De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge. Apgj 22, 16. Nr. 11 desember 2009 Årgang 105

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge. Apgj 22, 16. Nr. 11 desember 2009 Årgang 105"

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 11 desember 2009 Årgang 105 Elin Tømmerbakk opplever misjonskall og skal til Swaziland i Afrika. LES MER SIDE 8-11 Misjonshuset i Moss var arrangør for en vellykket Misjonskonferanse. LES MER SIDE Det finnes ikke noe bedre enn å være misjonær! Eller: Kanskje det må være å foreta dåpshandlingen til sin egen sønn. Her ser vi Jan André Langåker be for Ruben sammen med en argentinsk broder. Fran Jøran ville egentlig møte en jente, men møtte Jesus i stedet. SE MER SIDE Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller Hans navn Apgj 22, 16

2 LYKKELIGE BARN: Lille Benjamin har ført glede inn i familien Langåker, noe dette bildet skulle illustrere. Ruben på nesten tre år stod i flysetet og ristet alt han kunne. Plutselig ropte han til oss: «Ingenting er umulig for Gud!» Jan Andrè og jeg så takknemlig på hverandre Han har virkelig hørt oss. Våg å stå som Daniel Daniel Langåker (8 år) har opplevd mye mer dramatikk enn mange gutter på hans egen alder. Men han står fortsatt oppreist og kan gi Gud takk og ære for sunnhet og helse. Misjonen i Argentina Familien Langåker i Cordoba Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat ARGENTINA: Som misjonærer har Irene og Jan Andrè Langåker hatt tøffe tak den siste tiden. Foruten at lille Benjamin har kommet til verden, med alle de travle velsignelsene det bringer, fikk Daniel (8 år) påvist en liten cyste ved lillehjernen. I et øyeblikk ble familien ført tilbake til Lille Daniel skulle på en helt vanlig tre måneders kontroll på helsestasjonen på Vedavågen. Helsesøster veide og målte som de alltid gjør og skrøt over hvor stor han var blitt. Men da hun målte hodeomkretsen begynte hun å stresse litt hodet hadde vokst for mye. Hun ba oss komme tilbake neste dag, for en rutinekontroll hos legen. Han målte også hodet og påpekte at det hadde vokst for mye. Årsaken kunne bare avsløres ved en CT (computertomografi) og vi ble sendt videre til Haugesund Sykehus, sier Irene Langåker. Mageknip? Cyste? Undersøkelsen på sykehuset avslørte en cyste på hjernen. I det øyeblikket gikk det opp for oss at dette kunne være mer alvorlig enn vi hadde forestilt oss. Vi ble sendt videre til barneavdelingen ved Haukeland Sykehus i Bergen. Mens eldstemann Ruben, den gang to år var hos Jan Andrè sine foreldre, kom vi fram til Bergen sent på kvelden. Daniel ble undersøkt av en lege, mens vi fikk tildelt et rom. Men det ble lite søvn den natten. Cyste på hjernen? Hva betydde det? Jo visst hadde Daniel grått en del på kveldene. Men det var vel bare mageknip? Neste morgen fikk de møte den respekterte og anerkjente overlegen ved nevrokirurgisk avdeling, Knut Wester. Han kunne ut fra en ny CT-undersøkelse fastslå at cysten nær lillehjernen stengte for utløpet av hjernevæske og at dette igjen førte til at Daniel hadde hydrocephalus, eller det som tidligere ble kalt «vannhode». Han trengte øyeblikkelig en operasjon. Ikke lenge etter ble han lagt i narkose og vi fikk ikke følge han. Fortvilelse og rop til Gud De ble anbefalt av legene å gå en tur, uten at det gjorde dem mindre nervøse. Han skulle jo bare på kontroll. Vi skulle høre helsesøster fortelle hvor flott babyen vår var, en rutinekontroll. Ut på tur gikk vi, og vi stolte på legene, men tenkte mer over hva som kunne gå galt. De skulle jo tross alt operere inne i hjernen. Og hva ville skje fremover. Ville Daniel alltid være syk? Natten etter operasjonen var bare grusom. Jeg fikk ligge i en seng ved siden av ham og kunne bare titte på stakkars Daniel. Han hadde slanger overalt og trengte stadig påfyll av morfin mot smertene. Jeg fikk jo ikke amme ham med de smertene det gav, og prøvde å pumpe ut melken på et toalett. Alt mens jeg gråt og gråt og gråt. Og ropte til Gud! For dette var jo tross alt urettferdig. Det kunne ha hendt absolutt alle andre sine barn, bare ikke mitt, sier Irene ærlig. Etter to uker ble lille Daniel utskrevet. Operasjonen ble betegnet som vellykket. I denne tiden ble vi forespeilet forskjellige scenarioer i forhold til Daniels framtid. Mest sannsynlig ville han få cerebral parese. Igjen ropte vi til Gud. Det kunne da umulig stemme! I denne tiden fikk jeg et bibelvers som ble en hilsen fra Gud til meg. I Salme 66;19 står det: «Men Gud har sannelig hørt! Han har aktet på mitt bønnerop!» Og det bestemte jeg meg for å stole på. Vel hjemme gjorde Daniel små framskritt og en fysioterapeut kom jevnlig hjem til oss for å forebygge og styrke kroppen hans. Nye prøvelser Midt oppi alt dette døde Irenes far av kreft. Han hadde vært syk lenge og familien var rimelig slitne av all sykdommen og prøvelsene. Men Gud minnet oss igjen om: «Jeg har sannelig hørt Jeg har aktet på ditt bønnerop!» Ikke lenge etter måtte Daniel ta en ny CT, med nedslående resultat. Det hadde på ny samlet seg væske i hjernehulrommene. Fortvilte spurte vi legen om vi kunne reise med fly rett og slett komme oss bort fra alt en liten periode. Han gav oss klarsignal og vi bestilte en «hopp-på-tur» til Syden. På flyet skulle det komme en ny, oppmuntrende hilsen. Sakte og sikkert gikk det framover med lille Daniel. Som mor sammenligner du jo ditt barn med andre barn. Jeg tenkte jo, som alle andre, at min lille gutt var den skjønneste i verden. Men på samme tid tenkte jeg: «Hvorfor løfter han ikke hodet selv? Hvorfor klarer han ikke å sette seg opp?» Allikevel så vi stadige framskritt, helt til vi rett og slett glemte at han hadde vært syk. For alt var jo helt normalt! Prater som en «Cordobes» Lydige mot misjonskallet til Argentina reiste familien ut, og med på lasset var en flott og intelligent liten pjokk. Som i dag er åtte år. Han har lært seg spansk med glans, prater som en Cordobes (en som er fra Cordoba) og får bare topp karakterer på skolen. Han elsker å male og tegne, og har til mors store fortvilelse malerflekker på de fleste av klærne sine. Etter en rutinekontroll hos legen i Argentina, ble Daniel anbefalt å besøke en spesialist. Han gjorde en omfattende undersøkelse i forhold til bevegelse, reflekser og kunne se at Daniel var en tanke svakere på venstre side av kroppen. Han anbefalte en CT-kontroll. I etterkant av denne undersøkelsen hadde vi en konsultasjon med en nevrolog. Vi tenkte kanskje at han hadde noen gode tips til opptrening, men fikk sjokk da han fortalte at det hadde dannet seg en ny cyste nær lillehjernen. Daniel selv ble også veldig fortvilet. Ukene i etterkant ble det gjort forbønn for Daniel nærmest natt og dag. Over hele verden kom det inn meldinger om folk som ba. Vi ble fylt med en uforklarlig fred; den som overgår all forstand. Etter flere undersøkelser tok vi kontakt med overlegen i Bergen og sendte CT-bildene over til ham. Nye bilder ble tatt og vi fikk møte med en ny nevrolog. Han skulle gi oss informasjon om den forestående operasjonen. Han så på bildene, ser LITEN PJOKK MED STOR BANDASJE: Det er ikke rart mamma og pappa fikk vondt av denne krabaten. Under bandasjen skjuler det seg et stort arr, som i dag, åtte år senere, heldigvis er skjult av lys og flott hårvekst. på oss og sier: «Her trengs det ingen operasjon! Denne gutten er helt frisk!» Det ubetalelige synet av en åtteåring som smiler fra øre til øre vil vi aldri glemme. Vel hjemme hadde vi fått en mail fra spesialisten i Norge. Han hadde skrevet med store bokstaver: «La ingen operere Daniel han er helt frisk». Takknemlige sitter familien Langåker igjen i Argentina. De har gått gjennom en stor prøvelse, men sitter igjen etter å ha «overvunnet alt». Tusen takk for alle som husket på oss i bønn. Og aller mest: Takk og all ære til Gud! Les mer fra Langåkers misjonstjeneste i Argentina på misjonssidene. LITEN PODE: Nok et glimt fra den gang Daniel ble operert tre måneder gammel. Mamma koser så godt hun kan. 2 3 nr. 11 desember 2009

3 Har tradisjonene liv? Nytt lederskap i M-40 Kraftskolen SBI Barnelederkurs Tekst: Elin Tømmerbakk Foto: Reidar Gamst Fantastisk! Barnelederkurset som ble arrangert på Kraftskolen SBI er unikt for Norge. Og et redskap vi håper flere i DFEF vil benytte seg av i årene framover. På kryss og tvers HORTEN: Lørdag 28. november ble det arrangert julemarked i Betel med salg av håndarbeidsartikler, småbakst og kaker, bruktboksalg, kakelotteri og miniloppemarked. Underveis var det kafé med salg av risgrøt, sveler og kaffe. Inntekten går uavkortet til misjonsarbeidet i Brasil og India. SOLVOLL: Tredje til sjette november ble det arrangert et Barnelederkurs ved Kraftskolen SBI. Visjonen var at elevene ved Tjenestelinjen skulle få en teoretisk, praktisk og åndelig innføring i det å være en barneleder. Ukeseminaret var åpent for alle, noe folk fra Hammerfest, Levanger og Fredrikstad benyttet seg av. Til sammen 14 deltakere fulgte undervisningen til Føbe Edvardsen, Heidi og Torkjell Halvorsen og James Godly. Føbe Edvardsen (barnepastor i Filadelfia Oslo) stod for den teoretiske delen av barnelederkurset. Hun gav elevene en grundig, inspirerende og motiverende innføring om det å være barneleder. Hun tok for seg ulike temaer som er viktige å tenke på når man jobber med barn. Her er noen av spørsmålene hun satte søkelys på: Hva er det våre «fedre» har gjort som gjør det vanskelig for oss å ta barnearbeidet videre? Har dere/vi noen tradisjoner? Er de da med eller uten liv? Er «nåde i alle ting» kjærlighet? Hva med pekefingeren? Hvordan ser barna på Jesus? Videre tok hun for seg viktigheten av at generasjonene må kunne stå sammen. Det er ikke dermed sagt at man kan praktisere det samme over alt, men det er viktig å finne en måte i den individuelle menigheten for å kunne inkludere alle aldersgrupper! SOLVOLL: Oasen, Den Frie Evangeliske Forsamling på Solvoll, hadde dåp søndag 25. oktober. Matt MacGregor som er oppvokst i et koptisk miljø, ble døpt tre måneder gammel med full neddykkelse. Siden ble han født på ny og ble tilknyttet Ungdom i oppdrag. For noen måneder siden flyttet han og kona Miriam til Revetal og kom i kontakt med Oasen og pastor Reidar Gamst. Her fikk han ryddet opp i forvirrede dåpsopplevelser, og ble døpt til Kristus med full neddykkelse i Langevann. En kald, men utrolig himmelsk opplevelse! Føbe underviste også hvor viktig det er å både gi evangeliet til barna, samt gjøre dem til disipler. Det er ikke nok å gi barna Guds Ord, de trenger også erfaringer med Gud, slik at «teori og praksis» blir knyttet sammen. Dette igjen vil virke trosstyrkende! Utover dette gav hun elevene noen viktige prinsipper i arbeidet med barn. Dette gjorde hun blant annet ved å ta utgangspunkt i hvordan elevene husket sine barneledere. Heidi og Torkjell Halvorsen, som stod for den praktiske delen, la vekt på det å formidle et budskap, ikke lese et manus. De lot også elevene få prøve seg både med dukker, ballonger, memorering osv.. James Godly var ansvarlig for den åndelige innføringen. Han formidlet et budskap om hensikten med barnearbeid koblet opp mot Guds Ord. Gjennom undervisningen gav han elevene flere skriftsteder som underbygget det han sa, og som gav noen faste holdepunkter i forhold til å møte barna på rett måte slik Jesus ville gjort det. Det tok ikke lang tid før elevene uttrykte sin begeistring over opplegget.. Mange opplevde at de fikk ny inspirasjon og motivasjon til å stå på videre med ny kunnskap og nye ideer i et allerede eksisterende arbeid, mens andre fikk inspirasjon til å engasjere seg/starte barnearbeid der hvor de kom fra. Til neste år bør absolutt mange flere menigheter i DFEF sende arbeidere på dette kurset. VERDALEN: Ebeneser har hatt besøk av følgende vitner i november: Svein Tungland (fast forkynner i menigheten) (bildet), Jon Erling Henriksen, Oddbjørn Edland (ungdomsleder) og evangelist Håkon Martinsen. I et menighetsmøte 4. november ble det klart at en ny ledergruppe tar over virksomheten. Dette er alle mennesker som har vært en del av forsamlingen i mange år. KARMØY: Ebeneser Skudeneshavn har i oktober og november hatt besøk av følgende vitner: Helene Tjøsvoll (forkynner tilknyttet Betania Kopervik), Dag Arne Saltnes (forkynner og sanger tilknyttet Klippen Vedavågen), Yngvar Andersen og Arne Håkon Hansen (menighetens egen forkynner). KARMØY: Saron Åkrehamn har dannet et godhetsfonn som blir brukt til å hjelpe folk opp under jul. Et spesielt offer ble tatt opp 15. November, og over kroner kom inn. Foruten dette gav Karmøy Ved hele 60 sekker ved til formålet. Prosjektleder Trond Nes innser at en ikke kan hjelpe alle, men noen! Midlene vil bli fordelt etter de behovene som menigheten kjenner til. Gjennom evangelist Karsten Vedøy kjenner de allerede til noe som trenger hjelp før jul. Målet er å kjøre ut gavepakker fra menigheten et par dager før jul. ARENDAL: Evangelist Håkon Martinsen (bildet), brenner for vekkelse, spesielt på steder hvor det er liten og ingen virksomhet. For å få muligheten til flere kampanjer på unådde steder har han dannet OSLO: Møllergaten 40 har vært gjennom en lengre prosess i forhold til en eventuell nedleggelse av menigheten. Nå har en ledergruppe av eldre og trofaste mennesker i forsamlingen valgt å satse videre. Det tidligere eldsterådet har trukket seg fra tjenesten og ut av menigheten. Sammen med dem har også flere andre valgt å gå ut. Det er ikke tvil om at den gruppen som er igjen har en utfordrende oppgave foran seg. HALDEN: En tverrkirkelig felleskomité med Bjørn S. Olsen som en av tre medlemmer stod bak Hallo venn, et stort arrangement i Remmenhallen. Hele 70 frivillige voksne stilte opp som ledere foruten de foreldrene som fulgte barna sine. Alle fra 3 til 12 år var velkommen. - Vi vil her i kveld være et alternativ til en stiftelse Korsets Vei. Målet er gjennom denne stiftelsen å samle inn penger som kan gjøre det mulig å arrangere møtekampanjer og teltmøter på steder med få kristne og lite ressurser til møtevirksomhet. Blant annet vil Martinsen til neste år ha en møteaksjon i Hardanger. For å få godkjent en stiftelse i Norge, må du samle inn kroner. Nå er det allerede kommet inn en del gaver til stiftelsen, men det trengs flere midler. Har du mulighet til å støtte, kan du gjøre det på følgende konto: Korsets Vei I forbindelse med opprettelsen av stiftelsen er det laget en hjemmeside: Mailadresse: Misjonskasserer for Irene og Jan Andre Langåker, Alf Inge Flokketvedt er oppført med feil mailadr. i adresseboken. Rett adresse er: aflokket@online.no. Husk derfor på dem i dine bønner: At Gud kan få sin vilje med M-40 og at vennene kan få nåde og kraft til å bære arbeidet videre. I neste nummer vil det bli en bredere presentasjon av situasjonen i menigheten og møte med den nye ledergruppen. (red) det mørke og ikke fokusere på hekser og djevler. Vi vil ha fram det lyse. Vi kristne blir ofte kalt mørkemenn, men i stedet for å slokke lys, så vil vi tenne lys, sa Bjørn S. Olsen i en kommentar til Halden Arbeiderblad. Det hører med til historien at arrangementet ble et kjempeparty og blir forhåpentligvis en positiv tradisjon. KRISTIANSAND: DFEF Betania arrangerte sammen med Pinsemenigheten Filadelfia en spesiell fredskonferanse med fokus på Israel november. Tema som: Midtøsten, i går, i dag og i morgen! Fred til Abrahams barn. David Davis (internasjonal forkynner og pastor for den messianske menigheten Carmel-Assembly), Khalil Halaseh (pastor for en hurtigvoksende Nasereer-menihet i Amman) og Kjell Haltorp (evangelist og leder for misjonsorganisasjonen Reach the Nations) var hovedtalere. Positivt! Det var ungdomsmøter både i Betania og Filadelfia på fredagen! MANDAL: I juni hadde Salem besøk av lovsangeren Arvid Pettersen og forkynner James Godly. Under et torgmøte ble Rajan fra Sri Lanka frelst. Siden har han vært trofast på møtene i menigheten og allerede i gang som møtevert på møter eldrefester. Han er rett og slett en stor sol som ønsker folk hjertelig velkommen. Søndag ble han døpt. Hans liv bærer allerede frukt for han har fått med seg flere av sine landsmenn til møtene. All ære til Herren. Dette er vel hva du kan kalle en oppmuntringshistorie (innsendt: Tor Arne Lohne). På bildet: Eldste og bibellærer Vidar Tjomsland som foretok dåpshandlingen og Rajan. 4 5 nr. 11 desember 2009

4 Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Undersøkelse etter undersøkelse viser at de fleste som bestemmer seg for å tro på Jesus, blir frelst før de er 20 år, de fleste før de er 15 år. Hvilke menigheter i DFEF satser på vekkelseskampanjer rettet mot ungdom? Kampanjer uten evangelisering Mange av De Frie Evangeliske Forsamlinger er bygd opp etter å ha opplevd mange og store vekkelser. Det har alltid vært en tradisjon for kampanjer, fellesmøter og møteserier. Teltmøtene med Arne og Egil var legendariske og brakte tusenvis av mennesker til Jesus. Men vi skal ikke glemme at Arne og Egil gjorde en veldig stor innsats utenom møtene. De satt ikke i campingvogna og ventet på kveldsmøtet. Nei, de var veldig mye ute på farten; på bedriftsbesøk, eldresenter og hjemmebesøk. Ofte ba de med like mange til frelse i hjemmene, som på møtene. Ryktene gikk og det ble enkelt for de kristne å invitere ufrelste på møtene. Det er ingen automatikk lenger i at bare evangelisten kommer, bare vi arrangerer en vekkelseskampanje så kommer massene og vil bli frelst. Kanskje burde mange av våre menigheter satse på færre kampanjer og heller satse mer krefter på disse? I forkant av en møteserie bør det legges en grunnvoll i menigheten i forhold til bevisstgjøring og ikke minst BØNN. Det bør arrangeres egne bønnemøter for kampanjen og folk må bevisstgjøres på å invitere med seg ikke-kristne. Det er alvorlig at mange i norske menigheter ikke har ufrelste venner de har faktisk ikke noen de kan invitere til møtet. Hvordan er egentlig menighetsmiljøet? Er vi som menighet veldig innadvendt og lite bevisstgjort i forhold til å ta oss av nye mennesker. Kanskje er det slik at noen menigheter ikke fortjener vekkelse for de har ikke evne og lyst til å ta seg av de nyfrelste? Nå tror jeg en ild kan tennes når mennesker blir frelst, men på samme tid har vi en utfordring som etablerte menigheter å åpne oss opp mot fremmede mennesker. Et stort tankekors er det også at mange menigheter satser mye krefter på kampanjer rettet mot eldre mennesker. Undersøkelse etter undersøkelse viser at de fleste som bestemmer seg for å tro på Jesus, blir frelst før de er 20 år, de fleste før de er 15 år. Hvilke menigheter i DFEF satser på vekkelseskampanjer rettet mot ungdom? Hvor forkynner, møtested, musikkstil og opplegget rundt møtet skaper interesse hos ungdommen? Hvorfor er det ingen som arrangerer egne teltmøter, kampanjer for å frelse ungdomsgenerasjonen? Flere steder på Vestlandet arrangerer ungdomsforeninger fra bedehuset teltmøter og møteserier. Men de misforstår fullstendig; for de velger å legge opp møtene på de eldres premisser i forhold til preken- og musikkstil. De klarer ikke å bryte ut av tradisjonen og mønsteret de er vandt med for å nå ufrelste ungdommer. På den måten når de for det meste kristne ungdommer, og de som er lengst borte finner det ikke interessant å gå til møtene. Norge trenger vekkelse! Og hemmeligheten til et gjennombrudd ligger selvsagt i å nå yngre generasjoner for Jesus. På den måten vil helt klart andre generasjoner også bli vekket og vunnet for Jesus. Bildet En liten hindring... Vi fant dette bildet i arkivet, som helt klart er fra misjonsmarken. Bak på bildet kan vi lese: Her ser vi en liten hindring i veien... Redaksjonen mener dette er morsomt ment, eller kanskje var de vandt til større hindringer? Har du historien bak bildet? Send en epost (dgb@dfef.no), sms ( ) eller brev (Kvartnesveien 20) til redaktøren. Historiske glimt 50 år siden, 1. des 1959 Troen I begynnelsen av min forkynnervirksomhet leste jeg en preken av Moody. Der stod at en mann aldri kom til å duge til noe, hvis han ikke hadde tro. Jeg sa: Den preken taler sant, jeg må tro. Jeg gikk så iherdig til verks med å opparbeide tro, men det lykkedes ikke det spor for meg. Jeg mer jeg forsøkte, jo mindre trodde jeg. En dag traff jeg på dette ordet: Troen kommer ved hørelsen, og hørelsen skjer ved Guds ord. Og jeg lærte den store troshemmelighet, som er en av de største hemmeligheter jeg noensinne har lært. Jeg begynte å nære min tro med Guds ord, og ettersom jeg har nært den på denne måten, har den fortsatt med å vokse fra den dag til nå. R. A. Torrey Skulle noen av abonnementene vite om sådanne fattige eller unge, som ikke har Det G. Budskap, så kjære la oss få vite det, så vil vi sende dem det. Herren vår Gud vil betale; thi Han er god. Hin julenatt fødtes Jesus vår Frelser, vi minnes hans fødsel og gripes vi må. Gud viser ved Ham hvor høyt han oss elsker, hvor nær ved hans hjerte vi syndere lå. Vi minnes med glede det under som skjedde, Guds Sønn steg fra himmelens prakt til vår jord. De mørkeste egne får budskap om glede, Gud Fader oss elsker, Guds Sønn blant oss bor. Hvor var vel vårt håp om Guds Sønn ei var kommet, sin herlighet ofret, for syndere led. Hin julenatt lyset fra himmelen flommet, Med seir over mørket, med budskap om fred! Øystein Ranlo 104 år siden, 15. des år siden, 15. des nr. 11 desember 2009

5 PORTRETTET: Valget var enten eller - og det ble ALT! Elin Tømmerbakk begynte på Kraftskolen SBI fordi hun var lei av «vanlig» skole. Og med bibelskolen har hun opplevd en skikkelig helomvending. HJERTE FOR BARNA: Elin har helt siden hun var liten hatt hjerte for barna i Afrika. Her et glimt fra en teamtur i Niger i fjor. Portrettet /Elin Tømmerbakk Tekst: Tor André Bergmann Foto: Privat PORTRETTET: Elin vokste opp i en kristen familie og forteller at hun alltid har vært en kristen. Som for så mange andre møtte Gud henne, og hun måtte ta et valg. Det ble alt, eller ingenting. Jeg var på en leir på Oven hvor jeg skjønte at jeg måtte ta en bestemmelse for om jeg ville følge Gud og Hans plan med mitt liv. Valget ble et enten eller og det ble ALT! Afrikatur ble avgjørende Elin startet på bibelskole fordi hun var enormt lei av videregående skole. Da hun nærmet seg slutten på skoleåret, ba hun Gud at han måtte fikse noe for henne, og hun hadde bare et krav. Jeg sa til Gud at hvis det blir tur til Afrika året 08/09 på Kraftskolen SBI så skulle jeg gå der. Det var mitt eneste krav. Turen til Afrika viste seg å ha en enorm betydning for Elins liv. Det ble satt i gang en del prosesser i meg, som gjorde at jeg ble mye mer interessert i hva Gud hadde for meg. Jeg har alltid hatt en nød for fattige barn i Afrika. I løpet av turen kjente jeg godt på dette og forsto at det ikke var noen «vanlig» nød. Jeg forsto at det virkelig var Gud som hadde lagt dette på meg. Jeg er ikke sikker på hvordan Gud ønsker å bruke meg framover, men jeg slenger meg gjerne på det Han sier! Hun gikk førsteåret på bibellinja ved Kraftskolen SBI, men nå er hun på sitt andre år, hvor hun går på tjenestelinja. Denne linja er mer rettet mot den tjenesten man ser for seg og som Gud har for en man får virkelig testet kallet. Bibellinja er mer grunnvollbyggende. Det har vært helt avgjørende for meg at jeg fikk et år på bibellinja først, jeg hadde aldri turt å gå rett på tjeneste linja, avslører Elin. Misjonskall allerede fra barndommen Siden jeg var liten har barn fra Afrika, som jeg så på tv eller ble fortalt om, vært noen som jeg har hatt et stort hjerte for. Allerede da begynte det nok å forme seg et slags kall. Selv om det var litt dødt en ENKLE KÅR: Her ser vi Elin sammen med flere elever fra Kraftskolen SBI under et møte i Niger. stund så har det alltid vært der. Nå vet jeg at det er noe mer enn bare noen små, søte og fattige barn som trenger hjelp. Elin forteller videre at hun tar ett år om gangen, og at hun ikke bekymrer seg særlig mye for hva som ligger foran henne. Jeg vil være der Gud ønsker at jeg skal være, og følge hans plan. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva som ligger fremfor meg, men jeg stoler på han og tar ett år om gangen! Det blir i hvert fall ikke noe Afrika «i morgen», har en del å gjøre/ gå igjennom i Norge før jeg er klar for misjonsmarka. Må ut med det jeg vet! Vi spurte Elin om hun kunne beskrive kristenlivet med tre ord. Høre, lære, gjøre. Det blir jo sånn at jeg først hører fra Gud på ulike måter. Deretter står undervisningen/utrustningen for tur. For så å ikke sitte på masse kunnskap selv, og kose seg med det på lørdagskvelden, men å ta det ut og fortelle om det til andre, praktisk erfaring. Det har, i løpet av disse årene på bibelskolen, blitt viktig for meg å dele det jeg har sett og hørt med folk som ikke har sett og hørt! De trenger Jesus og Han lever i meg! Og til de som tenker å gå på Kraftskolen SBI har hun dette å si: Det er bare å gjøre det, selv om det kanskje virker skummelt å gi avkall på sine egne planer og de gode trygge vanene. Det er klart at det er en pris å betale, men det er verdt det, hvis du er villig til å ta tak i deg selv og la Gud forandre ditt liv, da er det virkelig verdt å betale hvert eneste øre! EPILOG: Gjennom Tjenestelinjen ved Kraftskolen SBI får Elin Tømmerbakk neste år anledning til å virke gjennom flere uker i misjonspraksis i Swaziland. HERLIG Å TJENE JESUS: Disse tre jentene elsker Jesus og gleder seg over å tjene Han. 8 9 nr. 11 desember 2009

6 Aktuelt Synspunkt: Vidar Jenssen Hjørnesteinen i menneskers liv! NÆRHET TIL GUD: Kjell Ohldieck er en av talerne under årets konferanse. Han virker i DFEF i Mjøndalen, arbeider i Norsk Gideon og er politisk aktiv. Undervisningen hans har som tema: Nærhet til Gud. Hvem er menigheten som du går i til for? Det er et spørsmål som sikkert ville gitt mange svar om vi hadde spurt oss om. De aller fleste av oss i menigheten ville hatt gode svar på dette. Noen ville sagt at det er en møteplass for de troende, noen ville sagt at vi er til for barna og de unge, noen igjen ville sagt at vi er en menighet for alle generasjoner og for alle mennesker. For en tid siden snakket jeg med en ikke troende om livet i en menighet. Han kunne forstå at jeg trodde på Jesus men at jeg gikk i en menighet fant han merkelig. Halvt spørrende og halvt konkluderende sa han hva er det som er tiltrekkende med en menighet? For deg som leser dette kan kanskje dette spørsmålet være sårende. Ja, faktisk irriterende. Du er glad i din menighet, i fellesskapet og i dine venner der. Det er jeg også. Samtidig kjenner jeg som pastor at reaksjonen til denne personen er høyst aktuell. Vi kan ikke skryte på oss at vi berører våre nærmiljøer og det er strengt tatt svært ubibelsk. Tiltrekkende og relevant En menighet skal være tiltrekkende. En menighet skal være relevant. Det står i Matteus 5:13 og 14 at menigheten skal være jordens salt og lys. I disse to bibelversene leser jeg at menigheten ikke skal være et sted som mennesker forholder seg likegyldige til. Både saltet og lyset har den egenskapen at du merker om det er til stede eller fraværende. Saltet gir smak, beskytter og bevarer. Lyset bryter mørket, gir en retning og er et holdepunkt. Mange har hørt om begrepet hjørnesteinsbedrift. I det begrepet ligger det en aksept for at denne bedriften er viktig for det samfunnet den er en del av. Uten den blir stedet fattigere, mindre viktig, får mindre kraft, mindre ressurser og mindre optimisme. Jeg tror at Gud ønsker seg «hjørnesteinsmenigheter» på ethvert sted. Dette er menigheter som faktisk betyr noe for alle som bor der og ikke bare et knippe spesielt interesserte mennesker. «En-prosent-samfunn» Jesus sa om menigheten at den er salt og lys i verden. I praksis betyr det i veldig mange menigheter at vi møtes på lokalet. 99 % av det vi holder på med det skjer innenfor de fire veggene. Samtidig viser statistikken at ca 99 % av menneskene vi er kalt for og nå er utenfor disse veggene. Vi er med andre ord blitt et «en-prosents-samfunn». Etter at Jesus hadde sagt at dere er verdens salt og lys sa han noe som jeg tror er viktigere enn det aller meste av det som skjer innenfor våre menighetsvegger. Han sa: Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Ingen ser våre gode gjerninger når vi er inne, men i det menigheten beveger seg ut blir vi også synlige. Jeg tror en «hjørnesteinsmenighet» er til stede i menneskers hverdag, den investerer i menneskers liv, er synlig i nærmiljøet, den får en plass i de manges hjerter og har en utstrakt hånd. Jesus trenger ikke flere forståsegpåere og bedrevitere. Han trenger mennesker som elsker Ham av et helt hjerte for da elsker vi også mennesker. I Jeremia 8:20 står det: Sommeren er gått og høsten er over enda er vi ikke frelst! I dag har Jesus ved sitt offer gjort alt ferdig for alle mennesker. Frelsen er i orden og den holder. Derfor ba ikke Jesus om en stor vekkelse eller en stor innhøstning. For den er allerede klar. Han ba om arbeidere. Menigheters helbredelse I de aller fleste menigheter betyr det også at det er nødt til å skje forandringer. Egil Svartdahl sa i sommer at det var kun menigheter som så lenge kunne holde på med det samme «programmet» uten resultater uten å gjøre endringer! Alle andre sammenhenger hadde for lengst gjort tiltak om veksten hadde uteblitt og tilbakegangen hadde vart så lenge som mange menigheter har opplevd. En sunn menighet vokser, en usunn menighet stagnerer og en syk menighet opplever tilbakegang. Jeg tror på menighetshelbredelse mange steder og kanskje vil helbredelsesprosessen bli opplevd som dramatisk. Noen menigheter bør kanskje legge ned og slå seg sammen med andre som har muligheter, noen menigheter bør kanskje gjenåpnes med nye målgrupper, nytt type arbeid og et nytt fokus. Menigheter som går bra og har ressurser må få fokus på å plante nytt. En dråpe kan sprenge demninger Vi venter ofte på at mennesker skal våge å ta det første steget inn til oss. La oss heller snu på det. La oss våge å ta det første steget ut til dem. La oss våge å bli en hjørnestein i lokalsamfunnet og tro Gud for det kallet han har gitt oss. Som pastor utfordres jeg stadig til å strekke mine tanker lengre enn til inngangsdøren på menigheten og sette fokus utover. Sammen med mine fantastiske medarbeidere har vi begynt å fokusere utover. Ikke for at jeg som pastor skal ha noe å skryte av. Ikke for at vi som menighet skal ha heder og ære, men ene og alene fordi vi er glade i stedet vi bor på. Vi ser menneskene rundt oss og ønsker at de skal få del i den frelsen vi har fått del i. I foreløpige små drypp ser vi at noe skjer, mennesker kommer til tro og menigheten blir mer synlig og merkbar. Vet du for øvrig hvor mye som skal til for å sprenge en demning. Det begynner alltid med en dråpe, så en til, så en til, så litt sildring, så en brist i veggen og så brister demningen - Nærhet til Gud og mennesker! Egil Svartdahl og Dennis Greenidge er hovedtalere under Forkynner og lederkonferansen i Betania Kristiansand februar Forkynner- og lederkonferansen (FLK) Betania Kristiansand febr 2010 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen KRISTIANSAND: For ledere på alle menighetsnivå, forkynnere og misjonærer er FLK den viktigste møteplassen i DFEF. I tidligere tider var du nødt til å møte opp her for å få møter i avtaleboken, og samholdet var tett mellom spesielt forkynnerne. I dag har det dessverre skjedd en utglidning, hvor flere forkynnere i adresseboken ikke prioriterer denne konferansen. Kanskje det kan skje en forandring i Kristiansand? For å være med å skape ny giv og en positiv framtid for DFEF trenger vi å stå sammen som ledere og forkynnere og håpet er derfor at mange vil prioritere konferansen i år. En egen gruppe (FLG) av forkynnere og ledere i DFEF er nedsatt av Misjonsog hjemmeutvalget for å planlegge og gjennomføre konferansen. I planleggingen har de også hatt god kontakt med arrangørmenigheten. Nytt medlem i gruppen dette året er forøvrig Ole Kristian Iglebæk. bevisstgjøres at vi har et konkret kall til å være nær mennesker. Foruten de profilerte hovedtalerne, vil flere forkynnere fra DFEF delta. Ikke minst blir det spennende å møte representanter fra Betania Kristiansand, som har opplevd vekkelse gjennom ungdomsarbeidet og en spesiell musikal med fokus på Jesu gjenkomst. Hyggelig blir det igjen å høre Kjell Ohldieck, som har ikke har deltatt på en fellessamling i DFEF på denne måten på flere år. Ellers vil Ole Kristian Iglebæk og Reidar Gamst også ha undervisning gjennom fredagen. Hotellpakker Nå ligger Betania ganske så sentralt i sentrum av Kristiansand, langs elva Otra. Det er lagt tilrette med to hotellpakker for deltakerne, via Hotell Norge og det nye hotellet Yess. Begge ligger i gåavstand til Betania. Det er også mulighet til privat innkvartering, men dette tilbudet er begrenset. Ønsker du dette, meld deg på så snart som mulig. Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad Vidar Aronsen Nærhet til Gud og mennesker er satt som overskrift over konferansen. Målet er at deltakerne skal oppleve et mektig nærvær av Gud, på samme tid som de skal Du finner mer informasjon om konferansen på internett: nr. 11 desember 2009

7 GIR JERNET: Dagen før møtet fikk misjonær Vidar Aronsen svinevaksine, før han dagen etter møtet var reiseleder for en stor gruppe av norske kristne som skulle bære bibler inn i Kina. Kinesiske kristne vil bringe evangeliet tilbake til Jerusalem Misjonskonferansen 2009 Åpningsmøtet, Misjonshuset, Moss Tekst og foto:leif Frode Svendsen Misjonær Vidar Aronsen satte søkelys på misjonsiveren blant kinesiske kristne og utfordret forsamlingen til å stå med i bønn og med gaver. Du kan lese mer fra Misjonskonferansen i neste nummer! VELSIGNELSE: Luminos fra Drammen var redusert rent mannskapsmessig, men sang til rik velsignelse. MOSS: Misjonshuset på Knappfoss gjennomførte en flott Misjonskonferanse, og programmet lagt tilrette av Misjons- og hjemmekontoret var også veldig interessant. Eneste utfordring: Her kunne det vært flere deltakere. På fredagskvelden var Drammen sterkt representert i møtet, med koret Luminos og misjonærene Kjersti og Vidar Aronsen. Bjørn Olsen, konstituert misjons- og hjemmesekretær var møteleder og kunne ønske like over 100 mennesker velkommen. «Hvis vi ikke har visjon for misjon, så er det fordi vår tro ikke er verdt å eksportere», er et sitat fra Stephan Christiansen under årets Sommerstevne. Olsen tok utgangspunkt i dette i sin åpningshilsen. Misjonær Vidar Aronsen hadde fått et spennende emne: «Tilbake til Jerusalem», som omhandlet kristne kinesere sin visjon om å spre budskapet om Jesus gjennom Asia, Afrika og like til Jerusalem. Fra en til 130 millioner kristne Aronsen hadde først et historisk tilbakeblikk på misjonen i Kina. I 1920 var det utenlandske misjonærer i landet et av de største feltene i verden. DFEF, som hadde en løsere struktur, hadde i misjonærer de støttet og hadde kontakt med. Den første ble sendt ut i 1848! Det skjedde ikke store vekkelser under misjonærene, men folk ble frelst, og rundt 1949 regner en med at det var en million kristne. I dag går evangeliet fram som aldri før i Kina og i dag er kanskje så mange som 130 millioner kinesere kristne. Evangeliet går fram gjennom enkle mennesker som har tro på enkelheten i evangeliet og har kraften. Møte med kinesiske kristne har satt dype spor i meg den lengselen de har etter å se mennesker frelst, nøden for de som ikke tror og den enkle troen på Jesus fascinerer meg. Fortapelsen er virkelighet for dem, og det gjør at nøden er veldig stor for naboen og arbeidskameraten. «Tilbake til Jerusalem» er navnet på en organisasjon, men det er også en visjon SPENNENDE: Det er utrolig inspirerende å lytte til misjonær Vidar Aronsen om hans tjeneste i Kina. Her et glimt fra forsamlingen. som mange kinesere har: Nemlig å bringe evangeliet tilbake til Jerusalem. Visjonen bak dette uttrykket handler om å reise gjennom det som kalles vinduet, og gjennom nasjon til nasjon bringe evangeliet tilbake til utgangspunktet. 2/3 deler av verdens befolkning bor innenfor dette området. 95 prosent er ikke evangelisert. 90 prosent av verdens unådde folkeslag befinner seg innenfor dette området. Mesteparten av folkene som bor i dette vinduet er muslimer, hinduer og buddhister. Denne visjonen; mener mange at det er kinesiske kristne som er klar til å realisere. Store skarer som forbereder seg til tjeneste. De fleste ungdommer som brenner etter å gå vestover fra Kina med evangeliet. Går vi tilbake historisk sett, ser vi at denne visjonen ikke er noen ny visjon. Allerede på 1920-tallet var det en nød for de unådde, og da spesielt muslimer. På 80-tallet «proppet» dette til overflaten igjen. I dag er det en enda sterkere lidenskap for denne visjonen og et stort fokus på dette i menighetene i Kina. Nå er det ikke noe hastverk i visjonen, for det arbeides med å etablere menighet i by etter by, bygd etter bygd. Ta del i visjonen I andre halvdel av sin tale utfordret Aronsen norske kristne til å ta del i visjonen «tilbake til Jerusalem». På samme tid opplever kinesiske kristne at vi i vesten ikke tar del i visjonen og nøden. De har ikke midler og ber om vår Hva skjer med misjonsarbeidet når misjonæren reiser hjem? hjelp til å nå de unådde. For de kommer inn hvor ikke vi kommer inn. De som reiser ut fra Kina har lite penger, ingen planer om å søke støtte, sender ikke ut nyhetsbrev og kjenner ikke til mulighetene via internett. De er enkle mennesker som ikke legger store strategier, men lytter til Herrens røst og er opptatt av å skaffe disipler for Jesus. Har vi ro nok til å lytte til Herrens røst? Interesse av det? Kineserne vet at det å dra inn i muslimske områder kan koste dem livet, skjer ikke uten offer, men de har en dyp lidenskap for Jesus. De elsker Herren, har hjerter som brenner og er villige til å ofre livet. Vi synger: «Jeg vil gi deg alt, alt for Jesu fot jeg legger». De kinesiske kristne gjør det. I avslutningen gikk Aronsen inn på konkrete eksempler på kinesere i aktiv misjonstjeneste. I ettermøtet kom det et tungebudskap som ble tydet: «Det jeg gjør, skjer ikke ved hær, ikke ved makt, men det skjer ved at min Ånd får komme til. For å utføre sin gjerning i ditt liv og dine omgivelser. Slik at du merker at jeg er din Mester, jeg er den som har kalt deg, som står bak deg. Synes du det ser umulig ut, åpner jeg en ny vei, hvor det ikke var noen vei før. Jeg vil åpne dører, sprenge bommer av jern dette vil jeg la deg erfare som min tjener, at i din svakhet blir du sterk ved at du stoler på meg.» Misjonær Ragnhild Kihle er ikke ute i aktiv helttidstjeneste lenger. Men i sitt hjerte og med sine tanker er hun ofte i Brasil. For arbeidet går videre men er i desperat behov for litt mer støtte fra Norge nr. 11 desember 2009

8 Fokus på Brasil Arbeidet i Campina Grande Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat BRASIL: De Frie Evangeliske Forsamlinger har i over 100 år vært involvert i misjonsarbeid over hele verden. Flere steder er det mange år siden DFEFs misjonærer forlot arbeidet, men allikevel har arbeidet vokst og utbredt seg. Dette til tross for at mye av støtten til arbeidet forsvant ved at misjonæren reiste hjem. I vår tid er kanskje dette DFEFs største utfordring: Hva skjer med misjonsarbeidet når misjonæren reiser hjem? En som har fått føle dette på kroppen er misjonær Ragnhild Kihle. Hun har vært hjemme i Norge i flere år nå, bosatt i Horten og aktiv i Betel. Over en periode på fem år bygde hun opp en menighet og flott skole i Campina Grande, Brasil. Hadde det ikke vært for mine trofaste givere hadde det vært kroken på døren for lenge siden. Jeg er utrolig takknemlig ovenfor de som trofast gir sine gaver, sier Ragnhild Kihle ærlig til Det Gode Budskap. Skole for de fattigste Takket være bistandsmidler / støtte fra misjonsvenner fikk Kihle være med å bygge opp en flott skole for fattige barn i byen, som ligger cirka fire timers kjøring fra storbyen Recife. Skolen drives i dag av menigheten, men er avhengig av støtte utenfra. I statuttene for skolen er det nedfelt at det ikke er lov til å ta inn barn hvor foreldrene tjener over 700 kroner i måneden. Det gjør at de 400 elevene hovedsakelig kommer fra slummen, sier Kihle. Utfordringene står i kø for skolen og menigheten, som sliter med å få endene til å møtes. Takket være Brasilmisjonen i Betel Horten og støtte fra trofaste givere klarer vi å gi barna et varmt måltid om dagen, pluss at det lille som er igjen går til skolens drift. Gjennom et amerikansk fadderselskap får vi inn halvparten av skolepengene. Den andre halvparten må skolen få inn på andre måter noe som er en stor utfordring. På grunn av for lite støtte, har skolen kun 10 lærere til 400 elever. Ved oppstart var det 20 lærere, men i dag er det bare midler til halvparten. Dette er kritisk! De få, dyktige lærerne som er igjen sliter seg ut, sier Kihle. Hun reiser regelmessig ned for å støtte opp om arbeidet og gi sin støtte. I 2005 fikk vi bygd fire nye klasserom, mens jeg i år var nede og fikk laget ferdig skolegården. Dette takket være verdifull støtte fra givere i Norge. Foruten at vi mangler midler til å ansette flere lærere, skulle vi også hatt gjort en del vedlikehold på bygningsmassen. Håpet er at vi kunne fått inn midler til dette i 2010, sier Kihle. Fulle møteprogram Hun har fått merke på kroppen hvor vanskelig det er å fortsatt drive et misjonsarbeid når du ikke er ute i aktiv tjeneste. Jeg må innrømme at jeg gjerne skulle ha kommet meg mer rundt på menighetsbesøk, for å informere om arbeidet og opprettholde kontakten med giverne. Men kalenderen er full de fleste steder, noe som gjør det vanskelig for meg å komme rundt for å informere om arbeidet, sier Kihle litt oppgitt. I en tid hvor det arbeides med ny misjonsstrategi kommer hun med et hjertesukk. Jeg håper virkelig ikke at det blir slik at vi kun tenker på nybrottsarbeid, og ikke lenger har rom for å holde ved like det som er. Framover har hun nok å tenkte på i forhold til misjonsarbeidet hun fortsatt er aktivt med om. Det trengs mer midler til lærerlønninger ved skolen og ikke minst midler til vedlikehold av skolen. I første omgang kan det dreie seg om et beløp på kroner. Ideelt sett burde det også kommet inn midler slik at jeg kunne reist nedover fast en gang i året. Misjonæren, som kun i navnet er pensjonert, er aktivt med i arbeidet når hun reiser nedover. Pastoren leder en voksende menighet hvor det spesielt er mange ungdommer. Når jeg kommer nedover får han et kjærkomment pusterom og overlater mye av ansvaret til meg. Han står nok veldig mye alene med ansvaret og regner fortsatt med min støtte og hjelp. Vi vil med dette anmode DFEFs menigheter om å invitere misjonær Ragnhild Kihle til møtebesøk. Husk også på henne og arbeidet i Campina Grande i dine bønner. Og kanskje minner Herren deg om å gi skolen og menigheten en økonomisk håndsrekning? Kontonummer: Til skoleprosjektet: Til underhold: STILLFERDIG: Det ble virkelig en hellig stund ved Jesu føtter under James Godly sin undervisning. Maria Lura fra Kraftskolen SBI tolket. Vi kan ikke snu ryggen til vårt kall Misjonskonferansen 2009 Misjonshuset, Moss Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Det er ikke alltid enkelt å elske det som Faderen elsker! Innenfor Kristi domstol vil det lyde: Lærte du å elske? Var du i stand til å elske slik Gud elsket? Elsker du de fattige? De rike? Den prostituerte? Er du i stand til å elske? MOSS: Til tross for at mange savnet mer informasjon om Misjonskonferansen på forhånd, var det over 100 personer som møtte opp under kveldsmøtet på lørdagen. Mads Pedersen fra Karmøy sang til rik velsignelse, og tidligere misjonær fra Papua Ny-Guinea, Hanna Marie Hoel fra Bergen innledet møtet. Hun kunne fortelle at flere under hennes tjenestetid fortalte henne at de var glade for at Herren ikke hadde kalt dem til Papua Ny-Guinea. «Men for meg har det vært et privilegium og kan ærlig og oppriktig si: Det har vært fantastisk!» Hun tok utgangspunkt i Kol. 3, i sin hilsen og pekte på viktigheten av å gjøre tjenesten for Herren. Det handler ikke om å være trofast mot en organisasjon, personer, eller satse på rosende ord fra de du tjener skal holde deg oppe. Det vi gjør må vi gjøre for Herren. Det vi gjør, gjør vi for Gud og ikke for mennesker. Mads Pedersen sang så flere sanger før James Godly slapp til på talerstolen. Takknemlig innledet han om betydningen av norsk misjon og hva det hadde betydd for hans liv. I menigheten han betjener i Ghana fikk de for syv år siden blant annet lagt Norge på sine hjerter, og har siden bedt for landet. På en enkel og stillferdig måte utfordret han så tilhørerne til å ta misjonsbefalingen på alvor. «Vi er alle i en misjonstjeneste her på jorden; vi er ikke her bare for en kort periode, men vi har et oppdrag en oppgave.» Han tok utgangspunkt i skapelsesberetningen og poengterte at mennesket ble skapt med en hensikt, nemlig fellesskap med Gud. Vi ble skapt for å være venner med Gud ikke slaver. Misjonsarbeid er ikke en straff, men uansett hva jeg gjør, så gjør jeg det i kjærlighet til Frelseren. Når du i lydighet følger ham, er han med deg og det du gjør, gjør han sammen med deg. Gud finner rett og slett tilfredsstillelse ved å være sammen med oss. I skapelsen fikk Adam og Eva et oppdrag: Vær fruktbare, fyll jorden nr. 11 desember 2009

9 Husk at dette ble sagt før syndefallet, til den Adam som enda ikke kjente til synd. Gud ønsket flere mennesker, som Han kunne ha fellesskap med. Gud ønsket en multiplikasjon en misjon. Og i vår tid har Han det på samme måte; Han ønsker en multiplikasjon av troende Han lengter etter fellesskap med enda flere. Nå mislyktes Adam i sin vandring, og oppdraget ble forkludret. Det ble født mennesker med svakheter, som ikke kunne ha fellesskap med Gud. Derfor ser vi, blant annet ut fra Johannes 3,16 at Jesus måtte komme. I Lukas 19,10 leser vi at Guds Sønn kom for å søke og frelse det som var fortapt. I min tjeneste er det en stadig lengsel at jeg på et dypere og dypere vis kan elske Jesus. Å elske Herren har sine utfordringer, men kommer du inn i en slik dimensjon vil du oppdage at du begynner å elske det Gud elsker. Det er ikke alltid enkelt å elske det som Faderen elsker! Innenfor Kristi domstol vil det lyde: Lærte du å elske? Var du i stand til å elske slik Gud elsket? Elsker du de fattige? De rike? Den prostituerte? Er du i stand til å elske? Reiser du på misjonsreise bare fordi du er lydig, eller gjør du det fordi du er kommet til det nivået hvor du reiser fordi du elsker de folkene som din Far elsker? Først da blir det en hensikt med de lidelsene du gruer deg for i misjonstjenesten. I den kjente historien om den fortapte sønnen leser vi at Faderen så han langt borte. Han elsket denne gutten, men vi ser også at den eldre broren ikke kunne elske det som Faderen elsket. Han ble heller sint og kjempet for sitt eget. For å elske slik som Herren elsker, må du være villig til å miste deg selv. Paulus sa: «Jeg lever ikke lenger selv». Jesus fullførte sin misjon med meddynk og lidenskap. I Matteus 9,35 leser vi at Jesus dro omkring, forkynte evangeliet og helbredet de syke. Han fikk inderlig meddynk med folket. Og i kjærlighet sier han: «Høsten er stor, arbeiderne få». Vi ser at Jesus var full av lidenskap og kjærlighet. Har du en lidenskap for Jesus? Lidenskap gir deg besluttsomhet, gjør at du tåler lidelse og gjør at du ikke gir opp når folk ikke forstår deg. LYDHØR FORSAMLING: Mange var nok spente på «denne» James Godly, men fikk mange gode poenger å tenke på gjennom et enkelt og utfordrende budskap. Har vi medfølelse i menigheten i dag? Jesus hadde lidenskap og kjærlighet og søkte det som var fortapt. Det var Jesu misjon. Og det er den samme misjonen Gud har gitt oss. Vi har et oppdrag og det er en del av vår guddommelige identitet. Du som er født på ny er født til å multipliseres. Høsten er moden og du ser deg kanskje rundt? Hvor er arbeiderne? Og Herren sier: Det er deg! I avslutningen gikk han inn på betydningen av å dø fra seg selv, å la såkornet dø, så det blir flere. Igjen utfordret han også forsamlingen til å elske det som Gud elsker. «Det handler ikke om å lykkes her på jorden, men det handler om lydighet mot Gud. Det handler ikke om hvilken respekt du opparbeider deg på jorden, men hvilket respekt du får i himmelen. Vi kan ikke snu ryggen til vårt kall; til hvem vi er i Kristus. Vi er alle misjonærer.» Du kan lese mer fra Misjonskonferansen i neste nummer! SANG TIL VELSIGNELSE: Mads Pedersen fra Karmøy sang i møtet til stor velsignelse. Bibel og fornyelse Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen kommer fra Guds ord. Ekte fornyelse og vekkelse vil alltid være grunnlagt på Guds ord. Det Gode Budskap skal være et tidsskrift som viser hva som skjer i De Frie Evangeliske Forsamlinger og være limet i bevegelsen. På samme tid er ønsket at Det Gode Budskap kan være med å skape fornyelse og åndelig vekst hos leseren. Derfor satses det på en del bibelstoff, som vi håper kan være til velsignelse og skape grobunn for at troen kan vokse hos den enkelte. Redaktør Leif Frode Svendsen Fra innholdet: - Lederskole ved Reidar Gamst - Lyder Engh: Den skjulte Kristus - Preken ved Raymann Karlsen: For å utrydde overmotet hos mannen. Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Livet ville være fattig og trivielt uten skjønnheten; i farger, bilder, symetri, den musikalske velklang, skjønnheten i naturen og kulturen i kosmos og mikrokosmos. Menneskene er avhengig av den estetiske skjønnhet for å bevare sine drømmer om en bedre verden. Når alt det grusomme som skjer i verden kastes inn i sansene våre gjennom massemediene, da kan skjønnheten redde vår sjel fra fortvilelse og undergang. Den greske filosofen Plotin (ca. 300 år f. Kr.) tenkte seg at sansen for det skjønne i sjelen, var et vagt minne fra et tapt Paradis. Det er restene av Paradiset i oss. Alt det skjønne i verden, bevarer håpet om at vi også har et Paradis foran oss. Plotin ser også en skjønnhet som er utenfor sansene, en etisk skjønnhet, i dydene, i godheten den gode handling og en edel karakter, i en moralsk kraft og holdning. Hvor vidt en handling er god eller ikke avhenger av motivet (Sokrates). Det kan jo være en trøst å vite. Du mente å gjøre det beste, enda det ble galt. VISDOMSORD: Skjønnheten «Enhver som møter skjønnhet føler seg inderlig beveget. Lengsel, kjærlighet, bevende lyst våkner i ham. Også den skjønnhet som ikke er synbar for sansene vekker disse følelser og strengt tatt gjelder vel dette for alle mennesker.» (Plotin i Enhetene og Det skjønne) Det gjelder ikke å miste motet. Fortsett å være god, selv om du blir misforstått eller allikevel møter utakknemlighet. Hva med den skjønnhet som bare er synlig for troens øye? Det skjønneste i verden som mine øyne så, er Kongen i hans skjønnet med tornekronen på. Den kjærlighet som lyser fra tornekronen ned, for evig overstråler all annen herlighet. All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer. jeg ser jo ikke annet enn ham hvor hen jeg ser... (Anton Levinsen, 1890) Et paradis av forsoning og fred i sporene av kors og trengsel! Utsagn av hin døper Johannes: «Se, der Guds Lam som bærer verdens synd!» Les Esaias 53, Matteus 27, nr. 11 desember 2009

10 Lederens hjerte Solskinnsord: Tunge dager Lederskolen - del 3 v/ rektor Reidar Gamst LEDERSKOLEN: Denne lederskolen er en smakebit av lederkurset equip på SBI. Denne gangen tar vi for oss lederens hjerte; hva det betyr, utviklingen og virkningen av det. En leder er avhengig av hvilket hjerte han har, for det gir også utslag i andre menneskers liv. Er ikke lederens hjerte på plass, vil dette få store konsekvenser også i andre menneskers liv. Lederens hjerte er derfor avhengig av størst mulig innflytelse av han som har kalt deg, Jesus Kristus. Denne leksjonen har som overskrift: Lederens hjerte. Her går Gamst inn på at den lederen som Gud bruker har en tro som forventer resultater Tenk ikke posisjon, men funksjon Når du går inn i en lederfunksjon blir du et veldig synlig eksempel for andre. Derfor er det så viktig at du lever verdig i forhold til det kall du har. 7. Den lederen Gud bruker har en tro som forventer resultater Les: Rom. 4;19-20 Hebreerbrevet beskriver troens menn og kvinner og det de hadde felles: Visjon hver av dem «så» løftene på lang avstand. Visjon/åpenbaring skaper mål og retning både for hjertet og tjenesten. Det viktigste med åpenbaring er: De kobler deg til hjertet. Det er av hjertet en leder andre dit Herren viser en veien. For en leder er det meningsløst å lede andre, om en ikke vet i hvilken retning en skal gå. Det kan få fatale konsekvenser. Men når en følger det Gud viser veien til, vil en lede andre inn i Guds nærvær og vilje. Trygghet hver enkelt av dem var sikre på Guds løfter. En av de viktigste ting en leder har, er trygghet i ens eget indre på det Herren har talt. Da tåler en også mye mer, også når motstand reiser seg. Du vil da fullføre ut fra troen Herren har gitt. Hunger hver enkelt av dem omfavnet løftene som sine egne. Eierforhold skaper hunger etter å fullføre ting. Uten en slik hunger vil en ofte ikke bry seg så mye, men motsatt når dette er lagt ned i ditt hjerte. Dette er hunger som underbygger troen. Besluttsomhet de bekjente at de var pilegrimer på jorden. Troen blir ofte berørt av at en ikke ser så mange står med en. Men har han gitt tro, la din beslutning stå fast uansett hvor vanskelig det er. En leder vil alltid måtte se i et annet perspektiv, ut fra den virkelige verden som er Guds rike. Drømmer det var de gudgitte drømmene deres, ikke minnene som opptok dem. Minnene kan være oppmuntrende, men også bindende. Opptar minnene oss, vil vi styres av dem. Drømmer er noe som lever, som skaper forventning og gjør at du lever i det Gud har for deg nå. 8. Den lederen Gud bruker velger å tjene i holdning og gjerning. Les: Fil. 2;5-8 Vi blir formant til å la det samme sinn være i oss som det var i Jesus. Selv om Han var sann Gud samtidig sant menneske, klamret han seg ikke til en posisjon, men til å fullføre gjerningen sin på jorden, altså sin funksjon. Og det ved å være en tjener. Slik er det også med en leder. En kan ikke tenke posisjon, men funksjon. Det gir utslag i ditt liv, der din holdning kommer frem, om du egentlig lever ut fra en funksjon der du møter de behov som du er satt til å tjene i. Dette gir positive utslag både i ditt eget liv, og de du tjener. 9. Den leder som Gud bruker vekker til liv gavene i seg selv og andre. Les: 1. Tim. 4;13-16 Leder står naturlig frem når de ser gaven sin og bruker den til å tjene. Det skjer som regel på denne måten: Først oppdager en leder sin primære gave. Altså ved Guds hjelp får du hjelp fra Jesus ved Den Hellige Ånd til å se din gudgitte gave. Deretter lærer vedkommende å bruke gaven, som en del av en disippeltrening. Så tilpasses denne gaven i forhold til stedet for tjeneste, noe som er annerledes fra sted til sted. Denne gaven trenger en «plattform» å brukes på, ved å gi rom for innflytelse. Dette ansvaret har et lederskap rundt en, til å gi en anerkjennelse av en gave. Til slutt vil lederen blomstre opp på grunn av gaven, og at den er i bruk. 10. Den lederen Gud bruker er trygg nok til å gi andre myndighet. Les: Joh. 13;3-5 I Johannes 13 viser Jesus selv en tjeners hjerte i praksis når han vasker disiplenes føtter. Her kan vi lære hva det er som gjør at Han er i stand til dette. En trygghet når det gjaldt hans identitet. Ledere som ikke er trygge på sin identitet i Kristus, vil etter hvert ødelegge lederfunksjonen sin. Utrygge ledere blir ofte sin egen verste fiende. Bare trygge ledere kan overlate makt og innflytelse til andre. La oss her se litt på forskjellen mellom trygge og utrygge ledere: TRYGGE LEDERE Fokuserer på håndklær Henter styrke fra identiteten Søker å tjene andre Vil tilføre andre mennesker verdier UTRYGGE LEDERE Fokuserer på titler Henter styrke fra imaget sitt Søker andres anseelse Vil trekke verdier ut av andre mennesker 11. Den lederen Gud bruker lever under Den Hellige Ånds salvelse. Les: Ef. 5;18-20 En leder, som alle i tjeneste, er avhengig av salvelsen ved Den Hellige Ånd. Ingen får autoritet i den åndelige verden uten dette. Det ligger en salvelse med kallet, men også en avhengighet av å bli utrustet mer. For eksempel bli døpt i Den Hellige Ånd og ild. Salvede ledere har åndelig autoritet med tyngde over mennesker. Salvede ledere opplever stadig at Gud griper inn i deres tjeneste, og gjør deg til en formidler av Hans liv. Salvede lederes liv krever en overnaturlig forklaring. Det Gud gjør kan nemlig ikke tillegges et menneske, men kun han som har kalt deg. 12. Den leder Gud bruker har valgt å bli et eksempel før han leder andre. Les: 1. Kor. 9;24-27 Når du går inn i en lederfunksjon blir du et veldig synlig eksempel for andre. Derfor er det så viktig at du lever verdig i forhold til det kall du har. Eksemplet du som leder er, er basert på tillit. Integritet, altså at du personlig står for det du sier ut fra ditt liv og troverdighet. En leder må leve etter en høyere standard enn kravet til etterfølgerne. Ja, som eksempel, må du selv følge ditt eksempel, Jesus Kristus. Ulykker kommer og livet blir tungt, sykdom og frykt gjør tankene ondt. Men da kommer Ordet med håp og med trøst! Minner oss om Herrens egen røst: vær ei bekymret, stol kun på meg, jeg kommer med legedom og helbreder deg. Herren drar omsorg for sine henders verk, det svake barn får styrke og blir sterk. Alt er av nåde i Guds egen have, frelse og helse er frelserens gave. Han trøster sitt folk dag og natt. Jesus Kristus sitt segl har satt. Juble og fryd deg du jordens barn, du slipper å fanges i djevelens garn. Han bar våre sykdommer, han bar våre piner. Han tok bort vår trelldom gav frihet og legedom. Selv om sykdommen tynger og helbredelsen drar ut, du synes livet er fullt av sut. Så er du likevel i Herrens hånd, Gud er mektig til å bryte hvert bånd. Like til det siste han verner deg, Fører deg trygt til himmelen hos seg. Gunn Synnøve Hammersland nr. 11 desember 2009

11 For å utrydde overmotet hos mannen Prekenen Raymann Karlsen «Seks ting er det Herren hater, sju er en styggedom for hans sjel: Stolte øyne, falsk tunge, og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger onde planer, føtter som haster til det som er ondt, et falskt vitne som taler løgn, og den som volder strid mellom brødre.» Ordspråkene 6; Øverst i rekken av hva Gud hater finner vi: Stolte øyne! Eller med andre ord; Overmot! menneskeliv uten Gud. Selvfølgelig hvis alt dreier seg om det nærværende, det jordiske, de materielle verdier, så kan man komme langt uten Gud. Men så fort man stiller seg de eksistensielle spørsmålene: Hva er meningen med livet? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen? står man uten svar. Skulle jeg karakterisere vår tid ville jeg ikke i første rekke bruke ordet; synd. Men heller ordet; overmot. Det er ikke bare i verden rundt oss vi finner overmotet. Det finnes også inne blant de kristnes rekker. Job forteller oss at Gud taler til mannen både en og to ganger for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen. Job. 33; Hvilken synd brakte ødeleggelse og ruin i byene Sodoma og Gomorra? Dersom vi skulle få et spørsmål om hva Sodomas synd bestod av, ville vi kanskje svare; umoral abnorme seksuelle synder. Hva er bibelens svar på vårt spørsmål? Esek. 16,49: «Se, hovmod er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i. Hun og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige.» Selve grunnsynden var Overmotet Arrogansen Overlegenhet. Det at mennesket stoler på seg selv og tror de kan klare seg uten Gud. Jeg vil våge påstanden: Det er umulig å leve et fullverdig Vi er blitt så flinke til å arrangere konferanser, stevner og møter. Vi kan så mye om lederskap og menighetsbygging, at vi bevisst eller ubevisst tror vi kan klare oss et langt stykke på vei uten Gud. Jo, vi ber Gud velsigne våre planer, våre menigheter, våre arrangementer. Guds velsignelse er jo godt å ha med. Men etter mange års erfaring og studier tror vi at vi er blitt så dyktige og erfarne at i planleggingsfasen trenger vi i grunnen ikke Gud. Han kan komme inn i en senere fase og velsigne våre arrangementer og planer. Det er her vi tar så forferdelig feil, det er her vi sporer av. Vi har ikke fattet det Jesus sa; Joh. 15;5: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.» Intet av evighetsverdi blir utført uten Jesus. Ingen blir noen gang så dyktige ressurssterke erfarne kloke at vi duger til noe som helst uten Jesus. Hva er det vi setter vår lit til? «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.» Åp. 3;18 Job. 15;14-16: «Hvordan kan et menneske være uten skyld? Kan den som er født av en kvinne, ha rett? Gud stoler ikke engang på sine hellige engler, selv himmelen er ikke ren i hans øyne, langt mindre en mann som er stygg og fordervet, som sluker urett likesom vann.» Bibelens klare budskap er: Alle har syndet og står uten ære for Gud. Rom. 3;21-24: RETTFERDIGHET VED TROEN «Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene.» Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Og som bekjent: Nåden gis bare til den som er ydmyk. Bibelen sier: Gud står de stolte i mot, men de ydmyke gir han nåde nr. 11 desember 2009

12 Den skjulte Kristus Lyder Engh er kanskje den forkynneren i De Frie Evangeliske Forsamlinger som har satt dypest spor etter seg. Han utgav flere bøker og var kjent for en veldig åpenbaring over Kristus i Guds ord. Del 6c: Følg meg «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, kan han ikke være min disippel» (Luk. 14;26). «Sitt eget liv» betyr nettopp det sjelelige eller psykiske liv. Disippelskap betyr at Kristi kors også er plantet i senteret av mitt eget liv. Når jeg har ofret familielivet og løst meg fra rikdommen, kan jeg ennå fortsette å leve for meg selv på det indre område. Jeg kan gjøre meg selv til gjenstand for kjærlighet og beundring. Å hate sitt eget liv blir naturlig og nødvendig når jeg har erfart Kristuslivet og innsett at egenkjærlighet er den største forbrytelse mot meg selv. Det er å utlevere seg selv til evig død. «For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld skal finne det» (Matt. 16;25). Vi står her foran valget mellom å motta Kristuslivet og miste selvlivet, eller å bevare selvlivet og miste Kristuslivet, og dermed miste det som skulle være selve livet i vår sjel. Å hate endog sitt eget liv» innebærer en hensynløs etterfølgelse av Kristus og en ubetinget sammensmelting med Kristus i Hans liv og interesser Det er kjærligheten som avgjør sjelens skjebne. Ved verdenskjærlighet og egenkjærlighet ruineres den, ved Kristuskjærligheten reddes den. Sjelen blir lik det den elsker. Det er kjærligheten i vår sjel som meisler ut dens karaktertrekk. «Å hate endog sitt eget liv» innebærer en hensynløs etterfølgelse av Kristus og en ubetinget sammensmelting med Kristus i Hans liv og interesser. Dette er Kristi kors som mål. Når Kristi oppstandelsesliv får utbre seg så vidt at det endog oppsluker mitt eget liv, da vandrer jeg på den åndelige seiers høyder, hvor alle fiender er lagt under mine føtter i personlig erfaring. Når alt mitt er lagt i døden ved en frivillig troshandling, har fienden intet å ta hos meg, og Kristuslivet er jo uangripelig. Det mistes ikke selv når jeg utleverer mitt jordiske liv til døden. Det finnes ennå et ord i denne forbindelse som vi vil ta med. «Den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv» (Joh. 12;25). «I denne verden» peker hen på vår posisjon og innflytelse i den nåværende tidsalder. Omsorgen for vår anseelse blant mennesker vil berøve oss æren for Gud. «Om noen er Min tjener, han følge Meg, og hvor Jeg er, der skal også Min tjener være, om noen er min tjener, han skal Faderen ære» (Joh. 12;26). «For menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal Han betale enhver etter hans gjerning» (Matt. 16;27). Etterfølgelse forutsetter heller ingen ualminnelig lærdom eller noen spesiell begavelse, men hjertets tro og hengivenhet. Jesu etterfølgelse er ikke et privilegium som bare noen få kan oppnå. Den er mulig for alle. Den forutsetter ikke noen spesielle eller gunstige livsvilkår. Enten man er prest, arbeider eller husmor er mulighetene like store. For etterfølgelse betyr ikke å gjøre Jesu gjerninger, men å gjøre de gjerninger Jesus ville ha gjort om Han hadde vært i min livsstilling. I hvilken som helst omstendighet eller stilling jeg befinner meg kan jeg spørre: «Hva ville Jesus ha gjort nå»? Du er kalt til å la Jesu liv framstråle i dine omstendigheter og på den plass du er. Og nettopp hvor forholdene er mørkest, trengs lyset. Etterfølgelse forutsetter heller ingen ualminnelig lærdom eller noen spesiell begavelse, men hjertets tro og hengivenhet. Det er snarere et spørsmål om kjærlighet, enn om lærdom. Jeg vet at etterfølgelse er et spørsmål om åndelig kraft, men denne kraft har jeg når Kristi kors ikke bare er målet, men utgangspunktet. Jeg har den kraft som ligger i Jesu troneliv, og jeg får erfare den i samme grad som jeg slipper Kristus inn på alle områder i mitt liv. Og det er særlig en velsignelse som Høysangen Torbjørn Arnesen Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med ett eneste øyekast, med en av kjedene om din hals. (Høysangen 4,9). overstråler alt, velsignelsen og kraften av Kristi personlige nærvær. Det gjør at vi ikke har noen trykkende fornemmelse av offer eller forsakelse, eller av at veien er så trang. Det er bare for det naturlige menneske veien føles trang, for det nye menneske er veien i Jesu etterfølgelse som en kongevei, opplyst av evighetens sol. Det er utfoldelse på denne vei. I begynnelsen kan fornedrelsen og vanæren synes å overskygge herligheten, men lenger fram vil det vende seg, inntil vi sier som Paulus: «For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av Kjærlighetens dype øyekast Her kommer vi til det første sted i høysangen hvor brudgommen kaller sin elskede for brud. Det indikerer at hun nå er helt på linje med alt som ligger han på hjerte. Ingen murer eller vegger skiller henne og brudgommen lenger. Heller ingen reservasjoner eller treghet fra brudens side, men hun er nå en han kan gi sin fulle fortrolighet. Han søker hennes oppmerksomhet og hun gir ham et kjærlighetens øyekast som rommer mer enn tusen ord. Disse betydningsfulle blikkene påminner oss om Peter og hva han fikk oppleve med sin Mester. Etter Peters fatale nederlag hvor han fornektet Jesus tre ganger før hanen gol for andre gang, møtte han Jesu blikk i tempelgården.et blikk som ikke inneholdt et bebreidene; hva var det jeg sa Peter, men som var fylt av kjærlighet og nåde. Noe som helt sikkert hørte med til Peters redning. Simon! Simon! Se Satan krevde å få dere i sin vold for å sikte dere som hvete, men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender deg, da styrk dine brødre. ( Luk ) herlighet, i overmål på overmål» (2. Kor. 4;17). Veiens mål er full Kristusforening i personlig erfaring, og det oppveier alt. Med dette var denne prekenserien av Lyder Engh gjengitt i sin helhet. I neste nummer presenterer vi en ny prekenserie med sterk Kristusfokus Etter Jesu oppstandelse fikk Peter først en spesialhilsen gjennom kvinnene ved graven, så et møte med Jesus under fire øyne. Det kuliminerte ved at han gikk opp til sin eksamen ved Tiberiasjøen, der Jesus stiller ham dette nærgående spørsmål hele tre ganger: Elsker du meg, Peter? Peter blir til slutt bedrøvet og sier: Herre! Du vet alt, du vet jeg har deg kjær! (Joh ) Her stråler også et av høysangens kjeder om hans hals frem. De som symboliserer både ydmykhet og lydighet. Han er ingen hård hals lenger som stolt og selvsikker basunerer: Om enn alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det. (Mark ) Peter har nå opplevd tilgivelse og nådens opptuktelse. Og den guddommelige undervisning har brakt et gjensvar i hans indre, som helt inntar og vinner sin Mesters hjerte. Med kjærlighetens øynekontakt i Ånden kan han, som enhver brudesjel, vandre videre fram i dyp og gjensidig fortrolighet. Jeg bøyer meg til jorden for deg, Herre Ditt blikk så fylt av kjærlighet smelter meg O Jesus, jeg vil være i din nærhet Så jeg alltid, alltid, alltid tjener deg! nr. 11 desember 2009

13 Gud har gitt deg følelser BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Det er en ting alle mennesker lengter etter, vet du hva det er? Vi søker etter gleden, vi er på jakt etter og ønsker å ha gode følelser og finne glede. Dette er faktisk en gudgitt ting. Gud har skapt deg med følelser, og han vil at du skal være glad! Men det er mange ting som kan lede deg vekk fra denne gleden og freden Gud hadde tenkt for deg. Det finnes faktisk en ond makt som ønsker å påvirke deg gjennom dine følelser til å miste den gleden Gud hadde tenkt for deg. «Sørg ikke, for gleden i Herren er deres styrke.» Neh. 8,10. Følelsen av frykt vil for eksempel bevege deg til å være innaktiv når Gud har bedt deg om å gå. Eller bevege oss til å ta et valg vi ikke burde ha gjort. Djevelen ønsker å bruke dine følelser til å bevege deg bort ifra Guds vilje for ditt liv. Han ønsker å friste deg gjennom dine følelser så du blir beveget bort i fra Gud og hans hensikt. Så det er viktig at du ikke legger deg under for følelser som kan bevege deg bort ifra Guds vilje, men lar Gud sin vilje og sannhet få styre dine følelser! Dette er en serie i 11 deler med undervisning om hva Guds ord sier om følelser. Du kan lytte til denne undervisningen i sin helhet på nettet. Johannessen har en egen hjemmeside på nettet: Han er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Det er Gud som har gitt deg følelser del 2 Djevelen ønsker å friste deg gjennom dine følelser så du blir beveget bort i fra Gud og hans hensikt. Så det er viktig at du ikke legger deg under for følelser som kan bevege deg bort i fra Guds vilje, men la Gud sin vilje og sannhet få styre dine følelser! Følelser kan være vår beste venn eller vår verste fiende. I denne undervisningen som vil gå over en del måneder, vil jeg gi deg en del sannheter om følelser som kan hjelpe deg til å håndtere dem på en riktig og god måte, og hvordan du kan føle slik Gud vil du skal føle og finne den gleden som han har for deg. Det er faktisk veldig liten undervisning i kristen sammenheng om hvordan du kan håndtere dine følelser. Det kan være mye om Bibelen, om frelsen, om hvorfor vi må be, om hvorfor hellighet er viktig, hvordan ha et seirende kristenliv og så videre, men det kan være lite på dette med følelser. Det jeg ønsker med denne undervisningen er å vise deg at følelsene er der og de er gitt av Gud. Du kan enten lyve og ignorere dem, eller du kan lære å gjøre noe med dem. Når vi forstår hvorfor Gud har gitt oss følelser og bruke dem riktig, kan vi anvende dem til vår fordel. Hvis jeg kan lære å håndtere mine følelser, så kan jeg også håndtere livet og det som kommer min vei. Det er en ting som er sikker om følelser: Vi har alle følelser. Men dessverre er det tider der følelsene har makten over oss. Det er når følelsene har oss at de blir et problem. Definisjon på følelser Hva er følelser? Det er følelser på innsiden, som er forårsaket av smerte eller nytelse, som prøver å bevege oss i en bestemt retning. Hvis du har negative følelser vil disse prøve å bevege deg bort i fra Guds hensikt og vilje med ditt liv. Hvis dine følelser av depresjon, frykt, motløshet også videre, får styre deg, vil de bevege deg bort ifra Guds vilje. Her er en liste over følelser som djevelen ønsker å bruke til å bevege deg bort i fra Guds vilje og hva Gud ønsker å bruke for at hans vilje, som er det beste, skal skje med deg. Djevelen: Frykt, sinne, frustrasjon, bekymring, sjalusi, motløshet, skyldfølelse, fordømmelse, menneskefrykt, utilgivelse m.m. Gud: Kjærlighet, glede, fred, håp, tålmodighet, medlidenhet m.m. Hvis du ser på djevelens liste vil du se at de fleste har sin rot i frykt. Frustrasjon, motløshet, fordømmelse, ofte sinne, selvmedlidenhet, sjalusi, bekymring, depresjon og så videre er alle følelser som har sin rot i frykt. Hvis du ser på Guds liste over følelser han ønsker å bruke, vil du finne kjærlighet først, og det har også rot til en del av de andre gode følelsene. Det som er interessant å legge merke til er at frykt og kjærlighet er to motsettinger. «Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» 1. Joh. 4,18. Når du oppdager at Gud er kjærlighet, vil dette drive ut de negative følelser og tanker. Jeg ønsker bare å ta med helt til å begynne med at det er ikke en synd å ha negative følelser, men det er hva de negative følelsene kan få deg til å gjøre som kan bli en synd. Jesus hadde også negative følelser, men han lot seg ikke styre av dem. Tenplugg tenner gnister Ungdom/Ebeneser Verdalen Møte med ungdomsleder Tekst og foto: Tor Andre Bergmann Frank Jøran begynte på Ebeneser i Verdalen for 5 år siden. Den aller første gangen han gikk der, var det på grunn av ei jente han var interessert i. Det ble aldri noe med den jenta, men Gud har han fulgt siden den dagen. 3 på Tenplugg Navn: Andreas Sele, Alder: 17 VERDALEN: På det første møtet jeg gikk på var det ei som hadde om kjærlighetsbrevet til far. Jeg husker det som om det var i går, jeg kjente det var til meg personlig. Den kvelden ble Gud en person som jeg kunne ha et forhold til. Det som var så utrolig sterkt var at Gud sa at han alltid er med meg. Han er med meg i alle slags hverdagslige situasjoner, og det er utrolig godt å vite. Frank Jøran hadde tidligere hørt mye om Jesus, men han forteller at han ikke hadde overgitt seg til ham. Det endret seg den kvelden: Jeg sa til Gud at han måtte gi meg et tegn, så skulle jeg overgi meg til han. Plutselig startet bare høyrehånda mi og riste, det var utrolig spesielt! Den ville ikke slutte og riste. Ut av ingenting så glapp bare ordene Hvordan er det å gå på Tenplugg? Det er gøy her, og veldig givende. Man får møte så mange forskjellige mennesker, og være sammen med Jesus. Hva er det beste med Jesus? Han er min beste venn. Han er der uansett, også i dårlige tider. Han er alltid der. «Jesus er herre» ut av meg, og armen sluttet å riste. Det er stor forskjell på å kjenne til Gud, og å oppleve han. Nå er det jo ingen vei tilbake. Gud har forandret alt. Å benekte han nå, er som å benekte seg selv. Vil tenne en gnist hos de unge Å være ungdomsleder er utrolig givende. Jeg har et ønske om å kunne være med og forme ungdom. Mange av dem er som jeg var, og jeg kjenner meg igjen i dem. Jeg ønsker å fortelle dem om veien, sannheten og livet. Ebeneser er den perfekte plassen for meg, og jeg kjenner et tydelig kall til menigheten. På 5 år har jeg gått fra en såkalt tilskuer til å bli leder, og det er veldig spennende. Ungdomsarbeidet på Ebeneser heter Tenplugg. Dette forklarer Frank Jøran enkelt. Vi ønsker å tenne en gnist hos de Navn: Johanne Håland, Alder: 17 Hvordan er det å gå på Tenplugg? Det er gildt, det er masse greie folk og bra opplegg. Hva er det beste med Jesus? Alt. Jeg kan ikke forklare det med ord. Jeg bare vet at han alltid er med meg nr. 11 desember 2009

14 unge. Det er som tennpluggene på biler, en liten gnist er alt som skal til for å få i gang bilen. Vi tror at hvis vi kan starte en gnist i ungdommene her, så vil de brenne for Jesus, og gi sitt liv til han. Som hovedleder for ungdomsarbeidet har Frank Jøran det overordnede ansvaret. Han organiserer, og ser til at alle de forskjellige rollene som skal utfylles blir fylt ut. Han er også ungdommenes kontaktperson, og den de kan gå til med absolutt alt. Men dette er ikke alt Frank Jøran driver med på Tenplugg. Jeg spiller også i lovsangsteamet vårt. Jeg Navn: Even Håland Alder: 17 Hvordan er det å gå på Tenplugg? Det er veldig kjekt. Jeg er her først og fremst for å være med Jesus, men i tillegg til at jeg får gjort det er det utrolig greie folk her, og veldig sosialt. Hva er det beste med Jesus? Han er en frelser, og han er en jeg kan komme til når det er vanskelig. Han viser meg hvordan jeg skal leve spiller gitar eller bass etter behov. I tillegg til det så er jeg også den som stiller lyden på møtene, jeg stiller den inn før møtet begynner. Elsker å forkynne for ungdommene Allikevel er det ikke noen av disse tingene han setter størst pris på å gjøre. Jeg elsker å tale, det er utrolig moro å få gå i ferdiglagte gjerninger, og Gud gir meg alltid det han ønsker å forkynne til ungdommene. Ikke bare det, men jeg lærer også så utrolig mye selv når jeg forbereder taler. Jeg tror det er veldig viktig å tale slik at ungdommene forstår. Ungdommene er midt i et kaos av pubertet og hormoner, så da er det greit å gi de et budskap som de kan forstå. De har nok av andre ting som er forvirrende. For Tenplugg er det viktigste budskapet de kan fortelle ungdommene at Jesus er for alle. Det var denne tanken som gjorde at Frank Jøran kunne bli frelst, og han tror at de unge trenger å forstå at det handler om dem. Kreative virkemidler for å nå nye Frank Jøran forteller at den største utfordringen er å ta vare på de nye, og å bevare dem. Vår eneste mulighet er å skape relasjoner til dem. Derfor er vi opptatt av å sette dem inn i oppgaver og gjøre dem til ledere. Akkurat nå har vi 11 ledere på Tenplugg. På samlingene våre kan det ofte variere på hvor mange som er på samlingene som vi har, men vi er omtrent ungdommer på samlingene våre. Vi har stort potensiale, og ønsker å gjøre det vi kan for å nå nye ungdommer! Han mener at skolene i nærområdet er viktige for å kunne vinne flere ungdommer. Der pleier de å henge opp plakater og informere om hva som skjer på Tenplugg. Han er også opptatt av nettsida deres, og har flere kreative forslag til hva som kan gjøres for å nå frem til ungdommene. Vi tenker å lage et slags visittkort hvor det står når møte på Tenplugg er, og bruke dem som visittkort som ungdommene våre kan ta med seg og dele ut på skolene. I tillegg til det har vi tenkt å ta et «tilbudskilt» som butikker ofte gjør, og reklamere for møtene. Det er utrolig mange som kjører eller går forbi menighetslokalet, så vi tror det er noe som kan fange folks oppmerksomhet. Det gode budskap ønsker Tenplugg alt godt, og Guds rike velsignelse over det videre arbeidet! Ungdom/Fokus på lovsang Undervisning Tekst: Tor Andre Bergmann Mange tror at lovsang er betegnelsen på kristen musikk, eller at det er en musikksjanger, men lovsang er så mye mer enn det! Jeg har sett litt på ungdommenes typiske lovsangsstil, og hvorfor lovsangen er i endring. Lovsang er mer enn bare musikk Som lovsanger, og etter hvert lovsangsleder har det vært naturlig for meg å ha en spesiell interesse for lovsang. Spesielt har jeg blitt fasinert over hvor forskjellige oppfatninger vi kristne har av hvordan lovsangen skal være. Nylig har det blitt utrolig vanlig med tydeligere bass, og elgitarer. Trommene blir mer og mer viktig, og tempoet i sangene øker. Hva er det som gjør at det blir sånn? Veldig mange ungdomsarbeid utvikler ofte sin egen Hillsong-inspirerte stil, der de samme sangene ofte går igjen. Også sanger fra Impuls og Ungfila er gjengangere rundt om i landet, men også disse startet som svært Hillsonginspirerte lovsangsteam. Det er klart at når de fleste lovsangsteamene i Norge har de samme inspirasjonskildene, blir lovsangen nokså lik. Dette har nok mye av «skylden» for at musikken endrer seg relativt likt på de fleste steder. Likevel har de fleste sine unike måter å lovsynge på. Ungdomskultur og lovsang Men hva er det Hillsong har gjort for å bli slik en populær inspirasjonskilde, og som gjør at deres sanger og CD-er finnes over hele verden? Det er klart at Hillsong har gjort to veldig viktige ting for å komme dit de er i dag. For det første, og det aller viktigste, Gud er i sangene deres. Det er tydelig at det ikke bare er det musikalske uttrykket, men en åndelighet i lovsangen som gjør at det treffer de aller fleste. I tillegg til dette har de endret seg sammen med tiden. Hillsong fornyer seg hvert år. Melodiene deres kunne blitt brukt i den verdslige ungdomskulturen som er i dag. På den siste CD-en deres var det til og med spor av Tecno i bakgrunnen. Dette har ført til at ungdommene liker sangene deres, og synes at det er kult å høre på dem. Dette aspektet med lovsangen deres kan man ikke se bort ifra. Det er klart at man må bruke visse virkemidler for å kunne nå sin målgruppe, nemlig ungdommene. Når musikken er både kul og åndelig, da har man truffet, selv om fokuset alltid skal være på det åndelige. Men hva er lovsang? Det er jo et spørsmål som vi alle sikkert kan ha ulike meninger om, men Jan Honningdal sier det så fint: «Lovsang er vår respons tilbake til han som har gjort alt. Gud hører lovsang, når vi deler vårt ærlige hjerte med han». Jeg vil avslutte med disse ordene, og så vil jeg i tillegg oppfordre alle til å sjekke ut filmen Gift of Worship på Youtube, den er skikkelig bra! nr. 11 desember 2009

15 Misjon: side 28: Misjonskalender Nytt fra MHU side 29: Misjonskvitteringer side 30: Fokus på Thailand side 32: Fokus på Argentina side 34: Fokus på Brasil Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget Misjonskonferansen 09 Vi vil på denne måten få takke Misjonshuset i Moss for vel gjennomført misjonskonferanse. Mens MHU-administrasjonen hadde hånd om det som hadde med selve programmet og innhold i konferansen å gjøre, hadde menigheten i Misjonshuset ansvaret for alt det praktiske. Vi vil takke alle de som tilberedet den gode maten, de som hadde ansvaret for påmelding og innbetaling, de som styrte det tekniske, og alle andre som var behjelpelig med å gjøre konferansen til en velsignet og inspirerende konferanse. Anbefaling av nye forkynnere i DFEF. På siste MHU møte behandlet MHU en anbefaling fra Betelkirken Ski på to «nye» forkynnere. De to forkynnerne som Betelkirken Ski har anbefalt er Margunn Søgaard og Wiggo Wilhelmsen. Disse vil bli omtalt i DGB på et senere tidspunkt. MHU tiltrer Misjonskalenderen september Mens vi i forrige måned kunne rapportere om en positiv økning av innkomne midler gjennom misjonskalenderen, må vi dessverre rapportere om det motsatte denne gang. Nedgangen er av en betydelig størrelsesorden. I oktober i fjor kom det inn ,- mens det i oktober i år kom inn ,- Dette tilsvarer en nedgang på hele 33 %, eller omsatt til kroner: ,-. Til sammen i hele 2009 har det kommet inn ,- mens det i samme periode i fjor var kommet inn ,-. Altså en nedgang på ,- fra 2008 til Nå er vi selvsagt klar over at det som kommer inn gjennom misjonskalenderen bare er en brøkdel av det som blir samlet inn til misjon totalt sett innen DFEF. Derfor håper vi at en nedgang i innsamlede gaver via misjonskalenderen, begge anbefalingene og oppmuntrer menigheter rundt omkring i landet til å gjøre seg bruk av disse to forkynneres tjenestegaver. Ny menighet Styret for DFEF stiftelsen har behandlet en søknad fra den nye etablerte menigheten Oasen på Solvoll, med spørsmål om retten til å bruke navnet Den Frie Evangeliske Forsamling. Styret har innvilget denne søknaden og er glad for å kunne ønske menigheten Oasen velkommen inn i fellesskapet. DFEF Oasen holder til i leide lokaliteter på SBI Solvoll som vi nå ser utbrer seg til å bli et ressurssenter for DFEF slik visjonen har vært. Pastor for menigheten Oasen er Reidar Gamst. Utskiftninger i ledelsen i Møllergaten 40 På menighetsmøtet i DFEF M-40 onsdag 4. november valgte menigheten et nytt interimsstyre. Dette som en følge vil oppveies ved at innsamlede midler til de forskjellige misjonskasser øker. Som misjonsorganisasjon er DFEF, sammen med noen få andre organisasjoner, særegne ved at vi ikke har en sentral styring av midler til misjonen, men at hver og en av våre misjonærer har ansvar for sin egen økonomi. Vi tror at denne måten å organisere innsamling av midler på er med på å gjøre interessen for å gi til misjon større. Samtidig er vi avhengig av å ha en felleskasse for misjon, som dekker kostnadene til de utgifter som landsmøtet har pålagt fellesskapet å dekke. Dette gjelder bl.a. misjonærforsikringen. På bildet i misjonskalenderen for inneværende måned ser du en flokk med glade barn fra skolen som DFEF har bygd opp i Swaziland. Vårt engasjement i Swaziland går i dag mest på HIV/ AIDS problematikken som har rammet landet på en brutal måte. Ved hjelp av bistandsmidler fra Norad har vi i mange år drevet et stort opplysningsarbeid i Swaziland rundt dette temaet. av en prosess menigheten har vært igjennom det siste året. Vi i MHU vil på denne måten takke det avtroppende eldsterådet for den lange og trofaste innsatsen som de har gjort i menigheten i Oslo. Vi ønsker både det gamle og det nye lederskapet det beste vi vet, nemlig Guds rike velsignelse. Mer informasjon om situasjonen i Oslo blir å lese i DGB. Saker til Forkynner- og lederkonferansen (FLK) 2010 Saker som ønskes behandlet under forhandlingsdelen på FLK 2010 må meldes inn til MHU-kontoret innen 1. januar Saker sendes til: DFEF, MHU Skinneneveien Våle Eller pr. epost til: olsen@dfef.no MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. september SWAZILAND Swaziland-misjon Barnearbeid kr ,00 Kasserer: Berit Weiby Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand Bankgiro: SØR-AFRIKA Santa og Torleif Sørlie Innkommet kr ,00 Kasserer: Kjell Tangen Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim Bankgiro: Postgiro: INDIA Anna Marie Grøthe Innkommet kr ,00 Kasserer: Roald Halvorsen Nyli Ringv.30, 4844 Arendal Bankgiro: Postgiro: Midler til A. Hogstads skolestipend Evang.arbeid. kr ,00 Skolestipend: kr ,00 Kasserer: Vidar Aronsen Kastanjeveien 16 A, 3022 Drammen Bankgiro: Postgiro: SRI LANKA Svend T. Svendsen Innkommet kr ,00 Kasserer: Elise Klokk Storsteinvegen 11, 6100 Volda Bankgiro: JAPAN Kjersti og Vidar Aronsen Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Evangelisk arb. kr. Skolearbeid kr. Gave India kr ,00 Kasserer: Ståle Pettersen Klarinetten 3 B, 3033 Drammen Bankgiro: Postgiro: Lisbeth og Harald Bjerkeng Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Kasserer: Magnus Bjerkeng Museumsveien Askim Bankgiro: Inga og Roald Lidal Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Kasserer: Jorunn Løklingholm 5440 Mosterhamn Bankgiro: Postgiro: ARGENTINA Irene og Jan Andrè Langåker Innkommet kr ,00 Prosjekt kr ,00 Bygg kr ,00 Kasserer: Alf Inge Flokketvedt Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik Bankgiro: Anita og Jan Bjarne Skrøvje Innkommet kr ,00 Kampanjevirks. kr ,00 Kasserer: Tor Arne Lohne Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal Bankgiro: Postgiro: Olaug og Berner Solås Innkommet kr ,00 Kasserer: Marit Einarsen Rundhagen 11, 4276 Vedavågen Bankgiro: Barnehjemmet Los Sarmiento Barnehjem kr ,75 Kasserer: Per Tønnesen Romsaas Allè 22, 2050 Jessheim Bankgiro: Postgiro: BRASIL Turid Dahl Stokland Innkommet kr ,50 Sosialt arbeid kr ,50 Kasserer: Anne Maud Sjøen Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen Bankgiro: underhold Bankgiro: sos arb. Ragnhild Kihle Innkommet kr ,00 Skoleprosjekt kr ,50 Kasserer: Harald Aasheim Valeurgt. 7 A, 3181 Horten Bankgiro: , underhold Postgiro: til skoleprosjekt Barnehjemmet i Cambara Barnehjem kr ,00 Kasserer: Turid Linnerud Postboks 50, 1801 Askim Bankgiro: Eva og Geirr Standal Innkommet kr ,00 Evang.arbeid kr ,00 Diverse kr ,00 Kasserer: Tanja Naglestad Glapsalen, 4521 Spangereid Bankgiro: Sosialprosjektet «Nytt Håp» Innkommet kr ,61 Kasserer: Grethe Gravdal Nysæterneset 37, 5415 Stord Bankgiro: May-Lise og Gunnar Standal Innkommet evang. arb. kr ,00 Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh Austadveien 70, 3034 Drammen Bankgiro: Postgiro: MEXICO Rose og Rino Høiland Innkommet kr ,00 Evangelisk arb. kr ,00 Prosjekt kr ,00 Kasserer: Ellen Åse Thu Kongeveien 22, 3188 Horten Bankgiro: GRØNLAND DFEF Grønlandsmisjonen Innkommet kr ,00 Kasserer: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal Bankgiro: Postgiro: FRANKRIKE Åse og Stig Andreasson Evangelisk arbeid kr ,00 Kasserer: Magnus Frosterød Sjulerød, 1592 Våler Postgiro: SPANIA Borghild og Eddie Bakke Innkommet kr ,00 Evang. arbeid kr ,00 Støtte til husleie kr ,00 Prosjekt «Sions berg» kr ,00 Kasserer: Arna Fossdal Fossdal, 4400 Flekkefjord Bankgiro: Tordis og Daniel Dahl Evang. arbeid kr. Kasserer: Mette Olsen Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen Bankgiro: Postgiro: Tone Dysjaland Innkommet kr ,00 Kasserer: Unni Sele Turnveien 2, 4352 Kleppe Bankgiro: LATVIA Daina og Lars Gundersen Innkommet kr ,00 Kasserer: Øyvind Gamst Vinneslia 13, 3057 Solbergelva Bankgiro: Postgiro: De Frie Evang. Forsamlinger Østeuropamisjonen «En hjelpende hånd» Innkommet kr ,00 Kasserer: Ådne Fardal Klev Fokvelland, 4580 Lyngdal Bankgiro: Postgiro: UKRAINA Arbeid i L`viv Innkommet kr ,00 Nasjonale arb. kr ,00 Kasserer: Vidar Tjomsland Omlandsneset 11, 4616 Mandal Bankgiro: NORGE De Frie Evang. Forsamlinger Misjons- og Hjemmeutvalg Innkommet kr ,00 Møllergt. 40, 0179 Oslo Bankgiro: De Frie Evang. Forsamlinger Arbeid i Nord-Norge Innkommet kr ,00 Kasserer: Liv-Berit Gundersen Magnus Barfotsgt Drammen Bankgiro: Postgiro: nr. 11 desember 2009

16 LYKKELIG: Det var kampfullt for Målfrid å velge en framtid som misjonær på fulltid, men i dag er hun lykkelig i misjonstjeneste blant Shanfolket. Tapte sitt hjerte til shanfolket Fokus på Nord-Thailand Tekst og foto: Oddvar Johansen Hun kunne ha blitt i Norge, sikret sin økonomiske framtid og levd i overflodssamfunnet. Men det var ingenting for 32-årige Målfrid Svalastog. Entusiasten er en av de som står bak skoleprosjektet for shanbarna i Fang i Nord-Thailand. Skolen i Fang gir oss en unik mulighet til å nå hele familier med evangeliet. I tillegg kan vi vise ekte kjærlighet når vi gir barna mulighet til utdannelse. Men det aller viktigste er å gi dem evangeliet! Det sier Målfrid Svalastog; grimstadjenta som ble utsendt av Pinsekirken Tabernaklet, Bergen som misjonær til Thailand. Hun har reist så langt det går an å komme; til Fang i Nord-Thailand. 150 kilometer nord for provinshovedstaden Chiang Mai ligger Fang oppe i fjellene. Den lille byen ligger like ved Myanmars grense. Tjenestevillig Jeg har alltid ønsket å gjøre noe for Jesus, men jeg regnet ikke med at jeg skulle bli fastboende misjonær, sier hun, mens vi kjører oppover de smale veiene utenfor Fang for å være med på et dåpsmøte. Firehjulstrekkeren er pakkfull av folk både inne og ute. Regnet fosser ned, men det hindrer ingen fra å fylle lasteplanet. Jeg hadde vel blitt satt i fengsel i Norge dersom jeg hadde hatt alle disse ungdommene på lasteplanet, smiler hun. Ungdommene er de eldste elevene på skolen, samt en del som har sluttet og fått seg arbeid. Da de ble 15 år mente foreldrene at de visste nok, og mente at de burde gå ut i arbeidslivet. Men det har ikke tatt fra dem gudsopplevelsen som de fikk mens de gikk på skolen, sier Målfrid. Skoledriften er en av hjørne steinene i det arbeidet som blant andre norske pinsemisjonærer har i gang i Chiang Mai. I Fang bor også Tore Johannessen fra De Frie Evangeliske Forsamlinger i Oslo. Hele tiden har de hatt et godt samarbeid med Ungdom i Oppdrag, som var årsaken til at Målfrid fikk øynene opp for shanfolket. Ungdom i Oppdrag adopterte nemlig dette folkeslaget fra Myanmar for noen år siden. Shanfolket har det på mange måter veldig vanskelig. Forfølgelsene i Myanmar er intense, og derfor strømmer de til Thailand. Det er vår kristenplikt å hjelpe dem med alt det vi har og alt det vi kan, sier Målfrid. Kjent av alle Dersom uttrykket «å være en av gutta» kan brukes på ei jente, så må Målfrid være en av dem! Hun har en enormt stor kontaktkrets, og med sitt smilende og vinnende vesen, kjenner hun «alle». Da jeg bestemte meg for å bli fastboende misjonær, bestemte jeg meg også for at jeg ikke ønsket å være en «høy» lærer og leder fra et annet land, men en søster og venn, sier hun. Det har shanfolket som hun arbeider med lært seg å sette pris på. Vi hadde ikke før kommet til skolen før barna kastet seg rundt henne! Noen skal sitte på fanget, men andre gir henne gode klemmer. Og navnet hennes runger over skoleplassen. Ikke Målfrid, for verken det eller etternavnet Svalastog er lette for thailandere å si. Derfor skaffet Målfrid seg like godt et thainavn. Her heter hun Kloay, som på norsk betyr banan! Hvorfor hun valget dette merkelige navnet? Joda, en mann skulle en gang kjøre henne hjem, og han foreslo det! Bananer er noe som både rike og fattige liker, slo mannen fast, og det synes Målfrid Svalastog var et greit, for hun ønsket å bli likt av alle. Forandrende e-post Etter først å ha vært på team til Chiang Mai med Ungdom i Oppdrag, og deretter ledet tre team selv, ble det klart for henne at misjonsarbeidet kom til å bli hennes framtidige tjeneste. Det var under min siste tur som leder av team at det ble klart for meg at jeg kom til å satse en viktig del av livet mitt her. Men jeg strittet imot, for jeg tenkte på hvor godt vi har det i Norge. Jeg ba Gud om et tegn innen tre dager, og like før tidsfristen gikk ut, fikk hun en e-post fra en som hadde bedt for meg, og brakte meg en hilsen fra Gud om at misjonstjeneste var min framtid. Jeg gråt i en time, men valgte å si ja. Jeg sa til Gud at det er greit, men han måtte ikke tro at jeg likte det særlig godt! Så sendte jeg teamet alene hjem til Norge, mens jeg selv begynte forberedelsene til misjonsgjerningen, smiler Målfrid. For fire år siden vendte hun storbyen Chiang Mai ryggen, tok med seg det hun eide, og dro til Fang. Skolen ble startet noen måneder etter at hun ankom byen, og deretter har arbeidet stadig blitt utvidet. Shanfolket er veldig mobile av seg, og man vet knapt i dag hvem som er på samme adresse i morgen. Men Målfrid Svalastog og Tore Johannessen virker og virker. Nå er det møter på ti, tolv forskjellige steder hele uken, og for øyeblikket er det nærmere 50 frelste fra shanstammen som utgjør forsamlingene. Shanfolket er buddhister, og overgir ikke lett sin egen religion. Men når de oppdager Jesu kjærlighet, blir de aktive kristne, sier Målfrid Svalastog. Selv om hun har blitt en del av shanfolkets hverdag, har hun ikke tenkt å bli i Fang for alltid. Jeg bærer på et ønske om å kunne få slå meg ned inne i Shanstaten og vinne mennesker der, men da må Gud først gjøre et under inne i Myanmar, og det vet jeg at han vil gjøre, sier hun optimistisk, og snakker thai nesten som en thailender. Snart snakker hun vel shanspråket også! Aksjon for Shanfolket Pinsebevegelsens avis; Korsets Seier har over en viss periode hatt en spesiell innsamling for å støtte skolegang til barn fra Shanstammen i Myanmar (Burma). Norske pinsemisjonærer har sammen med blant annet Ungdom i Oppdrag startet en skole i Fang, hvor det i dag er i overkant av 70 elever. De fleste av disse er flyktninger, som har opplevd å bli både forfulgt og trakassert. Nå skal de lære seg et nytt språk, en ny kultur, og bygge seg en ny framtid. Skoleprosjektet i Fang er et trosprosjekt som trenger støtte fra Norge. Det trengs minimum kroner i måneden å drive skolen. I tillegg til dette er det et ønske om å kunne bygge en mer permanent skole for barna, som kan avløse de falleferdige bygningene i gammel murstein og bambus. Shanfolket er et folk uten eget land. I dag er Shanstaten under Myanmars kontroll, men ettersom det grenser til Thailand, klarer mange å rømme fra forfølgelse og tortur. I Thailand finner familiene fred, og håp hjelp til å starte på nytt. Misjonssenteret i Fang har som mål å hjelpe de fattigste. Uten den skolen som misjonærene har startet ville aldri barna fått anledning til å gå på skolen. Du kan gi din støtte til arbeidet på følgende konto: (Shan arbeidet) nr. 11 desember 2009

17 Oppgjør gav vekst Misjonærene må noen ganger ta noen ubehagelige og dramatiske oppgjør for å komme videre i arbeidet. Herlig dåpsmøte - hvor Ruben (!) ble døpt Fokus Misjonen i Argentina Familien Langåker i Cordoba Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Privat Med lille Benjamin (tre dager) på armen ble Irene Langåker vitne til at hennes eldste sønn, Ruben, gikk lydighetens vei og lot seg døpe. ARGENTINA: 8. oktober, klokken argentinsk tid ble lille Benjamin født, 3730 gram og 53 centimeter lang. Han var misjonærene Irene og Jan Andrè Langåkers fjerde barn og ikke kalt Benjamin uten grunn. Benjamin er virkelig gledens sønn, men det er også en annen grunn til at han fikk det navnet, sier ekteparet humørfylt og fortsetter. Vi har nemlig gjort som Jakob; begynt med Ruben og avsluttet med Benjamin. Ellers var han på sitt første møte tre dager gammel og på sin første konferanse en måned gammel. Og det er jo ikke noe som heter svangerskapspermisjon når du er misjonær! Men Irene prøver å gjøre det meste etter Benjamins tempo. Men dette er også en stor omveltning for de tre andre søsknene, og mamma prioriterer derfor for øyeblikket barn og hjem, sier ekteparet til Det Gode Budskap. Men den nye poden har også gitt misjonærfamilien noen ekstra utfordringer. Selve fødselen og svangerskapet gikk veldig fint, men etterpå er det 1000 ting som må ordnes i forhold til statsborgerskap, personnummer osv.. Benjamin har fått sitt argentinske dokument, men skal også ha norsk personnummer. Det er ikke like enkelt når du bor i utlandet, men med tiden til hjelp går det nok i orden, sier Irene. Allerede tre dager etter fødselen fikk hun være med på et skikkelig «vekkelsesmøte». Søndagen før hadde vi hatt undervisning om dåp, og etter møtet meldte sju kandidater seg. Deriblant vår egen sønn, Ruben på 10 år. Ellers ble det arrangert et stort jubileum i Rio Ceballos i midten av september. I Argentina er det ikke snakk om å feire bare «runde tall», her feires det hvert år. Alle generasjonene bidro med sitt. Barna hadde skrevet sang og sang denne, ungdommene ryddet alt klart og de eldre lagde mat. Ekstra kjekt var det at Olaug og Berner Solås nådde festen, og sammen med alle fikk de oppleve flere overraskelser. Tidligere i år hadde Langåker besøk av Cathrine Hemnes fra Karmøy. Hun har en gave i forhold til å tegne og male og fikk i oppdrag å lage ny logo for menigheten Nueva Esperanza (Nytt håp). Vi sendte meldinger til flere i menigheter og spurte dem hva de tenkte på når de hørte navnet på menigheten. Alle svarte det samme: Korset og hender! Så med det utgangspunktet begynte Cathrine å tegne. Resultatet ble en hånd som holder fast rundt en annen hånd med korset i bakgrunnen. Denne tegningen leverte vi inn til en venn av oss som eier et trykkeri i Cordoba. Han laget en flott logo og trykket opp flere skilt til oss. Det største skiltet henger nå ved inngangen til leirplassen og symboliserer det vi ønsker mest av alt: Å være en utstrakt hånd mens vi forkynner om Han som strakte ut sin hånd og som døde på korset for hver og en av oss. September var også Bibelmåneden i Argentina, noe vennene utnyttet på en evangeliserende måte. Vi hadde fire stands på forskjellige steder hver lørdag og søndag. Vi delte ut traktater og bibler, og satset på å få nye kontakter. Som en frukt av dette har flere kommet til menigheten, nysgjerrige på hva vi driver på med. Gud åpner også dører inn til nye områder for de aktive misjonærene. En ung lege har i lengre tid reist ut til et lite bygdesamfunn bare 50 kilometer fra Rio Ceballos, der han må ri på hest de siste 26 km. De får ingen hjelp utenfra, men denne legen hjelper dem gratis en dag annenhver uke. I menigheten har vi samlet sammen klær og fått en del nye klær som vi vil ta med oss til dette stedet. Håpet er at Gud vil åpne en dør gjennom dette initiativet, ikke minst ber vi om at den unge, idealistiske legen skal bli frelst. Misjonærene Irene og Jan Andrè får virkelig bety en forskjell gjennom sin misjonstjeneste. Husk på dem og familien i dine bønner og med dine gaver. Fokus Misjonen i Argentina Familien Langåker i Cordoba Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Privat ARGENTINA: Misjonsarbeid er hardt arbeid, og noen ganger må det også tas en del ubehagelige avgjørelser. Tidligere i år slet vi en del i forsamlingen, men klarte ikke med en gang å sette fingeren på hva som var galt. Men mer og mer innså vi at det var folk i menigheten som bevisst var ute etter å ødelegge. Det ble rett og slett vanskelig å tjene med glede og vanskelig å se utgangen på problemet. Vi brukte mye tid i bønn, og den siste tiden ropte vi til Gud om at de måtte forlate menigheten. Det kan kanskje høres rart ut, for vi vil jo at folk skal komme til menigheten og ikke gå fra den. Men noen ganger er det kanskje nødvendig. All ære til Jesus de forlot menigheten stille og rolig og fikk ikke dratt noen flere med seg. Mange så alvoret i situasjonen og ble igjen, sier ekteparet. Uten å anklage noe menneske, ser de i ettertid at det var et angrep fra djevelen. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter. I ettertid har det vært en renselse og forløsning i menigheten. Og gleden i tjenesten er kommet tilbake! Dette merkes i barnearbeidet, hvor stadig nye barn kommer innom. Faktisk er det cirka 40 barn som kommer hver lørdag formiddag og er med i fire klasser. For øyeblikket holder vi på med å øve inn Børud-sanger på spansk, med tanke på å gjennomføre en musikal på juleavslutningen. Sangen som Børud har skrevet ut fra Johannes 1;9: «Det sanne lys, som opplyser hvert et menneske, var i ferd med å komme til jorden». På spansk blir det: «Luz verdadera, que alumbra todo el mundo esta brillando hoy!» En del av barna kommer fra ikke-kristne hjem. Vi gleder oss over å se at det er en liten gruppe av barn som kommer til alle møtene, selv om foreldrene ikke er kristne. Ellers har vi brukt litt tid i det siste til å undervise de største barna om narkotika den siste tiden. I Rio Ceballos er dette et stort problem, hvor stoff blir solgt på barneskolen. En av jentene på 12 år på søndagsskolen har flere ganger blitt tilbudt «paco», et veldig billig, men skadelig dop. Hjemme er det ingen som advarer henne, derfor tar vi vår oppgave veldig alvorlig og oppmuntrer henne til å svare nei. Gjennom ukentlige fotballtreninger når Nytt Håp flere ufrelste ungdommer. Opptil 30 ungdommer kommer hver fredag for å spille fotball. Så og si ingen av dem er bekjennende kristne så dette er en kjempemulighet for oss å nå ut. Flere av dem kommer innom på ungdomsmøtene. I tillegg har Jan Andrè begynt med fotballtreninger for gutter fra åtte år og oppover. Først med tanke på våre egne gutter og noen fra menigheten, men nå kommer det opp mot nesten 20 gutter. Og de har med seg foreldrene, som er aktive og ivrige tilskuere. En for en ønsker vi å vinne dem for Guds rike nr. 11 desember 2009

18 DOBBEL VISNING: Det var veldig vellykket å vise Jesusfilmen i slummen. Folk både foran og bak lerretet fikk budskapet om Jesus med seg i ord og bilder. Mye sang og musikk under Sommerstevnet 2010 Sang og musikk er en viktig del av vår tradisjon som «frie venner». Det satses derfor på masse god sang og musikk under Sommerstevnet, med noe for enhver smak! BARNAS DAG: Her ser vi lykkelige barn kose seg under et spesielt arrangement i oktober. Livets Tre i Sao Paolo, Brasil Misjonæren Turid Dahl Stokland Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Privat Jesusfilmen ble vist i et slumområde, og ni bekjente at de ville bli frelst. GLEDE: Alle barna på prosjektet fikk sandaler og du kan tro gleden var ubeskrivelig! Spennende liv i Brasil BRASIL: Det siste semesteret har vært kjempepositivt for hjelpeprosjektet Livets Tre i Sao Paolo. Misjonær og pastora Turid har god hjelp fra fem norske voksne i det siste. Og fra februar er håpet at mannen Karl får permisjon fra sitt arbeid på sjøen for å gjøre unna noe trengende vedlikehold og byggearbeid. Før jul har mye av tiden på prosjektet gått på øvelsen av en julemusikal. Julefesten ble arrangert 12. desember og med det er det sommerferie. I oktober ble det arrangert en spesiell barnedag hvor det var flere aktiviteter og hvor alle barna fikk utdelt sandaler. Du kan tro det ble jubel! På besøk i et hjem var det en mor som også klaget sin nød: Gutten hennes hadde ikke sko. - Dere skulle sett gleden da han fikk et par brukte fotballsko fra Norge, skriver Turid i sitt nyhetsbrev. I menigheten går fortsatt arbeidet framover. For en tid tilbake ble Jesusfilmen vist i slummen og ni bekjente at de ville bli frelst. Mange fikk med seg filmen, både foran og bak lerretet. Ellers har George, som har vært aktivt med i virksomheten i seks år overtatt som leder i menigheten. På den måten får Turid konsentrert seg mer om arbeidet i selve slummen. Hun er blant annet med om husmøter i fattige hjem. Hun forteller fra et slikt møte: - Jeg snakket om at vi alle er syndere, men blir rettferdige ved troen på Jesus og det Han gjorde på korset. Når Jesus døde tok han alle våre synder på seg og vi kan ta imot frelsen av bare nåde. Ved avslutningen spurte jeg om noen ville invitere Jesus inn i livet som Frelser og venn. En mann på 32 år svarte frimodig: Jeg vil! Og deretter var det seks til som tok imot. Like før jeg skulle gå spurte kona i huset om jeg ville hilse på hennes far, som bodde i nabohuset. Villig ble jeg med, og vi fortalte den eldre mannen hva som hadde skjedd. Han ble veldig glad og jeg spurte frimodig om han også ville slippe Jesus inn da takket han ja og begynte å takke Gud. Han er 70 år og har aldri vært en kristen. Du kan tro det ble en festkveld både her og i himlen med åtte nye i Guds familie. Husk på Turid og Karl i dine bønner! Turid sliter en del med migrene og er takknemlig om du husker på henne. Ellers må du som støtter barna og prosjektet ikke glemme å huske på arbeidet i bønn. Sommerstevnet 2010 Drammen juli Tekst og foto: Vidar Aronsen Drammen Landsmøtekor vil bli stablet på beina og her vil det forhåpentligvis bli deltagere fra de fleste menighetene på Østlandet. En innbydelse vil gå ut til menighetene og vi håper på stor respons! Vi tror dette også vil være med å binde oss sammen. Trygve Sverreson, mangeårig musikalsk leder i menigheten i Drammen står ansvarlig for dette koret. I tillegg vil andre ta seg av lovsangen og lede den delen av stevnet. Vi har også vært så heldige å få Roland Utbult med oss under stevnets tre siste dager. Han vil delta i møtene samt at vi lørdag kveld vil ha et stor arrangement etter «Minns du sången»-lesten. Roland vil naturligvis være en viktig del av det arrangementet, men vi håper å få med oss sangkrefter fra hele bevegelsen til denne kvelden. Roland Utbult skulle være godt kjent for de fleste av oss. Helt siden midten av 70-tallet har han vært en viktig del av den kristne sangskatten i Skandinavia. Hans første solo LP kom allerede i 1976 og fortsatt er han aktiv i platestudio og med konserter, møteaksjoner osv. både i Norge og Sverige. Siden år 2000 har Roland arbeidet ved «Räddningsmissionen» (tilsvarende den norske Bymisjonen) i Göteborg som driver et omfattende arbeid blant hjemløse, rusmisbrukere, de med psykisk problematikk og blant barn hvor foreldrene sitter i fengsel. Siden august i år har han arbeidet ved «Erikshjälpen» som arbeider med utviklingsprosjekt i over 30 land. Og ved siden av alt dette er han stadig på reisefot for å synge evangeliet om Jesus. Ikke få har blitt berørt av hans sang og mange, mange av hans sanger har blitt gjengangere i kristen sammenheng. Lørdagens formiddag vil det bli et helt spesielt opplegg under Sommerstevnet Da ønsker vi at alle som deltar vil stille opp sammen med oss, gå i tog gjennom byen til byens store torg, hvor vi vil avvikle et stort friluftsmøte! Vi ser på dette som en fantastisk mulighet til å markere oss i bybildet og på den måten gjøre Jesu-navnet kjent! Her vil det selvsagt også bli mye bra sang og musikk! Vi vil framover komme med nytt om Sommerstevnet i hvert eneste nummer av Det Gode Budskap. Følg med og husk å sette av dagene juli 2010 til DFEFs Landsmøte- og Sommerstevne 2010 i Drammen! Be for arrangementet og be for oss som er i full sving med forberedelsene nr. 11 desember 2009

19 Jubileum i Sarpsborg Sparebanken tvang fram et lederskap Klassikeren / Misjonshuset Sarpsborg 100 år del 3. Kilde: Jubileumsskrift: Misjonshuset 50 år, Forfatter: G. Iversen (redigert av redaktør Leif Frode Svendsen) Venneflokken bak Misjonshuset hadde lenge ikke noe lederskap. Frelsesgleden og livssamfunnet med Kristus og vennene i mellom var det eneste som bandt dem sammen. Så vidt det kan bringes på det rene, var det ikke vedtatt noen faste regler for forsamlingens ordning og ledelse i de første årene. Det var sannsynligvis som med de fleste frie vekkelsesbevegelsers tilblivelse, frelsesgleden og livsamfunnet med Kristus og vennene seg i mellom var det eneste som bandt dem sammen. Noen valgte ledere eller eldstebrødre var det visst ikke før de flyttet over til Misjonshuset. Som vi før har sett ble det på menighetsmøte i Bethel 15. november 1909 valgt en bestyrelse som skulle vareta «forsamlingens ytre tarv», som det heter. Det var en betingelse som banken forlangte i anledning lokalets oppførelse og vedlikehold. Etter hvert utvides oppgaven til å gjelde også forsamlingens åndelige virksomhet, uten noe mere bestemmelse. På menighetsmøte 3. januar 1915 ble det med stort flertall vedtatt, at den praksis som til da var praktisert, at de syv som var valgt til bestyrelse for huset også varetok de åndelige oppgaver i menigheten, ikke var i overensstemmelse med Bibelens lære om menighetens ledelse. Det ble da, i følge 1. Tim. 3 og Titus 1, 5 7 besluttet å velge forstander og eldste. Til forstander ble valgt Karl Fredrik Hagren og til eldste ble valgt Hans Olsen, Joel Kvist og Anders Holm. Forstanderen skulle ha ledelsen av møtene, avertere menighetens møter, korrespondansen med predikantene m.m.. Hagren hadde stillingen, unntatt noen korte perioder, til 4. juli 1931, da han bestemt måtte si fra seg ansvaret grunnet sykdom og overanstrengelse. Gustav Iversen ble anmodet om å overta stillingen fra 4. juli 1931, foreløpig inntil videre, og ble 1. august samme år, anmodet om å fortsette. Med unntak av noen perioder innehadde han stillingen til årsmøtet 1. februar Paul Iversen tjente som forstander til årsmøtet, da Rolf Nordhavn ble valgt og er forsamlingens forstander i jubileumsåret. Av de mest kjente eldstebrødrene oppigjennom tiden kan nevnes Anders Holm, som også var forstander i noen perioder, Gustav Hansen, Albin Wennermark, Alexsander Holm, Stefan Trøber (ildsjelen bak Oven Leirsted), foruten de som er nevnt fra den første tiden. Forsamlingens ledelse i jubileumsåret er: Rolf Nordhavn, forstander. Eldstebrødre: Karl Arnesen, Lars Solie, G. Iversen. Menighetstjenere: Aksel Arnesen, Harry Nordhavn, Alf Skulstad. Varamann til ledelsen: Samuel Nilsen. Minneord over Aksel Lund Så er enda ein trufast Herrens tenar forfremma til den himmelske herlegdomen. Aksel var med i eldsterådet i Betania, Liarvåg i mange år. Fredag 16. oktober flytta han høgare opp. Gravferda var frå Nedstrand kyrkje, torsdag 22. oktober. Ein nydeleg haustdag var ei vakker ramme rundt gravferda, og det var et sterkt himmelsk overlys både over samlinga i kyrkja og minnemøtet etterpå. Kjell Arve Tolås forretta. Minneord / Kjell Arve Tolås MINNEORD: Aksel Lund vart fødd nokre månader etter at far hans døydde. Savnet av faren prega heile barndommen hans. Då han berre var nokre månader gammal, flytta familien til Lund, og der budde han resten av livet saman med mor, søsken og bestemor og seinare sin eigen familie. Han dreiv fiske saman med Anders, bror sin. Inger Johanne Hundsnes frå Tysvær var i teneste hos Amanda og Ole Bakkevig på Liarvåg. Der traff ho Aksel, og dei gifta seg i Skjoldastraumen kapell i august Ein regnboge viste seg på himmelen då dei kom ut frå kapellet. Det var noko som dei begge tok med seg resten av livet. «Regnbogen er eit løfte på at Gud er med oss,» sa dei alltid. Dei busette seg på Lund, bygde hus og fekk ein god og triveleg heim. Etter kvart kom seks born, først 5 jenter og så til slutt ein gut. Aksel var mykje borte, enten på fiske eller på vegarbeid. Om sommaren var det først brislingfiske. Då fiska dei rundt i fjordane i Sør-Rogaland eller i Hardangerfjorden. Minnene er mange om dagar då kone og born venta på at Aksel skulle koma heim. Lyden av «dunk, dunk» frå skøyta, Solborg, fekk dei til å springe til sjøen og ta i mot faren. Då var han oftast heilt utkøyrd av mangel på søvn og måtte ha seg ein god lur før dei fekk skikkeleg kontakt med han. Han laga til verdens beste krydda-brisling. Det var sommarmat av beste slag. Minnene frå barndommen er prega av samhald og varme. Inger bakte og stelte på beste vis, mens Aksel kunne sitje i stova eller på kjøkkenet og bøte garn og gjere klar teiner. Om kveldane las han høgt for borna medan Inger strikka eller sydde. Heile sitt vaksne liv var han samfunnsinteressert. Han fylgde med i radio og aviser og brydde seg om det som føregjekk rundt seg. Frå borna var små, gjekk han på møte saman med familien, ofte var det han og ungane. Då Egil og Arne hadde møter i 1977, fekk han et sterkt møte med Jesus og han vart ein trufast Betania-venn. Han var i mange år etter dette med i menighetens eldsteråd. Og ellers utførte han andre menighetsoppgåver med truskap og varme. Han var levande opptatt av barnebarna som kom til. Dei eldste fekk oppleve å vere med på sjøen for å dra garn og sjå i laksenota. Oldebarna fekk oppleve ein oldefar som gav dei klapp og klem og såg dei! Men det viktigaste av alt: Han bad for alle kvar dag! Hittil er det blitt 21 barnebarn og 29 oldebarn. Nå dette vert lest, er nok antallet oldebarn blitt 30. Inger var ofte sjuk og Aksel viste gjennom alle år ein stor omsorg for henne. Han gjekk med frukostbrettet kvar dag gjennom mange år. I dei seinare åra vart det alltid tid til ei andaktsstund før han gjekk til dagens arbeid. Han hadde Inger heime så lenge det gjekk og pusla rundt henne slik han hadde gjort i alle år. Ryggen var krokete og kroppen sliten, men han hadde gitt eit løfte «i gode og vonde dagar,» og det levde han etter. Men til slutt måtte Inger ha meir tilsyn enn han kunne klare. Etter at ho flytta på sjukeheimen, vart det lange dagar for han. Men han var lite åleine. Han var heldig og hadde Andreas og familien så nær. Kvar dag var Andreas borte i døra og ungane i tunet var óg ofte innom farfar. Aud Margrethe var der nesten kvar dag, og dei andre borna hans var tidt heime hos han. Han vart meir ustø og puslete etter kvart, men sette poteter i vår óg. Han fekk berre ikkje ta dei opp! Då Inger døydde, vart det meir synleg at han ikkje var frisk, og i august måtte han på sjukehuset. Det viste seg at han hadde kreft med spredning og Nedstrandstunet vart siste stasjon for Aksel. To månader etter at han kom på sjukehuset, sovna han inn fredagskvelden 16. oktober. Etter mykje smerte og tunge dagar fekk han kvile. No er Aksel borte frå lekamen, men me veit kor han er: Han er heime hos Herren. Han har stridt den gode striden, fullendt løpet og bevart trua. Menigheten her nede er blitt fattigare, men menigheten heime i himmelen er blitt rikare. Med desse ord lyser me fred over Aksel Lund sitt minne nr. 11 desember 2009

20 På tur: Her er Werner (t. v.) på tur til Japan/Kina sammen med gode venner fra Sion. Så er nok en trofast menighetsmann rundet de 60. For Werners del er datoen 20. desember. Støtt med din menighetsannonse her! Kontakt redaktøren eller ekspedisjonen! Werner Lidal 60 år Werner fikk vokse opp i et godt hjem der menigheten var en del av livet. Dette har også preget Werner. Helt fra sin barndom har han vært med i Sion, Mosterhamn, og har lagt ned et stort arbeid i forsamlingen. Werner har av Herren blitt gitt mange gode gaver. Han er en dyktig pianospiller og har i mange år vært en av menighetens trofaste pianister. Det er menighetsmusikken som vel har fått nyte mest av hans musikalske evner. Werner har også forfattet et festskriv om menighetens 100-årshistorie. Han tok tidlig ansvar i menighetens eldsteråd og har vært med der fra februar ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Herren har velsignet ham med en god hustru og sammen har de 4 jenter og så langt 4 barnebarn. Werner og Åse May var også ett år i Japan ved misjonstrykkeriet på Nytt Livs Lys. Roald Lidal er Werners bror, og Inga, Roalds hustru, er Åse Mays søster. Derfor er det ikke så unaturlig at misjonen også ligger i genene deres. I ett og et halvt år har Werner vært leder av MHU og på sin solide og rolige måte har han fått være til rik velsignelse for fellesskapet. Vi takker Herren for deg og ønsker deg fremdeles mange gode år i Herrens tjeneste. Pastor Kjell Arve Tolås Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl : Møte kl : Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! Hobby Vil du ha en bank som kjenner deg? Janne Larsen kunderådgiver Tlf Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. DFEF i Norge Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no leif.f@dfef.no DGB på nett: Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Konstituert Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Torsdag kl Søndag kl og Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Kontorsekretær: Tina Celand Gjelstadveien 16, 3178 Våle Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com Hva er din lånerente? De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. Har du de beste rentebetingelsene? Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som befinner seg i markedet. Hva kan vi gjøre? Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste renten iht. rentebarometeret. DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres tidsbesparelser. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Med vennlig hilsen Askeladden Finans AS Mangor Aanensen Tlf: Besøksadresse: Hovedgaten 39, 4250 Kopervik Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA Adresse til Solstrand: Solstrand Camping Postboks Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: solstrand@dfef.no nr. 11 desember 2009

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid FLK 2014 6.- 8. februar MENIGHETEN i vår tid VELKOMMEN Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynner- og lederkonferanse (FLK) på Klippen Veavågen. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER HEL- Kirkens inkluderingsarbeid Agder- og Telemark bispedømme SAMLINGSLITURGI 1: FORBØNN 1. INNGANG - VEKSELSLESNING Leder: Alle: De som har øyne De som har ører De som har

Detaljer

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.» Emmausvandrerne Passer godt: I påsketiden Bakgrunn: Evangelisten Lukas forteller at den oppstandne Jesus underviste to disipler som var på vei til Emmaus på den aller første påskedagen, men sier lite om

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER. Vi lever i en tid hvor det er populært og inn med såkalte freds og korstogskampanjer og økumenisk og samlende forkynnelse både i vårt eget land og i utlandet.

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer

Joh 1, Tredje søndag i treenighetstiden 2018

Joh 1, Tredje søndag i treenighetstiden 2018 Joh 1,35-51. Tredje søndag i treenighetstiden 2018 Er du en disippel? Vi som er døpt, er faktisk per definisjon disipler: Jesus sa: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler i det dere døper dem Tekstene

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet: Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet (20 minutter) Finn en bunke med aviser, som har noen eksempler

Detaljer

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018 Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018 I dag skal vi snakke om bekymringer. Det er mye man kan bekymre seg for. Man gjorde det før og man gjør det nå. Gud vet om at vi bekymrer oss og at

Detaljer