Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1

Transkript

1 Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål som stilles (problemstilling) Tall og telling? Systematikk? Gjennomsiktighet? Grafiske framstillinger? Språk? Avgrensning? TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 2 1

2 Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse. Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre presenteres og diskuteres. Det legges vekt på systematisk analyse av kvalitative data og hvordan analysen kan bidra til økt kunnskap. Refleksjoner om forskningskvalitet, forskningsetikk og hvordan forskning kan presenteres er også sentrale temaer. Boka vil være nyttig for studenter på alle nivåer, samt forskere, konsulenter og andre som er opptatt av å gjennomføre gode kvalitative undersøkelser. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har formidlet kvalitative forskningsmetoder til studenter og forskere gjennom mange år og er aktiv som forsker innenfor temaer som helse/medisin, organisasjon, teknologi og sosial interaksjon. Aksel Tjora KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER i praksis Aksel Tjora KVALITATIVE FORSKNINGS- METODER i praksis TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 3 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 4 4 2

3 Kvantitativ eller kvalitativ ( gruvearbeider eller reisende ) Kvantitativ (oversikt) Utbredelse og antall Analyse av tall Avstand til informantene Store utvalg Kvalitativ (innsikt) Prosess og mening Analyse av tekst Nærhet til deltakerne Små utvalg TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 5 Subjektivitet og objektivitet dybdeintervju (kvalitativt) design datagenerering og teoretisk dataanalyse tolkning intersubjektiv observasjon (kvalitativt) og teoretisk survey (kvantitativt) og teoretisk objektiv informantsubjektiv TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 6 3

4 stegvis-deduktiv induksjon verden av teoretisk erfaring verden av praktisk erfaring induktiv teoriutvikling teori diskusjon av konsepter, bruk av teori konsepter eller modeller utvikling av konsepter (modellering) hovedtemaer kategorisering kodesortert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata rå empiriske data (rådata) generering av empiriske data i den utvalgte empiriske verden (utvalg) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 7 deduktiv kontroll Nærmiljøsosiologi Nylig avsluttet prosjekt om nærmiljø i Ilsvika og andre bydeler Semistrukturerte intervjuer Deltakende observasjon (etnografi) Dagboksmetoder om møteplasser TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 8 4

5 Aksel Tjora er sosiolog, sivilingeniør og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Ida Marie Henriksen, Torbjørn Fjærli og Ingeborg Grønning er alle sosiologer utdannet fra samme institutt, og de nærer interesse for sosiale aspekter ved nærmiljø, bolig og offentlig rom. Tjora, Henriksen, Fjærli og Grønning Det er liten tvil om at bolig, naboskap og nærmiljø påvirker vårt sosiale liv og vår følelse av trivsel. Likevel finnes det lite samfunnsvitenskapelig kunnskap om disse sammenhengene. I denne boka legger forfatterne grunnlaget for en mer forskningsbasert forståelse av nærmiljø og naboskap. De undersøker hvordan fysisk design, sosial aktivitet og livsfaser spiller en sentral rolle for naboskap og nærmiljø. Boka tar utgangspunkt i flere detaljerte empiriske studier i Trondheim og legger særlig vekt på kommunikasjon og ulike former for fellesskap. Ved å utvikle en teori om interaksjonsbalanse, hvor både isolasjon og deltakelse er relevante og legitime aspekter ved urbane bomiljø, skaper forfatterne et grunnlag for bred anvendelse av boka. Den retter seg mot både forskere, byplanleggere, arkitekter, utbyggere og lokalpolitikere. Sammen i byen A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014 Aksel Tjora, Ida Marie Henriksen, Torbjørn Fjærli og Ingeborg Grønning Sammen i byen En sosiologisk analyse av urbane naboskap, nærmiljø og boligens betydning TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 9 Ulike mål for forskningen Framstilling av sosiale fenomener (deskriptive studier) Fortolkninger av fenomenene Utvikling av nye teoretiske perspektiver eller justering (utvidelse) av eksisterende teori TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 10 5

6 Stegvis-deduktiv induksjon (SDI) teori induktiv teoriutvikling diskusjon av konsepter, bruk av teori konsepter eller modeller utvikling av konsepter (modellering) hovedtemaer kategorisering kodestrukturert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata rå empiriske data (rådata) generering av empiriske data i den utvalgte empiriske verden (utvalg) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 11 deduktiv kontroll koding (m/caqdas) kodestrukturert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 12 6

7 koding TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 13 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 14 7

8 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 15 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 16 8

9 ressurs &l neste steg (kategorisering) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 17 I: Da kommer vi til spørsmålet hvorfor har du skaffet ipad? årsak til anskaffelse B: Hvorfor jeg har skaffet ipad, eeehm... Først så var det vel fordi jeg trodde jeg kjøpte et leketøy. I: Hehehe. B: Hehe. B: Og så ble det vel litt mer sånn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. Sånn at jeg ser at jeg bruker den en del i jobbsammenheng. I: Ja. reise B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo. Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verktøy å ha med meg i stedet for å dra med meg en svær funksjonalitet pc I: Ja. B:... på de turene. Det var jo litt av kanskje hovedårsaken da. I: M-m. Hvor lenge har du hatt ipaden? varighet eierskap B: Hm, ja, jeg kjøpte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det må vel bli, skal vi se, kom jo før jul! Rundt 1. desember eller noe sånn. I: Jo, det stemmer det. B: Ja. I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for å kjøpe en ipad? Du snakket kanskje litt om det i sted, årsak til anskaffelse leketøyet. reise B: Ja, først som sagt litt sånn, så følte jeg at jeg kjøpte et litt dyrt leketøy ja, men jeg så jo for meg at det... når jeg er funksjonalitet såpass mye ute og reiser, så er det så deilig å kunne å slippe å ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som går tom for batteri etter noen få timer, og så videre, det ligger litt der altså. I: Ja. Var det noen spesielle som påvirket deg til å kjøpe den? B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv. I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet før du kjøpte det? At du leste om det, eller? B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei. Jeg var nok litt usikker på hva jeg egentlig kjøpte. TJORA Jeg hadde - HOLBERGPRISEN jo selvfølgelig en I SKOLEN tanke om - SLIDE hva det 18 var, men jeg har jo blitt overraska både positivt og negativt, eeh, etter å ha tatt den i bruk. Så egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye, nei. info før kjøp 9

10 I: Da kommer vi til spørsmålet hvorfor har du skaffet ipad? trodde jeg kjøpte et leketøy B: Hvorfor jeg har skaffet ipad, eeehm... Først så var det vel fordi jeg trodde jeg kjøpte et leketøy. I: Hehehe. B: Hehe. B: Og så ble det vel litt mer sånn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. Sånn at jeg ser at jeg positivt overraska bruker den en del i jobbsammenheng. I: Ja. B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo. reise med i stedet Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verktøy å ha med meg i stedet for å dra med meg en svær for en svær pc pc I: Ja. B:... på de turene. Det var jo litt av kanskje hovedårsaken da. I: M-m. Hvor lenge har du hatt ipaden? kjøpte den da den kom ut B: Hm, ja, jeg kjøpte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det må vel bli, skal vi se, kom jo før jul! Rundt 1. desember eller noe sånn. I: Jo, det stemmer det. B: Ja. I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for å kjøpe en ipad? Du snakket kanskje litt om det i sted, reise med i stedet leketøyet. for en svær pc B: Ja, først som sagt litt sånn, så følte jeg at jeg kjøpte et litt dyrt leketøy ja, men jeg så jo for meg at det... når jeg er såpass mye ute og reiser, så er det så deilig å kunne å slippe å ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som går tom for batteri etter noen få timer, og så videre, det ligger litt der altså. I: Ja. Var det noen spesielle som påvirket deg til å kjøpe den? jeg var usikker på hva B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv. jeg egentlig kjøpte I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet før du kjøpte det? At du leste om det, eller? B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei. Jeg var nok litt usikker på hva jeg egentlig kjøpte. TJORA Jeg hadde - HOLBERGPRISEN jo selvfølgelig en I SKOLEN tanke om - SLIDE hva det 19 var, men jeg har jo blitt overraska både positivt og negativt, eeh, etter å ha tatt den i bruk. Så egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye, nei. årsak til anskaffelse trodde jeg kjøpte et leketøy positivt overraska reise funksjonalitet reise med i stedet for en svær pc varighet eierskap kjøpte den da den kom ut årsak til anskaffelse reise funksjonalitet info før kjøp reise med i stedet for en svær pc jeg var usikker på hva jeg egentlig kjøpte TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 20 10

11 Kvalitetskriterier Pålitelighet (systematikk og sammenheng) Gyldighet (treffsikkerhet) Generaliserbarhet (relevans) Transparens (gjennomsiktighet) Refleksivitet (selvbevissthet/posisjon) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 21 Generalisering Ingen generalisering situasjonsbestemt og ofte bestilt (oppdragsforskning, konsulentoppdrag) Naturalistisk generalisering detaljene i et case gjør leseren selv i stand til å vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet Moderat generalisering forskeren må beskrive for hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige. Konseptuell generalisering forskeren utvikler konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre case enn sitt eget TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 22 11

12 Stegvis-deduktiv kontroll (tester) teori diskusjon av konsepter, bruk av teori konsepter eller modeller utvikling av konsepter (modellering) hovedtemaer konseptuell generalisering kategorisering kodestrukturert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata rå empiriske data (rådata) generering av empiriske data i den utvalgte empiriske verden (utvalg) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 23 conceptual generalisation analytical generalization: using theoretical concepts to enable a more general perspective on specific qualitative patterns (Kvale 1996: 233). three examples (Halkier 2011) Ideal-typologising (directing data analysis towards similarities and differences) Category zooming (building generalisation on a limited number of core aspects) Positioning (constructing generic roles relevant for social interaction/negotiation) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 24 12

13 SPS-SMS Prosjekt ( ) om bruk av SMS mellom folk i sammen fysiske rom Fokuserte intervjuer Konseptuelt: communicative layers fornying av Goffman TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 25 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 26 13

14 tenk visuelt TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 27 conceptual generalisation analytical generalization: using theoretical concepts to enable a more general perspective on specific qualitative patterns (Kvale 1996: 233). three examples (Halkier 2011) Ideal-typologising (directing data analysis towards similarities and differences) Category zooming (building generalisation on a limited number of core aspects) Positioning (constructing generic roles relevant for social interaction/negotiation) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 28 14

15 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 29 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 30 15

16 typologi av fellesskap TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 31 Vitenskapelighet i Holbergprisen i skolen Kvantitative studier (surveys) Dybdeintervjuer Observasjonsstudier Sammensatte metoder (jo mer jo bedre?) Eksperimenter Teori og analyse Komitéens arbeid.. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 32 16