Program, plan- og designkonkurranse Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program, plan- og designkonkurranse Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg"

Transkript

1 Program, plan- og designkonkurranse Kunnskaps- og kulturtorget i Kongsberg

2 Innhold 1. Bakgrunn Kongsbergs utfordring Utfordringene på vestsida Kunnskapsbyen og Kunnskaps- og kulturparken Konkurranseprosjektet Kunnskaps- og kulturtorget Gjennomføring Konkurransen: ansvar og form Mål Målet for konkurransen Målet med programmet Idégrunnlag Felles mål Realfag og teknologi i fokus Arbeidsformer og læringsmiljø Kongsbergskolen Bibliotek/læringssenter Arena Vestsida Prosjektet Sentrumsplan Vestsida Kulturminnemiljøet Reguleringsmessige forhold Vurderingsområdet Sambruk og økonomi Eiendomsmessig tilrettelegging Grunnforhold Infrastruktur Brukerbehov Fellesfunksjoner Funksjonseiere Jury og evalueringskriterier Jurysammensetning Mandat Rådgivere Rapport Evalueringskriterier Konkurransetekniske bestemmelser Konkurransefunksjonær Tidsplan Spørsmål til konkurranseprogrammet Krav til innlevert material Innlevering Forsikring Språk Anonymitet Premiering og honorar Utstilling og premiering

3 7.11 Opphavsrett Godkjenning av program Videreføring Vedlegg

4 1. Bakgrunn 1.1 Kongsbergs utfordring Kongsberg har en teknologisk industriklynge i verdensklasse. Byen har behov for å styrke sentrum med nye arbeidsplasser, for å balansere arbeidsplasstilveksten geografisk. Den trenger å øke aktiviteten og dermed tettheten i sentrum for å styrke byens kvaliteter, derigjennom også for næringsliv, arbeidstakere og studerende. Også miljømessig vil en styrking av sentrums tetthet bety en forbedring. Det er spesielt behov for å utvikle realfagutdanningen hos elever og studenter for å sikre at Kongsberg forblir et godt vertskap for næringslivet. Næringslivets rekruttering av utenlandsk spisskompetanse må følges opp ved at byen blir mer inkluderende den må styrke sentrums kvaliteter med flere gode møteplasser. Styrket utdanning må følges opp med styrking av sentrums kvaliteter som by, som generator for læring, utforsking og aktivitet. Slik kan Kongsberg styrke stillingen som studiested, både når det gjelder skolemiljø og bymiljø. 1.2 Utfordringene på vestsida Vestsida har et meget betydningsfullt innslag av kulturminner. Som bystruktur er verneverdien sterk, og bydelen har et stort antall verneverdige bygninger. Men den har et ubrukt potensial når det gjelder aktivitet. Det kommersielle sentrum er på østsida. For å balansere sentrum bedre er strategien å utvikle vestsida som en kultur- og kunnskapsbydel. Plan- og designkonkurransen kan ses som et ledd i denne utviklingen. 1.3 Kunnskapsbyen og Kunnskaps- og kulturparken I samarbeid med en rekke partnere ønsker Kongsberg kommune å realisere en Kunnskaps- og kulturpark (KKP) i Kongsberg sentrum. Høgskolen i Buskerud (HiBu), Kongsberg kommune (KK) og Buskerud fylkeskommune (BFK) har sluttet seg til en samarbeidsavtale av om KKP, se Vedlegg 1. Arbeidet med KKP er organisert gjennom et regionalt samarbeidsprosjekt, der partnerne er Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Næringsforening, NCE Kongsberg (Norwegian Centres of Expertise), NHO Buskerud (Næringslivets hovedorganisasjon), LO Kongsberg (Landsorganisasjonen), Buskerud fylkeskommune, Studentsamskipnaden i Buskerud og SIVA. Samarbeidsavtalen legger til grunn at fysisk hovedløsning for KKP er som anbefalt i rapport om fysisk hovedløsning for KKP av (Vedlegg 2). Med KKP menes følgende fysiske hovedgrep (se figur 1): - Vestsida: «Kunnskaps- og kulturtorget» ved Kirketorget - Hasbergtjerndalen med høyskole, fagskole, bibliotek og andre kulturfunksjoner, kommunale formålsfunksjoner, evt. næring mv, - Østsida: «Undervisningstorget» på Tråkka med ny og samlet videregående skole samt ny ungdomsskole, - gangbru over elva som forbinder «Kunnskaps- og kulturtorget»og «Undervisningstorget», - andre anlegg med funksjoner som bygger opp under målsettingene for KKP, for eksempel hotell, studentboliger, næringslokaler, idrettsanlegg mv. (endelig lokalisering er ikke besluttet, men konkurransen åpner for innspill). 1.4 Konkurranseprosjektet Kunnskaps- og kulturtorget Det legges til grunn at «Kunnskaps- og kulturtorget» (i det følgende kalt Prosjektet) er den delen av KKP som gjennomføres først. Prosjektet er temaet for plan- og designkonkurransen, og det ligger på Vestsida. 4

5 De øvrige elementene vil bli organisert som egne utviklingsprosjekt, men innenfor rammen av KKP som felles konsept for Kongsberg som kunnskaps- og kulturby. Figur 1. KKP - fysisk hovedgrep ( Vestsida ligger sør for elva, Østsida i nord) 1.5 Gjennomføring Kongsberg kommune og Bolten Eiendom AS har inngått en samarbeidsavtale om etablering av KKP AS, der kommunen eier 60% og Bolten 40%. KKP AS skal også ha som formål å kunne bygge og/eller 5

6 eie andre anlegg som kommunen definerer å inngå som en del av KKP, evt. anses å bygge opp under målsettingen for KKP. KKP AS skal ivareta rollen som eier og byggherre (tiltakshaver) for prosjektet. Det har derfor ansvar for gjennomføring og seinere drift av prosjektet. 1.6 Konkurransen: ansvar og form Inntil KKP AS formelt er stiftet, har KKP-prosjektet ved Kongsberg kommune det formelle ansvaret for arkitektkonkurransen. Konkurransen er en plan- og designkonkurranse. Det innebærer at det konseptuelle nivået er det viktigste. Konkurransen er begrenset til 7 deltakende grupper etter en forutgående prekvalifisering, åpent annonsert, og med utvalgskriterier gjort kjent i utlysningen. Deltakerne blir premiert for konkurranseinnsatsen i samsvar med utlysningsteksten. 6

7 2. Mål 2.1 Målet for konkurransen Målet for plan- og designkonkurransen er todelt etter konkurransens to faser. Den første har hatt som mål å velge 7 høyt kvalifiserte grupper og tilstrekkelig faglig spenn til at en kan forvente interessant bredde i belysningen av oppgaven. Målet for konkurransefasen er å finne fram til det utkastet som best synes å kunne ivareta samarbeidspartenes samlete behov for kulturarena og innovasjons fram mende teknologisk læringsmiljø, og som samtidig på fram ragende vis ivaretar Kongsbergs behov for fornyelse, byutvikling og ivaretaking av det historisk enestående by- og bygningsmiljøet. Utkastet skal svare på ønsker om å sikre det beste innenfor miljøtenking og ressursbruk. Anleggets arkitektoniske og bymessige kvaliteter skal bidra til å trekke studenter til byen. Samtidig er målet å finne det forslaget som best kombinerer nøkternhet med behovet for tidsmessige lokaler for godt læringsmiljø. Nøkternhet er ikke primært fravær av ekstravaganse, men snarere et skarpt fokus på sambruksgevinster og effektivisering av arealbruk. Anlegget skal være fysisk og funksjonelt godt integrert i Vestsida det skal løfte Vestsida når det gjelder aktiviteter, og spore både nåværende og nye aktører til interaksjon og aktivitet. Skole og kultur skal ikke bare være et tilskott men bli en profil på denne delen av Kongsberg. 2.2 Målet med programmet Hensikten med konkurranseprogrammet er å beskrive intensjoner og mål, rammer og retningslinjer som grunnlag for å kunne utarbeide forslag til plan for og design av Prosjektet. Programmet er et resultat av et meget grundig samarbeid mellom en rekke partnere, som har blitt enige om et felles idégrunnlag, har spilt inn egne programkrav, og har kritisk analysert egne forenklinger i lys av samlokaliseringens muligheter. Forslag til løsning skal ta utgangspunktet i det idégrunnlaget som er beskrevet nedenfor. Idégrunnlaget må oppfattes som mål og prinsipp for arbeidet med konkurransen. Idégrunnlaget må sees i sammenheng med de konkrete behovene som de enkelte partene har definert. Gjennom prosessen fram mot inngåelse av leieavtaler med de enkelte aktørene må det avklares hvordan felles mål, sambruksløsninger mv. konkret skal avspeiles i den enkelte leietakerens løsninger. Det innebærer at konkurransen, som vanlig, etterfølges av en prosjekteringsperiode med kritisk gjennomgnag av program og prinsipp Ut fra oppgavens karakter og grad av kompleksitet er det også lagt vekt på formidle relevant bakgrunnsmaterial i vedleggene. 7

8 3. Idégrunnlag 3.1 Felles mål Realisering av KKP og anlegget på Vestsida skal være rettet mot å: videreutvikle Kongsberg som kunnskapsby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoUmiljøer, undervisningsaktører, kultur, næringsliv og offentlig aktører, sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole- og universitetsstrukturen, gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted, utvikle og synliggjøre potensialet i samspillet teknologi, realfag og kunst /kultur bidra til å styrke den funksjonelle tilknyttingen mellom Kongsberg teknologipark og bysentrum, legge grunnlag for økt kontakt, samarbeid og sambruk og med Teknologiparken, herunder mulighet for på sikt å utvikle næring i aksen Hasbergtjerndalen Teknologiparken, utnytte den historiske tilknytningen til Bergseminaret (første norske institusjon med høyere utdanning og Europas første institusjon for høyere utdanning i bergteknikk). For å realisere dette skal det etableres et anlegg som: legger til rette nye arbeidsformer, læring og nyskaping, gir et grunnlag for både faglig og organisatorisk samarbeid mellom utdanningsaktørene, næringslivet og andre aktører., gir vesentlige synergier (faglig, ressursutnyttelse, økonomisk) gjennom sambruk av arealer og møteplasser for næringsliv/kultur/høyskole, bidrar til at studentene blir en mer integrert del av lokalsamfunnet og teknologimiljøet, og styrker den totale studentvelferden, blir en arena som oppfattes som åpen, mangfoldig og inkluderende for alle grupper, herunder møteplass for mennesker fra ulike nasjoner og kulturer, symboliserer Kongsberg som teknologi- og kunnskapsby gjennom anlegget, herunder at anlegget har en klar miljøprofil. 3.2 Realfag og teknologi i fokus Det legges til grunn at anlegget får en faglig profil (på tvers av aktørene) basert realfag og teknologi. Mer spesifikt skal det legges til rette for at anlegget kan bygge opp under områder hvor Kongsberg er sterke på eller områder hvor det er nødvendig å få på plass kompetanse. Den unike kompetansen på Kongsberg er knyttet til fagmiljøet innen systems engineering (herunder NCE-programmet Norwegian Centres of Excellence) som et nærliggende eksempel. 3.3 Arbeidsformer og læringsmiljø Anlegget skal legge til rette for framtidsrettede modeller for læring og innovasjon. Realiseringen av et nytt anlegg skal ta utgangspunkt i at et nyanlegg på Vestsida kan utvikles som et rom for læring. Dette betyr at det er ønskelig å utvikle hybride læringsrom i anlegget. Samtidig vil det være viktig (jfr. mulige utvidelsesområder og viktige sammenhenger) at man også kan se anlegget som en del av byen som et større læringsrom ved at ulike funksjoner som bygger opp under læring og opplevelse er lokalisert nær hverandre. En slik strategi vil også innebære at anlegget på Vestsida må ta 8

9 utgangspunkt i at det skal være en arena for alle. Fig. 2a illustrerer hvorledes man i Aalborg har konkretisert en slik tanke. Figur 2a. Byens hybride læringsrom, skjematisk eksempel fra Danmark. Kilde fig. 2: professor Hans Kiib,U i Århus, seminar på Kongsberg 24. mai 2012 Mer konkret betyr dette at Kongsberg politikk for byutvikling og (sentrumsplanen) og undervisningsaktørenes strategier tilnærmer seg hverandre både idémessig og gjennom utforming av nye og felles fysiske arenaer. Figuren nedenfor illustrerer hvordan en ny type dialog (diskurs) mellom universitet og by med fokus på opplevelse i dag supplerer det tradisjonelle samspillet (som Kongsberg er godt eksempel på) mellom by/industrien og skolene. Gjennom KKP er det således ønske om både å styrke «opplevelsesdialogen» og å videreutvikle samspillet med industrimiljøet på Kongsberg. Figur 2b. Forskningens typer og interface 9

10 Et slikt idégrunnlag vil også måtte avspeile i mer konkret pedagogisk opplegg og hvordan det utvikles «rom for læring». Det vil mao. være avgjørende for gode fysiske løsninger hvilken»læringsmodell» som legges til grunn. Figur 2c. Matrise, eksempel på læringsarena Dette betyr at det det blir spesielt viktig å kunne utforme løsning som legger grunnlag for et anlegg og et bymiljø hvor det foregår skapende aktiviteter (art school-perspektivet), prosjektformen utvikles (project university), anlegg spiller sammen med Vestsida som et offentlig rom (public spaces) og at anlegget er en arena for kultur og næringsliv (culture og business). 3.4 Kongsbergskolen Kongbergskolen er et pågående samarbeidsprosjekt rette mot å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene. Prosjektet tar utgangspunkt i at gode overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet fører til at formelle strukturer ikke hindrer gode opplæringsmodeller på individog/eller gruppenivå. Kongsbergskolen skal fokusere på sammenheng og helhet i utdanningen basert på de særegne mulighetene byen gir for vektlegging av realfag, teknologi og entreprenørskap. Dette skal gjøres et tett samarbeid mellom næringslivs- og utdanningsaktørene på Kongsberg. Det legges til grunn at intensjonen i Kongsbergskolen skal avspeiles i de fysiske løsninger for KKP. 3.5 Bibliotek/læringssenter Det felles Biblioteket skal ha en sentral plass i Kunnskaps- og kulturparken og støtte opp under Kongsbergskolen og teknologiutviklingen i Kongsberg. De enkelte brukernes individuelle behov framgår av kapittel 5. Biblioteket vil ha et flerfunksjonelt perspektiv, både i forhold til høgskolens profil, fagskolens behov, helheten i Kunnskaps- og kulturparken og for Kongsberg som by. Bibliotek skal binde kunnskap og kultur sammen til beste for alle. Det felles biblioteket skal også underbygge demokratitanken, gjennom fri tilgang for alle, og oppleves 10

11 som en møteplass og arena for offentlig debatt. Biblioteket skal utvikle sambruk av areal og møteplasser. 3.6 Arena Vestsida Arena Vestsida skal være møteplassen som synliggjør verdiene samarbeidet bygger på og være inviterende, inspirerende og levende. Arena Vestsida er en felles arena for tilfeldige og planlagte møter mellom mennesker, et sted der du kan gå for å finne varme, glede, mennesker, gode opplevinger, også de som du ikke visste om, for en god samtale, faglige diskusjoner, en aktivitet eller der det er 600 mennesker i en pause i en forestilling. Det handler om gode rom å være i og en atmosfære som inviterer til opphold, deltaking, undring og impulser mellom bibliotek, høyskole, fagskole og en utviklingsorientert kommune. Storsal med 600 sitteplasser / 1200 stående, lillesal og kino med tre auditorier / digitale rom er formidlings- og undervisningsarenaene. Alle skal ha de ypperste teknologiske løsninger for kulturarrangement, undervisning, konferanser, events og banketter for næringslivet. Det vil være viktig å utforme et anlegg som legger grunnlag for en felles arenadriftfunksjon og gjennom dette både skaper aktivitet og gir en økonomisk bærekraftig drift. Det innebærer også at det bør legges til rette for at de enkelte funksjonseieres areal/funksjon kan utnyttes mest mulig (24/7). 11

12 4. Prosjektet 4.1 Sentrumsplan Gjennom gjeldende sentrumsplan (områdereguleringsplan Sentrumsplan 380R, vedtatt , se Vedlegg 3) har kommunen konkretisert mål og rammer for utviklingen av sentrum. Kongsberg sentrum skal være en attraktiv, levende møteplass med trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen. Framheving av kvalitetene i den unike beliggenheten og den historiske småbyen skal forenes med et rikt utvalg av byfunksjoner og gode bomiljøer. Sentrum skal ha et mangfold av næringsaktivitet med handel, servicetjenester, kunnskap, kultur og opplevinger. Sentrum skal stimulere til nyskaping og kreative næringer. Nyskapende arkitektur, som reflekterer samspillet mellom byens særpregede kulturarv og dagens teknologi- og kunnskapsmiljø, skal prege bybildet. Bærekraftperspektivet skal sikres gjennom et livskraftig sentrum med korte avstander og miljøvennlige transport- og energiformer. Det skal stimuleres til prosjektet hvor det totale miljøbelastningen som prosjektene representer (livsløp) minimeres. Det vil således være viktig at de funksjoner som legges inn i Prosjektet også sees som funksjoner som skal inngå som en styrke sentrum. Valgt løsning for KKP bygger samtidig på at platåene på Nymoen i øst og Vestsida knyttes tettere sammen gjennom blant annet gangbru. 4.2 Vestsida Kommunestyret har lagt til grunn at kunnskaps- og kulturfunksjoner skal utnyttes og videreutvikle Kongsbergs identitet og kvaliteter knyttet til Vestsida som byens historiske senter. Løsningen vil styrke muligheten for funksjonsblanding, sambruk og interaksjon mellom bygninger og gaterommene. Dette betyr at både kulturaktivitet, innovasjonsmiljøer, kreative næringer, forskning, undervisning, kunnskapsbasert virksomhet, opplevelsesnæringer og boliger vil være sentrale funksjoner på Vestsida. 4.3 Kulturminnemiljøet Følgende skal ligge til grunn for løsninger. 1. Kulturminnene og kulturmiljøet på Vestsida er en ressurs for byutvikling i Kongsberg og for verdiskaping på Vestsida spesielt. 2. Kunnskaps- og kulturfunksjoner er viktig funksjoner for videre utvikling av Vestsida og gir grunnlag for ny verdiskaping. 3. Kirketorget utvikles som kulturtorg med eksisterende og nye kulturfunksjoner som har tilknytning til Kirketorget. Kulturfunksjoner som kultursal, bibliotek og fellesfunksjoner skal styrke Kirketorget som kulturtorg. De øvrige funksjonene skal ha god kontakt med Kirkegata. 4. Nyanlegg skal spille sammen med og underordne seg kirken og Bergseminaret. Nyanlegg kan ha adgangssone fra torget. Men det er ikke ønskelig at bygningsvolumene kommer i direkte kontakt med torgets yttergrense. Eksisterende bygning i Kirkegata 2 B søkes integrert i løsningen. Løsningen planlegges med et volum slik at totalvolumet i prosjektet ivaretar behovet for prioriterte funksjoner så langt de ikke går utover vernehensynene i området. 12

13 Terrengform nord for eiendommen Kirkegata 2 B opprettholdes. Overgang mellom terreng og ny bebyggelse skal gis spesiell omtanke. 5. Torg- og gatestrukturen på Vestsida skal styrkes ved utvikling på Vestsida. 6. De historiske øst vestforbindelsene fra Kirketorget mot Gruveåsen søkes gjenopprettet. Øst vestforbindelser styrkes. 4.4 Reguleringsmessige forhold Området inngår i sentrumsplanen. Den legges til grunn for prosjektet. I tillegg kan disse justeringene/endringene legges til grunn: område 75, 79 og 80 kan nyttes til undervisningsformål og overnatting, område 75 kan utvides noe mot nord, jfr kart med prosjektområde, deler av gatenettet og atkomst for Bergmannsveien kan endres og nyttes til byggeformål. Det er krav om detaljplan for prosjektområdet. Detaljregulering skal gjennomføres parallelt med søknad om rammetillatelse. Dette betyr at forslag til detaljregulering skal avstemmes i forhold til det konkrete prosjektet som velges og at planforslag med bestemmelser skal sikre at samfunnsmessige hensyn inkl. verneverdier og brukerbehov ivaretas. Det kan innebære justeringer i arealbruken. 4.5 Vurderingsområdet Det legges til grunn at løsninger skal ta utgangpunkt i det følgende. - Prosjektområdet: Definert program skal vises innenfor dette området, på fig. 3 kalt a og b. - Mulige utvidelsesområder: Områder hvor det skal skisseres hvordan en ønsket videre utvikling av anlegget kan skje (seinere byggetrinn), på fig. 3 vist med blå linje. - Sentrale sammenhenger: viktige bymessig sammenhenger både mellom de ulike hovedelementene i KKP og mellom Prosjektet og andre funksjoner/steder. 13

14 Figur 3. Prosjektområde og vurderingsområde Prosjektområdet Prosjektet skal i utgangspunktet lokaliseres til Kirketorget/ Hasbergtjerndalen og skal gjennomføres på områdene 71, 75 og deler av område 79 i sentrumsplanen, inkludert påstående bygningsmasse. I prosjektområdet inngår også del av område 80 som tilsvarer Kirkegata 6 og 6b, inkludert påstående bygningsmasse. 14

15 Eksiterende bygg kan således integreres i Prosjektet og inngå som et del av samlet arealpotensial i prosjektområdet. Det pekes spesielt på det fredede Bergseminaret som nylig er rehabilitert og ominnredet som hovedbase for Kongsberg kulturskole. Kulturskolen er også kommunens kompetansemiljø for de musiske fagene og samspill mellom dette miljøet og Arena Vestsida er viktig. De verneverdige bygningene kan bare bygges til dersom dette er nødvendig for å bedre universell utforming. Dette skal i så fall gjøres så skånsomt som mulig og med visuelt lette konstruksjoner. Det er anslått at samlet arealpotensial for prosjektområdet ligger i området m2. Vurderingsområder: mulige utvidelsesområder For å sikre at prosjektet harmoniserer med byen både ift. funksjon og byform/arkitektur er det definert et mulig utvidelsesområde. Innenfor dette området skal det gis en vurdering av hvordan anlegget kan videreutvikles og/eller sikre god integrasjon i byen. Her er tilleggsfunksjoner som hotell, studentboliger med mer mulige. Reguleringsmessig rammer for prosjekt- og vurderingsområdet framgår av Vedlegg 3. Sentrale sammenhenger Forbindelsen til Tiniusområdet med gangbru, direkte forbindelse mellom anlegget og Kirketorget og direkte forbindelse mellom anlegget og Kirkegata er sentrale element for interaksjonen mellom det nye anlegget og den historiske, eksisterende byen. Andre forbindelser er mot Bergverksmuseet, mot Nytorget og mot Skauløkka til Teknologiparken. Sammenhenger er vist på fig. 4. Prosjektet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at det legger best mulig til rette for realisering av de øvrige deler av KKP. 15

16 Figur 4. Sammenhenger 16

17 Den påfølgende tabellen gir supplerende opplysninger til kartene. Prosjektområde a Prosjektområde (postkontoret) Prosjektområde b2 (del av område 79) b1 Byggetrinn 1 Skal utnyttes optimalt og skal romme flest mulig av de funksjones som er prioritert (A). Bergseminaret kan i utgangspunktet og funksjonelt sees som en del av byggetrinn 1 (kulturskole og næringsforening har lokaler her i dag). Dersom eiendommen stilles til rådighet for Prosjektet skal den inngå som en del av byggetrinn 1 Seinere byggetrinn Forutsetter omlegging av vei og skal i utgangspunktet anes å ligge i byggetrinn 2. Vil være naturlig å se i sammenheng med resten av område 79 (vurderingsområde). Vurderingsområder Skal i utgangspunktet sees som en ressurs for seinere byggetrinn. Generelt Sentrale sammenhenger Skauløkka Kan vurderes ift. parkeringsfunksjoner for anlegget (også byparkering). Nytorget Kirketorget Aksen viktig for funksjoner som kan ligge ved og ikke nødvendigvis i anlegget. Sentralt å skape grunnlag for økt aktivitet. Bør også Kan inngås om en utbyggingsområde med nærings i aksen mot Teknologiparken. Kan vurderes som et område for funksjoner som det vil være en fordel å har i nær tilknytning til anlegget (f.eks. hotell, næringspark mv.) Eksempler på funksjoner som kan styrke KKP og Vestsida i denne forbindelse er studentboliger, bokhandel, hotell, studentvelferd, kulturnæring mv. 17

18 Tiniusområdet Teknologiparken Bergverkversmuseet Rådhuset sees i sammenheng med områdene i prosjektområdet som ikke kan bebygges, men som kan tilrettelegges for aktivitet. Det kan være at det ifm. med utviklingen av Tiniusområdet kan være funksjoner hvor det er aktuelt å vurdere sambruk mellom de to anleggene. En prinsippavklaring av prosjektet på Tiniusområdet kan skje i løpet av Funksjoner bør sees i sammenheng, f.eks. kommunestyresal og kommunale formålsfunksjoner. Jfr. kommentarer under Skauløkka. Anlegget må legge til rette for en tilknytning til Tiniusomådet via gangbru. Bør hensyntas at det skal legges til rette for å binde Bergversksmuseet best mulig sammen med funkskjonenen som inngår i KKP. 4.6 Sambruk og økonomi Det skal legges til grunn at løsninger har stor grad av arealeffektivisering og sambruk, antatt ca. 30 % reduksjon av arealbehov ift. at funksjonseierne etableres separate prosjekter hvor alle funksjoner inngår i hvert prosjekt. Flere av leietakerne har stramme rammer for husleie. Gjennomføring og kontraktsinngåelse er avhengig av at det holdes kostnadskontroll. Dette betyr at gjennomføring i realiteten er avhengig av at arealet blir uhyre effektive, dvs at flatereduksjon blir en viktig forutsetning. 4.7 Eiendomsmessig tilrettelegging Det legges til grunn Kongsberg kommune sikrer nødvendige eiendomsmessige avklaringer innenfor prosjektområdet. Evt. ytterligere erverv av eiendom og/eller rettigheter vil bli vurdert av kommunen ut fra valgt løsning. 4.8 Grunnforhold Grunnundersøkelser ble utført i mai 2012 på tomta for KKP i Hasbergtjerndalen. Fjell ble påtruffet 14,5-23,6 m under terreng, som tilsvarer kote +134, ,7. Løsmassene består i hovedsak av fyllmasser med varierende mektighet over en breelvavsetning til fjell. Det ble tatt opp prøver til 5-6 meters dyp i 3 punkt (et punkt ved Kirkegata 4 og to ved parkeringsplassen i Hasbertjerndalen). I et punkt ble det påtruffet torv og moldmasser i dybdeintervallet 3-4 meter under terreng. Dette er 18

19 rester fra det tidligere tjernet i dalen. Fordeling og dybde av torv-/moldlaget over hele tomta er ikke kjent. Prøver av stedlige masser under torvlaget viser finsand. Det er målt grunnvannstand i et punkt i Hasbergtjerndalen. Vannstandent ble målt til 3,3 meter under terreng - kote +155,3. Grunnvannstanden kan ha store årtidsvariasjoner. Basert på lokal kunnskap om området antas at grunnvannet til tider kan stå tilnærmet i terrengnivå ved parkeringsplassen. I utgangspunktet anbefales det at bygninger fundamenteres til fjell med peler. Bygg kan direktefundamenteres hvis mold- og myrmassene masseutskiftes med kvalitetsmasser. De gamle fyllmassene må trolig også masseutskiftes ved direktefundamentering. Det poengteres at miljøtekniske forhold må vurderes ved massehåndtering. Ved en eventuell kjelleretasje under terrengnivå i Hasbergtjerndalen må en påregne å gjøre vurdering rundt vann i byggegrop for byggefasen - sannsynligvis må gropa utføres vanntett. En eventuell kjeller må trolig også utføres vanntett. Det er ikke fram skaffet informasjon om dimensjonerende flomnivå for prosjektet. Det vil bli utarbeidet en geoteknisk datarapport og et enkelt vurderingsnotat for tomta. De blir ettersendt kort tid etter programmet, som Vedlegg Infrastruktur Gater og veier Prosjektet tilpasses ny gatestruktur i Hasbergtjerndalen. I Hasbergtjerndalen er det aktuelt å endre plasseringen av regulerte gater i sentrumsplanen. Hasbergs vei og bilatkomst fra Bergmannsveien skal legges om som del av prosjektet. Inntil E134 er omlagt, kan det være aktuelt med midlertidige løsninger. Mobilitet Utgangspunktet for framtidige transport og parkeringsløsning for KKP er at man søker å redusere behovet for bruk av privatbil. Det legges til grunn for Prosjektet. Dette vil innenfor rammen av KKP-samarbeidet også bli gjennomført en felles mobilitetsanalyse som igjen vil gi mer konkret føringer for kollektiv, sykkel, atkomst- og parkeringsløsninger. Langtidsparkering Langtidsparkering, parkering i mer enn 4 timer, legges til Skauløkka. Bussbetjening Både regional- og lokalbusser har trasé i Hasbergtjerndalen. Her er det anlagt gode bussholdeplasser (jfr. kart). Sykkel Kongsberg er sykkelby med høy sykkelandel. I følge reisevaneundersøkelser er gjennomsnittlig 9,9 % av andel reiser på sykkel. Det må anlegges høyverdige sykkelparkeringsanlegg som del av prosjektet. Kommunen legger inn forsterket drift av sykkelveiene. Energiforsyning Anlegget skal ha et høyt ambisjonsnivå for energiløsninger. Bygningene skal ha energiklasse A eller bedre. Til orientering drøfter innbyder krav om max 90 eller 70 kw/m2/år, men ingen beslutning er tatt i samband med plan- og designkonkurransen. Det vises til Deltakerne skal levere et differensiert energiregnskap (se kriterier i kapittel 5 ) 19

20 Vann/avløp/strømforsyning Prosjektet vil knytte seg til spillvannsledninger og vannledninger i tilgrensende gatenett i Hasbergs vei. Overvann løses i området eller ved framføring til Lågen. Overvann er en utfordring på grunn av høy grunnvannstand i Hasbergtjerndalen. Kommunen ønsker at en forsøker å løse overvannshandteringen i åpen grøft/dam framfor i ledninger. Det trengs spesiell fokus på overvannshandtering i flomsituasjon. Flomsone er vist på reguleringsplanen. For ledningsnett se Vedlegg 5. 20

21 5. Brukerbehov Når det gjelder brukerbehov vil det være egne behov hos funksjonseierne. Samtidig vil det også være behov for fellesfunksjoner som kan dekkes på tvers av funksjonseierne. I punkt 5.1. redegjøres det for ulike fellesfunksjoner. Det er også vedlagt en oppsummering av det samlende arealbehovet, prioritert (A eller B) for de ulike funksjonene. Det er lagt til grunn at en kan nå målet om 30% bedring av arealeffektivitet. Oversikten antyder også hvilke typer areal/rom som kan sambrukes og på hvilken måte. I punktet 5.2 er det gitt en beskrivelse av brukerbehovene. Det er i utgangspunktet definert følgende funksjonseiere (leietakere/brukere) i prosjektet: Kongsberg kommune (KK) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Buskerud fylkeskommune (BKF) Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) KKP AS (egne behov som drift/serviceorganisasjon) Andre aktuelle brukere (konkrete behov må avklares seinere). Det må legges til grunn at funksjonseierne er på ulikt nivå i sine beslutningsprosesser. Det betyr at de enkelte funksjonseiernes presisjons og detaljeringsnivå i egen beskrivelse av funksjoner, arealer og muligheter for sambruk er ulikt. Alle funksjoner er prioritert som A områder (skal løses innenfor prosjektområdet) og B områder (søkes løst innenfor prosjektområdet). Tabeller over Funksjonseiere og aktuell sambruk samt Sambruksmuligheter og funksjonseiere finnes i Vedlegg Fellesfunksjoner Felles bibliotek/læringssenter Det nye anlegget for bibliotek/læringssenter skal bli en sentral funksjonen i Kunnskaps og kulturparken (KKP). Det skal bidra til at KKP oppleves som et helhetlig anlegg og som både samlingspunkt i og del av byen, både konseptuelt, sosialt og kulturelt. Bibliotek/læringssenter skal sikre at Kunnskaps og kulturparken blir samlende og sterkt tiltrekkende for både studenter, forskere og lærere, elever, næringslivet og allmennheten, og som skaper et inkluderende og komplett læringsmiljø. Læringsarena: Biblioteket som læringsarena hvor bl.a. veiledning, informasjonskompetanse, digitale tjenester og bruken av «rommet» vil stå sentralt. Det skal integreres et praktisk og teoretisk læringssenter/bibliotek/vitensenter (herunder dagens DevotekBank 1) for Høgskolen/fagskole/næringsliv/befolkning. DevotekBank1 er i dag integrert i kommunens bibliotek og er et teknisk læringssenter som blir driftet av Kultur og velferd og som tilbyr fritidsopplevelser og undervisningstilbud til barnehager, grunnskoler, videregående skoler i Kongsbergregionen. Tilgjengelighet og synlighet: Biblioteket som et levende byrom for akademia, kunnskap og kultur. Arealene må være fleksible ifht møteplassbehov, fleksible arbeidsplasser, grupperom, auditorier, laboratorier og arealene må ha nærhet til de øvrige funksjonene. 21

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

Fysiske hovedløsninger. Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark

Fysiske hovedløsninger. Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark Fysiske hovedløsninger Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark Rapport 9.2.2012 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Hensikt... 3 3. Parallelloppdragene... 3 4. Hovedalternativ... 4 Alternativ A Kunnskapstorg

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway kontrakt med opsjoner Side 2 AMFI

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek (2008 2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KONGSBERG KOMMUNE BOLTEN EIENDOM AS KUNNSKAPS- OG KULTURPARK I KONGSBERG

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KONGSBERG KOMMUNE BOLTEN EIENDOM AS KUNNSKAPS- OG KULTURPARK I KONGSBERG SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KONGSBERG KOMMUNE OG BOLTEN EIENDOM AS OM KUNNSKAPS- OG KULTURPARK I KONGSBERG 1 Parter Parter i denne Samarbeidsavtalen er Kongsberg kommune (KK) og Bolten Eiendom AS. 2 Hensikten

Detaljer

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1 KULTUR OG VELFERD Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 Side 2 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurransedialog våren 2014 lyd, lys, bilde, scene helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør

Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Endelig skal næringslivet i Stavanger få noe helt nytt. Stavanger Sør Ny vekst midt i Stavanger! www.stavangersør.no nye vekstmuligheter for smarte bedrifter www.stavangersør.no Det finnes mange smarte

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene:

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Alternativ B4 Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Optimal gjenbruk av eksisterende kulturarealer, slik at det i størst mulig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194

Detaljer

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Consulting Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Rolf Tørring Prosjektleder Innhold Kapittel Tittel Side 1 Mandat og gjennomføring 1 2 Olavskvartalet i dag 3 3 Endringsbehov fra dagens

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri. Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur

Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri. Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur Kultur Kulturbadet med sine funksjoner Adm, bibliotek, kino, bad, sal og scene, galleri Kuturnvern Museer, Petter Dass- museet Stamneshallen Helgelandshallen Allmenn kultur Støttesøknader, tildelinger,

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg sentrum

Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg sentrum Kunnskaps og kulturpark i Kongsberg sentrum Kunnskapsgrunnlag knyttet til mulige lokaliseringer av kunnskaps- og kulturfunksjoner i Kongsberg sentrum Bakgrunn Kongsberg kommune og Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248 Romtype m² stk Administrasjon Helse og omsorg Kontor for HoO sjef 0 0 4 kontorplasser i arb.fellesskap for rådgivere 40 40 6 kontorplasser i arb.fellesskap Mottakskontor 60 60 5-6 møterom, ulik størrelse,

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 er et langsiktig, helhetlig utviklingsprosjekt i regi av Kongsberg Næringsforum. Utgangspunktet

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Lyse og moderne kontorlokaler på Lysakerlokket. Vollsveien 2A-B. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.932 kvm 103 kvm Etter avtale

Lyse og moderne kontorlokaler på Lysakerlokket. Vollsveien 2A-B. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.932 kvm 103 kvm Etter avtale Vollsveien 2A-B Vollsveien 2A-B Lyse og moderne kontorlokaler på Lysakerlokket Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: Kontakt Megler: Mobil: E-post: 1.932 kvm 103 kvm Etter avtale Jonas Myhre

Detaljer

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Fem ulike oppgaver én konkurranse Fem ulike oppgaver én konkurranse Bicycle Open Pimp my bike Drammen Bike n ride Asker Cycle freeway Bærum Cycling city centre Oslo Ellen Haug, Civitas Tenk utenfor boksen! Kan levere forslag til deler

Detaljer

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011 ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 HOFFSVEIEN 17 2016 04-05 06-07 08-09 10 11 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 Visjon Porten til Hoff/Skøyen Beliggenhet og området Hoff/Skøyen i dag Byplangrep Skøyen Hoff/Skøyen i morgen Plan U Parkering,

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Fra kontor til landskap. Partnerforum 20.11.13

Fra kontor til landskap. Partnerforum 20.11.13 Fra kontor til landskap Partnerforum 20.11.13 Forskningsrådet flytter til nye lokaler på Lysaker juni 2014 Litt fler kvadratmeter enn i dag Går fra tre tilgrensende bygg til ett bygg Bedre samling av virksomheten

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Nytt rådhus byggherreambisjon

Nytt rådhus byggherreambisjon Nytt rådhus byggherreambisjon 1. Saken gjelder Bystyret besluttet 29.04.14 om å gjennomføre arkitektkonkurranse i forkant av modifisert totalentreprise. I beslutning lå også at SEKF skulle videre utarbeide

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør Oslo, 27. september 2010 Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 22. sep. 2010 1 I undersøkelse

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer

GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer Gauldal skole- og kultursenter skal være: Gauldal skole- og kultursenter skal: Være et kulturelt fyrtårn som styrker og gir Støren identitet

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Aktivitetslåven på Huseby gård

Aktivitetslåven på Huseby gård Vedlegg: Skedsmo Samfunnshus AS deltagelse i Møteplassprosjektet på Huseby Gård Aktivitetslåven på Huseby gård Låven på Huseby gård er tenkt som et aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning NÆRINGSTORGET ÅFJORD kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning moderne bygg med godt inneklima lokaler kan tilpasses kundens ønsker og behov innflytting fra Q4 2015 moderne

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

OVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING

OVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING SG Flyktningtjenesten Rom/ funksjon Antall Areal m2/total areal sambruk Kommentar Kontor/ samtalerom 11 1 11 Utebod 1 15 15 Utstyr til utleie Lederkontor 1 12 12 12 ansatte Møterom (15 pers) 1 16 16 12

Detaljer

Kunnskaps- og Kulturpark, Kongsberg

Kunnskaps- og Kulturpark, Kongsberg mai 2012 SEMINARRAPPORT Kunnskaps- og Kulturpark, Kongsberg Bibliotek Forfatter: insam as v/ Sølvi Tellefsen Oppdragsgiver: Kongsberg kommune Seminarrapport Bibliotek - Byutvikling og Læringsmiljøer mandag

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Delutredning: HIBU lokalisert på Raumyr

Delutredning: HIBU lokalisert på Raumyr Delutredning: HIBU lokalisert på Raumyr Utarbeidet for Kongsberg kommune Analyse & Strategi Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Avgrensning og disposisjon... 3 1.3

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Lysaker Park - Storebrand bygget

Lysaker Park - Storebrand bygget Lysaker Park - Storebrand bygget Kontor: 1.300-4.200 kvm Vinner av Cityprisen 2010 mer enn eiendom Storebrand Eiendom AS Professor Kohts vei 9, 1327 Lysaker Mobil: 92 44 01 00 www.storebrand.no/eiendom

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt.

Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt. FORUS Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt. Åpen, energisk og nyskapende Stavanger-regionen har alltid orientert seg mot omverden. Folk her er kjent for pågangsmot og nytenking. Oljeog gassmiljøet

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS INNLEDNING HVA KJENNETEGNER EN GOD ARBEIDSPLASS? 1. God beliggenhet 2. Fleksibelt bygg i forhold til valg av løsninger 3. Optimal soneinndeling

Detaljer

Gyldenløvesgate 2A og 2B Kristiansand

Gyldenløvesgate 2A og 2B Kristiansand Gyldenløvesgate 2A og 2B Kristiansand Utleie av forretnings- og kontorlokaler Meget sentral beliggenhet Alle fasiliteter i umiddelbar nærhet Hyggelig leietakermiljø Postkontor i 1. etasje 2 GYLDENLØVESGATE

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer