på villrein som løper! Ingen bør skyte på villrein som er jaget på og stresset. De står tett og kaster oftere på seg i skuddøyeblikket. Skudd mot villrein som løper gir fem ganger så stor sjanse for bom- eller skadeskudd. Tips 2: Skuddavstand Antallet bom- og skadeskudd firedobles når skuddavstand øker fra under 100 til over 150 meter. På voksen villrein i ro med breisida til må en middels jeger holde seg innenfor 120 meter. Bare jegere med flere hundre øvelsesskudd kan skyte sikre skudd ut til 150 meter. På voksen villrein som går sakte beitende med breisida til klarer en middels jeger skudd ut til 70 meter. Tips 3: Stresset jeger gir skadeskyting Jegere som presses av andre når de stiller mot en flokk blir stresset. De skyter mye oftere bom- og skadeskudd. Ikke press deg inn i andre jegeres stilling mot dyr. Dårlig tid og dyr jakt kan friste til skudd på lange hold. Jegere blir stresset når de har dyr igjen på kvoten og lite tid til jakt. Dette gir flere bomog skadeskudd. Ikke ta sjanser selv om du frykter at «dette kan bli siste mulighet». Tips 4: Øvelsesskyting hjelper Skyteresultatene dine på banen viser hvilke skuddavstander du kan bruke i villreinfjellet. Jegere med mer enn 100 øvelsesskudd hadde vesentlig færre bom- og skadeskudd sammenlignet med jegere med færre øvelsesskudd. Øv i skytestillinger du bruker under jakt. Anlegg og skytereim gir færre bom- og skadeskudd. Villreinjegerne i Snøhetta og Ottadalen klarte 95 prosent dødelige førsteskudd høsten For å være en middels villreinjeger må du klare bedre enn det på skytebanen! Villreinjegere påvirker hverandres jakt Det er vanlig at flere jegere stiller mot samme flokken. en av fem jegere opplevde at andre jegere brøt inn i deres stilling mot dyr en av ti jegere opplevde at andre valgte en skyteretning som gjorde dem utrygge en av seks jegere opplevde at andre prøvde å presse dyra i en bestemt retning Dette skaper et press for å få inn første skudd på flokken. Slikt press gir flere bomog skadeskudd. La den som ligger best til få jakte ferdig! Villreinjegere påvirker hverandres jaktopplevelse Villreinjegere følger med i hverandres jakt gjennom kikkert. Dårlig jakt påfører villreinen lidelser og ødelegger andre jegeres trivsel. en av fire jegere opplevde sist høst at noen brukte tre eller flere skudd for å felle en villrein. en av fem jegere opplevde at andre skadeskjøt en villrein en av sju jegere opplevde at andre skjøt på for lange hold en av ni jegere opplevde at andre skjøt på dyr som løper Godt samarbeid mellom jegere gir flere fellinger og bedre jaktopplevelser for alle. Ikke ta sjanser på villreinens og andre jegeres bekostning. Foto: Kjell- Erik Moseid

6 Skadeskyting av småvilt hva kan vi lære av danskene? I årene fra 1997 til 2005 gjennomførte Danmarks Miljøundersøgelser (DMU) en handlingsplan for å redusere andelen skadekutt småvilt under jakt i Danmark. For å undersøke andelen vilt med hagl i kroppen ble individ fra i alt tolv småviltarter røntgenfotografert i etterkant av endt jakttid. Danske jegere ble informert underveis i prosjektet om resultatene, og det ble gitt konkrete råd om blant annet maksimal skuddavstand under jakt på de ulike artene for å redusere andelen skadeskutt vilt. Røntgenundersøkelsene er gjentatt årlig, og andelen skadeskutt vilt er redusert for alle undersøkte arter i tiden fra handlingsplanene tok til. Foto: Kjell- Erik Moseid 6 Av de i alt 39 artene som kan jaktes med hagle i Danmark ble tolv arter undersøkt for å se på hvor stor andel av bestandene som hadde hagl i kroppen etter endt jakttid. Alt undersøkt vilt ble innfanget/ avlivet uten bruk av hagle. Andelen vilt med hagl i kroppen varierte fra tre prosent for ringdue til hele 36 prosent for kortnebbgås. De tre artene med den høyeste prosentandelen levende vilt med hagl i kroppen var i tillegg til kortnebbgås, ærfugl (35 prosent) og rødrev (25 prosent). Levende vilt med hagl i kroppen er kategorisert som lett skadeskutt. I tillegg til viltet som overlever skadeskytingen kommer det viltet som dør av skadene (alvorlig skadeskutt), men som ikke gjenfinnes av jegeren. Andelen alvorlig skadeskutt vilt er ikke tatt med i undersøkelsen. Kortnebbgås Undersøkelser av småvilt i perioden indikerte at hele 36 prosent av kortnebbgjess eldre enn ett år hadde hagl i kroppen etter endt jaktsesong. Undersøkelser utført blant gåsejegere indikerte at en relativt stor andel av skuddene løst under jakt på kortnebbgås ble avfyrt på tildels lange hold (over 40 meter). Gjennom en informasjonskampanje rettet mot danske jegere (blant annet i samarbeid med Danmarks Jægerforbund) med konkrete råd om blant annet maksimal skuddavstand under gåsejakt. Den maksimale skuddavstanden for gjess ble satt til 25 meter. I forkant av handlingsplanen (1996) ble anslagsvis en gås skadeskutt for hver gås som ble felt. I 2005 ble dette tallet anslått til å være en skadeskutt gås per fire gjess felt. Ærfugl For ærfugl hadde om lag 35 prosent av de undersøkte fuglene eldre enn ett år hagl i kroppen i undersøkelsene utført i perioden Maksimal skuddavstand for ender ble satt til 30 meter. Det antas at særlig jakt fra båt bidrar til en redusert skadeskytingsstatistikk som følge av redusert skyteavstand. Undersøkelsene viser at handlingsplanens fire første år reduserte andelen skadeskutte ærfugl med om lag 50 prosent. Rev Den første undersøkelsen viste at om lag 25 prosent av revene hadde hagl i kroppen. Reven var den arten med gjennomsnittlig flest hagl i kroppen av de artene som var med i undersøkelsen. Den maksimale skuddavstanden for rev ved jakt med hagle ble satt til 25 meter. Rev er en av de største artene som lovlig kan jaktes med hagle i Danmark og det ble anbefalt å benytte minimum hagl nr. 3 eller grovere. Undersøkelser av andelen levende rev med hagl i kroppen i 2005 viste en markant reduksjon sammenlignet med 1999, og var i 2005 redusert til om lag ti prosent. Hva kan vi lære? Den danske handlingsplanen for å redusere antall skadeskutt vilt under jakt hadde svært god effekt. For de artene som fikk størst fokus ble antallet redusert med minimum 50 prosent. Foto: Kjell- Erik Moseid

7 Ikke skyt på for lange hold! Erfaringene fra Danmark tilsier at reduserte skyteavstander bidrar til å redusere antallet lette skadeskytinger. Anbefalt maksimale skuddavstander (med hagle) i Danmark er: Rådyr: 20 meter Rev og gås: 25 meter Annet småvilt: 30 meter Ved rene bakskudd bør maksimal skuddavstand reduseres med fem meter. Skudd på rådyr bakfra må ikke forekomme. Risikoen for skadeskyting øker med patronforbruket. Dersom du bruker mer enn to patroner per nedlagt vilt (pattedyr, gjess og ender), tre patroner for annet småvilt bør du redusere skuddavstanden og/eller trene mer på skytebanen. 7 Skyt aldri inni en flokk, og forsøk aldri å felle flere vilt med ett skudd. Skudd mot vilt flokk er en betydelig kilde til lette skadeskytinger. Sikt derfor alltid på vilt i utkanten av flokken. Er sjansen til stede for at flere enn ett vilt blir truffet av skuddet, ikke skyt! Ikke skyt på nytt vilt før du er sikker på om det første viltet er truffet eller ikke! De danske undersøkelsene tyder på at jegernes treffsikkerhet reduseres betydelig mellom skudd nummer en og to. Bruk derfor ditt andre skudd som et reserveskudd dersom ditt første skudd førte til skadeskyting, og ikke som en reservesjanse for å skyte på et nytt vilt. Velg haglepatroner som er egnet for den type jakt du utøver! Ulike arter vilt og jaktformer setter forskjellige krav til hagleammunisjonen som benyttes. Bruk derfor tid på å finne ammunisjon som passer for dine jaktformer og våpen. Finn igjen skadeskutt vilt! Det er viktig å gjennomføre et ettersøk raskt etter at skudd er løst for å gjenfinne mest mulig av de skadde småviltet før det får tid og anledning til å flykte eller gjemme seg. En hund er til uvurderlig hjelp i dette arbeidet. Hele rapporten kan lese på Anskydning af vildt, faglig rapport fra DMU, nr. 569

8 Høstjakt på flått og hjortelusflue Under høstens storviltjakt ønsker Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet hjelp fra jegere til å kartlegge utbredelsen av flått og hjortelusflue. Kartleggingen vil gjøre det mulig å forutsi hvor det er mest risiko for sykdom og hva man kan gjøre for å minske denne. Registreringen gjøres via internettsiden Så er du blant dem som ikke liker flåtten og hjortelusflua, så ber vi deg være med og ta i et tak Plage for mennesker og dyr Antallet flått og hjortelusfluer i norsk natur ser ut til å ha økt betydelig. Stadig flere folk og dyr får merke disse parasittene når de beveger seg i skog og mark. I enkelte områder er det så ille at mange har sluttet å bruke utmarka i de verste periodene. Forekomsten av flåttbårne sykdommer har økt både hos mennesker og tamdyr. En overvåkning av disse parasittene er høyst påkrevd, sier insektforsker og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Preben Ottesen. Flåtten er det dyr som sprer mest alvorlig smitte til mennesket. I tillegg er hjortelusflua på voldsom ekspansjon og til stor plage for mennesker om høsten. På ville dyr finner man utrolige mengder flått. Det er forsket veldig lite på hvordan de ville dyra har det når de må leve med så mye flått, sier lederen for Seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet, Bjørnar Ytrehus, men man må jo tro at dette påvirker dyra. Foto: Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Hjortelusflua trodde vi tidligere var ufarlig, men høsten 2006 så vi at mange elg i Østfold, Akershus og Hedmark mistet pelsen over store deler av kroppen på grunn av hjortelusflueangrep, forteller Ytrehus. De hardest angrepne dyra klarte ikke å holde på varmen slik at de frøs og sultet i hjel i løpet av vinteren. Tror på høy deltakelse Gjennom nettstedet får jegere informasjon om hvert steg i innsamlingsarbeidet. Alt i fra hvor på dyrene de skal lete etter flått og hjortelusflue til hvordan de via Internett skal registrere hvor dyret ble felt. Nettstedet gir også generell informasjon om flått og hjortelusflue, og om flåttbårne sykdommer hos folk, husdyr og vilt. De registrerte funnene vil bli synlige i kartløsninger på nettsiden. Dermed blir det mulig for jegere og andre interesserte å følge arbeidet og utbredelsen av flått og hjortelusflue i sine nærområder. 8 All innsats og deltakelse fra jegerne skjer på frivillig basis. Men ettersom folk flest, og ikke minst jegere, er svært opptatt av flåtten og hjortelusflua, håper Veterinærinstituttet og Nasjonalt folkehelseinstitutt på høy deltakelse. Læringen som ligger i dette nybrottsarbeidet vil også komme til nytte andre steder i verden, hvor flått utgjør en enda mer betydelig helserisiko. Blant annet gjelder det i en rekke land i Europa. Viktig forskningsarbeid Formålet med prosjektet er å kartlegge og synliggjøre endringer i utbredelsesområdene til skogflåtten (Ixodes ricinus) og hjortelusflua (Lipoptena cervi). Registreringen vil pågå årlig i mange år. Disse endringene blir analysert i forhold til endringer i klima, vegetasjon og landbruk samt populasjonstetthet av dyr og mennesker. På denne måten kan en si hva som gjør at flåtten og hjortelusflua trives eller ikke trives, og dermed få kunnskap som gjør at vi kan minske plagene. Informasjonen vil også danne grunnlag for diagnostikk av sykdom hos mennesker og dyr. Kontaktpersoner: Seksjonsleder Bjørnar Ytrehus Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet Oslo E-post: Tel.: Avdelingsdirektør Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet E-post: Tel.: (skadedyrtelefonen man. fre ) Foto: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet

9 Rovviltportalen nettstedet om rovvilt 9 Hvor stor er bestanden av ulv i Norge? Når er det jakttid på gaupe? Hvor mange jerv kan felles i år? På nettstedet finner du informasjon om bjørn, ulv, jerv, gaupe, og rovfuglen kongeørn. Dette er en informasjonskanal for alle som ønsker å holde seg oppdatert om rovvilt i Norge også for deg som jeger. Direktoratet for naturforvaltning lanserte Rovviltportalen i Nettstedet gir deg oppdatert informasjon om hva som skjer innen rovviltforvaltningen, og er inndelt etter temaene fakta om rovvilt, forvaltning, forskning og konflikter. Målet med Rovviltportalen er å samordne alt av informasjon om store rovdyr og kongeørn og gjøre informasjonen tilgjengelig på en oversiktelig måte for alle interessegrupper. Hold deg oppdatert om forvaltning og forskning På nettstedet finner du informasjon om bestandsmål, bestandstørrelse og utbredelse for hver rovviltart, jakt og felling, jakttider og annen informasjon som er relevant for deg som jeger. Ansvarlige myndigheter, det vil si fylkesmenn, Direktoratet for naturforvaltning og rovviltnemndene, legger fortløpende ut vedtak om blant annet skadefellingstillatelser, lisensfelling og vedtak om kvotejakt på gaupe. Vedtakene blir publisert på nettstedet idet vedtakene er blitt fattet, og kan enkelt søkes opp via en søkefunksjon på Rovviltportalen. På nettsiden finner du også informasjon om rovviltnemndene og deres medlemmer, og du finner forvaltningsplanene for rovvilt som den enkelte nemnd har utarbeidet for sin forvaltningsregion. Rovviltportalen har en egen publikasjonsdatabase som er utviklet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), hvor du kan laste ned norske og utenlandske forskningsrapporter og populærvitenskapelige publikasjoner som omhandler rovvilt, blant annet om jakt på rovvilt. Jakt, felling og kurs Forvaltningen legger jevnlig ut rovviltrelaterte nyhetssaker på Rovviltportalen, for eksempel finner du oversikt og forløpende oppdateringer av lisensfelling av jerv i ditt fylke. Alle som ønsker det kan melde seg på nyhetsvarselstjenesten, slik at en får tilsendt e-post når nye saker legges ut. En egen mediaklipp side på nettstedet gir oversikt over rovviltssaker i media. Denne siden oppdateres hver dag og gjør det enkelt å holde seg oppdatert på hvilke saker som preger nyhetsbildet om rovvilt til enhver tid. I Rovbasen, som er en egen karttjeneste, kan du søke opp informasjon om felte rovdyr og om sau og tamrein tapt til rovdyr for hvert år. Informasjonen legges inn av Statens naturoppsyn og oppdateres fortløpende. Nettsiden har også en egen kalender hvor blant annet forvaltningen, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner kan legge ut informasjon om søknadsfrister, kurs, møter, seminarer og lignende, og er et godt hjelpemiddel for å holde seg oppdatert på hva som skjer på dette området i løpet av året. Informasjon om kurs om jakt og felling av rovdyr legges også i rovviltkalenderen. Slik ser forsiden på Rovviltportalen ut. Direktoratet for naturforvaltning står bak portalen og har som målsetting å samle all rovviltrelatert informasjon fra Norge på ett sted. I tillegg finnes det mye informasjon om rovvilt og rovviltforvaltning i våre naboland på nettstedet. Rovviltportalen gir deg dermed nyttig informasjon om beslutningsgrunnlaget for forvaltningen, også i forhold til jakt og fellingsvedtak, samt fortløpende oversikt over fellinger slik at du som jeger kan holde deg oppdatert om hva som skjer og hvor det skjer. Foto: Kjell- Erik Moseid

10 Jaktstatistikk mer enn halvparten rapporterte på Internett Det er nå flere jegere som benytter Internett enn papir når de rapporterer jakt- og fangstutbytte. I 2007 valgte 56 prosent av de som rapporterte å gjøre det via Internett. I år ønsker både Statistisk sentralbyrå, Direktoratet for naturforvaltning og Jegerregisteret at enda flere jegere benytter denne rapporteringsmåten. Nedenfor presenteres noen hovedresultater fra Statistisk sentralbyrås jaktstatistikk. Mer detaljerte tall finnes på Der er det også lagt ut oppdaterte fellingstall for elg og hjort for høsten Færre jaktet Totalt oppga jegere å ha jaktet i 2006/07, en nedgang på 3 prosent fra jaktåret før. Nedgangen skyldes hovedsakelig at færre har jaktet småvilt. Det er færre som har jaktet rype i 2006/07, og det er noe av forklaringen på hvorfor det har blitt færre småviltjegere. Til sammen har jegere jaktet rype, en nedgang på åtte prosent fra foregående jaktår. Andel jegere på småviltjakt eller hjorteviltjakt. 2006/07 Jaktet både småvilt og hjortevilt 25 pst. Jaktet bare hjortevilt 37 pst. Jaktet bare småvilt 38 pst. Rekordlavt utbytte fra rypejakta Nedgangen i antall felte ryper fortsetter. Det har aldri blitt registrert et lavere fellingstall på landsbasis. I løpet av jaktåret 2006/07 ble det felt ryper, en nedgang på 14 prosent fra foregående jaktår. I alt ble det felt rådyr, en nedgang på nær dyr fra foregående jaktår. Flest rådyr ble felt i Nord-Trøndelag med dyr. Utbyttet fra skogsfugljakta økte betraktelig. Totalt ble det felt storfugl og orrfugl i 2006/07. I Hedmark ble utbyttet nær fordoblet fra foregående jaktår. I alt ble det felt storfugler og orrfugler der. Utbytte av storfugl og orrfugl. 1971/ /07 Størst jegertetthet i Engerdal og Lierne På landsnivå har sju prosent av mennene jaktet dette jaktåret. Engerdal i Hedmark og Lierne i Nord-Trøndelag er fortsatt de kommunene som har flest mannlige jegere over 16 år. Her har nær halvparten av den mannlige befolkningen oppgitt å ha jaktet i jaktåret 2006/07. Andelen utøvende jegere er minst i de største byene. I Oslo og Bergen har bare tre prosent av de mannlige innbyggerne jaktet. Prosentandel av den mannlige befolkningen over 16 år som har jaktet i 2006/07, etter kommune / / / / / / /84 Orrfugl 1985/ / / / / /96 Storfugl 1997/ / / / / /07 Færre betalte jegeravgiften Totalt personer betalte jegeravgiften for jaktåret 2006/2007. Det er færre enn foregående jaktår. Selv om færre løste jegeravgiften, økte kvinneandelen. Sist jaktår betalte kvinner jegeravgift, og det utgjør 6,3 prosent av alle som løste jegeravgiften dette jaktåret. 10 Kartgrunnlag: Statens kartverk. Andel menn som jaktet i 2006/07. Prosent - 9,9 10,0-19,9 20,0-29,9 30,0- løpet av jaktåret 2006/2007 besto personer jegerprøven. Dette er sju prosent færre enn året før. Av alle som besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. Litt under halvparten av de som besto jegerprøven dette jaktåret, betalte jegeravgift samme år.

11 2 900 utenlandske jegere betalte jegeravgift i Norge, innbefattet 670 nordmenn som var bosatt i utlandet. 54 prosent av de utenlandske jegerne kom fra andre nordiske land. Av de utenlandske jegerne var 33 prosent fra Danmark, 19 prosent fra Sverige og 12 prosent fra Tyskland. 17 hjortevilt drept i trafikken hver dag Ser en bort fra jakta, er trafikken den desidert hyppigste dødsårsaken for hjortevilt. I jaktåret 2006/07 ble drept på veiene, noe som i gjennomsnitt tilsvarer 17 dyr hver dag. I alt ble hjortevilt registrert omkommet eller drept utenom jakta i jaktåret 2006/07, 11 prosent færre enn foregående jaktår. Flere jerver felt under skadefelling I alt ble 79 jerver rapportert drept eller omkommet i jaktåret 2006/07. Av disse ble 41 felt under skadefelling, over dobbelt så mange som året før. Flest jerver ble skutt i Troms. I alt var det gitt tillatelse til å felle 74 gauper under kvotejakta, og 56 ble felt. For ulv var avgangen på to dyr i jaktåret 2006/07. Fire bjørner er registrert drept eller omkommet i jaktåret 2006/07. Andel kvinnelige førstegangsjegere. 1996/ /2007. Prosent Prosent / / / / / / / / / / /2007 Rådyr, elg og hjort drept av bil eller tog. 1990/ /07* / / / / / / /97 Hjort Elg Rådyr 1997/ / / / / / / / / /07* Store rovdyr. Registrert avgang. 1994/ /07* Ulv Bjørn 1994/ / / / / / / / / / / / /07* Jerv 1 I tillegg ble det drept 3 hybrider av ulv og hund i Østfold. Gaupe Færre felte villrein Høsten 2007 ble det skutt villrein av en kvote på Det er 400 færre felte enn i Hardangervidda villreinområde stod alene for det meste av nedgangen med 340 færre felte dyr enn i Rondane villreinområde hadde det høyeste fellingstallet i I alt ble 887 dyr felt her. I Ottadalsområdet ble totalt 660 dyr felt, det dårligste fellingstallet som noen gang er registrert i dette området. Forelhogna hadde den største økningen i utbytte fra året før. Fellingstallet økte fra 272 dyr i 2006 til 652 i Tillatt felte og antall felte villrein * Antall Tillatt felt Felt * Nedgang for elgjakta I løpet av elgjakta høsten 2006 ble det felt totalt elger, en nedgang på dyr fra Ikke på ti år har det blitt felt færre elger. Elgjakta i Finnmark har økt betydelig de siste årene som en følge av en voksende elgstamme. Fellingstallene har økt fra 298 dyr i 1993 til 755 dyr i Ny fellingsrekord for hjortejakta Det ble felt nær hjorter høsten 2006, en økning på dyr fra foregående år. Siden begynnelsen av årene er den årlige avskytningen nesten tredoblet Antall felte elger i Finnmark Finnmárku * * 11

12 12 Nytt og nyttig Informasjon fra DN Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning er revidert. Det er gjort en rekke endringer i forskriften, men de fleste må kunne karakteriseres som mindre endringer. Tidligere har forskriften pålagt fjellstyrene å tilby flere ulike korttidsjaktkort. Kravet har vært både en, to og tre dagers kort. Nå kan tilbudet reduseres til dagskort, men det enkelte fjellstyret står fritt til å opprettholde de andre korttypene. Fortsatt skal ukeskort og årskort være tilgjengelige. Maksimalprisene for de ulike kortalternativene er økt for alle typer kort. Økningen er størst for småviltjakt hvor dagskort nå kan koste 160 kroner, ukeskort 900 kroner og sesongkort kroner. Den nye forskriften åpner for at fjellstyrene kan kreve et depositum fra jegerne før jakta starter. Den enkelte jeger får pengene tilbake når fellingsrapporten er levert. Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn Direktoratet for naturforvaltning (DN) vedtok 20. august 2007 ny forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn. Forskriften trådte i kraft fra 1. september Den nye forskriften innebærer en samordning av jakt og fiske på statsgrunn, noe som tidligere var regulert i to forskjellige forskrifter. Når det gjelder jakt fastslår forskriften at administrasjonen av jakt, felling og fangst på statsgrunn utenom statsallmenningene og jakt og felling av elg, hjort, rådyr, bever og gaupe i statsallmenning ligger hos Statsskog. Viltforvaltningen skal skje i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av viltloven. Forskriften gir blant annet regler om priser, rapportplikt, utleie av jakt og utlendingers adgang til jakt på statsgrunn. Utvidet jakttid for elg og hjort I gjeldende jakttidsperiode ( ) kan fylkesmannen etter søknad fra kommunen utvide jakttida for elg og hjort i hele eller deler av perioden fram til 23. desember. Slik forskrift kan fastsettes når det foreligger særlige bestands-, forvaltningseller næringsmessige behov. Søknaden skal inneholde tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Fylkesmannen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkesmennene har fram til nå fastsatt utvidet jakttid i 83 kommuner for elg og 92 kommuner for hjort. Informasjon om jakttiden i aktuelle kommuner får du ved å kontakte kommunen, fylkesmannen eller via Endring av villreinnemndene Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever ble endret med virkning fra 15. september Antallet villreinnemnder er nå redusert fra 23 til nå å bli ni nemnder og en kommune. Forskriften fikk i tillegg en ny paragraf ( 14a) om bestandsplanarbeidet i villreinområdene. Endringene er et ledd i arbeidet med å modernisere forvaltningen av hjortevilt i Norge. Nytt europeisk jaktcharter Medlemmene av Bernkonvensjonen (46 partsland) vedtok i slutten av november 2007 et nytt europeisk jaktcharter. Charteret er et overordnet dokument som gir generelle retningslinjer om jakt, jaktutøvelse, jaktturisme og jegerutdanning. Dokumentet definerer bl.a. vilt, jakt, jaktturisme, vernestatus og økosystemtilnærming. Omtalen av bærekraftig bruk på globalt og regionalt nivå gir leseren en god innføring i temaet. Begrepet jaktturisme, hunting tourism, defineres her for første gang. Selve charteret er bygd opp med 12 prinsipper. Hvert prinsipp er fulgt av en begrunnelse, samt en veiledning i hvordan prinsippet kan følges. Charteret og tilhørende notat forventes først og fremt å ha betydning for oppgradering av forvaltningen av jaktutøvelse i de europeiske landene som ikke oppfyller de standarder som er vanlige i de fleste vesteuropeiske land. Viktige avgifter Jegeravgift generelt: Jegeravgiftstillegg hjortevilt: Tilleggsavgift for manglende rapportering: Gebyr for utsending av ekstra jegeravgiftskort: Jegerprøvegebyr, eksamen: Fellingsavgift elg, voksen: Fellingsavgift elg, kalv: Fellingsavgift hjort, voksen: Fellingsavgift hjort, kalv: Fellingsavgift villrein, voksen: Fellingsavgift villrein, kalv: 280 kr 75 kr 165 kr 60 kr 250 kr 465 kr 270 kr 350 kr 210 kr 250 kr 145 kr

13 Hjorteviltregisteret Ny innsynsløsning Hjorteviltregisteret, ivaretar data fra jakt på hjortevilt og data om registrert irregulær avgang av utvalgte viltarter. NINA naturdata driver Hjorteviltregisteret etter avtale med Direktoratet for naturforvaltning. Tilgangen til informasjonen i registeret er åpen for alle. Kommunene/villreinnemndene i samarbeid med Fylkesmannen har ansvaret for at data blir registrert og at innlagte data er tilstrekkelig kvalitetssikret. På bakgrunn av registrerte data kan du få ut tabeller og grafer som beskriver bestandsutvikling hos aktuelle arter. Innsynsløsningen for irregulær avgang (fallvilt) gir mulighet for fortløpende oversikt over vilt som blir funnet dødt eller har blitt påkjørt av bil/tog. Flere muligheter for uttak av rapporter vil bli tilgjengelig i løpet av De dataseriene som lagres i Hjorteviltregisteret er: Vald- og jaktfeltregister Sett elg Sett hjort Sett rovdyr (inngår som egne rubrikker på sett elg- og sett hjort-skjema. Jaktmateriale fra skutte dyr (slaktevekter, alder m.m.) Fellingstillatelser og fellingsrapporter (elg, hjort, rådyr, bever og villrein) Irregulær avgang av utvalgte viltarter (elg, hjort, rådyr, villrein, moskus, bever, oter, grevling, rev, mårhund, villsvin, hønsehauk, kongeørn og havørn). 13 Foto: Kjell- Erik Moseid Det arbeides også med å tilrettelegge for lagring av data fra villrein- og moskustellinger.

14 Informasjon fra Jegerregisteret ble opprettet i 1982, og kunne feire 25-års jubileum i Antall jegere i registeret har passert , og årlig sendes det ut jegeravgiftskort til aktive jegere som har betalt jegeravgiften i løpet av de tre siste årene. 10 prosent av jegerne som betalte, valgte å bruke Jegerregisterets betalingsløsning. Mange vet ennå ikke om denne måten å betale på, og oppfordres til å lese informasjonen nedenfor. Jegerregisterets betalingsløsning Jegerregisteret har laget en betalingsløsning for deg som har tilgang til Internett. Ved å legge inn fødselsnummer, kan avgiften betales med Visa eller MasterCard. Innbetalingen registreres umiddelbart, og du kan skrive ut en midlertidig kvittering som kan tas med på jakt i ti dager. Oblat eller et ferdig kvittert jegeravgiftskort sendes i posten til din folkeregistrerte adresse(eller en midlertidig) dagen etter at du betaler. Denne tjenesten anbefales spesielt hvis det haster å registrere deg som lisensjeger eller kjøpe jaktkort på nett. Tjenesten koster 10 kroner. Mange betaler fortsatt jegeravgiften kontant i bank eller post, og betaler opp til kr. 70, i gebyr. Innbetaling i bank eller post og betaling via nettbank/brevgiro, tar fra to til fem dager eller mer å registrere i Jegerregisteret. Husk dette hvis du skal registrere deg som lisensjeger eller kjøpe jaktkort hos eller På kan du hele døgnet: Betale jegeravgiften med Visa eller MasterCard Bestille nytt jegeravgiftskort Registrere deg som lisensjeger Se hvilke opplysninger som er registrert på deg Søke informasjon om jakt og fangst i inn- og utland Se hvem som selger jaktkort på Internett (se lenker) Søke i statistikker Finne lover og forskrifter Nyttige tips fra Jegerregisteret Oppgi alltid jeger- eller fødselsnummer når du kontakter oss! Betal jegeravgiften i god tid, så unngår du problemer ved kjøp av jaktkort og når du skal registrere deg som lisensjeger. Adresseendring? Vi bruker Folkeregistrets adresser. Husk å betal for riktig jaktår. Bruker du en gammel giro registreres innbetalingen på feil jaktår, og du får ikke tilgang til våre Internettløsninger. 14 Foto: Dag H. Karlsen

15 Veiledning for utfylling av rapportskjema for jaktåret 2007/ Hvem skal svare? Alle som betalte jegeravgift for jaktåret 2007/08 (perioden 1. april mars 2008), er pålagt å sende inn utfylt rapportskjema om jakt til Statistisk sentralbyrå. Jegere som ikke rapporterer innen fristen, vil bli ilagt en tilleggsavgift, for tiden på kr 175. Tilleggsavgiften vil bli lagt til jegeravgiften neste år. Svarfristen er 1. mai Ordningen med straffegebyr er hjemlet i viltloven 50, og data samles inn på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning. Merk: Rapportskjemaet skal sendes inn selv om du ikke har vært på jakt siste jaktår, eller om du har vært på jakt uten å få utbytte. Selv om du tidligere har rapportert jaktutbyttet til grunneier (f.eks. Statskog), fjellstyre eller andre på annet skjema, må likevel det vedlagte rapportskjemaet sendes inn. Jegere som bare har jaktet elg, hjort eller villrein, skal også sende inn rapportskjemaet. Dersom du har fått tilsendt innbetalingsblankett for jegeravgiften for jaktåret 2008/09, men ikke har betalt jegeravgift for jaktåret 2007/08, skal du ikke sende inn rapportskjemaet. Hvordan svare? Du kan benytte skjemaet som er festet til blanketten med jegeravgiftskortet eller rapportere via Internett. For elektronisk rapportering må du logge deg inn på og følge anvisningene der. Sørg for å fullføre rapporteringen du får kvittering når rapporten er sendt. For rapportering på papirskjema er det bare skjema for jaktåret 2007/2008 som skal benyttes. Eldre skjema vil bli avvist. Det er bare vilt som du selv har skutt eller fanget i tidsrommet 1. april mars 2008 som skal føres opp. Har du ikke jaktet, krysser du av i ruta for "Ikke jaktet", underskriver og sender inn skjemaet. Har du bare jaktet elg, hjort eller villrein, krysser du av for det du jaktet på, underskriver og sender inn skjemaet. Har du jaktet rådyr, ryper, bever eller annet småvilt, krysser du av for det du jaktet på. Felte du ikke selv noe vilt, krysser du i tillegg av i "Nei-ruta", underskriver og sender inn skjemaet. Har du selv jaktet og felt rådyr, ryper, bever eller annet småvilt, krysser du av i "Ja-ruta" og fører opp antallet i rubrikkene for de enkelte viltartene. Vær oppmerksom på at ved jakt organisert som lagsjakt, f.eks. på rådyr, er det bare dyr du selv felte som skal føres opp på skjemaet. Summer hvor mye som er felt i alt, underskriv og send inn skjemaet. Noen jegere har jaktet i mer enn ett fylke. På skjemaet er det plass til opplysninger for inntil tre fylker. Alt jaktutbytte i et fylke skal føres i samme kolonne. Har du jaktet i flere enn tre fylker, rapporterer du for de tre fylkene med størst jaktutbytte. Hvert fylke har sitt eget fylkesnummer fra og Har du spørsmål om skjemautfyllingen? Dersom du har spørsmål om hvordan skjemaet skal fylles ut, kan du ta kontakt med Statistisk sentralbyrå på telefonnummer Det vil være betjent mandag til fredag mellom klokka For andre spørsmål, se baksiden av heftet "Skitt jakt". FYLKE OG FYLKESNUMMER: 01 = Østfold 02 = Akershus 03 = Oslo 04 = Hedmark 05 = Oppland 06 = Buskerud 07 = Vestfold 08 = Telemark 09 = Aust-Agder 10 = Vest-Agder 11 = Rogaland 12 = Hordaland 14 = Sogn og Fjordane 15 = Møre og Romsdal 16 = Sør-Trøndelag 17 = Nord-Trøndelag 18 = Nordland 19 = Troms / Romsa 20 = Finnmark / Finnmárku Kartgrunnlag: Statens Kartverk

16 Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på eller ring Har du spørsmål til utfylling av rapportskjema? Ta kontakt med Statistisk sentralbyrå eller ring Har du spørsmål om rapportplikt og gebyr? Ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning eller ring Foto: Dag H. Karlsen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE 1239 ISSN X Trykt versjon: ISBN Elektronisk versjon: ISBN Opplag:

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Jaktstatistikk 2004-2006

Jaktstatistikk 2004-2006 Norges offisielle statistikk D 393 Jaktstatistikk 2004-2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk,

Detaljer

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen 2007 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!.................... 3 Jakttidene for perioden 2007 2012.............. 4 Hvordan bli en bedre hjorteviltjeger?............ 6 Bør du velge fint eller

Detaljer

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

4. Jakt. Landbruket i Norge 2009. Jakt. Figur 4.1. Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein. 1955-2009. Elg Villrein Hjort

4. Jakt. Landbruket i Norge 2009. Jakt. Figur 4.1. Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein. 1955-2009. Elg Villrein Hjort Landbruket i Norge 2009 Jakt 4. Jakt Jakt er og har vore ein viktig del av naturbruken, og bortimot kvar tiande mann over 6 år går kvart år på jakt. Kvar fjerde mann er registrert som jeger i det nasjonale

Detaljer

Jaktfakta nytt og nyttig om jakt i Norge

Jaktfakta nytt og nyttig om jakt i Norge Jaktfakta 2016 -nytt og nyttig om jakt i Norge Dette notatet er en sammenstilling av jaktinformasjon som i all hovedsakelighet baserer seg på den statistikk Statistisk Sentralbyrå årlig fører over landets

Detaljer

Innhold. Bakgrunnsfoto forside: Kjell-Erik Moseid Bakgrunnsfoto bakside: Dag Karlsen. Foto: Grete Mikalsen

Innhold. Bakgrunnsfoto forside: Kjell-Erik Moseid Bakgrunnsfoto bakside: Dag Karlsen. Foto: Grete Mikalsen 2006 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!................... 3 Evaluering av prøveordningen med utvidet jakt på elg og hjort.................. 4 Nordmenns holdninger til jakt.................

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Elg-jaktlagets ettertanke

Elg-jaktlagets ettertanke Elg-jaktlagets ettertanke 7500 elg-skyttere vil dele sin erfaring med dere. Har dere noe å lære? Elg-jaktlagets ettertanke Hvor gode er dere? Ingen vet hvor god han er før han har sammenlignet seg med

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

Forsidefoto: Dag H. Karlsen Foto side 2 og 3: Kjell- Erik Moseid

Forsidefoto: Dag H. Karlsen Foto side 2 og 3: Kjell- Erik Moseid 2009 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!................... 3 Det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt......... 4 Ny lov om dyrevelferd....................... 6 Bruk Internett!..............................

Detaljer

Vilt- og fiskesamling 2016

Vilt- og fiskesamling 2016 Willy Rudborg Fylkesinstruktør ettersøk NJFF Nordland Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Forskrift om forvaltning av hjortevilt Definisjoner Bestansplan Bestandsplanområde Vald Jaktfelt Bestandsplan

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Underveisrapport fra Bedre Rådyrjakt Rådyrjakta 2013 977 førsteskudd mot rådyr Hjelper du oss videre? Flere spørreskjema fra rådyrjakta 2014 kan gi oss sikrere svar.

Detaljer

Vedtak om uttak av jerv innenfor Røyrvik kommune - Nord- Trøndelag fylke

Vedtak om uttak av jerv innenfor Røyrvik kommune - Nord- Trøndelag fylke Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 07/4382 ART-VI-MOK 06.05.2007 Arkivkode: 445.23 Vedtak om uttak av jerv innenfor Røyrvik kommune - Nord- Trøndelag fylke Med hjemmel i viltloven

Detaljer

HÅNDBOK. Håndbok 29-2011. Skitt jakt

HÅNDBOK. Håndbok 29-2011. Skitt jakt HÅNDBOK Håndbok 29-2011 Skitt jakt Jaktåret 2011/2012 Skitt jakt Jaktåret 2011/2012 DN-håndbok 29-2011 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Mars 2011 Antall sider: 20 Emneord: Jakt, fangst,

Detaljer

Innhold. Bakgrunnsfoto forside: Bjørn Rangbru Bakgrunnsfoto bakside: Dag H. Karlsen. Foto: Dag H. Karlsen

Innhold. Bakgrunnsfoto forside: Bjørn Rangbru Bakgrunnsfoto bakside: Dag H. Karlsen. Foto: Dag H. Karlsen 2005 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!.................... 3 Bevaring av fjellrev kan jegere bidra?.......... 4 All bruk av blyhagl er nå forbudt!............... 6 Ny forskrift om ivaretakelse

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte?

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? Eksamen 2 1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? A. ja B. nei C. nei, alle må bære det i reim over skuldra 2. Spørsmål Disse jegerne er på sjøfugljakt

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Raumaprosjektet 2009.

Raumaprosjektet 2009. Raumaprosjektet 29. Registrering av treffpunkt i slakt. Rapport nr 2 Mars 29 1 Bakgrunn for undersøkelsen. Rauma kommune, Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening og Møre og Romsdal NJFF samarbeider

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Fellingstillatelse på gaupe innenfor Hattfjelldal kommune - Nordland fylke

Fellingstillatelse på gaupe innenfor Hattfjelldal kommune - Nordland fylke Byrkje Reinbeitedistrikt Hattfjelldal Sau og Geit 8690 Hattfjelldal Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 07/1807 ART-VI-MOK 12.03.2007 Arkivkode: 445.22 Fellingstillatelse på gaupe innenfor

Detaljer

Jakttider Jakt- fiske og utmarksseminar. Nordland Kari Bjørneraas

Jakttider Jakt- fiske og utmarksseminar. Nordland Kari Bjørneraas Jakttider Jakt- fiske og utmarksseminar. Nordland 2016. Kari Bjørneraas Foto: Egill J. Danielsen Hva er en jaktbar art? Som jaktbare arter regnes alle arter med jakttid Forskrift om jakt- og fangsttider,

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Innhold. Rypejeger. Foto: Dag H. Karlsen. Bakgrunnsfoto forside: Kjell-Erik Moseid Bakgrunnsfoto bakside: Dag H. Karlsen

Innhold. Rypejeger. Foto: Dag H. Karlsen. Bakgrunnsfoto forside: Kjell-Erik Moseid Bakgrunnsfoto bakside: Dag H. Karlsen 2004 Skitt Jakt Innhold For liv i naturen og natur i livet....................... 3 Grågås forvaltning og jakt.......................... 4 Kan utvidet jakttid for elg og hjort medføre økt tilgang på jakt

Detaljer

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene.

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene. Hjorteviltjakt Til glede for: -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene Rart med det Utrolig hvor dødelig det er med et skudd gjennom begge lungene. Bom og skadeskyting på hjortevilt. Elg Hjort Villrein Rådyr Sto

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Oppsummering av 1409 førsteskudd mot rådyr En jegerundersøkelse i regi av NJFF, finansiert av Miljødirektoratet NJFF 2015 1 Ramme for undersøkelsen Datainnsamling

Detaljer

Håndbok 28-2010. Skitt jakt

Håndbok 28-2010. Skitt jakt Håndbok 28-2010 Skitt jakt Jaktåret 2010/2011 Skitt jakt Jaktåret 2010/2011 DN-håndbok 28-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Mars 2010 Antall sider: 32 Emneord: Jakt, fangst, jaktstatistikk,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Jaktbestemmelser/-instruks 2015/2016

Jaktbestemmelser/-instruks 2015/2016 Ski Jeger- og Fiskerforening Side 1 av 5 i Ski Jeger- og Fiskerforening har utarbeidet nye jaktbestemmelser for sesongen 2014/2015, godkjent av styret. Rett til jakt Et hvert medlem av Ski Jeger- og Fiskerforening

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2016

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2016 Adresseliste Trondheim, 15.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1801 Saksbehandler: Jan Paul Bolstad Betingede fellingstillatelser på gaupe 2016 Med hjemmel i Lov 19.

Detaljer

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016 Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 2015/ 2016 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen for

Detaljer

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013

Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013 Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013 Disposisjon Formål og organisering Hjorteviltregisteret og «Forskrift om forvaltning av hjortevilt»

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2010/64 433.52 17.11.2010 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på tlf 75 00 79 99

Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på tlf 75 00 79 99 Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på tlf 75 00 79 99 Har du spørsmål til utfylling av rapportskjema? Ta kontakt med Statistisk sentralbyrå på tlf 62 88 56 00 Har

Detaljer

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt.

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Norges Jeger- og Fiskerforbund Direktoratet for naturforvaltning Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Undersøkelsene er gjort av NJFF

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 16/2011 Lisensfelling i 2011/2012 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Stortingsmelding

Detaljer

Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt:

Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt: Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april 2017 31.mars 2022, arter med endringer i rødt: Art Område Jakttid Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Storskarv Storskarv Andefugler Kortnebbgås* Grågås**

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2016/138 434.0 8.11.2016 Etter adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i 2017

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015 Samtlige fylkeskommuner Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse: 14/14001 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Reguleringsseksjonen Elektronisk post BEHANDLING

Detaljer

ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER. Muligheter for jakt og fiske

ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER. Muligheter for jakt og fiske ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER Muligheter for jakt og fiske Jakt og fiske på statsallmenning reguleres av fjelloven med forskrifter Jakt: - 23 Lik rett for de som siste året har vært og fortsatt er fastboende

Detaljer

Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr

Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr Bedre Rådyrjakt Underveisrapport fra 2013 Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr Resultater fra jakta 2011, 2012 og 2013 NJFF i Møre og Romsdal samlet høsten 2011 og 2012 inn jegeres erfaring

Detaljer

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kommunalt skadefellingslag v/ Sør - Varanger kommune Postboks 406 9915 Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato

Detaljer

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Orientering om fallviltarbeid Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Hva forbinder du med fallviltarbeid? Ettersøk ved påkjørsler hjortevilt kostnader håndtering av de som ikke dør

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Skitt. Jakt

Direktoratet for naturforvaltning. Skitt. Jakt Direktoratet for naturforvaltning 2002 Skitt Jakt 1 Innhold 3 Godt nytt jakt- og fangstår til dere alle 4 Nye jakttider gjeldende fra 1. april 2002 7 Ny forskrift om utøvelse av jakt og fangst 8 Ny forskrift

Detaljer

Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016

Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Jaktbestemmelser/-instruks 2016/2017

Jaktbestemmelser/-instruks 2016/2017 Ski Jeger- og Fiskerforening Side 1 av 5 i Ski Jeger- og Fiskerforening har utarbeidet nye jaktbestemmelser for sesongen 2016/2017, godkjent av styret. Hvem kan søke om jakt Alle medlemmer av Ski Jeger-

Detaljer

Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer

Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer Seniorrådgiver Lars Bendik Austmo Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk, 1, juni 2012 Representantforslag 163 S (2010-2011) Forliket om endringer i forvaltningen

Detaljer

Anmodning om å oppnevne kommunale rovviltfellingslag og informasjon om gjennomføring av fellingsforsøk på store rovdyr

Anmodning om å oppnevne kommunale rovviltfellingslag og informasjon om gjennomføring av fellingsforsøk på store rovdyr FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 16.5.2014 2014/1815-4 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Øyvind Gotehus, 62 55 11 66 434.11 Kommunene i Hedmark Anmodning

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder 22. mars Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Viltsamling Aust-Agder 22. mars Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Viltsamling Aust-Agder 22. mars 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Våpenloven Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Krever tillatelse fra politiet for alle våpen med grovere kaliber enn 4.5mm. (Gjelder også luft og fjærvåpen)

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norsk viltforvaltning. Lovgiving, normer og idealer.med hovedvekt på hjorteviltforvaltningen

Norsk viltforvaltning. Lovgiving, normer og idealer.med hovedvekt på hjorteviltforvaltningen Norsk viltforvaltning. Lovgiving, normer og idealer.med hovedvekt på hjorteviltforvaltningen Rollefordeling i viltforvaltningen Viltmyndighetene skal: Gi rammevilkår og tilrettelegge Informere Overvåke

Detaljer

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015 PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015 Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 21.12.2015 1. Lovgrunnlag I henhold

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Villreinnemndenes økonomi. Skinnarbu 31. mai 2016

Villreinnemndenes økonomi. Skinnarbu 31. mai 2016 Villreinnemndenes økonomi Skinnarbu 31. mai 2016 Penger! Driftsmidler (1) Budsjettet til villreinnemndene konkretiseres årlig i statsbudsjettet Tildeles fra Klima- og Miljødepartementet til direktoratet

Detaljer

Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilråding

Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilråding Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16271 ART-VI-JPB 11.01.2013 Arkivkode: 444.6 Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003.

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Skytternes alder. Jegernes alder. Jegerne var mellom 16 og 83 år Gjennomsnittalder: 45 år. 50% av jegerne er mellom 35 og 55 år 21 av 2957 skudd ble løst

Detaljer

Hjorteviltregisteret, roller og samarbeid. Kristine Fagerland Naturdata as 9. november Tromsø

Hjorteviltregisteret, roller og samarbeid. Kristine Fagerland Naturdata as 9. november Tromsø Hjorteviltregisteret, roller og samarbeid Kristine Fagerland Naturdata as 9. november Tromsø Hva er Hjorteviltregisteret? Nasjonal databank som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og bever, samt opplysninger

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Jakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt

Jakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt Ordforklaringer Jakttider på klövvilt i Norge Öster-Malma. november 6 Erik Lund Norsk Okse Tiur Hjort Svensk Tjur Tjäder Kronvilt Arter Foto: Egill Danielsen Foto: Olav Strand Foto: Terje Kolaas Foto:

Detaljer

Leiekontrakt for hjorteviltjakt

Leiekontrakt for hjorteviltjakt Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2014

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2014 PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 214 Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 8.12.214 1. Lovgrunnlag I henhold

Detaljer

Forord s 3. Sammendrag s 4. Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5. Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7

Forord s 3. Sammendrag s 4. Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5. Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7 !"!" # $$$ % Innholdsfortegnelse Forord s 3 Sammendrag s 4 Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5 Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7 Del 2 Hvilke forhold påvirker antallet bom- og skadeskudd

Detaljer

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017 DIREKTORATET FOR Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/14622 ARE-FR-TST 31.05.2011 Arkivkode: 444.0 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking

Detaljer

Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner

Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner Til Nord-Aurdal og Etnedal kommuner Deres referanse Dato 10.06.2010 Vår referanse 2010/...433.52 Saksbehandler HKL Avdeling Miljøvernavdelingen Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer