aktuelt om misjon og kirke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "aktuelt om misjon og kirke"

Transkript

1 april årgang aktuelt om misjon og kirke Nytt liv!

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) 3 faste spalter faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Misjonsarkivet Bokomtaler Misjonærkontakten Rundturen Nytt Nettverk U-kid 4 En viktig del av påskefeiringen for menigheten i Ntuzuma i Sør-Afrika er fotvasking før nattverden Skjærtorsdags kveld. Les mer om feiringen på side 4-5. forsidefoto: påskeegg foto: inger marie k. stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS. i dette nummer 4 i dette nummer sør-afrika: Påske i Ntuzuma hongkong: Tiden var moden! brasil: Dei 70 lilla i Juazeiro da Bahia mali: Ble sitt eget bønnesvar etiopia: På hjertespråket til Gumuz-folket i Metekel religionsdialog: Del 4: Gode naboer budapest-bamako: Bushens helter madagaskar: Misjonærmøte 2009 mali-norge: Stemmer fra Sahara noreg: De skal gje dei mat! -aksjonen kryssord

3 6 Denne sjansen må jeg gripe, 8 For niande år på rad reiste kristne frå 12 I Etiopia er NMS i ferd med å få fleire 18 Hva har rallyløp i Afrika å tenkte Alice i Hong- sør i Brasil nordover oppgåver i nytt områ- gjøre med pengeinn- kong, og rakte opp for å vere med å plan- de: Metekel-sona nord samling til kampen hånden da presten te ein ny menighet. for Blånilen. Der bur mot omskjæring? Les spurte om noen ville Ville Dei sytti lilla over halvparten av svaret på side ta imot Jesus. klare det denne gumuzfolket. gongen også? kjære lesar helsing frå redaktøren Få dagar før deadline låg det ei ny bok av Notto R. Thelle på pulten min. Boka har fått namnet mer skreiv vi om forsoning i Den etiopiske evan- og åtte personar vaskar 600 par føter. I førre num- Gåten Jesus. En fortelling mange stemmer. Eg geliske kirke Mekane Yesus (EECMY). I sjølve forsoningsgudstenesta var fotvasking ein viktig del. har tidlegare med stor glede lese andre bøker av Thelle, og byrja å bla litt i denne nye boka. Også på Madagaskar blir fotvasking brukt i ulike eivind hauglid samanhengar i kyrkja, bl.a. på vekkingssenteret Ein stor del av boka har med påske å gjere, og Ankaramalaza. sidan det var påskenummeret som var under produksjon, byrja eg der. Eit kapittel har overskrifta: Påskens glemte Etter at Jesus har vaska føtene til disiplane, stiller han fylgjande spørsmål: Skjønar de kva det er eg har gjort for sakrament. Her skriv Thelle: Johannesevangeliet bruker fem kapitler til å fortelle om dykk? Fotvasking er ei svært sterk symbolhandling. Som det som skjedde under Jesu siste måltid med disiplene, Jesus gjorde mot sine disiplar, skyldar vi å gjere mot våre men nevner ikke med et eneste ord at nattverden ble innstiftet. Han fremhever et annet sakrament som aldri fikk lar om tenarsinn. medmenneske. Gjer vi det, seier Jesus, er vi sæle! Det hand- noen posisjon i kirken: fotvaskingen. Boka til Notto R. Thelle er vel verd å lese. Det er ei påskebok som kan lesast heile året. I dette nummeret har vi ei større sak om påskefeiring i Sør- Afrika. I ei innhaldsrik markering av påske er fotvasking ein viktig del. På skjærtorsdagskvelden er kyrkjelyden samla, misjonstidende

4 Påske i Ntuzuma Først samler menigheten palmegrener. Så pynter de kirken med dem. Til slutt brenner de palmegrenene på bålet. Bli med på påskefeiring i Ntuzuma i Sør-Afrika. tekst & foto: jostein nesvåg sør-afrika: Påskefeiringen i Ntuzuma er spesiell. Vi begynner med å samle palmegrener til prosesjonen rundt kirken på palmesøndag. Når prosesjonen kommer inn i kirken, legges palmegrenene på gulvet i hele koret og noe av midtgangen. Hele tiden synger menigheten glade lovsanger til himmelkongen som er iblant oss. I denne gudstjenesten blir mange barn døpt. Etter gudstjenesten samles alle palmegrenene til et bål som skal brenne utenfor kirken natten mellom skjærtorsdag og langfredag. Dette symboliserer bålet der Peter kom for å varme seg. Noe av asken fra dette bålet blir gjemt i en blikkboks til neste års Askeonsdag. Da blandes asken med noe husholdningsolje, og alle får tegnet korsmerket på pannen. På den måten fornyes dåpsløftet. Kveldene i den stille uke brukes gjerne til fellesskap med andre kristne menigheter i området. Vi tilhører en stor familie av Guds barn, tross alle menneskelige skiller. Fornyelse Skjærtorsdags kveld er den store diakonale fornyelsen. Vi er satt til å tjene hverandre. Før vi feirer nattverd er det fotvask. Vi to prestene og seks medlemmer av menighetsrådet vasker føttene til alle som er tilstede - barn og voksne - i et fantastisk fellesskap. Den som vasker kneler ved siden av vaskevannsfatet, og den som vaskes sitter på en stol med sitt håndkle. Selv om vi er åtte som vasker, tar det gjerne en time å vaske 600 par føtter. Hele tiden ledes menigheten i vakker lovsang. Jeg tenker på sang fra en hærskare av engler! Kl langfredag samles vi til en økumenisk gudstjeneste sentralt i Durban. Etter en kort gudstjeneste i en utstillingshall, fortsetter vi i en korsvandring til byens rådhus. Underveis gjør den store prosesjonen korte stopp ved spesielle stasjoner for å be. (Dette ligner på korsvandringen man f.eks. har langfredag ettermiddag i Oslo.) Gudstjenesten i Ntuzuma begynner som vanlig kl Da minnes vi noen av de viktigste tingene som skjedde med Jesus denne morgenen. p Bildene over viser fotvasking på skjærtorsdagskveld i Ntuzuma. Ved ni-tiden markeres det at Jesus ble korsfestet, og at det var menneskehetens synd og skyld som ble naglet til korset sammen med han. Etter en kort pause begynner en ny gudstjeneste kl Da døde Jesus. Sentralt i denne gudstjenesten er Jesu sju ord på korset. Hvert ord etterfølges av et kort vitnesbyrd fra leke medlemmer. Det blir gjerne sent på kvelden før vi stille går hver til vårt. Stillheten markerer sorgen og smerten over Jesu død. Bibeltimer og sang Lørdag morgen samles menigheten igjen. Da holdes bibeltimer og foredrag om spesielle utfordringer i samfunnet. Om kvelden går bønnekvinnene, mannsgruppen og de unge til hver sine samlinger, hvor det samtales om utfordringene vi har fått. Det skal ikke bare være en teoretisk samtale. Konkret planlegging hører med! Kl begynner fellesgudstjenesten igjen. Da døpes alle voksne som har gått til dåpsundervisning. Andre 4 misjonstidende

5 p Mange ungdommer er med på påskefeiringen. voksne som har sluttet seg til menigheten, blir presentert og behørig ønsket velkommen. Der er mye sang i denne gudstjenesten, stille sang som stadig bygger seg opp. Oppstandelsens time er nær. Ved soloppgang, som på denne tiden er ca. kl , hilser presten menigheten: Kristus er oppstanden! Da lyder et rungende gjensvar: Ja, han er sannelig oppstanden! Gleden slippes løs med omfavnelser og mye latter. Han lever! Etter ca ti minutter deles forsamlingen i tre. Syngende går de nå ut i nabolaget i hver sin retning. Alle må få del i påskens glade budskap. Nye slutter seg til denne gledesprosesjonen. Etter omtrent en halv time vender alle tilbake til kirken, hvor vi feirer en kort nattverdsgudstjeneste. Til slutt lyder: Gå i fred. Tjen Herren med glede! Påskefeiringen i kirken er slutt. Resten av påsken brukes i familien. Mange drar sammen på pikniktur eller til badestranda. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Joh 12,13 misjonstidende

6

7 Tiden var moden Denne sjansen må jeg gripe, tenkte Alice, og rakte opp hånden da presten spurte om det var noen som ville ta imot Jesus. tekst: ole-jacob grønvold foto: zoealice chen redigert av eivind hauglid hongkong: Alice var ofte på gudstjeneste i Amazing Grace Lutheran Church i Hongkong. Hun trivdes godt i menigheten, men hadde ikke helt bestemt seg for om hun ville følge Jesus. Nå var hun til stede på påskegudstjenesten, og presten hadde nettopp spurt om det var noen som ville følge Jesus. Utfordring Kort tid etter påske er historien å lese på Ole-Jacobs blogg-side på internett. Her forteller han at han under forberedelsene til prekenen fikk en tanke om å gi de frammøtte en konkret anledning til å ta imot Jesus som sin frelser. Etter å ha konferert med menighetens leder, pastor Chow, ble de enige om at det var en god ide. Da prekenen var over, ba jeg forsamlingen lukke øynene. De som ikke var kristne og ønsket å ta i mot Kristus, ble bedt om å rekke opp en hånd. To jenter, Alice og Gwan Yi, rakk opp hånda, skriver Ole-Jacob. Tiden var moden Alice fortalte etter gudstjenesten at hun lenge hadde tenkt på å ta en bestemmelse om å bli kristen. Jeg kjente at denne sjansen måtte jeg gripe, sa hun. Gwan Yi hadde bestemt seg flere ganger tidligere, men ikke blitt t Gwan Yi ble døpt på juledag 2008 av Ole-Jacob Grønvold. Pastor Chow til venstre. p Gwan Yi vitner etter dåpen. Pastor Chow til venstre og mentoren Mei Lan til høyre. døpt og heller ikke deltatt på dåpsforberedelse. Etter denne gudstjenesten ble hun utfordret til det og på juledagen ble hun døpt. Alice har siden påske hatt ukentlige samtaler med sin mentor. Lydig Ole-Jacob skriver videre at han før gudstjenesten spurte seg selv: Tenk om ingen rekker opp hendene sine og vil bli kristne? Han fant mange grunner til ikke å stille spørsmålet. Men jeg måtte innrømme for meg selv at jeg nok var mest redd for å dumme meg ut, og at det hele skulle oppleves som pinlig. Det var derfor godt å vite at pastoren i menigheten var enig i det jeg skulle gjøre. Forbønn Under nattverden sa vi at det var mulig å bli bedt for etter at de hadde mottatt brød og vin, og vi var fire som skulle være tilgjengelig for en kort forbønnshandling. Vi tenkte kanskje at noen få ville benytte denne muligheten. Men plutselig ble det lang kø, og det virket som om hele forsamlingen kom til forbønn. I all hast måtte vi få tak i flere forbedere, sier Ole-Jacob. I menighetene til Den evangelisk-lutherske kirken i Hongkong er det slik at alle kan komme fram til alteret, både døpte og udøpte. De døpte mottar nattverd, mens de som ikke er døpt kommer med armene i kors og blir velsignet. Denne dagen gikk de fleste videre for å bli bedt for, før de satte seg tilbake i benkeradene. Det ble en flott gudstjeneste der vi fikk kjenne Guds omsorg for den enkelte, avslutter Ole-Jacob. misjonstidende

8 Dei 70 lilla i Juazeiro da Bahia Dei går frå dør til dør og spør om dei kan få snakke om Guds kjærleik i eit område der det ikkje er så stor kristen aktivitet frå før. Dei er der i tre veker, og målet er klart: Å plante ein ny menighet. tekst & foto: inger øybekk redigert av marit rødland brasil: Det er niande året at kristne frå Sør-Brasil leiger ein buss og drar nordover for å vere med på å plante ein ny menighet. Det er misjonsorganisasjonen Missão Zero som er initiativtakar, men kvar deltakar må betale alle utgiftene sjølve. Det vil seie at noen tar av eiga lomme, medan andre får stønad frå ulike hald. Det var ikkje få vitnemål vi fekk høyre om korleis dei hadde fått dekka reisa. Størst inntrykk gjorde kanskje Seu Carlos. Ho er 60 år og ville gjerne vere med for tredje gong på eit evangeliseringsprosjekt, men ho hadde ikkje råd. Ei fattig dame i menigheten visste råd. Ho broderte ein flott duk som ho lodda ut. Slik vart Seu Carlos med! Flesteparten i bussen er under 25 år, medan omtrent ti er over 40 år. Dei brukar ferien sin på dette prosjektet. Utsendingar Søndag kveld var det utsendingsgudsteneste i Curitiba, og så tok 44 personar fatt på ei tre døgn lang bussreise. Mange hadde alt timars reise bak seg for å kome til Curitiba. Turen blei ekstra lang fordi busstrøbbel førte til ein ufrivillig stopp på vegen. Men vi fekk halde gudsteneste! var ungdomens omkvede. Bussturen vart fort gløymd, og snart var dagens rutinar godt innarbeidde. Stille stund, frukost, undervising og mykje lovsong, middag, og kl. 14 samlast gruppene for å starte evangeliseringa. Dagen vart avslutta med gudsteneste på torget og ein halvtimes nattevandring tilbake til skulen og sovesalane. Og ikkje minst ein dusj på nabo-skulen, for der vi låg var det kleint med vatn. Dei var 70 personar til saman, og eg var så heldig å få vere med i denne flotte flokken. Vi var delte inn i seks grupper, og kvar gruppe fekk ansvar for eitt område av dei tre bydelane som var målgruppa for ein ny menighet. Vi hadde tre veker på oss. 8 misjonstidende

9 t Dei 70 lilla vert teamet frå sør kalla. Også dette året har dei planta ein ny menighet. Dei 70 lilla q Ein treng mat for kroppen også. q q Dei 70 lilla i full gong med søppelhenting. Frå dør til dør Det var varmt, sola steikte, og etter ein halv times marsj kom vi til vårt utgangspunkt. Derifrå skulle vi gå to og to. Det var minus 17 då eg drog frå Noreg, og første dagen i steikande tropesol var det utruleg godt då vi stoppa ved eit hus og Josefa kom ut til oss med frosen mangosaft i plastpose. Eg kjende korleis armar, bein og hovud fekk nye krefter! Så gjekk vi frå dør til dør. Fortalde at vi var komne for å snakke om Guds kjærleik. Om dei ville høyre? Nokre opna døra, andre takka nei, nokre sa ja til Jesus, andre angra dagen derpå, nokre ville ha undervising, andre hadde vondt i hovudet eller var gått til byen eller stengde døra, og nokre ville at vi skulle halde gudsteneste i huset deira. Vi hadde alle slags reaksjonar. Men eit utruleg godt omdøme fekk vi. Måten vi møtte folk på, snakka med dei, omsorga og interessa, og ikkje minst vart det lagt merke til at våre folk var blodgjevarar og at vi ein dag plukka søppel. Det gjorde også inntrykk på dei at vi hadde kome så langvegs frå for å gje dei noko viktig. Kvar kveld samla vi omkring 300 personar med stort og smått. Straum fekk vi av ein nabo, stolar fekk vi låne frå ein skule og ein nabo som hadde hatt bar. Programmet var mykje song, flott program for ungane, tale og innbyding. Ikkje så mange sa ja til Jesus på torget, men var det forbøn for familie, ekteskap, arbeid og helse var behovet enormt. Ny menighet Vi var spente på kor vi ville få leige eit hus til kyrkje. Det drygde, men laurdag før siste gudsteneste var det klart. Og vi var ikkje mindre spente: Ville folk finne vegen til kyrkja? Kyrkjelokalet hadde tidlegare vore butikk, og hadde plass til 40 stolar. Den siste søndagskvelden brukte vi torget utanfor, og det var overraskande mange som kom. Like mange som vanleg. Men kva ville det bli til når vi skulle samlast på onsdag og nesten alle dei 70 lilla (alle i teamet hadde lilla T-skjorter) var reist sørover? Eg var så heldig å få vere att nokre dagar i den nye menigheten, og onsdag var det introduksjonsmøte. 25 vaksne og nesten like mange born stilte. Det var menneske som i løpet av dei tre vekene hadde møtt Jesus, og som ville vere med i den lutherske menigheten. I tillegg hadde vi dei som definerte seg som fråfalne, og som vi utfordra til å bli verande i sine menigheter. På bønnemøtet på fredag kom det like mange, og på gudstenesta på søndagen var vi oppe i 35 vaksne. I januar månad var vi altså vitne til at ein ny menighet i den lutherske kyrkja i Brasil såg dagens lys. Byen er Juazeiro da Bahia. Marli og Iris er arbeidarane i menigheten. Dette er nok ei bønneoppgåve, og ikkje minst eit takkeemne! misjonstidende

10 Magadji Thomas med Samuel Neergård på fanget. Ble sitt eget bønnesvar

11 Magadji Thomas fra Kamerun er ny generalsekretær i MICCAO. Dermed har paraplyorganisasjonen for kristent arbeid blant fulanier fått en afrikaner i lederstolen for første gang. Magadji overtar etter amerikaneren Viking Dietrich, som hadde base i Senegal. tekst: stina m. aa. neergård mali: Magadji er ikke selv fulani, men han har vært opptatt av og involvert i arbeid rettet mot fulanier i mange år. De siste seks årene har han vært direktør på Sawtu Linjiila, kirkens radiostudio, som lager kristne programmer på fulani. Men det var ingen selvfølge for Magadji at han skulle bli engasjert i fulaniarbeid, eller i kirkelige aktiviteter i det hele tatt. Som ung tok han faktisk avstand fra kirken. Guds stemme Min historie med Gud er en historie med mye nøling, sier Thomas om den lange veien fra en utagerende ungdomstid til et ansvarlig og sindig liv som generalsekretær og familiefar. Gud kjenner meg og vet hvordan han må gå fram for å nå inn til meg! Magadji Thomas er prestesønn. Derfor fikk han tilbud om stipend for utdannelse i utlandet. Siden han var glad i bøker, valgte han å bli trykkerilærling på Madagaskar. Men det skulle vise seg at det viktigste han hadde med tilbake til Kamerun ikke var kunnskap om boktrykkerkunsten, men en engasjert og blomstrende tro. På Madagaskar fikk han venner som var knyttet til vekkelsesbevegelsen, og gjennom dem ble han sakte men sikkert dratt tilbake til Gud. Han begynte å høre Guds stemme, ikke bare i hjertet, men fysisk i øret. Og stemmen sa at han måtte omvende seg. I begynnelsen var han slett ikke villig. Magadji forteller at han til og med prøvde å drikke seg full for å døyve stemmen i øret. Men alkoholen bet ikke på ham lenger, noe som imponerte svirebrødrene hans, men skremte ham selv. Til slutt ga han seg over, og etter to år kom han tilbake til Kamerun som en brennende kristen. Da hadde han også bak seg et møte med Nenilava, hyrdebevegelsens mor, som hadde gitt ham et profetisk oppmuntringsord med på veien. Engasjert kristen I Ngaoundéré ble han ansatt på kirkens trykkeri. Han ble også en engasjert voksenleder i ungdomsgruppen i sykehuskapellet, og i løpet av de neste par årene steg medlemstallet i denne gruppen til over 70 ungdommer. Også lagsarbeidet fikk glede av hans nye engasjement. I flere år var han med i landsstyret for de voksne lagsgruppene. I Kamerun tilbyr skolelaget nemlig også bibelgrupper for voksne. Ved siden av arbeidet på trykkeriet og på Sawtu Linjiila har han studert sosiologi på universitetet i Ngaoundéré. Når det gjelder fulaniarbeid, forteller Magadji at han i utgangspunktet ikke var særlig interessert i det. Fulaniene invaderte Nord-Kamerun før kolonitiden, og tok de andre folkegruppene som slaver. Dette utgangspunktet påvirker fremdeles de andre folkegruppenes forhold til fulanier. Jeg hadde ikke lyst til å lære meg fulani, for de vil ikke lære andre språk selv, forteller han. Men Gud sa til meg: De jeg elsker skal du elske! Det blir på en måte som med inkarnasjonen. Jesus ble menneske for å frelse menneskeheten, og vi må bli fulanier for å nå inn til dem! Generalsekretær Allerede mens han jobbet på trykkeriet, drev Magadji vennskapsevangelisering blant handelsfulaniene i Ngaoundéré. Jobbskiftet fra trykkeriet til radiostudio gjorde han derfor med glede. Å bli generalsekretær i MICCAO, derimot, var et langt steg for ham. Magadji forteller at en ny generalsekretær for MICCAO var et bønneemne for de ansatte på Sawtu Linjiila i lang tid før han begynte å tenke på seg selv som aktuell for stillingen. Til slutt ble jeg mitt eget bønnesvar, sier han og ler. Tanken på å stille som kandidat streifet ham for første gang for et års tid siden, og vokste etter hvert fram til en tydelig kallsfølelse. Etter at han også fikk støtteerklæringer fra andre som ønsket ham som kandidat, sendte han til slutt inn papirene sine, og dro til MICCAO s generalforsamling i Benin på jobbin- g misjonstidende

12 forts... tervju i september. Da han reiste tilbake igjen var jobben hans. Magadji gleder seg til å ta fatt på oppgavene som generalsekretær: MICCAO er et nettverk, og det blir min jobb å mobilisere alle medlemskirkene og organisasjonene i MIC- CAO for det som er hovedmålet vårt: å være et kristent vitnesbyrd for fulaniene. Dette må jeg gjøre på tre plan: i forhold til ledelsen i kirkene og organisasjonene som er medlemmer i MICCAO, i forhold til de ulike regionene i Vest-Afrika og de ansatte regionkoordinatorene, og sist men ikke minst på grasrotplan i lokalmenighetene, oppsummerer Magadji, som mener én setning sammenfatter det viktigste: Ansvaret for å forkynne evangeliet må tas lokalt! Kommunikator Magadji ser for seg mye reising for å bli kjent med arbeidet som drives, og for å oppmuntre og diskutere det som skjer. Jeg er en kommunikator, jeg kjenner viktigheten av god kommunikasjon, og det vil jeg bruke i arbeidet, sier Magadji. Men jeg kommer sikkert til å måtte revurdere noen av de tankene jeg har etter å ha blitt kjent med jobben! Ellers er jeg for det meste på linje med Dietrich, den tidligere generalsekretæren, så i det store og hele vil arbeidet fortsette på samme måte. Det som er sikkert er at MICCAO nå har fått en generalsekretær som er bærer av MICCAO s visjon, og som er en god samtalepartner. Magadji er genuint interessert i andre mennesker, og er en god lytter og veileder. De egenskapene vil sikkert komme godt med. Men det blir også spennende å se hvordan dette vil gå, ikke minst for kona Madeleine og de tre barna, som må belage seg på en flytting, enten til Garoua eller til Nigeria. Nå forstår jeg mer av det offeret misjonærene faktisk gjør, sier Magadji når han tenker på skolegang og jobbmuligheter for de andre i familien. Både arbeids- og familiesituasjonen til Magadji blir derfor viktige bønneemner framover! I tre dager hadde gumuzer fra nordsiden av Blånildalen gått på sine ben og krysset elva i uthulte trestokker for å få snakke med Gunvor Hofseth, presten i Sirba. De ville så gjerne at hun og kirken skulle komme til dem også. tekst & foto: gunvor kongsvik redigert av marit rødland Nåværende NMS-representant i Etiopia, Gunvor Kongsvik, fikk høre denne historien fra Gunvor Hofseth på et misjonærmøte. Selv hadde hun egentlig hatt nordsiden av Blånildalen i tankene en god stund, helt siden hun tidligere på høsten i 2007 var på besøk hos synodepresidenten i Vestre Synode, Kes Taresa. Han hadde nemlig et kart over regionen på kontoret sitt. Der så det ut til at kanskje mer enn halvparten av gumuzene bor nord for Blånilen. Spørsmålet som dannet seg for Kongsvik var: Er alle disse nådd med evangeliet? Samtidig var Kes Iteffa Gobena på rådsmøte i Stavanger. I møtet med ledelsen i NMS stilte han spørsmålet om NMS kunne være villig til å gå Evangelist Berhanu Dea i Gilgil Beles har satt opp et skur i hagen sin som han bruker til kirke. På hjertespråket til Gumuz-folket i Metekel til et nytt område av Etiopia. Kirkens tanke var egentlig at NMS skulle gå til Dire Dava/Harar-området i øst. Men dette ville strekke og splitte en misjonærflokk som i utgangspunktet er svært liten. Generalsekretær Kjetil Aanos svar var at dette måtte Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus (EECMY) utrede i samarbeid med NMSs representant i Etiopia. Og NMS-representantens ønske om heller å se på områdene nord for Blånilen, ble møtt positivt av både Kes Iteffa Gobena og kirkeledelsen. Vi forsøkte derfor å legge planer for en tur til Metekel, en sone nord for Blånilen, og turen ble bestemt utført i mai 2008, forteller Gunvor Kongsvik. Men da dagen for avreisen kom, hadde det brutt ut væpnet konflikt mellom gumuz og oromo i Nekemte-området. Situasjonen var uoversiktelig, og vi besluttet derfor å utsette turen. 12 misjonstidende

13 t Billedtekst Metekel og Gilgil Beles Turen ble utsatt til november De hadde klart å få tak i noen opplysninger om området, og dessuten navnet på flere personer de kunne kontakte. De som dro var: Kes Abera som selv er gumuz, Kes Ephrem, som er leder for evangelisering i Vestre synode, og Gunvor Kongsvik, som er fra Addis Abeba. De dro nordover. Turen gikk gjennom flatt terreng fra elven, men etter hvert kom det mer fjell. Vi passerte agaofolket sitt område. Da vi var kommet hit, ba Kes Abera en bønn om at Gud måtte åpne dører for oss hvis det er hans vilje at vi skal arbeide i Metekel, forteller Gunvor Kongsvik. Etter ca 600 km kom vi til Gilgil Beles, hovedbyen i Metekel sone, forteller Kongsvik videre. Gilgil betyr lillegutt, og byen har navn etter elva som renner gjennom byen og inn i en stor elv som heter Abbat Beles. Abbat betyr far. Byen er ny. Den er velregulert med brede, fine gater. Det er et college i byen som utdanner lærere i samfunnsfag. På colleget går tre jenter som gruppen hadde fått navnene på og kunne kontakte. I tillegg er det fem-seks unge menn der fra Agalo Meti som Kes Aberra kjente fra før. Evangelisten i området, Berhanu Dea, har vært der siden Han har før arbeidet som snekker, og satt opp sitt eget hus i Gilgil Beles. I hagen sin har han satt opp et fint skur som han bruker som kirke. Når han kom og hilste på Kongsvik og hennes følge, hadde han med seg to unge gumuzer som er elever i 8. klasse. Oppmuntring likevel Berhanu Dea får lønn gjennom EEC- MY, men ingen penger til arbeidsbudsjett. Han har etterlyst støtte, men ikke fått svar. Dette har gjort at han er blitt motløs og deprimert. De unge kan fortelle at han har sagt han skal bli til juni. Hvis ingenting skjer innen den tid, vil han flytte. Han vil gjerne forkynne for gumuzfolket. Men nå har han ikke kraft, sier han. Han fikk håp fra EECMY, men nå er alt mørkt. I Gilgil Beles er det 70 medlemmer som samles i et shelter av plast og gras. Fem km derfra samles en gruppe kristne under et tre. De er 35 medlemmer, og 60 går til konfirmasjonsundervisning. Dåp og nattverd får de et par ganger i året, når det kommer prest fra hovedkontoret i Addis Abeba. De har en korgruppe, kvinnegruppe, ungdomsgruppe, bønnemøter to ganger i uken og møte med lekpredikanter tre ganger i uken. Men de har ingen søndagsskole. I Gilgil Beles er det også noen oromoer, de andre stedene er det bare gumuzer. Berhanu har organisert gruppen i Esisa, og fått to unge menn til bibelskole i Addis Abeba. De kommer etter planen tilbake i juli Den mangelen på støtte som evangelisten Berhanu Dea har følt i arbeidet sitt i tre menigheter i dette området, har vært vanskelig for ham å kjenne på. Han har vært i ferd med å gi opp. For Berhanu Dea var det en stor oppmuntring at vi kom og at vi ønsker å støtte arbeidet hans. For oss ble det et tegn på at Gud sendte oss dit i rett tid, sier Gunvor Kongsvik. Omegnen Mot Beles er det en stor demning som vannet strømmer over. Berhanu forteller at det går vei gjennom demningen, som folk kan gå på. Demningen ble bygget i kommunisttiden, og var ment til bruk for vanningsanlegg til risdyrking. Det nye regimet har ikke gjort bruk av den enda, men det ryktes at noe skal skje. Jeg fikk opplyst at området rundt her var statsfarm som var ment som utstillingsvindu, sier Gunvor Kongsvik. Gumuzene som bodde her, motsatte seg sterkt at landområdet deres ble overtatt av andre i Det førte til borgerkrig, mange ble drept, og det resulterte i at gumuzene nå er fortrengt til utkantene. De bor hovedsakelig i lavlandet og langs elvene, i landsbyer spredt over hele området. Vi møtte på en misjonær i Debre Zeit; Deredje. Han fortalte til Kes Ephrem at han synes det er viktig å finne et kristent samlingssted for gumuzene. Nå bor de spredt og vet ikke hvor de skal samles. Vi møtte også en gumuzgutt som heter Belay. Han går i 8. klasse i Debre Zeit. Gutten har et kall til å bringe evangeliet til folket sitt. Kan han være en vi skal hjelpe til å studere teologi på seminaret? spør Kongsvik. Gudstjeneste Vi var med på gudstjeneste i Gilgel Beles på søndagen. Nærmere 100 mennesker kom til det lille stråhuset. Kes Aberra talte, og selv om det bare var gumuzer der, talte han på oromo. Jeg prøvde å bevisstgjøre mine medreisende om betydningen av å bruke språk som også blir forstått med hjertet, sier Gunvor Kongsvik. Hun forteller også at de la igjen 20 nytestamenter på gumuz her. På hjemturen til Addis Abeba satt vi igjen med opplevelsen av å ha oppdaget åpne dører, og vi er takknemlige til Gud for hva han har vist oss, sier Kongsvik til slutt. misjonstidende

14 4 gode naboer? Problemstilling: Hva kan true og hva kan styrke et godt naboskap mellom muslimer og kristne som lever side om side i samfunnet, som enkeltpersoner, familier, sosiale og etniske grupper, i Norge og internasjonalt? Dette spørsmålet vil Gerd Marie Ådna og Nora Sunniva Eggen samtale om utover våren. Redaksjonen tar gjerne imot innlegg fra lesere av bladet. Artikkelserien er støttet av Norads informasjonsstøtteordning for Nord-Sør spørsmål. pilegrimsreise Forrige gang jeg skrev skulle jeg reise til Mekka. Som Gerd Marie sier, har hennes ønske om å reise til Mekka vært relatert til hennes religionshistoriske interesse. For meg er imidlertid ikke et besøk i Mekka knyttet til en faglig interesse, selv om jeg også har en fot innenfor religionshistoriefaget. Nei, denne reisen er eksistensielt fundert og motivert. En pilegrimsreise er et lite stykke unntakstilstand på det personlige planet. Nærmere kommer jeg ikke, tenkte jeg. Men vel tilbake er det sannelig tilbake til hverdagen. Debattene raser om antisemittisme og Israel-kritikk i kjølvannet av Israels teppebombing av Gaza, blasfemiparagrafen blir opphevet med forutgående og påfølgende diskusjon, den årlige hijab-diskusjonen er også i gang. Gerd Marie og jeg har ulike innenfor- og utenforposisjoner i forhold til Mekka, som vi har det i forhold til våre respektive religiøse ståsteder. Hvordan kan vi hanskes med de ulike posisjonene? Som muslimer pålegges vi å utnytte kulturelt mangfold til å bli kjent med hverandre og kontemplere over Guds skaperkraft. Det at vi er forskjellige og snakker ulike språk, er av Guds tegn (Koranen 30:22), og vi finner ikke i islamske kilder noen spor av myten om den babelske forvirringen. Snarere er innenfor- og utenforposisjoner en fruktbar del av tingenes naturlige orden, slik Koranen fremhever: Mennesker, Vi har skapt dere som mann og kvinne og gjort dere til folk Nora Sunniva Eggen: 42 år, gift, en datter, bor på Risløkka i Oslo, bibliotekar, arabiskfilolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo ( ). og stammer så dere må bli kjent med hverandre. Den mest ansette hos Allah er den som er mest gudfryktig. Allah vet, er vel underrettet. (49:13) Vi skal lære hverandre å kjenne, for mangfoldet er med på å gjøre verden vakker og kan gi oss ny erkjennelse. Men vi skal ikke ukritisk overta alle slags skikker og verdier. Vi blir minnet på at vi skal søke gudsfrykt i all vår ferd. Gerd Marie fremhever gjestfrihet som en felles verdi med en fortelling fra vår felles åndelige forfar, Abraham. For muslimer er Abraham først og fremst en hanif den som søker Gud alene av hele sitt oppriktige hjerte. I dette er han et eksempel for alle muslimer, og profeten Muham- mad fremhevet at han fulgte Abrahams religion. Ifølge en overlevering sa Muhammad at den som tror på Gud og den ytterste dag, skal gjøre ære på sin gjest. Om man så selv skal gå sulten til sengs, skal man servere sin gjest. Men islam lærer oss alltid middelveien, og selv om gjestfriheten er et absolutt krav, er dette kravet begrenset til tre dager. Det overskytende er almisse, sa Profeten. Dessuten påligger det også gjesten et krav om måtehold: Ikke bli så lenge at verten ikke klarer å etterkomme gjesten hans rett. Men skal møter bli fruktbare må de bære preg av en viss symmetri, en utveksling. Gjestfriheten er en verdi, men den innebærer også posisjoner. Om du kommer til mitt hus og nyter min gjestfrihet, er det fremdeles mitt hus. Å møte og inkludere hverandre må derfor være noe annet enn gjestfrihet. Det er noe selvmotsigende og umodent over vårt forhold til de religiøse uttrykkenes plass i det offentlig liv, sier Harald Stanghelle i Aftenposten ( ). Ja, det norske samfunnet strever med å finne en måte å forholde seg til en religiøsitet som ikke kan eller vil oppføre seg etter den sekulære oppskriften på religiøsitet: Skjul den i det innerste (hjerte)kammer. At det er lett å blande sammen kortene når det gjelder islam, som i Norge er i en stigmatisert minoritetsposisjon, vitner hele den offentlige debatten om. Jeg skulle derfor gjerne høre Gerd Maries syn fra et kristent ståsted på dilemmaet å leve en tro i et samfunn hvor religiøse uttrykk blir sett på som problematisk. nora s. eggen 14 misjonstidende

15 En muslim og en kristen i samtale, del 4: variasjon Den marokkanske, muslimske sosiologen Fatima Mernissi har sagt noe slikt som: Det er ikke sløret på hodet som gjør skade, men det er sløret inne i hodet som kan ødelegge. Med det mente hun at muslimske kvinner fritt bør kunne velge eller velge bort hijab. Om de går uten hijab, men ikke tror på seg selv og sine gode egenskaper og ikke tør å være delaktige i samfunnet, da har de et slags indre, mentalt slør som gjør dem tause. Da mister samfunnet rundt dem deres positive bidrag. Og alle står fattigere tilbake. Jeg tenker ofte på Mernissis utsagn når jeg hører at modige og flinke venninner får ubehagelige kommentarer om hijab en på buss eller arbeidsplass. Noen ganger har jeg vurdert selv å gå med skaut i ren og skjær solidaritet. Men akkurat det blir heller ikke rett. Jeg er jo ikke muslim, men en som mener at alle må få gå med de religiøse tegn og symbol som de ønsker. Unntaket er kun symboler som er forbundet med vold og død, som for eksempel hakekorset, slik det ble brukt av nazismen fra 1920-tallet. Vårt norske samfunn er fullt av ulike religiøse og ikke-religiøse symboler. Bygninger, mennesker og illustrasjoner bærer merker som viser hva og hvem de er. Om det er en språklig aksent eller et navn, et klesplagg som blir brukt, et kors rundt halsen eller min egen biografi som tegner mine fotspor gjennom livet, så vil min religion og mitt livssyn gjenspeiles til omverdenen. Gerd Marie Ådna: 53 år, gift, bor i Stavanger, er førsteamanuensis i religionsvitenskap på Misjonshøgskolen. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Jeg ser dermed ingen mennesker som absolutt nøytrale. Heller ikke politimenn og -kvinner. Nøytralitet er en utopi som noen drømmer om, men som aldri kommer til å bli realisert. Human-Etisk Forbund i Norge har i mange år arbeidet for nøytralitet på alle fronter; blant annet for gravferdsrom og forsamlingsrom uten religiøse symboler. Heldigvis har noen av deres ledere i den siste tida innrømmet at de også har et budskap som på ingen måte er nøytralt. Deres meldinger forkynner at mennesket er et mål i seg selv og at en gudstro kan være mangel på fornuft og seriøsitet. Kirkens kristne tro har tre grunnlagsdimensjoner, troen på Faderen og p Innsiden av Ibn Tulun-moskeen i Kairo, Egypt. Foto: nms-info Sønnen og Den Hellige Ånd. I den første trosartikkel bekjenner vi alle menneskers rett til å eksistere fordi Gud har gitt dem liv. Denne troen deler vi med muslimer. Videre lærer vi at Gud opprettholder mennesket og setter det til forvalter over sine mangfoldige gaver. Denne store variasjon av menneskelig evne og fantasi oppdager vi gjennom kunst og kultur. Billedkunst, design, musikk og forfattede tekster er noen slike eksempler. Vi ser det tydelig i forbindelse med religiøse fester og markeringer. Om det er jul eller ramadan, påske eller nairuz, gir mat og andre kunstuttrykk oss spennende smaker og synsinntrykk. Det er ikke for ingenting at den anglikanske presten Andrew Wingate fra St.Philip s Centre i Leicester i England kaller sin bok om dialog og møtepunkter mellom mennesker av ulik tro fra 2005 for Celebrating Difference, Staying Faithful ( Feiring av forskjeller, forbli trofast ). Naboskap eller mer tilfeldige møter gjerne i forbindelse med de religiøse høytidene kaller ikke først og fremst på religionsskifte, men på stoltheten og gleden over seg selv og hverandre. Sammen med en Gud som er fargeglad, gleder jeg meg derfor over en sikh-mann i norsk militæruniform og turban, og jeg ville glede meg over en muslimsk kvinne i norsk politiuniform og hijab. Variasjon er menneskelig og understreker at Gud, vår Skaper, har stor sans for forskjellighet og mangfold. gerd marie ådna misjonstidende

16 utgangspunkt kjetil aano generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Misjon, misjonærbarn og livslang læring Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har misjonsavtaler med 531 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 92,4 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt I desse dagar mottar i underkant av 3000 personar eit brev som International Research Institute of Rogaland (IRIS) sender ut. Mottakarar er alle som var barn av misjonærar i Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og andre som gjekk på misjonens skolar i utlandet. Dei blir inviterte til å svara på ei spørjeundersøking. Dette er det første og største tiltaket i prosjektet som vi i NMS nå ønsker å gjennomføra i forhold til denne gruppa. Dette er for det første eit uttrykk for at vi erkjenner systemsvikt. Vi ser nå at særleg ordninga med internat og å skilja barn frå foreldra, ikkje ivaretok barnas interesser på ein god nok måte. Samtidig veit vi at opplevingane den enkelte har hatt varierer sterkt. Denne undersøkinga er derfor også eit uttrykk for at vi som organisasjonar ønsker å ta heile spekteret av erfaringar på alvor. Og dernest vil dette også tilføra oss ny kunnskap. Vi veit ein del alt nå, men vi vil sitja igjen med mykje meir kunnskap etter dette. Det vil vera viktig for oppfølginga av målgruppa, men også for korleis vi organiserer oss framover. Men først og fremst trur og vonar vi at det som er vår viktigaste intensjon kjem tydeleg fram: Vi vil ta denne gruppa og deira erfaringar på alvor, og er interessert i å høyra forteljingane deira. Det er ei stor gruppe personar det gjeld. Dette tiltaket gjer det råd for oss å etablera kontakt med ei så stor gruppe, og gjer det mulig for dei det gjeld å melda tilbake til oss det dei har på hjartet. Vi håpar at dette også kan opplevast positivt for dei som får denne henvendinga. NMS har i dei siste åra også samarbeidd nært med organisasjonen Norsk organisasjon for barn med utenlandsoppvekst (NORUT). Vi er glade for den støtte som denne organisasjonen gir oss i dette tiltaket, og det dei skriv på si heimeside kan godt stå som eit ønske for kva denne undersøkinga kan bety: Banebrytende spørreundersøkelse. I februar/mars 2009 sendes det ut en spørreundersøkelse til tidligere elever ved NMS og NLMs skoler i utlandet. NORUT vil oppfordre alle som kontaktes, til å delta i undersøkelsen, slik at man får dokumentert det mangfoldet av erfaringer som denne gruppen har. Prosjektet vil ikkje slutta med denne undersøkinga. Det vil bli fulgt opp av tiltak og arrangement som vil bli utarbeidde m.a. som resultat av det denne undersøkinga avdekker. Dette er eit prosjekt som vekker mange og sterke kjensler. Målgruppa for prosjektet har det; mange av misjonærane som er foreldra til dei det gjeld, har sterke kjensler knyta til dette; og dei som arbeidde på skoleinternata sit med mange spørsmål. Derfor er det viktig å seia at det er systemet dette prosjektet retter eit kritisk søkelys mot og stiller spørsmål ved. Og vi som nå sit med det administrative ansvaret for dette systemet gjer dette som eit forsøk på å gjera opp. Derfor er det også viktig å sjå dette i eit historisk perspektiv. Som organisasjon må vi vera villege til å ta inn ny lærdom. Det er også ei viktig side ved det vi forsøker å gjera i dette prosjektet. 16 misjonstidende

17 nistepakken anna magni lar sen, medarbeider på sandom retreatsenter, tidl. japan-misjonær Jord-vendt og himmel-nær Jordnær og himmelvendt var overskrifta til en meditasjonsserie som skulle lages. Jeg stokker om på ordene og finner at de får dypere mening slik: Jordvendt og himmel-nær. Jesus lever vendt mot jorda og menneskene, og Gud er alltid i ham. Slik som i hans etterfølgere. (Kol.1, 15-23) Jeg satt i Gausvik kapell ved Tjeldsundet og betraktet alterskapet. Karl Erik Harr har malt Den oppstandne midt i Tjeldsundet, med datidens og nordnorske fiskere på sidedørene. Så la jeg merke til noe: Han var ikke kledd i kvitt, som jeg hadde sett alle de gangene jeg tidligere hadde vært i denne kirka. Kjortelen var naturfarga, som landskapet omkring! Jeg hørte ikke mye av prekenen den dagen. Bildet overdøvet den. Her var Kristus i jordfarga drakt, jordvendt og himmel-nær: Han lever og er en av oss, hos oss! Han er sentrum i historien. Det var på grunn av ham Gud valgte seg et land og et folk, for Han trengte et sted å tre inn i verden på, hos noen som kjente Gud litt. Og Han trer fram i Bibelen fra begynnelse til slutt. Der er Han sentrum, som Han er det i din og min verden. Han er Skaperen, Frelseren og Fullenderen, den første og den siste. Tankene bak meditasjonsserien var å tegne linjer av Jesus som sprenger det bildet fra hans jordeliv som vi konsentrerer oss om i Jesus-meditasjonen... Også Skapningen lovsynger Ham, slik som de japanske sakura-trærne, ofte i full blomst første påskedag. Jeg liker å tenke at slik lar Han dem lovprise seg, midt i et land der en så liten prosent av befolkningen gjør det. Første påskedags morgen, grytidlig, møttes vi i en av parkene til lovsang og bønn. Sangen fikk ekstra kraft når vi kunne tilbe under rosa skyer av nyutsprugne kirsebærblomster. Vi kunne være mange, som i Osaka, eller noen få, som i Yokkaichi. Felles var at her møttes kristne fra ulike kirkesamfunn. Alle har vi sett en puslespillbit av ham. Setter vi dem sammen, blir Han større og mer synlig. Vi var i alle fall synlige for morgenjoggere og andre turgåere! Men her er ingen sjenanse, nei. Ikke blir vi jaga eller mobba heller. Noen stopper forundra opp, andre setter seg like godt ned og tar en boks juice under samme sol-tak. Presten leser teksten og taler som om det hadde vært i kirka, men etterpå går han rundt til våre ufrivillige tilhørere, bukker djupt og ber om unnskyldning for at vi forstyrra dem. Jo, visst er vi i Japan! Vi tar bilde under sakura-trærne og gjentar påskehilsenen idet vi går i bilene. Noen skal tilbake til frokost i kirka, andre til dåp og gledesfest. Noen skal kanskje bare feire påske med kjærlighetsmåltid etter gudstjenesten, men det er ikke bare, det! Og kanskje får vi dåp til neste år? For dette er også hans land, selv om så få vet om det, og Han lever i himmelnære mennesker som ber høyt under sakuratrær, og som er så jordvendte at de ser dem som setter seg ned i utkanten. Jordvendt og himmelnær påske! misjonstidende

18 Bushens helter i ørkenrally gjennom Sahara til Mali Det er ikke særlig gøy å ligge i ørkenen midt på natten med sand i øynene og prøve å reparere en defekt mellomaksling under bilen din. Da er det noe annet å få utmerkelsen Heroes of the bush, møte hyggelige mennesker i små landsbyer og bidra til norske misjonærers arbeid mot omskjæring i Mali. tekst: åsmund johansen foto: jørgen landmark / norwegian budapest-bamako team Omskjæring er en stor utfordring i Mali, og det kulturelle presset er stort. Kanskje er det mest fornuftig å begynne med de profesjonelle omskjærerne? De som utfører handlingen. NMS støtter et opplæringsprosjekt i Mali som møter nettopp disse kvinnene, og lærer om farer og konsekvenser ved omskjæring. Denne kunnskapen fører til at mange ønsker å slutte med praksisen. Problemet er at da mister de både jobb og inntekt. De får derfor tilbud om en startkapital slik at de kan finne seg annet arbeid. Dette lånet tilbakebetales når de har funnet seg arbeid. Det var dette prosjektet Hans Petter Farestad, Jostein Skogseth og Jørgen Landmark valgte seg når de deltok i The Great African Run 2009, et rally som går fra Budapest i Ungarn, til Bamako i Mali (derfor kalles også rallyet B2 Budapest Bamako). Hans Petter er misjonærbarn fra Kamerun, og har nærmest vokst opp på afrikanske bilveier. Rallyet er på km, går over 15 dager, og ruta går gjennom Sør-Europa, med ferge til Marokko, og derfra gjennom Sahara til Bamako i Mali. Etter fullført rally ble bilen de tre guttene brukte overrakt til norske misjonærer i Mali. De solgte den til inntekt for omskjæringsprosjektet. Bushens helter Hva er det som får noen til å kjøre 8000 km gjennom Afrika? Det begynte jo med at jeg vokste opp i Kamerun, og har alltid hatt en drøm om å kjøre bil tilbake til Tibati, sier Hans Petter Farestad. Drømmen ble virkelighet i 2004, da han tok turen sammen med en kamerat. Det 18 misjonstidende

19 i år var den hardeste i løpets historie, og gikk stort sett over de samme etappene som det mer kjente Paris Dakar løpet. tok tre måneder i en eldre Toyota Hi Ace 4x4. Bilen ble deretter solgt billig til en bibelskole, så vi kunne fly hjem. Turen gav mersmak, og da jeg så et program på Travel Channel om B2, var det bare å melde seg på, forteller Hans Petter videre. Det første løpet kjørte jeg alene, og ble blant annet sittende fast i Sahara i 30 timer alene før jeg kom meg ut. Jeg bestemte meg for å delta en gang til, da i racingklassen og fikk med meg to tidligere kollegaer. Jeg har jo en dragning mot Afrika, og ønsker å se så mye som mulig, men i racingklassen ble det dessverre ikke mye tid til å se så mye, ettersom det ble lange dager med mye kjøring. Vi har godt utviklet konkurranseinstinkt alle sammen, så det var om å gjøre å komme seg frem så fort som mulig. Til slutt ble vi nummer 19 av 120 team, og det er vi svært fornøyd med. Når vi attpå til fikk utmerkelsen heroes of the bush (bushens helter) for å ha trukket opp flest biler langs ruta, må vi jo være fornøyd! Løypa Bilde side 18: Hans Petter Farestad, Jørgen Landmark og Jostein Skogseth deltok på The Great African Run. Midten denne side: Misjonær Torstein Baltzersen mottar rallybilen på vegne av Prosjekt mot kvinnelig omskjæring i Mali. Bildet over: Bilene må vedlikeholdes og repareres. Ekstra dimensjon Man treffer mange mennesker langs veien, alt fra giftesyke unge damer til masse koselige mennesker i de små landsbyene langs veien. Det som er mindre hyggelig er korrupsjonen som foregår i disse landene, og som regel er styrt av de offentlig ansatte som politi, militære og tollere. I løpet av racet har vi kjørt bil på de steder hvor man ikke kunne forestille seg at det skulle kunne være mulig å kjøre bil. Med til historien hører det også at ikke alt er like moro, som for eksempel å ligge i sanddyner midt på natten med sand i øynene, trøtt og sliten for å reparere en defekt mellomaksling. Men det er jo en del av turen og minnene i etterkant. Det er jo også kjekt å være med på å samle inn penger til et prosjekt, det gir turen en ekstra dimensjon. Bilen står nå for salg i Mali og vi håper å få kroner for den. I tillegg har vi oppfordret til å støttet prosjektet via hjemmesiden. Til sammen regner vi med å få inn kroner, forteller Hans Petter Farestad. For mer informasjon om turen, se misjonstidende

20 Misjonærmøte på Madagaskar Misjonærene var samlet på Antsirabe til misjonærmøte i dagene februar. Med stort og smått teller flokken 38 personer, 11 barn og 27 voksne. På bildet finner vi dessuten to gjester fra Norge som var foredragsholdere under fagdagene, Anne Karin Kristensen og Magne Smørdal. Kristensen underviste i Ledelse og organisasjonsutvikling og Smørdal orienterte om prosessen Den gassisk-lutherske kirken (FLM) er i når det gjelder organiseringen av ledelsen. Malvin Tomren talte om Evangelisering og menighetsbygging i FLM. Nils Romarheim og Gunn Helen Hansen loset oss gjennom et annet tema: Førstehjelp og sykepleie ved ulykker. Så hadde vi også to gassiske foredragsholdere, Noel Randrianandrasana som underviste i Utviklingsarbeid i FLM og Mamisoa Andrianjafy som tok for seg temaet Grønn filosofi. Ved siden av disse faglige spørsmål og tema forsøker vi også å få god plass til åndelige og sosiale samvær, morgensamlinger med andakt, bønn og sang, kveldsgudstjeneste med Guds ord og nattverd, og rapportkveld, hvor vi stanser ved de enkelte misjonær-rapportene. Lørdag kveld var det sangkveld ledet av Britt og Nils Romarheim. Guro Åslid var ansvarlig for egne samlinger for de små. Ettåringene og elevene fra Hald tok seg av barneprogrammene på ettermiddagene, og så avsluttet vi det hele med familiegudstjeneste på søndag morgen som siste post på programmet. Misjonærene er medarbeidere i FLM, og der lever og arbeider vi til daglig. Men det er også behov for å komme sammen i et misjonærfellesskap og dele erfaringer og utveksle ideer med hverandre. Landet er inne i en politisk krise akkurat nå, men vi kjenner oss trygge midt i det vanskelige som skjer. Vi sender en hilsen gjennom Misjonstidende til misjonsfolket som står bak og støtter med penger og forbønn. Vi står sammen i tjenesten. Vi vil stadig videre med det viktigste, det som også er Guds draum, Guds visjon og tanke, at vi skal vinne så mange som mulig for Jesus. malvin tomren Stemmer fra Sahara Leste du i Misjonstidende nr 2-09 om norske musikere som var i Mali for å spille inn en cd? Nå kommer det snart sangere og musikere fra Mali til Norge. Den 20. juni blir det stor konsert i Oslo Konserthus. Konserten Stemmer fra Sahara med stort felleskor, sangere og musikere fra Norge og Mali. I tillegg bl.a Kristin Asbjørnsen, Tord Gustavsen og Torstein Sødal. Billetter kr 200 (stud 100) kan kjøpes på posten eller på NMS regionkontor i Oslo, eller Vi trenger flere sangere Uken før den store konserten vil Stemmer fra Sahara turnere langs kysten fra Østfold til Førde. Har du lyst til å delta i dette spennende korprosjektet? Det er fremdeles mulig for kor og enkeltpersoner å melde seg på prosjektkor til konsertene. For nærmere informasjon kontakt Det Norske Misjonsselskap (NMS), Region Oslo/Borg på e-post: eller tlf misjonstidende

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission Episode 5 av Preik.tv Dette skrivet er for dere som er ledere i lagsarbeidet, eller andre som vil benytte seg av videoene fra Preik.tv. Vi håper det skal være til inspirasjon og utrusting! Dere kan for

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn. ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikirke I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145.

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. LEKSE År A 2. kvartal 12. lekse Nære venner FELLESSKAP Fellesskap betyr familie og venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. Minnevers «En venn viser alltid

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer