Forord. Vi vil takke alle i etaten, departementene, andre direktorater og tilsynsobjekter som har bidratt med sin tid og kunnskap til dette arbeidet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Vi vil takke alle i etaten, departementene, andre direktorater og tilsynsobjekter som har bidratt med sin tid og kunnskap til dette arbeidet."

Transkript

1 Forord På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Statskonsult gjennomgått Kommunal- og regionaldepartementets og Barne- og familiedepartementets styring av Produkt- og Elektrisitetstilsynet og etatens organisering. Arbeidet har vært inndelt i to faser og ble gjennomført i perioden januar til november Første fase konsentrerte seg om departementenes styring av etaten og ble gjennomført som en samarbeidsprosess mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Statskonsult. Andre fase tok for seg organisering og oppgaveløsing i etaten. Denne rapporten omhandler i hovedsak andre fase av prosjektet, men tar opp og bygger på konklusjonene fra første fase. Prosjektet er gjennomført ved dokumentstudier og omfattende intervjuer i etaten, ansvarlige avdelinger i departementene og et utvalg samarbeidspartnere og tilsynsobjekter. Vi vil takke alle i etaten, departementene, andre direktorater og tilsynsobjekter som har bidratt med sin tid og kunnskap til dette arbeidet. Statskonsult står ansvarlig for alle beskrivelser, vurderinger og anbefalinger i rapporten. Avdelingsdirektør Vivi Lassen har vært prosjektansvarlig. Asbjørg H. Antonsen, Freddy Hansen, Mette Haarstad, Astrid Paulsrud og Pål Sørgaard har deltatt i ulike deler av arbeidet. Vivi Lassen og Freddy Hansen har stått for hovedarbeidet med rapportskrivingen. Anne-Grete Aase har deltatt i sluttføringen av rapporten. Oslo, desember 1999 Jon Blaalid direktør

2 Innhold Sammendrag 4 1 Innledning Bakgrunn Mandat for prosjektet og Statskonsults presiseringer av mandatet Metode Beskrivelse av Produkt- og Elektrisitetstilsynet Mål og virkemidler Mål for virksomheten Virkemidler Sanksjonsmidler/sanksjonsmuligheter PEs organisering PEs arbeidsområder og oppgaver PEs samspill med omgivelsene Aktørenes vurdering av PEs oppgaveløsing, rolleforståelse og organisering Oppsummering av fase PE som myndighets- eller forvaltningsorgan Virkemidler og tilsynsstrategier Departementenes styring og oppfølging av PE Konklusjoner fra fase Oppsummering av intervjuer med tilsynsobjekter,... bransjeorganisasjoner og andre statlige virksomheter Oppsummering av intervjuene med de tilsatte Oppgaver Organisering Ledelse og styring Kompetanse Interne støttefunksjoner Oppsummering Statskonsults vurdering av PEs oppgaveløsing og organisering Hva skal PE vurderes opp mot? Vurdering av PEs rolleutøvelse Vurdering av PEs organisering Vurdering av ledelse og styring Vurdering av resultatoppnåelsen

3 5 Statskonsults oppsummering og anbefalinger Videreføring av temaer fra fase 1 styrings-relasjoner Organisering Ledelse IT og informasjonsvirksomhet Vedlegg: Litteraturliste Oversikt over informanter 3

4 Sammendrag På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Statskonsult foretatt en gjennomgang av styring og organisering av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE). PE er administrativt underlagt Kommunal- og regionaldepartementet som har ansvaret for styringen på el-sikkerhetsområdet, mens Barne- og familiedepartementet har faglig styringsansvar på produktsikkerhetsområdet. PE har hovedkontor i Oslo og er organisert med et sentralt og et regionalt nivå med til sammen 75 tilsatte. I tillegg har PE et lokalt apparat bestående av Det lokale elektrisitetstilsyn med 697 tilsatte eller 485 årsverk. Formålet med gjennomgangen har vært å kartlegge hvordan etatenløser sine oppgaver i samspill med de to overordnede departementene, brukere og andre samarbeidspartnere, og å foreslå eventuelle endringer for å gjøre styringen og organiseringen av PE mer hensiktsmessig. Arbeidet har vært gjennomført i to faser. Målet for fase 1 har vært sammen med ledelsen i de to overordnede departementene og PE å klargjøre PEs rolle på egen sektor og å utforme og forbedre styringen ut fra denne rollen. I fase 2 er det foretatt en vurdering av PEs interne og eksterne forutsetninger for rolleutførelse/rolleforståelse og oppgaveløsing. Ettersom arbeidet har vært utført i løpet av en 12 måneders periode er enkelte av de forbedringspunktene som prosjektet har avdekket, allerede grepet fatt i og gjennomført. Arbeidet har vært en prosess hvor mye har skjedd underveis. I fase 1 ble det avdekket et behov for videreutvikling av etatsstyringen og dialogen knyttet til denne. Dels er det et behov for bedre samordning av styringssignaler fra de to overordnede departementene som kan lette den interne styringen og koordineringen mellom el- og produktsikkerhetsområdene i PE. Dels er det et behov for utvikling av et rapporteringsgrunnlag med klarere resultatmål/-indikatorer som kan gi bedre styringsinformasjon til departementene. I tillegg er det behov for at PE tydeliggjør og forbedrer egen rolleforståelse som tilsynsmyndighet. Dette er særlig knyttet til PEs rolle som informasjons- og ressursbase for Kommunal- og regionaldepartementet innenfor el-sikkerhetsområdet. PE må begrunne sine faglige råd bedreog mer konsistent gjennom hele dialogen med departementet, og i større grad enn i dag fremme alternative løsningsforslag i aktuelle spørsmål som utredes. I rollen som tilsynsutøver går det fram at PEs prioriteringer av tilsyn på el -området i mindre grad er basert på reelle risikovurderinger enn på inntektsbehov. Dagens finansieringssystem, der el-sikkerhetsarbeidet fullfinansieres av gebyrer som ilegges tilsynsobjekter etter utført tilsyn, virker styrende på prioriteringene. Etter Statskonsults vurdering er grunnlaget for forbedringer lagt dersom de overordnede departementene og PE følger opp de tiltakene det er enighet om. Samlet sett er det nødvendig at både departementene og etaten fokuserer sterkere på å få den formelle styringsdialogen til å fungere mer hensiktsmessig. Det innebærer blant annet at alle styringssignaler fra departementene til PE skal gå gjennom direktøren og at styringsinformasjonen til/fra departementene videreutvikles. 4

5 I fase 2 av arbeidet er det særlig lagt vekt på å få fram de omr åder hvor etaten har forbedringspotensiale i forhold til de forventninger både departementene, brukere/samarbeidspartnere og de tilsatte har til PE. Slik vi ser det, har PE betydelige utfordringer i forhold til å møte disse forventningene og kravene. Organisatorisk står PE overfor utfordringer på flere nivåer. Uavhengig av om det settes i gang et mer omfattende arbeid for å se på organiseringen av tilsynsvirksomheten generelt, bør de to overordnede departementene vurdere hvordan PEs oppgaver best kan organiseres innenfor deres myndighetsområder. Et viktig element i en slik vurdering er hvordan produktsikkerhetsarbeidet skal organiseres framover. Regjeringen har lagt fram forslag om å opprette et forbrukerdirektorat. Dersom forslaget blir vedtatt, ligger det an til at produktsikkerhetsavdelingen inngår i dette. Selv om en kommer fram til at produktsikkerhets- og el-sikkerhetsarbeidet skal fortsette å være en organisatorisk enhet, bør likevel organisering av tilsynsarbeidet vurderes nærmere. Statskonsult anbefaler at departementene vurderer om det er hensiktsmessig å opprettholde PE som egen etat eller om det er hensiktsmessig å slå PE sammen med andre tilsynsetater. Også innenfor dagens hovedstruktur er det en utfordring å se hvordan oppgavene best kan organiseres. Når det gjelder det ytre tilsynsapparatet, er det spørsmål om hvordan dette apparatet skal være. Sentralt i en slik vurdering er hvilke oppgaver og roller Det lokale elektrisitetstilsyn skal ha og hvilken organisatorisk tilknytning som er mest hensiktsmessig. Kan elektrisitetsverkene pålegges oppgaver på en annen måte enn gjennom de lokale el -tilsyn? Innebærer det at de lokale el-tilsyn kan avvikles? Bør de lokale el-tilsyn regionaliseres, dvs. slås sammen i større enheter underlagt PE både organisatorisk, faglig og økonomisk? I denne sammenhengen bør en også se på hvilke oppgaver regionkontorene skal ha og om de skal opprettholdes i sin nåværende form. Statskonsult anbefaler at spørsmålet om regionkontorenes og DLEenes oppgaver og organisering utredes. Når det gjelder organiseringen i PE sentralt er det behov for å styrke samarbeidet mellom avdelingene og de ulike fagområdene. Etaten har grunnlag i to lover (produktkontrolloven og tilsynsloven) som avspeiler seg i to forskjellige arbeidsområder som samarbeider lite på tvers. Det vil kunne styrke samforståelsen i etaten dersom de to områdene knyttes mer sammen i oppgaveløsingen. De store utfordringene etaten står overfor i arbeidet med markedskontroll, bør klart åpne for et nært metodisk samarbeid mellom produkt- og el-sikkerhetsområdet. Også innenfor de ulike fagfeltene på el - området er det behov for å styrke samarbeid og kommunikasjon på tvers. Statskonsult anbefaler at det etableres et prosjekt som vurderer hensiktsmessig organisering og eventuelt samarbeidstiltak på tvers i organisasjonen. 5

6 Etter Statskonsults vurdering er det behov for en styrking av ledelsesfunksjonene i PE. Sentralt i et slikt arbeid er å sette rolleforståelse, strategivalg og ledelse i en tilsynsorganisasjon på dagsorden. Det er en prosess som må omfatte hele ledergruppen sentralt inkludert regionsjefene. Dels er det behov for å gjøre ledermøtet til et forum for strategisk ledelse. Dels er det behov for mer bevisstgjøring omkring lederrollen og omkring tilrettelegging av samarbeidet mellom lederne i ledergruppen. I denne sammenhengen vil arbeidet med å implementere ny strategisk plan være en prøvestein for ledelses - funksjonen og den enkelte leder i PE. Statskonsult anbefaler at det settes i gang en lederutviklingsprosess i PE som omfatter ledergruppen sentralt og regionsjefene, og at det lages en plan for implementering av ny strategisk plan i etaten. Når det gjelder interne støttefunksjoner, er det stor oppmerksomhet om etatens informasjons- og IT-arbeid. I perioden som dette prosjektet har pågått, er det satt i gang et omfattende arbeid med bruk av IT i informasjonsvirksomheten. Dette arbeidet bør videreføres og styrkes både i forhold til ekstern informasjonsvirksomhet og i forhold til integrering av en hensiktsmessig bruk av IT i etatens faglige arbeid. PE bør ha et gjennomtenkt syn på bruk av informasjon som virkemiddel, både med hensyn til utvikling av styringsinformasjon og i forhold til brukerne. Etter Statskonsults vurdering bør arbeidet med implementering av strategisk plan for også få konsekvenser for informasjonsstrategien i etaten. 6

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet har lagt opp til en langsiktig strategi, der blant annet evalueringsprosjekter inngår, for å vurdere om organiseringen på forvaltningsområdet under departementet fungerer hensiktsmessig og etter sine mål. Dette er også i tråd med kravene i økonomireglementet for staten, jf Ettersom Produkt- og Elektrisitetstilsynet har eksistert som egen etat siden 1991, har departementet i samråd med Barne- og familiedepartementet og etatens direktør, kommet fram til at det skal foretas en evaluering av Produktog Elektrisitetstilsynet (PE). 1.2 Mandat for prosjektet og Statskonsults presiseringer av mandatet Kommunal- og regionaldepartementet ønsket i utgangspunktet å få belyst hvordan etaten fungerer som selvstendig enhet med hensyn til oppgaveløsing, videre om el-sikkerhetsområdet er optimalt organisert, om dette er hensiktsmessig også på lang sikt og eventuelt få vurdert andre organisatoriske løsninger. Det var også ønskelig at evalueringen skulle inkludere vurdering av forholdet til eksterne brukergrupper så som bransjeorganisasjoner, partene og enkelte tilsynsobjekter. Departementet ønsket også en vurdering av denreelle nytten og effekten av etatens arbeid med el-sikkerhet. Etter drøftinger mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og Statskonsult er det enighet om at det overordnede målet for prosjektet er å kartlegge hvordan etaten løser sine oppgaver i samspill med departement, brukere og andre parter, og å foreslå eventuelle endringer for å gjøre styringen og organiseringen av PE mest mulig hensiktsmessig. Etter Statskonsults oppfatning kan problemstillingene sorteres på følgende måte: 1. Styringen av etaten fra Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet 2. Organiseringen og oppgaveløsingen i Produkt- og Elektrisitetstilsynet 3. Samfunnsmessige effekter av Produkt- og Elektrisitetstilsynets arbeid Til punkt 1: Etaten har vært gjennom en etableringsfase der rolle, oppgaver og arbeidsmåter skal utvikles og få oppslutning. I hvilken grad de overordnede departementenes styring av etaten bidrar konstruktivt inn i denne prosessen, er av betydning å få kartlagt. Særl ig viktig er det å avklare om departementene gir tydelige føringer og stiller klare krav til etaten. Vi vil også se på om etaten har tilstrekkelig spillerom til å utvikle sin rolle som tilsynsorgan innenfor nødvendige rammer lagt av departementene. Det må vurderes hvilke 7

8 overordnede målsettinger som er satt for virksomheten og hvordan resultatkrav formulert i tildelingsbrevet er i samsvar med overordnede målsettinger. Behovet for rapportering og måten den hensiktsmessig kan gis på, vil inngå i vurderingen. Det bør også avklares hvilken informasjon som bør inngå i den løpende rapporteringen og hvilken type resultater som best vurderes og dokumenteres gjennom evalueringer. Til punkt 2: Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet har formulert en rekke spørsmål de ønsker svar på. Det er viktig å kartlegge hva etaten faktisk gjør og hvordan den løser sine oppgaver innenfor det lov- og forskriftsverk etaten er satt til å forvalte, og vurdere dette opp mot forventninger og behov i omgivelsene. Ut fra kravene som stilles til etaten og måten den faktisk arbeider på, må det vurderes hvilke endringer både med hensyn til oppgaveløsing og organisering det vil være hensiktsmessig og nødvendig for etaten å gjennomføre slik at måloppnåelsen kan forb edres. Til punkt 3: Innenfor rammene som er gitt for dette prosjektet, er det ikke mulig å gi et svar på de samfunnsmessige effektene av PEs arbeid. Mange forhold som ligger utenfor PEs virksomhet, vil kunne påvirke sikkerheten på dette feltet. Vi vil imidlertid vurdere hvilke erfaringer et utvalg tilsynsobjekter og samarbeidspartnere har med PE, samtidig som forhold i omgivelsene vil bli vurdert i forhold til PEs virksomhet. 1.3 Metode Departementenes oppdrag og Statskonsults avgrensing og utdyping av oppdraget er rammen for prosjektet. På denne bakgrunn har vi lagt vekt på å få fram hvilke forventninger de to overordnede departementene har til PE, og at PE selv har kunnet komme med sine synspunkter på problemområder og temaer som de anser som vesentlige for etatens virksomhet. Statskonsults arbeid med oppdraget har vært organisert i to faser: 1. Gjennomgang av de overordnede departementenes styring av PE. Gjennomgangen har tatt for seg styringen slik den kommer til uttrykk i budsjettproposisjoner, tildelingsbrev og gjennom dialogen mellom departementene og etaten. 2. Vurdering av PEs interne og eksterne forutsetninger for rolleutøvelse/rolleforståelse og oppgaveløsing. Målet for fase 1 har vært sammen med de overordnede departementene og PE å klargjøre PEs rolle på egen sektor, og å utforme og forbedre styringen ut fra denne rollen. Målet for fase 2 har vært å vurdere om PEs interne og eksterne forutsetninger understøtter den rollen og de oppgavene etaten er satt til å løse. Målet har vært å foreslå endringer de r behov for endringer er identifisert. Fase 1 og fase 2 må ses i sammenheng, og avklaringer i første fase gir føringer for analyse og anbefalinger i den neste fasen. Hovedmomentene fra fase 1 går 8

9 derfor fram av rapporten, selv om det primært er resultatene fra fase 2 som dokumenteres her. Arbeidet i fase 1 ble gjennomført i en arbeidsgruppe der Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, PE og Statskonsult var representert. Gruppen diskuterte sentrale temaer som en hadde forberedt seg til mellom møtene. Hensikten var å skape konsensus og samforståelse om viktige elementer i etatsstyringen. Temaene som har vært drøftet, har dreid seg om ulike sider ved styringen av PE; aktørenes forventninger til etaten, forhold knyttet til den formelle styringen og rapporteringen fra etaten. Som hovedregel har gruppen diskutert alle de områder der deltakerne har uttrykt behov for en felles gjennomdrøfting. Enkelte problemstillinger er utsatt til fase 2 fordi problemstillingene har passet bedre til denne fasen av prosjektet. For å få et grep om etatsstyringen og de styrker og svakheter den hadde, intervjuet Statskonsult innledningsvis lederne i de relevante avdelingene i departementene og i PE, to av regionsjefene og representanter for fagforeningene. Synspunktene fra disse intervjuene ble presentert for gruppen. For å kunne danne et bilde av hvordan omgivelsene ser på PE, gjennomførte Statskonsult intervjuer blant et utvalg samarbeidspartnere og brukere. Temaer fra intervjuene har gitt nyttige innspill til diskusjonene i arbeidsgruppen. I fase 2 er det gjennomført intervjuer i store deler av PEs organisasjon som har supplert intervjuene fra fase 1. Samlet sett er såvel avdelingsdirektører, tilsatte sentralt, fagorganisasjonene, tilsatte ved ett regionkontor, alle regionsjefene og representanter fra fire lokale el-tilsyn intervjuet. I fase 2 ble også fem tilsynsobjekter intervjuet. Intervjuene er i hovedsak gjennomført i perioden mars juni, mens enkelte intervjuer med eksterne informanter ble gjennomført i august. Samtlige informanter fikk på forhånd tilsendt en omfattende intervjuguide. Guiden var konsentrert om de spørsmålene vi vurderte som relevante i forhold til prosjektets mandat, men informantene vektla ut fra sine egne forutsetninger hvilke problemstillinger som var særlig interessante for dem. Intervjuene er i stor grad gjennomført som gruppeintervjuer. Det innebærer både en styrke og en svakhet i datamaterialet. Styrken er at en gjennom et større tilfang av informanter kan få både en bredere tilnærming og en utdyping av relevante temaer. Svakheten er at det er vanskelig å vurdere tyngden i utsagnene og hvor stor oppslutning enkeltutsagn har dersom det ikke eksplisitt presiseres. I arbeidet er det også lagt vesentlig vekt på data om PEs virksomhet som kommer fram i St. prp. nr. 1, etatens årsmeldinger, tildelingsbrev og rapporter/ notater om spesielle emner, for eksempel Markedskontroll for Produkt- og Elektrisitetstilsynet, problemnotat om innføring av nytt gebyrsystem og utkast til ny strategisk plan. Statskonsult har analysert materialet av innsamlede data og skrevet utkast til rapport. Vi har ikke vurdert igangsatte prosjekter som er rettet mot å bedre de forholdene som påpekes i rapporten. Oppsummering av intervjuene og utkast til rapport er drøftet i en referansegruppe som er opprettet for prosjektet. Referansegruppen er sammensatt av representanter for Kommunal- og 9

10 regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og PE (hele ledergruppen samt en representant for fagorganisasjonene). Referansegruppens oppgave har vært å kvalitetssikre faktiske opplysninger og drøfte Statskonsults analyse og forslag. 10

11 2 Beskrivelse av Produkt- og Elektrisitetstilsynet PE kunne i 1998 feire 100-års jubileum som spesialtilsyn for el-sikkerhet på alle samfunnsområder. I størstedelen av denne perioden har tilsynet vært underlagt Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) som egen avdelingen med ansvar for tilsyn med elektriske anlegg. På 1990-tallet har imidlertid tilsynet både endret departementstilknytning og utvidet ansvarsområdet. I 1991 ble forvaltningsansvaret for elektrisitetssikkerheten overført fra Olje- og energidepartementet til Kommunaldepartementet. Ved overføringen ble det utredet en rekke alternative plasseringssteder for dette området. Det ble imidlertid valgt å etablere en egen el-sikkerhetsetat, Elektrisitetstilsynet, med hovedkontor i Oslo og med distriktskontorer i Bergen, Harstad, Kristiansand, Oslo og Trondheim. Videre ble det besluttet å samlokalisere distriktskontoret i Oslo med hovedkontoret. I 1991 tilbakeføres NEMKOs forvaltningsoppgaver til Elektrisitetstilsynet. Året etter overføres Det særlige tilsynet med elektromedisinsk utstyr (STEM) til Elektrisitetstilsynet. PE ble etablert i 1994, etter at tilsynet med produktkontrolloven ble overført fra Barne- og familiedepartementet. Det tidligere Elektrisitetstilsynet skiftet med dette navn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE). Etaten har et eget ytre lokalapparat ved at e-verkene er pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde. Det lokale el-tilsynet (DLE) ved e-verket er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og driver tilsyn underlagt PE. Arbeidsgiveransvaret for inspektørene i DLE ligger hos de respektive e-verkene og kostnadene ved DLE dekkes over nettariffen. Gjennom PEs historie er det i første rekke tilsyn med elektriske anlegg som tradisjonelt har vært PEs fagområde, og som har preget det bildet omgivelsene og tilsynet selv har hatt av virksomheten. Overføringen av produktkontrollen førte med seg helt nye arbeidsområder med andre kompetansebehov enn det en hadde hatt tidligere. Samtidig innebar dette også tilførsel av nytt personell til organisasjonen. PE er administrativt underlagt Kommunal- og regionaldepartementet, og rapporterer faglig til departementet for den delen av virksomheten som foregår med grunnlag i tilsynsloven. For den delen av virksomheten som foregår med grunnlag i produktkontrolloven, rapporterer etaten faglig til Barne- og familiedepartementet. PE tildeles midler over statsbudsjettet i form av inntekts- og utgiftsbevilgninger. Imidlertid forutsettes det at PEs virksomhet skal være fullfinansiert via gebyrer på el-sikkerhetsområdet som ilegges tilsynsobjektene for utført tilsyn. Avgiftene kreves inn med hjemmel i lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Etatens virksomhet med grunnlag i produktkontrolloven er ikke avgiftsbelagt, men dekkes gjennom bevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet. 11

12 2.1 Mål og virkemidler PEs virksomhet har grunnlag i to lover: Lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (tilsynsloven) og lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Mål for virksomheten I henhold til virksomhetsplan for 1999 er det overordnede målet for etaten å bidra til sikker anvendelse av elektrisiteten og til sikre produkter og tjenester. 1 Mer spesifikt skal PE sørge for de nødvendige rammebetingelser for å sikre helse, miljø og økonomiske verdier bruke sin kunnskap aktivt for at brukerne skal etablere, opprettholde og utvikle forsvarlig sikkerhet på en systematisk måte ha en effektiv, styrbar og brukerorientert organisasjon som ivaretar rettssikkerhet og høy kvalitet på tjenestene Virkemidler PE anvender hovedsakelig de tre virkemidlene regelverk, tilsyn og informasjon i arbeidet med å oppnå hovedmålsettingene i sikkerhetsarbeidet. I regelverksarbeidet og den normgivende virksomheten har etaten fullmakt til å utarbeide og fastsette forskrifter innenfor rammene av de to respektive lovenes forskriftshjemler. Etaten legger fram regelverksplaner og konkrete forslag til nye eller endrede forskrifter for departementene både før og etter høring og før endelig fastsettelse. Det andre hovedvirkemidlet for etaten er tilsyn. PEs tilsyn skal være systemrettet og basert på internkontrollprinsippet og risikovurderinger. Alle virksomheter som omfattes av produktkontrolloven og tilsynsloven, plikter å ha internkontroll. Dette er slått fast i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996 (Internkontrollforskriften- HMS) 2. Virksomhetens ledelse er ansvarlig for at internkontrollen i 1 PE har utarbeidet ny strategisk plan (september 1999) der målformuleringene er endret. 2 Krav til internkontroll/internkontrollprinsippet: En virksomhets internkontroll skal etter 5, 2. ledd i forskriften inneholde mål for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Videre skal den inneholde en oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeid med helse, miljø og sikkerhet er fordelt. Virksomheten skal kartlegge farer og problemer, og på den bakgrunn vurdere risiko i virksomheten og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoforholdene, Virksomheten skal iverksette interne rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljøog sikkerhetslovgivningen. Rutinene skal dokumenteres. Virksomheten skal sørge for å oppdatere internkontrollen med jevne mellomrom. 12

13 virksomheten fungerer. Implikasjonen av å risikobasere tilsynet er at en vurdering av risiko skal føre til at tilsynet utføres hos de virksomheter der faren for alvorlige hendelser er størst. Det er ingen krav i lovene eller i de fleste forskriftene om at PEs tilsyn skal utføres med faste mellomrom. Ett unntak er forskrifter for elektriske anlegg ved maritime installasjoner som også omtaler tilsynsfrekvens. I tillegg omtales tilsynsfrekvens i gebyrregulativene fastsatt ved kgl. res. av 18. januar 1985 (elektromedisinsk utstyr) og kgl. res. av 18. desember 1987 (elektriske anlegg på land og om bord i skip). Det sistnevnte regulativet er knyttet opp mot førstegangsbesiktigelse og periodiske besiktigelser (ikke nødvendigvis hvert år), mens regulativet for elektromedisinsk utstyr forutsetter besiktigelse hvert år. På el-sikkerhetsområdet utgjør DLE et viktig virkemiddel/apparat i etatens tilsynsaktivitet. PEs strategi om risikobasert og internkontrollbasert tilsyn er også gjort gjeldende for DLE. Viktig i arbeidet med planlegging og tilrettelegging av tilsyn er krav og generelle plikter som er utledet av de to lovgrunnlagene. Med grunnlag i tilsynsloven er det utarbeidet krav vedrørende registreringsordninger, meldinger om hendelser og lignende. Med grunnlag i produktkontrolloven eksisterer det ingen krav om registrering av virksomheter eller produkter/ forbrukertjenester. Produktkontrollovens 6b inneholder en generell plikt for produsent, importør eller distributør til å informere produktkontrollmyndighetene dersom det viser seg at et produkt som markedsføres, utgjør en betydelig risiko for helse eller miljø. Tilsvarende plikt gjelder også for den som tilbyr forbrukertjenester. Det tredje hovedvirkemidlet i PEs arbeid er bruk av informasjon. Med grunnlag i tilsynsloven og produktkontrolloven, er det særlig i forbindelse med nytt regelverk og gjennomføring av nye forskrifter at PE har drevet informasjonsvirksomhet i stort omfang. Informasjonsvirksomheten omfatter også opplærings- og veiledningsaktiviteter. Etaten deltar med innledere på faglige kurs som arrangeres av andre særlig av bransjeorganisasjonene. Det utgis også halvårlig et informasjonshefte Elsikkerhet som blant annet tar opp forhold av betydning for og endringer i regelverk. Både gjennom dette heftet og generelt i informasjonsarbeidet driver PE veiledning om forståelse av regelverket og tilpasning av løsninger ut fra regelverket (f.eks. avgjørelser/fortolkninger og tekniske løsninger). Målgruppen for dette er i stor grad elektrobransjen. PE utgir også fire informasjonsblad/ nyhetsbrev til spesielle målgrupper. Egne hjemmesider på Internett ble opprettet per 12. oktober Når det gjelder intern opplæringsvirksomhet har PE i den senere tid særlig fokusert på opplæring av tilsatte i DLE. Opplæringen har tatt sikte på å følge opp overgangen til internkontrollbasert tilsyn, nye og mer funksjonelle forskrifter og økt fokus på forvaltningsloven og offentlighetsloven. 13

14 På produktkontrollovens område foregår i prinsippet mye av informasjonsvirksomheten på tilsvarende måte, dvs. til bransjer, organisasjoner osv. I tillegg har etaten utarbeidet mye målrettet informasjon såkalte faktablad (Sikkerhetsfakta) som er sentrale for virksomheter som omfattes av regelverket. Brosjyrer og lignende informasjon til private brukes også noe mer på dette området enn på el -sikkerhetsområdet. På el-sikkerhetsområdet samarbeides det en del med bransjeorganisasjoner om brosjyre- og informasjonsmateriell Sanksjonsmidler/sanksjonsmuligheter PEs muligheter til å treffe pålegg/vedtak i tilsynssaker er dels like, dels forskjellige på el-sikkerhetssiden og produktsikkerhets-/forbrukertjenestesiden. Med grunnlag i tilsynsloven kan PE kreve uhindret adgang til anlegg, påby eier av anlegg å være med under tilsynet, og pålegge vedkommende å gi alle opplysninger som anses viktige for tilsynet eller avgiftsberegningen. Når det gjelder elektriske anlegg, kan etaten under byggefasen forby arbeidets fortsettelse og å forlange det omgjort, fornyet eller utbedret. I driftsfasen kan etaten stanse anleggets drift, sette anlegget i forsvarlig stand eller bortta det, og om nødvendig besørge dette utført på eiers bekostning. DLE kan fatte samme type vedtak som PE. Vilkårene for å kunne fatte slike vedtak er i stor grad basert på etatens eget skjønn, henvisninger til fastsatte vilkår for anlegget, forskriftsmessighet eller dersom etaten ikke får adgang til å kontrollere anlegget. PE kan kreve å få ta stikkprøver av elektrisk utstyr uten å måtte betale vederlag. Produsent/omsetningsledd må i tillegg betale omkostningene med prøver (testing) av utstyret dersom det viser seg at tilbudt eller omsatt utstyr ikke er forskriftsmessig. Innenfor markedskontroll kan PE gi pålegg om straks å stanse tilbud og omsetning, tilbakekalle utstyr som allerede er tilbudt eller omsatt og eventuelt kassere dette. Vilkårene for å fatte slike vedtak er til stede dersom kravene til utførelse, montering og merking ikke er oppfylt, eller dersom det etter etatens skjønn er fare for menneskeliv eller skade på eiendom. PE har ikke hjemmel i tilsynsloven til å ilegge dagsbøter eller lignendefor manglende gjennomføring av pålegg. Tilsynsloven gir PE hjemmel for å anmelde overtredelser. Straffebestemmelsen finnes i lovens 14, der det går fram at forsettlig eller uaktsom overtredelse av tilsynsloven og tilhørende forskrifter og enkeltvedtak kan straffes med bøter. Etaten har ikke utarbeidet noen detaljert instruks for når en for eksempel skal anmelde et forhold til politiet. Imidlertid er det uttalt i instruksen til DLE at grove overtredelser skal anmeldes. Med grunnlag i produktkontrolloven plikter enhver å gi myndighetene opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av gjøremål etter loven. Myndighetene skal gis adgang til bygning osv. der produkt eller forbrukertjeneste befinner seg/tilbys. Som på el-sikkerhetssiden, har etaten adgang til å ta ut prøver og foreta kontroll av produkter eller utstyr som benyttes til forbrukertjenester. I henhold til 8a kan det gis regler om gebyr for å dekke inn 14

15 myndighetenes kostnader til slike kontroller/prøver 3. Også produktkontrolloven hjemler for stansningsvedtak og lignende. Slike vedtak omfatter midlertidig forbud mot tilvirking/omsetning/bruk offentliggjøre advarsel ( 6a) tilbakekalle produkt fra brukere eller distributør ( 6a) uskadeliggjøre produkt ( 6a) retting av forhold som skaderisikoen skyldes (ved forbrukertjenester) ( 6a) forbud mot eksport ( 6a). De vedtak som hjemles i 6a, kan PE selv iverksette og kreve kostnadene refundert fra den som får pålegg om slike tiltak. I motsetning til tilsynsloven hjemler produktkontrolloven myndighet til å ilegge tvangsmulkt (dagbøter og lignende) for å få vedtak effektuert. Også produktkontrolloven gir hjemmel for anmeldelse av overtredelser. Straffebestemmelsene finnes i 12 som sier at forsettelig eller uaktsom overtredelse kan straffes med bøter, fengsel i inntil tre måneder, eller begge deler. Overtredelse av 3 gjelder bare ved forsettelig eller grov uaktsomhet. Verken på produkt- eller el-sikkerhetsområdet er det utarbeidet strategier, regler eller retningslinjer for bruk av ulike typer vedtak eller for reaksjoner på brudd på vedtak i tilsynssaker. Begge områder er imidlertid omfattet av felles prosedyrer for håndheving/reaksjoner som er utarbeidet på bakgrunn av internkontrollforskriften og samordningsarbeidet mellom de fem aktuelle tilsynsetatene. På bakgrunn av utredningsarbeid gjort av tilsynsetatene med ansvar for internkontrollforskriften, har Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet fremmet forslag om endringer i kontroll- og håndhevingsbestemmelsene i HMS-lovgivningen. Dette innebærer en harmonisering også av reaksjonsbestemmelsene i tilsynsloven og produktkontrolloven. For tilsynsloven innebærer samordningen at PE får utvidede sanksjonsmuligheter i forhold til det etaten har i dag. De viktigste endringene er at PE som tilsynsmyndighet får utvidet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om tvangsmulkt, generell adgang til å fatte enkeltvedtak om korrigerende tiltak, og utvidet adgang til å stanse en virksomhet som sådan. Lovforslaget er for tiden ute på en omfattende høring med høringsfrist 15. oktober Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på at lovendringsforslagene skal legges fram for Stortinget våren Det er ikke fastsatt noen slike forskrifter. 15

16 2.2 PEs organisering PE har sitt hovedkontor i Oslo. Organisasjonen bestod våren 1999 av 75 tilsatte og er bygd opp som følger: Direktør Stab Fagavd. Administrasjonsavd. Produktsikkerhetsavd. Tilsynsavd. Region Øst-Norge Region Sør-Norge Region Vest-Norge Region Midt-Norge Region Nord-Norge Tilsyn elektromed. utstyr Det lokale eltilsyn (DLE) Etaten har en hierarkisk organisering med et sentralt nivå, fem regionale kontorer og et lokalt apparat (DLE). Sentralt er etaten organisert i fire avdelinger, henholdsvis fag-, tilsyns-, produktsikkerhets- og administrasjonsavdeling. I tillegg kommer en informasjonsenhet som er lagt til stab. Bortsett fra administrasjonsavdelingen, ledes hver avdeling av en avdelingsdirektør. Administrasjons- og fagavdelingen har et mellomledernivå bestående av henholdsvis tre gruppeledere og to fagsjefer. Gruppelederne i administrasjonsavdelingen rapporterer til direktøren. Informasjonsenheten arbeider mot begge de to lovområdene etaten har ansvar for. Fag- og tilsynsavdelingen har ansvar for den delen av etatens virksomhet som utøves med grunnlag i tilsynsloven, mens produktsikkerhetsavdelingen har ansvaret for den delen som utøves med grunnlag i produktkontrolloven. Av de 75 tilsatte i PE våren 1999, er 37 tilsatt i PE sentralt. I regionskontorene, inkludert kontor for tilsyn med elektromedisinsk utstyr, er det 38 medarbeidere. Av disse er Region Øst-Norge (seks tilsatte) og Tilsyn elektromedisinsk utstyr (fem tilsatte) samlokalisert med hovedkontoret i Oslo. Antall tilsatte som har oppgaver knyttet til DLE, er 697 og utgjør 485 årsverk. Informasjonsenheten er organisert som egen stab direkte under direktøren, og består i dag av to medarbeidere. 16

17 Administrasjonsavdelingen teller sju medarbeidere og består av tre faggrupper med hver sin gruppeleder. Fagavdelingen har 13 medarbeidere, hvorav tre personer er organisert i en egen stab direkte under avdelingsdirektøren. For øvrig er avdelingen delt inn i to faggrupper med ansvar for hvert sitt arbeidsområde; faggruppe for utstyr (FGU) og faggruppe for installasjon (FGI). Hver faggruppe ledes av en fagsjef. Tilsynsavdelingens stab har fem tilsatte. De fem regionkontorene og Tilsyn elektromedisinsk utstyr (TEU) utgjør en del av avdelingen og rapporterer til avdelingsdirektøren. Avdelingen har et overordnet, koordinerende og faglig ansvar for regionkontorene og det lokale tilsynsapparat som det lokale eltilsynet (DLE) representerer. DLE er underlagt PEs instruksjonsmyndighet når det gjelder faglige spørsmål, og styres gjennom retningslinjer gitt i årlige rammebrev og fra regionkontorene og TEU. Arbeidsgiveransvaret for inspektørene ligger hos de respektive e-verkene, og kostnadene ved DLE dekkes over nettariffen 4. Produktsikkerhetsavdelingen har åtte medarbeidere. Avdelingen er ikke inndelt i faggrupper med egne mellomledere. Avdelingen har ikke et regionalt/ytre tilsynsapparat. Utdanningsnivået i PE er høyt. På el -sikkerhetssiden er flertallet sivilingeniører eller har annen høyere teknisk-naturfaglig utdanning. Produktsikkerhetsavdelingen har en mer tverrfaglig sammensetning (bl.a. statsvitenskap, pedagogikk og sivilingeniørutdanning). Gjennomsnittsalderen på de tilsatte var ved utgangen av ,8 år. Av de tilsatte var 39 prosent kvinner. I ledergruppen (direktør og tre avdelingsdirektører) er kvinneandelen 50 prosent. Av samlet antall ledere i etaten er kvinneandelen om lag 20 prosent 5. I Produktsikkerhetsavdelingen er kvinneandelen 100 prosent. 2.3 PEs arbeidsområder og oppgaver Grunnlaget for arbeidet i PE er gitt i instruks av 1991 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og delegasjonsbrev av 26. mars 1994 fra Barne- og familiedepartementet. Andre førende dokumenter er regjeringens handlingsplan om forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid og St.meld. nr. 40 ( ) Forbrukermeldingen, som gir retningslinjer for forbrukerpolitikken inkludert produktsikkerheten. PEs hovedoppgaver er å kartlegge og vurdere risiko og risikoområder innenfor PEs forvaltningsområde 4 Fastsettes av NVE i Retningslinjer for inntekstrammen for overføringstariffene. 5 I tillegg til lederguppen er mellomledere (gruppeledere, inkludert informasjonsenheten/stab) og regionsjefer (inkludert leder av TEU) lagt til grunn for beregningen. 17

18 gi forskrifter til lovene og fremme forslag til nødvendige endringer i lovene og forskriftene delta i relevante fora i forbindelse med utvikling av regelverk og standarder/normer samarbeide med andre myndigheter med tilgrensende ansvarsområder informere og veilede aktuelle brukere om anvendelse av, praktiske konsekvenser av og håndheving av lovene og forskriftene føre tilsyn med at lover og forskrifter blir fulgt, basert på prioritering med bakgrunn i risiko bidra til og være pådriver for at det gjennomføres forskning og utviklingsprosjekter innenfor forvaltningsområdene være rådgivende organ overfor departementene følge opp internasjonale forpliktelser innenfor etatens forvaltningsområder styre de lokale el-tilsyn faglig. PE har fem hovedansvarsområder innenfor el-sikkerhetsområdet 6, el-sikkerhet vedrørende høy- og lavspenningsanlegg (land) skip elektromedisinsk utstyr (helse) oljeinstallasjoner (offshore) elektrisk utstyr. Direktørens stab har informasjon og samfunnskontakt som fagområde. Staben skal gi råd, koordinere, planlegge og evaluere informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i etaten. Videre har enheten redaksjonsansvaret for etatens publikasjoner. For øvrig dekker staben sekretærtjenester for direktøren. Administrasjonsavdelingen ivaretar løpende drifts-, forvaltnings- og utviklingsoppgaver innenfor internadministrasjon, personal, økonomi, jus, IT og arkiv i etaten. Produktsikkerhetsavdelingen har det operative ansvaret for forvaltning av produktkontrolloven og har sikkerhet ved forbrukertjenester og sikkerhet ved fysiske/mekaniske og brann/termiske egenskaper ved produkter som fagområde. Avdelingen har ansvar for regelverksutvikling, planlegging og gjennomføring av tilsyn, informasjon og internasjonalt arbeid (inkludert standardisering) på eget fagområde. Den har også ansvar for å samle, produsere og bearbeide statistikk på eget arbeidsområdet. Avdelingen har hele landet som forvaltningsområde. 6 I Strategisk plan for PE (utkast) er etatens oppgaver fordelt på 11 resultatområder: Produksjon og distribusjon av elektrisitet; transport og samferdsel; industri og annen næringsvirksomhet; maritime anlegg; elektromedisinsk utstyr og helseinstitusjoner; elektriske anlegg og utstyr i landbruk; elektroentreprenører, rådgivende ingeniører og elektroreparatører; elektrisitet i boliger; produksjon, import og omsetning av elektriske produkter; produkter til hjem, skole og fritid; forbrukertjenester: 18

19 Fagavdelingen har det operative ansvaret for forvaltning av tilsynsloven. Dette omfatter utvikling og tolkning av regelverk (forskrifter), og deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. Avdelingen har ansvar for skade-/ulykkesregistrering og innsamling, produksjon og bearbeiding av statistikk innenfor el-sikkerhetsområdet. På detteanalysegrunnlaget skal avdelingen foreta risikovurderinger og prioritering av innsatsområder, og skal således legge føringer for det operative tilsynet i etaten. Avdelingen gir bistand i faglige spørsmål overfor regionkontorene. Videre har avdelingen saksbehandling som blant annet omfatter sluttbehandling og kvalitetssikring av klagesaker før oversendelse til Kommunal- og regionaldepartementet og juridisk kvalitetssikring av vedtak fattet av PE. I etterforskning av hendelser der det er spørsmål om bruddpå tilsynsloven og tilliggende forskrifter, kan påtalemyndigheten benytte etaten som ekspertorgan. Dette er særlig aktuelt i etterforskning av brann- og ulykkessaker med elektrisk årsak. I tillegg utarbeider avdelingen i samarbeid med informasjonsenheten informasjonsmateriell på eget fagområde til bruk internt og eksternt. Dette arbeidet inkluderer opplærings- og foredragsvirksomhet. Fagavdelingens ansvarsområder er fordelt på to faggrupper, hvor faggruppe for utstyr (FGU) har ansvar for elektrisk utstyr, elektromedisinsk utstyr og markedskontroll. Faggruppe for installasjon (FGI) har ansvar for elektriske installasjoner innenfor kraftproduksjon, overføring, distribusjon, skip, offshore, næringsbygg, boliger og industri. Begge faggrupper har ansvar for regelverkutvikling, standardisering og statistikk på respektive fagområder. Tilsynsavdelingen skal føre tilsyn med grunnlag i tilsynsloven og forskrifter hjemlet i denne. Det innebærer at avdelingen har ansvar for forberedelser og gjennomføring av tilsyn innenfor el-sikkerhetsområdet. Avdelingen har ansvar for utvikling av tilsynsmetodikk, utøvende tilsyn, klagesaker og informasjonstiltak på eget fagområde. Avdelingen skal forsyne fagavdelingen med tilsynsog rapporteringsdata som sammen med øvrig statistikkmateriale skal gi fagavdelingen grunnlag for å gjøre en helhetlig analyse av risikobildet. Analysen skal gi grunnlag for prioriteringer og føringer for det operative tilsynet som tilsynsavdelingen har ansvar for. Tilsyn skal være systemrettet og basert på internkontrollprinsippet. I tilsynsavdelingen inngår PEs fem regionkontorer samt kontor for tilsyn med elektromedisinsk utstyr (TEU). Regionkontorene fører tilsyn med produsenter og importører av elektrisk utstyr, kraftverk og elektrisitetsverk, høyspenningsnettet, større industrianlegg, skip og mobile offshore-installasjoner. To av regionkontorene har eneansvar for tilsyn på enkelte arbeidsområder; Region Sør -Norge har alene ansvar for offshoreinstallasjoner, mens Region Nord-Norge har ansvar for gruvedrift (inkludert Svalbard). Tilsyn med elektromedisinsk utstyr på sykehus og større helseinstitusjoner føres av TEU. Kontorene rapporterer til avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen. Avdelingen har ansvar for den faglige styring av Det lokale el-tilsyn (DLE), som fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsanlegg som ligger innenfor eget e-verks forsyningsområde og er tilknyttet e-verkets fordelingsnett. Dette 19

20 inkluderer elektriske anlegg i institusjoner, mindre industrianlegg og private boliger. DLE fører kontroll med elektrisk utstyr som omsettes gjennom detaljhandel innenfor eget (geografiske) område. Tilsyn med elektromedisinsk utstyr på mindre institusjoner som gamle- og sykehjem foretas av DLE etter retningslinjer fastsatt av tilsynsavdelingen. DLE utfører sine oppgaver etter rammer gitt av tilsynsavdelingen via regionkontorene og TEU og er pålagt å rapportere om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. Til tilsynsavdelingen er det knyttet en stab som utarbeider nærmere retningslinjer for tilsynsarbeidet i regionene og ved DLE. Staben bistår dessuten regionene og DLE ved markedskontroll og klagebehandling og ved utarbeidelse av informasjon. 2.2 PEs samspill med omgivelsene PE har et bredt samarbeid med andre myndigheter/tilsynsetater og bransjeorganisasjoner. Direktørgruppen for HMS-etatene spiller en viktig rolle for PEs samarbeid med andre myndigheter. Gruppen består av de fem såkalte internkontrolletatene Arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Statens forurensningstilsyn, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon i tillegg til PE. Direktørgruppen ble etablert etter initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet, som i 1996 ba om utvikling av en felles tilsynsprofil for etatene 7. En samarbeidsavtale (Generalavtalen) mellom etatene ble vedtatt og undertegnet i november Gruppen holder jevnlige møter og har nedsatt flere arbeidsgrupper og prosjektgrupper for utredning av prinsippielle spørsmål i tilknytningtil etatssamarbeidet. Avsluttede prosjekter/arbeidsgrupper er: Revidering av IK-forskriften; Tilsyn og håndheving; Videreføring av IK i virksomhetene; Utkast til prosedyrer for verifikasjon; Gebyrordninger. Pågående prosjekter/ arbeidsgrupper er: Regelverksutvikling, Serviceerklæring for saksbehandling; Felles elektronisk informasjonssystem; Opplæring om IK og tilsyn; Risikoklassifisering av tilsynsobjekter; Felles resultatindikatorer; Koordinering av FoU. Direktørgruppen har dessuten en utøvende tilsynsgruppe som tillegges særskilte oppgaver. Tilsynsgruppen sørger for at etatene samordner tilsyn/ kontroller som varer mer enn én dag og lager utkast til styrende dokumenter for tilsyn. Gruppen arrangerer også årlige tilsyns- og revisjonslederseminarer. Etter initiativ fra direktørgruppen og tilsynsgruppen er det etablert regionale samordningsgrupper over hele landet. Disse gruppene samarbeider om innmelding av flerdagstilsyn, informerer hverandre om sentrale og lokale aksjoner og kampanjer, avtaler eventuelle felles kontroller osv. PE har også tosidige kontaktmøter og samarbeid med en rekke etater. Foruten de fem HMS-etatene, samarbeider PE særlig med Sjøfartsdirektoratet, Statens bygningstekniske etat, Statens næringsmiddeltilsyn, Post- og teletilsynet, 7 Gruppen arbeider etter hovedlinjer fastsatt i brev av fra de tre departementene. 20

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som omsetter elektrisk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Føringer for 2007. Fra rammebrev til instruks. Ørjan Steen, DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Føringer for 2007. Fra rammebrev til instruks. Ørjan Steen, DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Føringer for 2007 Fra rammebrev til instruks Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en instruks? I denne sammenheng er en instruks en ordre fra ett forvaltningsorgan til

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg Tilsynsmetodikk 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Risikobasert tilsyn Myndighetenes tilsyn gjennomføres som stikkprøver (ikke en komplett tilstandskontroll) og

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no Kart Organisering Tittel Generalforsamling Styre Adm. dir. Ketil Kvaale Merkantil Terjei Mjaaland Nettsjef Gunnar Snarteland Det Lokale Eltilsyn Tor Ivar Berge Energi Aslak Ofte Vest-Telemark Kraftlag

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Elektrisitet en farlig vare Berøring Ingen omkomne så langt i år grunnet strømgjennomgang Elektrisitet som årsak til brann Nær 50 % av alle bygningsbranner er relatert til elektrisitet Elektrisk årsak

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Fastsatt av departementsråden 14.01.2014 Innhold Side 1.

Detaljer

Leketøyseminar Oslo, 15. oktober 2013. Tilsyn i praksis

Leketøyseminar Oslo, 15. oktober 2013. Tilsyn i praksis Leketøyseminar Oslo, 15. oktober 2013 Tilsyn i praksis Line Telje Høydal, Sverre Lundh Limtun 1 Risikobasert tilsyn bakgrunn for valg av tilsynsområder Tilsyn skal være risikobasert. Føringer for tilsyn

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 31.01.2012 1. Innledning Formal med instruksen og forhold til øvrig regelverk Formålet med instruksen er å angi myndigheten

Detaljer

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. DLEs oppgaver. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. DLEs oppgaver. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg DLEs oppgaver 1 Grunnlag for DLEs aktiviteter Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige

Detaljer

DLE-konferansen 18.-19. 19. september 2007. Oppfølging av DLE hva vil DSB legge vekt på? Regionsjef Birger Hestnes

DLE-konferansen 18.-19. 19. september 2007. Oppfølging av DLE hva vil DSB legge vekt på? Regionsjef Birger Hestnes DLE-konferansen 18.-19. 19. september 2007 Oppfølging av DLE hva vil DSB legge vekt på? - tilsynsmetodikk fremover i et nytt regime - eksempler på systemtilsyn og verifikasjoner Regionsjef Birger Hestnes

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Direktoratet for brann- og elsikkerhet

Direktoratet for brann- og elsikkerhet Direktoratet for brann- og elsikkerhet VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM REGISTRERING AV VIRKSOMHETER SOM PROSJEKTERER, UTFØRER OG VEDLIKEHOLDER ELEKTRISKE ANLEGG FORORD Forskrift om registrering av virksomheter

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier

Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 29. juni 2007 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr.

Detaljer

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) informerer om: HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som har egen elektrokompetanse Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr FEK

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr FEK Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr FEK Otto Rune Stokke s.1 1 Formål Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Operativ drift av bygninger. Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima

Operativ drift av bygninger. Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima Operativ drift av bygninger Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima Forretningsområder ReSight AS Rådgivning Utvikling av strategisk eiendomsplan Kartlegging eiendomsforvaltning/fdvu-prosesser

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Virkemidler i elsikkerhetsarbeidet

Virkemidler i elsikkerhetsarbeidet Virkemidler i elsikkerhetsarbeidet Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg frode.kyllingstad@dsb.no Virkemidler i elsikkerhetsarbeidet Regelverk Kontroll Reaksjon Tilsyn Samordning av tilsyn Informasjon

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) informerer om: HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som ikke har egen elektrokompetanse Hva omfatter forskriften?

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014 Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Innst. O. nr. 22 (2000-2001)

Innst. O. nr. 22 (2000-2001) Innst. O. nr. 22 (2000-2001) Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov 17. juli 1953 nr. 9

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Samordning av tilsyn. HMS etatene i distrikt 4 mener at Ludvik tar feil

Samordning av tilsyn. HMS etatene i distrikt 4 mener at Ludvik tar feil 1 Samordning av tilsyn HMS etatene i distrikt 4 mener at Ludvik tar feil Jeg mener at samhandling med andre HMS etater beriker og utvikler vårt eget tilsyn 2 Hvorfor deltar DRBV i regionale og lokale tilsynssamarbeidet?

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER

HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER HOVEDINSTRUKSFOR VIRKSOMHETSSTYRINGENI MAGENEMNDA FOR INDUSTRIELLERETTIGHETER Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 04.04.2013 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Instruksensformål,virkeområdeogforholdtil

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS Nær halvparten av alle branner i Norge skyldes elektrisk strøm. Det Lokale Eltilsynet (DLE) jobber for å redusere

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG OG LEVANGER KOMMUNE Bæst i lag Innhold 1. Samarbeidsparter... 3 2. Formål...

Detaljer

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge

Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge Fredrikstad Energi Nett AS og Energi1 Follo Røyken AS Det lokale Elektrisitetstilsyn, møte med installatørene Ole Edvard Backe, DSB Region Øst-Norge 1 Ole Edvard Backe ole.backe@dsb.no tlf 23080717 / 90559720

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall HMS-revisjon 2014 Internkontroll HMS ved HiOA Internkontroll HMS er hjemlet i Internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) og er definert som de

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene?

Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene? Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene? Finansråd Svein Gjedrem 24. september 2014 Etatsstyring Begrepet etatsstyring brukes om aktiviteter av faglig og administrativ karakter for

Detaljer

2006/560 I // Samarbeidsavtale. mellom. Ørland kommune og NAV Sør-Trøndelag

2006/560 I // Samarbeidsavtale. mellom. Ørland kommune og NAV Sør-Trøndelag 2006/560 I // Samarbeidsavtale mellom Ørland kommune og NAV Sør-Trøndelag Evaluert 2016 Innhold..\. ". Samarbeidsparter Formål Styring og ledelse av NAV-kontoret Medbestemmelse Mâl- og resultatkrav Informasjonsstrategi

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014

Avslutning på konferansen Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring, 24. september 2014 Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014 v/statssekretær Paal Bjørnestad Takk for invitasjonen. Jeg er spesielt glad for å bli invitert til

Detaljer

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) informerer om: HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som har elektromedisinsk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012 Mål og strategier kommunikasjonsstrategi 2009 2012 innledning Kommunikasjonsstrategien gir retningslinjer for hvordan DSB skal jobbe med kommunikasjon, og omfatter DSBs totale informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet,

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET Lena Katrin Romestrand Rådgiver, Midt-Norge, Ålesund lena.romestrand@atil.no Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet Styring og

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruksen er fastsatt 9. mai 2014 i henhold til 3 annet ledd i Reglement for økonomistyring i Staten, og trådte i kraft

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS Revisjonsplan Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3 2.1.2 Rådgivningsoppgaver...

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Statens jembanetilsyn Postboks 7113 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår refdato 13/80318.12.2013 Statsbudsjettet 2014 - Tildelingsbrev Samferdselsdepartementet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

TeftID 8306 Tilsyn med virksomheter registrert i "Elvirksomhetsregisteret" 2015

TeftID 8306 Tilsyn med virksomheter registrert i Elvirksomhetsregisteret 2015 I Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikerhetsarbeid i virksomheter IK-HMS 5 101050200 IK-HMS 5 101050300 IK-HMS 5 101050500 Har virksomheten oversikt over og tilgang til de krav i helse-, miljø-

Detaljer