IT-strategi. En håndbok for helsesektoren KITH R 5/

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IT-strategi. En håndbok for helsesektoren KITH R 5/97 82-7846-035-3"

Transkript

1 IT-strategi En håndbok for helsesektoren KITH R 5/

2 IT-strategi Sammendrag Denne håndboken er først og fremst utarbeidet som hjelp til selvhjelp for virksomheter innenfor helsesektoren som skal utarbeide IT-strategier. Dokumentet først og fremst utarbeidet med ledere, beslutningstakere og brukere som målgruppe. Håndboken er delt to hoveddeler: Del 1 inneholder forslag til en generell disposisjon for en ITstrategi med beskrivelse av aktuelle elementer og begrunnelse for hvorfor de bør inngå. Del 2 tar spesielt opp prosessaspektet for utarbeidelse av en IT-strategi siden de forskjellige elementer i en samlet IT-strategi stiller varierende krav til prosessen. I vedlegg A og B er det redegjort for resultater av det nasjonale standardiseringsprogrammet fordi disse bør være en del av de grunnleggende forutsetningene for IT-strategiarbeidet. Håndboken gir en oversikt over de mest sentrale temaer som en virksomhet må ta stilling til for å oppnå en effektiv utnyttelse av IT. Det er videre lagt vekt på å sette informasjonsteknologien inn i en organisatorisk sammenheng, der linjeledelsens ansvar for effektiv håndtering av informasjonsressurser gjennom riktig utnyttelse av informasjonsteknologi er av sentral betydning.

3 Tittel IT-strategi «En håndbok for helsesektoren» Versjon 1.0 Forfatter(e) Vigdis Heimly (KITH), Kjell Arne Grøtting (Vestfold sentralsykehus) Emneord Stikkord, stikkord Prosjekt Helsevesenets Generelle Kravspesifikasjoner Oppdragsgiver KITH Tilgjengelighet Åpen Antall sider 81 KITH-rapport R 5/97 ISBN Dato Ansvarlig signatur Bjørn Engum Direktør

4 Forord Arbeidet med håndboken er finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Håndboken inngår i serien Helsevesenets generelle kravspesifikasjoner (HGK). Håndboken har også tatt utgangspunkt i et IT-strategi arbeid som ble utført av Astri Vik og Tore Sæter ved KITH i Deler av dette materialet er benyttet. Direktør Kjell Arne Grøtting ved Vestfold sentralsykehus har vært sentral i arbeidet med håndboken, og han har bidratt med mye materiale som er basert på erfaringer fra arbeid med utarbeidelse og implementering av IT-strategier i helsesektoren. Vigdis Heimly hos KITH har vært redaktør. Bjarte Aksnes, Tor- Olav Grøtan, Kenneth Iversen og Siri Berg hos KITH har bidratt med nyttige kommentarer og innspill underveis.

5

6 Innhold INNLEDNING 5 Hvorfor er det viktig å ha en IT-strategi? 7 Innhold og prosess - bruk av håndboken 8 DEL 1: IT-STRATEGIENS INNHOLD BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER 11 Bakgrunn for utarbeidelse (revisjon) av IT-strategien 11 Tidligere utarbeidede strategier 11 Overordnet status for bruk av IT i organisasjonen 11 Begrunnelse for utarbeidelse eller revisjon av virksomhetens IT-strategi. 12 Overordnede strategier og plandokumenter 13 Overordnede planverk 13 Nasjonale IT-strategier 13 Regionale og lokale IT-strategier 15 MÅL FOR BRUK AV IT 17 Overordnede mål for bruk av IT 17 Hva vil organisasjonen oppnå med sin bruk av IT? 17 ANSVAR FOR BRUK AV IT 19 Basis for organisering - virksomhetens organisasjonsideologi 19 Hvem skal ha ansvaret for hva? 20 En modell for organisering 20 Strategisk IT-ledelse 21 Overordnet systemforvaltning 22 Systemeier 22 Resultatansvar 22 Informasjonsansvar 23 Brukerstøtte og opplæring 23 Drift og vedlikehold 23 ORGANISERING AV IT-KOMPETANSE 25 Hva mener vi med IT-kompetanse? 25 Sentralisering/desentralisering 26 Organisatorisk plassering av profesjonelle IT-miljøer 27 Egenkompetanse eller kjøp av tjenester 27 INNFØRING AV IT, ORGANISERING OG METODE 29 Organisering av systeminnføringsarbeidet 29 Prosjektorganisering 29 Sammensetning av prosjektorganisasjonen - Forholdet mellom ledelse, brukere og IT-fagpersoner 31

7 Hyllevare eller egenutvikling - prosjektenes risikoprofil? 31 Innkjøp av hyllevare system (Hyllevare) 31 Tilpasning av innkjøpt system (Tilpasning) 32 Utvikling av kundespesifikt system (Utvikling) 32 Nyutvikling av fagspesifikt system (Nyutvikling) 32 Forholdet til leverandører 33 Krav til leverandører 33 Retningslinjer for anskaffelse 33 Mono- eller polygam? 34 INFORMASJONS-SIKKERHET 35 Hva er informasjonssikkerhet 35 Utviklingsprosesser 36 Forankring og koordinering 37 KRAV TIL TEKNOLOGISK PLATTFORM 39 Elementer i en teknologisk plattform 40 Datamaskiner: Klienter og tjenere 40 Nettverk 41 Programvare: Basis- og mellomprogramvare 41 Metoder og verktøy 41 INFORMASJONSFLYT OG FELLES DATAGRUNNLAG 43 Standarder og anbefalinger 43 Informasjonsflyt 44 Informasjonsmodeller 45 HOVEDINNSATSOMRÅDER 47 Nettverk og informasjonsutveksling 48 Kliniske, pasientadminstrative og administrative informasjonssystemer 49 Pasient- og publikumstjenester og pasientkort 50 Planlegging, styring, kvalitetssikring og tilsyn 50 HANDLINGSMÅL 51 OPPFØLGING OG OPPDATERING AV IT-STRATEGIEN 53 Oppfølging og avviksbehandling 53 Hva er en vellykket strategi? 53 DEL 2: UTARBEIDELSE AV IT-STRATEGI ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV STRATEGIARBEIDET 57 Formell basis for strategiprosess 57 Mandatet 57 Strategidokumentets formelle behandling 58 Organisering av strategiprosjektet 58 Styringsgruppe 58

8 Prosjektledelse 59 Arbeidsgrupper 59 Tids- og ressursplaner 59 Forankring og medvirkning 60 Mål for bruk av IT 60 De organisatoriske forhold 60 Informasjonssikkerhet 60 Krav til teknologisk plattform. 61 Informasjonsflyt og felles datagrunnlag 61 KARTLEGGING, ANALYSE, GJENNOMFØRING OG EVALUERING 63 Status og muligheter 63 Status 63 Muligheter 64 Mulighetsvurdering ved bruk av Informasjonsmodeller 64 Basis for utforming av handlingsplaner 65 Kost/nytte vurderinger 66 Hvor bastante kost nytte vurderinger kreves? 66 Hvordan skal nytten av IT måles? 67 Grunnleggende problem: Helsevesenets nytte eller risiki kan vanskelig måles i penger! 67 Vurderinger må skje i et tidsperspektiv 68 Hva er kostnadene? 68 Hvordan kan gevinster realiseres? 69 Basis for evaluering 69 VEDLEGG STANDARDER 71 RESULTATER FRA DET NASJONALE STANDARDISERINGS-PROGRAMMET 73 AG1- Informasjonsmodellering og journaler i helsevesenet 73 AG2 - Samordningsgruppen for medisinske kodeverk og klassifikasjoner - SMKK 74 AG3 - Kommunikasjon og meldinger 74 AG4 - Medisinske bilder, multimedia og telemedisin 75 AG6 - Informasjonssikkerhet 76

9

10 IT-STRATEGI Innledning Kapittel 1 Strategi er generelt definert som en beskrivelse av hvordan man skal komme fra en definert nåsituasjon over i en annen ønsket situasjon. Utvidet definisjon av strategibegrepet. Hvordan kan IT bidra til virksomhetens samlede måloppnåelse? I dette dokumentet inkluderer vi mer i begrepet IT-strategi. Vi har tatt mål av oss til å gi en samlet oversikt over de mest sentrale temaer en virksomhet innenfor helsesektoren må ta stilling til for å få til en effektiv utnyttelse av IT. Det er videre lagt vekt på å sette informasjonsteknologien inn i en organisatorisk kontekst. Linjeledelsens ansvar for effektiv håndtering av virksomhetens informasjonsressurser gjennom riktig utnyttelse av informasjonsteknologi er her av sentral betydning. Teknologien har ingen verdi i seg selv. Dens bidrag til virksomheten er helt avhengig av hvordan organisasjonen som helhet fungerer, og hvor bevisst virksomheten er på utnyttelsen av de samlede informasjonsressurser. IT-strategiarbeidet bør derfor sees på som et element i virksomhetens samlede organisasjonsutvikling. En IT-strategi må ha sin forankring i virksomhetens øvrige mål og strategier, og skal uttrykke hvordan informasjonsteknologien er planlagt utnyttet for å støtte opp under disse. I tillegg vil nasjonale og andre overordnede IT-strategier gi basis og rammer for utarbeidelse av lokale strategier. Utfra vår oppfatning av begrepet er det mulig å dele en IT-strategi inn i 4 hovedelementer: 1. Overordnede mål for virksomhetens bruk av IT. 2. Avklaring av administrative og organisatoriske forhold omkring IT. 3. Overordnede krav til nettverk, utstyr og programmer. 4. Konkrete handlingsplaner basert på en gjennomgang av status og muligheter innenfor aktuelle funksjonsområder. 5

11 Figur 1 Hovedelementer i en IT-strategi Overordnede IT-strategier Virksomhetsplan og andre overordnede plandok. IT strategi Realisert IT-strategi Nye behov Målsetting Organisastoriske avklaringer Overordnede tekniske og funksjonelle krav Handlingsplaner Hva mener vi med IT? Hva vil vi oppnå med IT, og hva har vi tenkt å gjøre for å få det til? Ved utarbeidelse og revisjon av en IT-strategi er det viktig at det presiseres hva man mener med IT; hva strategien omfatter. Omfatter strategien vanlig papir- og bildebasert informasjon? Hva med tale, annen lyd og video? I tillegg inneholder stadig mer medisinsk-teknisk utstyr mye datateknologi. Det samme gjelder moderne prosesstyringssystemer for f.eks. klima- og låsanlegg. I en raskt voksende multimediaverden anbefales det at IT-strategiene ikke avgrenses på en slik måte at man går glipp av muligheten for gode samordningseffekter med nærliggende fagområder. Dette er særlig viktig i forhold til kompetanse og elektronisk infrastruktur. En IT-strategi skal uttrykke hva en virksomhets styrende organer ønsker å oppnå gjennom bruk av IT og hva man har tenkt å gjøre for å få det til. I dette perspektivet er det helt avgjørende at virksomhetenes ledelse har et hovedansvar ved utarbeidelsen av IT-strategien. I en vel utformet IT-strategi skal ledere og andre beslutningstakere finne støtte og veiledning for det stadig økende antall beslutninger som direkte eller indirekte berører IT. 6

12 INNLEDNING Hvorfor er det viktig å ha en IT-strategi? Informasjonsteknologien er allerede blitt en viktig del av hverdagen i helsevesenet. En rekke oppgaver i helsesektoren løses i dag ved hjelp av moderne informasjonsteknologi. Informasjonsteknologiens potensiale er lite utnyttet i helsesektoren Ny IT bør utnyttes for å forbedre arbeidsprosessene Overordnede mål og strategier IT-beslutninger er sjelden «bare IT». Sannsynligvis er det vi har sett til nå bare en begynnelse. Helsesektoren er en svært informasjonsintensiv bransje, og på en rekke områder er potensialet for utnyttelse av IT per i dag ikke utnyttet godt nok. Et eksempel på dette er pasientjournalen. Elektronisk basert informasjon kan være tilgjengelig flere steder på en gang og kan distribueres meget raskt over datalinjer. Dessuten kan den lagres på minimal fysisk plass og kan hentes frem igjen svært raskt. Bruk av elektronisk bildebehandling, elektronisk lyd, og videosekvenser kan om ønskelig supplere den elektroniske teksten, og databaserte søkeverktøy vil gjøre det lett å finn fram i journaler med mye informasjon. På tross av dette er de fleste journalsystemene i sykehusene fremdeles papirbaserte. Effektiv bruk av IT vil være et av de viktigste virkemidlene for å forbedre og effektivisere helsevesenet i de nærmeste årene. Endret informasjonsteknologi gir nye muligheter for utforming av arbeidsprosesser. Dette påvirker selvsagt også hvordan våre organisasjoner og bygninger utformes. Bedre informasjonsteknologi reduserer betydningen av fysisk avstand og utfordrer dermed hvordan vi har utformet vår rutiner. Utviklingen av telemedisin er et godt eksempel på dette. Å lete etter journaler blir en overflødig aktivitet etterhvert som den tradisjonelle papirjournalen erstattes av elektroniske pasientjournaler. En annen sentral oppgave er å effektivisere og forbedre informasjonsflyten mellom sykehusenes forskjellige enheter, mellom ulike sykehus, samt mellom sykehus og primær- og kommunehelsetjeneste. I Statssekretærutvalgets rapport Den Norske IT-veien bit for bit og Sosial- og helsedepartementets handlingsplan for IT har sentrale myndigheter signalisert sine mål og strategier for utnyttelse av IT i helsevesenet. I disse dokumentene legges det klare føringer for økt innsats for å utnytte teknologien til beste for pasientene. Det er viktig for sykehuseiere, sykehus og primærhelsetjeneste å være godt forberedt slik at de investeringer som gjøres gir størst mulig nytte for alle nivåer i helsetjenesten. Utviklingen på IT-området er svært rask og akselererer stadig. Å ta de riktige beslutninger i rett tid i en verden som endrer seg hele tiden, er en stor utfordring for alle ledere uansett bransje. I dette bildet blir det helt avgjørende å se sammenhengen mellom de enkelte beslutninger. Det er ofte vanskelig å se om en IT-relatert sak er «bare IT» eller om den har vesentlig mer vidtrekkende konsekvenser. Det er derfor helt avgjørende at ledere setter seg inn i informasjonsteknologiens muligheter og begrensninger og selv vurderer hvordan den kan utnyttes. Disse spørsmålene er for viktige til at de bare kan overlates til teknologene.. 7

13 Effektiv utnyttelse av IT er en sentral lederoppgave i dag. I de nærmeste årene blir dette enda viktigere. Ledelse i helsesektoren krever bevisst bruk av IT. En vel gjennomarbeidet IT strategi skal gi ledere konkret støtte for den rekke av beslutninger som direkte eller indirekte gjelder IT. Samtidig får lederne gjennom utarbeidelse av en IT-strategi en anledning til å sette seg inn i og forholde seg til de strategisk sett viktigste IT-spørsmålene utfra et helhetsperspektiv. Innhold og prosess - bruk av håndboken Del 1: Strategiens innhold. Del 2: Gjennomføring av strategiprosess. Del 1 omfatter kapitlene 2-12 og er et forslag til en generell disposisjon for en komplett IT-strategi. I denne delen av håndboken vil vi gjennomgå hvilke elementer som bør inngå i en IT-strategi. Innholdet er tildels en argumentasjon for hvorfor det enkelte tema bør inngå. Samtidig vil vi forsøke å gi eksempler på problemstillinger og løsninger. Lokale forhold kan være svært forskjellige. Store sykehus er forskjellige fra små, og de enkelte elementer i strategien vil ha forskjellig betydning på forskjellig nivå. Det som er en avgjørende strategisk beslutning hos en sykehuseier eller i et region- eller sentralsykehus, vil være en del av rammebetingelsene for en mindre enhet. Tilsvarende vil vi finne innenfor primærhelsetjenesten, hvor IT-strategien skal inngå i kommunens overordnede strategier. Innholdet i en IT-strategi vil følgelig variere utfra hvilken enhet strategien utarbeides for og hvilken kontekst den utarbeides i. Vi mener en komplett IT-strategi bør inneholde de momentene som er beskrevet i del 1 av håndboken. Selv om man i et konkret strategiarbeid ikke tar for seg alle elementer, er det likevel vesentlig at man vet hvorfor man utelater noe. Da har man forholdt seg indirekte til temaet. Håndbokens del 2 tar spesielt opp prosessaspektet for utarbeidelse av en IT-strategi. De forskjellige elementer i en samlet IT-strategi stiller varierende krav til prosessen. Vi tar opp enkelte aspekter i forhold til dette og drøfter bl.a. bruken av kost/nytte vurderinger i vurdering av handlingsalternativer. I vedlegg A og B er det redegjort for resultater av det nasjonale standardiseringsprogrammet fordi disse bør være en del av de grunnleggende forutsetningene for IT-strategiarbeidet. 8

14 INNLEDNING Del 1: IT-strategiens innhold 9

15

16 DEL 1: IT-STRATEGIENS INNHOLD Bakgrunn og rammebetingelser Kapittel 2 Denne delen av strategidokumentet skal gi svar på hvorfor strategien nå utarbeides (evt. revideres) samt gi en oversikt over tidligere planer og vedtak, og aktuell status på ITområdet. Organisering av IT-funksjonen og ansvarsområder er også omhandlet her. Dessuten skal det redegjøres for rammebetingelsene for enhetens ITstrategiarbeid. Sentralt i dette er virksomhetens overordnede plandokumenter, samt overordnede nasjonale, regionale og lokale IT-strategier. Bakgrunn for utarbeidelse (revisjon) av IT-strategien Tidligere utarbeidede strategier I den grad virksomheten tidligere har utarbeidet planer og strategier på området, bør det redegjøres for disse. Hvis det foreligger konkrete vedtak i denne forbindelse bør det redegjøres for hvordan disse er fulgt opp. Det er viktig at nye planer og strategier knyttes sammen med de gamle. Det gir en bedret forståelse for helheten over tid, og gir en bedret mulighet for å tydeliggjøre endringer i strategien. Overordnet status for bruk av IT i organisasjonen En omfattende gjennomgang av status for virksomhetens sentrale funksjonsområder er omtalt senere i dette kapittelet. På dette nivå bør det i- midlertid gis en oversiktspreget status både hva gjelder ledelse og organisering av IT, selve teknologien og IT-bruken innenfor de aktuelle funksjonsområder. Et eksempel på en tabell for sentrale funksjonsområder er vist i figuren på neste side. 11

17 Figur 2 Eksempel på oversikt over status på IT-bruken innenfor ulike funksjonsområder Funksjonsområde Pasientadministrative systemer Ventelister Lager og innkjøp Økonomi og personal Patologi Mikrobiologi Elektronisk journal Virksomhetsintern infrastruktur Ekstern kommunikasjon PACS Røntgeninformasjonssyst. (RIS) Telemedisin Kliniske informasjonssystemer Klinisk kjemisk lab Status Begrunnelse for utarbeidelse eller revisjon av virksomhetens ITstrategi. Begrunnelsene for at slike prosesser startes opp, vil variere. Ideelt sett er revisjon av IT-strategi er en periodisk og regelmessig del av et større plansystem. I mange tilfeller er dette arbeidet mer ad hoc-preget, ofte utløst av teknisk foreldelse av eksisterende IT-løsninger. Behovet for å ta i bruk nye løsninger kan også gjøre det nødvendig å se de enkelte beslutninger i et mer helhetlig perspektiv. Andre steder iverksettes arbeidet som følge av store utbyggingsprosjekter. Forhåpentligvis vil Handlingsplan for IT i helsevesenet («Mer helse for hver bit) i enda større grad enn hittil tydeliggjøre nødvendigheten av å utarbeide lokale IT-strategier. 12

18 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER Overordnede strategier og plandokumenter Overordnede planverk En IT-strategi skal støtte opp under de øvrige planverk som er gjeldende for den enkelte virksomhet. Dette kan være globale, nasjonale, regionale eller mer lokale planverk. Figur 3 Sentrale dokumenter Overordnede IT-strategier Virksomhetsplan Andre planverk Sikkerhetsstrategi IT strategi Realisert IT-strategi Informasjonsforvaltningstrategi Nye behov Utbygging av informasjonsteknologi er aldri noe mål i seg selv. Forankringen til virksomhetens overordnede mål og planer er derfor helt avgjørende for en god utnyttelse av informasjonsteknologien. Alle fylkeskommuner og kommuner utarbeider overordnede planverk i henhold til kommuneloven. IT-strategien skal bidra til å oppfylle de mål som fremkommer i disse plandokumentene. For strategier som utarbeides på virksomhetsnivå, vil i tillegg de mål og strategier som er inntatt i virksomhetsplanen være overordnet IT-strategien. Det er viktig at relasjonen til overordnet planverk fremkommer tydelig av IT-strategien. Dette gjelder både mål og forholdet til økonomiplaner og budsjetter. Nasjonale IT-strategier I løpet av 1996 er det fra statlig hold utarbeidet 2 sentrale dokumenter som gir føringer når IT-strategier på andre nivåer i helsevesenet skal utarbeides. 13

19 Statssekretærutvalgets rapport «Den norske IT-veien, Bit for bit» har et meget vidt perspektiv, mens Sosial- og helsedepartementets handlingsplan «Mer helse for hver bit», med undertittelen «Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste», spesielt tar for seg helsesektorens ITutvikling. Handlingsplanen er delt i 6 hovedinnsatsområder: Nettverk og informasjonsutveksling Kliniske og adminstrative informasjonssystemer Pasient- og publikumstjenester Standardisering, kodeverk, informasjonssikkerhet og regelverksutvikling Styring, planlegging, kvalitetssikring og tilsyn Forskning, utdanning og kompetanseutvikling Innsatsområdene er igjen delt i et antall tiltaksområder hvor det er formulert konkrete strategier, delmål og tiltak for innføring av IT i helsesektoren. Handlingsplanen påpeker spesielt behovet for en felles, enhetlig ITinfrastruktur og et felles informasjons- og datagrunnlag. Innenfor de fleste tiltaksområdene realiseres gevinstene som ligger i ITutviklingen først ved faktisk bruk av IT lokalt i de enkelte virksomhetene. Dette fordrer et betydelig samarbeid mellom alle aktører i sektoren. Tiltakene vil ha konsekvenser for IT-utviklingen i helsesektoren bla i form av regelverksendringer, nasjonale standarder og anbefalinger, rammeavtaler og pilotprosjekter. Tiltakene er planlagt gjennomført for å oppfylle SHDs fem hovedmål for innføring og bruk av IT i helsesektoren. 14

20 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER 1. Øke personellets kompetanse bedre diagnoser og behandling 2. Forenkle rutiner for ajourføring og lagring av informasjon mer tid til pasienten 3. Bedre kommunikasjon mellom ulike ledd bedre koordinering og samhandling 4. Fremme god informasjon til pasienten mer makt til pasienten 5. Ivareta fullgod informasjonssikkerhet ivareta både forsvarlig og effektiv pasientbehandling og sterkt personvern Sosial- og helsedepartementets handlingsplan signaliserer økt oppmerksomhet fra statens side mot de muligheter informasjonsteknologien gir i videreutviklingen av vår helsetjeneste. Regionale og lokale IT-strategier Det regionale nivået er i ferd med å få økende betydning i utviklingen av helsevesenet. Aktiv bruk av moderne informasjonsteknologi vil være et strategisk virkemiddel i denne sammenhengen. For å følge opp de nasjonale strategiene som er beskrevet foran og for å støtte den videre utvikling av det regionale nivå, er det viktig at utarbeidelse av IT-strategier lokalt skjer på en slik måte at den regionale utviklingen ivaretas. Situasjonen på dette området varierer i dag sterkt mellom helseregionene. Innen helseregion 3 og 4 har man i senere år sett eksempler på både strategisk og praktisk samarbeid om IT-løsninger. I andre helseregioner har man ikke noen tradisjon for dette. I tiden fremover er det særlig definisjon av kommunikasjonsstandarder og formater for informasjon som skal utveksles mellom nivåene som vil være viktig. I tillegg er det viktig å komme i gang med praktisk utprøving av konkrete løsninger. Hva som er det lokalt overordnede nivået avhenger selvsagt av hva slags enhet IT-strategien utarbeides for. Dersom fylkeskommunen har utarbeidet en IT-strategi, er det viktig at sykehusenes IT-strategiarbeid forholder seg til denne. På samme måte må helsesektorens strategier innenfor den enkelte kommune i den grad det er mulig tilpasse seg kommunens overordnede strategier. For å sikre IT-effektivitet på fylkesnivå vil i mange tilfeller valg som blir truffet på et sentralsykehus legge strategiske rammer for lokalsykehus i samme fylket. Regionale strategier bør utarbeides Etterhvert som nasjonale og regionale strategier vinner fram innenfor helsesektoren, er det sannsynlig at det i noen sammenhenger vil oppstå konflikter mellom nasjonale, kommunale og fylkeskommunale strategier. I strategiearbeidet er det viktig at man identifiserer slike konflikter og at man i strategiarbeidet sørger for å gjøre de nødvendige konklusjoner og korreksjoner. 15

21

22 DEL 1: IT-STRATEGIENS INNHOLD Mål for bruk av IT Kapittel 3 Virksomhetens mål for bruk av IT er bærebjelken for ITstrategiarbeidet. Det er lederoppgave å definere dette målet. Som før nevnt har informasjonsteknologien ingen egenverdi i helsevesenet. Det er først når teknologien anvendes slik at den forbedrer tjenestene enten direkte eller gjennom redusert ressursbruk at den har en funksjon. Overordnede mål for bruk av IT De overordnede plandokumenter det er referert i forrige kapittel, vil inneholde overordnede målformuleringer som enhetens IT-strategier må forholde seg til. God sammenheng på dette nivået vil alltid være en styrke for gjennomføringskraften i de planer som utarbeides. Hva vil organisasjonen oppnå med sin bruk av IT? Veldefinerte mål for IT gir støtte for prioriteringer og basis for organisering av ansvar og kompetanse. Sentrale behov vs. lokal funksjonalitet - et potensielt konfliktområde Dette er kanskje den viktigste delen av strategidokumentet. Definerte mål for organisasjonens IT-bruk vil gi støtte for prioriteringer og gi basis for organisering av ansvar og kompetanse. Hvorfor tar vi i bruk IT? Er det for å redusere kostnader eller for å bedre tjenestenes kjernekvalitet? Er det for å skaffe oss god styringsinformasjon eller for å bedre informasjonen til pasienter og omverdenen? Er det for å kunne tilby nye tjenester eller er det for å tilfredsstille behovet hos sentrale myndigheter? Alt det ovenfor nevnte er prisverdige mål for investeringer i IT og figurerer ofte som målformuleringer i IT-sammenheng. De ulike målene som defineres bør imidlertid ikke ha like stor vekt. Da blir de verdiløse i prioriteringssammenheng. I utarbeidelse eller revisjoner av IT-strategier bør enhetens ledelsesnivå samle seg om et sett av mål som kan danne grunnlaget for fremtidige beslutninger og vanskelige prioriteringer. Dette vil ofte innebære kontroversielle beslutninger. Særlig når organisasjonens sentralt definerte behov kommer i konflikt med funksjonalitet på avdelings- og individnivå. Enhver enhet vil før eller siden i sin IT-utvikling støte på denne konflikten. 17

23 Godt gjennomarbeidede og forankrede målformuleringer er til stor nytte når denne konflikten skal håndteres. Ledere må ha kunnskap om hvordan IT kan utnyttes. Krav til kost/nytte vurderinger bør fremkomme. For å uttrykke hva man ønsker å oppnå gjennom bruk av IT, må man selvsagt ha et minimum av kunnskap om hva som faktisk kan oppnås. I denne sammenheng er mangler ofte ledernivået grunnleggende kunnskap. Man må i betydelig grad basere sine beslutninger på informasjon fra ITmedarbeidere og leverandører. Ingen av disse har et "nøytralt" forhold til temaet. Begge er sentrale interessenter. Lederne må derfor forventes å skaffe seg et minimum av kunnskap om muligheter og begrensninger i informasjonsteknologien, slik at de kan forholde seg til den på et strategisk nivå. For å sikre at enkeltprosjekter bidrar til måloppnåelse, må det gjøres vurderinger av kostnader og nytte knyttet til prosjektet. Eventuelle krav til bruk av kost-/nyttevurderinger som del av vurderingsgrunnlaget for enkeltprosjekter bør fremkomme på dette punkt i strategidokumentet. 18

24 DEL 1: IT-STRATEGIENS INNHOLD Ansvar for bruk av IT Kapittel 4 Denne delen av strategidokumetet tar for seg hvordan man bør organisere seg for å få best mulig nytte av informasjonsteknologien. Hovedvekten legges på forholdet mellom linjeorganisasjon og sentrale stabs-/støttefunksjoner som f.eks en IT-avdeling. Temaet er også berørt i kapittel 5 om organisering av IT-kompetanse og i kapittel 7 om informasjonssikkerhet. En beskrivelse av hvem som har ansvar for hva når det gjelder IT i virksomheten er en viktig del av en virksomhets IT strategi. Ofte er arbeidet med å skape klarhet på dette området svært krevende. Basis for organisering - virksomhetens organisasjonsideologi Da EDB gjorde sitt inntog i helsesektoren på 70- og 80- tallet, var dette en ny teknologi som få hadde kunnskap om. Å gjøre seg nytte av teknologien krevde dessuten en spesialkompetanse som svært få hadde. Brukerne var følgelig relativt få, og brukermiljøet var relativt oversiktlig. Det var derfor naturlig å samle ansvaret for databehandling i sentrale EDBavdelinger. Når vi i dag konstaterer at svært mange linjeledere, fra toppen og nedover, i liten grad har betraktet enhetens IT- utvikling som sitt ansvarsområde, kan det ha med denne modellen å gjøre. De sentrale EDB- avdelingene har fått og tatt ansvar. Når denne modellen på den annen side har gitt organisasjonen signaler om at man i linjen har ansvar for alt - unntatt EDB, er denne modellen trolig en medvirkende årsak til at mange ledere ikke betrakter IT som sitt ansvarsområde hverken når det gjelder bruk, sikkerhet, datakvalitet eller finansiering. I dag er IT allemannseie, og effektiv bruk av IT blir stadig viktigere for vår samlede tjenesteproduksjon. Det blir derfor stadig mer unaturlig å skille ansvaret for utnyttelse av IT fra det generelle driftsansvaret. 19

25 Ansvar for bruk av IT må speile den øvrige ansvarsstruktur. Ansvaret for utnyttelse av informasjonsteknologi må derfor ta utgangspunkt i den ansvarsstruktur som gjelder generelt i organisasjonen. Når vi har brukt ordet organisasjonsideologi i overskriften, er det for å understreke at den ideologi som ligger til grunn for organisering av virksomheten som helhet må gjenspeile og gjelde for informasjonsteknologien. Har man lagt til grunn et desentralisert drifts- og resultatansvar, må ansvaret for utnyttelse av informasjonsteknologi følge de samme linjene. En eventuell IT eller EDB- avdeling blir utfra dette vanligvis å betrakte som en sentral stabs- eller støttefunksjon i organisasjonen. Forholdet mellom denne og virksomhetens avdelinger blir i en desentralisert modell å sammenligne med f.eks. personal- eller økonomiavdelinger. De sentrale enhetene tar ansvaret for helhet, ivaretar fellesfunksjoner og gir støtte til prosesser på avdelingsnivå, men de fratar ikke avdelingsledelsen økonomi- eller personalansvaret. Dette innebærer at mest mulig effektiv utnyttelse av IT på avdelingsnivå er avdelingsledelsens ansvar, mens ansvaret for helheten og overordnet styring må ivaretas av toppledelsen Hvem skal ha ansvaret for hva? En modell for organisering De lokale forhold vil selvsagt være avgjørende for hvordan en virksomhet organiserer ansvaret for IT. Det er derfor ikke hensiktsmessig å anvise generelle retningslinjer for hvordan ansvaret til syvende og sist organiseres. Ovenfor har vi argumentert for at IT-organiseringen avspeiler den ideologi som ligger til grunn for organiseringen av virksomheten som helhet. En mulig modell for en enhets fordeling av IT-ansvar er illustrert i figur 4 på neste side. Langs Y- aksen har vi gruppert et sett av ansvarsområder vedrørende ITbruk. Langs X- aksen har vi nevnt mulige ivaretakere av de forskjellige rollene. I det etterfølgende er de enkelte elementer av matrisen drøftet med utgangspunkt i ansvarsområdene. 20

26 ANSVAR FOR BRUK AV IT Figur 4 Ansvar for IT Hovedansvar Viktig aktør Relevant Ansvarsområder: Strategisk IT-ledelse Overordnet systemforvaltning Systemeier Resultatansvarlig Informasjonsansvar Organisatorisk Topp- Sentral Avdelings- Ekstern nivå: ledelse IT-funksjon ledelse bistand Strategisk IT-ledelse Den strategiske IT-ledelse innebærer utvikling, beslutning og oppfølging av IT-strategier, handlingsplaner og budsjetter. Den strategiske IT-ledelse skal sikre at IT utnyttes som et redskap for å nå virksomhetens mål. Dette innebærer også et ansvar for at IT-satsingen forankres til de overordnede planer og mål for virksomheten. Den strategiske IT-ledelse må utgå fra virksomhetens toppledelse. Bruk av ekstern bistand på dette nivået krever profesjonalitet fra begge parter Den strategiske IT-ledelse må utgå fra virksomhetens toppledelse. Som sentral faglig premissgiver har imidlertid også den sentrale IT-funksjon en avgjørende rolle i dette. Avdelingsledelsen har ingen avgjørende rolle på dette nivå, bortsett fra at de ofte har en indirekte rolle inn mot toppledelsen. Å bruke ekstern bistand til rådgivning på et strategisk nivå er ikke uvanlig. Det kan ofte være nødvendig av hensyn til mangel på både kapasitet og kompetanse i egen organisasjon. Kjøp av tjenester på dette nivået stiller imidlertid store krav til integritet og profesjonalitet både på kjøper- og leverandørsiden. Dette gjelder særlig der hvor leverandøren av konsulenttjenester også har interesser i levering av programmer/systemer til virksomheten. Ved bruk av ekstern bistand er det også viktig å sikre at kompetansen som opparbeides ikke forsvinner ut av virksomheten med konsulenten. 21

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Finansportalen Historiske bankdata

Finansportalen Historiske bankdata Bilag 6: Administrative bestemmelser For Finansportalen Historiske bankdata Åpen anbudskonkurranse Bilag 6 Administrative bestemmelser Innholdsfortegnelse 1 AVTALEN PUNKT 1.9: PARTENES REPRESENTANTER...

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune.

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune. Prosjektbeskrivelse PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune. Innhold Innledning... 4 Formål... 4 Mandat... 5 Rammebetingelser... 6 Prosjektorganiseringen... 6 Gjennomføring...

Detaljer

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget.

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. INTERN UTLYSNING Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. Ansatte med mulig rettskrav* til stillingene må melde sitt

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M.

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M. Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram Elin M. Skei Skien, 4.11.2011 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.06.11 Harald Noddeland 974 02 0 40 Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksnr. Møtedato

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

Porteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør

Porteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør Porteføljestyring i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur, organisering og innhold i tjenestene 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør 1 Tema Kort om Helse Sør-Øst Helse

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI )

Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) Mandat Styringsforum Ehelse og IKT ( SEI ) 1 Dokumenthistorikk Versjonsnr. Endringer Utarbeidet av Endringsdato 0.98 Første versjon mandat for et Roar H 16.08.13 felles forum 2 Innholdsfortegnelse Innhold

Detaljer

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Utviklingsprosjekt Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Nasjonalt topplederprogram 20.04. Margaretha Dramsdahl 1 Bakgrunn Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen har eksistert som samlet organisasjon

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse IT-Ledelse, 15.februar Dagens: 1. Kort oppsum. av Ønsket Situasjon 2. Ser nøyere på metoden Kritiske utfordringer i IT-ledelse En kartleggingsmetode plassert under Dagens Situasjon, MEN den er høyst anvendelig

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Styresaknr. 19/05 REF: 2004/000286 HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Oversendelses brev 03.03.2005 og høringsnotat fra

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Styreleders tilrådning: Instruks for administrerende direktør i Helse Finnmark HF vedtas slik den foreligger.

Styreleders tilrådning: Instruks for administrerende direktør i Helse Finnmark HF vedtas slik den foreligger. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Styreleder Ulf Syversen Sak nr: 68/2011 Navn på sak: Instruks for Administrerende direktør

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT og Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum RHF Fagdirektørforum, Nasjonal IKTs fagfora,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

FS strategi Brukerforum Christen Soleim - styreleder

FS strategi Brukerforum Christen Soleim - styreleder FS strategi 2013- Brukerforum 28.10.2013 Christen Soleim - styreleder Samarbeidstiltaket og systemet FS Systemet FS Studieadministrativt informasjonssystem Utviklet for norsk UH-sektor Brukere: Norske

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge 13.-14.5.2009 EBL, Toveiskommunikasjon i Norge Utskifting og drift, metode tilpasset det enkelte nettselskap Tom Wirkola tom.wirkola@energicompagniet.no Tlf +47 41 67 90 47 www.energicompagniet.no Copyright

Detaljer

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Ledelse og personvern Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 067-2008 Nr. 3 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT LØSNINGSFORSLAG Forslag til vedtak: 1. Organiseringen

Detaljer

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Ansvar og organisering

Ansvar og organisering Utgitt med støtte av: Norm for www.normen.no Ansvar og organisering Støttedokument Faktaark nr 1 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette faktaarket er spesielt relevant

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer