Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 16 fredag 15. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 16 fredag 15. oktober 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS"

Transkript

1 NA Næravisa Møte med veggen Stor stemning i fem-seks meters høyde da VTI Barneidrettsskulen slapp åtteåringene løs i klatreveggen denne uka. Jonas (fra venstre på bildet), Amalie og Kenneth var reine apekatter. Midten (Foto: Linda Thommesen) Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 16 fredag 15. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Storsatser i Volda Kan bli størst på lakseoppdrett i Sør-Norge (Foto: Eli Sandberg) Skolene vil stoppe elevflukt Hver femte elev på videregående skole i Møre og Romsdal dropper ut. Rådgiverne ved de videregående skolene i Ørsta og Volda er med på et prosjekt som skal redusere frafallet. Side 5 STØRST I LANDET: Pan Fish AS har søkt om å utvide lakseoppdrettsanlegget på Sandvika. - Det blir det største anlegget sør for Finnmark, sier rådgiver Knut Johnsen i Fiskeridirektoratet. FORNØYD: - Dette er bra for Volda og kan gi nye arbeidsplasser, sier Sindre Vattøy (bildet), driftsleder i Pan Fish AS avdeling Lauvstad. Side 3 (Foto: Guro Berntsen Haug) - Bestill legetime på Internett Mange som ringer til Volda Legesenter klager på lange telefonkøer. - Bestill legetime på nettsida vår, da slipper du å vente, oppfordrer Kari Bjørke (bildet), legesekretær ved senteret. Side 9 (Foto: Guro Berntsen Haug) Flyktningesuksess kan skape hovudbry - sjå side 4

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 15. oktober 2004 Hjerterom På søndag arrangeres tvaksjonen Hjerterom Pengene går til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Med aksjonspengene ønsker de å gjøre livet litt lettere for dem som har det vanskeligst i Norge. Regjeringa har i statsbudsjettet for 2005 foreslått å øke bevilgningene til psykisk helse med 853 millioner kroner i forhold til fjorårets budsjett. Det er bare å håpe at dette gir positive utslag, og at kommunene får de midlene de trenger for å ruste opp tilbudene på disse områdene. Det kan ikke understrekes nok at forandring krever handling, og ikke bare gode ord. Dette er en sak som burde angå oss alle. Ikke bare de som er syke, eller i sosial nød. Norge må slutte å være landet forbeholdt de rike og velykka. Det er farlig å tenke dette skjer ikke med meg. I Volda og Ørsta mangler tvaksjonen fortsatt bøssebærere. To timer en søndagsmorgen er ikke mye tid å avse for å være et medmenneske. Selv i verdens beste land er det mennesker som trenger hjelp. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Synd for deg Iår 2000 undersøkte 2000, er ikke fornøyd med voldtekter fører til rettssak Riksadvokaten politiets og utviklingen. Hun sier til og dom. Justisminister Dørum påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker i Norge. Dommen var klar: Dette holder ikke. Halvhjertet etterforskning og eviglang saksbehandlingstid er med på å føre til et enormt antall henleggelser. Så hvordan ser bildet ut fire år seinere? AmnestyNytt: - Det stemmer ikke at påstand alltid står mot påstand i slike saker. Det vil alltid finnes bevisfakta som kan bygge opp under den enes forklaring, hvis politiet har gjort jobben sin. Men hvor mange politikontorer prioriterer voldtektssaker på linje med drap og har lovet å ta kritikken til etterretning. Inntil det skjer, får førstestatsadvokat Morten Eriksen rett: - En voldtektsmann kan med stor sikkerhet regne med å gå fri. Og signalet fra rettsapparatet lyder foreløpig omtrent sånn: Kjære norske kvinner! Kryss fingrene og håp og be om at dere narkotikaforbrytelser, slik Hvert år skjer det mellom Riksadvokaten oppfordret til? aldri i deres liv blir voldtatt, 8000 og 9000 voldtekter i Etter de nye bevilgningene i for her er det ikke så mye Norge. Tallet kommer fra Amnesty International, som har satt av 2004 til å bekjempe statsbudsjettet kan i hvert fall ikke dårlig økonomi være noen unnskyldning lenger? hjelp å få. Og hvis skaden allerede er skjedd? Synd for deg det, gitt. vold mot kvinner. 80 prosent Å av de anmeldte voldtektene kreve et rettssystem som blir henlagt. Det er klart voldtekter behandler voldtektsofre kan være vanskelige å bevise. Og det er klart det forekommer falske anmeldelser. Men åtte av ti? med like stor respekt som gjerningsmannen handler ikke om å være feminist eller ikke. Det handler om menneskerettigheter. Både Amnesty og Dommer Monica Hansen FNs kvinnekomité gir nå norske myndigheter krass kritikk AV MARIE AUBERT Nylund, som ledet Riksadvokatens undersøkelse i fordi et ekstremt lavt antall Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, vaktsjef: Ingunn Andersen Redaksjonen: Trine Andreassen, Marie G. Aubert, Tone Fridén, Guro B. Haug, Iselin S. Møller, Birgitte W. Salomonsen, Eli Sandberg, Anders Sandbu, Marthe Skaar, Linda Thommesen, Ken Wasenius-Nilsen, Keth Øren, Anders Aanes. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 15. oktober 2004 NYHENDE 3 Oppdrettsanlegg i Volda kan bli STØRST i Sør-Norge Pan Fish vil utvide lakseoppdrettsanlegget på Sandvika. Anlegget blir da det største sør for Finnmark. - Vi er kjempefornøyde, sier Sindre Vattøy, driftsleder i Pan Fish sin avdeling på Lauvstad. Av: GURO BERNTSEN HAUG Pan Fish AS har søkt om å få utvide volumet på oppdrettsanlegget som ligger på Sandvika i Voldsfjorden fra kubikkmeter til kubikkmeter. Pan Fish AS har fem konsesjoner knytta til drifta på avdelinga på Lauvstad, men i dag bruker de bare tre. Med et større anlegg på Sandvika, kan de bruke alle fem. - Vi satser stort på lakseoppdrett i Sandvika. Vi skal være best, sier Kenneth Brandal, oppdrettssjef i Pan Fish AS. Han håper å ha det nye anlegget klart til sommeren. Størst - Dette kan bli et voldsomt stort anlegg, sier Arve Slettvåg, rådgiver i Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal. I Norge finnes tre andre oppdrettsanlegg på kubikkmeter. Alle tre ligger i Finnmark. Anlegget på Sandvika blir like stort som disse. Dagens anlegg består av fire mærer med en diameter på 90 meter og fire mærer som er 120 meter i diameter. Etter en eventuell BLIR STORE: Pan Fish AS satser pålakseoppdrett på Sandvika i Volda. Driftsleder Sindre Vattøy er veldig fornøyd. (Foto: Guro Berntsen Haug) utvidelse vil de ha ti til tolv mærer av den største typen. - Nå produserer vi til tonn laks i året. Hvis vi får utvide, kan vi produsere mellom og tonn, sier Vattøy. Nye arbeidsplasser En utvidelse kan gi to nye arbeidsplasser ved Pan Fish AS sin avdeling på Lauvstad, ifølge Brandal. I dag er det fem personer som arbeider der. - At de satser på oss, sikrer arbeidsplassene våre, og i tillegg kan vi få to nye. Det er bra for lokalsamfunnet, sier Vattøy. - Fryktelig god Pan Fish AS satser på Sandvika fordi det er veldig gode forhold for lakseoppdrett der, ifølge Brandal. - Nordvest Fiskehelse AS har gjort en miljøundersøkelse. Den viser at området er veldig godt egna. Både strøm-, bølge-, vind- og bunnforhold er veldig gode. Det er dypt der, og det er en fordel. Vi skal produsere maksimalt, men det skal ikke gå på bekostning av miljø og utsikt, lover Brandal. Arve Slettvåg, støtter Brandal. - Sandvika er en fryktelig god lokalitet. Den tåler utvidelse, sier han. UTVIDER: Lakseoppdrettsanlegget på Sandvika kan bli det største sør for Finmark. (Foto: Guro Berntsen Haug) Billigere produksjon - Lakseprisen er dårlig for tida. Derfor må vi tilrettelegge produksjonen. Vi må produsere billig. Det gjør vi ved å produsere i stort volum, altså ved å samle vår produksjon til de lokalitetene som egner seg best for oppdrett, sier Brandal. - Det er klart at når vi satser maksimalt på enkelte anlegg, vil det gå på bekostning av andre. Disse anleggene vil foreløpig bli reserveanlegg, men på sikt blir de nedlagt. Ingen anlegg i Volda og Ørsta ligger i faresonen, sier Brandal. Direktoratet vil avgjøre Søknaden om utvidelse av lokaliteten på Sandvika er oversendt kommunen til offentlig gjennomsyn. Etter at kommunen har tatt stilling til søknaden, skal også fylket, Mattilsynet og Kystverket behandle den. Dersom søknaden godkjennes i disse instansene, er det Fiskeridirektoratet som skal ta den endelige avgjørelsen. Direktoratet behandler da søknaden i henhold til oppdrettsloven. Bensinprisene stiger Statoil i Volda økte i går bensinprisen fra 9,79 til 10,59 kroner literen. Dette er 9 øre høyere enn den veiledende prisen til Statoil sentralt. Årsaken til de stigende prisene på bensin er den rekordhøye oljeprisen. Skal du ha diesel må du nå ut med 9,78 kroner, mens Super blyfri koster hele 10,90. MS William Hut på Rust I kveld klokken ni spiller William Hut & The Fashion Park Rangers på Rust. William Hut sin stemme har fått strålende kritikker for sitt nyeste album som inneholder countrypreget rock. Bandet består av bergenseren William Hut, Bjørn Bunes og fire amerikanere. MS Bitter arbeidskonflikt på Heltne studenthjem Polske arbeidere som er engasjert av Ålesundsfirmaet Marius Jakobsen AS for å pusse opp Heltne studenthjem i Volda, har lagt ned arbeidet i protest. Grunnen er at de ikke har fått den lønna de ble lovet. Arbeiderne sier de nekter å flytte ut av hybelhuset før de får utbetalt pengene de har krav på. Dette er langt under norske tariffsatser. LO lokalt er engasjert i saken. IA

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 15. oktober 2004 TV-AKSJONEN Tv-aksjonen 2004 har navnet Hjerterom - Målsettinga med aksjonen er å mobilisere til et varmere og romsligere samfunn - Aksjonen er gitt Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse - Begge organisasjonene arbeider for å bekjempe psykisk og sosial nød i Norge - Pengene som samles inn skal gå til å åpne møtesteder med varierte tilbud om sosiale og kulturelle aktiviteter - Visjonen er å gjøre livet litt lettere for dem som sliter tyngst med psykiske lidelser, rusavhengighet og andre sosiale problemer (Kilde: - Bli bøssebærer! Til søndagens tv-aksjon trengs fremdeles bøssebærere i Volda. Bygdene er dekt, men vi trenger folk til sentrum, sier daglig leder Astrid Gjersdal i Frivillegsentralen i Volda. Av LINDA THOMMESEN -Vi i Frivillegsentralen har hatt sekretæransvaret for tvaksjonen i flere år. For første gang er det et problem å skaffe nok bøssebærere, sier en alvorlig, men positiv Gjersdal. Folk seint ute - Det er like spennende hvert år, og mange melder seg som bøssebærere i siste liten. Denne gangen ser det imidlertid ut til at folk er ute vel seint, legger hun til. - Vi oppfordrer folk til å vise Hjerterom og bli bøssebærere. Vi deler ut bøsser helt fram til lørdag ettermiddag, men håper vel å ha alt i orden innen fredag. Bær bøsser søndag Bare med mange nok bøssebærere kan folk i sentrumsområdene i Volda regne med å få gitt til en god sak. Torsdag ettermiddag manglet aksjonen fremdeles omlag femti bøssebærere til Volda sentrum. Støtt en god sak Er du interessert i å bli bøssebærer, kan du kontakte Frivillegsentralen. Aksjon Hjerterom starter offisielt søndag ettermiddag klokka Hjerterom-aksjonens innsamla midler skal gå til tiltak for å gjøre livet lettere for dem som sliter med psykiske lidelser. Låner til rassikring Fylkestinget har vedtatt å låne penger for å starte rassikring av Alnesvegen i Giske. Pengene skal gå til bygging av tunnel gjennom Godøyfjellet. Fylkestinget vil også starte opp rassikring av Eikesdalsvegen. Totalt vil de to prosjektene koste nesten 150 millioner kroner. Dette melder NRK Møre og Romsdal. AS Hus brant ned i Vanylven Onsdag brant to bolighus ned i løpet av få timer. Først fikk en eldre bolig på Eidså omfattende brannskader og bare tre timer senere ble et hus på Syvde totalskadd. Ingen personer ble skadet i brannene. Politiet holder nå på med å etterforske årsakene. Dette melder Sunnmørsposten. MS Flyktningesuksess kan gje baksmell Volda kommune kan ha sett seg sjølv i ei kattepine då dei vedtok å busetje 100 flyktningar som utløyser integreringstilskot til ei kvar tid. Av BIRGITTE SALOMONSEN OG KETH ØREN I statsbudsjettet er det eit framlegg om at menneske som kjem hit som følgje av familiesameining med ein som har opphald på humanitært grunnlag, ikkje lenger utløyser integreringstilskot. På førre kommunestyremøte opplyste innvandrarkonsulent Nina Kvalen om at dei fleste flyktningane i Noreg har opphald på humanitært grunnlag. Det er grunn til å tru at dette også gjeld for Volda. - Kan bli dyrt Administrasjonssjef Jarle B. Krumsviks første reaksjon då Næravisa konfronterte han med dette, var at det kunne verte ei dyr affære for Volda kommune. Sidan kommunen har suksess med å skaffe flyktningane jobb, vil mange etterkvart ha krav på å søkje om familiesameining. Det kan gje kommunen ein baksmell. Tretten av dei fjorten som har avslutta sine introduksjonprogram, er i jobb eller er i utdanning. Frå 2001 til 2004 har ti kome til Volda som følgje av familiesameining. Akkurat no er det to som har søkt om familiesameining. Inntektskrav Eit hovudkrav for å få innvilga familiesameining er at søkjar tenar meir enn kroner. Det er UDI som avgjer om ein person skal få familiesameining. Det betyr at Volda kommune etter vedtak fra UDI kan få busett familiesameinte utan at desse har med seg statlege pengar. Vert framlegget til regjeringa gjeldande, vil kommunane ikkje lenger ha plikt til å tilby familiesameinte introduksjonsprogram, seier Kvalen. Politikarane uvitande Gunhild Humberset (Ap) var ikkje klar over framlegget i statsbudsjettet. Det er sterkt beklageleg at statsbudsjettet råkar også dette området, seier Humberset. - Kostnadane ved å ta i mot desse, vil måtte takast frå andre postar i budsjettet, seier Jon Georg Dale (Frp). KATTEPINE: Volda kommune sin suksess med å skaffe flyktningar jobb kan gje kommunen ein baksmell. (Foto: Keth Øren) Heller ikkje Arild Iversen (KrF) var klar over framlegget til endring då Næravisa tok kontakt. - Når vedtaket vart gjort, føresette KrF at alle som blir busett i kommunen utløyser integreringstilskot. Dersom vilkåra vert endra etter kommunestyrevedtaket må vi kanskje vurdere ny sakshandsaming, seier Iversen. Gunnar Strøm (SV) seier på si side at det ikkje spelar noko rolle om dei utløyser tilskot eller ikkje. Vi pliktar å ta i mot familiesameinte og gje dei dei tilboda dei har krav på som innbyggjarar i Volda. FAKTA Kommunestyret i Volda vedtok 30. september i år at kommunen til ein kvar tid skal ha busett kring 100 flyktningar som utløyser integreringstilskot. I statsbudsjettet veka etter føreslår Kommunaldepartementet å ta vekk integreringstilskotet for innvandrarar som kjem til Noreg for å sameinast med familie som er her på humanitært grunnlag. Det tyder at desse nykomarane ikkje bring med seg friske pengar inn i kommunane, og at kommunen difor må finne pengar til busetting av desse på andre budsjettpostar. Dei som søkjer sameining må i praksis dokumentere inntekt tilsvarande kroner. Når ein av partane er under 23 år, skal underhaldskrav oppfyllast av den som bur i Noreg.

5 Næravisa - fredag 15. oktober 2004 NYHENDE 5 Tiltak mot høyt frafall Hver femte elev i Møre og Romsdal avbryter videregående skole. I høst satte de videregående skolene i Ørsta og Volda igang tiltak for å redusere frafallet. AV ELI SANDBERG Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. For å redusere frafallet er det satt igang et toårig nasjonalt satsingsprosjekt som rådgiverne på de videregående skolene i Ørsta og Volda er med på. I tillegg har det kommet en kontaktlærerordning som skal knytte elever og lærere sterkere sammen. Ny kontatlærerordning - Den nye paragraf 82 i opplæringsloven deler alle klasser på videregående skoler i tilfeldig sammensatte grupper på rundt 12 elever. Hver av gruppene har en kontaktlærer som skal ha oversikt over elevenes utvikling i alle fag, elevens trivsel på skolen og sosialt, i tillegg til at han skal ha kontakt med elevens foresatte, forklarer avdelingsleder Jon Langlo ved Ørsta videregåande skule. MED PÅ PROSJEKTET: Rådgiver Frøydis Løset ved Volda vidaregåande skule kjemper mot frafallet. (Foto: Eli Sandberg) TOMME PULTER: En av fem dropper ut av videregående. (Foto: Eli Sandberg) Kontaktgruppene møtes tre ganger i uka for å ta opp ting. - Kontaktlæreren tar elevsamtaler etter behov, sier rådgiver Frøydis Løset ved Volda videregående skole. Skolene både i Ørsta og Volda tar den første elevsamtalen så tidlig som mulig på høsten, og de fleste elevene får langt flere enn de to pålagte elevsamtalene i året. - En og en halv time i uka blir satt av til planarbeid. Da kan elevene møte de faglærerne de ønsker for å få hjelp med faglige spørsmål, sier Løset. Satsing mot frafall Satsingsprosjektet mot frafall vektlegger at skolen og helsetjenestene på skolen skal samarbeide tettere. Tilpasset opplæring som inkluderer skole og arbeidspraksis, er også nevnt som viktig. Volda vidaregåande skule bruker dette som utgangspunkt for sine egne tiltak mot frafall. - Vi ønsker å få til en god informasjonsrutine med ungdomsskoler, ungdomsskoleelever og deres foresatte slik at tiendeklassingene lettere kan gjøre et gjennomtenkt valg av studieretning. Trivsels-tiltak, blant annet sosiale kvelder for hybelboerne, og å skape en god dialog mellom elevene og lærerne er viktig, sier Frøydis Løset. I startfasen Både Frøydis Løset og Jon Langlo mener det er for tidlig å si noe om de nye tiltakene vil føre til mindre frafall. - Tilvendingen til det nye systemet tar også litt tid. For å kunne gjennomføre kontaktmøtene tre ganger i uka, blir alle rommene på skolen stilt til disposisjon, til og med vaktmesterkontoret og lesesalen, forteller Frøydis Løset. Fornøyde med lovendringa Elevene på Volda vidaregåande skule er fornøyd med den nye kontaktlærerordninga. - Jeg synes den nye ordninga fungerer mye bedre sammenliknet med i fjor. Jeg har fått bedre kontakt med kontaktlæreren, og får dermed mer faglig oppfølging, sier Alen Coralic (18) fra Volda. - Vi får bedre samhold i gruppa siden vi møtes tre ganger i uka utenom den faste timeplanen, sier Eva Øye (17) fra Volda. - Man går glipp av noe hvis man ikke møter. Vi snakker om viktige ting på møtene, føyer Heidi Fjukstad (17) fra Volda til. Jentene er på ulike grupper, og begge sier det er lite fravær på disse møtene. FORNØYDE: Voldingene Eva Øye (17) og Heidi Fjukstad (17) er begge fornøyde med den nye ordningen. (Foto: Eli Sandberg) Har kartlagt flaumskadar Volda kommune har sendt inn ei førebels liste over flaumskader til Fylkesmannen. AV KETH ØREN Kommunen skriv i brevet til Fylkesmannen at dei var budde på store nedbørsmengder og hadde alt disponibelt mannskap i arbeid. Likevel klarte dei ikkje å hindre at flaumen gjorde skade på både kommunale og privat eigedom. Kommunen har til no registrert fylgjande skadar: - Vatn frå Storeelva i Vassbotten rann utover dyrka mark og inn mot bustadhus i Vassbotten. - Brua på kommunevegen fekk skader i brufundamentet. - Heltneelva rann over og gjorde skade på gangvegen mellom Vikebygdvegen og Grendavegen. - Djupegrova gjekk over ved inntaksristas for kulverten ved Einebakken og gjorde stor skade. - Minst femten hus har fått til dels store vasskader. - Den kommunale vegen til Skjæret fekk store skader. Vegen vart vaska meir eller mindre vekk i om lag 300 meters lengde. - Kommunal veg i Åmelfotdal har fått skade i om lag 100 meters lengde. Stein og grus vart ført utover dyrka mark. - På Lidaeidet braut vatnet ut frå ein lukka dreneringskanal og tok vegen over dyrka mark og gjennom eit tunområde. - Sætrevegen for Hoggen og Rotevatn har fått store flaumskader fordi grøfter og stikkrenner ikkje takla vassmengdene. Lensmannen har til no fått inn om lag 20 meldingar om naturskade etter flaumen. Kommunen vil innan 29. oktober kome med ei meir komplett liste over skadeomfanget, og oversikt over kommunen sine kostnader i samband med flaumen. MYE VANN: Volda kommune har send inn ei førebels liste over skadene etter flaumen (Foto: Marthe Skaar)

6 6 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. oktober 2004 Darwin i rev For millioner av år siden klatret de første menneskene ned fra trærne for å l I en silo i Volda øver barn seg på å klatre opp igjen. Av LINDA THOMMESEN GURI MALLA: Amalie (8) har nerver av stål og saft i frasparka. (Foto: Linda Thommesen) Barn har til alle tider klatret i trær, fjell og rundt på mammas fang. Det som synes å være en medfødt trang fikk fritt utløp da VTI Barneidrettsskulen i Volda slapp åtteåringene løs i klatresiloen. Guri Malla! Amalie (8) har dødsforakt i blikket og nerver av stål. Med lynkjappe bevegelser er hun straks flere meter over bakken, mens jevnaldrende fra Bratteberg og Vikebygda skule heier begeistra. -Du treng ikkje klatre heile vegen opp, Amalie, roper instruktørene fra VTI Barneidrettsskulen. -Snu om du er redd! -Guri Malla!, svarer Amalie, men gir seg ikke før hun stanger hodet mot taket. Deretter slipper hun seg modig ned langs veggen via tau, og er tydelig stolt når beina omsider står trygt planta på bakken. Allsidighet og iver Nede venter en ivrig men tydelig spent Jonas (8). Han har klatra før, ute vel og merke, men er førstegangsreisende i klatrevegg-eventyret. Mora hans, Janicke Driveklepp, står i dørsprekken til klatresiloen og er kanskje like spent som åtteåringen. -Jonas har prøvd seg i fjellvegger før, men aldri i klatrevegger som dette. Han er ivrig, og egentlig er vel iver viktigere enn prestasjon, sier Janicke. Hun er, i tillegg til å være mora til Jonas, nestleder og kasserer i VTI Barneidrettsskulen. -Barneidrettsskulen legger vekt på allsidige lekeaktiviteter. Klatring er nok litt mer spesielt og spennende enn fotball og slå-på-ring, og barna setter tydelig pris på den nye opplevelsen, kommenterer hun mens Jonas rykker fram i køen under klatreveggen. Oppe under taket Det er Jonas sin tur i klatreveggen. Tålmodig har han venta på bakken, mens èn etter èn av de andre har kjempa seg opp langs den glatte sponveggen. Klatreselen er festa, alt utstyr er nøye kontrollert og Jonas fokuserer på veggen. -Høgre foten, Jonas, bruk høgre foten på festet der, foreslår hjelpsomme klassekamerater. Jonas er rask og smidig, konsentrert og kontrollert. Der oppe under taket et sted blir han imidlertid rådløs med ett. -Kor trør eg no da? undrer Jonas i fire-fem meters høyde. Små fingre

7 Næravisa - fredag 15. oktober 2004 REPORTASJE 7 ers eve på bakken. og smale joggesko finner ikke lenger skikkelig feste. -Oooohhh, sier Jonas på innpust. Han blir hengende i stroppen uten kroppen mot veggen, henter seg raskt inn og firer seg trygt ned på bakkenivå. -Men det gjekk jo greitt, då. Eg fekk ikkje ondt i fingrane, forklarer han lettet. Tydelig fornøyd med både opplevelsen og prestasjonen. Til høyre: FØLELSESLADD: Ansiktenes klare tale framfor den høye klatreveggen. Under: SPENT JONAS: Jonas (8) er klar for møtet med veggen. (Foto: Linda Thommesen) Lek og moro Johann Folkestad fra Volda er leder i VTI Barneidrettsskulen og kan fornøyd vise til rekordhøye medlemstall. - Vår målsetting er lek og moro og allsidige aktiviteter. Av LINDA THOMMESEN Folkestad mener VTI Barneidrettsskulen er med på å tilrettelegge for at de minste barna i skolepliktig alder får en allsidig og leken holdning til idrett. Ekte lek -Enkelte vil kanskje hevde at styrt lek ikke egentlig er ekte lek. At barn må få leke fritt uten at voksne griper inn og arrangerer. Selv tror jeg materiell og praktisk tilrettelegging kan være positivt, og det er det vi i VTI Barneidrettsskulen gjør, forklarer Folkestad. Vi tilrettelegger for allsidig lek og idrett og hjelper til med lokaler og instruktører. Slik får barna anledning til å utfolde seg fritt og ha glede av fysisk lek med andre, poengterer Folkestad videre. med SFO og ulike idrettslag. På den måten blir tilbudet til barna i alderen seks til ni år rikt og spennende, forteller Folkestad. -Det er viktig at unger får lekt nok, og vi driver vel egentlig mer med idrettslek enn tradisjonell trening. Det ser vi at barna setter pris på, og det er vel også derfor medlemstallene har økt så kraftig, legger han til. Godt samarbeid -Her i Volda er vi godt stilt, med fine områder egnet for allsidige uteaktiviteter for de minste. I tillegg samarbeider VTI Barneidrettsskulen med skolene i kommunen, Dette er VTI Barneidrettsskulen Volda Turn og Idrettsforening (VTI) Barneidrettsskulen er et tilbud om ulike fysiske aktiviteter rettet mot barn fra 1. til 4. klasse. For å benytte seg av VTI Barneidrettssskulens tilbud, må man være medlem i VTI (100 kroner for barn). Kontigenten for perioden september-april er 400 kroner. STOLT: Jonas er stolt etter en god prestasjon i klatreveggen.

8 8 NYHENDE Næravisa - Fredag 15. oktober 2004 Idag kommer studielånet: Siste dag med nudler - Vi har alltid dårlig råd, men det er verst rett før studielånet kommer, sier lærerstudentene Maria Lunden (20) og Trude Østrem (19). I dag kommer en ny utbetaling til landets studenter. Rundt 6000 blanke kroner inn på konto, men de forsvinner fort ut igjen. Av TONE FRIDÉN - Med 2500 kroner i husleie, strømregning, telefonregning, bensin og matinnkjøp blir det ikke mye til overs rett før den femtende. Da er det eneste løsning å ringe til mamma og be om et lån, sier Trude. Hun jobber i tillegg i helgene og tjener et par tusen ekstra hver måned. Maria jobbet i sommer. Det er likevel ikke nok. Vi må fortsatt tenke gjennom hva vi bruker penger på. Sparer på maten - Når det er lite igjen på kontoen, er det ofte matinnkjøp det går utover. Vi lever absolutt opp til myten om at studenter spiser mye nudler. Ris er også billig og greit, og så hamstrer vi kjøttdeig på tilbud! De to kommende lærerne tror ikke at ferske studenter har det noe verre enn de mer erfarne. Jeg tror faktisk at de nye er klar over at de får lite å rutte med, og at de dermed prøver å tilpasse utgiftene til det, mener Maria. - Underprioriterte - På en måte får vi mye penger, men det er bare når jeg tenker på at vi faktisk skal betale tilbake det meste. Egentlig er det overhodet ikke nok, sier Trude. - Det er latterlig at regjeringa ikke tenker på oss når de lager statsbudsjettet, studentene er ikke akkurat prioritert, mener Maria og Trude. De to skjønner i hvert fall ikke hvordan de som går ut på byen flere ganger i uka kan klare det økonomisk: Hva mer går det egentlig an å spare på? DÅRLIG RÅD: Maria Lunden og Trude Østrem sliter med studentøkonomien. (Foto: Tone Fridén) Fakta: Studentøkonomi Studenter i Norge kan få kroner i året av Statens lånekasse for utdanning. Denne summen er inkludert både lån og stipend. Pengene blir utbetalt den femtende i hver måned og er fordelt på ti måneder. Den første utbetalinga i hvert semester er på rundt kroner, mens de andre er på rundt 6000 kroner. I regjeringas framlegg til statsbudsjett for 2005 fikk ikke studentene gjennomslag for sitt krav om at studiestøtten må økes til kroner i året. Kilder: Statens lånekasse for utdanning og Studentenes Landsforbund Mange videregående-elever trenger psykisk hjelp: - 15 prosent sliter I høst har hver eneste førsteklassing ved Volda vidaregåande skule blitt innkalt til samtale med skolehelsetjenesten. Målet er å fange opp dem som sliter psykisk. HJELPER: - Gjennom skolehelsetjenesten ønsker vi å hjelpe ungdom før problemene deres blir for store, sier Anne Skrede. AV MARIE AUBERT - Gjennomsnittlig er det tre-fire elever i hver klasse som trenger oppfølging på grunn av en form for psykiske problemer, sier Anne Skrede ved Helsestasjonen i Volda. Vi ønsker å fange opp problemene deres mens de ennå er i startfasen. Derfor har vi kalt inn alle førsteklassinger på Volda videregående til en individuell samtale i høst. Det er ikke tvil om at det har vært virkningsfullt. Synlig Pågangen av ungdom på Helsestasjonen har økt de siste årene. Anne Skrede mener det er viktig at skolehelsetjenesten er synlig tilstede på skolene. - Sitter vi inne på et kontor, er det ingen elever som vet hvem vi er. Nå får de vite at det er et sted de kan komme hvis de har problemer. I tillegg har lærerne blitt flinke til å henvise til oss, og til å se etter signaler på at elever har det vanskelig, sier Skrede. Jentene tar kontakt Skolehelsetjenesten holder normalt til på Helsestasjonen i Volda. I fjor var 271 elever innom kontoret. Mange kommer for å få prevensjon eller for å snakke om helse, og en del for å snakke om psykiske problemer. Jentene er flinkest til å ta kontakt på eget initiativ. - Gutter er ikke like flinke til å snakke om personlige problemer. Som oftest er det en venninne som har oppfordret dem til å ta kontakt med oss, sier Anne Skrede. Forebygger I den nye opptrappingsplanen for psykiatrien i Norge finnes det også føringer om å forebygge psykiske lidelser. Kjell Arne Dimmen er psykiatrisk sykepleier på Skulehelsetjenesten og mener et godt synlig tilbud til ungdom kan spare dem for å få større problemer seinere i livet. - Mange av tenåringene som er innom forteller om et stort prestasjonspress både privat og på skole. Flere utvikler depresjonssymptomer fordi de føler at de ikke strekker til, sier Dimmen. - Fortsatt barriere Spiseforstyrrelser og problemer knyttet til rusmisbruk er også temaer som går igjen. Kjell Arne Dimmen tror det fortsatt er en barriere for mange unge å snakke om psykiske lidelser. - Jeg tror det fortsatt er mange fordommer rundt det å ha psykiske problemer, til tross for at åpenheten er blitt større de siste årene. Og det er nok mange flere ungdommer som sliter enn dem som tar kontakt med oss. Mange prøver for lenge å håndtere problemene sine selv, sier Dimmen. Lavere strømpriser Det har ikke vært så mye vann i vannmagasinene som det er nå på to år. Eksperter råder kundene å ikke binde strømprisen siden strømprisene kan gå ennå mer ned. Dette melder NRK Møre og Romsdal. ES Dok.filmfestivalen 2005 Dato for den Norske Dokumentarfilmfestivalen 2005 er klar. Den anerkjente filmfestivalen, som arrangeres i Volda for niende år på rad, går av stabelen fra 11. til 15. mai. Dette er noe senere enn vanlig. Festivalen arrangeres av studenter ved dokumenterfilmlinja på Høgskulen. Leder for festivalen, Kari Anne Moe oppfordrer folk til å sette av pinsehelga 2005 til film og moro. IA Røykelovsbrudd Det er delt ut nærmere 200 advarsler til utesteder siden røykeloven ble innført i juni. Flest advarsler er gitt til utesteder i Finnmark og Troms, men i Møre og Romsdal er det også delt ut mange advarsler sammenliknet med resten av landet. Flere steder har fått advarsel fordi uterommene som er bygd for røykerne har for dårlig ventilasjon. Brudd på røykeloven kan også innebære at kravene om skilting og merking ikke blir fulgt, og at man ikke følger interne retningslinjer for hvordan man behandler vanskelige kunder. De som ikke følger opp, får bøter. Dette melder NRK. ES

9 Næravisa - fredag 15. oktober 2004 HELSE 9 Telefonkø på Volda Legesenter - Bruk Internett - Vi får mange klager fra folk brukte nettsida vår når folk som må stå i lange telefonkøer når de ringer hit til sier Kari Bjørke, legesekre- de bestiller timer og resepter, legesenteret. Det hadde ikke tær ved Volda Legesenter. vært noe problem dersom Av GURO BERNTSEN HAUG Volda Legesenter har en nettside der pasienter kan bestille time hos legen og fornye resepter. Men det er få som benytter seg av dette tilbudet. Istedenfor bruker de telefonen når de skal kontakte legesenteret. Det fører til unødvendig lang Mediedekning ventetid på telefonen og misfornøyde kunder. bestilling på Internett i månedsskif- Volda Legesenter åpna tilbudet med - I dag er det mange som bruker tet mellom januar og februar tidligere i år. datamaskina mye. All ventetiden og irritasjonen kunne vært unngått dersom folk hadde blitt flinkere til å mediedekning i Møre, Næravisa og - I den forbindelse hadde vi bruke Internett når de skal kontakte på Nærsynet. Da var det noen som oss, sier Bjørke, som er ansvarlig begynte å bruke Internett. De fleste BRUK INTERNETT: - Dersom folk bruker legekontorets nettside, slipper for nettsida. av disse bruker nettsida i dag også. de lange telefonkøer, sier Kari Bjørke. ((Foto: Guro Berntsen Haug) Nå oppfordrer hun folk til å benytte Bjørke forsøker få legene til å seg mer av nettsida. Pasienter som minne pasientene om nettsida. bestiller legetime på nettet får - Men det virker som om de ofte tilbakemelding på e-post eller sms. glemmer det. - Nettsida er ukjent for meg - Jeg har verken sett eller hørt om legesenterets nettside. Derfor har jeg heller ikke brukt den, sier Ingrid Øvstebø Dyrhovden. Hun sitter på venterommet på legesenteret og har som flere andre ikke hørt om nettsida. For å forstå hvilke tjenester legesenteret tilbyr gjennom nettsida, må hun snu seg for å lese det arket med informasjon som henger på veggen. - Det må da være veldig aktuelt for de som jobber mye med data å bruke nettsida istedenfor å ringe, sier hun. Resepter blir sendt i posten eller faksa direkte til apoteket, eller pasienten kan hente den selv på legesenteret. - Dersom man er registrert bruker på legesenteret, kan man bruke nettsida. Det er en misforståelse at man trenger en kode, forklarer Bjørke. Pensjonister bruker nettet - Det er i gjennomsnitt to personer om dagen som bruker nettsida istedenfor telefon. Daglig er det omtrent 200 pasienter innom legesentert. Hvor mange som ringer har jeg ikke tall på, men det er i alle fall mange. Telefonen ringer i ett fra telefontida åpner til den stenger, sier Bjørke. Hun forteller også at det er de samme som bruker nettet hver gang. - Vi har mest gjengangere. Og det er faktisk ikke bare unge, men også pensjonister som bruker Internett, sier Bjørke. Hun tror at det er større sjanse for at de som er ofte på legesenteret bruker nettsida. - De som ikke er her så ofte tenker nok nettsida ikke angår dem. Dessuten syns nok mange at det er nytt og farlig. Ringer av vane - Jeg er ikke så ofte på Internett, defor blir det kjappere å ta en telefon for meg, sier Dyrhovden. Hun tror at mange bruker telefonen av gammel vane. - Når jeg ringer hit er jeg forberedt på å måtte vente litt. Derfor syns jeg ikke telefonkøen er noe stort problem, sier hun. - Men det høres ikke så dumt ut med en nettside. Jeg kunne nok tenkt meg å bruke den hvis jeg først er på nettet. BRUKER TELEFON: Ingrid Øvstebø Dyrhovden og døtrene Sara (3 1/2) og Sunniva (7) har ikke bestilt time hos legen på nettsida til Volda Legesenter. (Foto: Guro Berntsen Haug)

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag 15. oktober 2004 Trøffelhund og Tia M HOPP: Sofie må hoppe over hinderet utan å rive, ellers så blir det trekk i poengsummen. Marit Nytun følgjer spent med. (Foto: Keth Øren). Sofie (3) er den store agilitystjerna i Ørsta. Den italienske trøffelhunden er den einaste av hundane på agilitytreninga som har vunne ein konkurranse. Welshterrieren Tia Maria har derimot langt igjen til toppen. AV KETH ØREN Det var ikkje mange som møtte opp denne onsdagen. Bjørg Ville hevdar dei vanlegvis er mange fleire på treningane. Det er berre vi som er så PRkåte, ler Hildegunn Bondhus. Ørsta/Volda Hundeklubb har trent agility i minst ti år, men har ikkje store bragder å vise til. Unnataket er tillitsfulle Sofie ein krøllete tre-åring med ubestemmeleg pelsfarge. Journalisten har aldri sett noko liknande og lurer fælt på kva rase det er. - Lagotto rogmanolo, seier eigar Hildegunn. - Lagotto kva for noko? DETTE ER AGILITY Agility er eit hinderløp for hund. Hinderløypa har ei rekkje obligatoriske hinder: hopp, lengdehopp, slalåmhinder, møn (høgdehinder), stige, hjul, bord og tunnel. Hunden blir leia gjennom løypa av eigaren. Hundane skal gjennomføre løypa med minst mogleg feil og på best mogleg tid. Hundane blir delt inn i tre storleiksklassar, målt etter skulderhøgde. Det fins også tre ferdigheitsklassar. Den største utmerkinga er Norsk Agilitychampion Agilitykonkurransane er opne for alle typar hundar, også blandingsrasar. - Italiensk gryterett, repliserar Marit Nytun, som også er eigar av ein slik hund, blonde Kira på 19 mnd. Lagotto rogmanolo er ein italiensk trøffelhund, ein førebels uvanleg rase i Noreg. Mors håp Sofie er også den einaste av agilityhundane i Ørsta som har vunne ein konkurranse. Ho er ein veldig flink og ivrig lagotto, seier matmor Hildegunn. Sofie er ein såkalla klasse to - hund. For å rykke opp til klasse to, krevst at hunden ikkje har meir enn ein feil på kvar konkurranse og den må vere mellom dei tre beste. Målet er sjølvsagt å verte agilitychampion, seier Hildegunn med eit lurt smil. Ho veit at det krev trening og tolmod. I år stiller ikkje Sofie i storstemnet i Vikingskipet. Vi skal sette kvelpar på henne. Forhåpentlegvis, smiler Hildegunn. Surrete welshterrier Talentfulle Sofie står i kontrast til den vesle energibomba av ein welshterrier som spinn rundt i hinderløypa. Eigar Bjørg blir av og til litt oppgitt over Tia Maria (3). Ho er litt surrete av seg. Dessutan er denne rasen ein sjølvstendig rase. Det er tyngre å få dei til då, seier Bjørg for å forklare Tia Marias manglande resultat i hinderbana. Du må stå på Bjørg, du klarar det til slutt, seier Marit oppmuntrande. Det ser ikkje heilt lyst ut. Den ivrige terrieren er mest oppteken av å skaffe seg flest mogleg godbitar. Men plutseleg slår ho til og spring nesten feilfritt gjennom hinderbana. Andletet til Bjørg lyser opp og rosen haglar over den firbeinte. Kanskje er det håp likevel? Vanlegvis spring hundane ein og ein gjennom hinderløypa. Til ære for journalisten, slepp alle hundane til i løypa samstundes. Matmødrene lokkar med godbitar og gir kommandoer. Hundane er ivrige og gjer stort sett som dei får beskjed om. Og sjølv om hundane blir lett distraherte, misser ikkje eigarane tolmodet. Inviterer alle Hundeklubben har hatt denne bana i om lag to år, og den er nesten heilt lik banene ein har i offisielle konkurransar. Bjørg Ville inviterar alle som har lyst til å kome på trening onsdagar og laurdagar. Det er veldig bra å aktivisere hunden på denne måten, og mykje betre enn å gå rolege turar langs vegen, meiner ho. Det er heller ikkje slik at ein treng spesielle hunderasar for å drive med agility, men nokre er betre enn andre. Det er ofte hundar av rasane border collie og shetland sheepdog som dominerer i konkurransane, seier Bjørg. I agility er det også lov å bruke blandingsrasar. Hildegunn påpeikar at ein gjerne treng ein hund som er ivrig, leiken og som det er litt fart i for å verte god. Det er dessutan mykje arbeid å få ein verkeleg god agilityhund. Terping, terping, terping, seier ho. BELØNNONG: Sofie får belønning av matmor. (Foto: Keth Øren) - Kvalpar må ikkje hoppe Utover kvelden mistar Sofie litt av piffen. Ho er mest oppteken av å kose med journalisten. Men når sju månader gamle Kajsa kjem på bana, blir det vilter leik. Kajsa er ein Bouvier, også ein sjeldan rase i Norge, som nettopp har byrja agilitytreninga. Hildegunn seier ein godt kan byrje å trene hundane frå dei er små. Tunnell og balanse går fint, men ikkje hopp. Kvalpar er så mjuke at hopp kan skade skjelettet, seier Hildegunn. Kajsa er litt pysete og går ikkje utan vidare gjennom tunnellen. Men i dag vågar ho. Ho er så stor at når ho går inn, må ho berre finne opningen ut, ler Marit. LOKKEMAT: Godbitar er svæ ningsfullt på matmor Marit Ny

11 Næravisa - fredag 15. oktober 2004 REPORTASJE 11 Ord Men er det mulig å sette ord på hva det er kunstneren vil? Vil hun nå oss med et spesielt budskap? Bjarne tillater seg å forklare litt. Ta for eksempel Nils Aas, en gudbenådet skulptør. Når han ble spurt om han kunne sette ord på noe av det han gjorde, så stod han bare og banket seg i hendene. Det var umulig for ham å si noe fornuftig om det han gjorde. Likevel var han et geni, sier Bjarne.Det er altså bare publikum, ofte kunsthistorikere og samlere, som skal sette ord på bilaria KANSKJE KJØP: Terje Myklebust er her for å se om det er noe nytt på kunstfronten, noe som han kanskje kan kjøpe og ha på veggen hjemme (Foto: Anders Aanes). Verdt pengane - Pengar? Jau, det er klart ein brukar ein del pengar på hundane, innrømmer damene. Alle er aktive på utstillingar i tillegg til agility. Stell, klipp, veterinær, kurs og reiser kostar nok litt. Men det er verdt det. Både Tia og Sofie er Norsk Champion, kan Bjørg stolt fortelje. Og ein kan jo alltids håpe på å få den aller gjevaste prisen: Best in Show, ler matmor og ser draumande på vesle Tia. rt viktige i agilitytrening. Kira ser forventtun (Foto: Keth Øren) Blikk for kunst Hvem interesserer seg egentlig for å stå og stirre på et flatt lerret med litt farger på, i en kald, gammel komfyrfabrikk i oktober? Av ANDERS AANES - Noen hadde nok aldri funnet på å komme hit, på en kunstutstilling, sier Monica Vatne Sørheim. Hun er leder i Ørsta kunstlag, og har akkurat kommet hit etter en lang dag med konferansetimer. Nå slapper hun av og prater litt med sine venner om kulturmiddelfond og hvilket bilde de synes er penest av de som henger på veggen i det gamle bygget. Her har nemlig bildekunstneren Tove Strømme utstilling. En rad med bilder hviler på veggene, og utstillingen har fått navnet Horisonter. Og ganske riktig, det er bare horisonter vi ser i bildene. Natur, mystikk og måner. Her kommer det inn to fjellsider og støter meg vekk Konsentrert Litt tidligere på kvelden finner vi Bjarne Sørheim og Sissel Eidseth Sørheim diskuterende foran bildene. De beskriver seg selv som kunstinteresserte og har kommet fra Volda for å ta utstillingen i nærmere øyesyn. Vi foretrekker å konsentrere oss om et fåtall bilder, isteden for å kruse overfladisk over de fleste, sier Bjarne. Hvis de er interessert i et spesielt bilde, vil de gjerne gå lenger inn i tematikken og sette ord på hva det er de opplever med bildet. Liker dere dette? Ja, men noe blir for mye søtsuppe i farger, sier Bjarne. Sissel mener at fargeflatene er like spennende som selve motivene. Det trenger nødvendigvis ikke være landskapet som tiltaler meg, det kan like godt være fargeflatene, sier hun. Men så ser de et bilde med to fjellsider. Her kommer det inn to fjellsider og støter meg vekk, sier Sissel. dene. Det er ikke kunstnerens jobb. Men Tove Strømme har likevel gitt oss noen stikkord, mener Bjarne og Sissel. Først og fremst kommer dette fram av navnet på utstillingen, men også av de helt enkle titlene på bildene. Vi blir servert naturen i disse bildene her, men ikke alltid, sier Sissel. Hun viser naturen, men det er en slags abstrahert naturalisme, føyer Bjarne til. Kjøp Jeg klarer ikke å slå meg helt til ro med denne kunsthistoriske fascinasjonen av bildene. Finnes det ingen som er her for å kjøpe? Noen som vil ha noe veggpryd. Jeg treffer på Terje Myklebust som er ute for å se om det er noe nytt på gang på den kunstneriske fronten. Jeg er her for å se om det er noe å kjøpe, ja. Om det er noe jeg kan ha på veggen hjemme, sier han. - Tror du det er en motsetning mellom å være kommersiell og ha kunstnerisk integritet? Kunst er jo så mye, og det finnes kunstnere som også er businessfolk. Men jeg vet ikke. Faren hennes, Olav Strømme, som også var kunstner, var eksperimentell og kompromissløs. Men hvis man lager bilder som folk vil kjøpe, så spiller du på enkelte strenger som gjør at folk vil kjøpe det, sier Terje. Men han legger til at han også er der for å oppleve og sanse bildene. Det er en spesiell gruppe av nordmenn som er genuint interessert i kunst Spesiell gruppe Det er ikke lett for en nordmann å være genuint interessert i det som henger på veggen. I alle fall ikke uten at det er snakk om kanskje å kjøpe det. Mitt inntrykk er at det er en spesiell gruppe av nordmenn som er genuint interessert i kunst, sier Monica Vatne. Ustillingen hadde svært godt besøk på lørdag og søndag, da kunstneren selv var her, men da var det også mange tilreisende som var spesielt kunstinteresserte. Du skulle vært her da, for da var det en mann fra Ålesund som hadde skikkelig greie på kunst, som var samler, sier Monica. Det er ikke særlig folksomt i lokalet, Terje skal hjem og se landslaget vårt spille Slovenia trill rundt. Men det er vel ikke noen motsetning mellom fotball og kunst?

12 12 SISTE Næravisa - fredag 15. oktober på gata Aslaug Olsen (92) er blind: - Jeg ser om natta Drømmer du? Edel Marie Erdal - Ja, masse. Veldig ofte om sjø, strender og vann. Løve Vebenstad Loe - Nei. Eller det gjør jeg vel, men jeg husker aldri drømmene mine når jeg våkner. Siri Mikalsen - Ja, altfor ofte. Jeg drømmer mest om rulletrapper fordi jeg er livredd dem. SER OM NATTA: Aslaug Olsen (92) er blind men ser i drømme. (Foto: Linda Thommesen) Seende husker drømmene sine i bilder. Men hva med blinde? Therese Årvik - Ja. Jeg husker marerittene best. Ofte våkner jeg av at jeg har drømt om å springe utenfor stup eller at noen prøver å drepe meg. LINDA THOMMESEN Jeg har alltid vært glad i å bade. Det hender jeg drømmer om natta at jeg er ute og svømmer, forteller Aslaug. Hun bor på Volda Omsorgssenter og er blind på begge øyne. Bilder fra barndommen Jeg drømmer jo om natta selv om jeg ikke ser om dagen, fastslår Aslaug videre. Jeg ser om natta. Bilder fra barndommen dukker ofte opp, men egentlig er jeg ikke så opptatt av hva jeg drømmer om natta. Jeg drømmer som før jeg ble helt blind, og drømmer vel vanlig, sier Aslaug. Ser om natta Det er rett at blinde drømmer om natta som seende gjør. Men hvis en person er blind fra fødselen av, oppleves ikke drøm i bilder. Drømmene huskes da i berøring, lukt, smak og lyd. Jeg ble fullstendig blind for ti-tolv år siden, og opplever vel derfor drømmene mine i bilder fremdeles. Men jeg husker drømmene mine i lyd og berøring også, forteller Aslaug. Så ikke ferja Jeg drømmer gjerne om turer jeg har vært på, ofte med bil. Jeg har ikke kjørt bil selv siden jeg var åtti, men det dukker opp i drømmene. Aller siste gang jeg kjørte, måtte jeg be billettmannen på ferja kjøre bilen inn på ferja for meg. Jeg så bare såvidt på høyre øye, forklarer Aslaug. Hun savner selvstendigheten og aktivitetene hun hadde da hun var seende. Savn og drømmer Jeg var i full jobb i skobutikken jeg og mannen min Einar hadde her i Volda, har oppdratt fire barn og vært glad i all slags håndarbeid. En kan vel si at jeg drømmer tilbake til den tida også mens jeg er våken, sier en reflektert Aslaug. Om natta drømmer jeg om kranglinga med småbrødrene mine da jeg var liten, fine bilturer og den gangen jeg svømte tvers over Voldafjorden. Svart på kvitt: Draumar er for meg litt pussige. Eg klarer liksom aldri å forstå heilt kvifor vi treng dei, ut frå ein pragmatisk tankegang. Kunne vi ikkje berre gått til sengs, sovna, vakna og haldt fram med livet, utan at slike merkelege draumar, med Freud og heile pakka, skal drive og blande seg inn i alt vi gjer og er. Far min sovnar ofte på sofaen. Når han vaknar, ser han ofte litt urven ut, og eg brukar å spørje om det går bra, og han svarar dønn alvorleg: I dremte. Eg har det ofte på same måten. Eg vaknar og tenkjer: Kva i granskogen var dette? Sjølv om det ikkje er til å kome unna at draumar ofte handlar om det vi tenkjer i det verkelege liv, berre i ei litt annan setting, så trur eg ikkje ein kan henge seg altfor mykje opp i dei. At eg i natt var tilbake på gatekjøkkenet eg jobba på for nokre år sidan, og alt var kaos, med kundar som kom inn og ut av kjøkkenet og forsynte seg av det meste; det kan liksom ikkje styre kvardagen min. Ein kan vel heller sjå på det som underhaldning. Vi likar jo godt underhaldning. Dessutan er draumar ikkje så reint sjeldan deilige, og det er jo eit pluss. Så frå no trur eg faktisk eg skal ha den haldninga til draumar, at når eg går til sengs er det for å bli underhaldt eller tilfredsstilt. Det vil kanskje vere ei egoistisk handling, men showet går jo føre seg inne i mitt hovud, så det går vel greitt. Obessen

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB 2014-2015 Velkomne til Valle Ungdomsklubb! Vedlagt finn du årsmelding for Valle ungdomsklubb 2014-2015. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet.

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

6-åringar på skuleveg

6-åringar på skuleveg 6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

INFORMASJON om førestellinga:

INFORMASJON om førestellinga: BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE Juni/juli 2015 ************************************************************************************************************ Tema juni: Førestillinga Månadens song: Alle songane

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB MED JUNIORKLUBB

ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB MED JUNIORKLUBB Kultur og fritid ÅRSMELDING FOR VALLE UNGDOMSKLUBB MED JUNIORKLUBB Velkomne inn i Valle ungdomsklubb! 2016 Vedlagt finn du årsmeldinga vår for 2016. Det har vore eit spennande år med mykje aktivitet. Vi

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

SJØPOSTEN OKTOBER Hei!

SJØPOSTEN OKTOBER Hei! SJØPOSTEN OKTOBER 2012 Hei! Nå er me alt kome til oktober månad og me kan merke at hausten er her. Mange ulike ver typar gjere at barna får mange ulike opplevingar med ver og vind på godt og vondt. Haglbyer

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer