Helbredskonto. Helbredskassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helbredskonto. Helbredskassen"

Transkript

1 Axel Dammann Helbredskonto Et system for fritt forbruksvalg og rikelig tilbud i helsevesenet, liksom i varehandelen. og Helbredskassen Privat lovforslag (2. utgave) Oslo 2014

2 Axel Dammann er sosialøkonom og tidligere banksjef i Den norske Creditbank. Fra 1996 styreformann og medeier i Netfonds Bank. Tidligere utgitt: Transport og transportpolitikk i Norge Investeringspolitikken i Norge etter krigen Norsk selektiv penge og kredittpolitikk i 1950 årene Frihet og statsmakt Fra penger og kreditt til gjeld og fallitt. En del av 1980 årenes historie Pengepolitikk i et oljeproduserende land.1993 DnB saken Banken som ble ranet forskriftsmessig. Med DnC i vekst, jobbetid og krise Finanspolitikkens, pengepolitikkens og inntektspolitikkens formål. Sosialøkonomen nr Dette dokumentet er lagt ut på internett: og er fritt tilgjengelig.2 2

3 Innhold 1. Innledning Det viktigste og det nest viktigste Likhetsideen Sykehusenes kapasitet. Ventelister og behandlingsgarantier Fri etablering av sykehus og sykehjem Forbruksvalg også ved sykehusene? Fordelaktig for alle Markedskraften Etterord Privat lovforslag om en «Helbredskasse»

4 Helbredskonto Sammendrag I denne utredningen foreslås det at 10 % av statens sykehusbudsjett, det vil si 10,3 milliarder kroner skilles ut og fordeles på alle landets borgere, idet hver enkelt får en helbredskonto. Denne kontoen skal kunne brukes til betaling for bestemte sykehusrelaterte formål. Helbredskontiene vil forvaltes av en banklignende institusjon Helbredskassen - som blant annet vil kunne yte lån til sykehusene. Helbredskontoen skal kunne brukes til behandling ved private så vel som ved offentlige sykehus. Når 10,3 mrd kroner fordeles på 4,9 mill innbyggere blir det ca kroner på hver, hvert år. Med 3% rente har vi kr på konto etter 10 år, kr etter 20 år etc., hvis den blir stående ubrukt. Dette vil gi en mulighet for forbruksvalg når det gjelder helbredelse av sykdom, slik vi har det ved dekningen av alle våre daglige behov. Som bakgrunn for forslagene går forfatteren først inn på de ideologiske fordommene som hersker på dette område: preferansen for statsdrift, ideen om likhet, årsaken til ventelistene og den geografisk-politiske organisasjonskonflikten. I denne 2. utgave er tallmaterialet fra 1. utgave i 2010 beholdt, mens tekstavsnitt enkelte steder er omarbeidet eller strøket 4

5 Helbredskonto Et system for fritt forbruksvalg og rikelig tilbud i helsevesenet, liksom i varehandelen 1. Innledning. I denne utredningen blir helbredelse av sykdom sett på rett og slett som dekning av ett av våre menneskelige behov. Filosofisk sett er det ingen forskjell på å bli helbredet og å få seg mat, klær og husrom. Praktisk sett er det den forskjell at vi trenger mat, klær og husrom hver dag fra fødsel til død. Heldigvis trenger de fleste av oss helbredelse noen få ganger i livet, ja, de heldigste trenger det aldri! Den praktiske forskjellen er regelmessige kontra uregelmessige behov. Denne praktiske forskjellen har medført at den pratiske dekningen av behovene er håndtert på helt forskjellig måte. Det er i og for seg ikke så merkelig. Men den har også medført en ideologisk helt ulik oppfatning av hvorledes behovsdekningen skal foregå. Det er merkelig, og det blir et sentralt tema i utredningen. Vi vil argumentere for at ulikheten i behovsdekningen bør bli redusert eller så vidt mulig fjernet, og vil fremsette forslag om hvorledes dette kan skje. Men la oss først fortelle en enkel hverdagshistorie fra sykehusnæringen. Denne sommeren 2010 har to kvinner, i to forskjellige landsdeler, strevet med samme problem. De har gått sykemeldt og ventet på en underlivsoperasjon. For begge var det visse komplikasjoner på grunn av tidligere inngrep, men etter reising og undersøkelser ved diverse sykehus var epikrisen satt, og ventingen i gang. Da det så ut til å trekke ut i tid, ba den ene sykehuset om å sende epikrisen til et privat sykehus. Det ønsket ikke sykehuset å gjøre, og hun ble operert 14 dager senere. Operasjonen tok et par timer, hvoretter hun returnerte samme dag til sitt hjemsted. Den andre holdt fast på det tilbudet som var gitt, og ble operert fire måneder senere etter et par utsettelser. Hun reiste med tog til sykehuset på operasjonsdagen. Operasjonen tok tre timer og hun dro hjem igjen med toget om kvelden. Den ene som var ansatt i en bedrift, gikk sykemeldt i syv måneder. Det innebar en utgift for folketrygden på anslagsvis kroner. Til dette kom selvsagt godtgjørelse for reiser. Den andre driver selv en liten virksomhet og var ikke berettiget til trygd den første måneden. Men hun måtte selvsagt betale for en vikar. Hun hadde trygd i ca åtte uker, hvilket vel tilsvarer omtrent kroner. En ting er at dette kostet staten en del penger som heller kunne vært brukt til å ansette mer legehjelp. En annen ting er den belastningen det er for to kvinner å gå slik og vente, med ubehag, usikkerhet og engstelse. En tredje er det tap av rutinert og arbeidsvillig innsats som rammer de virksomhetene de arbeider i. Det er en skam. 5

6 Men hvorfor er det slik? Hvorfor er det en kø på Ulere måneder for å få utført en operasjon på Ullevål, mens det bare er en kø på noen minutter når du går og handler i Bogstadveien? For den som arbeider seg gjennom havet av utredninger, proposisjoner og planer angående sykehusene, vil det vel virke helt tøvete å stille et slikt spørsmål. Det dreier seg om to ulike verdener! Her skal vi allikevel feste oppmerksomheten ved en forskjell som kan virke triviell, men som i virkeligheten er svært viktig: forskjellen i betalingsmåten. Når du går i Bogstadveien for å kjøpe mat eller klær, eller oppsøker en eiendomsmegler for å kjøpe en leilighet, da har du med deg penger eller et betalingskort eller et lånetilsagn fra banken. Det gjør at du kan betale for deg når du har bestemt deg for middagen, sportsjakken eller leiligheten. Når du kommer til Ullevål blir du ikke avkrevet verken penger, bankkort eller lånetilsagn. Betalingsmidlene er tatt fra deg ved hjelp av skatter og trygdepremier gjennom mange år. De er gått inn i statskassen og blir så bevilget til sykehuset som betaling for deg. På Ullevål er du fratatt betalingsmidlene, valgfriheten og selvbestemmelsen. Staten bestemmer for deg. Denne utredningen vil konkludere med at det lar seg gjøre å skape en betalingsordning som er bedre enn den vi har i dag, som vil gi oss en bedre sykehusnæring og som samtidig vil gi en bedre trygghet for at alle får ordentlig behandling. Hvorledes denne praktiske oppgaven kan løses, kommer vi tilbake til i kapittel 6. Før vi kommer så langt, må vi imidlertid gjennomgå noen av de fundamentale ideene som styrer politikken i dag. 2. Det viktigste og det nest viktigste. Vi hører ofte at når det gjelder alt det viktigste : skole, helsevesen og eldreomsorg så overlater vi til fellesskapet å ta seg av dette. Her skal vi ikke oppholde oss så lenge ved bruken av ordet fellesskapet. Det er et mykere ord enn samfunnet, og dette igjen er et mykere ord enn staten. Men det er staten som bestemmer over helsevesenet, skolen og eldreomsorgen. Det er rart at selv han som var den forrige statsministeren så gjerne skygget unna dette ordet. La oss heller oppholde oss ved ordene det viktigste. Hvordan kan man si at noe er det viktigste og noe det nest viktigste? En måte å si det på er at det viktigste er det som vi trenger hver dag, fra fødsel til død: mat, klær og husrom. Dette er våre kontinuerlige behov. Det nest viktigste blir da det som vi bare trenger i visse perioder, eller helt sporadisk. Dette gjelder særlig de to store områdene undervisning og sykdomsbehandling. Når det gjelder de viktige behovene for mat, klær og husrom kan det ikke falle oss inn å overlate dekningen av disse til staten eller kommunene. Vi overlater det til kjøpmenn, varehuskjeder og byggmestre. For å si det som det er, disse behovene er for viktige til at vi kan overlate dem til staten. Det får de gjøre i Nord Korea. Heldigvis er de fleste av oss nokså friske i størsteparten av vårt liv. De fleste av oss rammes av små plager og små sykdommer som går over etter en tid. Behovet for helsetjenester er derfor på langt nær så permanent som behovet for mat, klær og husrom. Allikevel, mens vi ikke engang tenker på å overlate til staten å dekke de viktigste behovene, så finner vi det selvfølgelig at det fjerde behov, 6

7 helsetjenestene, blir dekket av staten, må dekkes av staten, bør dekkes av staten. Man kunne bli fristet til å tenke at dekningen av dette er såpass sekundært at det like godt kan ivaretas av staten! Men når vi ser på den kolossale interessen helsetjenestene blir omfattet med, er det klart at for befolkningen er denne behovsdekningen på ingen måte sekundær. Forklaringen på at vi har et annet system for dekningen av helsetjenester er, som vi sa innledningsvis, at behovet er sporadisk, ikke daglig, og når det inntreffer kan det treffe hardt og prisen for behovsdekningen kan være høy og kommer brått på. Uregelmessighet mot regelmessighet er nøkkelordene. Det er uregelmessigheten som har gjort at vi har latt staten, eller det offentlige dekke disse behovene. At dette er blitt en statsoppgave beror altså ikke på at det er det viktigste, men at det er uregelmessig. At slik uregelmessighet ikke nødvendigvis må føre til statsdrift kommer vi tilbake til senere. 3. Likhetsideen. Før vi kommer dit må vi imidlertid også gå inn på likhetsideen. Uten å gå inn på denne ideen, kommer man ingen vei med en analyse av helsevesenet. Argumenter for at folk bør ha anledning til å betale for rask og kostbar behandling, blir alltid møtt med at dette vil gjøre forskjell på folk, og det vil vi ikke ha. Alle skal behandles på lik linje. Skal noen gå foran, skal det være av alvorlige og livstruende årsaker. Slik er det jo ikke når det gjelder de viktigste behovene. Ingen forlanger at alle skal ha like klær, spise lik mat eller bo i like hus. Noen går i jeans og noen går skreddersydd. Noen går på McDonalds og noen går på Grand. Noen kjører Golf og noen kjører Ferrari. Noen bor i leilighet og noen i villa. So what? Kanskje forklaringen på likhetskravet er at når det er staten som tar seg av helsevesenet, må folk behandles likt. Det er jo fundamental forvaltningsskikk. I så fall, hvis oppgaven var overlatt til private kunne ulikhet aksepteres? Ja, kanskje det! Antagelig er forklaringen så enkel som at folk oppfatter helsebudsjettet som en gitt sum som er til fordeling. Den må fordeles likt. Ingen må få anledning til å skaffe seg mer enn andre. Og det er ikke bare pengesummen som er gitt. Vi har også en gitt mengde sengeplasser, leger og sykepleiere. Slik tenkte vi også i og 50-årene, da vi køet opp med våre rasjoneringskort. Men i vare- og tjenestemarkedene er jo dette fjern historie. Når en kunde på supermarkedet fyller opp en handlevogn eller to, bekymrer vi oss ikke om at det kan bli for lite til oss. Det er nok igjen. Vi bekymrer oss kanskje over at han kan komme til å forspise seg. I vare- og tjenestemarkedene skjer det en uavbrutt avveining mellom behov og forsyning. Gjennom milliarder av kjøps- og salgssignaler går det beskjeder utover hele jorden om hva som trengs et sted og hva som kan leveres fra et annet. Handelen og transporten skaffer allting frem og gir oss valget mellom langt mer enn vi kan overskue. Glemt er tanken om at mengden må fordeles likt. Vi ser, og aksepterer at noen etterspør små, billige biler, mens andre etterspør store og dyre terrengbiler og sportsbiler, hvorfor ikke to av hver? Vi 7

8 overlater til den enkelte å velge. Vi tror ikke at dekningen av behovene til de som kjøper dyrt, går ut over de som kjøper billig. De bruker sine egne penger, ikke andres. De som går og spiser på Grand bruker også sine egne penger, ikke andres. De tar ingenting fra de som spiser på McDonalds. At det er ulikheter i samfunnet, økonomisk og sosialt, det vet vi. Poenget her er at ulikheten er oppstått før bruken av pengene. Hvis vi vil ha større likhet, går vi inn for progressiv skatt, ikke for forbruksrasjonering. Bruken av pengene skaper ikke ulikhet, men er et tegn på den. Dette er et helt fundamentalt aksiom i den saken vi er opptatt av her. Men, vil folk innvende, i sykehusvesenet tar det lang tid å få frem ressurser: leger, pleiere og sengeplasser. Under friere konkurranse vil de som har god råd trekke til seg de beste ressursene, få den beste kvaliteten og dermed redusere kvaliteten i behandlingen av de med dårlig råd. Svaret på dette kan godt være at vi må innføre økt konkurranse over en viss tid, men vi skal ikke undervurdere konkurransens evne til å få frem ressurser! En stakkars helseminister tegnet nylig et dystert bilde av den voldsomme veksten i behovet for eldreomsorg i fremtiden og erklærte at myndighetene står overfor veldige utfordringer når det gjelder å skaffe personale og ressurser til dette. Men vi hører ingen lignende erklæringer om veldige utfordringer for handelsstanden i Bogstadveien, Karl Johans gate og Storgaten, eller fra transportog byggebransjen. De ansetter de folkene de kan få fatt på og bygger det som trengs, gitt etterspørselen. Vi løser ikke sykehusenes kapasitetsproblem ved å stenge dem ute fra konkurransen om bygninger, teknisk utstyr og arbeidskraft. De må få adgang til å gi oss lik tilgang på rikelige tjenester, ikke bare på knappe. Tvil ikke på deres evne til det! Alminnelige kjøpmenn klarer det. 4. Sykehusenes kapasitet. Ventelister og behandlingsgarantier. Når det oppstår ventelister eller leveringstid på et produksjonsområde, skyldes det selvsagt at produksjonskapasiteten eller leveransekapasiteten er mindre enn etterspørselen etter vedkommende vare eller tjeneste. Det er ikke unormalt med ventetid på en ny bil, en spesiell kjøkkeninnredning eller håndverkere. Men du skal være ute etter svært spesielle ting hvis du må vente på å finne mat og klær. Å bli behandlet for vanlige sykdommer burde egentlig ikke medføre ventetid. Derimot er det vel ikke så merkelig om sykehusene ikke har kapasitet til på kort varsel å utføre nyeste nytt, som å skifte ut hjerter, nyrer og lunger. Det fordrer jo at noen leverandører avgår ved døden. Et gjennomkommersialisert sykehus ville nok være på innkjøpsjakt jorden rundt etter slike organer også, men la oss anlegge et noe kortere perspektiv. I dag er det mange med alminnelige lidelser som går og venter, slik som kvinnene som ble omtalt i innledningen. Fenomenet er stadig oppe til debatt. Regjeringene peker på at produksjonen tross alt vokser. Opposisjonen hevder at den ikke vokser nok. Hertil kommer at regjeringene har en sterk preferanse for at sykehusene skal være statsdrevne og at disse skal stå for veksten i denne næringen, fremfor de private. 8

9 Det er neppe fair å påstå at statspreferansen er så viktig for politikerne at folk da heller får lide litt, men selv om dette ikke er hensikten så er det jo åpenbart konsekvensen pasienter opplevde i 2009 at den fastsatte behandlingsfristen ble brutt. Det er typisk for staten, både statsadministrasjonen og Stortinget, at de angriper et slikt fenomen med nye lover og forskrifter. I dette tilfelle har de laget en pasientrettighetslov med mange paragrafer og tilhørende forskrifter. Dette hjelper selvfølgelig ikke på noen kø, det har vist seg. Men det binder opp mye ekstra arbeidskraft både i staten, på sykehusene og i markedet. Da reduseres jo kapasiteten på sykehusene! Handelen trenger ikke en slik kunderettighetslov. Den tjener på å møte etterspørselen. Når produksjonskapasiteten er for liten, hva må man da gjøre? Man kan øke produktets pris. Det får vi komme tilbake til senere. Man kan undersøke nøye om kapasitetsmangelen er reell eller bare tilsynelatende. Det er naturlig å undersøke dette først. Det pussige er at kapasiteten blir definert som noe som gjelder innenfor et statseiet system, den ønskes utviklet der, ønskes monopolisert der. Dette er jo en eiendommelighet når vi sammenligner med de næringene som leverer det viktigste. Riktignok står landbrukssamvirket sterkt i leveringen av mat. Men det møter jo konkurranse fra titusener av produkter fra annet hold. Det er vanskelig å få øye på noen kapasitetssvikt når det gjelder mat og klær. De livsviktige tjenestene er åpne mot markedet, og mot verden. Det faller ingen inn at vi skal være henvist bare til norske klær og til norsk mat, men at vi skal holde oss til norske statssykehus er det politisk flertall for. Nå er det altså lovfestet at sykehus som bryter sin behandlingsfrist skal henvise pasienten til privat sykehus eller sågar til utlandet. Men dette praktiseres minst mulig fordi sykehuset selv må bekoste dette, av sitt budsjett som gir for liten kapasitet. Nå er det jo mange av pasientene som kan tenke seg å betale selv for alternativt norsk eller utenlandsk sykehus, og som gjør det. Men her dukker ofte kapasitetsproblemet opp igjen. For de private norske sykehusene er dette langt på vei politisk, ideologisk begrunnet. Her er ikke kapasitetsmangelen forårsaket av pengemangel, men av politikk. Det er ikke akseptabelt. Politikk må ikke prioriteres fremfor helbredelse av sykdom. Når det er tilfelle er ikke kapasitetsmangelen reell. Kapasiteten kan også være redusert på grunn av problemer i organisasjonen. Det kan neppe være noen tvil om at den svære omorganiseringen som er satt i gang ved sykehusene tar meget stor oppmerksomhet fra leger og sykepleiere, og opptar ledernes tid. Stridigheter hemmer produksjonen. Omorganiseringen tar selvsagt sikte på bedre (billigere, raskere, mer kvalifisert) behandling, men er dette også resultatet? Det er her man får trang til å rope: redd sykehusene fra det politiske! Det politiske har også ligget til grunn for organiseringen av sykehusene i regioner. For det politiske miljø er det geografiske fundamentalt. Politikerne får sitt mandat fra et geografisk område, fylke eller kommune, og deres makt er avgrenset geografisk: kommunen, fylket eller staten. Innenfor disse områdene har de sin oppgave gjennom de fire år de er valgt for. De konkurrerer om å beholde makten innenfor sitt område også i de neste fire år, men innenfor perioden er deres administrative makt fastsatt. 9

10 Denne geografiske oppdelingen er nødvendig for politikerne, men totalt irrelevant for produksjon, handel og transport. For disse strømmer aktiviteten fritt fra produsent til forbruker og den møter konkurrerende aktivitet fra alle kanter. De stanser bare et øyeblikk ved en landegrense, og en fylkesgrense eksisterer ikke i deres bevissthet. Med sin politiske orientering begår politikerne en fundamental feil når de deler en praktisk, tjenesteytende næring opp i regioner. Det som gjør denne feilen ekstra alvorlig er at det er opprettet bare én helseenhet i hver region. Hadde det vært etablert to, eller helst tre i hvert område, hadde det vært bedre. Det er to feil ved den organisasjon som politikerne har valgt. Den ene er inndelingen i regioner. Den annen er monopoltendensen. Politikerne har med dette valgt en politisk fremfor en praktisk organisasjon og vist manglende forståelse for konkurransens betydning. Her kan det være på sin plass å sitere to Nobelprisvinnere med hver sin svært ulike erfaringsbakgrunn. I en tale i FN s hovedforsamling i 1988 sa Mikhail Gorbachew - The new world order will be driven by the compelling necessity of the principle of the freedom of choice. Og i sin siste bok, The Fatal Conceit, sa Friedrich Hayek: - Not only is all development based upon competition; continued competition is necessary also to keep up what is already achieved. Vi kan tilføye hva Boris Jeltsin skrev i boken Skriftemål over et gitt tema, da han for første gang så vareutvalget i et amerikansk supermarked: - Da jeg fikk se disse hyllene med hundrevis, tusenvis av bokser og pakker osv., osv, følte jeg for første gang helt åpent synd på oss, på landet vårt. Tenk å føre en slik mektig stat ut i en slik fattigdom. Forferdelig. Dette kan være et passende memento for de som bærer ansvaret for de med overskredet operasjonsfrist. Veien ut av uføret er imidlertid ikke å gå løs på den nye sykehusorganisasjonen. Den får utvikle seg som best den kan. Veien er å konsentrere seg om å gi organisasjonen konkurranse. Derigjennom vil den utvikle seg videre og bevise sin berettigelse. Det er grunn til å peke på at mennesker som arbeider i det offentlige lett vil ha et annet syn på dette, enn de som arbeider i bedrifter. De som arbeider i det offentlige er vant til at deres tilbud er det eneste: ett veivesen, ett jernbaneselskap, ett politi, ett forsvar, ett dominerende skolevesen og ett dominerende helsevesen. De styrer ved direktiver. Det er naturlig at dette skaper en egen holdning. Mennesker som arbeider i bedrifter møter derimot normalt en rekke andre tilbydere av samme produkt eller tjeneste som deres eget. De lever i en konstant konkurranse, må tilpasse priser og kostnader, og blir preget av dette. Nå er nesten 30 % av den arbeidende befolkning i Norge ansatt i offentlig forvaltning. Derfor må vi ikke vente at synet på konkurransens viktighet er den samme. Ja, adskillige i det private næringslivet kunne nok også gjerne sett litt mindre av den. Det er derfor de blir passet på av Konkurransetilsynet. Så viktig syns altså staten at konkurranse er, at den har opprettet en egen kontrollmyndighet. 10

11 Bare ikke for seg selv, der den driver ganske analogt med de private bedriftene! For sin egen virksomhet har staten nøyd seg med å slippe til andre produsenter private sykehus, sykehus i andre regioner eller i utlandet først når statens sykehus har nådd kapasitetsgrensen eller til og med bare når ventetiden er blitt altfor lang. Det er ingen grunn til å akseptere dette. Helbredelse av sykdom er en praktisk, ikke en politisk oppgave. Den må håndteres praktisk, etter samme prinsipp som annen tjenesteyting. 5. Fri etablering av sykehus (og sykehjem). Etablering av private sykehus i Norge er regulert ved Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli Lovens kapitel 4 sier at sykehus må godkjennes av departementet før de kan yte helsetjenester og at det kan kreves godkjenning av «andre typer helseinstitusjoner og helsetjenester.» Vesentlige endringer i helseinstitusjoner eller tjenester skal også godkjennes. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjoner eller helsetjenester godkjennes. I lovens formålsparagraf heter det også at lovens formål er å bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. Grunntanken er altså at i denne næringen er det ved lovgivning og ikke ved markedstilpasning at tilbud og tilgjengelighet skal bestemmes. Det samme gjelder legebemanningen. I lovens 4-2 står det at departementet hvert år kan fastsette 1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjon og helsetjeneste som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra regionalt helseforetak eller fra staten, 2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak og 3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester. Som vi ser foregår det en kraftig statlig styring av den viktigste produksjonsfaktoren i denne næringen. Alle de instanser som er nevnt her har rapporteringsplikt. I SSB s håndbok for rapportering er det oppført 41 private helseinstitusjoner med driftsavtale med staten og 92 uten slik driftsavtale. I tillegg til dette finnes det omkring 1000 private spesialister som blir brukt av statens sykehus for spesielle behandlingsoppdrag. Vi har altså allerede et nokså omfattende nett av private sykehus og helseinstitusjoner. Deres omsetning er ca 10 milliarder kroner, det er en tiendepart av den som statens sykehus har. Nå er det tross alt en begrenset del av befolkningen som er innstilt på å betale av sin egen lomme for privat sykehusbehandling. Derfor er tilgangen på oppdrag som blir betalt av staten viktig for de fleste av disse foretakene. Enkelte av de større hevder at de har en stor ubenyttet kapasitet som kunne vært brukt hvis de fikk mer av slike oppdrag. Til Aftenposten sa Grethe Aasved ved Aleris- 11

12 klinikken : «Vi kan øke kapasiteten med 50 %. Får vi noen måneder på oss, er det ingen begrensninger for hvor mye vi kan ta på oss. Med sykehus i alle de store byene er det ikke kapasiteten det står på, men viljen til å kjøpe våre operasjoner». Dette betyr at en mer liberal godkjenning av nye sykehus eller utvidelse av de som finnes, ikke uten videre vil føre til større privat aktivitet. Det vil kreves en friere tilgang på midler, enten fra statssykehusene eller - som vi kommer tilbake til i avsnitt 6 - ved at folket selv får en direkte mulighet til å dirigere midlene dit de ønsker. 6. Forbruksvalg også ved sykehusene? Den nøtten vi har å knekke er hvorledes vi skulle få innført priser og forbruksvalg også for sykehusene. Den beste måten å angripe dette på er kanskje å si at problemet her ikke er noe annerledes enn det tilsvarende i andre næringer. Produsentene kalkulerer sine kostnader og prøver å oppnå noe fortjeneste på toppen av disse. Konkurransen vil vise om dette går, eller om de må få ned kostnadene, eller kanskje kan øke fortjenesten hvis konkurransen er liten. Sykehusene måtte da hver for seg stipulere sine kostnadsbaserte priser og så justere dem i forhold til konkurransen. Så langt tilbudssiden. På etterspørselsiden er betalingsviljen det sentrale. I vår vanlige forbruker- hverdag må vi velge ut fra vår inntekt, og eventuelt formue, hva vi vil kjøpe. Det gjelder ikke bare mat, klær og husrom. Det gjelder også betaling for sikkerhet, for eksempel brann- og tyveriforsikring og livsforsikring. Ansvarsforsikring for bil er obligatorisk, men størrelsen avhenger av bilens pris, som vi må velge. Når det gjelder betaling for behandling ved sykehus har vi i dag disse ordningene: 1) Ved private sykehus, som Volvat Medisinske og Aleris Helse, betaler vi pr behandling. Man kan være medlem og betale en medlemskontingent som gir visse fordeler, bl. a. rabatt på prisen for behandling. 2) Man kan tegne en behandlingsforsikring, som hos Skandia Forsikring, som for en årlig premie gir garanti for behandling innen faste frister og dekker behandlingsutgiften ved private sykehus som forsikringsselskapet har avtale med. 3) Det vanligste er selvfølgelig at betalingen skjer indirekte, ved at statens sykehus har en årlig bevilgning fra staten som skal dekke alle deres utgifter til å holde sykehuset gående og behandle de pasientene de overkommer. Statens totale betaling til sykehusene vil i 2011 være 103 mrd. kroner. Hvis vi dividerer dette med folketallet, som var pr 1. Juli 2010, blir utgiften kroner i året pr innbygger. Vi er personer som betaler skatt til stat og kommuner og sykehusutgiften blir da vel kroner pr skattebetaler. Dette er 28 % av hva vi gjennomsnittlig betaler i skatt. Nå blir jo skattene utlignet som en prosent av inntekten, med visse justeringer. Statsbudsjettet for 2011 har en tabell som viser gjennomsnittsskatten til stat og kommune i de forskjellige inntektsnivåene. Her fremgår det da i tredje kolonne at mens vi gjennomsnittlig betaler kroner i året, betaler de med inntekt fra 0 til 150 tusen bare kroner, de med 250 til 300 tusen betaler kroner og de med inntekt mellom 1 og 2 mill kroner betaler kroner i gjennomsnitt. 12

13 I tabellens siste kolonne har vi beregnet hvordan vår betaling for statens sykehus fordeler seg etter bruttoinntekt, idet vi har forutsatt at denne betalingen er 28 % av skatten. Da viser det seg at de med bruttoinntekt mellom 200 og 250 tusen kroner betaler kroner pr år, mens de mellom 1 og 2 mill kroner betaler kroner. Det betyr jo at vi blir belastet med en sterkt stigende betaling for sikkerhet og behandling av sykdom, mens sikkerheten og behandlingen i prinsipp og i praksis er lik for alle, fattig som rik. Vi kan se på denne betalingen for sykehusene som en forsikring for at alle innbyggere skal få lik rett til behandling ved sykehus. Den forsikringspremien (skatten) som vi betaler for dette har en helt annen struktur enn vanlig forsikringspremie. Premien for en behandlingsforsikring, som hos Skandia, stiger med den forsikredes alder på det tidspunkt da hun eller han tegner forsikringen. En som tegner seg i 10-årsalderen slipper med å betal 869 kr og en som er 70 år må betale pr år. Denne betalingen dekker da sikkerhet for behandling og kostnaden ved selve behandlingen. Forskjellen fra skattebetalingen kan være dramatisk. En person som er mellom 40 og 44 år og som har en bruttoinntekt på mellom 350 og 400 tusen kroner, vil betale kroner for en privat Sykehusforsikring Ekstra mot en sykehusskatt på kroner. Barn mellom 2 og 16 år kan få en privat Bonus forsikring for 869 kroner pr år, mens personer med fra 0 til 150 tusen kroner i inntekt betaler kroner gjennom skattene. Nå er det jo en stor del av disse med lav eller ingen inntekt som ikke betaler skatt, men allikevel selvfølgelig har full rett til offentlig sykehusbehandling. Disse må tas vare på i ethvert system vi kan tenke oss. 13

14 Spørsmålet er nå: Kan sykehusskatten helt eller delvis erstattes med en annen betalingsmåte, som ligner mer på den som gjelder for våre daglige forbruksvalg? En måte som ville gi oss et personlig herredømme over en del av de pengene som nå går innom statskassen før de blir utbetalt til sykehusene? Denne måten må tydeligvis være to-delt. Den må ha en obligatorisk trygdedel som tar vare på de med lav eller ingen inntekt og en friere disponibel del. I figur 1 har vi antydet en første tilnærming til et slikt betalingssystem. Den store pilen viser budsjettforslaget for 2011 på 103 mrd kroner, og hvorledes dette er fordelt på helseregionene. Den lille pilen viser et anslag for den samlede utgiften som de private sykehusene hadde i Det dreier seg om et betydelig mindre beløp enn det staten står for. En meget stor del kommer inn fra staten ved at statens sykehus har kontrakter med dem om utførelsen av bestemte behandlinger. Ca 90 % av de private sykeenhetenes inntekter kommer fra staten som betaling for tjenester. Figur 1. Sykehusenes omsetning Vi tenker oss så at 10 % av statens sykehusutgift blir skilt ut og blir kjernen i det nye betalingssystemet. Se figur 2, neste side. Da ville 90 % av budsjettet fortsatt være styrt av staten, som den obligatoriske trygdedelen. De 10 % som blir skilt ut kunne fordeles på alle innbyggere, idet hver enkelt av oss fikk en helbredskonto. Denne kontoen ville hver enkelt av oss kunne, eller måtte trekke på ved sykdom eller til andre klart bestemte sykehusrelaterte formål 14

Axel Dammann. Helbredskonto. Et system for fritt forbruksvalg og rikelig tilbud i helsevesenet, liksom i varehandelen.

Axel Dammann. Helbredskonto. Et system for fritt forbruksvalg og rikelig tilbud i helsevesenet, liksom i varehandelen. Axel Dammann Helbredskonto Et system for fritt forbruksvalg og rikelig tilbud i helsevesenet, liksom i varehandelen. (Og som kan redusere det politiske presset på kommunene.) Oslo 2010 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR Sykehuset i Vestfold HF

STYREINSTRUKS FOR Sykehuset i Vestfold HF STYREINSTRUKS FOR Sykehuset i Vestfold HF VEDTATT AV STYRET I SYKEHUSET I VESTFOLD DEN 22 MAI 2002 I MEDHOLD AV HELSEFORETAKSLOVEN AV 15. JUNI 2001 NR. 93 1. FORMÅL MED STYRETS ARBEID... 3 1.1 Formål med

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 VEDTEKTER for SAMEIET WESTYE EGEBERGS GATE 2 Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 SAMEIEKONTRAKT Underskrevne sameiere i Westye Egebergsgt.2 i Oslo er enige om at følgende regler

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 938 548 560 Fastsatt 25.09.2008 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse Vedtekter for Halden kommunale Vedtatt 31. oktober 2012 og godkjent av Finanstilsynet 19.desember 2012. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter av 9. februar 2010. Kapittel 1 Alminnelige

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG Fastsatt på generalforsamling 18. april 2013. GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål Garasjelagets formål er å ivareta felles interesser, herunder en forsvarlig forvaltning,

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 Vedtatt på ekstra ordinært årsmøte den 30.10.2012 1. Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRET HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS. Vedtatt i styremøte 28. februar 2011

INSTRUKS FOR STYRET HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS. Vedtatt i styremøte 28. februar 2011 INSTRUKS FOR STYRET I HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS Vedtatt i styremøte 28. februar 2011 1. Innledning Instruksen for styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS er utarbeidet

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009

Vedtekter. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtekter Det Kongelige Selskap for Norges Vel Sist vedtatt 3. juni 2009 Vedtatt av representantskapet 29. mai 1990, 22. august 1991, 9. juni 2004 og 3. juni 2009. 1. Organisasjon Det Kongelige Selskap

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

R-110 13/4469 ATV 25.11.2013

R-110 13/4469 ATV 25.11.2013 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Riksrevisjonen Nr. Vår ref Dato R-110 13/4469 ATV 25.11.2013 Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet 1. Innledning Stortinget vedtok 26.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3 Fastsatt av Bodø bystyre den 12.12.2013 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet

Detaljer

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF Side 1 av 8 VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF fastsatt av Molde kommunestyre den 28.11.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Endret ved vedtak i Molde kommunestyre

Detaljer

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL.

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. VEDTEKTER for FANA SPAREBANK Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Fana Sparebank er opprette! 28. august 1878. Sparebanken

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

1 1 MAI Z009 FOR Post- og d Okum entsent~ye :

1 1 MAI Z009 FOR Post- og d Okum entsent~ye : STIFTELSESDOKUMENT 1 1 MAI Z009 FOR Post- og d Okum entsent~ye : VESTRE VIKEN PENSJONSKASSE Som stiftelsesdokument ble protokollert: l. Det ble besluttet å opprette en pensjonskasse med det formål å tilby

Detaljer

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA

Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Selskapsvedtekter FRØYSTAD BARNEHAGE SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 03.10.12 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor. Foretaket er et samvirkeforetak med foretaksnavnet Frøystad

Detaljer

Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet 24.08.2012.

Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet 24.08.2012. VEDTEKTER FOR A/S NORSKE SHELLS PENSJONSKASSE Vedtatt 29.11.2007 og godkjent av Finanstilsynet Sist revidert 19.09.2014. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet

Detaljer

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R Sist endret 19. april 2012 1 Boligsameiets navn er Dønskitoppen Boligsameie. Det består av 65 eierseksjoner på eiendommen gnr. 80, bnr.

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22.01.02 og revidert i styremøte den 01.03.06 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1. Møteplan 2 2. Innkalling 2 3. Saksforberedelse m.m. 2 4. Saker

Detaljer

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. 11.96 med endringer av 25.03.98, 16.02.99, 14.5.2002, 16.12.2002, 23.11.2004, 27.2.2007, 31.5.2007, 26.2.2009, 25.2.2010, 30.11.2010, 14.11.

Detaljer

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA.

Selskapet er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Sørfold Kraftlag SA. VEDTEKTER FOR SØRFOLD KRAFTLAG SA (vedtatt 29.6.2010) Vedtektsendring 10, 2. avsnitt vedtatt i årsmøte 9.6.2011 Vedtektsendring 8, 1. avsnitt vedtatt i årsmøte 21.6.2012 Vedtektsendring 12 vedtatt i årsmøte

Detaljer

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn. VEDTEKTER for STEINSVIKHAGEN SAMEIE Sameiets navn er: Steinsvikhagen Sameie. 1. Navn. 2. Hva sameiet omfatter. Sameiet består av de respektive bruksenheter (seksjoner) i eiendommen gnr. 120, bnr. 435 og

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

V E D T E K T E R. For. Sameiet Vormsund Brygge

V E D T E K T E R. For. Sameiet Vormsund Brygge V E D T E K T E R For Sameiet Vormsund Brygge Fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Justert avsnitt 9.2. vedtatt av sameiemøtet 25. april 2016. 1 Navn Sameiets navn er Sameiet Vormsund Brygge.

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS (sist endret i generalforsamling 18. september 2015 med virkning fra 5. oktober 2015) KAP. I FIRMA. FORMÅL. KONTORKOMMUNE 1 Selskapets navn er Skandiabanken

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22. januar 2002. Revidert i styremøte den 1. mars 2006, jf. styresak 13-2006. Revidert i styremøte den 27. september 2012, jf. styresak 100-2012.

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Vedtekter for. Røra Båtforening

Vedtekter for. Røra Båtforening Vedtekter for Røra Båtforening Forfatter: Jan Haugdal Eier: Jan Haugdal Dokumentnummer: Versjon: 1.0 Status: Godkjent Opprettet dato: 27.04.2009 07:06:00 Sist oppdatert: 27.01.2011 12:28:00 Filreferanse:

Detaljer

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE 1 NAVN Sameiets navn er Boligsameiet K1. 2 EIENDOMMEN Bebyggelsen på eiendommen gnr 200 bnr 2334 er oppdelt i følgende

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Bekymringen med midlene i Solslettafondet er flere:

Bekymringen med midlene i Solslettafondet er flere: Endring av vedtektene til Solslettafondet Solslettafondet er et fond som ble opprettet etter at Storsalens ungdomsforening solgte Solsletta leirsted på Nesodden på 80-tallet. Hvert år skal det deles det

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014

Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtekter for Ålesund Boligbyggelag AL, org nr 952 555 014 Vedtatt på konstituerende generalforsamling den 27. november 1945, sist endret den 27. august 2008. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Ålesund

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015. VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015 N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.docx Vedtekter for Billedkunst Opphavsrett i Norge SA Navn 1 Foretakets

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA

VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA VEDTEKTER FOR LEVANGER AVLØSERLAG SA Gjeldende fra 08.04.2011 1 Organisasjon Levanger Avløserlag SA med org.nr 971 386 843 nedenfor kallet laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune 1 Navn Sameiets navn er SAMEIET HEIMHUG og omfatter 3 bygningsrekker bestående av totalt 18 rekkehus/eierseksjoner med adresse

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013.

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. STIFTELSEN ANKER STUDENTBOLIGER OG HOTEL (Anker STI) VEDTEKTER Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. 1 Formål Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som

Detaljer