FORMÅLET TIL MARITIMT FORUM NORDVEST

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 FORMÅLET TIL MARITIMT FORUM NORDVEST Maritimt Forum Nordvest har som formål å styrke og videreutvikle det maritime miljøet på Nordvestlandet Fokusområder er myndighetskontakt, rekruttering og omdømme- og nettverksbygging, Styret valgt på årsmøte Styreleder Stig Bjørkedal (13/15) Varamedlem Peter Tennfjord Odd Tor Finnøy (13/15) Varamedlem Svein Leon Aure Alf Gunnar Furland (13/15) Varamedlem Marianne Synnes Arne Otto Rogne (12/14) Varmedlem Hanne Notøy Einar Øien (12/14) Varamedlem Bjørn Sandnes Lene Trude Solheim (12/14) Varamedlem Torild Bugge Runar Haddal (12/14) Varamedlem Arild Hatløy Hilde-Gunn Avløyp (12/14) Varamedlem Ove R. Nielsen - Vard - Fiskerstrand Verft - Brunvoll - Farstad Shipping - Fagskolen i Ålesund - Høgskolen i Ålesund - Vard / Fellesforbundet - LO / El- og IT forbundet - Midsund kommune - Haram kommune - Ulstein Group - Ulstein Group - Rolls-Royce - Rolls-Royce - Det Norske Maskinistforbund - Norsk Sjøoffisersforbund 2

3 STYREMØTER Det ble holdt 4 styremøter og behandlet 28 saker i VIKTIGE SAKER I 2013 A. NÆRINGSPOLITISK ARBEID - SAKER Maritimt Forum Nordvest har i sitt politiske arbeid i 2013 hatt fokus på følgende saker: 1. Stø kurs bør videreføres og forsterkes Den maritime strategien «Stø kurs» har gitt næringen forutsigbarhet og bidratt til den veksten vi har sett i maritim næring de siste årene. Maritimt Forum arbeidet for at den rød-grønne regjeringen skulle videreføre og forsterke sin maritime strategi. Da den nye strategien, «Stø kurs 2020» ble lagt fram i Ålesund rett før stortingsvalget i september, kunne det tyde på at vi hadde fått gjennomslag for flere av våre punkter. Men da Statsbudsjettet for 2014 ble lagt fram var vi ikke like fornøyd. Etter valget har den nye regjeringen fått oppfordring fra Maritimt Forum og andre om at den måtte etablere en ny strategi for maritim næring. Dette arbeidet har nå startet. 2. Nettolønnsordningen Norske sjøfolk og tilgangen til praktiske og operasjonelle erfaringen fra sjøen, er en viktig forklaring på den norske maritime suksessen. Derfor trenger vi den norske sjømannen. Dette er dokumentert i en rekke forskningsprosjekter og er nylig konkretisert og utdypet i FAFOs rapport Fra sjø til land». I rapporten kommer det fram at 7 av 10 i hele den maritime næringen (rederi, verft, utstyrsleverandører, tjenesteytere, offentlige institusjoner) mener at ansatte med praktisk erfaring fra sjø er viktige for innovasjon og nytenkning i virksomheten på land. Kompetansen til underordnet mannskap er like viktig og attraktiv for landbaserte næringer som kunnskapen offiserene bringer med seg. Etter innføringen av det statiske taket på kr ,- i den norske refusjonsordningen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) 2008, er det et faktum at den norske ordningen gradvis mister konkurransekraft sammenlignet med ordninger i europeiske land vi konkurrerer med. Like konkurransevilkår er en forutsetning for at norsk maritim næring over tid skal kunne være en viktig verdiskaper i det norske samfunn. I partienes program for perioden , har flere partier flyttet sine posisjoner i retning av vårt syn. 3

4 3. Nærskipsfart I Norge viser statistikken at en stadig økende andel av godstransporten går på hjul, stikk i strid med politiske målsettinger. Veksten i varetransporten skjer på land, og alle prognoser tilsier at utviklingen vil fortsette dersom det ikke gjøres grunnleggende endringer i konkurranseforholdet mellom veitransporten andre transportformer. En analyse fra Transportøkonomisk institutt viser at det er mulig å overføre mer enn 25 prosent av antall tonnkilometer i innenriks og utenriks godstransport fra vei til sjø og jernbane For å realisere målene om å overføre mer gods fra hjul til kjøl, bør etter vår mening blant annet følgende tiltak iverksettes: et gebyr-, avgifts- og avskrivningsregime der sjøtransport styrkes relatert til veitransport, legge til rette for en målrettet fornyelse av nærskipsfartsflåten gjennom finansieringsordninger og incentivordninger, en norsk variant av EUs støtteordning for mer miljøvennlig transport, Marco Polo-ordning bør vurderes og etablere en økonomisk bonus til vareeier som velger miljøvennlig sjøtransport (for eksempel kr 1000,- per lastebil). Alle politiske partier er enige i målsetningen om å flytte mer gods over på kjøl, men ingen har så langt gjort konkrete vedtak som virkelig endrer på utviklingen om at stadig mer gods transporteres med bil. 4. Samferdsel Vi trenger en bedre infrastruktur for samferdsel for å opprettholde vår konkurransekraft. Norske veier er blant de dårligste i Europa. Dette er et problem for vår konkurransekraft i dag, og dette problemet ser bare ut til å vokse. Det er et paradoks at Norges vekstnæringer vil kunne vokse i et område (les Vestlandet) der infrastrukturen for samferdsel er dårligst utviklet. Når bedriftsledere i Møre og Romsdal blir spurt om sine største utfordringer, er det sviktende infrastruktur som oftest er svaret. Samferdsel må sees som et viktig tiltak for å skape konkurransedyktige regioner. Det er viktig at vi har kostnadseffektive transporttjenester. Det er positivt at myndighetene har ambisjoner om å realisere en ferjefri E39. En ny, sikrere og ferjefri E39 langs kysten vil koste, men vurderes likevel som meget lønnsomt for samfunnet fordi det skaper vekst i næringslivet, flere jobber og utvider bo- og arbeidsmarkedene. Samfunnsnytten av en ferjefri E39 er enorm, ikke minst i Møre og Romsdal. Professor Viktor Normann har analysert seg fram til at bygging av Hafast og Møreaksen vil gi over en milliard i årlig gevinst. Ambisjonene til Regjeringen går i retning av at Hafast først kan bli realisert om 20 år. For maritim næring i nordvest er det ikke godt nok. Innen den tid kan mye av vår konkurransekraft og innovasjonsevne ha forvitret i venting. 5. Skatt på arbeidende kapital. Formueskatten er en særnorsk skatt som tapper næringslivet for investeringskapital. Alle skal betale skatt etter evne, men skatt på såkalt arbeidende kapital slår feil ut og hindrer investeringer for ny verdiskaping. I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen. Dette er positivt fordi formueskatt er en særnorsk skatt som tapper næringslivet for penger til investeringer og nyskaping. Formuesskatten er tyngende, 4

5 spesielt når mange av de bedriftene man konkurrerer mot er utenlandskeide. Markedet er det samme, vi kjemper om de samme oppdragene. Likevel må en bedrift som er privateid i Norge tjene bedre enn utenlandskeide selskaper her i landet for å ta høyde for formuesskatten. Den må finansieres ved utbytte fra selskapet. Ekstra ille er det at mange norske bedrifter må betale mer i formueskatt enn det bedriften har i overskudd. 6. Kronekurs Maritimt Forum er glad for at regjeringen forholder seg til handlingsregelen for bruk av oljepenger. Det er svært viktig av hensyn til utvikling i kronekurs og hensynet til aktivitet og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Om den norske kronen styrker seg ytterligere utover dagens nivå, vil det få dramatiske konsekvenser for hele norsk konkurranseutsattnæringsliv, den maritime næringen inkludert. 7. Behov for gode ordninger for eksportfinansiering Norske maritime virksomheter må ha tilgang til konkurransedyktige eksportfinansieringsordninger på samme vilkår som virksomheter i andre EU-land. Dersom norske bedrifter ikke er i stand til å kunne tilby finansiering ved salg til for eksempel Gazprom, Petrobras eller andre, så kommer de ikke på listen over aktuelle tilbydere. For skipsbyggingsindustrien og rederiene er dette av vital betydning. Eksportgarantier forvaltet av GIEK og CIRR-lånene forvaltet av Eksportkreditt Norge AS, har lenge vært plattformen for eksportfinansiering i den maritime næringen. Eksportkreditt og GIEK er begge i stand til å fylle sin rolle. Men GIEK vurderer svært ofte risiko strengere enn bankene og setter kravet om egenkapital høyere. Dette gjør finansieringen dyrere, mer omstendelig og tidkrevende, noe som kan være med på å velte et prosjekt. Vi opplever at land vi konkurrerer med har bedre ordninger enn oss. 8. Miljøvennlige maritime næringer Den norske maritime næringen skal gå foran, og være banebrytende i å utvikle en mer miljøvennlig skipsfart gjennom teknologiutvikling hjemme og samtidig være pådriver for og jobbe for høyere standarder internasjonalt. Samtidig skal vi være en pådriver for å kunne overføre mer transport fra vei til sjø. En gradvis overgang til naturgass, hydrogen, biomasse og andre kilder som drivstoff står sentralt. Dette vil redusere miljøskadelige utslipp fra skipstrafikken som SOx, NOx, partikler og CO2. Næringen, myndigheter og forskningsinstitusjoner må sammen bidra til å videreutvikle teknologi for LNG-drift, biomasse som drivstoff og skip med brenselceller, slik at den norske maritime industrien forblir ledende i utvikling av moderne miljøeffektive skip. Dette vil kreve betydelige ressurser. Maritimt Forum mener at det bør stilles større krav til miljøvennlig fremdriftsteknologi av innenriks fergesamband. Fra 2020 bør alle ferger i Norge gå på naturgass. 9. Utdanning til maritime yrker Om vi er verdensledende i dag, er ikke det en posisjon som vi ikke beholder automatisk. Det stiller store krav til bredde og dybde i utdanningen til en spesialisert næring. 5

6 Regjeringen har utviklet strategier for å styrke realfagene. Dette er positivt for maritim næring som er helt avhengig av ulike typer ingeniører som kan omsette gode ideer til praktiske løsninger. I dag er det stor mangel på ingeniører i vår næring. Derfor vil Maritimt Forum støtte tiltak for å styrke realfagene og en satsing på utdanning av flere ingeniører og sivilingeniører. Det er i dag også en sterkt økende mangel på norske fagfolk som kan utføre praktisk arbeid i produksjon av utstyr og skip. Vi er i en situasjon hvor statusen til yrkesfaglig utdanning må oppjusteres kraftig. Regjeringen har flere tiltak på trappene for å få flere til å velge ett praktisk yrke. Maritimt Forum støtter tiltakene for å få flere lærlingplasser, framsnakking og videreutvikling av Y-veien, videreføring av TAF og så videre. Administrasjonen i MFNV har en sentral rolle i Maritimt Forum sitt utdanningsutvalg som i 2014 vil legge fram et forslag til flere konkrete tiltak for forbedring av maritim utdanning for sjøbaserte yrker. 10. Forskning og innovasjon Av 7-8 milliarder kroner som Forskningsrådet årlig bevilger, går 92 % til universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Av 66 sentre for Fremragende forskning ligger 65 i universitetsbyene. Den offentlige finansiering av forsking i Norge er altså sterkt sentralisert. Det skjer til tross for at 70 % av verdiskapingen i landets næringsvirksomheter skjer utenfor de fire storbyregionene. Jo mer kunnskapsbasert Norge blir, jo sterkere krav stilles det til sammenheng mellom næringspolitikk, utdanningspolitikk, forskningspolitikk og regionalpolitikk. Forskingsmeldingen retter seg nokså ensidig mot universitetene. Det er konsensus om at fysisk nærhet mellom FoU-miljøer og bedriftene er viktig for innovasjonskraften. Det trengs derfor langt sterkere FOU-miljø med regional forankring for å respondere på den kraftige veksten i kunnskapsbehov og FOU-investeringer i blant annet den maritime klyngen. Forskning og innovasjon må i større grad kobles tettere opp i mot det som gir mer verdiskaping og økt konkurransekraft. Det krever en nasjonal politikk som også styrker de regionale kunnskapsmiljøene, ikke bare universitetene. Signaler fra den nye regjeringen kan tyde på at det er bevegelse i standpunktene i denne saken. 11. Konkurransekraften på norsk sokkel I dag er det 40 prosent dyrere å gjøre samme operasjon på norsk sokkel som på britisk sokkel. Dette er det underliggende største problemet i norsk næringsliv i dag. Det er viktig at myndigheter, industri og arbeidstakere arbeider sammen for å redusere kostnadsnivået uten å redusere sikkerheten. Økt riggtilgjengelighet til lavere kostnad er en avgjørende betingelse for å få mest mulig ut av petroleumsressursene på norsk sokkel. Det er snakk om verdiskaping i milliardklassen. 12. Offentlig innkjøp av fergetransport I Sundvollen erklæringen er det forutsatt at offentlig sektor som kunde skal bidra til å ta i bruk og utvikle miljø- og klimavennlig teknologi og løsninger. Det er satt opp krav om at offentlig transport inkl. ferger skal benytte lav- eller nullutslipp teknologi. I anbudskriteriene ligger det til 6

7 grunn at miljøkrav skal vektlegges 15 % i evalueringen av tilbudene. Det er imidlertid bekymringsfullt at evalueringskriterier ved Fylkeskommunale samband nå tenderer mot kun laveste pris og at krav til miljø er nedprioritert. 13. Bygging av norske fiskebåter, ferger og kystflåte flagges ut Mer enn 90 % av kontraktsverdien på kontrakter inngått ved norske verft i 2013 var relatert til offshore segmentet. Todelingen «offshore annet» har utviklet seg over tid, men nå akselererer den svært hurtig og norske verft glipper på annet enn offshore. Fiskebåt er allerede flyttet til Tyrkia, norske ferger er nå også på vei til Tyrkia og andre spesialfartøy følger etter. Paradoksalt nok finansierer norsk eksportkreditt ordning norsk utstyr til utenlandske verft i konkurranse med norske verft (opp mot 40 % av kontraktsverdien av fiskefartøy bygget ved tyrkiske verft). Leverandører og underleverandører flytter etter fra Norge og blant annet Tyrkia overtar kompetanse og nettverk. Slik blir en norsk urkompetanse utflagget i løpet av få år. Finansiering er et viktig stikkord både for fiskefartøy, ferger og kystfrakt. Kan det etablerers en ordning for disse fartøystypene som har en positiv effekt lignende CIRR finansiering innen eksportfinansiering? Kan garantiordninger, 2.prioritetslån, kondemneringsordning, miljøkrav/miljøfinansiering (ref.bla.nox fondet) og evt. andre finansieringsinstrument benyttes på en slik måte at det blir attraktivt å bygge i Norge? Det kan blant annet vises til «Det 8.skipsbyggingsdirektiv i EU» som andre land benytter seg av. 14. Forenkling av utlendingsforvaltningen Ytre Søre Sunnmøre er den region som relativt sett trolig har den største arbeidsinnvandringen i Norge. Denne regionen har nå fått en svært ressurskrevende og næringsfiendtlig utlendingsforvaltning. Når en arbeidsinnvandrer kommer til Norge må han eller henne få ordnet sine papirer med personlig oppmøte hos politi først og dernest hos skatteetaten. Fram til 2011 var begge disse offentlige tjenestene i Ulsteinvik. I 2012 flytta skatteetaten sine tjenester til Spjelkavik. Fra 1. januar 2014 har Politimesteren på Sunnmøre vil sentralisere politiets utlendingsforvaltning fra Ulsteinvik til Ålesund sentrum. Dette vil koste bedriftene om lag 8-9 millioner pr år. Lokale byråkrater sentraliserer, noe som er det motsatte av sunn fornuft og det motsatte av de signaler som kommer fra sentrale politiske myndigheter om forenkling av offentlige tjenester. Regjeringen har i regjeringsplattformen skrevet at den vil «lette tid og byråkrati ved arbeidsinnvandring.» Dette er et mål som næringslivet støtter fullt ut. Derfor er det et paradoks at den maritime næringen på Søre Sunnmøre nå opplever det motsatte. Maritimt næringsliv og de fire ordførerne på Ytre Søre Sunnmøre krever en forenkling av utlendingsforvaltninga, 15. Stad skipstunnel Maritimt Forum deltok i et felles opprop fra næringslivet på Vestlandet som er opptatt av at Stad skipstunnel nå må realiseres etter å ha vært utredet 18 ganger, og at den siste SINTEF-rapporten viser at Stad skipstunnel er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Næringslivet mener det nå 7

8 har vært nok utredninger og at det er tid for handling. Begrunnelsen for realisering ligger i behovet for trygghet for de sjøfarende og for tryggheten til pårørende. Stadhavet er det mest værutsatte og farligste havstykket vi har langs norskekysten. Kombinasjonen av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper spesielt komplekse og uventede bølgeforhold. Svært høye bølger kommer fra ulike kanter samtidig og skaper kritiske situasjoner. Forholdene innebærer også at tunge bølger kan henge igjen flere dager etter at vinden har stilnet, noe som igjen fører til vanskelige seilingsforhold selv på stille dager. Dette har opp gjennom årene ført til en rekke skipsforlis med tap av menneskeliv på Stadhavet. Stad skipstunnel vil bidra til å flytte transport og tungtrafikk vekk fra et tungt belastet veinett, noe som vil spare både driftsutgifter og miljø, og bidra til å nå regjeringens mål om å få mer gods over fra vei til sjø. Stad skipstunnel vil gi positive ringvirkninger for en region med et stort potensiale for næringsutvikling. 16. Skolebruksplanen for Møre og Romsdal Forslaget til Skolebruksplan som ble lagt fram i oktober 2013 for perioden var i utakt med øvrige mål fylkeskommunen har for sin virksomhet, i utakt med Stortingets prioriteringer for utdanning og i utakt med næringslivets behov. Fylkesutdanningssjefen foreslo at flere yrkesfaglige linjer skal kuttes, blant annet Teknisk Allmennfaglige linjer (TAF), IB International Baccalaureate. Etter massivt trykk fra flere aktører, deriblant MFNV, ble vedtaket i Utdanningsutvalget i tråd med hva skoler og næringsliv ga uttrykk for. B. NÆRINGSPOLITISK ARBEID - METODE For å legge grunnlag for politiske gjennomslag for sakene som er nevnt over, har vi jobbet bredt på flere fronter. Her kan kort nevnes noen av de viktigste tiltakene: MØTE MED MØREBENKEN Maritimt Forum Nordvest møtte Mørebenken i januar for en gjennomgang av aktuelle saker. FYLKESÅRSMØTER Maritimt Forum Nordvest deltok på fylkesårsmøtet til Arbeiderpartiet og Høyre i Møre og Romsdal i mars På Høyre sitt møte, holdt vi innlegg om maritim konkurransekraft. SAMRÅD MED STATSSEKRETÆREN 8. april 2013 inviterte statssekretæren i Nærings- og handelsdepartementet til samråd på Kleven verft i Ulsteinvik. Maritimt Forum deltok sammen med flere aktuelle bedrifter. Vårt budskap var at den maritime strategi måtte videreføres og forsterkes, at maritim næring ville kunne utvikle seg 8

9 videre og skape verdier og arbeidsplasser i Norge i mange generasjoner framover om vi får nødvendig påfyll av kompetanse samt rammevilkår som våre konkurrenter. En forsterking av «Stø kurs» må blant annet inneholde en forbedret nettolønnsordning, konkurransedyktige finansieringsordninger, tiltak for å utvikle og bruke miljøvennlige maritime løsninger, fortsatt fokus på kompetanseutvikling, en opptrapping av forskningsinnsatsen spesielt regionalt, tiltak for å fremme sjøtransporten, en forbedret infrastruktur for samferdsel, fortsatt høy leteaktivitet samt en kronekurs som eksportindustrien kan leve med. VALGKAMPEN 2013 Maritimt Forum Nordvest arrangerte to politiske møter under valgkampen: 15.8.folkemøte med partienes 1.kandidater i Møre og Romsdal under Trebåtfestivalen i Ulsteinvik. Tema var maritim næringspolitikk. Utgangspunktet for debatten var at politikken på det maritime område er svært viktig for vår region. De fleste partiene har positive formuleringer om maritim næring i sine program, men formuleringene er vage for flere av partiene. Vi ville forsøke å finne ut hva de egentlig mener om rammevilkårene for maritim næring i de neste fire årene. 26.8, politisk toppduell i Ålesund 26. august mellom Høyres Helge Orten og Arbeiderpartiets Else-May Botten om infrastruktur, først og fremst i betydningen samferdsel på sjø og land. MØTE MED NÆRINGSMINISTEREN Innovasjon Norge var vertskap for et besøk fra den nye næringsministeren Monica Mæland 3. desember. Statsråden var innom blant annet Vard Brattvåg og NMK. Maritimt Forum Nordvest sitt bidrag var å legge til rette for å lede et møte mellom maritime toppledere og næringsministeren. Budskapet fra topplederne i Ulstein, Vard, Rolls-Royce, Kleven, Olympic, Havila og Fiskerstrand var i hovedsak i samsvar med de sakene Maritimt Forum Nordvest prioriterte i 2013 (se foran). I tillegg ble behovet for strenge miljøkrav nord om 62 grader nord trukket fram. Det vil både være positivt for miljøet og for norsk maritim næring som er i stand til å møte de strengeste miljøkrav. MEDIA Vi har skrevet sju kronikker og ett leserinnlegg til regionavisene i Møre Romsdal med følgende overskrifter: - Vi trenger norske sjøfolk! - Maritim vekst i Nordvest - 7 maritime punkter den nye regjeringen må levere på - Om utlendingsforvaltningen - Strategi for mer gods sjøvegen - Mye maritime konkurransekraften kan forsvinne i venting (Om NTP) - Om Statsbudsjettet En offensiv maritim strategi C. OMDØMMEBYGGING FOR MARITIM NÆRING 9

10 For å fremme maritim næring sine interesser i den offentlige debatt, deltar Maritimt Forum Nordvest i aktuelle næringspolitiske saker med kronikker og andre innspill i media. Media har benyttet Maritimt Forum Nordvest som talerør for den maritime næringen i flere aktuelle saker. D. NETTVERKSBYGGING Antall medlemsmøter har gått ned de siste årene. Det er mange andre aktører som arrangerer konferanser. Våre medlemmer har mange nok av møteplasser for nettverksbygging. Hvilke medlemsmøter som har vært arrangert, går fram av oversikten under. Vårt ukentlige nyhetsbrev FREDAG LUNSJ som går til 1250 i næringen samt aktuelle beslutningstakere, er også med på å øke kunnskapen om aktørene og utfordringene i klyngen. E. REKRUTTERING Maritim næring har behov for flere kloke hoder og flinke hender. Mafoss og Maritimt Forum Nordvest (MFNV) ble i fellesmøte høsten 2011 enige om å iverksette et felles prosjekt for å styrke vårt samlede arbeid for å sikre kompetanse og rekruttering til næringen i et mellomlangt og lengre perspektiv. Prosjektet fikk navnet Kompetanse og Rekruttering, eller forkortet KR-prosjektet. Etter permisjon fram til våren 2013, tok administrasjonen i MFNV tak i prosjektet og utarbeidet ett 15 siders grunnlagsnotat for det videre arbeidet. Formålet med KR-prosjektet er følgende: Koordinering - Aktørene i maritim næring skal samle seg om en systematisk, forpliktende og langsiktig plan for rekruttering - Utvikle en struktur for samhandling mellom skole (grunnskolene, videregående skoler, høyere utdanning, kommunene, fylkeskommunen) og næringsliv innenfor rekruttering - Etablere en enighet i maritim næring om hva som er viktigste tiltak innenfor utdanning Rekruttering - å etablere en effektiv, strukturert, omforent, forpliktene og langsiktig plan for rekrutteringsarbeidet for maritim næring i løpet av

11 - ungdom i Møre og Romsdal får aktuell kunnskap om utdannings- og yrkesmuligheter i maritim næring på en kvalitativ måte og på et egnet tidspunkt som sikrer økt rekruttering til maritime yrker. Prosjektgruppa for KR-prosjektet har bestått av følgende: Fra næringen: Torild Bugge, organisasjonsdirektør Ulstein, Knut Aasebø, personaldirektør Vard, Marthe Outzen, Brunvoll (delvis) og Ole Martin Grevstad/Ingebjørg Rønning Rolls-Royce. Fra organisasjonene: Torill Ytreberg og Elin Ous, NHO Alf Furland, rektor Fagskolen, Torunn Måseide, Sunnmøre Regionråd, Stian Nerland, NCE Maritime, Frank S. Emblem, NCE-Maritime, Torunn Lied, Opplæringskontoret Maritime Fag, Fredrik Klock, Opplæringskontoret Tekniske Fag, Guttorm Ulla, Haram Innovasjonsstudio, Jan Kåre Vadseth, Ungt Entreprenørskap, MR Fylke (ulike representanter), Terje Høybakk, daglig leder i Mafoss, Jan Thormodsæter, Mafoss og Arnfinn Ingjerd, daglig leder MFNV. Styringsgruppa for prosjektet er Mafoss, NCE Maritime og Maritimt Forum Nordvest som sammen ga ut brosjyren «Ocean Industry Talents». Prioriterte tiltak i KR-prosjektet i 2013: Ungt Entreprenørskap. Ulike program fra barneskole til høgskole. Karrieredager. Regionvis info for 10. klassene. Rådgiversamling. Regionvis samling av rådgivere u skole og vgs. Ocean Talent Camp Møre. Bedrifter, Høgskolen og Fagskolen i Ålesund presenterer seg for vgs elever. Forskerfabrikken* Teknologi- og Ingeniørkurs* Ocean Space Race Lektor 2* Karriereløype. Fylkets plan for elevveiledning. Under utvikling. ( * prosjekt som MFNV ikke direkte har vært involvert i.) I tillegg er det verdt å nevne at MFNV lanserte ideen om å etablere et prosjekt i Ålesund kommune for å fremme rekruttering. Kommunen satte ned en arbeidsgruppe (hvor vi deltar) «Entreprenørskapsløype. Samarbeid skole arbeidsliv i Ålesund kommune.» Tiltalene vil realiseres fra høsten Spjelkavik videregående skole arbeidet i 2013 med å etablere landets første Ocean Industry School. MFNV har vært en medspiller i dette arbeidet. F. SAMARBEID OG REPRESENTASJON 11

12 Daglig leder har representert Maritimt Forum Nordvest ved ulike arrangement og konferanser for å framføre næringens interesser og for å skape interesse for maritimt næring. Maritimt Forum Nordvest samarbeider med Maritim Forening for Søre Sunnmøre (Mafoss), Møreforsking, Fagskolen i Ålesund, Høgskolen i Ålesund, Volda og Molde, Norsk Forskningsråd, Fosnavåg Shippingklubb, Shippingklubben Ålesund, Innovasjon Norge, NCE Maritime, Komvekst, Molde Næringsforum, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Nordfjord Vekst, Opplæringskontoret for maritime fag, Opplæringskontoret for tekniske fag, Haram Innovasjonsstudio, Ungt Entreprenørskap og Sunnmøre Regionråd. Maritimt Forum Nordvest har vært en pådriver for en sterkere samordning mellom de sju regionale foraene og det sentrale leddet i Maritimt Forum. G. ANNET Administrasjonen i Maritimt Forum Nordvest er med i utviklingen av en oppgradering av Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo. Museet utvikles i retning av et opplevelsessenter før 200 års jubileet i Hele bredden av maritim næring vil bli en del av senteret. Administrasjonen i Maritimt Forum Nordvest deltar i Utviklingsforum Vigra, ett fora sammensatt av næringsaktører og Avinor for å fremme utviklingen på Ålesund Lufthavn Vigra. 12

13 SEKRETARIAT Daglig leder er Arnfinn Ingjerd i 100 % stilling. Maritimt Forum Nordvest er også sekretariat for Midt-Norsk Rederiforening. Stiftelsen leide ett kontor hos Møreforsking i Norsk Maritimt Kompetansesenter i Regnskapet føres av BSB Regnskap. Revisor er Dale Revisjon AS ved registrert revisor Erik Dale. MEDLEMMER Maritimt Forum Nordvest har 130 medlemmer. Medlemmene er rederier, verft, skipstekniske konsulenter, skipsutstyrsbedrifter, andre maritimt relaterte bedrifter, finansog forskningsselskap, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommune og andre organisasjoner som har maritim sektor som sin forretningsarena. MFN har også enkeltpersoner som medlemmer. Målet er å øke medlemsmassen til 150 medlemmer fra hele fylket, samt Nordfjord. AKTUELLE MØTER utvalg 11. januar Mørebenken Gjennomgang av aktuelle politiske saker. 15. mars Maritim konkurransekraft Innlegg på Fylkesårsmøte i Høyre. 21. mars Studentbedrift Høgskolen i Ålesund Utdeling av Innovasjonsprisen. 25. april Besøk utenlandske ambassadører i Norge Om klynga. I samarbeid med Norges Rederiforbund. 19. juni Besøk av EU-parlamentarikere Om klynga. I samarbeid med Norges Rederiforbund. 15. august Valgkamp debatt om maritim politikk 13

14 Partienes 1. kandidater deltok. 26. august Faglig årsmøte Politisk duell mellom Orten og Botten. 7. november 2013 Ocean Talent Camp Møre 1200 elever fra vgs. deltok + studenter fra fagskole og høgskole. 7. november 2013 Rådgiversamling, Ålesund 35 rådgivere og faglærere deltok. 19. november 2013 Rådgiversamling, Kristiansund 30 rådgivere og faglærere deltok. 3. desember 2013 Møte med Næringsministeren Toppledermøte i samarbeid med Innovasjons Norge. ØKONOMI Regnskapet for 2013 viser følgende tall: Driftsinntekter: kr ,- Medlemskontingent kr ,- Tilskudd fra Norges Rederiforbund kr ,- Tilskudd Midt-Norsk Rederiforening kr ,- Tilskudd kompetansefondet kr ,- Prosjektinntekter kr ,- Driftskostnader: kr ,- Personalkostnader kr ,- Konsulenttjenester kr ,- Rekrutteringstiltak kr ,- Andre utgifter kr ,- Finansinntekter kr ,- Årsresultat: kr ,- Egenkapital kr

15 MARITIMT FORUM NASJONALT OG REGIONALT Maritimt Forum Nordvest inngår i et nasjonalt nettverk av 8 regionale maritime fora med Maritimt Forum i Oslo som koordinator. Daglig ledere i de regionale fora har telefonmøter hver 14 dag og samles 2-3 ganger i året om viktige tema og satsningsområdet og utveksler tanker og ideer i arbeidet for å styrke og videreutvikle det maritime miljøet nasjonalt og i regionene. Vi har et godt samarbeid. Maritimt Forum er høringsinnstans i maritime saker. Gjennom Maritimt Forum nasjonalt har vi i 2014 hatt spesielt fokus på Statsbudsjettet for 2012, nettolønn, fortsatt «Stø kurs», nærskipsfart, rekruttering, kadettplasser, dokumentasjon av verdiskaping og dokumentasjon av sjøfolkenes kompetanse og dets betydning for hele maritim næring. ARBEIDSMILJØ, LIKESTILLING OG YTRE MILJØ Stiftelsen har 1 - en - ansatt. Arbeidsmiljøet vurderes som uproblematisk. Stiftelsen har en ansettelses- og lønnspolitikk som ikke diskrimiterer mellom kjønnene. Stiftelsens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avgiftt under forutsetning av fortsatt drift. Ålesund, 30. mai 2014 Stig Bjørkedal styreleder Runar Haddal Hilde-Gunn Avløyp Einar Øren.... Lene Trude Solheim Alf Furland Arne Otto Rogne Odd Tore Finnøy 15.. Arnfinn Ingjerd Daglig leder