Energiutgreiing Stryn kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Stryn kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Stryn kommune November 2004

2 INNHALD INNHALD 2 SAMANDRAG 4 BAKGRUNN 6 NOVERANDE ENERGISYSTEM 7 1. Systemutgreiing 7 a. Kraftforsyninga 7 b. Olje/parafin 7 c. Gass 7 d. Biobrensel 7 e. Varmepumper 8 f. Andre energikjelder 8 2. Statistikk 8 a. Brukargrupper 8 b. Energiberarar 8 3. Omfang av vassboren varme Lokal elektrisitetsproduksjon Fjernvarme 11 UTVIKLING I ENERGIETTERSPURNAD Større energibrukarar Kommunale planar 13 a. Bustadbygging 13 b. Ny næringsverksemd 13 c. Miljømål Framskriving av energibruken 13 a. Folketalsendring 13 b. Næringsstruktur 14 c. Framskriving av ulike energiberarar 14 d. Energibruk Miljøkonsekvensar 15 VURDERING AV AKTUELLE ENERGILØYSINGAR Elektrisitet Energifleksible løysingar Fjernvarme Energiøkonomiserande tiltak 16 a. Eksisterande byggmasse 16 b. Nybygg og rehabilitering 16 c. Industri 17 d. Samla potensiale Andre løysingar 17 a. Energistyringssystem 17 b. Potensiale 17 KOSTNADSELEMENT VED ULIKE ENERGIBERARAR 18 Side 2 av 35

3 OPPSUMMERANDE TABELLAR Kraftkrevjande industri Private hushaldningar Offentleg og privat tenesteyting 4. Annan industri 5. Andre forbrukarar Samla energiforbruk pr. innbyggjar 23 VEDLEGG 23 A. Tabell/diagramoversyn 24 B. Referansar 25 C. Berekning av energikostnader 26 D. Årskostnader bustadoppvarming 28 E. Energidata/definisjonar 29 F. Prognosering av energi-etterspurnad 30 G. Kart 33 H. Infrastruktur energi 35 Side 3 av 35

4 SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som områdekonsesjonær har Stryn Energi AS engasjert Vestnorsk Enøk AS til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Stryn kommune i Sogn og Fjordane. På grunnlag av statistikk og analysar frå SSB, oppgåver frå områdekonsesjonæren og drøftingar med Stryn kommune, er data om energiforbruket i kommunen pr. energiberar og brukargruppe kalkulert for perioden Forbruket er korrigert for variasjonar i middeltemperatur i fyringssesongen. Trenden for samla energiforbruk i perioden viser ein auke på 18,9 GWh i perioden eller 1,6 % årleg. Utviklinga i energiforbruket er vurdert for dei neste 10 åra, dvs. fram til Veksten i samla energiforbruk er berekna til vel 17 GWh tilsvarande 1,2 % årleg, dvs. noko redusert vekst. I Stryn kommune har vi ikkje stt på noko spesielt område. Potensialet for alternative energiløysingar synest å vere følgjande: energifleksible løysingar o fjernvarme o ikkje tradisjon for å gjere bruk av Plan- og bygningslova (PBL) i Stryn kommune for å fremje slike løysingar Det bør sjåast nærare på planane om eit fjernvarmeanleg i Stryn sentrum energiøkonomiserande tiltak o energistyringssystem o samla potensiale kring 8 GWh samla potensiale kring 0,1 GWh Det er ikkje gjort nokon samla vurdering av økonomien for ulike løysingar. Den einskilde investor sine vurderingar vil avhenge av så mange ulike forhold. Difor er det i utgreiinga tatt med ei drøfting av kva for kostnadselement som til vanleg vil vere relevante. Vi har laga ein enkel reknemodell til bruk for vurdering av oppvarmingsløysing i bustadhus. Følgjande tabell og diagram syner hovudtal for Stryn kommune: Energibruk pr. hushald (kwh/år) Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel Anna Sum Folketal Samla energiforbruk (GWh/år) 120,2 136,4 139,1 147,9 156,4 Energiforbruk pr. innbyggjar (kwh/år) Side 4 av 35

5 Energibruk 2002 GWh 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, El hushald Olje/parafin hushald Gass hushald Biobrensel hushald Anna hushald Andre forbrukarar Side 5 av 35

6 BAKGRUNN Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmeattvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar, verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som områdekonsesjonær har Stryn Energi AS engasjert Vestnorsk Enøk AS til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Side 6 av 35

7 NOVERANDE ENERGISYSTEM 1. SYSTEMUTGREIING A. KRAFTFORSYNINGA Stryn Energi AS har konsesjon for kraftforsyninga i Stryn Kommune. I kommunen er det 3986 kundar, med eit samla forbruk på 100 GWh. Maksimalt effektuttak er 19 MW. Nettverksemda er regulert av Norges vassdrags - og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Økonomiske rammer og krav til framferd og samhandling med andre aktørar er fastsett der. Stryn Energi AS sitt distribusjonsnett består i det alt vesentlege av 22 kv luftnett og jordkabel. Innmatinga skjer frå SFE sine stasjonar i Bø, Utvik og Markane. Det er reserveforsyning frå Eid (SFE) på Oskeberg og frå Skjåk Energi AS i Ospelitunellen. Desse kan berre forsyne mindre områder som Nordsida til Robjørgane og Oppstryn til Mindresunde. Mestedelen av forsyningsområdet er forsynt med maska nett. Eit evt. utfall av 60 kv til Bø sek. vil føre til at innmatinga til Stryn sentrum må skje på 22 kv linjene frå Markane og Loen. I periodar med høgt forbruk er dette ei knapp forsyning. Transformatoren i Bø (66/22 kv) er i høglastperiodar fullt belasta. Stryn Energi AS har eigenproduksjon i Dalane kraftstasjon. Årleg produksjon er om lag 3,9 GWh. Det er fleire små private kraftverk i kommunen. Overskotsproduksjonen vert levert inn på Stryn Energi AS sitt nett. Feil og avbrotsstatistikken (FAS) for Stryn kommune 2003 syner følgjande tal for leveringsavbrot med varigheit over 3 minutt, samanlika med landet elles 1 2 : Antal avbrot over 3 min Tid (timar) ILE (i % av levert energi) Planl. Utfall Sum Planl. Utfall Sum Planl. Utfall Sum Stryn 0,6 1,9 2,4 6,7 9,2 16,0 0,007 0,017 0,023 Snitt landet 0,6 3,0 3,6 1,4 3,1 4,5 0,009 0,023 0,032 Tabellen viser at Stryn Energi sin gjennomsnittskunde opplever færre avbrot, men lengre utkoplingstid enn det som er snitt for tilsvarande nett i landet. 99,977 % av den elektriske energien folk ynskjer å kjøpe vert levert. Dette er betre enn landssnittet. Olje/parafin Forbruket av petroleumsprodukt vert i stor grad dekt av lokale forhandlarar som driv utkøyring med tankbil til kundane på bestilling. Det ligg eit depot i Loen. Opplysningar om oljeforbruket er henta frå SSB. B. GASS Det er eit visst forbruk av propan, mest ved institusjonar og storkjøkken. Kjelde: SSB. C. BIOBRENSEL Ved er den viktigaste form for biobrensel som er i bruk i Stryn kommune. Veden vert i stor grad henta av forbrukaren sjølv i eigen skog eller kjøpt på rot. Det er mange mindre leverandørar av ved i Stryn. Fleire verksemder nyttar dessutan flis eller pellets. Spørsmål om biobrenselanlegg er utgreidd og det er regulert tomt for eit slikt anlegg i Stryn sentrum. 1 Avbrot kan vere planlagde eller tilfeldige, dvs. linjefeil, uhell, naturpåførte feil o.l. 2 ILE = Ikkje Levert Energi, dvs. kor mykje energi som ikkje vert levert til kundane på grunn av avbrot Side 7 av 35

8 D. VARMEPUMPER Det er varmepumpeinstallasjonar ved fleire bygg i Stryn kommune: Loen skule, Industribygga i Vik (VGS), Stryn kulturhus og Alexandra Hotel. Dette siste er omtala i eige punkt på side 12. Industribygga i Vik har felles varmesentral med olje backup. Elles synest komfortvarmepumper å verte installerte i private hus i noko større omfang enn elles i regionen. E. ANDRE ENERGIKJELDER Hushaldsavfallet vert levert til Nomil. Attvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Stryn kommune. 2. STATISTIKK Denne energiutgreiinga konsentrerer seg om stasjonært energibruk, i samsvar med retningslinjene i forskrifta. Det vil seie alt forbruk av energi i bygningar, anlegg og industri. Energiforbruk til transport fell utanom. Statistikken skal gje eit bilde av situasjonen fram til no og danne eit grunnlag for vurdering av utviklinga framover. Statistikken må difor dekke ei viss periodelengd. Men blir perioden for lang, vil statistikken lett bli omfattande og uoversiktleg. Denne utgreiinga legg til grunn ein periode som strekk seg 10 år bakover i tid. A. BRUKARGRUPPER Norsk energistatistikk opererer med fleire måtar å dele inn energiforbrukarane på. Energiutredningen 2000 opererer med følgjande grupper: kraftkrevjande industri (KKI) private hushaldningar privat og offentleg tenesteyting annan industri andre forbrukarar Ikkje alle desse gruppene vil vere like relevante for ein einskild kommune. Det vil likevel vere nyttig å operere med tilsvarande inndeling, fordi ein då lettare kan aggregere informasjon frå dei einskilde kommuneutgreiingane og samanlikne med nasjonale statistikkar og prognosar. B. ENERGIBERARAR Elektrisitet er den dominerande energiberar i det norske energisystemet. Men også petroleumsprodukt utgjer ein stor del. I nokre geografiske område vert det brukt relativt mykje t.d. ved, koks, fjernvarme, spillvarme o.a., sjølv om desse energiberarane ikkje viser like godt att på den nasjonale statistikken. Energiutredningen 2000 sorterte på elektrisitet, petroleumsprodukt (fyringsoljer), fast brensel (kull, koks, treavfall, ved og anna avfall) og fjernvarme (gass og fjernvarme). For hushaldninger vert det ofte operert med elektrisitet, olje/parafin, propan (LPG), ved og fjernvarme som energiberarar (oppvarmingskjelde). I og med at hushaldssektoren er så vidt dominerande (utanom KKI), vel vi å sortere energiberarane på tilsvarande måte, men med følgjande oppdeling: elektrisitet olje/parafin gass (propan, naturgass) biobrensel (ved, flis, pellets) anna (fjernvarme, avfallsenergi, restvarme frå industri m.v.) For Stryn kommune har vi då følgjande statistikk over energiforbruk pr. energiberar og brukargruppe for tida : Side 8 av 35

9 ELEKTRISITET Oppgåver frå Stryn Energi AS viser følgjande (temperaturkorrigert 1 for hushald og næring): Tal i GWh/år Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 0,0 Private hushaldningar 37,1 39,2 42,3 Offentleg og privat tenesteyting 34,8 36,8 39,6 Annan industri 9,6 10,1 10,9 Andre forbrukarar 13,3 14,0 15,1 Samla forbruk 94,9 100,2 108,0 OLJE/PARAFIN På grunnlag av oppgåver frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) er følgjande berekna (temp.korrigert som for el): Tal omrekna til GWh/år Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 0,0 Private hushaldningar 3,7 1,5 1,7 Offentleg og privat tenesteyting 4,8 5,2 4,8 Annan industri 6,8 7,7 9,0 Andre forbrukarar 0,0 0,0 0,0 Samla forbruk 15,4 14,4 15,5 GASS På grunnlag av oppgåver frå SSB er følgjande berekna (temperaturkorrigert som for el): Tal omrekna til GWh/år Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 0,0 Private hushaldningar 0,1 0,1 0,2 Offentleg og privat tenesteyting 0,0 0,4 0,5 Annan industri 0,1 0,1 0,1 Andre forbrukarar 0,0 0,0 0,0 Samla forbruk 0,2 0,6 0,8 1 Temperaturkorreksjonen er gjort ved å samanlikne graddagstalet for fyringssesongen det aktuelle år med graddagstallet for eit normalår. Temperaturkorreksjonen er gjort på same måte for alle energiberarar og alle brukargrupper, dvs. det er ikkje lagt inn nokon vurdering av i kva grad temperaturendringar påverkar energibruken ulikt mellom brukargrupper og m.o.t. energiberarar. Side 9 av 35

10 BIOBRENSEL På grunnlag av statistikk frå SSB er følgjande berekna (temperaturkorrigert som for el): Tal omrekna til GWh/år Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 0,0 Private hushaldningar 9,8 10,3 10,8 Offentleg og privat tenesteyting 0,0 0,0 0,0 Annan industri 0,0 11,0 4,0 Andre forbrukarar 0,0 0,0 0,0 Samla forbruk 9,8 21,3 14,8 ANNA På grunnlag av statistikk frå SSB er følgjande berekna: Tal omrekna til GWh/år Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 0,0 Private hushaldningar 0,0 0,0 0,0 Offentleg og privat tenesteyting 0,0 0,0 0,0 Annan industri 0,0 0,0 0,0 Andre forbrukarar 0,0 0,0 0,0 Samla forbruk 0,0 0,0 0,0 3. OMFANG AV VASSBOREN VARME Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Andelen fullførte einebustader med innlagt vassbore oppvarmingssystem har siste året vore kring 35 % på landsbasis. Kommunen kan leggje til rettes for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Plan- og Bygningslov (PBL). Innregulering av varmesentral i samband med nye bustadeller næringsområde gir kommunen rett til å krevje tilknytingsplikt. Stryn kommune har til no ingen tradisjon for å utnytte PBL på denne måten. Kommunen har ikkje etablert enøkfond eller andre aktive verkemiddel som kan bidra til å fremje ei utvikling for energifleksible løysingar. Alle kommunale bygg reist etter 1985 har vassboren varme. I tillegg har relativt mange private bygg denne oppvarmingsforma. Side 10 av 35

11 4. LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON Desse kraftverka er i drift, under bygging og planlagde i Stryn kommune: Bygde kraftverk Installert effekt (MVA 2 ) Årleg produksjon Dalane 0,600 3,9 GWh Glomnes 0,350 1,8 GWh Vasstaket 0,650 3,6 GWh Åning 0,016 << Under bygging Installert effekt (MVA) Årleg produksjon Heggdal 0,100 Om lag 0,4 GWh Under planlegging Installert effekt (MVA) Årleg produksjon Innvik 15,5 Om lag 57 GWh Hjelledalen 1,0 Om lag 7 GWh 5. FJERNVARME Fjernvarme er mest aktuelt dersom det i eit visst omfang eksisterer bygg med vassbore (eller luftbore) oppvarmingssystem. Fjernvarme kan også vere aktuelt dersom det er planlagt bustadeller næringsbygg med eit visst oppvarmingspotensiale der ein varmesentral vert innregulert. I gjeldande kommuneplan er dølgande nedfelt: Kommunen skal otnytte noko av det energipotensialet som ligg i varmekraft og bioenergi basert på lokale ressursar Det har vore arbeidd med planar om etablering av fjernvarmenett i Stryn. Dette er framleis i fokus. Nettselskapet er interessert i å vere med på dette. Det er lagt fjernvarmerør mellom kommunale bygg i sentrum. Planane bør vidareførast. 2 MVA= MegaVolttAmpere = 1000 kilovoltampere. Eining for effekt når straum og spenning ikkje er i fase. Side 11 av 35

12 UTVIKLING I ENERGIETTERSPURNAD 1. STØRRE ENERGIBRUKARAR Vi har sett nærare på verksemder i Stryn som nytta over 1 GWh el i Det er Nordfjord Kjøtt AS, Alexandra Hotel AS, Vest Busscar AS, Hagen Treindustri AS og Dooria AS. Desse er omtala kvar for seg i punkta nedanfor. A. NORDFJORD KJØTT AS Prioritert el: 4,6 GWh Upioritert el: 2,5 GWh Olje: 4,5 GWh Gass: Ingen Gjenvinning: Betydelege energimengder vert gjenvunne med varmepumper. Endringar: Berre prioritert kraft frå 2004 B. ALEXANDRA HOTEL AS 2003 Prioritert el: 2,9 GWh (Totalt med bustader ca 5 GWh) Upioritert el: 0,8 GWh Olje: l tilsvarande ca. 1,5 GWh innfyrt energi Gass: Ca kg tilsv. om lag kwh Gjenvinning: Gjenvinn varme frå ventilasjonsluft. Varmepumper: 3 stk på 600, 400 og 200 kw mot brønn. Endringar: Ny Varmepumpe 2004 vil trenge ca. 0,7 GWh ekstra el årleg 3 C. VEST BUSSCAR AS Prioritert: 1,4 GWh Upioritert: Ingen Olje: 0,8 GWh Gass: Ingen Gjenvinning: Uaktuelt Varmepumper: Ingen Endringar: Ingen konktere dei første åra D. HAGEN TREINDUSTRI AS Prioritert: 1,6 GWh Upioritert: Ingen Olje: Ingen Gass: Ingen Gjenvinning: All oppvarming av lokale og vatn frå eige treavfall (spon). Varmepumper: Ingen Endringar: Nytt lakkanlegg Stipulert meirforbruk el: 10 % tilsvarande knapt 0,2 GWh E. DOORIA AS ( ) TOM SKINLO Prioritert: 1,3 GWh Upioritert: Ingen Olje: Ingen Gass: Ingen Gjenvinning: Flisfyr på eigenprodusert flis til oppvarming av lokale Varmepumper: Nei Endringar: Ingen kjende 3 Kjelde: Eriksen, Normann Energi Side 12 av 35

13 2. KOMMUNALE PLANAR Kommunen har presentert arealdelen frå gjeldande kommuneplan med underlag, samt gjeldande statistikk for folketalsutviklinga i skulekrinsane. Dette gir eit oversyn over status og utvikling når det gjeld folketalsutvikling, bustadbygging, næringsutvikling og samfunnsutvikling generelt. A. BUSTADBYGGING I tidsbolken vart det i snitt bygd 44 nye bueiningar i året, av dette 21 einebustader. Ved starten av planperioden (1999) var det stor underdekking på byggeklare, kommunale tomter. Dette gjalt spesielt Stryn sentrum, men også Loen og Olden. Dette har kommunen tatt tak i og i skrivande stund er det ledige tomter i alle krinsar. Det er 10 ledige tomter for einebustader i Loen og eit felt med 21 tomter er under opparbeiding i Olden. I tillegg er det avsett areal begge plassar for meir konsentrert bustadbygging. I Stryn sentrum er Bø-feltet klart for regulering. Pr. dato er det ca. 20 byggeklare tomter for einebustadar i Stryn sentrum. Tendensen er mindre bygging av einebustader, meir bygging innan ulike byggekompleks. Det er og plassert husvære i toppetasje i mange forretningsbygg dei seinare åra. Dei siste par åra ser det ut som om folketalet er i ferd med å vekse på Nordsida. Dette skuldast mest aktivt engasjement lokalt. Elles vert det bygd eindel hytter i Stryn. Det er under planlegging større felt ved Bøanedsetra, på Vangen og på Svarstad. B. NY NÆRINGSVERKSEMD Tilgangen på ledig næringsareal er rekna som god utanom Stryn sentrum. Vi finn areal avsette til føremålet både i Utvik, Innvik, Olden, Loen og Oppstryn. Sentrumsnært er det lite ledig areal. Det kan verte aktuelt å utvide Stryn Miljø- og Næringspark oppover. Infrastrukturen i området er tilrettelagt for dette. Dersom det vert nybygging for Stryn Vidaregåande Skule, vil dette frigjere 3-4 næringsbygg til etablering av annan aktivitet i sentrum. Nybygget vil truleg ha energibehov kring 1 GWh. C. MILJØMÅL Kommunestyret har vedtatt miljømål i byggesakshandsaming. FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUKEN Energiforbruket blir påverka av mange faktorar, så som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar og val utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. A. FOLKETALSENDRING Folketalet i Stryn har sidan 1992 i gjennomsnitt auka med 0,05 % årleg. Kommunen legg sjølv til grunn ein vekst framover tilsvarande prognose frå Statistisk Sentralbyrå. Folketalsutviklinga går fram av følgjande tabell basert på ei rein framsskriving tal frå SSB: Folketal Årleg vekst (middel %) 0,0 0,1 0,1 0,1 Tal husstandar Midlare husstandsstorleik 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 ditto landet 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 Bustadstrukturen i Stryn sentrum er urban. Elles er kommunen prega av mindre sentra og spreidd busetnad med høg andel einebustader. På bakgrunn av kommuneplanen er det liten Side 13 av 35

14 grunn til å rekne med nokon vesentleg endring i bustadstrukturen i åra framover. Kommunen legg sjølv til grunn ei noko meir optimistisk utvikling: 6891 innbyggarar i 2007 og 7047 i Får kommunen rett, vil dette representere 243 fleire bebuarar, om lag 100 fleire husstandar og 2,2 GWh høgre forbruk enn i vår prognose. Gjennomsnittleg husstandsstorleik ligg godt over landsgjennomsnittet. Dette tilseier eit energiforbruk pr. husstand noko over landsgjennomsnittet. Vi legg til grunn ei framskriving av noverande utvikling i energibruk pr. husstand - så lenge vi ikkje reknar nokon effekt av særskilte tiltak for reduksjon av energibruken. B. NÆRINGSSTRUKTUR Vekst i sentrale delar av kommunen tilseier ein vidare vekst i utbygging av varehandel og bygg for offentleg og privat tenesteyting. Samstundes vil eksisterande byggmasse stort sett vere i bruk. Stryn vidaregåande skule vil truleg kome i nytt bygg og eksisterande lokale vil få ny aktivitet. Veksten i samla folketal ikkje blir stor, men vi reknar likevel med at verksemder og institusjonar vil halde fram å etablere seg i Stryn kommune. Derfor reknar vi med at veksten held fram når det gjeld energiforbruket i tenesteytande næringar. Det er ikkje presentert planar som tilseier uvanlege endringar innan industrien i kommunen. Talet på verksemder (einingar) i Stryn kommune som er registrert i Brønnøysund syner følgjande (for 2003): Bransje Jord, skogbruk 367 Post, bank, forsikring 12 Fiske, oppdrett 2 Eigedom 59 Industri og bergverk 64 Utleige materiell og utstyr 5 Kraftforsyning 5 Forsking 1 Vatn, avløp, renovasjon 8 Forr.messig tenesteyting 54 Bygg, anlegg 115 Off.forvaltning 12 Motorvognhandel m.v. 29 Undervisning 19 Engroshandel 24 Helse og sosial 43 Detaljhandel 75 Organisasjonar 13 Overnatting, servering 48 Sport og fritid 24 Transport, transporttenester 30 Anna 17 Verksemder (einingar) i alt C. FRAMSKRIVING FOR ULIKE ENERGIBERARAR Energiforbruket er karakterisert både ved energimengd og energiberar (-form). Dersom det ikkje opptrer vesentlege endringsfaktorar, kan ein trendframskrive forbruket pr. energiberar på grunnlag av utviklinga dei siste åra. Som et utgangspunkt blir dette lagt til grunn. I kapitel 5 blir grunnlaget for alternative løysingar og dermed nye endringsfaktorar vurderte. Side 14 av 35

15 D. ENERGIBRUK Vi får då eit samla bilde av utviklinga av energibruken til stasjonære føremål i Stryn kommune som ser slik ut: Tal omrekna til GWh/år Elektrisitet Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 Private hushaldningar 41,8 44,3 Offentleg og privat tenesteyting 42,6 45,0 Annan industri 11,7 12,4 Andre forbrukarar 16,0 16,9 Sum elektrisitet 112,2 118,6 Olje/parafin Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 Private hushaldningar 1,5 1,5 Offentleg og privat tenesteyting 5,0 5,0 Annan industri 10,0 11,0 Andre forbrukarar 0,0 0,0 Sum olje/parafin 16,5 17,6 Gass Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 Private hushaldningar 0,2 0,3 Offentleg og privat tenesteyting 0,8 1,0 Annan industri 0,1 0,1 Andre forbrukarar 0,0 0,0 Sum gass 1,1 1,4 Biobrensel Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 Private hushaldningar 14,2 14,8 Offentleg og privat tenesteyting 0,0 0,0 Annan industri 4,0 4,0 Andre forbrukarar 0,0 0,0 Sum biobrensel 18,2 18,8 Anna Kraftkrevjande industri 0,0 0,0 Private hushaldningar 0,0 0,0 Offentleg og privat tenesteyting 0,0 0,0 Annan industri 0,0 0,0 Andre forbrukarar 0,0 0,0 Sum anna 0,0 0,0 Sum totalt 147,9 156,4 3. MILJØKONSEKVENSAR Energiforbruk har eller fører til miljøbelastningar av ulike slag. Bruk av elektrisitet er i seg sjølv ikkje miljøbelastande. Framføring av kraftlinjer utgjer mange stader eit miljøproblem (estetikk, inngrepsfrie naturområde og villrein). Produksjon av elektrisitet, spesielt i store utbyggingsprosjekt, er ofte konfliktfylt i høve miljøverninteresser. I Norge må ein rekne tilgangen på ny vasskraftbasert elektrisitet som avgrensa. Auka elektrisitetsforbruk i landet fører difor til trong for energi frå andre produksjonssystem i eige eller andre land, mellom anna kol- og oljebasert produksjon i andre delar av Europa. Brenning av trevirke i moderne omnar reknast å ha marginal miljøverknad. Side 15 av 35

16 VURDERING AV AKTUELLE ENERGILØYSINGAR 1. ELEKTRISITET Energiutgreiinga skal beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter stasjonær energi. Inkludert i dette skal ein ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmeattvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar, verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. For Stryn kommune har vi ikkje sett på noko spesielt område. Generelt er det likevel grunnlag for nokre merknader. Det alt vesentlege av stasjonær energibruk vert dekt av elektrisitet. Elektrisitet vil også i framtida vere einerådande bortsett frå til varmeføremål. Elnettet må difor i alle høve utviklast til å forsyne utbyggingsområde i kommunen. Til nokre bruksområde vil det likevel kunne eksistere/utviklast alternativ til elektrisitet, først og fremst til oppvarming. I tillegg kan elektrisitetsforbruket effektiviserast ved fornuftig bruk av teknologi, styringssystem m.v. Utbygging og forsterking av kraftnettet kan utsetjast eller avhjelpast med sluttbrukartiltak som effektstyring, utkopling m.v eller evt. bygging av småkraftverk, vindkraftverk e.a. lokalt. Det er ikkje sett i verk noko særskilt prosjekt for sluttbrukartiltak 2. ENERGIFLEKSIBLE LØYSINGAR 3. FJERNVARME I Stryn finn vi fleire større varmepumpeinstallasjonar. Stryn kommune nyttar varmepumper til oppvarming av fleire av bygga sine. Alexandra Hotel AS eig og driv 3 større varmepumper på til saman 1,2 MW. Med positive erfaringar frå desse anlegga, må vi vente at det kjem fleire varmepumper i Stryn i framtida. Planane med eit fjernvarmenett i Stryn sentrum bør arbeidast vidare med. Dette mellom anna då det er relativt mange bygg med vassboren varme som ligg nær kvarandre. 4. ENERGIØKONOMISERANDE TILTAK Med energiøkonomiserande tiltak meiner vi i denne samanhengen endringar i rutiner eller mindre investeringar som har ein privatøkonomisk tilfredsstillande effekt. A. EKSISTERANDE BYGGMASSE I eksisterande byggmasse er det vanleg å rekne med 5-10 % varig energisparing med gjennomføring av enøktiltak. I snitt vil potensialet for innsparing difor ligge på kring 15 kwh/m 2. På grunnlag av opplysningar frå Enova (Byggoperatøren) og statistikk frå SSB har vi rekna ut at samla byggmasse i Stryn kommune er kring m 2, av dette bustader m 2. Utfrå dette er sparepotensialet rekna ut til å verte om lag 7,8 GWh. B. REHABILITERING Ved rehabilitering av eksisterande bygg er det mogleg å gjennomføre energieffektiviserande tiltak utover den reine bygningsmessig rehabiliteringa. I tillegg kjem effekten av at ein ofte må ta omsyn til isolasjonskrav m.v. i nyare byggeforskrifter. Potensialet bør ligge på kring det doble av enøktiltak i eksisterande bygg, dvs. 30 kwh/m 2. Årleg tilvekst er på kring m 2, av dette bustadbygg omlag m 2. Dette tilsvarar 2,5 %. Rehabilitert areal vil normalt ligge på mindre enn halvdelen av tilveksten. Innsparinga er derfor berekna til å ligge kring 0,2 GWh. Side 16 av 35

17 C. INDUSTRI Under det tidlegare enøk-regimet vart det etablert eit enøk bransjenettverk for industrien, der ein samla informasjon om faktisk energibruk og gav industribedrifter særskilte tilbod knytta til energieffektivisering.i Stryn kommune er Nordfjord Kjøtt med i Bransjenettverket for industrien. D. SAMLA POTENSIALE Samla vil potensialet for energiøkonomiserande tiltak difor ligge på kring 8 GWh. 5. ANDRE LØYSINGAR A. ENERGISTYRINGSSYSTEM Energistyringssystem vil inkludere SD-anlegg (sentral driftskontroll), utstyr for lysregulering, effektstyring og nattsenking. I tillegg er det snakk om system som kan sikre bruksstyrt forbruk til ventilasjon, belysning og oppvarming. B. POTENSIALE Det er vanleg i bygg å rekne eit potensiale for innsparing ved å ta i bruk energistyringssystem på 25 %. Om vi reknar at energistyringssystem blir installert i 1 % av eksisterande byggmasse årleg og at 30 % av nybygg blir tilrettelagt med system for energistyring, tilsvarer dette ein årleg reduksjon i energiforbruket på 0,1 GWh i høve til kva det elles ville ha vore. Side 17 av 35

18 KOSTNADSELEMENT VED ULIKE ENERGIBERARAR Vurderinga av økonomien ved ulike løysingar er langt på veg avhengig av ståstad. Den einskilde investor legg ulik vekt på dei økonomiske faktorar som inngår. Ved nybygg eller rehabilitering av bustad, næringsbygg, industri eller anna verksemd blir det gjort val som påverkar den framtidige energibruken. Det vert investert i tekniske løysingar som set grenser for kva for energiberarar som vil vere aktuelle og for kva for nivå energiforbruket vil måtte ligge på. Den einskilde investor har eit privatøkonomisk perspektiv for dei val som gjerast. Og det er svært vanleg å gjere val etter kva som krev minst investering. Men det er umogleg å forhalde seg til økonomi og lønsemd utan å ta omsyn til alle kostnadane over heile investeringa si levetid, dvs. kapitalkostnad og alle forvaltnings-, drifts-, vedlikehalds- og utviklingskostnader (FDVU-kostnader) i brukstida, slik som: Kapitalkostnad o Investeringa inkluderer både prosjektering, utstyr, montasje og idriftsetting. Same utstyr kan derfor medføre ulik investering alt etter aktuelle marknadsforhold og lokale forskjeller. Skattar og avgifter o Forsikringar Miljøavgifter kan f.eks. slå ulikt ut og favorisere ulike energiberarar. Drift, vedlikehald o Pass, stell og utskifting av deler er i større eller mindre grad nødvendig for å oppretthalde driftsregularitet og yteevne for alle oppvarmingseiningar. Innkjøpt energi o Alle energiberarar medfører kostnader til innkjøp og eventuell lagring, transport o.a. Det er omrekna kostnad pr. nytta kwh som er relevant. Offentlege krav og pålegg o Lover og forskrifter er under stadig utvikling. Ved ombygging/rehabilitering vil nye krav som regel også gjerast gjeldande for eldre installasjonar. Løpande ombygging o Varmeanlegg må ofte tilpassast ved bygningsmessige endringar, bruksendringar o.a. Opprinneleg varmeløysing kan være meir eller mindre enkel (kostbar) å modifisere. Oppgradering For ein investor vil optimalt val av energibærer avhenge av ei rad forhold. Ei direkte samanlikning mellom billegaste alternativ for vanlege bustadeiningar vil normalt vise at rein elektrisk oppvarming er billegast 4. Avhengig av korleis inneklima og komfort vert vurdert og vektlagt, kan bildet lett bli meir nyansert. 4 Gjeld når ved vert kjøpt til marknadspris. Side 18 av 35

19 Nedanfor er lista opp nokre av dei val som påverkar totaløkonomien for ei investering: Energiforbruk Klimafaktorar (plassering og utforming av bygg i høve til sol, vind og vær) Byggestandard (isolasjonsgrad, materialval o.l). Teknisk utrustning (teknisk utstyr, grad av automatikk) Åtferd/vaner (personbelastning, innetemperatur) Oppvarmingskjelde Lokal oppvarming (el.oppvarming evt. kombinert med luft/luft varmepumpe) Sentralvarme med ulike oppvarmingskjelder t.d. Pris energiberar Tariff el.oppvarming (f.eks. med dobbeltmantla bereder) fjernvarme Håndteringskostnader Oppvarmingsform Veggoppvarming Golvoppvarming Annen oppvarming Styringsmetode Lokal regulering Sentral regulering kombinasjon oljekjel/el kombinasjon biokjel/el kombinasjon varmepumpe/el (vann/vann eller luft/vann varmepumpe) Investor sine val vert gjort ut ifrå dei forhold som er viktige for investor. Dersom investor ser alle dei samfunnsmessige kostnader som investeringa fører med seg, tilseier økonomisk teori at vi får ei samfunnsøkonomisk optimal utnytting av ressursane. I praksis vil det gjerne ikkje være slik, mange av føresetnadane for ein fullkomen marknad vil ikkje vere oppfylt. Dette fører til eit samfunnsøkonomisk effektivitetstap, dvs. ein forskjell mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønsemd. På nasjonalt nivå vert samfunnsmessige kostnader (et stykke på vei) omgjort til privatøkonomiske kostnader gjennom skattar/avgifter og offentlege krav/pålegg. I praksis blir dette bildet ofte forstyrra av at skattar, avgifter, krav og pålegg like gjerne vert brukte til å få gjennomført politiske målsettingar som å oppnå samfunnsøkonomiske løysingar. Også tilskot og subsidiar kan ha ei politisk like mykje som ei samfunnsøkonomisk grunngjeving. Lokalt kan det kome tildels vesentlege samfunnskostnader i tillegg til dette, spesielt ved store endringar som følgje av etablering av næringsliv, bustadområde o.l. Kommunen vil da få kostnader til arealutvikling, utbygging av offentlige tenestetilbod, lokale miljøbelastningar m.v. som ikkje vert dekt inn gjennom det overordna samfunnsøkonomiske regnskapet. På den andre sida kan det for kommunen vere utsikter til utvikling av næringsliv og nye arbeidsplassar og såleis ønskjeleg med slike kostnader. Det finnst ei rad modellar for berekning av økonomi ved investering i oppvarmingsløysingar. Felles for dei fleste er at dei gjer forenklingar i føresetnadane, ofte prioritert i forhold til modellutviklar sin eigen ståstad. Det er ei generell erfaring at kostnadsnivå varierer tildels mykje med t.d. lokale tilhøve. Dette gjeld først og fremst investeringsnivået. Men også utforming av nettariffar, reglar for Side 19 av 35

20 tilknytingsplikt og andre forhold vil kunne variere mykje. I et aktuelt tilfelle bør utbyggjar difor alltid innhente relevante anbod for å få eit realistisk vurderingsgrunnlag. I Vedlegg B er det ført opp referansar til modellar for berekning av totalkostander for ulike oppvarmingsløysingar, utarbeidd med utgangspunkt i ulike interessegrupperingar (Energigården, Varmeinfo, NELFO m.fl.). Vedlegg C presenterer eit skjema for berekning av totalkostnadar for ulike oppvarmingsløysingar i nybygg. Berekningsskjemaet er tilrettelagt for ei mest mogleg nøytral berekning. Berekningsskjemaet er også brukt for å kalkulere korleis dei ulike kostnadselement ville kome ut for oppvarminga av nye bustader (rom- og vassoppvarming). Kalkulasjonen tek utgangspunkt i normtal, normprisar, tariffar m.v. for energiberarar og syner følgjande resultat (sjå Vedlegg D 5 ): Kalkulasjon av årskostnader for oppvarming av ny einebustad Areal Standard Byggeforskriftene 1997 Oppvarmingsløysingar: el. panelomnar + el. v.v.beredar ditto + vedomn ditto + l/l varmepumpe sentralvarme el.oppvarma ditto + l/v varmepumpe sentralvarme oljefyrt + panelomnar topplast (10%) sentralvarme gassfyrt + panelomnar topplast (10%) sentralvarme pelletsfyrt + panelomnar topplast (10%) sentralvarme vedfyrt + panelomnar topplast (10%) fjernvarme + panelomnar topplast (10%) 5 Ein må vere merksam på at endring i forbruk kan påverke berekna energipris pr. kwh. T.d. vil både nett- og kraft-tariffar vere oppbygt av fastledd som er uavhengige av forbruk. Auka forbruk vil såleis gje redusert gjennomsnittspris. Det same gjeld for kapitalkostnader generelt, der årleg kostnad vil vere uavhengig av utnyttingsgraden for utstyret. Side 20 av 35

Energiutgreiing Luster kommune

Energiutgreiing Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune Desember 2004 INNHALD INNHALD 2 SAMANDRAG 4 BAKGRUNN 6 NOVERANDE ENERGISYSTEM 7 1. Systemutgreiing 7 a. Kraftforsyninga 7 b. Olje/parafin 7 c. Gass 7 d. Biobrensel 7 e. Varmepumper

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad April 2004 INNHALD INNHALD 2 SAMANDRAG 4 BAKGRUNN 6 NOVERANDE ENERGISYSTEM 7 1. Systemutgreiing 7 a. Kraftforsyninga 7 b. Olje/parafin 8 c. Gass 8 d. Biobrensel 8 e. Varmepumper

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2005 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Gulen kommune

Energiutgreiing Gulen kommune Energiutgreiing Gulen kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2006 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2007 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Odda kommune

Energiutgreiing Odda kommune Energiutgreiing Odda kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Utkast 1: 11.08.04. Energiutgreiing. for. Vang kommune. Vang Energiverk KF

Utkast 1: 11.08.04. Energiutgreiing. for. Vang kommune. Vang Energiverk KF Utkast 1: 11.08.04 Energiutgreiing for Vang kommune Av områdekonsesjonær: Vang Energiverk KF August 2004 2 Innhald Utdrag frå Forskrift om energiutgreiingar med heimel i energilova 7-6. 4 1. Føresetnader

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad Energiutgreiing 2013 Ulvik herad Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing for Vang kommune

Energiutgreiing for Vang kommune Vang Energiverk KF Energiutgreiing for Vang kommune 2012 Vang Energiverk KF 2012 Innhald 1 SKILNADEN MELLOM ENERGIPLAN, KRAFTSYSTEMUTGREIING OG ENERGIUTGREIING... 4 2 UTDRAG FRÅ FORSKRIFT OM ENERGIUTGREIINGAR

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar Overføringstariffane er sett opp etter kva type anlegg som tek ut straumen; bruksområde og/eller uttaksstorleik. Dei ulike overføringstariffane skal dekka

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule - Luster kommune Drøftingsnotat Til: Frå: Formannskapet Rådmannen Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009 Sak: Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule Rådmannen ønskjer på dette området å

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel.

Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel. Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel. For å nå naudsynte globale klimamål, vil lokale energitiltak utgjere ein stor del.

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer