Notat STAVANGER KOMMUNE SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER. Gruppelederne. Emne: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN SVAR PÅ SPØRSMÅL (NOTAT 1)

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Notat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Til: Kopi til: Fra: Gruppelederne Ordfører Rådmannen Emne: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN SVAR PÅ SPØRSMÅL (NOTAT 1) Rådmannen har mottatt spørsmål fra ulike politiske partier etter framleggelsen av forslag til handlings- og økonomiplan for Stavanger kommune. Spørsmålene er gruppert etter tjenesteområde/tema. Spørsmålsstiller samt mottaksdato framkommer i parentes bak hvert spørsmål. Det gjenstår å framskaffe svar på enkelte spørsmål. Hvilke spørsmål dette gjelder står helt til slutt i dette notatet. Svarene vil bli ettersendt i begynnelsen av neste uke. Det er utarbeidet en simuleringsmodell som kan benyttes hvis man ønsker å simulere endringer i drifts- og investeringsbudsjettet i forhold til rådmannens forslag. Nærmere omtale av modellen finnes i avsnitt «Diverse» i dette notatet. SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER 1. Priskompensasjon (AP ) Det opplyses at priskompensasjon ikke er gitt siden 2008 og at foreliggende forslag er laget i faste 2015-kroner, hvilket vi forstår gir et underliggende forventet omstillingsbehov på kr 18 mill. for Manglende prisjustering har medført en reell innsparing i budsjettet år for år fra og med Vi ber om en oversikt over: a. Akkumulert, forventet innsparing grunnet manglende priskompensasjon i perioden og b. Estimert fordeling av innsparing per virksomhetsområde for samme periode Svar: Rådmannen har her brukt driftsbudsjettrammen for 2014 som utgangspunkt i beregningen for alle årene. Samlet utgjør underliggende omstillingsbehov i perioden 2008 til 2015 kr 135,7 mill.

2 Budsjettår Prisvekst i prosent Oppvekst og levekår BMU KB Stab og støtte Sum per budsjettår , , , , , , , , Sum per tjenesteområde i perioden Rentenivå vs. renteøkning. (AP ) Rådmannen legger slik vi ser det til grunn et rentenivå tilsvarende dagens også for årene fremover, men hvordan vil en eventuell renteøkning på 0,5 % eller 1 % ut over det rådmannen selv har anslått slå ut med tanke på økte kapitalutgifter for kommunen? Svar: Rådmannen har i tråd med prognoser fra Norges Bank lagt til grunn at 3 mnd. NIBOR vil ligge på 1,75 % i gjennomsnitt i Dersom pengemarkedsrenten likevel skulle stige med f.eks. ett prosentpoeng i 2015, så vil dette medføre høyere rentekostnader på kommunens innlån. Det vil samtidig gi høyrere renteinntekter på konsernkonto, lavere rentekostnader knyttet til rentebytteavtaler og høyre renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse Energi AS. Dette gir en netto økning i kapitalutgifter på ca. kr 10 mill. Denne økningen må ses i sammenheng med økte renteinntekter fra kompensasjonsordninger i Husbanken og økt kalkulatorisk rente som ligger til grunn for beregning av gebyrer innenfor VAR-sektoren. Økningen i netto kapitalutgifter vil utlignes av den forannevnte inntektsøkningen, og Stavanger kommune vil således være tilnærmet upåvirket av en renteøkning på ett prosentpoeng i Rådmannen foretar løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. 3. Hvis kommunen skulle redusere avdragene til minste lovlige avdrag, hvor mye vil det utgjøre årlig? (H ) Svar: Av note 17 Avdrag på gjeld i årsregnskapet for 2013 for Stavanger kommune framgår differansen mellom utgiftsførte avdrag og beregnede minste lovlige avdrag. I 2013 var utgiftsførte avdrag på kr 353,032 mill. og beregnede minste lovlige avdrag på kr 125,773 mill., noe som ga en differanse på kr 227,259 mill. (beregnede minste lovlige avdrag ekskl. tomter utgjorde kr 154,159 mill.). Beregnede minste lovlige avdrag vil endres som følge av bl.a. låneopptak, investeringsnivå og hvilke prosjekter som inngår i investeringsbudsjettet. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte, jf. kommunelovens 50. Det legges opp til en utvidelse av avdragstiden i 2015 til inntil 30 år på enkelte lån med flytende rente. Endret avdragstid vil redusere avdragsutgiftene i 2015 med om lag kr 56 mill. En endret avdragstid vil redusere årlige avdragsutgifter, men vil samtidig gi Side 2 av 16

3 økte rentekostnader og dermed øke de samlede finansieringskostnadene. En lengre avdragstid i kombinasjon med nytt låneopptak vil videre bidra til en raskere oppbygging av kommunens lånegjeld. 4. Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en reduksjon av formuesskatten. Inntekt og formuesskatt oppgis samlet i rådmannens budsjettforslag. Dersom vi ser på formuesskatten isolert, hva er konsekvensen av regjeringens forslag for Stavanger? (AP ) Svar: Regjeringen foreslår å redusere den statlige satsen i formuesskatten med 0,25 prosentenheter til 0,05 %. Kommunenes sats på 0,7 % blir stående uendret. Samlet formuesskattesats (inkludert den kommunale satsen) blir dermed 0,75 %. Ettersom det ikke er endringer i den kommunale satsen, vil det isolert sett ikke medføre endringer for Stavanger kommune. Regjeringen foreslår samtidig å øke bunnfradraget fra kr 1,0 mill. til kr 1,2 mill. i Sammen med en oppjustering av skatteverdigrunnlaget av næringseiendom og sekundærbolig utover først anskaffede sekundærbolig, anslås kun 12 % av befolkningen å betale formuesskatt fra ,9 % av husholdningene i Norge betalte formuesskatt i Dersom dette er representativt for Stavanger kommune, vil det bety en negativ effekt for den kommunale formuesskatten. Inntektene til kommunen fra inntekts- og formuesskatten fra skatteyterne blir innbetalt løpende gjennom året via forskuddstrekket og forhåndsskatt. Det skilles ikke mellom skatt på inntekt eller formue i kommunens regnskap. Ligningsoppgjøret skjer året etter innbetaling av forskuddstrekk og de samlede inntekts- og formuesforhold kan medføre penger til gode eller skyldig (jf. restskatt). I tillegg forekommer endringer i fordeling av skatteinntektene mellom skattekreditorene (stat, fylkeskommune, kommune). På bakgrunn av dette har ikke rådmannen satt opp eget budsjett for formuesskatt. 5. Skattevekst (KrF ) I presentasjonen ble det vist en tabell med skatt og rammetilskudd Fra denne går det fram at rådmannen har lagt til grunn en nominell skattevekst i 2015 på 4,5 % og 1,3 % i årene Hva er årsaken til dette? Betyr det at det forutsettes lavere skatteinntekt i ? Svar: Rådmannen har utarbeidet budsjettet for 2015 i faste 2015-priser og holder resten av økonomiplanperioden i samme faste priser. Dette er i tråd med vanlig praksis også for statsbudsjettet. I veksten til 2015 inngår både prisvekst og volumvekst (befolkningsvekst). I de øvrige årene inngår kun befolkningsvekst. Samme prinsipp er gjort på driftskostnadene hvor det ikke er tatt hensyn til økt pris- og lønnsvekst utover Innbyggertilskuddet (Linje 2 i driftsrammetabellen, tabell 3.17) (AP ) Innbyggertilskuddet med utgiftutjevning reduseres for Stavanger med ca. kr 15 millioner fra 2014 til Vi forstår at dette har sin bakgrunn i en rekke justeringer av ulike tilskudd og overføringer som rådmannen har omtalt ulike steder i budsjettforslaget. For vår forståelse, kan vi be om at rådmannen sammenfatter de aller største postene/endringene som medfører at vi nå får en reell reduksjon i overføringer, samtidig som vi forventer en vekst i antall innbyggere Svar: Rådmannen har hentet uttrekk av talldetaljene i tabell 10.6 i sitt forslag til handlings- og økonomiplan for å forklare linje 2 i driftsrammetabellen (tabell 3.17) i samme dokument. Side 3 av 16

4 Skatt og rammetilskudd Endringer (hele tusen kroner) Opprinnelig vedtatt budsjett Rådmannens forslag Rammetilskudd: Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning INGAR Saker med særskilt fordeling Storbytilskudd Tapskompensasjon skjønn Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj Den største endringen er tilsynelatende en økt utgiftutjevning på kr 19,1 mill. Stavanger er objektivt sett en «lett-drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,923. Dette innebærer en utgiftutjevning i 2015 på kr 461,0 mill. Saker med særskilt fordeling består av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette utgjør kr 9,975 mill. for Stavanger i planperioden. Endringene i selve innbyggertilskuddet består av endret sats per innbygger og antall innbyggere, jf. vist i tabellform: Endringer i innbyggertilskuddet Antall innbyggere Innbyggertilskudd - sats per innbygger Endring i hele kroner * *Forskjellen mellom kr 2 949,0 mill. og kr 2 942,9 mill. i 2014 (i de to tabellene) utgjør i hovedsak endringen i øremerkede midler til rus som kom i tilleggsproposisjonen til forslag til statsbudsjett Dette ble tatt ut av rammetilskuddet og lagt inn som øremerket tilskudd etter at rådmannen la fram sitt budsjettforslag. Innbyggertallet er her fra henholdsvis (for 2014) og (for 2015). Økningen utgjør 1615 personer. Selve satsen for innbyggertilskuddet er lavere. Endringene i innbyggertilskuddet utledes som en konsekvens av mange andre endringer i de ulike elementene i rammetilskuddet. Årsaken til at satsen innbyggertilskuddet er lavere enn i 2014, kan illustreres gjennom følgende tabell: Illustrasjon på utledet sats innbyggertilskudd 2015 Kr pr innbygger: Innbyggertilskudd (grunnlag) (korrigert i 2015 for RNB 2014 og Stortingets budsjettsaldering 2014) Refordeling skjønn, endr i veksttilskudd og distriktstilskudd -42 Nettovirkning endringer utenfor overgangsordning 48 Uttrekk kommunal medfinansiering Øvrige oppgaveendringer og korreksjoner mm -42 Realvekst i rammetilskudd 482 Lønns- og prisvekst innbyggertilskudd 403 Innbyggertilskudd i perioden Side 4 av 16

5 Uttrekket av kommunenes andel av finansiering av sykehusopphold (som en del av opplegget rundt samhandlingsreformen) er større enn realveksten og lønns- og prisvekst i innbyggertilskuddet. 7. Felleskostnader (Linje 25) (AP ) Vi merker oss at denne posten har en økning fra 2014 på tross av at tilskudd til lag og organisasjoner i all hovedsak er foreslått redusert i samme periode. Posten ser imidlertid ut til å inneholde mange ulike elementer og vi ber om kort beskrivelse av hvilke av disse som er nye eller har en kostnadsøkning for Svar: Økningen fra 2014 til 2015 på linje 25 Felleskostnader skyldes i all hovedsak regjeringens tilleggsproposisjon til forslag til statsbudsjett 2014, hvor tilskudd til kommunalt rusarbeid ble vedtatt gjeninnført som et øremerket tilskudd. Det som ble lagt inn i rammetilskuddet for 2013 ble dermed trukket ut igjen. Dette ble av tekniske årsaker lagt inn som inntekt på kr 5,67 mill. under felleskostnader i Stavanger kommune. I budsjettforslaget for 2015 er dette justert gjennom følgende tiltak fra rådmannens side: Linje 90: Prosjekt Ville veier avsluttes Linje 147: TAFU prosjektet utgår Linje 157: Prosjekt miljøterapeutisk rus, avvikling av kommunal finansiering Linje 171: Reduksjon i budsjettrammen til helsestasjon for rusmisbrukere (LAV) 8. Tilskudd til Brannvesenet (KrF ) I 2015 foreslås det en økning av tilskuddet på 3 % i forhold til 2014 som kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Nødnett, som er pålagt fra staten, og Vagleleiren er ikke omtalt i handlings- og økonomiplanen. Er det lagt til grunn at disse skal dekkes av økt låneramme til Brannvesenet? Svar: I teksten til linje 27 i Tabell Driftsrammetabell framkommer det at selskapet har oversendt et budsjettforslag for 2015 som innebærer en økning på kr 18,4 mill. (8,8 %) til drift av brannvesenet, Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen. I dette beløpet inngår leiekostnader knyttet til SASIRO (Vagleleiren). Forslaget omfatter også investeringer i kjøretøy og utstyr på kr 15 mill. i Investeringer utover normal investeringsramme er forutsatt finansiert gjennom låneopptak. Det foreslås i tillegg kr 3 mill. knyttet til innfasingen av nytt nødnett i Rådmennene i de største eierkommunene har i samarbeid utarbeidet forslag til tilskuddsnivå basert på styrets budsjettforslag behandlet den 20. oktober I rådmennenes forslag er det innarbeidet en økning på 3 % (kommunal deflator). Dette utgjør en samlet økning fra eierkommunene på kr 6,5 mill. i Det legges opp til at den økte rammen skal dekke selskapets samlede kostnader i 2015, herunder kostnader knyttet til Nytt Nødnett og SASIRO. Eierkommunene har i 2014 ytt et ekstraordinært tilskudd til selskapet på kr 4 mill. til innfasing av Nytt Nødnett. Bystyret godkjente den 08. september 2014 en økning i lånerammen til kr 25 mill. slik at investeringer kan finansieres gjennom låneopptak. Det tilligger de styrende organ i selskapet å foreta nødvendige prioriteringer innenfor den økte rammen for å sikre en forsvarlig drift og beredskap. Side 5 av 16

6 SENTRALE STABER, PERSONAL OG ORGANISASJON, ØKONOMI 9. Arbeidsmiljø og medarbeidernes medbestemmelse (AP ). Dette temaet er lite omtalt i budsjettfremlegget selv om det foreslås betydelige nedskjæringer, omstillinger, bemanningsreduksjoner med videre som utvilsomt vil påvirke mange kommunalt ansatte i sin arbeidshverdag, enten direkte eller indirekte. Hvordan er dette tenkt ivaretatt i den videre prosessen? Svar: Rådmannen legger til grunn at medbestemmelse alltid skal ivaretas. Det er særlig viktig når det skal gjennomføres endringer. Rådmannen vil fortsette det tette samarbeidet med de tillitsvalgte i gjennomføring av tiltak når Handlings- og økonomiplan er vedtatt. Gjeldende retningslinjer for omstilling og overtallighet revideres nå i tett samarbeid med de tillitsvalgte. Retningslinjene gir felles føringer som sikrer god gjennomføring av omstillingsprosessen og at medarbeidere blir ivaretatt. Administrasjonsutvalget vil få framlagt retningslinjene. I tillegg har rådmannen satt opp, og har under gjennomføring, kurs for virksomhetsledere og tillitsvalgte i omstilling, organisasjonsendringer og håndtering av personal under omstillingsprosesser. Flere andre typer tiltak og tema er omtalt i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for å bidra til i sikre og videreutvikle arbeidsmiljøet i Stavanger kommune. 10. Hvor mye utgjør velferdsordningene før innsparinger, jf. tiltak 71? (H ) Svar: Rådmannen har foreslått en gjennomgang av velferdsordninger, seniortiltak, boligtilskuddsordninger og kantinedrift med mer for å redusere utgiftene med kr 3,25 mill. i Regnskapsmessig varierer de årlige kostnadene fra ett år til neste som følge av blant annet endringer i antall ansatte og hvor mange ansatte som søker eller velger de ulike ordningene hvert år. For 2013 viser en samlet kostnadsberegning om lag kr 14 mill. Budsjettet styres etter nettorammer hvor tiltakene inngår sammen med andre tjenester. 11. Lærlingeordningen (Linje 69 s. 103) (AP ) Det framgår i teksten side 126 at lærlingeordningen reduseres med kr 3 mill. første året for så å øke til kr 4 mill. ut perioden, og at det legges til grunn at lærlinger er del av verdiskapning og inngår delvis i virksomhetens bemanning. a. Er det riktig å regne inn lærlinger som en del av bemanningen før de eventuelt er ansatt, og er dette i tråd med retningslinjene for lærlingeordningen? Svar: Rådmannen har lagt til grunn at det er 2. års-lærlingene som er en del av verdiskapningen. Alle lærlinger er ansatt i Stavanger kommune og ikke i den enkelte virksomhet. Lærlingene får lønn i tråd med HTA kap. 6. Lærlinger er under utdanning og får lønn i forhold til at det forventes verdiskapning i løpet av utdanningen. Det er uttalt at 50 % av læretiden er verdiskapning og lønn er regnet ut i forhold til dette. Dette er i tråd med våre retningslinjer, som er utarbeidet i henhold til krav som stilles til et opplæringskontor. b. På hvilken måte vil dette i så tilfelle vises igjen på lønnskostnadene til kommunen? Side 6 av 16

7 Svar: Det vil vise igjen på lønnskostnader ved at 2. års lærlinger kan erstatte fast ansatte når de er borte på grunn av korttidssykdom, kurs osv. De kan også bli oppsatt i vaktplanen i siste del av lærlingeløpet. 12. Torgavgift mm (Linje 67) (AP ) Hva er dagens torgavgift og hvor stor økning foreslås? Svar: I 2013 hadde Stavanger kommune en inntekt på utleie av torg- og salgsplasser på kr utenom de store arrangementene. Dette er med bakgrunn i en dagsleie på kr 50 for 3x3 m2, men samme leie tas også for dobbelt så stort areal. Avgiften er rundt halvparten av dagsleien i en del andre byer i lavsesongen. Videre prising vil bli vurdert i forhold til areal, sesong-variasjoner og mulig differensiering av prisene mellom faste helårs-leietakere og sommer- og korttidsleietakere. I tillegg vil prisingen sammenlignes med andre byers praksis. Saken vil også bli sett i forhold til pågående vurderinger av faste boder. 13. Klarspråk, dette var opprinnelig et prosjekt som skulle vare i 2 år. Hvorfor fortsetter bevilgningen? (H ) Svar: Stavanger kommunes språkprofil ble vedtatt Siden har det vært gjennomført språkprosjekter på de ulike tjenesteområder. Prosjektene har bestått av to hovedtiltak: revidering av standardtekster og skriveopplæring av ansatte. Språksatsingen er et langsiktig arbeid. Rådmannen foreslår nå å sette i gang en fase 2 i klarspråkarbeidet hvor det skal være særlig vekt på tilrettelagt informasjon for en sammensatt befolkning. Et tiltak vil være å utforme kjerneinformasjon på «lettnorsk» - et så enkelt språk at det imøtekommer målgrupper med et større forklaringsbehov. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med kr 0,3 mill. fra og med 2015 til dette formål. På grunnlag av første kartleggingsfase (brukertesting av informasjon mm.) utarbeides en plan med forslag til aktiviteter, produkt, ressursbruk, budsjett og tidsplan. Det vil være nødvendig å knytte til seg spesialkompetanse underveis i dette arbeidet. Rådmannens forslag er i tråd med Kommunikasjonsstrategien og Strategi for likestilling og mangfold og krav om universell utforming. 14. IKT-utgiftene til kommunen (AP ) På side 340 i tabellen for Netto driftsrammer per virksomhet, omtales de samlede ITutgiftene til kommunen. Slik vi ser det legges det opp til økte inntekter for denne virksomheten, og ellers ingen justeringer av de ulike postene. Dette oppfatter vi i realiteten et underliggende effektiviseringskrav. Hvorfor gjøres ikke andre endringer i overføringene til denne virksomheten? Svar: Økningen i inntektene er å anse som en netto inntektsøkning i forhold til budsjettrammen. Bruttorammer vil bli justert når nettorammen er vedtatt og detaljbudsjettet skal finjusteres. Effektiviseringskrav er også stilt til avdelingene innen Økonomi. Rådmannen har ikke redusert rammen ytterligere fordi kommunen har store pågående og planlagte prosjekter/aktiviteter knyttet til IKT-utvikling. Dagens teknologiske utvikling tilsier at rammen bør opprettholdes for å kunne utnytte IKT til effektivisering av også andre deler av den kommunale tjenesteproduksjonen. 15. BID-ordningen (KrF ) Hva innebærer innarbeidet endring knyttet til BID-ordningen? Side 7 av 16

8 Svar: I forbindelse med omorganiseringen av Stavanger Sentrum (STAS) i 2010 godkjente formannskapet en aksjonæravtale og et årlig tilskudd på kr 1,2 mill. Av dette er kr innarbeidet i kommunens budsjett fra før, mens kr har vært dekket over kontoen for tilskudd til næringsutvikling. Rådmannen har forutsatt at tilskuddet til STAS opprettholdes med samme beløp inntil det blir en avklaring om BIDordningen i, og har derfor lagt inn kr i budsjett for Det legges fram en egen sak over nyttår med orientering om status for dette arbeidet. OPPVEKST OG LEVEKÅR 16. Moderasjonsordning i barnehager (KrF ) Hvordan er den foreslåtte moderasjonsordningen i Stavanger kommune sammenlignet med andre ASSS- kommuner? Svar: Den foreslåtte moderasjonsordningen i Stavanger kommuner vil fremdeles være gunstig for brukerne i forhold til andre ASSS kommuner. Fem av de vurderte kommunene har eller foreslår en mindre gunstig ordning for brukerne, to kommuner har eller foreslår en tilnærmet lik ordning og Drammen kommune har/foreslår en mer gunstig ordning. 17. Hvor mye utgjør kjøkkenressursinnsparingene, jf. tiltak 97? (H ) Svar: Reduksjon av kjøkkenassistentressurser i barnehagene utgjør kr 4,5 mill. i 2015 og kr 6 mill. i 2016 og for hvert år utover planperioden. 18. Skolebudsjettet (AP ): Hvordan er den foreslåtte reduksjonen tenkt gjennomført ute i virksomhetene? Ved reduksjon i antall stillinger generelt, redusert pedagogtetthet, større klasse- /gruppestørrelse eller andre områder innen driften? Svar: Den foreslåtte reduksjonen i skolenes budsjettrammer vil bli gjennomført ved en reduksjon i aktiviteten ved skolene. En kombinasjon av tiltak vil bli vurdert, herunder organisering av undervisningen, tidspunkt for kompetansehevingstiltak for ansatte, reduksjon i behovet for vikar og vikarbruk generelt. Organisering av undervisningen kan endres ved å vurdere å slå sammen klasser, eventuelt kun i enkelte fag, og vurdere andre gruppestørrelser. I de tilfeller der skolen bruker ekstra lærer- eller assistentressurser i klassene for å styrke tilpasningen av opplæringen, kan disse komme til å utgå. Skolene vil også gå kritisk igjennom bruken av vikarer. Behovet for vikar må blant annet reduseres ved at færre lærere får delta på kurs i undervisningstiden. Kompetansehevingstiltak vil i større grad gjennomføres i personalets fellestid. Skolene vil videre harmonisere og stramme inn praktiseringen av permisjonsreglementet. i BID er forkortelse for Business Improvement District. Det er et avgrenset geografisk område, der næringsdrivende har et forpliktende samarbeid og må bidra med økonomiske midler til næringsfremmende tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har for tiden inne en søknad til behandling om å prøve ut BIDordningen i 3 norske byer som pilotprosjekt. Stavanger er en av disse byene. Side 8 av 16

9 Ressursbruken i spesialundervisning vil også skaleres ned i samme grad som ressursbruken i den ordinære undervisningen. Voksentettheten vil som følge av dette bli redusert. Reduksjon i antall stillinger vil skje gjennom naturlig avgang, omplasseringer og vakansebudsjettering. 19. Kurs og kompetanseutvikling lærere (Linje 115) (AP ) Vil den foreslåtte reduksjonen medføre at det blir færre lærere som får kompetanseutvikling og videreutdanning i Stavanger i 2015 enn tidligere år? Svar: Den foreslåtte reduksjonen i budsjettet vil føre til at færre lærere vil få kompetanseutvikling og videreutdanning i Stavanger i 2015 enn tidligere år. Midlene som er foreslått til kurs og kompetanseutvikling i budsjettet for 2015 vil i stor grad bli brukt til å innfri allerede inngåtte avtaler om videreutdanning for lærere og skoleledere. Etterutdanning i matematikk på barnetrinnet vurderes videreført fra høsten Det samme gjelder nettverkene for nyutdannede lærere og deres veiledere. Budsjettforslaget gir lite rom for støtte til annen videreutdanning og kompetanseutvikling fra høsten Det vil i liten grad blir arrangert etterutdanningskurs for lærere i 2015 også fordi skolene ikke vil ha ressurser til å sette inn vikar for lærere som skal på kurs. For skoleåret har 52 lærere i Stavanger fått tildelt støtte til videreutdanning. Disse vil få fullføre sine studier. 30 lærere som høsten 2014 tar videreutdanning i veiledning av lærerstudenter, vil ikke kunne få støtte til videre veiledningsstudier i En del av midlene som er foreslått bevilget i 2015 vil gå til å videreføre støtten til skoleledere som tar master i skoleledelse. Den kommunale rektorskolen avsluttes til sommeren Her er det 28 lærere og avdelingsledere fra Stavanger kommune som deltar. 20. Reduksjon på kr 3,8 mill.-spesial- og minoritetsspråk undervisning Hva innebærer reduksjonen og hvor stor andel er knyttet til minoritetsspråk undervisning? (Funksjonshemmedes råd ) Svar: Andelen som er knyttet til minoritetsspråklig undervisning er på kr 0,8 mill. Reduksjon av kr 0,8 mill. til minoritetsspråklige elever innebærer at skoler med nye elever som har behov for styrket minoritetsspråklig opplæring, vil få et redusert tilbud. Reduksjonen på kr 3,0 mill. til spesialundervisning innebærer at dersom det til våren blir et økt antall barn med spesielle behov, vil skolene ikke kunne styrkes for volumøkningen. 21. Egenbetalingssatser for skolefritidsordningen (Eldrerådet ) Hva er øvre inntektsgrense for å søke om moderasjon på økonomisk grunnlag? Svar: Moderasjon for egenbetaling av skolefritidsordningen er avhengig av inntektsnivå og størrelse på familien/husstanden. Inndelingen er skissert i følgende tabell: Side 9 av 16

10 Antall voksne Antall barn Inntektsgrense (brutto) (hele kroner) Johannes opplæringssenter (Linje 125) (AP ) Vi noterer at det forventes en nedgang på 12.7 årsverk innen 2014 der flere av disse er ansatte som går av med pensjon. Samtidig skal senteret nedjustere budsjettet med kr 7,5 mill. Hva er opprinnelig budsjett for 2014 og har rådmannen vurdert hvordan nedbemanningen vil påvirke kvalitet og omfang av tjenester som er rettighetsbasert for flyktninger og andre grupper? Svar: Vedtatt budsjett for Johannes læringssenter for 2014 var på netto kr 100,3 mill. Senteret får inntekter fra statlige tilskudd i tillegg til den kommunale finansieringen. Det er hovedsakelig voksenopplæringen som har hatt et merforbruk i Johannes læringssenter har til nå i 2014 hatt en nedgang i per capita-tilskudd for norskopplæring. Styret for Johannes læringssenter har vedtatt at senteret i løpet av 2014 skal gjennomføre en omstilling der senteret reduserer utgiftene med kr 5,3 mill. gjennom stillingsstopp og reduksjon i annet forbruk. De fleste tiltakene gjelder fra oppstart av skoleåret 2014/15. Grunnskolen for voksne ved Johannes læringssenter har gjennomført en nedbemanning tilsvarende ca. 5 årsverk sammenlignet med forrige skoleår. Dette innebærer bortfall av kveldskurs og nettbasert opplæring, samt strammere organisering med mindre anledning til å opprette grupper i enkeltfag for deltakere som av ulike årsaker sliter med å følge sin klasses progresjon. Rådmannen har vurdert at nedbemanningen ved Johannes læringssenter lar seg gjennomføre uten at det vil gå på bekostning av elevenes lovfestede rettigheter. Senteret vil fremdeles levere det tjenestetilbudet flyktninger og andre grupper har rett på etter loven. 23. Fritidsklubb/bydelshus (Linje 135 s 107) (AP ) Det framgår kutt på kr 1,0 mill. per år ut perioden. a. Hvordan ser rådmannen for seg en fordeling av innsparingene per bydelshus? Svar: Rådmannen foreslår å fordele innsparingene med om lag kr per bydelshus. Side 10 av 16

11 b. Kan det bli snakk om stillingsreduksjoner eller kun aktivitetsreduksjon eksempelvis i form av redusert åpningstid? Svar: Innsparingene vil bety en reduksjon av lønnskostnader og øvrige driftsutgifter, hvilket vil føre til redusert aktivitet. 24. Metropolis (AP ) hvordan vil eventuelle reduksjoner kunne gi utslag for dette ungdomstilbudet? Svar: I dagens ungdomstilbud Metropolis går den største andelen av utgiftene til lønn. En budsjettreduksjon vil kunne medføre reduksjon i aktiviteter. 25. Arbeidstreningsseksjonen (Linje 181) (AP ) Rådmannen innstiller på redusert aktivitet i arbeidstreningsseksjonen. Samtidig er det gitt signaler om innføring av «aktivitetsplikt» for sosialstønadsklienter fra uten at dette er kompensert kommunene i forslag til statsbudsjett. Hvordan ser rådmannen at kommunen vil løse disse oppgavene dersom aktiviteten reduseres og ikke økes i arbeidstreningsseksjonen? Svar: I høringsuttalelsen til forslaget om å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere har kommunen gitt klart uttrykk for at dette ikke vil kunne gjennomføres uten økte ressurser. Stavanger kommune forutsetter at kommunens merutgifter knyttet til ev. innføring av aktivitetsplikt kompenseres i økt rammetilskudd. Reduksjon i Arbeidstreningsseksjonens ramme må derfor vurderes uavhengig av en eventuell innføring av aktivitetsplikt i Så langt rådmannen kjenner til er foreløpig ikke lovendringen vedtatt, og iverksettelsestidspunkt er heller ikke avklart. 26. Leve hele livet (Linje 183) (AP ) Hva er konsekvensene av en utsettelse av opptrappingen av prosjektet «Hverdagsrehabilitering»? Hva var opprinnelig plan vs. justert nå? Svar: Rådmannen har i forslaget til handlings- og økonomiplanen for lagt inn kr 1 mill. til Leve HELE livet prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dette er det resterende beløpet som trengs for å finansiere helårseffekten av å drifte en allerede igangsatt og fullført opptrapping av prosjektet i Fra og med 2015 vil Hverdagsrehabilitering dermed bestå av to utførerteam (østre og vestre bydel) organisert under Madla hjemmebaserte tjenester samt bestillerkompetanse på hvert av de fire helse- og sosialkontorene. Dette er i tråd med opprinnelig plan for prosjektet. 27. Lervig sykehjem (AP ) a. Er Stavanger kommune kjent med om det er mulig å videreleie i dagens lokaler for Helsehuset Stavanger ut over dagens avtale i som går til 2015? Svar: Stavanger kommune har bedt om å forlenge leieavtalen utover juli 2015, men har per dags dato ikke fått svar på henvendelsen. b. Etter det vi forstår er tilbydere til Lervig sykehjem anmodet om å rekalkulere kostnader, da med en mindre etasje i bygget. Er dette korrekt, og dersom det vurderes en reduksjon i byggets størrelse, hvilken betydning kan det få for forventet antall sykehjemsplasser i bygget? Side 11 av 16

12 Svar: I konkurransegrunnlaget for Lervig sykehjem er det medtatt flere opsjoner. Dette i tilfelle behov for besparelser i prosjektet dersom anbudskostnaden oversteg budsjettrammen. Blant annet er det bedt om opsjon på å trekke ut innredningen av en etasje. Det er også bedt om opsjoner på blant annet fasadetype, golvbelegg etc. Foreløpige indikasjoner etter mottatte anbud tilsier at det ikke er aktuelt å vente med å innrede en etasje. (Dersom dette skulle blitt aktuelt, ville rådmannen lagt saken fram til politisk vurdering.) Nytt sykehjem i Lervig er planlagt med 123 sykehjemsplasser, og eventuelle endringer som er nevnt over vil ikke påvirke antall sykehjemsplasser. 28. Venteliste på dagsenterplasser for eldre (KrF ) Hva er antall søkere som står på venteliste til dagsenterplass for eldre? Svar: Oversikt over de ulike ventelistene for plass på dagsenter følger nedenfor. Tallene er fra 31. august i år. Venteliste per Totalt antall nye søkere Antall søkere med ønske om flere dager Antall søkere med ønske om bytte Dagsenter eldre Dagsenter demente eldre, HSK Dagsenter yngre demente, HSK Dagsenter fysisk funksjonshemmede, HSK Dagsenter psykisk utviklingshemmede, HSK 8 1 I april i år ble det opprettet ventelistekategorier for tjenestene dagsenter eldre, dagsenter for demente og for dagsenter yngre demente. Dette for å skille nye brukere, med positivt vedtak som venter på tildeling av plass, fra de som er tildelt plass, men som ønsker flere dager eller bytte av dager/dagsenter. BYMILJØ OG UTVIKLING 29. Utstillingshall (Linje 51) (AP ) Forstår vi avtalen med Stavanger Forum korrekt, vil Stavanger kommune ha rett på en forholdsmessig del av inntektene som utleie av hallen måtte innbringe, ut over ONS som i sin helhet er forbehold Stavanger Forum. Er dette motregnet mot kostnader i linje 51 eller er det ikke forventet noen ekstra utleie for hallen i 2015 og årene framover? Svar: Til grunn for utstillingshallen ligger det en sameieavtale og en tilhørende sameiebrøk. Det er sameiebrøken som i utgangspunktet legger føringer på hvor mange dager den enkelte sameier kan bruke hallen i løpet av et år. Innenfor disse dagene har den enkelte part både utgifter og inntekter ved sin bruk. Dersom eksempelvis Stavanger Forum bruker utstillingshallen mer enn sameiebrøken skulle tilsi, skal dette som utgangspunktet kompenseres. Siden det vil måtte påregnes svingninger i partenes bruk fra år til år, f. eks som følge av ONS, ser sameiet for seg at bruken må ses over en toårsperiode før endelig avregning for eventuell overforbruk for dager foretas. Side 12 av 16

13 Under punkt 6 i driftsavtalen står det at «Alle inntekter [og utgifter] som oppstår for en av sameierne i forbindelse med et arrangement/aktivitet også skal belastes denne part». Idrettsavdelingen vil ikke få inntekter fra idrettens bruk av anlegget. Dette følger av «gratisprinsippet» om at det skal være kostnadsfritt for den organiserte idrettens bruk av kommunale idrettsanlegg innenfor ordinær åpningstid. Dersom Stavanger Forums messebruk går utover sin allokerte tid (og inn i Stavanger kommunes allokerte tid til idrett), vil disse inntektene eventuelt tilfalle kommunen. I utgangspunktet skal messeaktivitet foregå på Stavanger Forums tid. Inntektene er ikke motregnet kostnader i linje 51, da inntekter ikke generes ved normal bruk. 30. I forbindelse med stenging av Gamlingen i september 2015, utgår kr Når Nye Gamlingen åpner i 2017, er det behov for kr 1,5 mill. i driftsmidler. Hvorfor dobles beløpet? (H ) Svar: Besparelsen på kr gjelder for perioden september til desember og er relatert til personalkostnader. Økningen på kr 1,5 mill. for Nye Gamlingen tar høyde for helårseffekten når det nye anlegget kommer i drift. Rådmannen vil rekalkulere driftskonsekvensene når det nye anlegget nærmer seg ferdigstillelse. 31. Tabell over brutto- og nettorammer i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan , samt prosentvise endringer fra 2014 til 2015 (driftsbudsjett). Side 13 av 16

14 Netto driftsrammer Opprinnelig vedtatt budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Budsjettforslag 2016 Budsjettforslag 2017 Budsjettforslag 2018 Prosentvis endring fra 2014 til 2015 Utgifter ,3 % Bymiljø og utbygging Inntekter ,4 % Netto ,8 % Utgifter ,6 % Kultur og byutvikling Inntekter ,0 % Netto ,7 % Utgifter ,3 % Oppvekst og levekår totalt Inntekter ,0 % Netto ,4 % Utgifter ,5 % Barnehage Inntekter ,3 % Netto ,7 % Utgifter ,0 % Skole Inntekter ,6 % Netto ,5 % Utgifter ,4 % Barn og unge Inntekter ,0 % Netto ,5 % Utgifter ,4 % Legetjeneste, legevakt Inntekter ,7 % Netto ,5 % Utgifter ,8 % Levekår Inntekter ,9 % Netto ,9 % Utgifter ,1 % Stab Oppvekst og levekår Inntekter ,0 % Netto ,2 % Utgifter ,8 % Rådmann, stab og støttefunksjoner Inntekter ,1 % Netto ,8 % Sum netto driftsrammer ,7 % Utgifter ,7 % Sum felles inntekter og utgifter Inntekter ,1 % Netto ,7 % Sum balanserte netto driftsrammer Herav sum brutto driftsrammer ,8 % INVESTERINGER 32. Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp (linje 12) (AP ) a. Rådmannen viser til at bevilgningene har økt betydelig fra budsjettåret 2014 i forhold til tidligere år. Imidlertid merket vi oss at 20 millioner ved salgsinntekter, kommunale boliger ble benyttet som salderingspost av bystyret for 1.tertial Hva er dermed forventet status for 2014 vil kommunen har en nettotilførsel på antall boliger og verdi på denne eiendomsmassen? Svar: Kommunalstyret for miljø og utbygging har tidligere sluttet seg til strategi for endring av boligmassen, der vedlikeholdskrevende boliger selges og erstattes med nye boliger. Ved behandling av 1. tertial i 2014 er salgsbudsjettet til kommunale boliger i 2014 estimert til kr 20 mill. Samtidig er det avsatt midler til utbygging av nye boliger for å erstatte solgte boliger. Utbyggingsprosjektene er Oddahagen og Kari Trestakkvei 3 med en samlet kostnadsramme på kr 50 mill., som er innarbeidet i perioden Per 1. november 2014 er antall boliger samlet økt med 11 boenheter i forhold til 2013, hvorav antall boliger for Side 14 av 16

15 vanskeligstilte og flyktninger er nedjustert med 5 boenheter. Antallet vil øke når igangsatte prosjekter blir ferdigstilte. b. Forstår vi ellers forslaget rett, er årlige kr 30 mill. som er lagt inn for 2015 til å styrke den kommunale eiendomsmassen, herunder ved kjøp av kommunale boliger, nå foreslått omdisponert til finansiering av Haugåsveien som totalt har en estimert kostnad på kr 55 mill. Hvor mye vil da gjenstå årlig til erverv av nye boliger til vanskeligstilte og flyktninger som i dag står på venteliste hos kommunen? For ordens skyld, her antar vi at post 150 er en ren omdisponering ved salg- gjenkjøp som ikke medtas i beløpet. Svar: Foreslått omdisponering av budsjettmidler knyttet til kjøp og utbygging av boliger til flyktninger og vanskeligstilte er innenfor samme formål. Målgruppen til boliger i Haugåsveien er vanskeligstilte og flyktninger, slik at styrking på kr 30 mill. til anskaffelse av boliger til flykninger og vanskeligstilte opprettholdes. I tillegg kommer utbygging av boliger i Oddahagen og Kari Trestakkvei. Salg av kommunale boliger, tiltakslinje 150, er relatert til strategi for endring av boligmassen og vil brukes til å anskaffe nye boliger, jf. svar i 19 a. c. Er det riktig at kommunen i dag eier ca. 4 % av eiendomsmassen i Stavanger til disposisjon til vanskeligstilte og flyktninger? For sammenligningens skyld, vet rådmannen hva andre, store norske byer disponerer, samt har kommunen selv gjort noen beregninger av hvilket nivå dette bør ligge på? Svar: Ved utgangen av året 2013 eide kommunen 4,2 % av eiendomsmassen i Stavanger, hvorav om lag 3 % var til disposisjon til vanskeligstilte og flyktninger. Det finnes ikke lett tilgengelig data som viser antall kommunalt eide boliger fordelt på de ulike formålene. SSB har publisert antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, der Stavanger i 2013 hadde 21, Sandnes 12, Trondheim 24, Kristiansand 23 og Bergen 20 boliger. Landsgjennomsnittet var på 21 boliger og gjennomsnittet i ASSS-kommunene var på om lag 19 boliger. 33. Salg av eiendommer (linje 147) (AP ) Det henvises her til forventet salg av Lervig sykehjem. Hvem er forventet kjøper og hva har dette å si for kommunens forventninger til driftsmodell? Svar: Salg av Lervig sykehjem er et internsalg og genererer ikke friske midler til kommunen. Tiltaket gjelder salg av tomt fra Utbygging til Stavanger eiendom og er i henhold til gjeldende prosedyre der det er anskaffet tomt. 34. Salg og ekstraordinært salg av eiendommer (linje 148 og 149) (AP ) Rådmannen legger til grunn salg og ekstraordinært salg av eiendommer der sum og bygninger/tomter er spesifisert. Vi antar det foreligger en samlet oversikt over eiendommer i Stavanger kommunes eie som kan være gjenstand for salg. Det bes om at denne framlegges. I den grad spesielle forhold medfører at salg nå ikke er tilrådelig for 2015 eller perioden bes det opplyst. Svar: Det ble fremlagt en politisk sak til bystyret (sak 76/12) om ekstraordinært eiendomssalg. I saken fremgår hvilke eiendommer som foreslås solgt i perioden. Side 15 av 16

16 I henhold til vedtak arbeides det med å selge nevnte eiendommer, og når det gjelder salg av Hermetikkfagskolen, ble ny reguleringsplan for eiendommen behandlet i kommunalstyret for byutvikling (sak 270/14). Rådmannen tar sikte på å legge ut eiendommen for salg i slutten av Salg av ubebygde eiendommer vurderes fortløpende, der disse vurderes for eksternt salg eller til bruk av offentlige formål. Det arbeides i tillegg med å selge erstatningstomter, men det gjenstår en del arbeid med tomtene da disse må byggemodnes før de kan selges, samtidig som vi må ha kjøpere til disse tomtene. DIVERSE 1. Simuleringsmodell ved endringer i handlings- og økonomiplan Det er utarbeidet en simuleringsmodell som kan benyttes for å simulere ønskede endringer i driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Modellen tar høyde for endringer i overføringer mellom drift og investering, samt hvordan endret låneopptak påvirker driftsbudsjettet gjennom avdrag og renter. Modellen følger vedlagt i Excel-format. Kontaktpersoner dersom spørsmål om bruk av modellen: Rådgiver Vibeke Bø Langeland, mobil , eller strategi- og analysesjef Hilde Vikan, mobil SPØRSMÅL UNDER ARBEID 35. Økning av eiendomsskatt (KrF ) Hvordan slår ut en eventuell økning av eiendomsskatt per innbygger/bolig? Det er ønskelig å ha de samme eksemplene som er brukt i kortversjon og viser hva endringer i avgifter, gebyrer og egenbetalinger kan bety for innbyggere i Stavanger kommune. Eksemplene utvides med mulige eiendomsskatts økninger som framstilt i høp-en. Foreløpig svar: En eventuell økning i promille og / eller bunnfradrag per bolig er skissert i tabell 3.5 i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Eiendomsskatten er avhengig av tomte- og boligstørrelse og er således unik for hver eiendom/bolig. Rådmannen vil sette opp noen eksempler i ønsket tabell og oversende i neste uke. Inger Østensjø rådmann Kristine C Hernes direktør økonomi Vedlegg: Modell for simulering av økonomiplan for politikere Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 16 av 16