Program, plan- og designkonkurranse Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program, plan- og designkonkurranse Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg"

Transkript

1 Program, plan- og designkonkurranse Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg

2 Innhold 1. Bakgrunn Kongsbergs utfordring Utfordringene på vestsida Kunnskapsbyen og Kunnskaps- og kulturparken Konkurranseprosjektet Kunnskaps- og kulturtorget Gjennomføring Konkurransen: ansvar og form Mål Målet for konkurransen Målet med programmet Idégrunnlag Felles mål Realfag og teknologi i fokus Arbeidsformer og læringsmiljø Kongsbergskolen Bibliotek/læringssenter Arena Vestsida Prosjektet Sentrumsplan Vestsida Kulturminnemiljøet Reguleringsmessige forhold Vurderingsområdet Sambruk og økonomi Eiendomsmessig tilrettelegging Grunnforhold Infrastruktur Brukerbehov Fellesfunksjoner Funksjonseiere Jury og evalueringskriterier Jurysammensetning Mandat Rådgivere Rapport Evalueringskriterier Konkurransetekniske bestemmelser Konkurransefunksjonær Tidsplan Spørsmål til konkurranseprogrammet Krav til innlevert material Innlevering Forsikring Språk Anonymitet Premiering og honorar Utstilling og premiering

3 7.11 Opphavsrett Godkjenning av program Videreføring Vedlegg

4 1. Bakgrunn 1.1 Kongsbergs utfordring Kongsberg har en teknologisk industriklynge i verdensklasse. Byen har behov for å styrke sentrum med nye arbeidsplasser, for å balansere arbeidsplasstilveksten geografisk. Den trenger å øke aktiviteten og dermed tettheten i sentrum for å styrke byens kvaliteter, derigjennom også for næringsliv, arbeidstakere og studerende. Også miljømessig vil en styrking av sentrums tetthet bety en forbedring. Det er spesielt behov for å utvikle realfagutdanningen hos elever og studenter for å sikre at Kongsberg forblir et godt vertskap for næringslivet. Næringslivets rekruttering av utenlandsk spisskompetanse må følges opp ved at byen blir mer inkluderende den må styrke sentrums kvaliteter med flere gode møteplasser. Styrket utdanning må følges opp med styrking av sentrums kvaliteter som by, som generator for læring, utforsking og aktivitet. Slik kan Kongsberg styrke stillingen som studiested, både når det gjelder skolemiljø og bymiljø. 1.2 Utfordringene på vestsida Vestsida har et meget betydningsfullt innslag av kulturminner. Som bystruktur er verneverdien sterk, og bydelen har et stort antall verneverdige bygninger. Men den har et ubrukt potensial når det gjelder aktivitet. Det kommersielle sentrum er på østsida. For å balansere sentrum bedre er strategien å utvikle vestsida som en kultur- og kunnskapsbydel. Plan- og designkonkurransen kan ses som et ledd i denne utviklingen. 1.3 Kunnskapsbyen og Kunnskaps- og kulturparken I samarbeid med en rekke partnere ønsker Kongsberg kommune å realisere en Kunnskaps- og kulturpark (KKP) i Kongsberg sentrum. Høgskolen i Buskerud (HiBu), Kongsberg kommune (KK) og Buskerud fylkeskommune (BFK) har sluttet seg til en samarbeidsavtale av om KKP, se Vedlegg 1. Arbeidet med KKP er organisert gjennom et regionalt samarbeidsprosjekt, der partnerne er Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Næringsforening, NCE Kongsberg (Norwegian Centres of Expertise), NHO Buskerud (Næringslivets hovedorganisasjon), LO Kongsberg (Landsorganisasjonen), Buskerud fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Buskerud og SIVA. Samarbeidsavtalen legger til grunn at fysisk hovedløsning for KKP er som anbefalt i rapport om fysisk hovedløsning for KKP av (Vedlegg 2). Med KKP menes følgende fysiske hovedgrep (se figur 1): - Vestsida: «Kunnskaps- og kulturtorget» ved Kirketorget - Hasbergtjerndalen med høyskole, fagskole, bibliotek og andre kulturfunksjoner, kommunale formålsfunksjoner, evt. næring mv, - Østsida: «Undervisningstorget» på Tråkka med ny og samlet videregående skole samt ny ungdomsskole, - gangbru over elva som forbinder «Kunnskaps- og kulturtorget»og «Undervisningstorget», - andre anlegg med funksjoner som bygger opp under målsettingene for KKP, for eksempel hotell, studentboliger, næringslokaler, idrettsanlegg mv. (endelig lokalisering er ikke besluttet, men konkurransen åpner for innspill). 1.4 Konkurranseprosjektet Kunnskaps- og kulturtorget Det legges til grunn at «Kunnskaps- og kulturtorget» (i det følgende kalt Prosjektet) er den delen av KKP som gjennomføres først. Prosjektet er temaet for plan- og designkonkurransen, og det ligger på Vestsida. 4

5 De øvrige elementene vil bli organisert som egne utviklingsprosjekt, men innenfor rammen av KKP som felles konsept for Kongsberg som kunnskaps- og kulturby. Figur 1. KKP - fysisk hovedgrep ( Vestsida ligger sør for elva, Østsida i nord) 1.5 Gjennomføring Kongsberg kommune og Bolten Eiendom AS har inngått en samarbeidsavtale om etablering av KKP AS, der kommunen eier 60% og Bolten 40%. KKP AS skal også ha som formål å kunne bygge og/eller 5

6 eie andre anlegg som kommunen definerer å inngå som en del av KKP, evt. anses å bygge opp under målsettingen for KKP. KKP AS skal ivareta rollen som eier og byggherre (tiltakshaver) for prosjektet. Det har derfor ansvar for gjennomføring og seinere drift av prosjektet. 1.6 Konkurransen: ansvar og form Inntil KKP AS formelt er stiftet, har KKP-prosjektet ved Kongsberg kommune det formelle ansvaret for arkitektkonkurransen. Konkurransen er en plan- og designkonkurranse. Det innebærer at det konseptuelle nivået er det viktigste. Konkurransen er begrenset til 7 deltakende grupper etter en forutgående prekvalifisering, åpent annonsert, og med utvalgskriterier gjort kjent i utlysningen. Deltakerne blir premiert for konkurranseinnsatsen i samsvar med utlysningsteksten. 6

7 2. Mål 2.1 Målet for konkurransen Målet for plan- og designkonkurransen er todelt etter konkurransens to faser. Den første har hatt som mål å velge 7 høyt kvalifiserte grupper og tilstrekkelig faglig spenn til at en kan forvente interessant bredde i belysningen av oppgaven. Målet for konkurransefasen er å finne fram til det utkastet som best synes å kunne ivareta samarbeidspartenes samlete behov for kulturarena og innovasjons fram mende teknologisk læringsmiljø, og som samtidig på fram ragende vis ivaretar Kongsbergs behov for fornyelse, byutvikling og ivaretaking av det historisk enestående by- og bygningsmiljøet. Utkastet skal svare på ønsker om å sikre det beste innenfor miljøtenking og ressursbruk. Anleggets arkitektoniske og bymessige kvaliteter skal bidra til å trekke studenter til byen. Samtidig er målet å finne det forslaget som best kombinerer nøkternhet med behovet for tidsmessige lokaler for godt læringsmiljø. Nøkternhet er ikke primært fravær av ekstravaganse, men snarere et skarpt fokus på sambruksgevinster og effektivisering av arealbruk. Anlegget skal være fysisk og funksjonelt godt integrert i Vestsida det skal løfte Vestsida når det gjelder aktiviteter, og spore både nåværende og nye aktører til interaksjon og aktivitet. Skole og kultur skal ikke bare være et tilskott men bli en profil på denne delen av Kongsberg. 2.2 Målet med programmet Hensikten med konkurranseprogrammet er å beskrive intensjoner og mål, rammer og retningslinjer som grunnlag for å kunne utarbeide forslag til plan for og design av Prosjektet. Programmet er et resultat av et meget grundig samarbeid mellom en rekke partnere, som har blitt enige om et felles idégrunnlag, har spilt inn egne programkrav, og har kritisk analysert egne forenklinger i lys av samlokaliseringens muligheter. Forslag til løsning skal ta utgangspunktet i det idégrunnlaget som er beskrevet nedenfor. Idégrunnlaget må oppfattes som mål og prinsipp for arbeidet med konkurransen. Idégrunnlaget må sees i sammenheng med de konkrete behovene som de enkelte partene har definert. Gjennom prosessen fram mot inngåelse av leieavtaler med de enkelte aktørene må det avklares hvordan felles mål, sambruksløsninger mv. konkret skal avspeiles i den enkelte leietakerens løsninger. Det innebærer at konkurransen, som vanlig, etterfølges av en prosjekteringsperiode med kritisk gjennomgnag av program og prinsipp Ut fra oppgavens karakter og grad av kompleksitet er det også lagt vekt på formidle relevant bakgrunnsmaterial i vedleggene. 7

8 3. Idégrunnlag 3.1 Felles mål Realisering av KKP og anlegget på Vestsida skal være rettet mot å: videreutvikle Kongsberg som kunnskapsby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoUmiljøer, undervisningsaktører, kultur, næringsliv og offentlig aktører, sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole- og universitetsstrukturen, gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted, utvikle og synliggjøre potensialet i samspillet teknologi, realfag og kunst /kultur bidra til å styrke den funksjonelle tilknyttingen mellom Kongsberg teknologipark og bysentrum, legge grunnlag for økt kontakt, samarbeid og sambruk og med Teknologiparken, herunder mulighet for på sikt å utvikle næring i aksen Hasbergtjerndalen Teknologiparken, utnytte den historiske tilknytningen til Bergseminaret (første norske institusjon med høyere utdanning og Europas første institusjon for høyere utdanning i bergteknikk). For å realisere dette skal det etableres et anlegg som: legger til rette nye arbeidsformer, læring og nyskaping, gir et grunnlag for både faglig og organisatorisk samarbeid mellom utdanningsaktørene, næringslivet og andre aktører., gir vesentlige synergier (faglig, ressursutnyttelse, økonomisk) gjennom sambruk av arealer og møteplasser for næringsliv/kultur/høyskole, bidrar til at studentene blir en mer integrert del av lokalsamfunnet og teknologimiljøet, og styrker den totale studentvelferden, blir en arena som oppfattes som åpen, mangfoldig og inkluderende for alle grupper, herunder møteplass for mennesker fra ulike nasjoner og kulturer, symboliserer Kongsberg som teknologi- og kunnskapsby gjennom anlegget, herunder at anlegget har en klar miljøprofil. 3.2 Realfag og teknologi i fokus Det legges til grunn at anlegget får en faglig profil (på tvers av aktørene) basert realfag og teknologi. Mer spesifikt skal det legges til rette for at anlegget kan bygge opp under områder hvor Kongsberg er sterke på eller områder hvor det er nødvendig å få på plass kompetanse. Den unike kompetansen på Kongsberg er knyttet til fagmiljøet innen systems engineering (herunder NCE-programmet Norwegian Centres of Excellence) som et nærliggende eksempel. 3.3 Arbeidsformer og læringsmiljø Anlegget skal legge til rette for framtidsrettede modeller for læring og innovasjon. Realiseringen av et nytt anlegg skal ta utgangspunkt i at et nyanlegg på Vestsida kan utvikles som et rom for læring. Dette betyr at det er ønskelig å utvikle hybride læringsrom i anlegget. Samtidig vil det være viktig (jfr. mulige utvidelsesområder og viktige sammenhenger) at man også kan se anlegget som en del av byen som et større læringsrom ved at ulike funksjoner som bygger opp under læring og opplevelse er lokalisert nær hverandre. En slik strategi vil også innebære at anlegget på Vestsida må ta 8

9 utgangspunkt i at det skal være en arena for alle. Fig. 2a illustrerer hvorledes man i Aalborg har konkretisert en slik tanke. Figur 2a. Byens hybride læringsrom, skjematisk eksempel fra Danmark. Kilde fig. 2: professor Hans Kiib,U i Århus, seminar på Kongsberg 24. mai 2012 Mer konkret betyr dette at Kongsberg politikk for byutvikling og (sentrumsplanen) og undervisningsaktørenes strategier tilnærmer seg hverandre både idémessig og gjennom utforming av nye og felles fysiske arenaer. Figuren nedenfor illustrerer hvordan en ny type dialog (diskurs) mellom universitet og by med fokus på opplevelse i dag supplerer det tradisjonelle samspillet (som Kongsberg er godt eksempel på) mellom by/industrien og skolene. Gjennom KKP er det således ønske om både å styrke «opplevelsesdialogen» og å videreutvikle samspillet med industrimiljøet på Kongsberg. Figur 2b. Forskningens typer og interface 9

10 Et slikt idégrunnlag vil også måtte avspeile i mer konkret pedagogisk opplegg og hvordan det utvikles «rom for læring». Det vil mao. være avgjørende for gode fysiske løsninger hvilken»læringsmodell» som legges til grunn. Figur 2c. Matrise, eksempel på læringsarena Dette betyr at det det blir spesielt viktig å kunne utforme løsning som legger grunnlag for et anlegg og et bymiljø hvor det foregår skapende aktiviteter (art school-perspektivet), prosjektformen utvikles (project university), anlegg spiller sammen med Vestsida som et offentlig rom (public spaces) og at anlegget er en arena for kultur og næringsliv (culture og business). 3.4 Kongsbergskolen Kongbergskolen er et pågående samarbeidsprosjekt rette mot å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene. Prosjektet tar utgangspunkt i at gode overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet fører til at formelle strukturer ikke hindrer gode opplæringsmodeller på individog/eller gruppenivå. Kongsbergskolen skal fokusere på sammenheng og helhet i utdanningen basert på de særegne mulighetene byen gir for vektlegging av realfag, teknologi og entreprenørskap. Dette skal gjøres et tett samarbeid mellom næringslivs- og utdanningsaktørene på Kongsberg. Det legges til grunn at intensjonen i Kongsbergskolen skal avspeiles i de fysiske løsninger for KKP. 3.5 Bibliotek/læringssenter Det felles Biblioteket skal ha en sentral plass i Kunnskaps- og kulturparken og støtte opp under Kongsbergskolen og teknologiutviklingen i Kongsberg. De enkelte brukernes individuelle behov framgår av kapittel 5. Biblioteket vil ha et flerfunksjonelt perspektiv, både i forhold til høgskolens profil, fagskolens behov, helheten i Kunnskaps- og kulturparken og for Kongsberg som by. Bibliotek skal binde kunnskap og kultur sammen til beste for alle. Det felles biblioteket skal også underbygge demokratitanken, gjennom fri tilgang for alle, og oppleves 10

11 som en møteplass og arena for offentlig debatt. Biblioteket skal utvikle sambruk av areal og møteplasser. 3.6 Arena Vestsida Arena Vestsida skal være møteplassen som synliggjør verdiene samarbeidet bygger på og være inviterende, inspirerende og levende. Arena Vestsida er en felles arena for tilfeldige og planlagte møter mellom mennesker, et sted der du kan gå for å finne varme, glede, mennesker, gode opplevinger, også de som du ikke visste om, for en god samtale, faglige diskusjoner, en aktivitet eller der det er 600 mennesker i en pause i en forestilling. Det handler om gode rom å være i og en atmosfære som inviterer til opphold, deltaking, undring og impulser mellom bibliotek, høyskole, fagskole og en utviklingsorientert kommune. Storsal med 600 sitteplasser / 1200 stående, lillesal og kino med tre auditorier / digitale rom er formidlings- og undervisningsarenaene. Alle skal ha de ypperste teknologiske løsninger for kulturarrangement, undervisning, konferanser, events og banketter for næringslivet. Det vil være viktig å utforme et anlegg som legger grunnlag for en felles arenadriftfunksjon og gjennom dette både skaper aktivitet og gir en økonomisk bærekraftig drift. Det innebærer også at det bør legges til rette for at de enkelte funksjonseieres areal/funksjon kan utnyttes mest mulig (24/7). 11

12 4. Prosjektet 4.1 Sentrumsplan Gjennom gjeldende sentrumsplan (områdereguleringsplan Sentrumsplan 380R, vedtatt , se Vedlegg 3) har kommunen konkretisert mål og rammer for utviklingen av sentrum. Kongsberg sentrum skal være en attraktiv, levende møteplass med trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen. Framheving av kvalitetene i den unike beliggenheten og den historiske småbyen skal forenes med et rikt utvalg av byfunksjoner og gode bomiljøer. Sentrum skal ha et mangfold av næringsaktivitet med handel, servicetjenester, kunnskap, kultur og opplevinger. Sentrum skal stimulere til nyskaping og kreative næringer. Nyskapende arkitektur, som reflekterer samspillet mellom byens særpregede kulturarv og dagens teknologi- og kunnskapsmiljø, skal prege bybildet. Bærekraftperspektivet skal sikres gjennom et livskraftig sentrum med korte avstander og miljøvennlige transport- og energiformer. Det skal stimuleres til prosjektet hvor det totale miljøbelastningen som prosjektene representer (livsløp) minimeres. Det vil således være viktig at de funksjoner som legges inn i Prosjektet også sees som funksjoner som skal inngå som en styrke sentrum. Valgt løsning for KKP bygger samtidig på at platåene på Nymoen i øst og Vestsida knyttes tettere sammen gjennom blant annet gangbru. 4.2 Vestsida Kommunestyret har lagt til grunn at kunnskaps- og kulturfunksjoner skal utnyttes og videreutvikle Kongsbergs identitet og kvaliteter knyttet til Vestsida som byens historiske senter. Løsningen vil styrke muligheten for funksjonsblanding, sambruk og interaksjon mellom bygninger og gaterommene. Dette betyr at både kulturaktivitet, innovasjonsmiljøer, kreative næringer, forskning, undervisning, kunnskapsbasert virksomhet, opplevelsesnæringer og boliger vil være sentrale funksjoner på Vestsida. 4.3 Kulturminnemiljøet Følgende skal ligge til grunn for løsninger. 1. Kulturminnene og kulturmiljøet på Vestsida er en ressurs for byutvikling i Kongsberg og for verdiskaping på Vestsida spesielt. 2. Kunnskaps- og kulturfunksjoner er viktig funksjoner for videre utvikling av Vestsida og gir grunnlag for ny verdiskaping. 3. Kirketorget utvikles som kulturtorg med eksisterende og nye kulturfunksjoner som har tilknytning til Kirketorget. Kulturfunksjoner som kultursal, bibliotek og fellesfunksjoner skal styrke Kirketorget som kulturtorg. De øvrige funksjonene skal ha god kontakt med Kirkegata. 4. Nyanlegg skal spille sammen med og underordne seg kirken og Bergseminaret. Nyanlegg kan ha adgangssone fra torget. Men det er ikke ønskelig at bygningsvolumene kommer i direkte kontakt med torgets yttergrense. Eksisterende bygning i Kirkegata 2 B søkes integrert i løsningen. Løsningen planlegges med et volum slik at totalvolumet i prosjektet ivaretar behovet for prioriterte funksjoner så langt de ikke går utover vernehensynene i området. 12

13 Terrengform nord for eiendommen Kirkegata 2 B opprettholdes. Overgang mellom terreng og ny bebyggelse skal gis spesiell omtanke. 5. Torg- og gatestrukturen på Vestsida skal styrkes ved utvikling på Vestsida. 6. De historiske øst vestforbindelsene fra Kirketorget mot Gruveåsen søkes gjenopprettet. Øst vestforbindelser styrkes. 4.4 Reguleringsmessige forhold Området inngår i sentrumsplanen. Den legges til grunn for prosjektet. I tillegg kan disse justeringene/endringene legges til grunn: område 75, 79 og 80 kan nyttes til undervisningsformål og overnatting, område 75 kan utvides noe mot nord, jfr kart med prosjektområde, deler av gatenettet og atkomst for Bergmannsveien kan endres og nyttes til byggeformål. Det er krav om detaljplan for prosjektområdet. Detaljregulering skal gjennomføres parallelt med søknad om rammetillatelse. Dette betyr at forslag til detaljregulering skal avstemmes i forhold til det konkrete prosjektet som velges og at planforslag med bestemmelser skal sikre at samfunnsmessige hensyn inkl. verneverdier og brukerbehov ivaretas. Det kan innebære justeringer i arealbruken. 4.5 Vurderingsområdet Det legges til grunn at løsninger skal ta utgangpunkt i det følgende. - Prosjektområdet: Definert program skal vises innenfor dette området, på fig. 3 kalt a og b. - Mulige utvidelsesområder: Områder hvor det skal skisseres hvordan en ønsket videre utvikling av anlegget kan skje (seinere byggetrinn), på fig. 3 vist med blå linje. - Sentrale sammenhenger: viktige bymessig sammenhenger både mellom de ulike hovedelementene i KKP og mellom Prosjektet og andre funksjoner/steder. 13

14 Figur 3. Prosjektområde og vurderingsområde Prosjektområdet Prosjektet skal i utgangspunktet lokaliseres til Kirketorget/ Hasbergtjerndalen og skal gjennomføres på områdene 71, 75 og deler av område 79 i sentrumsplanen, inkludert påstående bygningsmasse. I prosjektområdet inngår også del av område 80 som tilsvarer Kirkegata 6 og 6b, inkludert påstående bygningsmasse. 14

15 Eksiterende bygg kan således integreres i Prosjektet og inngå som et del av samlet arealpotensial i prosjektområdet. Det pekes spesielt på det fredede Bergseminaret som nylig er rehabilitert og ominnredet som hovedbase for Kongsberg kulturskole. Kulturskolen er også kommunens kompetansemiljø for de musiske fagene og samspill mellom dette miljøet og Arena Vestsida er viktig. De verneverdige bygningene kan bare bygges til dersom dette er nødvendig for å bedre universell utforming. Dette skal i så fall gjøres så skånsomt som mulig og med visuelt lette konstruksjoner. Det er anslått at samlet arealpotensial for prosjektområdet ligger i området m2. Vurderingsområder: mulige utvidelsesområder For å sikre at prosjektet harmoniserer med byen både ift. funksjon og byform/arkitektur er det definert et mulig utvidelsesområde. Innenfor dette området skal det gis en vurdering av hvordan anlegget kan videreutvikles og/eller sikre god integrasjon i byen. Her er tilleggsfunksjoner som hotell, studentboliger med mer mulige. Reguleringsmessig rammer for prosjekt- og vurderingsområdet framgår av Vedlegg 3. Sentrale sammenhenger Forbindelsen til Tiniusområdet med gangbru, direkte forbindelse mellom anlegget og Kirketorget og direkte forbindelse mellom anlegget og Kirkegata er sentrale element for interaksjonen mellom det nye anlegget og den historiske, eksisterende byen. Andre forbindelser er mot Bergverksmuseet, mot Nytorget og mot Skauløkka til Teknologiparken. Sammenhenger er vist på fig. 4. Prosjektet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at det legger best mulig til rette for realisering av de øvrige deler av KKP. 15

16 Figur 4. Sammenhenger 16

17 Den påfølgende tabellen gir supplerende opplysninger til kartene. Prosjektområde a Prosjektområde (postkontoret) Prosjektområde b2 (del av område 79) b1 Byggetrinn 1 Skal utnyttes optimalt og skal romme flest mulig av de funksjones som er prioritert (A). Bergseminaret kan i utgangspunktet og funksjonelt sees som en del av byggetrinn 1 (kulturskole og næringsforening har lokaler her i dag). Dersom eiendommen stilles til rådighet for Prosjektet skal den inngå som en del av byggetrinn 1 Seinere byggetrinn Forutsetter omlegging av vei og skal i utgangspunktet anes å ligge i byggetrinn 2. Vil være naturlig å se i sammenheng med resten av område 79 (vurderingsområde). Vurderingsområder Skal i utgangspunktet sees som en ressurs for seinere byggetrinn. Generelt Sentrale sammenhenger Skauløkka Kan vurderes ift. parkeringsfunksjoner for anlegget (også byparkering). Nytorget Kirketorget Aksen viktig for funksjoner som kan ligge ved og ikke nødvendigvis i anlegget. Sentralt å skape grunnlag for økt aktivitet. Bør også Kan inngås om en utbyggingsområde med nærings i aksen mot Teknologiparken. Kan vurderes som et område for funksjoner som det vil være en fordel å har i nær tilknytning til anlegget (f.eks. hotell, næringspark mv.) Eksempler på funksjoner som kan styrke KKP og Vestsida i denne forbindelse er studentboliger, bokhandel, hotell, studentvelferd, kulturnæring mv. 17

18 Tiniusområdet Teknologiparken Bergverkversmuseet Rådhuset sees i sammenheng med områdene i prosjektområdet som ikke kan bebygges, men som kan tilrettelegges for aktivitet. Det kan være at det ifm. med utviklingen av Tiniusområdet kan være funksjoner hvor det er aktuelt å vurdere sambruk mellom de to anleggene. En prinsippavklaring av prosjektet på Tiniusområdet kan skje i løpet av Funksjoner bør sees i sammenheng, f.eks. kommunestyresal og kommunale formålsfunksjoner. Jfr. kommentarer under Skauløkka. Anlegget må legge til rette for en tilknytning til Tiniusomådet via gangbru. Bør hensyntas at det skal legges til rette for å binde Bergversksmuseet best mulig sammen med funkskjonenen som inngår i KKP. 4.6 Sambruk og økonomi Det skal legges til grunn at løsninger har stor grad av arealeffektivisering og sambruk, antatt ca. 30 % reduksjon av arealbehov ift. at funksjonseierne etableres separate prosjekter hvor alle funksjoner inngår i hvert prosjekt. Flere av leietakerne har stramme rammer for husleie. Gjennomføring og kontraktsinngåelse er avhengig av at det holdes kostnadskontroll. Dette betyr at gjennomføring i realiteten er avhengig av at arealet blir uhyre effektive, dvs at flatereduksjon blir en viktig forutsetning. 4.7 Eiendomsmessig tilrettelegging Det legges til grunn Kongsberg kommune sikrer nødvendige eiendomsmessige avklaringer innenfor prosjektområdet. Evt. ytterligere erverv av eiendom og/eller rettigheter vil bli vurdert av kommunen ut fra valgt løsning. 4.8 Grunnforhold Grunnundersøkelser ble utført i mai 2012 på tomta for KKP i Hasbergtjerndalen. Fjell ble påtruffet 14,5-23,6 m under terreng, som tilsvarer kote +134, ,7. Løsmassene består i hovedsak av fyllmasser med varierende mektighet over en breelvavsetning til fjell. Det ble tatt opp prøver til 5-6 meters dyp i 3 punkt (et punkt ved Kirkegata 4 og to ved parkeringsplassen i Hasbertjerndalen). I et punkt ble det påtruffet torv og moldmasser i dybdeintervallet 3-4 meter under terreng. Dette er 18

19 rester fra det tidligere tjernet i dalen. Fordeling og dybde av torv-/moldlaget over hele tomta er ikke kjent. Prøver av stedlige masser under torvlaget viser finsand. Det er målt grunnvannstand i et punkt i Hasbergtjerndalen. Vannstandent ble målt til 3,3 meter under terreng - kote +155,3. Grunnvannstanden kan ha store årtidsvariasjoner. Basert på lokal kunnskap om området antas at grunnvannet til tider kan stå tilnærmet i terrengnivå ved parkeringsplassen. I utgangspunktet anbefales det at bygninger fundamenteres til fjell med peler. Bygg kan direktefundamenteres hvis mold- og myrmassene masseutskiftes med kvalitetsmasser. De gamle fyllmassene må trolig også masseutskiftes ved direktefundamentering. Det poengteres at miljøtekniske forhold må vurderes ved massehåndtering. Ved en eventuell kjelleretasje under terrengnivå i Hasbergtjerndalen må en påregne å gjøre vurdering rundt vann i byggegrop for byggefasen - sannsynligvis må gropa utføres vanntett. En eventuell kjeller må trolig også utføres vanntett. Det er ikke fram skaffet informasjon om dimensjonerende flomnivå for prosjektet. Det vil bli utarbeidet en geoteknisk datarapport og et enkelt vurderingsnotat for tomta. De blir ettersendt kort tid etter programmet, som Vedlegg Infrastruktur Gater og veier Prosjektet tilpasses ny gatestruktur i Hasbergtjerndalen. I Hasbergtjerndalen er det aktuelt å endre plasseringen av regulerte gater i sentrumsplanen. Hasbergs vei og bilatkomst fra Bergmannsveien skal legges om som del av prosjektet. Inntil E134 er omlagt, kan det være aktuelt med midlertidige løsninger. Mobilitet Utgangspunktet for framtidige transport og parkeringsløsning for KKP er at man søker å redusere behovet for bruk av privatbil. Det legges til grunn for Prosjektet. Dette vil innenfor rammen av KKP-samarbeidet også bli gjennomført en felles mobilitetsanalyse som igjen vil gi mer konkret føringer for kollektiv, sykkel, atkomst- og parkeringsløsninger. Langtidsparkering Langtidsparkering, parkering i mer enn 4 timer, legges til Skauløkka. Bussbetjening Både regional- og lokalbusser har trasé i Hasbergtjerndalen. Her er det anlagt gode bussholdeplasser (jfr. kart). Sykkel Kongsberg er sykkelby med høy sykkelandel. I følge reisevaneundersøkelser er gjennomsnittlig 9,9 % av andel reiser på sykkel. Det må anlegges høyverdige sykkelparkeringsanlegg som del av prosjektet. Kommunen legger inn forsterket drift av sykkelveiene. Energiforsyning Anlegget skal ha et høyt ambisjonsnivå for energiløsninger. Bygningene skal ha energiklasse A eller bedre. Til orientering drøfter innbyder krav om max 90 eller 70 kw/m2/år, men ingen beslutning er tatt i samband med plan- og designkonkurransen. Det vises til Deltakerne skal levere et differensiert energiregnskap (se kriterier i kapittel 5 ) 19

20 Vann/avløp/strømforsyning Prosjektet vil knytte seg til spillvannsledninger og vannledninger i tilgrensende gatenett i Hasbergs vei. Overvann løses i området eller ved framføring til Lågen. Overvann er en utfordring på grunn av høy grunnvannstand i Hasbergtjerndalen. Kommunen ønsker at en forsøker å løse overvannshandteringen i åpen grøft/dam framfor i ledninger. Det trengs spesiell fokus på overvannshandtering i flomsituasjon. Flomsone er vist på reguleringsplanen. For ledningsnett se Vedlegg 5. 20

21 5. Brukerbehov Når det gjelder brukerbehov vil det være egne behov hos funksjonseierne. Samtidig vil det også være behov for fellesfunksjoner som kan dekkes på tvers av funksjonseierne. I punkt 5.1. redegjøres det for ulike fellesfunksjoner. Det er også vedlagt en oppsummering av det samlende arealbehovet, prioritert (A eller B) for de ulike funksjonene. Det er lagt til grunn at en kan nå målet om 30% bedring av arealeffektivitet. Oversikten antyder også hvilke typer areal/rom som kan sambrukes og på hvilken måte. I punktet 5.2 er det gitt en beskrivelse av brukerbehovene. Det er i utgangspunktet definert følgende funksjonseiere (leietakere/brukere) i prosjektet: Kongsberg kommune (KK) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Buskerud fylkeskommune (BKF) Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) KKP AS (egne behov som drift/serviceorganisasjon) Andre aktuelle brukere (konkrete behov må avklares seinere). Det må legges til grunn at funksjonseierne er på ulikt nivå i sine beslutningsprosesser. Det betyr at de enkelte funksjonseiernes presisjons og detaljeringsnivå i egen beskrivelse av funksjoner, arealer og muligheter for sambruk er ulikt. Alle funksjoner er prioritert som A områder (skal løses innenfor prosjektområdet) og B områder (søkes løst innenfor prosjektområdet). Tabeller over Funksjonseiere og aktuell sambruk samt Sambruksmuligheter og funksjonseiere finnes i Vedlegg Fellesfunksjoner Felles bibliotek/læringssenter Det nye anlegget for bibliotek/læringssenter skal bli en sentral funksjonen i Kunnskaps og kulturparken (KKP). Det skal bidra til at KKP oppleves som et helhetlig anlegg og som både samlingspunkt i og del av byen, både konseptuelt, sosialt og kulturelt. Bibliotek/læringssenter skal sikre at Kunnskaps og kulturparken blir samlende og sterkt tiltrekkende for både studenter, forskere og lærere, elever, næringslivet og allmennheten, og som skaper et inkluderende og komplett læringsmiljø. Læringsarena: Biblioteket som læringsarena hvor bl.a. veiledning, informasjonskompetanse, digitale tjenester og bruken av «rommet» vil stå sentralt. Det skal integreres et praktisk og teoretisk læringssenter/bibliotek/vitensenter (herunder dagens DevotekBank 1) for Høgskolen/fagskole/næringsliv/befolkning. DevotekBank1 er i dag integrert i kommunens bibliotek og er et teknisk læringssenter som blir driftet av Kultur og velferd og som tilbyr fritidsopplevelser og undervisningstilbud til barnehager, grunnskoler, videregående skoler i Kongsbergregionen. Tilgjengelighet og synlighet: Biblioteket som et levende byrom for akademia, kunnskap og kultur. Arealene må være fleksible ifht møteplassbehov, fleksible arbeidsplasser, grupperom, auditorier, laboratorier og arealene må ha nærhet til de øvrige funksjonene. 21

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Samarbeidsavtale om Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Samarbeidsavtale om Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Samarbeidsavtale om Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Vedtatt av prosjektstyret 09.02.12 1. Partene i avtalen Denne avtalen er inngått mellom Kongsberg kommune (KK), Buskerud fylkeskommune (BFK) og Høgskolen

Detaljer

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Fysiske hovedløsninger. Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark

Fysiske hovedløsninger. Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark Fysiske hovedløsninger Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark Rapport 9.2.2012 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Hensikt... 3 3. Parallelloppdragene... 3 4. Hovedalternativ... 4 Alternativ A Kunnskapstorg

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway kontrakt med opsjoner Side 2 AMFI

Detaljer

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek (2008 2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena

Detaljer

Når kommer ting i gang på Krona?

Når kommer ting i gang på Krona? Når kommer ting i gang på Krona? 31. juli Første forestilling på Krona kino: Premiere på Mission: Impossible Rogue Nation. 3. august Skolestart Kongsberg norsksenter. 10. august Full drift av spisestedet

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Trondheim folkebibliotek søker å inngå partnerskap/samarbeid med mange aktører.

Trondheim folkebibliotek søker å inngå partnerskap/samarbeid med mange aktører. Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt og Risvollan, og et kulturtilbud med både bibliotek og fritidstilbud

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1 KULTUR OG VELFERD Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 Side 2 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright

Detaljer

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Ny vekst midt i Stavanger! www.stavangersør.no nye vekstmuligheter for smarte bedrifter www.stavangersør.no Det finnes mange smarte

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KONGSBERG KOMMUNE BOLTEN EIENDOM AS KUNNSKAPS- OG KULTURPARK I KONGSBERG

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KONGSBERG KOMMUNE BOLTEN EIENDOM AS KUNNSKAPS- OG KULTURPARK I KONGSBERG SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KONGSBERG KOMMUNE OG BOLTEN EIENDOM AS OM KUNNSKAPS- OG KULTURPARK I KONGSBERG 1 Parter Parter i denne Samarbeidsavtalen er Kongsberg kommune (KK) og Bolten Eiendom AS. 2 Hensikten

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai Kunnskap for en bedre verden 1 Samling av campus tilgjengelig, attraktivt, effektivt, fleksibelt

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurransedialog våren 2014 lyd, lys, bilde, scene helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Levanger 2040 Den kulturelle tråd

Levanger 2040 Den kulturelle tråd Levanger 2040 Den kulturelle tråd Dialogseminar Levanger kommune 29. mars 2017 Innledning Kort fra rapporten Den kulturelle tråd Økonomi Hva vet vi om behov? Mål med arbeidsøkta: Reflektere over ambisjonsnivå

Detaljer

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 2017 Tom Forsberg Arkitekt og partner i HUS arkitekter AS Arbeidet

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene:

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Alternativ B4 Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Optimal gjenbruk av eksisterende kulturarealer, slik at det i størst mulig

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

NTNU S-sak 33/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 33/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/LTS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 33/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 02.05.07 RE/LTS Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling NTNU tiltaksplan og mulig minimumsløsning Tilrådning: Styret

Detaljer

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194

Detaljer

Kontorlokaler i morgendagens bydel

Kontorlokaler i morgendagens bydel Kontorlokaler i morgendagens bydel BYGGETRINN 1 Midt i Trondheims urbane fremtid BYGGETRINN 2 14 000 m2 kontorlokaler i to byggetrinn Fleksibelt og endringsvennlig bygg Energieffektivt bygg med energiklasse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 er et langsiktig, helhetlig utviklingsprosjekt i regi av Kongsberg Næringsforum. Utgangspunktet

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Consulting Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Rolf Tørring Prosjektleder Innhold Kapittel Tittel Side 1 Mandat og gjennomføring 1 2 Olavskvartalet i dag 3 3 Endringsbehov fra dagens

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Mulighetsstudie: KLODEN i Kabelgata

Mulighetsstudie: KLODEN i Kabelgata 75 Mulighetsstudie: KLODEN i Kabelgata Det arkitektoniske konseptet bygger opp under en overordnet visjon om å tilby et åpent, transparent og inviterende scenehus som opphever det tradisjonelle skillet

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg sentrum

Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg sentrum Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg sentrum Kunnskapsgrunnlag knyttet til mulige lokaliseringer av kunnskaps- og kulturfunksjoner i Kongsberg sentrum Bakgrunn Kongsberg kommune og Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE KRONSTADPARKEN - morgendagens arbeidsplass Møt fremtiden i nytt og moderne bygg som stimulerer til effektivitet og arbeidsglede! Vi har fortsatt ledig to

Detaljer

Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri. Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur

Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri. Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur Kultur Kulturbadet med sine funksjoner Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur Støttesøknader, tildelinger,

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Kvalitetsprogram. NTNUs campusutvikling Høringsversjon. Flyfoto Gløshaugen September Foto: Lars Strømmen

Kvalitetsprogram. NTNUs campusutvikling Høringsversjon. Flyfoto Gløshaugen September Foto: Lars Strømmen Kvalitetsprogram NTNUs campusutvikling 2016-2030 Høringsversjon 1 Flyfoto Gløshaugen September 2013. Foto: Lars Strømmen Innhold Introduksjon 5 Visjon 7 Kvalitetsprinsipper 11 Samlende Urban Nettverk av

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

VINKELBYGGET. - nytt kontorbygg

VINKELBYGGET. - nytt kontorbygg VINKELBYGGET - nytt kontorbygg Kronstadparken har en unik beliggenhet med nærhet til alt! KRONSTADPARKEN - et mangfoldig Business Cluster Kronstadparken er et stort og spennende byfornyingsprosjekt i Bergen,

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248 Romtype m² stk Administrasjon Helse og omsorg Kontor for HoO sjef 0 0 4 kontorplasser i arb.fellesskap for rådgivere 40 40 6 kontorplasser i arb.fellesskap Mottakskontor 60 60 5-6 møterom, ulik størrelse,

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

INSPIRASJON TIL... INNOVASJON NETWORKING NYE HØYDER

INSPIRASJON TIL... INNOVASJON NETWORKING NYE HØYDER INSPIRASJON TIL... INNOVASJON NETWORKING NYE HØYDER KRONSTADPARKEN Bergen Business Cluster Kronstadparken er et stort og spennende byfornyinsprosjekt i Bergen, med en unik beliggenhet i den såkalte næringskorridoren,

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Eivind Nåvik Arkiv: 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Eivind Nåvik Arkiv: 15/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Eivind Nåvik Arkiv: 15/5672-1 Dato: 22.09.2015 LILLEHAMMER KULTURSKOLE - BEHOV FOR LOKALER Vedlegg: Uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon og Verneombud Sammendrag:

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016 Stavanger kommune v. planavdelingen Stavanger Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate 4-6 4013 Stavanger Stavanger 27. september 2016 Vedr. innspill til sentrumsplan Rogaland Kunstsenter (RKS)

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Lyse og moderne kontorlokaler på Lysakerlokket. Vollsveien 2A-B. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.932 kvm 103 kvm Etter avtale

Lyse og moderne kontorlokaler på Lysakerlokket. Vollsveien 2A-B. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.932 kvm 103 kvm Etter avtale Vollsveien 2A-B Vollsveien 2A-B Lyse og moderne kontorlokaler på Lysakerlokket Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: Kontakt Megler: Mobil: E-post: 1.932 kvm 103 kvm Etter avtale Jonas Myhre

Detaljer

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS INNLEDNING HVA KJENNETEGNER EN GOD ARBEIDSPLASS? 1. God beliggenhet 2. Fleksibelt bygg i forhold til valg av løsninger 3. Optimal soneinndeling

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør Oslo, 27. september 2010 Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 22. sep. 2010 1 I undersøkelse

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO FVE-14/7732-10 95621/15 19.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 17.11.2015 Stavanger

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/13930-6 Dato: 26.11.08 BY- OG BOLIGUTSTILLING I DRAMMEN OG OSLO IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT INNSTILLING TIL: bystyrekomité

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/13725-1 Dato: 7.11.2013 DRAMMENSBIBLIOTEKET - VIDERE UTVIKLING AV TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN I REGIONEN â INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Tordenskiolds gate 6

Tordenskiolds gate 6 Tordenskiolds gate 6 Tordenskiolds gate 6 Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.013 kvm 407 kvm Q3 2018 Kontakt Megler: Mobil: E-post: Utleier: Mobil: E-post: Anders Heffermehl 950 63 693

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011 ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG

Detaljer

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: 25.02.14 FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer