Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1"

Transkript

1 Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål som stilles (problemstilling) Tall og telling? Systematikk? Gjennomsiktighet? Grafiske framstillinger? Språk? Avgrensning? TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 2 1

2 Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse. Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre presenteres og diskuteres. Det legges vekt på systematisk analyse av kvalitative data og hvordan analysen kan bidra til økt kunnskap. Refleksjoner om forskningskvalitet, forskningsetikk og hvordan forskning kan presenteres er også sentrale temaer. Boka vil være nyttig for studenter på alle nivåer, samt forskere, konsulenter og andre som er opptatt av å gjennomføre gode kvalitative undersøkelser. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har formidlet kvalitative forskningsmetoder til studenter og forskere gjennom mange år og er aktiv som forsker innenfor temaer som helse/medisin, organisasjon, teknologi og sosial interaksjon. Aksel Tjora KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER i praksis Aksel Tjora KVALITATIVE FORSKNINGS- METODER i praksis TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 3 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 4 4 2

3 Kvantitativ eller kvalitativ ( gruvearbeider eller reisende ) Kvantitativ (oversikt) Utbredelse og antall Analyse av tall Avstand til informantene Store utvalg Kvalitativ (innsikt) Prosess og mening Analyse av tekst Nærhet til deltakerne Små utvalg TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 5 Subjektivitet og objektivitet dybdeintervju (kvalitativt) design datagenerering og teoretisk dataanalyse tolkning intersubjektiv observasjon (kvalitativt) og teoretisk survey (kvantitativt) og teoretisk objektiv informantsubjektiv TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 6 3

4 stegvis-deduktiv induksjon verden av teoretisk erfaring verden av praktisk erfaring induktiv teoriutvikling teori diskusjon av konsepter, bruk av teori konsepter eller modeller utvikling av konsepter (modellering) hovedtemaer kategorisering kodesortert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata rå empiriske data (rådata) generering av empiriske data i den utvalgte empiriske verden (utvalg) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 7 deduktiv kontroll Nærmiljøsosiologi Nylig avsluttet prosjekt om nærmiljø i Ilsvika og andre bydeler Semistrukturerte intervjuer Deltakende observasjon (etnografi) Dagboksmetoder om møteplasser TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 8 4

5 Aksel Tjora er sosiolog, sivilingeniør og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Ida Marie Henriksen, Torbjørn Fjærli og Ingeborg Grønning er alle sosiologer utdannet fra samme institutt, og de nærer interesse for sosiale aspekter ved nærmiljø, bolig og offentlig rom. Tjora, Henriksen, Fjærli og Grønning Det er liten tvil om at bolig, naboskap og nærmiljø påvirker vårt sosiale liv og vår følelse av trivsel. Likevel finnes det lite samfunnsvitenskapelig kunnskap om disse sammenhengene. I denne boka legger forfatterne grunnlaget for en mer forskningsbasert forståelse av nærmiljø og naboskap. De undersøker hvordan fysisk design, sosial aktivitet og livsfaser spiller en sentral rolle for naboskap og nærmiljø. Boka tar utgangspunkt i flere detaljerte empiriske studier i Trondheim og legger særlig vekt på kommunikasjon og ulike former for fellesskap. Ved å utvikle en teori om interaksjonsbalanse, hvor både isolasjon og deltakelse er relevante og legitime aspekter ved urbane bomiljø, skaper forfatterne et grunnlag for bred anvendelse av boka. Den retter seg mot både forskere, byplanleggere, arkitekter, utbyggere og lokalpolitikere. Sammen i byen A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014 Aksel Tjora, Ida Marie Henriksen, Torbjørn Fjærli og Ingeborg Grønning Sammen i byen En sosiologisk analyse av urbane naboskap, nærmiljø og boligens betydning TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 9 Ulike mål for forskningen Framstilling av sosiale fenomener (deskriptive studier) Fortolkninger av fenomenene Utvikling av nye teoretiske perspektiver eller justering (utvidelse) av eksisterende teori TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 10 5

6 Stegvis-deduktiv induksjon (SDI) teori induktiv teoriutvikling diskusjon av konsepter, bruk av teori konsepter eller modeller utvikling av konsepter (modellering) hovedtemaer kategorisering kodestrukturert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata rå empiriske data (rådata) generering av empiriske data i den utvalgte empiriske verden (utvalg) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 11 deduktiv kontroll koding (m/caqdas) kodestrukturert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 12 6

7 koding TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 13 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 14 7

8 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 15 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 16 8

9 ressurs &l neste steg (kategorisering) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 17 I: Da kommer vi til spørsmålet hvorfor har du skaffet ipad? årsak til anskaffelse B: Hvorfor jeg har skaffet ipad, eeehm... Først så var det vel fordi jeg trodde jeg kjøpte et leketøy. I: Hehehe. B: Hehe. B: Og så ble det vel litt mer sånn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. Sånn at jeg ser at jeg bruker den en del i jobbsammenheng. I: Ja. reise B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo. Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verktøy å ha med meg i stedet for å dra med meg en svær funksjonalitet pc I: Ja. B:... på de turene. Det var jo litt av kanskje hovedårsaken da. I: M-m. Hvor lenge har du hatt ipaden? varighet eierskap B: Hm, ja, jeg kjøpte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det må vel bli, skal vi se, kom jo før jul! Rundt 1. desember eller noe sånn. I: Jo, det stemmer det. B: Ja. I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for å kjøpe en ipad? Du snakket kanskje litt om det i sted, årsak til anskaffelse leketøyet. reise B: Ja, først som sagt litt sånn, så følte jeg at jeg kjøpte et litt dyrt leketøy ja, men jeg så jo for meg at det... når jeg er funksjonalitet såpass mye ute og reiser, så er det så deilig å kunne å slippe å ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som går tom for batteri etter noen få timer, og så videre, det ligger litt der altså. I: Ja. Var det noen spesielle som påvirket deg til å kjøpe den? B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv. I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet før du kjøpte det? At du leste om det, eller? B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei. Jeg var nok litt usikker på hva jeg egentlig kjøpte. TJORA Jeg hadde - HOLBERGPRISEN jo selvfølgelig en I SKOLEN tanke om - SLIDE hva det 18 var, men jeg har jo blitt overraska både positivt og negativt, eeh, etter å ha tatt den i bruk. Så egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye, nei. info før kjøp 9

10 I: Da kommer vi til spørsmålet hvorfor har du skaffet ipad? trodde jeg kjøpte et leketøy B: Hvorfor jeg har skaffet ipad, eeehm... Først så var det vel fordi jeg trodde jeg kjøpte et leketøy. I: Hehehe. B: Hehe. B: Og så ble det vel litt mer sånn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. Sånn at jeg ser at jeg positivt overraska bruker den en del i jobbsammenheng. I: Ja. B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo. reise med i stedet Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verktøy å ha med meg i stedet for å dra med meg en svær for en svær pc pc I: Ja. B:... på de turene. Det var jo litt av kanskje hovedårsaken da. I: M-m. Hvor lenge har du hatt ipaden? kjøpte den da den kom ut B: Hm, ja, jeg kjøpte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det må vel bli, skal vi se, kom jo før jul! Rundt 1. desember eller noe sånn. I: Jo, det stemmer det. B: Ja. I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for å kjøpe en ipad? Du snakket kanskje litt om det i sted, reise med i stedet leketøyet. for en svær pc B: Ja, først som sagt litt sånn, så følte jeg at jeg kjøpte et litt dyrt leketøy ja, men jeg så jo for meg at det... når jeg er såpass mye ute og reiser, så er det så deilig å kunne å slippe å ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som går tom for batteri etter noen få timer, og så videre, det ligger litt der altså. I: Ja. Var det noen spesielle som påvirket deg til å kjøpe den? jeg var usikker på hva B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv. jeg egentlig kjøpte I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet før du kjøpte det? At du leste om det, eller? B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei. Jeg var nok litt usikker på hva jeg egentlig kjøpte. TJORA Jeg hadde - HOLBERGPRISEN jo selvfølgelig en I SKOLEN tanke om - SLIDE hva det 19 var, men jeg har jo blitt overraska både positivt og negativt, eeh, etter å ha tatt den i bruk. Så egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye, nei. årsak til anskaffelse trodde jeg kjøpte et leketøy positivt overraska reise funksjonalitet reise med i stedet for en svær pc varighet eierskap kjøpte den da den kom ut årsak til anskaffelse reise funksjonalitet info før kjøp reise med i stedet for en svær pc jeg var usikker på hva jeg egentlig kjøpte TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 20 10

11 Kvalitetskriterier Pålitelighet (systematikk og sammenheng) Gyldighet (treffsikkerhet) Generaliserbarhet (relevans) Transparens (gjennomsiktighet) Refleksivitet (selvbevissthet/posisjon) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 21 Generalisering Ingen generalisering situasjonsbestemt og ofte bestilt (oppdragsforskning, konsulentoppdrag) Naturalistisk generalisering detaljene i et case gjør leseren selv i stand til å vurdere hvorvidt funnene vil ha gyldighet Moderat generalisering forskeren må beskrive for hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige. Konseptuell generalisering forskeren utvikler konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans for andre case enn sitt eget TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 22 11

12 Stegvis-deduktiv kontroll (tester) teori diskusjon av konsepter, bruk av teori konsepter eller modeller utvikling av konsepter (modellering) hovedtemaer konseptuell generalisering kategorisering kodestrukturert empiri (rekontekstualisering) koding (med empirinære merkelapper) behandlede data (analysedata) bearbeiding av rådata rå empiriske data (rådata) generering av empiriske data i den utvalgte empiriske verden (utvalg) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 23 conceptual generalisation analytical generalization: using theoretical concepts to enable a more general perspective on specific qualitative patterns (Kvale 1996: 233). three examples (Halkier 2011) Ideal-typologising (directing data analysis towards similarities and differences) Category zooming (building generalisation on a limited number of core aspects) Positioning (constructing generic roles relevant for social interaction/negotiation) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 24 12

13 SPS-SMS Prosjekt ( ) om bruk av SMS mellom folk i sammen fysiske rom Fokuserte intervjuer Konseptuelt: communicative layers fornying av Goffman TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 25 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 26 13

14 tenk visuelt TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 27 conceptual generalisation analytical generalization: using theoretical concepts to enable a more general perspective on specific qualitative patterns (Kvale 1996: 233). three examples (Halkier 2011) Ideal-typologising (directing data analysis towards similarities and differences) Category zooming (building generalisation on a limited number of core aspects) Positioning (constructing generic roles relevant for social interaction/negotiation) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 28 14

15 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 29 TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 30 15

16 typologi av fellesskap TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 31 Vitenskapelighet i Holbergprisen i skolen Kvantitative studier (surveys) Dybdeintervjuer Observasjonsstudier Sammensatte metoder (jo mer jo bedre?) Eksperimenter Teori og analyse Komitéens arbeid.. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 32 16

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger?

Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger? Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger? Gaining by Sharing - Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU Kollektive boformer:

Detaljer

Median: Rangerer fordeling: Antall studenter er oddetall, medianposisjonen er 4, og medianen er 28 timer

Median: Rangerer fordeling: Antall studenter er oddetall, medianposisjonen er 4, og medianen er 28 timer Sensorveiledning Eksamen vår 2015 SOS1002 Oppgave 1 a) Standardavviket. Et mål på spredning for kontinuerlige variabler. Det beregnes som kvadratrot til variansen. b) Minste kvadraters metode (OLS): En

Detaljer

Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1

Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 Løsningsforslag eksamen H13 SOS1002 Oppgave 1 a) Median: Et mål på tyngdepunkt for variabler som minst er på ordinalnivå. Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder

Detaljer

Bo- og nærmiljø som ramme for oppvekst

Bo- og nærmiljø som ramme for oppvekst Bo- og nærmiljø som ramme for oppvekst Aksel Tjora NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap SOSIOLOGISK POLIKLINIKK Utgangspunkter studier av boliger, boligpreferanser, nærmiljø og tredjeplasser

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013 Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013 Hva slags datatyper og metoder som skal brukes, er ikke et prinsipielt, men et strategisk spørsmål:

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen bak en publisert artikkel Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Mange retninger innen kvalitativ

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf. Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 VÅREN 2011 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 26. mai 2011 Eksamenstid:

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 30. mai 2016 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2010 I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Faglig kontakt under

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 30. november 2009 Eksamenstid:

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 HØSTEN 2010 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Ansvarlig faglærer:

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode 5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering hva kan gjøres bedre? Masteroppgaven som forskningsarbeid

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSYPRO2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato:21.05.14 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teoribegrepsbruk - metode - empiri med Litt om et informatisk perspektiv i masteroppgaven Litt om IS-forsking Kort om elementene i en masteroppgave Masteroppgaven

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min

Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min takk for at du ville bli intervjuet av oss. Vi skal snakke om nettverk og nettverksbygging. Det har vi kanskje sagt tidligere,

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

Kvalitativ forskning i allmennpraksis

Kvalitativ forskning i allmennpraksis Kvalitativ forskning i allmennpraksis Sigurd Høye Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 9/5 2014 e-post: sigurd.hoye@medisin.uio.no 1 Disposisjon:

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Fra idé til publikasjon

Fra idé til publikasjon Forskningsprosessen Fra idé til publikasjon Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsprosessen 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 2 De skritt man tar for å sikre at påstander

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender. Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender

Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender. Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU utgangspunkt studier av boliger,

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2007 Emneansvarlig: / Bodil Ellefsen / Sted: rom 223 Tid: Ukene 6-11 Mål for kurset er at studenten skal få innsikt i vesentlige prinsipper

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 3. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011

oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011 oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011 FORSKNINGSGLIMT NR 3/2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001. Bygdeforskning som forskningsmiljø

Detaljer

. &%# &/& $% "* +!+" "%#&$ %'

. &%# &/& $% * +!+ %#&$ %' !" #$"%#&$ ' Kvalitative metoder, som benytter naturlig språk, er best for å få tilgang til andre individers livsverden, mens kvantitative metoder er best for å utføre en positivistisk vitenskap. #!#$

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer