Høring av "Utredning om forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet"- Vegforbindelse

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Rune Hoff Høring av "Utredning om forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet"- Vegforbindelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget i Hedmark viser til Utredningen om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet for kommende revisjon av Nasjonal transportplan (NTP) Med utgangspunkt i rapporten har fylkestinget følgende innspill til transportetatenes videre arbeid med NTP: 1. Fylkestinget i Hedmark slutter seg til Statens vegvesens prioritering av E134 som første prioritert rute i en nasjonal øst/vest-forbindelse. 2. Fylkestinget i Hedmark mener at E16 skal prioriteres som en av to hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som del i en strategisk prioritering som skal sikre: Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder, der Mjøsområdet som byregion vektlegges Robuste regioner og effektive korridorer, der vegnettets betydning regionalt og lokalt understrekes Sikker, miljøvennlig og effektiv godstransport, der gods og persontransport på bane skal prioriteres der det er mulig Vedlikehold av infrastruktur for pålitelighet og sikkerhet gjennom styrket innsats for drift, vedlikehold og fornyelse 3. Fylkestinget i Hedmark forutsetter at tiltak på E16 i gjeldende NTP og neste 6-års periode videreføres. Vedlegg: - Hovedrapport strategisk utredning øst vest forbindelsene

2 - Uttalelse fra Stamvegutvalget E16 - Uttalelse fra NLF Hedmark/Oppland Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Høring av "Utredning om forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet"- Vegforbindelse Innledning og bakgrunn 21.januar 2015 ble Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet lagt fram med høringsfrist 8. mai Utredningen er en del av utrednings- og analysegrunnlaget for transportetatenes arbeid med revisjon NTP. «Arbeidet med transportplanen i etatene og Avinor skal innledes med en analyse- og strategifase. Analyse og strategifasen skal belyse viktige problemstillinger som krever spesiell oppmerksomhet i utformingen av et framtidsrettet og samordnet transportsystem.» Hovedrapport fra analyse- og strategifasen ble lagt fram 25. februar 2015, der transportetatene anbefaler følgende hovedsatsingsområder i neste planperiode: Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder Robuste regioner og effektive korridorer Sikker, miljøvennlig og effektiv godstransport Vedlikehold av infrastruktur for pålitelighet og sikkerhet (Behandles i fylkestingets sak Nasjonal Transportplan Hedmark og Oppland Innspill etter analyse- og strategifasen) Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene (Utredningen) beskriver mål og hensikt for utredningen: «Hensikten med utredningen er å analysere hvilken betydning og funksjon de ulike øst-vest forbindelsene har nå og vil få fram mot Utredningen skal gi grunnlag for å foreslå en strategi for utvikling av øst-vest forbindelsene og å prioritere mellom forbindelsene samt å vurdere behovet for KVUer av enkelte forbindelser/korridorer. Utredningen skal: 1. Gi et helhetsbilde av øst-vest forbindelsene og hvordan de enkelte forbindelsene samvirker og konkurrerer med hverandre i dag og i et framtidsperspektiv fram mot Beskrive funksjonen for den enkelte øst-vest forbindelse. 3. Beskrive utfordringene for og mulighetene til å klare oppgavene og leve opp til sin funksjon 4. Beskrive mulig utvikling av både de enkelte forbindelsene og øst-vest forbindelsene som helhet. 5. Gi grunnlag for å kunne foreslå en overordnet strategi for utvikling av øst-vest forbindelsene. 6. Gi en vurdering av behovet for KVUer for enkelte øst-vestforbindelser» Saksframstillingen tar utgangspunkt i disse 6 målene. Erfaringene fra de siste NTP-prosessene viser at det har vært en styrke for Hedmark og Oppland å samarbeide om felles innspill til NTP. De to fylkene har mange felles utfordringer, og Innlandet har fått god uttelling når det gjelder andelen av investeringer i siste NTP.

4 Hedmark og Oppland vil videreføre samarbeidet om rulleringen av NTP også for inneværende planprosess, med hovedvekt på de satsingsområdene der fylkene har felles interesser. Hedmark og Oppland er enige om følgende hovedmål: Skape større bolig-, arbeids-, og serviceregioner flerkjernestruktur Styrke næringslivets konkurransekraft og gi arbeidstakerne større mulighet for interessant arbeid innenfor en større region God transportinfrastruktur på Østlandet gir bedre framkommelighet for person og godstransport og reduserer miljøulemper Veksten i persontransport skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange Overføring av godstransport fra veg- til bane- og sjøtransport Saksopplysninger fakta Fra rapportens innhold: 1. Gi et helhetsbilde av øst-vest forbindelsene og hvordan de enkelte forbindelsene samvirker og konkurrerer med hverandre i dag og i et framtidsperspektiv fram mot 2050 Utredningen analyserer øst/vest-forbindelser fra E39 og Sørlandsbanen i sør, til E136 og Raumabanen i nord. Riksveger, europaveger, jernbane og luftfart, og fv 55 Sognefjellet inngår i utredningen der hensikten har vært å analysere hvilken betydning og funksjon de ulike øst/vest-forbindelsene har nå og vil få fram mot Det legges til grunn forutsetninger om utbygd E6 Minnesund-Otta, E18 Oslo- Kristiansand, E39 Kristiansand-Bergen (ferjefri) og E16 Sandvika-Hønefoss og Arna-Voss, utbedring av jernbanen og analyser for trafikk i Prosjekter i etatenes Handlingsprogram med byggestart før er også forutsetninger i referansealternativet. Samlet ÅDT mellom øst og vest er i dag på om lag ÅDT i 2050 beregnes til ca 9200 og tungtransporten vil øke fra ÅDT 900 til ÅDT Beskrive funksjonen for den enkelte øst-vest forbindelse Utredningen fokuserer på de nasjonale oppgavene øst/vest-forbindelsene har, men slår fast at alle riksvegforbindelsene har stor betydning for kommunene og regionene de går gjennom. Det konkluderes likevel med at de regionale og lokale effektene ikke har avgjørende betydning for prioritering av hovedvegforbindelser mellom øst og vest, da det vurderes slik at ingen av vegforbindelsene har viktigere regional eller lokal betydning enn andre. Trafikkanalysene viser at trasé sør og nord for Hardangervidda betjener ulike geografiske områder, og i liten grad påvirker hverandres trafikkbilde. Med andre ord vil tiltak på E16, Rv 7 og Rv 52 i liten grad påvirke trafikken på E134. En utbygging av Rv 7 Hardangervidda vil imidlertid gi en viss overflytting av trafikk fra E134 til Rv 7. Utredningen slår fast at en utbygging av E16 gir liten omfordeling av trafikk fra de andre fjellovergangene, noe som har sammenheng med at «E16 i øst i høy grad betjener Mjøsregionen via fv 33 og Gudbrandsdalen via fv 51 over Valdresflya.» Øst-vest utredningen tar utgangspunkt i et noe bredere perspektiv enn en vegforbindelse mellom Oslo og Bergen, og fokuserer på befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus, Rogaland og Hordaland,

5 og transportbehovet som vil øke i takt med rask befolknings- og næringslivsutvikling i disse områdene. Utredningen foreslår at E134 velges som en av hovedvegforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet, og en langsiktig strategi for utbygging av E134 bør gis høyeste prioritet. Dette gir positiv nettonytte i samfunnsøkonomisk analyse. Den andre prioriterte riksvegforbindelsen over fjellet bør være rv 52 eller E16 over Filefjell, der analysen ikke gir grunnlag for tydelig prioritering mellom disse. Det konkluderes imidlertid med at rv 52 bør være den andre prioriterte riksvegforbindelsen, dette blant annet på bakgrunn av kortere reisetid/distanse. 3. Beskrive utfordringene for og mulighetene til å klare oppgavene og leve opp til sin funksjon En målsetning om effektiv, sikker og miljøvennlig transport mellom Østlandet og Vestlandet, inkluderer temaer som kapasitet på jernbane og lufthavner, vinterregularitet og transportøkonomi. Både når det gjelder veg og bane er sårbarhet over fjellet en utfordring, i tillegg til de utfordringer traseene generelt byr på, med tanke på stigning, bredde og kurvatur, der både vær og uønskede hendelser kan gi stengte veger. Lav pålitelighet i veg og banenett gir høye transportkostnader for næringslivet. Når det gjelder godstransport med endepunkt Oslo, Bergen eller Stavanger er det konkurranse mellom tog og lastebil. Sjøtransport gjør seg gjeldene for bulktransport mellom Vestlandet og Østlandet, i hovedsak petroleumsprodukter. Vegnettet skal gi både næringsliv og befolkning sikrere, raskere, pålitelige og miljøvennlige transporter mellom øst og vest. Utredningen trekker særlig fram vinterregularitet, gunstige stigningsforhold og generelt bedre vegstandard 4. Beskrive mulig utvikling av både de enkelte forbindelsene og øst-vest forbindelsene som helhet. I andre Innspillsamling 1.desember 2014 ble det i hovedsak fokusert på forbindelsene fra E16 og sørover, med andre ord E16, rv 52, rv 7 og E134. Når det gjelder de to sist nevnte, er flere alternative traseer vurdert. Utredningen beskriver ulike tiltak på vegnettet som gir forbedringer for de ulike øst/vest-rutene. Lengre tunneler slik at utsatte strekninger unngås, ombygging av strekninger, endrede sikkerhetsvurderinger for trafikkavvikling, og vurdering av naturinngrep er eksempler på dette. Utredningen gir en overordnet beskrivelse av utbygging av i alt 11 mulige ruter. Sammenfattet tabell. Rutealternativene som vurderes til høy prioritering Alternativ Lengde 2015 (km) Lengde 0+ (km) Reisetid 2015 t:mm Reisetid 0+ t:mm Ny Lengde (km) Ny reisetid t:mm E :55 6: :03 14,8 E16/rv :18 6: :39 19,0 E134 Bergen-Sandvika :10 8: :59 37,7 E134 Haugesund-Sandvika :02 6: :44 29,6 (Rauland) E134 Haugesund-Sandvika (Seljord) :02 6: :04 29,4 Kostnad Mrd. kr. 5. Gi grunnlag for å kunne foreslå en overordnet strategi for utvikling av øst-vest forbindelsene

6 Analysene i utredningen viser at det ikke er tilstrekkelig med en hovedvegforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, da en god forbindelse alene ikke dekker de nasjonale oppgavene dagens fire riksvegforbindelser har. Med hensyn til samfunnssikkerhet er det viktig å prioritere to vegforbindelser. E134 foreslås prioritert. Både en utbygging til Bergen og Haugesund gir positiv nettonytte. I sammenheng med en utbygging av ferjefri E39 Stavanger-Bergen, vil E134 betjene hele området mellom Stavanger og Bergen. 6. Gi en vurdering av behovet for KVUer for enkelte øst-vestforbindelser Utredningen foreslår at det gjennomføres KVU for E134 for å analysere konsepter for en eventuell arm til Bergen og alternative konsept over Seljord eller Rauland. Som en langsiktig videreføring av en satsing på rv 52 vil det være naturlig å se på løsninger for fjordkryssing på rv 5 Fodnes-Mannheller. Vurderinger Hedmark forutsetter at tiltak på E16 i gjeldende NTP og neste 6-årsperiode videreføres. For Mjøsregionen er E16 med tilknytningsvegene Rv4 og fv33 Tonsåsen den viktigste vegforbindelsen for næringsliv, inkludert reiseliv. I utredningen vurderes regionale og lokale oppgaver, og det konkluderes med at dette er like viktig for alle vegforbindelsene, og det stilles spørsmål om det finnes en mernytte som ikke inngår i utredningens beregninger, og om den vil påvirke utviklingsstrategien. Hedmark fylkeskommune mener at en satsing på jernbane, og nødvendig kapasitet i jernbanenettet er den beste løsningen der det er mulig. En konkret målsetting om overføring av gods fra veg til bane ville vært en viktig forutsetning i referansealternativene i utredingen. Effekten av dette skulle vært nærmere beskrevet i den strategiske prioriteringen. I utredningen heter det: «Det er imidlertid et mål at så mye som mulig av godstransporten mellom endepunktene Oslo og Bergen skal gå med jernbane.» En strategisk utredning om øst-vest forbindelser bør være forankret i en klarere målsetting med tanke på potensialet for gods på bane. Utredningen oppsummerer vurderingen av regionale og lokale effekter til ikke å ha avgjørende betydning. Hedmark fylkeskommune mener at dette er en for rask konklusjon, all den tid det meste av trafikken på forbindelsene er lokal og regional, og gjennomgående ÅDT øst-vest er generelt lav. En viktig presisering blir gjort når utredningen peker på behov for enkelttiltak for å ivareta lokale behov på de forbindelsene som ikke blir prioritert. Hedmark fylkeskommune mener at dette en forutsetning med tanke på hovedsatsingsområdet om robuste regioner og effektive korridorer. Norges Lastebileier forbund (NLF) i Hedmark og Oppland bemerker i sin uttalelse at E16 over Filefjell dekker et stort befolknings- og næringsområde med tilknytningsvegene fv 33 Tonsåsen og fv 51 Valdresflya, og E16 over Kongsvinger videre til Sverige. Fylkesveg 33 over Tonsåsen har like stor ÅDT som E16 sør for Bjørgo.

7 Hedmark fylkeskommune vil bemerke at det i oppsummerte innspill til enkeltstrekninger etter Innspillseminaret 11.juni 2014 blant annet ble lagt vekt på at forbindelsen vestover fra Mjøsområdet, med over innbyggere, går over E16 Filefjell. Dette ble også kommentert i innspillseminar 1.desember Fylkeskommunen mener det er beklagelig at betydningen av fv 33 og Mjøsregionen ikke er hensyntatt i utredningen. Hedmark fylkeskommune etterlyser en strategisk vurdering av godsstrømmene nord og øst for Oslo med utgangspunkt i Hedmark og Opplands rolle som «vertskap» for nasjonale transportkorridorer i kraft av å være fylker med stor geografisk utstrekning. Dette gjelder både veg og bane, og innebærer at en stor mengde gods til og fra Midt- og Nord-Norge er avhengige av kapasitet og framkommelighet gjennom Hedmark og Oppland. Store deler av godstrafikken er grensekryssende mot Sverige, og videre sør og østover i Europa. Storparten av varer i godstransporten er varer som ikke konsumeres, dette er varer som inngår i vareproduksjon. Dette innebærer betydelige mengder varer der Oslo ikke inngår i transportruten, noe som frigjør veg, bane- og terminalkapasitet. Hedmark er derfor i gang med en mulighetsanalyse for forbedret godstransport nor-sør og øst-vest over Kongsvinger. NLF uttaler i sin høringsuttalelse blant annet: «Hedmark og Oppland ligger framme både når det gjelder teknologi og industri. Raufoss og Moelven ligger helt i verdenstoppen i utvikling av nye produkter. Nær 45 prosent av Norges tømmer til industriell bruk hogges i Oppland og Hedmark. Total verdiskaping fra skogbasert industri i Innlandet er på hele tre milliarder kroner!» I utredningen sies det at: «Utbygging via Gol gjør at en del trafikk fra E16 kjører over Golsfjellet (fv 51,) til rv 7, hvilket innebærer at E16 får mindre trafikk over Filefjell». Hedmark fylkeskommune vil påpeke at dette er en feil slutning. I de mest intense utbyggingsperiodene som er tilbakelagt på E16 over Filefjell, har dette vært alternativ rute når E16 har vært stengt på grunn av anleggsarbeid. På bakgrunn av stigningsforhold, vegstandard og tidsnytte vil Hedmark fylkeskommune bemerke at dette er et lite sannsynlig scenario. Hedmark fylkeskommune anser prioriteringen av E134 som naturlig når det gjelder transport med både start- og sluttpunkt i Bergen og Oslo. Nord for Oslo, vil det nordligste alternativet, E16, være best for Mjøsregionen, Gudbrandsdalen, transport mot Sverige, transport mellom Trondheim og Bergen og mye av trafikken mellom Vestlandet og Nord-Norge. Hedmark fylkeskommune ønsker å presisere fylkesvegnettets rolle i en strategisk utredning. Å utelate viktige strekninger, for eksempel fv 33, fra utredningen på bakgrunn av dagens klassifisering i vegnettet, gir et lite helhetlig grunnlag for strategisk prioritering. Grunnlaget for utredningens strategiske prioritering synes å ligge i vurderingen av tids- og avstandsnytten i mulig utbygging av de ulike rutene, framfor en helhetlig analyse med tanke på tendenser i transportmarkedet og ønsket målsetting «sikker, miljøvennlig og effektiv godstransport». Strategien knyttes til transport mellom to gitte punkt, uten videre begrunnelse for at disse velges, eller vurdering av andre mulige strategiske utgangspunkt for analysen. I utgangspunktet vil Oslo-regionen være en flaskehals for framtidig transport. Hedmark fylkeskommune ønsker å framheve potensialet for godstransport som kan gå utenom Oslo, og mener at områdene nord og øst for Oslo, mot Mjøsregionen og Glåmdalsregionen vil

8 være viktige i framtidig godstransport. Slik sett vil et nordlig rutealternativ øst-vest være strategisk viktig. I utredningen beskrives Mjøsregionen som en mellomstor byregion. Hedmark fylkeskommune mener Mjøsregionen og Glåmdalsregionen bør tillegges større vekt i en strategisk utredning. Stamvegutvalget E16 gir i sin uttalelse en inngående beskrivelse av utviklingen av E16 fram til i dag, med de strategiske vurderingene som ligger til grunn for utvikling av stamvegen E16. De strategiske prioriteringene blir i utredningen i 2015 redusert til en strategi med argumentasjon i marginale minutt og kilometer. E16 er i praksis 100 % vintersikker. God vinterregularitet er et av målene i den strategiske prioriteringen. Videre avhenger god transportøkonomi av generell vegstandard med tanke på blant annet stigning og kurvatur. Høgfjellstrekningen over Filefjell er den korteste strekningen i vurderingen av alternative ruter, og har for øvrig en god standard som følge av ferdig utbygde strekninger. E16 har de laveste restkostnadene med tanke på videre utbygging på ruten, og en planstatus som åpner for at disse strekningene raskt kan realiseres. Utredningens langsiktige strategi for utvikling av vegnettet mellom Østlandet og Vestlandet viser at det ikke er tilstrekkelig med en hovedvegforbindelse, noe som blant annet skyldes at de ulike forbindelsene betjener ulike geografiske områder og hensyn til sikkerhet ved uønskede hendelser i vegnettet. Det trekkes fram av rv 52 og E16 i vest betjener store områder i Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Hedmark fylkeskommune presiserer at Mjøsområdet og områdene nord for Oslo må vektlegges i en langsiktig strategi for utvikling, og at strategien ikke må begrenses til en utvikling i dagens riksvegnett. I et langsiktig perspektiv er det sannsynlig at en utvikling også kan medføre strategisk utvikling i vegnettet for øvrig, utover dagens riksvegnett. Hedmark fylkeskommune vil påpeke at i prioriteringen mellom rv 52 Hemsedal og E16 Filefjell er det reisetiden som fremheves som det avgjørende premisset. Dette er imidlertid reisetid fra et teoretisk utgangspunkt (Sandvika) som realistisk sett ikke er start/endepunkt i en framtidig transportkorridor øst-vest. Det er behov for betydelig vedlikehold og fornyelse i bane- og vegnettet som ledd i en strategisk utvikling som tar høgde for økt gods- og persontransport. Vedlikeholdsetterslepet må innhentes, og det må tilrettelegges for effektiv drift av infrastruktur slik at funksjonen opprettholdes og utvikles i samsvar med en langsiktig strategi og utvikling. Dette innebærer nødvendige tiltak også på kort sikt. Utredningen nevner Styrket innsats for drift, vedlikehold og fornyelse Skredsikring Mindre utbedringer som breddeutvidelse, kurveutretting Styrket innsats for trafikantinformasjon og trafikkantservice Hedmark fylkeskommune mener dette er viktige tiltak som bidrar til et fungerende vegnett for økt transportsikkerhet. Det totale vegnettet må inngå i en prioritering for slike tiltak.

9 Konklusjon Fylkesrådet er enig i Statens vegvesen sin prioritering av E134 som første prioritert rute i en nasjonal øst/vest forbindelse. Fylkesrådet mener at E16 bør prioriteres som en av to hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet.