Hvordan generalisere fra casestudier? Henimot en generell teori om fankultur og mediekulter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan generalisere fra casestudier? Henimot en generell teori om fankultur og mediekulter"

Transkript

1 Hvordan generalisere fra casestudier? Henimot en generell teori om fankultur og mediekulter MEVIT3335 Medier, kulter og fans, Gunnar Sæbø, 25. April 2004

2 Disposisjon (spørsmål til drøfting) I: Hvordan er det mulig å trekke generelle slutninger om et så mangefasettert fenomen som fankulturer og mediekulter ut fra casestudier? II: Hvordan utvikle modeller (for ikke å snakke om teori) om fankulturer og mediekulter som tar opp i seg kunnskap generert fra casestudier - og samtid er sensitiv ovenfor både samfunns- og teknologiutvikling? III: Hvilke kjennetegn ved fankulturer og mediekulter vil det være rimelig å inkludere i en slik modell (eller teori)?

3 DEL I

4 To hovedtyper av generalisering Statistisk generalisering: generalisering fra utvalg til univers, med utgangspunkt i sannlighetsteori (jfr innføring i kvantitativ metode) Teoretisk generalisering: generalisering fra case til teori (det det skal handle om i det følgende)

5 Casestudier reiser to spørsmål om generalisering Det tematiske spørsmålet: hvordan kan vi generalisere kvalitative fanstudier fra ulike felt - film, sport, osv? Det prinsipielle vitenskapsteoretiske spørsmålet: hvordan kan vi generalisere fra en case-studie i det hele tatt?

6 Teoretisk generalisering ut fra kvalitative casestudier (1) En annen måte å tenke generalisering på enn statistisk generalisering: - Fra personnivå til saksnivå: rik beskrivelse for eksempel av hva det vil si å være fan (sml Jenkins omfattende beskrivelse av relativt få personers varierte fanvirksomhet) - Beskrivelse ikke bare av det mangfoldige men også det typiske: tanken om å avlese det generelle i det spesielle - Abstrahering innebærer bl a at vi identifiserer og skiller ut noe fra en helhet (Metodebok for mediefag, s. 229) tankemessig isolering av, eller fokusering på særskilte sider ved sammenfatte fenomen som første steg mot en (systematisk) forståelse av fenomenet (s. 230). Vi abstraherer alltid (ved hjelp av språket) når vi analyserer og fortolker kvalitativt materiale av menneskelige handlinger

7 Teoretisk generalisering ut fra kvalitative casestudier (2) Metningstilstanden for variasjonen i et kvalitativt datamateriale nås i praksis ofte (overraskende) fort: argument for at det typiske er innhentet Overførbarhet: generalisering kan også finne sted i form av diskusjon om rimeligheten av å overføre funn fra en situasjon til en annen (f eks fra det å overvære en fotballkamp til det å overvære en kultfilmframvisning)

8 Teoretisk generalisering - et eksempel Å generalisere fra case (dvs konkret studium) til teori(er) (dvs generelle antakelser) gjennom systematisk bruk av begreper Eks: Mottakelsen av Titanic i Norge (konkret studium) til teorier (krysning mellom media events og fan cults ) gjennom systematisk bruk av media events og cult -terminologi Erstatte krav om generalisering med krav om analytisk kompleksitet? (sml Gentikow 2005)

9 DEL II

10 Henimot en generell teori Spørsmål en generell fan-teori burde kunne utsi noe om 1. Hvordan identifisere fankulturer og mediekulter? 1a. Er det mulig å identifisere typiske trekk ved tekstene i seg selv? 1b. Er det mulig identifisere typiske trekk ved fansen? 2. Hva kjennetegner prosessen med å bli fan? 3. Hva kjennetegner denne formen for medieerfaringer i forhold til andre ikke-fan erfaringer?

11 1a: Typiske trekk ved tekstene i seg selv (Hills kap 6 + Jerslev) Vanskelig å definere fellestrekk. Ikke en egen sjanger, men typiske trekk (i hvert fall ved kulttekster ) kan være: Åpne narrativer: rom for å dikte videre (gjelder primært tv og film, musikk og sport er ikke basert på narrativer i denne forstand) Ikoniske og/eller mytiske (Eks: dødsfascinasjon, jfr usikkerheten omkring hva som egentlig har skjedd med f eks Marilyn Monroe, Elvis eller Richey Edwards fra Manic Street Preachers. Titanic-kulten) Basert på innforståtte koder (jfr indie-pregete hemmelige kulter) og - i hvert fall når det gjelder persondyrkelse - karisma (Er Hamsun en kultfigur?) Konklusjon: Vanskelig å generalisere om fankultur og mediekulter kun ut fra tekstene i seg selv

12 1b: Typiske trekk ved fans (Hills kap 2, Fiske, Jenkins, Ehrenreich m.fl) Fans er som oftest deltakere i en subkultur, basert på distinksjoner i forbruk og dermed makt - særlig den symbolske grensedragningen mellom vi og de andre Å inngå i fanroller er et element ved moderne sosialisering (inkludert kjønnsosialisering) og en vanlig erfaring å gjøre i ungdomsfasen av livet (som blir stadig lengre ) Men: Ingen av disse perspektivene er tilstrekkelige for å identifisere hva som kjennetegner fans medieerfaringer. Subkultur og sosialisering er kun kontekster for fanutøvelse, ikke definitoriske trekk i seg selv

13 En relasjonell tenkemåte Det er mulig å identifisere typiske kjennetegn ved hhv tekster og fans. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelige kriterier for å definere fankulturer og mediekulter,fordi det alltid vil være relasjonen mellom tekst og fan som er det sentrale i studiet av fankulturer og mediekulter. Det er denne relasjonen - hvordan den oppstår, og hva som kjennetegner den (sammenliknet med andre medieerfaringer) vi må søke å modellere.

14 2. Prosessen å bli fan : fra tilskuer til fan (Jenkins forslag, kap. 2) Jenkins tar utgangspunkt i etablert tv-teori, særlig spectator og flow -tanker. På et visst stadium i flowprosessen begynner den som snart skal bli en fan å legge merke til individuelle program, både i form av intellektuell involvering og emosjonell intensitet Men når har en seer blitt en fan? Hvilken terskel har seeren tråkket over? I fanprat sammenliknes dette ofte med en romanse. Jenkins polemiserer mot Adorno, som overser at gjentakende resepsjon av en tekst i nye kontekster kan skape nye meninger - teksten blir ikke gjenstand for disintegrering, men snarere home improvement. Fandom er uttrykk nettopp for et slik improvement

15 Prosessen å bli fan (forts.): gjentakelse og gjen-seinger Gjentakelser og gjen-seinger blir viktige I denne sammenhengen, fordi gjen-seing fundamentalt leserens forhold til fortellingen; den bringer fortellingen under leserens kontroll (jfr Hills om kulttekster) Typiske trekk ved fans særegne resepsjon: (a) de knytter teksten til egen levd erfaring, (b) de foretar gjenlesninger i en fankulturell sammenheng, (3) de henter teksten inn i sosial samhandling Det kan være begrensingene i teksten som stimulerer fans til å dikte videre Men: hvorfor blir man fan av utilstrekkelige tekster i utgangspunktet? I opposisjon til borgerlig smak og normen om kritisk distanse? Er fandom uttrykk for tilbakevending til en estetikk som vektlegger følelser og involvering?

16 En teori om tv-fans - eller alle fans? Jenkins poengterer hvordan utvekslingen av videoer utgjør et sentralt materielt grunnlag for utviklingen av fan-fellesskap (bl a med å bemerke hvordan fans kloner, og ikke kopierer, et videobånd) men diskuterer ikke i hvilken grad omvendelsesprosessen med å bli fan er teknologisk styrt Jenkins teori er først og fremst en teori om hvordan enkelte seere blir fans av tv-drama, selv om modellen nok kan la seg anvende i studiet av andre typer fans Neppe tilfeldig at det er etter framveksten av videoteknologi og digitale medier at fanfenomener virkelig har tatt av. Dette bør tenkes inn i en generell modell

17 Prosessen med å bli fan: Hills psykologi-inspirerte forslag (kap.4) Utgangspunkt i en generell antakelse om at fandom er en form for lek som ikke er bundet til ett spesifikt medium (vs Jenkins) men som går på tvers av ulike medier og sosiale grenser og felt Fandom uttrykk for en grunnleggende emosjonell erfaring. Umulig å forstå fans uten å forstå deres psykologi (vs Jenkins, som studerer fans uttrykksformer mer enn inntrykk) Objektrelasjonsteori, slik den ofte har vært brukt i fanforskning (stjerne-fan relasjoner, horrorfans) blir imidlertid for universell; den er ikke sensitiv ovenfor den faktiske historiske konteksten (selv om man ofte pretenderer å ta hensyn til omgivelsene, dvs fankulturen )

18 Prosessen med å bli fan : betydningen av overgangsobjekter Winnicotts begrep om overgangsobjekter introduseres som inntak til å forstå transformasjonen som gjør oss til fans. Basert på en analogi til et barns lek med et leketøy (=overgangsobjektet). Slik lek kan forstås som en sosial tilbaketrekking og involvering i en egen verden, kjennetegnet av at barnet tar fullstendig kontroll og besittelse over objektet (som ikke bare finnes men også skapes gjennom slik aktivitet!) Dette åpner for eksistensen av et tredje erfaringsrom, ikke et rent indre eller ytre rom, men et rom som holder disse dimensjonene både sammen og atskilt på en gang ( de er både meg og ikke-meg på en gang ). Både religion, kunst og populærkultur kan genere slik erfaring

19 To typer overgangsobjekter - Egentlige overgangsobjekter (proper transitional object, forkortet pto i Hills): Førstegangserfaringen med slike fanobjekter; det som setter oss i stand til å bli fans - Sekundære overgangsobjekter (secondary transitional object): Gjentakende repeterende erfaring, over lang tid. Det som setter oss I stand til å fortsette å være fans av det samme objektet (f eks gjennom hele livsløpet, slik som Elvis-kulten blant 60-åringer) Dette begrepsskillet leder fram til Hills definisjon av fankultur

20 Fankultur (Hills sin definisjon - s. 108, min gjendikting ) En fankultur oppstår rundt en gitt tekst når denne teksten har fungert som et egentlig overgangsobjekt (pto) i et visst antall individers biografi; individer som forblir sterkt knyttet til denne teksten i kraft av det faktum at den fortsetter å eksistere som en vesentlig bestanddel av deres kulturelle erfaring Til forskjell fra det grunnleggende private, men også eksternt ytre egentlige overgangsobjektet så må det objektet som holdes ved lag <dvs det sekundære overgangsobjektet> forhandle sin sterke subjektive betydning med dets intersubjektive kulturelle status

21 Fankulturer (Hills sin definisjon, forts) Det er nettopp denne sistnevnte spenningen som får teksten til å framstå som sekundært overgangsobjekt over tid; at en tekst der ute i kulturen fortsetter å ha en slik sterk betydning for det enkelte individ. Denne definisjonen tar dermed høyde for både prosessen med å bli fan, og det å fortsette å være fan. Det å være fan er, ut fra denne forståelsen, ikke en patologisk tilstand, men snarere et utslag av meningsfulle små galskaper (eks. the strange and tender madness that is Dylanology ):

22

23 3. Kjennetegn ved fankulturer og mediekulter: Performativt forbruk (Hills kap. 1,8) Iboende ideologisk motsigelse mellom forbruk og anti-kommersialisme blant fans. Ønsker å distingvere seg fra dårlig (dvs vanlig) konsum Fans er både innenfor og utenfor kommodifiseringen, gjennom å balansere mellom bruksverdi og bytteverdi Er den tiltakende nisjemarkedsføringen av fan- og kultfenomener en fare for denne balansen?

24 Kjennetegn ved fankulturer og mediekulter: Medieteknologisk basis Fankulturer og mediekulter vil alltid være basert på det til en hver tid tilgjengelige medieteknologiske system. Dette utgjør det materielle grunnlaget for hvordan fankulturer ofte er infiltrert i hverandre, også over tid Ny teknologi endrer etablerte fanpraksiser og lidenskaper, ikke bare mer av det samme Eksemplifisert ved Internett: Innebærer Internett og WWW en mulig oppheving av skillet mellom det hellige og det profane ved at fansen får lettere (og nesten konstant) tilgang til det hellige? Eller virker den teknologiske utviklingen snarere hemmende for fanutøvelse (jfr innstramminger i bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale?) Innebærer nyhetsgrupper en serialisering av publikum, i den forstand at publikum blir konsumenter ikke bare av den opprinnelige varen men også av sine egne fantekster (jfr Hills kap 9)

25 Kjennetegn ved fankulturer og medie-kulter: utbredelse i rom (Hills kap 7,8, Sæbø 2002) Fan-turisme og pilegrimsreiser er eksempler på særegne fanaktiviteter som sprer tekstbasert mening ut over faktiske steder Kult-kroppen som prosjekter i det sosiale og geografiske rommet

26 DEL III

27 To forståelser av fandom - en åpen og en lukket (Sml Hills om suspensionist og decionist tilnæringer, se s. xii,xiii, 182, 183) ÅPEN : Sentrale teoretikere: Hills og Durkheim Størst vekt på kultforståelsen ( kultfan ) Opprettholde skille mellom det hellige og det profane En teori om neoreligiøsitet, som forutsetter avstand og mystikk (i betydningen noe uforklaring )? LUKKET : Sentrale teoretikere: Jenkins og særlig Bourdieu Størst vekt på fans og fanaktiviteter Vekt på avsløring og avfortrylling En rasjonalistisk teori. Forsvarer teksten ved hjelp av estetiske argumenter, som forutsetter at man kan komme til bunns, sette en slags sluttstrek?

28 Fellestrekk ved de to forståelsene: Elementer til en generell modell Fandom og mediekulter en relasjon mellom tekst og bruker Oppstår etter at den enkelte fan har gjennomgått en transformasjonsprosess, hvor teksten først har vært et egentlig overgangsobjekt, som deretter opprettholdes som et sekundært overgangsobjekt En relasjon basert på affekt - el lidenskap.

29 Fellestrekk ved de to forståelsene: Elementer til en generell modell (II) Kjennetegnet av -Performativt forbruk -Symbolbundet distinksjon mellom vi og de andre -koplinger til andre fanerfaringer, som kjeder seg sammen til den enkelte fans selvbiografi -og som preges av de til enhver tid tilgjengelige medieteknologier -og som spres gjennom disse i rom, i tiltakende grad på globalt plan

Neoreligion eller kulturelle friområder?

Neoreligion eller kulturelle friområder? Neoreligion eller kulturelle friområder? Forståelsesformer for fankulturer og mediekulter i tid og rom Medier, kulter og fans, 7. 2.2005 Kultkroppen Tilfellet Kay Kent http://www.injustice.org/nemo/newsfile/nw90110

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Linda Røine og Marianne Slåtten 1 Hvilket forhold har vi til skriving? Individuelt: - Fullfør setningene om skriving Tid: 5 minutter To og to - Deling av tanker

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Politikk, individ og samfunn

Politikk, individ og samfunn Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Hvorfor velge Sosiologi og sosialantropologi? Sosiologi og sosialantropologi er et engasjerende fag. For eksempel bruker du dine egne livserfaringer

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Lærebøker : Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap10, Geografi10 og Historie 10 Målene for faget er i henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To

Detaljer

Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014.

Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014. Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014. Kort sagt, har ting blitt bedre, verre eller er tin mer eller mindre

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser Nettverkssamling for styrere i barnehagene i Nearegionen 24. Mai 2012 Ranveig Lorentzen Høgskolelektor i pedagogikk Hvorfor er krav om endringsprosesser i barnehagen

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen. avvisning eller realitetsbehandling?

Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen. avvisning eller realitetsbehandling? Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen avvisning eller realitetsbehandling? Har kommunen kompetanse til å avvise uten realitetsbehandling en søknad som fullt

Detaljer

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) NTNU KOMPiS kompetanse i skolen - Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons-

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005

INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005 INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005 EVITA RESPIRATOR MEDISINSKE ARTIKLER MacIntyre i Chest 2001 EVIDENCE-BASED GUIDELINES FOR WEANING AND DISCONTINUING

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Barnehagerapport Antall besvarelser: 34 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2.

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2. Saknr. 13/2431-1 Saksbehandler: Karianne Albrigtsen Aam Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune ønsker å gi en generell tilbakemelding

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Barnehagerapport Antall besvarelser: 45 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ fra næringen

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Teori 3. Materiell og metode 3.1. Utstyr 3.2. Fremgangsmåte 4. Resultater 5. Drøfting 5.1. Naturvitenskaplig

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

MAT1030 Forelesning 30

MAT1030 Forelesning 30 MAT1030 Forelesning 30 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 19. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-19 15:04) Forelesning 30: Kompleksitetsteori Oppsummering I dag er siste forelesning med nytt stoff! I morgen

Detaljer

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging

Detaljer

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Detaljer

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Månedsbrev mai Valhaug.

Månedsbrev mai Valhaug. Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom

Detaljer

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring. En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig

Detaljer

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Etikk Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Media og etikk De siste ukers hendelser og oppslag i media gjør meg ubekvem. Slik jeg kjenner Trondheim kommune, kan jeg ikke se at påstanden

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje).

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). OPPGAVE 1 ANGREPET PÅ NORGE 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2 Lag en oversikt over hendelsene

Detaljer

materialer OG KARAKTERER

materialer OG KARAKTERER MATERIALER OG KARAKTERER BEBYGGELSE OG ARKITEKTUR Bygningers utrykk, materialitet og variasjon Overordnet sett er det viktig at det blir en god balanse mellom variasjon og helhet i det nye Asker. For å

Detaljer

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013 Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk 15.04.2013 Hva slags datatyper og metoder som skal brukes, er ikke et prinsipielt, men et strategisk spørsmål:

Detaljer

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG 5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette

Detaljer

Vanen, viljen og valget

Vanen, viljen og valget Vanen, viljen og valget Om svake og sterke øyeblikk eller forholdet mellom situasjon og person Mars 2008 Hallgeir.Brumoen@hil.no Utgangspunkter Hvor kommer lyst fra? Fra gamle og gode erfaringer, - med

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 01.06.2016 Eksamenstid

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen

FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen Resultatet fra evaluering av tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen, høsten 2014. Jåttåmodellens målsetting er å gi barna en base

Detaljer

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de

Detaljer

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013 Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling

Detaljer

Saksnr: 201214603-78 Side 2 av 2. Advokatfirma Ræder DA, v/bjørn Erling Christiansen, Postboks 2944 Solli, 0230 OSLO,

Saksnr: 201214603-78 Side 2 av 2. Advokatfirma Ræder DA, v/bjørn Erling Christiansen, Postboks 2944 Solli, 0230 OSLO, Saksnr: 201214603-78 Side 2 av 2 Advokatfirma Ræder DA, v/bjørn Erling Christiansen, Postboks 2944 Solli, 0230 OSLO, bec@raeder.no Saksnr: 201214603-77 Side 2 av 3 blant annet rullestolrampe på fortau.

Detaljer

Medvirkning i ny plan- og bygningslov

Medvirkning i ny plan- og bygningslov Planforum 24.03.2010 Magnar Tveit Østfold fylkeskommune Litt generelt om medvirkning Plan- og bygningsloven Barn og unge Ansvar / bestemmelser (ikke metoder) Viktige kilder: www.planlegging.no Lovkommentaren

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: ENGELSK Tema: The American Dream innvandring til USA fra 1800-tallet og til i dag. Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3-4 uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsrap port Kornelius Mars 2016 Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå

Detaljer

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: Så har vi tatt fatt på et nytt år og vi er allerede i 2011. Tiden går så utrolig fort og barna blir bare større og større. De mestrer mer og mer ting og vi ser stadig progresjon

Detaljer