Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper"

Transkript

1 Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2012

2 Tittel : Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Forfatter : Roald Sand Rapport : 2012: 8 Prosjektnummer : 2324 ISBN : ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Layout/redigering Referat Emneord : Samfunnsmessige virkninger av energiselskaper : KS Bedrift og EL & IT Forbundet : Roald Sand : Solveig Gran Samdal Dato : oktober 2012 Antall sider : 60 Pris : 250,- Utgiver : I rapporten analyseres data fra 14 ulike nettselskaper. Dette gir grunnlag for å tallfeste selskapenes lokal- og regionaløkonomiske betydning. : Kraftselskap, energiselskap, nettselskap, samfunnsvirkning, ringvirkning, regionaløkonomi, lokalsamfunn, fusjon : Trøndelag Forskning og Utvikling Serviceboks Steinkjer telefon telefaks

3 FORORD Etter forespørsel fra KS Bedrift og EL & IT Forbundet med diskusjonsmøter i Oslo den og i 2011, foreslo Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) et prosjekt som kan øke kunnskapen om samfunnsvirkninger av lokalt eide energiselskap. Dette prosjektet er gjennomført innenfor en ressursramme på 2 månedsverk. Oppdragsgiver for prosjektet har vært KS Bedrift og EL & IT Forbundet. I prosjektet har kontaktpersoner hos oppdragsgiver vært Vidar Kildahl og Svein Eriksen i KS Bedrift og Henning Solhaug og Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet. Rapporten er skrevet av Roald Sand, mens Morten Stene har bidratt med gjennomlesing og faglig kvalitetssikring i TFoU. Steinkjer, oktober 2012 Roald Sand prosjektleder i

4 ii

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål, problemstillinger og avgrensinger Rapportens oppbygging 4 2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv Metode og gjennomføring Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse Forutsetninger i våre analyser Vurdering datakvalitet og metode BESKRIVELSE AV DE 14 SELSKAPENE I UTVALGET Selskapenes aktivitet og forretningsområder Alta Kraftlag Ballangen Energi Høland og Setskog Elverk Jæren Everk Midt Nett Buskerud Nord-Østerdal Kraftlag Notodden Energi Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Orkdal Energi Rakkestad Energi Sykkylven Energi Valdres Energiverk Voss Energi Ymber AS Omsetning, arbeidsplasser og verdiskaping Ansatte fordelt på forretningsområder Vurdering av de 14 casene OPPSUMMERING OG VURDERING AV INTERVJUENE OG DOKUMENTANALYSEN Eierstyring og strategier Målsettinger Nedslagsfelt Styring Risiko Gevinster av flere forretningsområder Investeringer 27

6 iv Avkastning og utbytte Infrastruktur og tjenestekvalitet Andre forretningsområder Priser på nettleie og kraft Sponsing/støtte/markedsføring Lokale og regionale avgifter, skatt og konsesjonskraft Lokale og regionale kjøp av varer og tjenester Eiendomsutvikling og næringsutvikling Kompetansearbeidsplasser og betydelig rolle i lokalsamfunnet Egenkapital og investeringsbehov Oppsummering og vurdering av materialet OPPSUMMERING OG VURDERING REGIONALØKONOMISKE ANALYSER Innledning Alternativ 1: Moderate ringvirkninger Alternativ 2: betydelige ringvirkninger Vurdering av de regionaløkonomiske analysene KONKLUSJONER 43 LITTERATURLISTE 47 VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE 51 VEDLEGG 2: E-POST TIL RESPONDENTENE 53 VEDLEGG 3: ARBEIDSPLASSER OG FOLKETALL I SELSKAPENES NEDSLAGSFELT 54 VEDLEGG 4: RINGVIRKNINGSANALYSER 55

7 v FIGURLISTE Figur side Figur 2.1: Lokal eller regional ringvirkningsanalyse. 8 TABELLER Tabell side Tabell 2.1: Populasjon og utvalg blant KS Bedrifts medlemmer. 7 Tabell 3.1: Aktuelle regnskapstall, antall ansatte/arbeidsplasser, omsetning pr egen arbeidsplass og antall egne arbeidsplasser som andel av totalt antall arbeidsplasser i lokalsamfunnet i 2010 (kilde: 1881.no, selskapenes årsmeldinger for 2010, SSB og egne beregninger). 19 Tabell 3.2: Aktuelle regnskapstall for verdiskaping i 2010 i mill. kr (kilde: 1881.no, selskapenes årsmeldinger, intervju og egne beregninger). 20 Tabell 3.3: Aktuelle regnskapstall for avkastning i 2010 i mill. kr (kilde: 1881.no, selskapenes årsmeldinger, intervju og egne beregninger). 21 Tabell 3.4: Antall ansatte i selskapene fordelt på kjernevirksomhet og andre forretningsområder (Kilde: Årsmeldinger, offisiell regnskapsinformasjon og selskapene selv). 22 Tabell 3.5: Antall ansatte i selskapene på forretningsområder utenfor kjernevirksomheten (Kilde: Årsmeldinger, offisiell regnskapsinformasjon og selskapene selv). 23 Tabell 5.1: Selskapenes ringvirkninger i sysselsetting lokalt og regionalt, alternativ 1 med moderat nedbemanning (Egne beregninger). 36 Tabell 5.2: Selskapenes krav til kompenserende utbytte ved negative sysselsettingsvirkninger lokalt og regionalt ved alternativ 1 moderat nedbemanning ved fusjon (Egne beregninger). 38 Tabell 5.3: Selskapenes ringvirkninger i sysselsetting lokalt og regionalt, alternativ 2 med stor nedbemanning ved fusjon (Egne beregninger). 39 Tabell 5.4: Selskapenes eieravkastning og krav til kompenserende utbytte ved negative sysselsettingsvirkninger lokalt og regionalt ved fusjon, alternativ 2 med stor nedbemanning ved fusjon (Egne beregninger). 40

8

9 vii SAMMENDRAG Dette er en oppsummering fra TFoU-rapport 2012:8 Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper, skrevet av Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Bakgrunn I Norge er det betydelig variasjon i kraft- og nettselskapenes størrelse, eierskap og forretningsområder. Gjennom oppkjøp og fusjoner har selskaper som Statkraft, Hafslund, Lyse, Eidsiva, Agder Energi, BKK, Nord-Trøndelag E-verk og Troms Kraft blitt dominerende aktører med et nasjonalt eller regionalt eierskap. Ut fra en antakelse om betydelig virkninger på utviklingen i sine lokalsamfunn, er det mange lokalsamfunn som fortsatt eier nettselskapet. Disse virkningene er det liten etablert kunnskap om. Formål og gjennomføring Formålet med dette prosjektet er å dokumentere samfunnsvirkninger av andelseide og kommunalt/fylkeskommunalt eide kraft- og nettselskaper. Det antas at de største virkningene er knyttet til nettselskapene, dvs. selskap med konsesjon for kraftoverføring i bestemte geografiske regioner. Med bakgrunn i KS Bedrifts medlemsdatabase på 106 kraft- og nettselskaper, er det blitt gjennomført dybdestudier av 14 ulike selskaper med nettdrift som kjernevirksomhet. I tabellen nedenfor presenteres disse selskapene med kommuner i nedslagsfeltet, omsetning i konsernet/selskapet i 2010 og antall lokale arbeidsplasser i nedslagsfeltet i Omsetning i mill. kr lokale arbeidsplasser Selskapsnavn (konsesjonsområde kommuner) Alta Kraftlag SA (Alta og deler av Kvenangen og Loppa) Ballangen Energi AS (Ballangen og deler av Tysfjord) Høland og Setskog Elverk AL (2/3 av Aurskog-Høland) Jæren E-verk KF (Hå kommune) Midt Nett Buskerud AS (Modum og Sigdal kommune) Nord-Østerdal Kraftlag AS (6 kommuner i Østerdalen) Notodden Energi AS (Notodden kommune) NTE Holding AS (Nord-Trøndelag fylke) Orkdal Energi AS (Orkdal kommune) Rakkestad Energi AS (Rakkestad kommune) Sykkylven Energi A S (Sykkylven kommune) Valdres Energiverk AS (Nord-Aurdal, Vestre og Øystre Slidre) Voss Energi AS (Voss kommune) Ymber AS (6 kommuner i Nord-Troms pluss Kautokeino) Et av selskapene (NTE) er i kategorien stor regional aktør, mens de øvrige 13 selskapene antas å være nærmere gjennomsnittet av KS Bedrifts øvrige medlemsmasse, dvs. i stor grad mindre selskap eid av nettkundene eller en/noen få kommuner. Det er samlet inn betydelig med informasjon om disse selskapenes aktivitet. Denne informasjonen er bearbeidet og analysert i en lokal- og regionaløkonomisk modell.

10 viii Eierskap og samfunnsvirkninger på mange områder Eierne av de lokale og regionalt eide nettselskapene er opptatt av verdiskaping for kunder, eier og samfunn. Enkelte eiere er svært aktive og lanserer spesielle satsingsområder som selskapet må følge opp. Dette er gjerne selskap med kun en eier, for eksempel en kommune. Spesielt for selskapene med flere kommunale eiere, ser det ut til å være en overgang fra et tidligere utviklingsorientert, industrielt eierskap til et mer finansielt eierskap. Med dette menes at eierne i økende grad er opptatt av utbytte. Det må imidlertid understrekes at de aller fleste selskap fortsatt er med på lokale satsinger hvor avkastningskravene kan være betydelige lavere enn hva rene, bedriftsøkonomisk orienterte selskap opererer med. Prosjektresultatene viser at de mindre nettselskapene har betydelige samfunnsvirkninger i sine nedslagsfelt. Samfunnsvirkningene kommer særlig gjennom et eierskap som vektlegger lokal/regional aktivitet og områder som: Satsing på sentral infrastruktur og tjenester i konsesjonsområdet - De små selskapene kommer raskt ut for å reparere evt. feil. - De fleste selskapene bidrar til bredbånd i distriktene. - Mange selskaper bidrar også til tjenestetilbud som elektrohandel og installasjonsvirksomhet. - Noen selskap vektlegger lav nettleie framfor overskudd og utbytte. Kundelojalitet og mindre etterspørselslekkasje fra lokalsamfunnene - Selskapenes samlede aktivitet gir høy oppslutning i lokalsamfunnene. - Selskapenes inntekter øker pga. høy kundelojalitet lokalt og selskapene bruker disse inntektene lokalt. Investeringer i ny næringsvirksomhet - Mange nettselskap bruker sin industrielle kompetanse til å gå aktivt inn i arbeid med å utvikle andre bedrifter i lokalsamfunnet Utbytte og avkastning for eier - Med unntak av andelslag/samvirkeforetak er selskapene i økende grad opptatt av utbytte og avkastning for eier. Skatt/avgift til kommuner i konsesjonsområdet - Skatter og avgifter for kraftproduksjon og eiendomsskatt gir betydelige inntekter for kommunene. - Personskatt har relativt liten betydning for de fleste distriktskommuner pga. statlige overføringer til kommunene. Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører - Selskapene vektlegger lokale kjøp av varer og tjenester. - Større nettselskap trekker i retning av større kontrakter som kan gjøre det vanskelig for små lokale aktører å få oppdrag. Sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur - Alle selskaper vektlegger å bidra til idrett og kulturtiltak.

11 ix Arbeidsplasser for lokalbefolkningen - Selskapene har kompetansearbeidsplasser og andre arbeidsplasser som kan bli vanskelig å erstatte i mange lokalsamfunn. Tilstrekkelig med kapital - Selskapene opplyser å ha tilstrekkelig tilgang på kapital til framtidige, nødvendige investeringer i nettvirksomheten. Bolyst - Trygge arbeidsplasser, satsing på idrett/kultur og tjenestetilbud osv. gir økt bolyst og boevne som igjen kan gi økt boligbygging, netto innflytting og redusert innpendling. Sysselsettings- og befolkningsvirkninger Et hovedmål i prosjektet har vært å få til konkrete anslag på sysselsettings- og befolkningsvirkninger av nettselskapene i sine lokale nedslagsfelt og i en større region. På den ene siden har vi bruttovirkninger av all lokal aktivitet i selskapene, hvor vi sammenligner situasjonen i 2010 med en situasjon hvor all aktivitet i selskapene faller bort. På den andre siden har vi nettovirkninger, hvor vi sammenligner situasjonen i 2010 med en situasjon hvor selskapene selges/fusjoneres med en større nettaktør. De 13 mindre, lokalt eide selskapene vi har sett nærmere på, har 400 av 526 lokale arbeidsplasser innen kjerneaktivitetene. Totalt gir disse selskapene grunnlag for 972 sysselsatte lokalt og 1147 sysselsatte regionalt. Dette gir en sysselsettingsmultiplikator på hhv. 1,8 og 2,2 (972/526 og 1147/526). Nettovirkningene utgjør mellom 321 og 380 arbeidsplasser lokalt og mellom 292 og 363 arbeidsplasser regionalt. Inkludert ringvirkninger utgjør dette et antall tilsvarende % av de mindre selskapenes arbeidsplasser i NTE har 915 arbeidsplasser i nedslagsfeltet, hvorav 500 av disse innen kjerneaktivitetene kraftproduksjon og nettvirksomhet. Inkludert anslag på virkninger for enkelte tilknyttede selskaper, anslås NTE å gi grunnlag for 2165 arbeidsplasser i nedslagsfeltet. Dette betyr at hver sysselsatt i NTE gir grunnlag for 2,4 sysselsatte totalt i fylket (2165/915). Om NTE skulle bli slått sammen med en større aktør innen nettdrift, viser våre beregninger at vi kan forvente en sysselsettingsreduksjon tilsvarende % av NTEs arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i Våre beregninger viser videre at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i selskapene kan øke ved en fusjon, men at salg av dagens eierandeler neppe kan gi grunnlag for en økning i utbytte og eieravkastning som kan kompensere for nedbemanningsvirkningene ved en fusjon. Dette resultatet er tydeligst for små- og mellomstore nettselskaper, men det gjelder også en stor regional aktør som NTE. I beregningene er det en rekke gevinster av lokalt eierskap som ikke har vært mulig å tallfeste. Dette bidrar til at hovedresultatene kan anses som relativt robust. Når det gjelder om man kan generalisere hovedresultatene fra utvalget til en større populasjon av kraft- og nettselskaper er det usikkerhet med dette. Et stort selskap som NTE, med mange ansatte innen handel og installasjon, er det vanskelig å generalisere resultatene fra. Gjennomsnittet av de 13 mindre selskapene vi har sett på, er trolig mer

12 x lik gjennomsnittet av små- og mellomstore nettselskap mer generelt i distrikts-norge. Overfører vi resultatene til KS Bedrifts medlemsdatabase for lokale kraft- og nettselskaper med i alt 3000 ansatte, kan vi slikt sett si at omlag 2000 arbeidsplasser i distriktene kan forsvinne om de mindre nettselskapene fusjoneres med større regionale eller nasjonale aktører. Dette kan i så fall utgjøre om lag 0,4 % av samlet antall arbeidsplasser og folketall i de berørte lokalsamfunnene på litt lenger sikt. Det er i og for seg ikke dramatiske tall, men en slik endring i arbeidsplasser kan være betydelig i svært mange samfunn som sliter med tilgangen på nye, attraktive arbeidsplasser. Konklusjon Analysene viser at de mindre nettselskapene i distrikts-norge har betydelige samfunnseffekter. Om disse selskapene slås sammen med større nettaktører, kan det bli en negativ sysselsettingsvirkning tilsvarende % av arbeidsplassene i disse selskapene i dag. Våre resultater viser her at inntekter fra salg av eierandelene ikke vil kunne kompensere fullt ut for disse negative sysselsettingsvirkningene. Mange lokalsamfunn vil derfor kunne få en svakere utvikling om de mindre nettselskapene skulle bli slått sammen større aktører.

13 1 1. INNLEDNING I dette kapitlet går vi gjennom tidligere kunnskap om samfunnsvirkninger av kraft- og nettselskap og formål og problemstillinger ved prosjektet som ligger til grunn for denne sluttrapporten. 1.1 Bakgrunn De lokalt eide kraft- og nettselskapene i Norge har historisk blitt drevet som monopolvirksomhet for å sikre innbyggere og næringsliv i lokalområdet nok tilgang på rimelig kraft. Liberalisering av kraftmarkedet på begynnelsen av 90-tallet, økende effektiviseringskrav overfor nettvirksomhet og økende krav til eierutbytte ser ut til å ha medført at kraftsektoren i økende grad blir styrt etter forretningsmessige prinsipper. Sektoren har vært preget av nedbemanninger og at mange lokalt eide kraft- og nettselskap er blitt solgt og fusjonert inn i større regionale og nasjonale selskap. Det er imidlertid fortsatt stor variasjonsbredde med hensyn på organisasjonsformer eller selskapstyper blant norske kraft- og nettselskaper. Blant de mest vanlige er: Kommunale foretak, KF, med nettvirksomhet i en kommune o Eget styre men kommunestyret har eierskap og ansvar. Lokale andelslag/samvirkeforetak med nettvirksomhet i en/flere kommuner o Andelslag som eies av private og offentlige kunder. Offentlig eid AS som med nettvirksomhet i en/noen få kommuner o Eies av kommuner og/eller fylkeskommuner som velger styre i tråd med aksjelov. Offentlig eid AS med nettvirksomhet i mange kommuner o Eies av kommuner og/eller fylkeskommuner, noen også med delvis privat eierskap. Offentlig eide nasjonale selskap innenfor produksjon (Statkraft) eller nettvirksomhet (Statnett). Flertallet av kraft- og nettselskap kan karakteriseres som relativt små med mindre enn 30 ansatte. Selskap som Hafslund, BKK, Agder Energi, Lyse, Eidsiva, NTE og Troms Kraft er på andre enden av skalaen med mange hundre ansatte og flere milliarder i omsetning hver. Disse store forskjellene mellom nettselskap medvirker til at det i 2012 igjen har dukket opp en eierskap- og fusjonsdebatt, se for eksempel Thema (2012). De omtale strukturendringene kan føre til en mer effektiv kraftsektor og en økning i disponible inntekter for dagens eiere. Internasjonalt er det imidlertid en betydelig litteratur som viser at slike virkninger av strukturendringer gjerne har sammenheng med kutt i ansattes rettigheter, lavere kvalitet på tjenestene og en mer generell

14 2 bevegelse mot finans- og kostnadsorientert i stedet for utviklingsorientert eierskap, se for eksempel Pique-rapporten (Pique 2009). 1 I de berørte lokalsamfunnene kan eierskapet til spesielt nettselskapene ha stor betydning. I debatter om lokalt eller eksternt eide selskaper, trekker man gjerne fram at eventuelle positive virkninger på inntekter for eiere må veies opp mot sannsynlige negative virkninger innenfor følgende områder: Sentral infrastruktur og tjenester for kunder. Investeringer i ny næringsvirksomhet. Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører. Skatt/avgift til berørte kommuner/fylkeskommuner. Sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur. Arbeidsplasser for lokalbefolkningen og lokalt næringsmiljø. Bolyst og nedgang i folketall. Størrelsen på de ulike samfunnsvirkningene og hva som påvirker disse, finnes det begrenset kunnskap om. Regionale sysselsettingsvirkninger av store regionale, vertikalt integrerte energiselskaper som Lyse Energi, Agder Energi og Nord-Trøndelag E-verk finnes det anslag på (Asplan Viak 2006, Asplan Viak 2009, Sand 2011). I tillegg forefinnes regionale ringvirkningsanalyser av Statkraft i Nord-Norge og selskapet Nordkraft i Nordland (Kjærland et al. 2009, Solvoll og Kjærland 2011). Av disse rapportene er det først og fremst Solvoll og Kjærland (2011) som ser på samfunnsvirkninger på kommunenivå. Blant resultatene her er at 144 ansatte i Nordkraft gir grunnlag for minst andre arbeidsplasser i Narvik og Tysfjord gjennom underleveranser til bedriften, utbyttevirkninger for eierne og de ansattes kjøp av varer og tjenester. Disse resultatene antyder at hver ansatt i Nordkraft gir grunnlag for totalt 1,3-1,5 ansatte i øvrig privat og offentlig virksomhet i Narvik og Tysfjord. Til sammenligning finner Sand (2011) at hver ansatt i NTE gir grunnlag for 1,2 ansatte i annen virksomhet. Slik det ble diskutert også i Sand og Bjørnstad (2004) blir en slik såkalt sysselsettingsmultiplikator på 1,2 for NTE lavere enn i mange andre energiselskaper fordi NTE har et omfattende antall ansatte og virksomhet innen sysselsettingsintensiv varehandel og tjenesteyting innen elektrofaget. Når det gjelder mindre energiselskaper, finnes det kunnskap om lokale konsekvenser ved salg av selskapet fra en rapport fra PWC (2003). I likhet med de mange rapportene som ble utarbeidet i forbindelse med vurderinger av konkrete salg av offentlig, eide energiselskaper i perioden rundt årtusenskiftet, går denne rapporten lite inn på størrelsen på lokale virkninger ved eventuelle salg. Slik sett kan man si at rapporten fra PWC (2003) er av eksplorerende og beskrivende art. I en rapport fra Nord- Trøndelagsforskning (Sand og Bjørnstad 2004) ble det sett nærmere på sysselsettingsvirkninger og eierforhold ved 8 ulike energiselskaper, hvorav de aller fleste var relativt store selskaper. Blant hovedresultatene var at eier med lokale og regionale samfunnsmål må realisere en salgsgevinst som minst gir 1-3 % mer i 1 Se

15 3 avkastning på kapitalen for å kunne ha nok midler til å kompensere for sannsynlige negative samfunnsvirkninger ved et evt. salg av selskapet til en større regional eller nasjonal aktør (Sand og Bjørnstad 2004). Grovt sett antyder dette at det må være grunnlag for dobling av utbytte og eieravkastning for å kompensere for slike negative samfunnsvirkninger. Manglende likviditet hos dagens eiere og evt. statlig påtrykk og pålegg er blant flere forhold som gjør at salg av lokale nettselskap og fusjoner kan bli aktuelt i tiden som kommer. Forskjellene i avkastning/utbytte og nettleie mellom nettselskapene har lenge vært i fokus som grunnlaget for evt. statlig påtrykk og pålegg. Jevnt over viser analyser at mange små selskaper har relativ høy nettleie og lav avkastning i forhold til de mest effektive selskapene, se for eksempel Pareto (2011, 2012). Dette antyder et potensial for høyere utbytte til eierne og lavere nettleie i mange lokalsamfunn om nettselskapet fusjonerer eller samarbeider sterkt med andre aktører, jf. også diskusjon om samdrift i en utredning fra advokatfirmaet Hjort DA (2004). Analysene viser imidlertid også store variasjoner og derfor også at det er mange ulike forhold som kan forklare en lavere avkastning i lokale nettselskap i forhold til større, regionale selskap. Et viktig forhold er av kostnadsmessig art pga. store avstander mellom kundene i mange lokalsamfunn. Dette er bl.a. i fokus i NVEs jevnlige analyser av selskapenes kostnader som grunnlag for fastsetting av inntektsrammer for nettvirksomheten. 1 Et annet forhold er selskapenes målsettinger om lokal og regional samfunnsutvikling i tillegg til bedriftsøkonomiske målsetteringer. På dette området er det lav kunnskap om de lokale og regionale samfunnsvirkningene av lokalt eide kraft- og nettselskaper. 1.2 Formål, problemstillinger og avgrensinger Formålet med prosjektet er å dokumentere lokale og regionale samfunnsvirkninger av kommunalt/fylkeskommunalt eide og andelseide kraft- og nettselskaper. Med samfunnsvirkninger menes sysselsettingsvirkninger og befolkningsvirkninger. Tema eller problemstillinger det er arbeidet med, er i hovedsak eierskap og problemstillinger fra side 2: - Utbytte og avkastning for lokale eiere. - Sentral infrastruktur og tjenester for kunder. - Investeringer i ny næringsvirksomhet. - Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører. - Skatt/avgift til berørte kommuner/fylkeskommuner. - Sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur. - Arbeidsplasser for lokalbefolkningen og lokalt næringsmiljø. - Bolyst og endring i folketall. - Eierskap og eierstrategier. 1 Se hjemmesider til NVE:

16 4 Egenskaper innad i foretakene/selskapene, dynamikk og konkurranseforhold i sentrale markeder for foretaket, øvrige rammebetingelser for foretaket samt tids- og kostnadsmessige rammer, er viktige forhold som påvirker hvorvidt det er relevant å gå nærmere inn på de ulike problemstillingene. I dette prosjektet har ressursrammen tilsagt at det var anledning til å samle inn informasjon om alle disse problemstillingene for et utvalg selskaper men da avgrenset til offisiell informasjon pluss et lengre telefonintervju med en person i ledelsen av hvert selskap. I tillegg er det samlet inn og gått gjennom tidligere relevante rapporter om samfunnsvirkninger og eierskap i energisektoren. Når det gjelder populasjon og utvalg, er det mange ulike kraft- og nettselskaper og vi må her foreta en avgrensing. I dagens situasjon kan husholdninger og næringsliv kjøpe kraft fra leverandører som igjen kan få dekket sitt kraftbehov i et nordisk marked. Dette medfører at kraftforsyningens lokale/regionale funksjon i dag mer er knyttet til kvalitet på overføringsnett, lokalisering av egne arbeidsplasser, ringvirkninger gjennom kjøp av varer og tjenester, investeringer i lokal infrastruktur (f.eks. bredbånd), avkastning til eiere, etc., enn det er knyttet til lokal kraftproduksjon. Vi vil derfor avgrense oss til å se nærmere på selskaper med områdekonsesjon for nettdrift, men hvor det gjerne også drives kraftproduksjon og annen relatert virksomhet i datterselskaper eller tilknyttede selskaper. I de tilfeller det er slik produksjon i datterselskaper, vil selskapene vi studerer være konsern. Når det gjelder tilknyttede selskaper, må det sees nærmere på hvorvidt større eller mindre deler av disse selskapenes aktivitet skal regnes med som en aktivitet av nettselskapene. I analyser av lokale eller regionale samfunnsvirkninger, må man avgrense det geografiske nedslagsfeltet. Vi har avgrenset nedslagsfeltet til konsesjonsområdet for nettdrift som selskapene har. I tillegg viser vi noen resultater for et større arbeidsmarkedsområde, der det er relevant. 1.3 Rapportens oppbygging I kapittel 2 beskrives metode, sentral regionaløkonomisk teori og begreper samt beskrivelser av hvordan prosjektet er gjennomført. I kapittel 3 beskrives offisiell informasjon om de utvalgte selskapene. I kapittel 4 beskrives sentrale resultater fra dokumentanalysen og intervjuene. I kapittel 5 presenteres hovedresultatene fra de regionaløkonomiske analysene. I kapittel 6 finner leseren en beskrivelse av de viktigste konklusjonene.

17 5 2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet går vi kort gjennom viktige aspekter ved metode og gjennomføring. I kapittel 2.1 beskrives oppdragets rammer, perspektiv og valg av undersøkelsesdesign. I kapittel 2.2 beskrives metode og gjennomføring, i kapittel 2.3 beskrives sentrale forhold vedrørende regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. Kapitlet avsluttes med en kort vurdering av data og metode i kapittel Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv Tids- og kostnadsrammene for prosjektet er sentralt for metodevalg. Dette oppdragets rammer er knapt 2 månedsverk. Prosjektet er gjennomført innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomi. Metodemessig er det en utfordring å anslå nærings- og samfunnsvirkninger av ulike bedrifter og andre aktiviteter fordi man må sannsynliggjøre hvordan utviklingen ville vært uten de konkrete tiltakene eller bedriftene man studerer virkningen av. I faglitteraturen kalles dette det kontrafaktiske problemet, og det er i hovedsak to metoder som kan benyttes (se f.eks. Hervik et al. 2006, Hervik et al og Sand et al. 2010): Innhenting og analyser av data fra personer som kjenner godt til tiltakene eller bedriftene med fokus på deres subjektive vurderinger av virkninger som er utløst. Innhenting og analyse av data for sammenlignbare kontrollgrupper. Utvikling i gruppen av aktører som er sterkt berørt av tiltaket, kan her sammenlignes med en relativt lik gruppe hvor den dominerende forskjellen er at disse ikke er berørt av et slikt tiltak. Ved metode 1 brukes normalt spørreundersøkelser eller intervju, mens det ved metode 2 kan brukes tilgjengelig statistikk om bl.a. enkeltbedrifter. For metode 2 er det generelt problemer med å etablere sammenlignbare kontrollgrupper. Metode 1 har en fordel i at man kan få hentet inn data om aktørenes vurderinger av hvordan tiltaket påvirker framtidig utvikling. Evalueringer av tiltak baseres oftest på metode 1. Det å basere seg på en type data og analyse kan være tilstrekkelig, men generelt anbefales det at man henter inn data fra en rekke kilder, se f.eks. Schiefloe et al. (1997) og diskusjonen av 360-graders evaluering. Dette betyr enkelt sagt at man bør innhente data fra alle sentrale grupper av aktører som er blitt berørt av tiltaket man evaluerer. Innen de ulike gruppene kan det være forskjellige oppfatninger om tiltaket og virkningene av det, og det er derfor viktig å få dette belyst fra flere kilder. I tillegg er det svært mange forhold som påvirker utviklingen i berørte bedrifter og samfunn. Dette bør derfor belyses ved ulike typer data og et bredt spekter av analysemetoder. For å etablere ny kunnskap om lokale og regionale virkninger av nettselskaper kreves både kvantitative og kvalitative undersøkelser av aktivitet og økonomiske forhold i disse selskapene, samt en egnet lokal- og regionaløkonomisk analyse av hvordan disse

18 6 aktivitetene påvirker det lokale eller regionale området som er i fokus. Blant annet er det i rene kvantitative studier for vanskelig å isolere virkninger av ulike tiltak, mens det i rene kvalitative studier ofte blir vanskelig å si noe om konkrete virkninger på viktige mål som arbeidsplasser og befolkning. Dette heller i retning av at man bør gå i dybden på hvert selskap for å få det nødvendige grunnlag for tallfesting av ulike forhold og beskrivelser av forhold som ikke kan tallfestes. 2.2 Metode og gjennomføring I prosjektet er det gjennomført en omfattende analyse av sekundærdata eller tidligere relevante rapporter om lokale samfunnsvirkninger av nett- og kraftselskaper. Dette bygger på innhenting av tilgjengelig skriftlig informasjon om eierskap, norsk kraftforsyning mer generelt (rapporter og utredninger, statistikk, osv.) samt også noe internasjonal litteratur som den nevnte Pique-rapporten. Resultater fra denne delen av undersøkelsen er ikke samlet i et eget kapittel, men de er nevnt i kapittel 1 og tatt opp i diskusjon av resultater fra det konkrete utvalget vi ser nærmere på i studien. Det er også blitt gjennomført innsamling og analyse av primærdata fra 14 ulike selskaper. Populasjonen ble i første omgang avgrenset til å være aktuelle medlemsbedrifter i KS Bedrift, dvs. 106 ulike offentlig eller andelseide selskaper innen kraftproduksjon, nett- og øvrig relatert virksomhet. Medlemsbedriftene er i stor grad distriktsbedrifter, dvs. at de har tilholdssted utenfor de større byene i Norge. I tallet på 106 medlemsbedrifter er det inkludert 22 datterselskaper av selskap/konsern. Ut fra en antakelse om at lokale virkninger i særlig grad gjelder nettvirksomheten, ble det fokusert på å studere nærmere selskaper med dette som kjernevirksomhet. I denne studien ble det i samråd med oppdragsgiver laget en liste med rundt 20 bedrifter eller case for nærmere undersøkelser. Av disse er 14 bedrifter kommet med i det endelige utvalget etter en gjennomgang av KS Bedrifts medlemsregister og kontakt med de ulike selskapene. Disse casene representerer ulike typer bedrifter eller selskaper med bl.a. ulik avstand til større sentra og ulike typer organisering. Utvalget av selskaper kan beskrives å være strategisk, dvs. en informasjonsorientert utvelgelse av selskap med vekt på ulikheter mellom casene. Med dette ønsker vi å oppnå en variasjon av case for å ivareta en viss representativitet (jf. Flyvbjerg 1998). I forhold til variasjon ble det lagt vekt på geografi og størrelse i tillegg til organisasjonsform/eierforhold. I tabell 2.1 ser vi hvordan populasjon og utvalg kan kategoriseres ut fra organisasjonsform og størrelse. Først i tabellen er selskap organisert som aksjeselskap (AS) hvor den store majoriteten er eid av en eller flere primærkommuner. I vårt utvalg har vi her Ymber i Troms/Finnmark, Ballangen Energi i Nordland, Sykkylven Energi i Sunnmøre, Valdres Energi i Oppland, Voss Energiverk i Hordaland, Notodden Energi i Telemark, Rakkestad Energi i Østfold, Orkdal Energi i Sør-Trøndelag og Midt-Nett i Buskerud. Deretter kommer kategorien samvirkeforetak og andelslag, dvs. selskap eid av nettkundene i konsesjonsområdet. I utvalget vårt gjelder dette Alta Kraftlag, Nord- Østerdal Kraftlag og Høland og Setskog E-verk. KF er kommunale foretak og vi ser at i vårt utvalg er det kun et selskap (Jæren E-verk KF i Hå kommune) og om lag 10 % av lønnsmassen i populasjonen. Store konsern er det kun to av, nemlig NTE og

19 7 TrønderEnergi. Av disse så vi nærmere på det største selskapet, NTE med fylkeskommunalt eierskap. TrønderEnergi eies av mange små kommuner men er det desidert største selskapet innen denne kategorien. Tabell 2.1: AS i distrikt Samvirke/kraftlag KF (kommunale foretak) Sum lokale selskap Store konsern Sum alle Populasjon og utvalg blant KS Bedrifts medlemmer. Populasjon Antall selskap Lønnsmasse Antall ansatte Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 17 % 15 % 15 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 18 % 26 % 29 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 8 % 10 % 10 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 16 % 16 % 17 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 50 % 71 % 74 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 17 % 32 % 33 % Det er først og fremst utvalget av mindre lokale selskap som det kan være aktuelt å generalisere fra. Her dekker vårt utvalg % av populasjonen med en akseptabel representativitet også for undergruppene av AS i distrikt, kommunale foretak og samvirke/kraftlag. Ved siden av innsamling av offisiell informasjon fra selskapenes hjemmesider, årsmeldinger og offentlige regnskapsregistre, ble det gjennomført telefonintervju med en administrativ leder i hvert av selskapene i utvalget. Unntaket er her NTE, hvor data fra tidligere analyser av regionale samfunnsvirkninger (Sand 2011) ble antatt å være tilstrekkelig til å belyse selskapets regionale virkninger. Det nye i analysene av NTE er inkludering av virkninger av tilbudssidevirkninger for tilknyttede selskaper, dvs. selskap som NTE har bidratt til å etablere. I tillegg inneholder denne rapporten anslag på forskjellen mellom brutto- og nettovirkninger. Dette kommer vi tilbake til. Informantene fikk informasjon både i forkant og etterkant av intervjuet om hvordan data fra intervjuene skulle brukes, dvs. at kun offisiell eller allment kjent informasjon kan stå om hvert enkelt selskap, mens data for øvrig ville anonymiseres. Intervjuguide finnes i vedlegg. Tema som ble dekket i intervjuene var eierstrategier, selskapets ulike aktiviteter i 2010 og hvordan man så for seg at selskapet ville blitt drevet om selskapet, rent hypotetisk, skulle bli slått sammen med en større regional eller nasjonal aktør. Sistnevnte er en hypotetisk problemstilling som ble diskutert for å få et bilde av de mest opplagte områdene for evt. endringer i virksomhetsområder, nedskjæringer i lokal sysselsetting og eventuelle endringer i tjenestekvalitet.

20 8 2.3 Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse I dette prosjektet er de ulike problemstillingene belyst innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. I en slik analyse fokuseres det på å belyse hvordan kraftselskapenes aktivitet skaper grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i egen virksomhet (direkte virkninger) og annen virksomhet i nærmere definerte regioner gjennom indirekte virkninger. Regionene kan være fylker, arbeidsmarkedsregioner eller enkeltkommuner. En slik regionaløkonomisk tilnærming er statisk i den forstand at det legges vekt på at tapt sysselsetting og verdiskaping ikke erstattes i regionen. Viktige argument for dette er stor innenlands mobilitet, treghet i de lokale/regionale markedene for innsatsfaktorer og at ledig arbeidskraft, kapital og andre innsatsfaktorer gjerne kommer til anvendelse der de kaster mest av seg. Dette betyr at en region som får en negativ endring i sysselsettingen ofte opplever en periode med arbeidsledighet og utpendling eller flytting av arbeidskraft til områder med større etterspørsel etter innsatsfaktorer. Figur 2.1: Lokal eller regional ringvirkningsanalyse. I figur 2.1 illustreres hva som er sentrale direkte virkninger i utvalgte bedrifter i en ringvirkningsanalyse. De direkte virkningene her er omsetning, sysselsetting og lønn, inntekter til eiere og andre kapitaleiere/långivere, lokale og regionale kjøp av varer og tjenester. I tillegg kan det være annen lokal og regional samhandling som sponsing og spesielle bidrag når det gjelder aksjekapital eller andre bidrag til etablering og vekst i andre lokale og regionale selskaper. Indirekte virkninger eller ringvirkninger gjelder for hvordan de direkte virkningene skaper grunnlag for aktivitet i andre bedrifter og det offentlige i regionen. Dette kan være i form av endringer i omsetning og sysselsetting for underleverandører, endringer i inntekter og arbeidsmuligheter for arbeidstakerne i disse berørte bedriftene og videre inntekts- og konsumvirkninger for det offentlige og lokalt/regionalt næringsliv. Lønnsvirkninger og utbytte i den utvalgte bedriften og i øvrig verdikjede gir grunnlag for etterspørsel etter konsum- og investeringsvarer både fra bedriftene og de ansatte. I tillegg vil inntektene til det offentlige øke pga. netto tilflytting og innbyggertilskudd i

SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER. 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER. 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Gi innblikk i hvordan kraft- og nettselskaper påvirker lokal samfunnsutvikling Fokus: kommunalt-

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Foto: GV-Press 5 Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og eierformer Energiverkene Statnett SF 5.1 Eiere og eierformer Kommunene og fylkeskommunene eier om lag 57 prosent av produksjonskapasiteten

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

- Eiere og selskapsformer - Organisering og restrukturering av kraftsektoren - Selskaper innen ulike virksomhetsområder - Statnett SF -

- Eiere og selskapsformer - Organisering og restrukturering av kraftsektoren - Selskaper innen ulike virksomhetsområder - Statnett SF - 5 Eiere og organisering av kraftsektoren - Eiere og selskapsformer - Organisering og restrukturering av kraftsektoren - Selskaper innen ulike virksomhetsområder - Statnett SF - Regnskapsmessige nøkkeltall

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 www.tfou.no Notat 2011:9 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand Notat

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Verdi av lokale og regionale energiselskaper (bolag)

Verdi av lokale og regionale energiselskaper (bolag) Verdi av lokale og regionale energiselskaper (bolag) Sveas Energiseminar Arlanda 7. mars 2013 Kristin H. Lind, mobil 916 03 694 www.ks-bedrift.no Agenda Kort om KS Bedrift Endring av rollene til aktørenes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 17.12.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/6573 Klassering: 026 Saksbehandler: Susanne Bratli FREMTIDIG EIERSKAP I NTE - INNSPILL Trykte vedlegg:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Foto: Vassdragsmuseet LABRO Formannskap og byggekomite på befaring, Gravfoss kraftverk 1903 5 Eiere og organisering av kraftsektoren 5.1 Eiere og selskapsformer 5.1.1 Eiere Etableringen av et fritt kraftmarked

Detaljer

Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling. Roald Sand Even Bjørnstad

Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling. Roald Sand Even Bjørnstad Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling Roald Sand Even Bjørnstad NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Tittel : KRAFTFORSYNINGENS EIERSKAP OG BETYDNING FOR REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og selskapsformer Organisering og restrukturering i kraftsektoren Selskaper innen ulike virksomhetsområder Statnett SF Regnskapsmessige nøkkeltall for kraftselskapene

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høringssvar 14. september 2014

Høringssvar 14. september 2014 Høringssvar 14. september 2014 Reiten-utvalget: Et bedre organisert strømnett Rapporten Et bedre organisert strømnett som OED har sendt ut på høring, skrevet av et ekspertutvalg, har hatt som mandat å

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Infoskriv ETØ 3/2017 Tillegg i inntektsramme for 2015 som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Infoskriv ETØ 3/2017 Tillegg i inntektsramme for 2015 som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 22.03.2017 Vår ref.: 201507367-39 Arkiv: 621

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE)

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel

Detaljer

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet NTE har et 13 000km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter 99,99 % oppetid i nettet Resultat etter skatt 88 mill kr. Investering i 2010

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Liten og kjapp eller stor og slapp?

Liten og kjapp eller stor og slapp? Liten og kjapp eller stor og slapp? Norske nettselskaper ved et veiskille Bernt Grimstvedt Adm dir, Fusa Kraftlag Fusa Kraftlag SA Et klassisk mindre vertikalintegrert lokalt energiselskap (+) Etablert

Detaljer

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011 Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Vederlagsfri overdragelse av 99% av aksjene i Vardar AS til kommunene i Buskerud

Vederlagsfri overdragelse av 99% av aksjene i Vardar AS til kommunene i Buskerud Vedlegg til: 03/01015-11 Styret for Vardar AS V/ Styrets leder I styremøte i Vardar AS den 28.02 2005 behandlet styret i sak 09/2005 kommunalt medeierskap i Vardar AS. Styret besluttet å nedsette en arbeidsgruppe

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge Foto: Hafslund 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Endring av energiloven - selskapsmessig og funksjonelt skille - høringssvar fra Tinn kommune

Endring av energiloven - selskapsmessig og funksjonelt skille - høringssvar fra Tinn kommune Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 27. mai 2015 12:04 Til:!Postmottak OED Emne: Nytt høringssvar til 15/720 - Høring av endringer i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille Referanse:

Detaljer

NVEs energidager. Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted. 17.10.2013 Defo Distriktenes energiforening 1

NVEs energidager. Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted. 17.10.2013 Defo Distriktenes energiforening 1 NVEs energidager Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted 17.10.2013 Defo Distriktenes energiforening 1 Lik leveringskvalitet for alle? Det er ikke lik leveringskvalitet i dag, og utviklingen vil øke

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blu, Tromsø 13.03.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Framtidig eierskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Framtidig eierskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/9527-2 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Framtidig eierskap i NTE. Innspill fra Namdalseid kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner.

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner. Halvårsrapport 2010 Skagerak Energi er et av landets ledende energiselskaper med en årlig middel kraftproduksjon på 5400 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Selskapet

Detaljer

GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE. Frokostmøte

GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE. Frokostmøte GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE Frokostmøte 09.06.2017 FORMÅLET MED PROSJEKTET Å indentifisere lokale og nasjonale økonomiske effekter av etablering av datasentre i Norge for ulike

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Kommunebesøk. Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav

Kommunebesøk. Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav Kommunebesøk Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav Agenda Kort innledning om fakta og rolle Muligheter og utfordringer fremover for hvert virksomhetsområde Grep for å sikre videre vekst

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Konsernets driftsinntekter i 2012 var 977 millioner kroner mot 1 171 millioner kroner i 2011. Montasjevirksomhetens overgang til felleskontrollert virksomhet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Forbundsleder Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 EL & IT Forbundet har medlemmer innen følgende områder: Ansatte innen elektroinstallasjon

Detaljer

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla. Saksframlegg. Innspill vedrørende eventuelt framtidig eierskap i NTE

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla. Saksframlegg. Innspill vedrørende eventuelt framtidig eierskap i NTE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2015/9834-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Innspill vedrørende eventuelt framtidig eierskap i NTE Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer

Detaljer

Beretning fra Styret knyttet til foreløpig regnskap 2013 for TAFJORD konsernet

Beretning fra Styret knyttet til foreløpig regnskap 2013 for TAFJORD konsernet Beretning fra Styret knyttet til foreløpig regnskap 2013 for TAFJORD konsernet TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet besto i 2013 av morselskapet Tafjord Kraft AS

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer