HANDLINGSPROGRAM , BUDSJETT 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPROGRAM 2010-2013, BUDSJETT 2010"

Transkript

1 01 - Administrasjonsenheten Publikum og service Kommunalteknikk og geodata Helse, barn og unge Barnevern Kulturenheten Brannvesenet Arendal voksenopplæring Birkenlund skole Arendal International School Asdal skole Stuenes skole Nedenes skole Stinta skole Sandum skole Roligheden skole Eydehavn skole Flosta skole Løddesøl skole Moltemyr skole Myra skole Nesheim skole Rykene skole Sandnes skole Strømmen oppvekstsenter Tromøy barnehagene Hisøy barnehageenhet Barnehager Sentrum Øst Stinta barnehageenhet Jovannslia/Lia barnehageenhet Øyestad barnehageenhet Omsorg Vest Omsorg Øst Psykisk helse & Rus Mestring og rehabilitering Aktivitet & service NAV Legevakten Hisøy skole Rådmannen med stab Arendal eiendom foretak VEDLEGG: DEFINISJONER STYRINGSINDIKATORER VEDLEGG Styringskart for de enkelte tjenesteområdene:

2 2

3 Enhet Enhetsleder 01 - Administrasjonsenheten Trond Aslaksen Enhetens visjon Enheten er nyetablert fra Det er ennå ikke på plass en egen formulert visjon. I samtalene som vi har hatt på enhetsnivå så langt, har vi snakket noe om at vi er navet i organisasjonen Arendal kommune uten våre tjenester stopper det meste opp. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Yte god service overfor alle som kontakter kommunen Fullt fokus på effektive arbeidsformer, tidsmessige arbeidsredskaper og kompetente medarbeidere. Likestilling Kompetanseutvikling kompetente medarbeidere Arbeidsmiljø trivsel Nærvær øke nærværet Fakta om enheten Enheten består av følgende nettverk/avdelinger (antall ansatte i parantes): - Lønnsnettverket (7) - Regnskapsnettverket (12) - Økonominettverket (11) - Personalnettverket (8) - Dokumentsenteret (12) - Jussnettverket (2) - Interkommunal arbeidsgiverkontroll (9) - Skatteavdelingen (9) I tillegg er de hovedtillitsvalgte og lærlingene organisatorisk plassert her. Som oversikten viser, leverer enheten tjenester på et vidt spekter. De fleste tjenestene har internt fokus rettet mot øvrige enheter og ansatte i kommunen, men flere har også et eksternt fokus, bla. dokumentsenter, interkommunal arbeidsgiverkontroll, skatteavdelingen og regnskap (fakturering og innfordring m.m) 3

4 ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk ,85 83,85 83,85 83,85 Lærlinger *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Våre påvirkelige kostnader er i stor grad relatert til det personalet vi har ansatt. En betydelig rammereduksjon vil vi ikke kunne gjennomføre uten at dette må bety en reduksjon i antall ansatte og i personalrelaterte kostnader. For alle våre nettverk og fagavdelinger er dette utfordrende og problematisk. Det er en klar opplevelse i hele enheten at vi opererer i grenselandet av det forsvarlige hva bemanningsressurs angår. I budsjettet er følgende reduksjoner/tiltak lagt inn 1,0 årsverk Dokumentsenteret Vedkommende som har ansvaret for ekstern postombringing (100% stilling) går av med pensjon i løpet av året. Vi erstatter ikke denne stillingen fullt ut, kun 50%, og må søke å finne andre løsninger for disse oppgavene. I tillegg blir ledig hjemmel på 50% holdt vakant i 2010 (som i 2009) Vikarutgiftene for enheten reduseres. Ved fravær må vi i utgangspunktet klare oss uten bruk av vikarer og med minimalt bruk av overtid. Trainèestillinger blir kuttet ut. Trainèeavtalene er nå avsluttet og vi inngår ikke nye avtaler i Holder vakant 40% stilling i Skatteavdelingen (arbeidstaker med AFP-pensjon) Inndrar 2 stillingshjemler hhv. tilhørende i økonominettverket (1 årsverk) og i regnskapsnettverket (0,8 årsverk) og omdisponerer disse til en ny 100% stilling som agressoansvarlig. Fagsystemet Agresso (basis for regnskap, personal og lønn) skal nå driftes lokalt. Det er helt nødvendig at vi har en person lokalt i kommunen som kan ha et koordineringsansvar og oppfølgingsansvar for dette systemet. Økte kaffepenger for ansatte i rådhuset fra 70 kr. pr. mnd til 100 kr. pr. mnd (gjennomført høsten 2009) 4

5 Styringskart: Administrasjonsenheten Alle nettverk/avdelinger er utfordret på å prioritere 2-4 kvalitetsindikatorer. Resultatet av dette arbeidet vil bli presentert i 1.tertial Nyopprettet enhet. Ikke foretatt noen målinger for enheten pr dd. Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: I 2010 blir det et klart fokus på implementering av nye datasystemer. Her ligger store utfordringer på mange nettverk/avdelinger. Skal vi hente ut gevinster av nytt dataverktøy, er det en forutsetning at det blir satt fokus på sikker drift og god brukeropplæring. Følgende nye programmer blir tatt i bruk i løpet av 2010: - Nytt lønns- og personalsystem - Nytt sak-/arkivsystem - Nytt styringsinformasjonssystem - Ny ansattportal - Ny innbyggerportal Arbeid knyttet til fokus på økt nærvær (redusert sykefravær) blir sentralt for alle enheter i Som nyetablert enhet må vi få på plass eget HMS-/nærværsutvalg, eget verneombud samt en tiltaksplan for økt nærvær. 5

6 Enhet Enhetsleder 02 - Publikum og service Reidun Midtun Enhetens visjon Enheten er nyetablert. Med utgangspunkt i kommuneplanens visjon og mål, vedtatt budsjett for 2010 og handlingsplan for , vil det bli utviklet visjon og mål for enheten i løpet av vinter/våren Alle medarbeiderne vil da bli involvert i en prosess der målet er å skape en felles forankring av enhetens oppgaver og ansvarsområder. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Yte god service til alle som kontakter kommunen Døgnåpen forvaltning ny innbyggerportal med automatiserte tjenester ikt satsing Fullt fokus på effektive arbeidsformer, tidsmessige arbeidsredskaper og kompetente medarbeidere. Likestilling Kompetanseutvikling kompetente medarbeidere HMS, Arbeidsmiljø trivsel Økt nærvær Fakta om enheten Enheten Publikum og service har 45 ansatte + 32 timebaserte tolker og består av følgende nettverk/avdelinger: Service og informasjon Innovasjon og ikt Politisk sekretariat Tolketjenesten Turistkontoret Nordisk informasjonskontor Servicesenteret er innbyggernes første møte med kommunen, via telefon, innbyggerportal eller ved personlig fremmøte. Servicesenteret yter en rekke tjenester, både internt og eksternt. Politisk sekretariat bistår administrasjonen i ferdigstillelse av saker til politisk behandling og yter service til politikerne, samt behandler saker etter alkohollov og serveringslov. Enheten tilbyr tolketjenester på ulike språk, muntlig og skriftlig etter bestilling. Turistinformasjon og vertskapsfunksjon blir en sentral del av enheten fra Innovasjon og ikt bistår internt i organisasjonsprosesser, ikt opplæring, tjenesteutvikling, prosjektledelse, råd og veiledning. Mange ansatte i enheten er sterkt involvert i realisering av kommunens felles ikt satsing i samarbeid med de øvrige eierne av IKT Agder, bystyrets vedtak fra Koordinering av vertskapsfunksjonen for asylmottak er også innenfor enhetens ansvarsområde. Videre er enhetsleder informasjonsansvarlig i kommunens kriseledelse og store deler av enheten er viktige aktører i en krisesituasjon. 6

7 ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk ,1 39,1 39,1 39,1 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer: Enhetens rammekutt er på kr I tillegg er 1 årsverk knyttet til service og administrasjon av fasttelefoni og mobiltelefoni kuttet. Stillingen har vært fondsfinansiert av rådhusenhetens siden Dette vil få konsekvenser internt i kommunen. Telefonitjenestene ytes på vegne av samtlige enheter i kommunen. Enhetens driftsbudsjett er i utgangspunktet meget stramt. Dette spesielt med tanke på ikt satsingen og overgang fra prosjekt til drift, samt driftsutgifter telefoni. Budsjettets rammer er derfor økt. Dette omtales nærmere under særskilte utfordringer. Rammekuttet må tas fra lønnsmidler ved å holde stillinger vakante i Tjenester som servicesenter, turist og bevillingssaker vil i denne sammenheng bli forsøkt skjermet, mens øvrige tjenester må påregne vakanser og ingen erstatning ved sykdom. Telefonitjenester kan løses ved å inngå driftsavtale med IKT Agder på fasttelefoni, samt fordele administrasjon av mobiltelefoni ut på enhetene. Publikum og service har ingen mulighet til å ivareta dette når stillingen fjernes. Situasjonen vil bli vurdert fortløpende og rapportert i tertialrapportene, samt månedlige rapporter til lederlaget. Rammekuttet kan medføre større press på de ansatte, noe som igjen kan føre til økt sykefravær. Imidlertid vil det bli satt fokus på nærvær i enheten ved å etablere nærværsutvalg. Det er utarbeidet tiltaksplan for nærværsarbeidet for

8 Særskilte utfordringer i IKT og telefoni: 1. IKT prosjekter fra prosjekt til drift, ekstra kostnader: Etablert testmiljø hos IKT Agder Kr Drift mellomvare/portaler (ansatt og innbyggerportal) Kr styringsinformasjon Kr Agresso drift (her får vi flere program for samme pris som i dag) Kr 0 Sak/arkiv (samme pris som i dag, men nytt og kraftigere system) Kr 0 Drift NLP 3 mnd (gammelt lønnsystem) Kr Felles prosjektledelse deler av 2010 Kr IKT forøvrig: Lisenskostnader Kr Nye fagprogram (ikke rom for i 2010) Kr 0 Underdekning i 2010 Kr Pris og volumøkning Kr Nytt system barnevern Kr Telefoni Mobiltelefoni bruk Kr Driftsavtale telefoni IKT Agder Kr Drift og service mobiltelefoni 40 % årsverk Kr Sum brutto økning drift IKT i 2010: Kr Inntekt Kommunalteknikk/Geodata og byggesak Kr Inntekt Info land Kr Budsjettforslaget økt (6 mill IKT og 0,5 mill telefoni) Kr Oppsigelse av Notes lisenser Kr Budsjettmessig underdekning drift IKT og telefoni i 2010 Kr Kommentarer til tabellen: 1. IKT prosjekter: Overgang fra prosjekt til drift i forhold til felles ikt satsing slår inn for fullt i I forbindelse med bystyresaken i 2006 ble det anslått en økning i ikt drift på ca 3 millioner ved overgang fra prosjekt til drift. Dette stemmer overens med den faktiske situasjonen. I tillegg må det betales drift av det gamle lønnssystemet i 3 mnd med kr på grunn av utsettelse av oppstart nytt system i Arendal. Felles prosjektledelse kommer også i tillegg og er i 2010 estimert til kr for Arendal kommune. 2. IKT forøvrig: Andre store utfordringer i forhold til ikt er lisenskostnader. Tidligere har Arendal kommune kjøpt lisenser mens de nå eies av IKT Agder. I 2010 vil dette medføre økte kostnader med kr Beløpet vil reduseres gradvis mot år Strategien er at IKT Agder gjennom et felles eierskap kan søke å optimalisere utnyttelsen slik at den samlede lisenskosten for kommunen på sikt går ned. Videre er det meldt inn behov for bytte av flere ikt system i 2010 og fremover. Det er prosess i gang i forhold til nytt system for barnevernet, og tolk har også behov for nytt ikt system. En kan ikke finne midler til dette i 2010, men melder her at behovet kommer i Rådhusenheten har nå vært i drift i 5 år. Dette betyr at det i årene som kommer vil være stort behov for utskifting av ikt utstyr i enheten, da spesielt pc er. I budsjettforslaget for 2009 ble det i formannskapet vedtatt et kutt på 2 millioner i ikt i tillegg til i dugnad Underdekning på ikt budsjettet for 2009 er beregnet til kr

9 2. Telefoni: Telefonibudsjettet har lengre tid vært underbudsjettert. Tiltak: merforbruk mobiltelefoni anbefales fordelt på de nye enhetene og stabene i rådhuset. Det vil videre bli fakturert IKT Agder for sentralbordtjenester som Arendal i dag yter overfor selskapet. Avtalen er under forhandling og vil bidra til noe reduksjon i kommunens telefoniutgifter. Som konsekvens av budsjettmessig underdekning kan ikke enheten tilby administrasjon av kommunens mobiltelefoni. Dette må derfor administreres av den enkelte enhet. Dersom disse tiltakene gjennomføres vil budsjettmessig underdekning for 2010 reduseres betraktelig. Handlingsplanperioden: Fra 2011 vil alle systemene i felles ikt prosjekt være i drift og man slipper doble driftskostnader og utgifter til prosjektledelse. Imidlertid må vi påregne driftskostnader til nytt system for sikkerhet og identitetshåndtering på ca I 2012 vil overføring av prosjektmidler til IKT Agder reduseres med ca 3,5 millioner og fra 2013 vil lisenskostnadene være betalt. For øvrig arbeides det kontinuerlig for å få ned kostnadene knyttet til ikt og telefoni. Effektivisering og kvalitetsøkning. Det er forventet at kommunen skal ta ut gevinster som følge av ikt prosjektene. En viktig avklaring er at disse gevinstene ikke kan hentes ut i form av reduserte ikt driftsutgifter. Når man anskaffer nye og kraftigere ikt system medfører dette økte driftsutgifter. Imidlertid er målet ved hensiktsmessig bruk av ikt mer effektiv drift av kommunale tjenester og en enklere hverdag for innbyggere og ansatte. Gevinstrealisering kan innebære effektivisering og/eller kvalitetsøkning. Hittil har Rådhusenheten tatt ut gevinster i form av: Fakturaskanning 1 årsverk, dokumentskanning ½ årsverk, bevillingssaker 0,20 årsverk. Styringsgruppa for ikt prosjektene har startet en prosess som vil involvere samtlige enheter i kommunen. Det er først i 2010 at systemene vil være integrert og i full drift, og det er derfor nå det er tid for å lage en plan for gevinstrealisering. I del 1 av handlingsprogrammet utdypes kommentarene om ikt satsingen i forhold til perioden og arbeidet med implementering og gevinstrealisering. Andre utfordringer i enheten: Annonsering: Det er ikke tatt høyde for prisøkning eller volumøkning av kommunens annonsering. Det må derfor vurderes enda strengere hva som skal tas med i avis annonsene. Tolketjenesten: NAV, flerkultur har redusert overføringen til tolketjenesten med kr Som konsekvens av dette har tjenesten kuttet 1 årsverk. Imidlertid har det vist seg vanskelig å gå i budsjettmessig balanse. Det vil i 2010 bli fakturert for alle oppdrag som er tillatt å fakturere for. Dette vil omfatte samtlige enheter i kommunen og andre offentlige tjenester. Videre vil deler av vertskapsmidlene kommunen får som vertskap for asylmottak bli tilgodesett Tolketjenesten. 9

10 Styringskart: Publikum og service Enheten holder på med å utarbeide flere indikatorer for brukerperspektivet. Disse vil bli presentert i 1. tertial Nyopprettet enhet. Ikke foretatt målinger for enheten for Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Ha fokus på god service eksternt og internt - brukertilfredshet Teamarbeid, HMS og arbeidsmiljø - medarbeidertilfredshet Økt nærvær tiltaksplan for nærværsarbeidet Ferdigstillelse og videreutvikling av kommunens nye innbyggerportal med flest mulig automatiserte tjenester. Sikre at ansatte i enheten kan bruke innbyggerportalen og læres opp i publisering Etablere publikums stasjon for innbyggerne i servicesenteret der de kan få veiledning i bruk av innbyggerportalen etc. Etablere chat mulighet mellom innbyggerne og servicesenteret Etablere kart og byggesaksbutikk i servicesenteret Ta i bruk nytt program for kompetanseregistrering og medarbeiderutvikling (Dossier) Sikre opplæring og god kjenneskap til bruk av nytt sak/arkiv system Ta i bruk styringsinformasjon og bruke dette aktivt i enheten og i rapporteringsøyemed Bidra til gevinstrealisering (kvalitetsøkning og/eller effektivisering) som følge av felles ikt satsing 10

11 Enhet Enhetsleder 03 - Kommunalteknikk og geodata Ole Andreas Hopstock Enhetens visjon Levere gode tjenester innenfor vei-, vann- og avløpssektoren. Til en hver tid ha et oppdatert kartverk. Utvikle et godt elektronisk kartbasert informasjonssystem til bruk for innbyggere og næringsdrivende. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Gjennomføre vedtatt utbyggingsplan for vann- og avløpssektoren. Gjennomføre drift av det kommunale veinettet der trafikksikkerhet og miljø har høy prioritet. Ajourholde kartverk til bruk for næringsutvikling og boligbygging. Kartmaterialet gjøres tilgjenglig på internett. Fakta om enheten Enheten har oppgaver tilknyttet fagområdene kommunalteknikk og geodata. Innenfor det kommunaltekniske feltet har enheten ansvar for drift av kommunens veier, veilys, vannforsyning, avløpsanlegg, driften av kommunale parkeringsplasser samt utbygging av kommunalteknisk infrastruktur og forvaltning av kommunale gebyrer (vann-, avløp- og renovasjonsgebyrer). Fagområdene GIS, geodata og oppmåling omfatter tjenester som kartproduksjon, tilrettelegge geografisk informasjon elektronisk, seksjonering og oppmåling av eiendommer. ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk ,4 96,4 96,4 96,4 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Rammekuttet for enheten er beregnet til kr ,-. Regnskapene for de enkelte arbeidslag i 2009 viser at inntektene som er budsjettert ikke oppnås. Oppmålingstjenestene er påvirket av nedgang i aktiviteter i næringslivet, spesielt byggebransjen. Færre parkerte kjøretøy i sentrum fører til nedgang i parkeringsinntektene. Det er derfor vanskelig å foreslå at rammekuttet kan kompenseres med økte inntekter. I tillegg er innkjøpte tjenester bl. a. til mynthåndtering økt mer enn forutsatt. Utgifter til elektrisitet har vært langt over budsjett. Drift av kommunale veier har hatt et overforbruk som det ikke har vært mulig å begrense pga av snømengdene sist vinter. Det må imidlertid presiseres at driftsbudsjettet for kommunale veier ikke er realistisk. Jeg foreslår imidlertid følgende: 11

12 Aktivitet Beløp i kroner Parkering Reduserte driftsutgifter parkering Enhetsadministrasjon Parkeringsgodtgjørelse for medarbeidere som benytter egen bil i tjenesten, økt bruk av tjenestebiler Redusert vikarbruk GIS/geodata Redusert utgift til ajourhold kartverk Redusert utgift til GIS-utvikling Sum Konsekvenser av rammen, drift av det kommunale veinettet Kronebeløpet for driften av det kommunale veinettet har stått mer eller mindre uforandret siden kommunesammenslåingen. Dette har resultert i at vi hvert år de senere årene har hatt overforbruk i forhold til budsjett. Redusert ramme i forhold til kostnadsutviklingen har ført til at standarden på det kommunale veinettet er redusert. Vi vil ikke på noen måte kunne oppnå de beskjedne målsettingene som vi har satt oss. All erfaring de siste årene viser at alle driftsmidlene medgår til vinterdriften, slik at vi utpå våren ikke har midler til drift av de kommunale veiene ut over et begrenset renhold. Etter en vurdering av midlene som bevilges til veidrift gjennom tildelt ramme, kan vi si følgende: 1. I budsjettet 2010 er brøyting, snørydding og strøing sterkt underbudsjettert. Basert på snømengdemålinger i løpet av de siste 40 årene, er det gjort en beregning for sannsynlighetsgrad for snømengde og kostnad. Med utgangspunkt i en gjennomsnittsvinter bør budsjettet økes med kr Det er imidlertid da 50% sannsynlighet for at budsjettet overskrides. 2. Det er ikke dekning for økte utgifter til veilys og reparasjoner av ødelagte veilysmaster eller armaturer. 3. Det er ikke dekning for økte utgifter til renhold av sentrum for å tilfredsstille behovet ut over sommermånedene. Det vil bli gjennomført enkelte driftstiltak i sommermånedene for å opprettholde et minimumsnivå i forhold til trafikksikkerhet. Med dagens budsjettramme må det forventes et merforbruk på veidriften. Igangsetting av vann- og avløpsanlegg, midlertidig endring Det er til nå arbeidet etter et prinsipp om at før det inngås kontrakt med entreprenør og nye anlegg igangsettes, skal det foreligge fullfinansiering av anlegget gjennom vedtatte bevilgninger for det året anlegget igangsettes eller i foregående år. I og med at investeringsbeløpet for 2010 er redusert i forhold til tidligere vedtatt hovedplan, forslås prinsippet midlertidig endret, slik at det kan inngås kontrakt om gjennomføring av anlegg når beløpet som skal benyttes i budsjettåret er bevilget og anlegget for øvrig er vedtatt finansiert gjennom handlingsplanen for det tidsrommet anlegget er planlagt gjennomført. 12

13 Styringskart: Kommunalteknikk og geodata Enheten holder på med å utarbeide flere styringsindikatorer for brukerperspektivet. Resultatet vil bli presentert i 1. tertial Nyopprettet enhet. Ikke foretatt målinger for enheten for Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Knytte hovedplan for vann- og avløpsutbygging opp mot revisjonsarbeidet av kommuneplanen for å oppnå et best mulig sammenheng mellom kommunens ønskede bolig- og næringsutvikling samtidig som utbedring av eldre anlegg og prioritert sanering av utslipp til sjø og vassdrag kan gjennomføres. Innføre matrikkelen som base for alle eiendommer i kommunen. Utarbeide en plan for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet. 13

14 Enhet Enhetsleder 04 - Helse, barn og unge Aslaug Hustadnes Enhetens visjon Enheten ble etablert 1.aug Det skal arbeides med visjon og mål vinteren Alle i enheten skal involveres. Alle skal kjenne til og ha et forhold til visjon og mål. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Psykisk helse barn og unge er et satsningsområde for hele enheten Utføre helsestasjonsarbeid og skolehelsetjeneste etter nasjonale retningslinjer Yte god svangerskapsomsorg for gravide i kommunen Fokus på risikogravide med rus og psykisk helseproblemer Tidlig hjelp til små barn, spesielt barn i risikofamilier Videreutvikle Arendalsmodellen tverrfaglig samarbeid i oppvekstområdene. Kompetanseutvikling Arbeidsmiljø trivsel Nærvær Fakta om enheten Enhet Helse barn og unge består av flere tjenester som jobber forebyggende og helsefremmende med ekstra fokus på psykisk helse og rus hos barn og unge. Til sammen 35 ansatte, mange i deltidsstillinger. Enhetsleder har fagansvar, økonomiansvar og personalansvar for enheten. Tidlig intervensjon betegner det forebyggende arbeidet som tar sikte på å identifisere og håndtere et helseproblem så tidlig som mulig, slik at problemet forsvinner eller blir begrenset med en forholdsvis liten innsats. Helsestasjonene /Skolehelsetjenesten og Barn og familieteamet jobber i tråd med Arendalsmodellen for å styrke og utvikle samarbeidet mellom de ulike arenaene. Målet er å komme tidlig på banen der barn er i risikosonen. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan man drøfte aktuelle problemstillinger, hjelpe barn og foreldre til rett hjelpeinstans, og igangsette gode tiltak. Følgene tjenester utgjør enheten: Jordmortjenesten Helsesøstertjenesten -m. Helsestasjonstjenesten og Skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom og helsetjenesten i videregående skoler. Barne- og familieteamet (ambulerende tverrfaglig psykisk helseteam for barn,unge og deres familier) Pedagogisk veiledningstjeneste Jordmortjenesten er åpen for alle gravide i kommunen. De har spesielt fokus på oppfølging av unge gravide, gravide med rusproblem og gravide med psykiske problem. Jordmor er sammen med helsesøster og Barn og familieteamet med i Modellkommuneprosjektet, et tverrfaglig 14

15 prosjekt i regi av Helse Sør som går fra Satsingen er helhetlig og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og /eller barn med foreldere som misbruker rusmidler fra graviditet til skolealder. Fire kommuner i Helse Sør ble valgt ut for å være med. Helsesøster på helsestasjonene møter de aller fleste familier med nyfødte og små barn i kommunen. Kommunen har 4 helsestasjoner, His, Sentrum, Tromøya og Eydehavn. Barn og familieteamet er et kommunalt tiltak for å oppfylle intensjonene vedrørende den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse for barn og unge. Stikkord er lav terskel, god tilgjengelighet, tverrfaglig og ambulerende. Helsestasjon for ungdom har fra hatt et prosjekt med statlig støtte, der målgruppen ble utvidet fra 20 til 24 år, med ekstra fokus på flerkulturell ungdom. Dette prosjektet foreslås videreført i kommunens driftsbudsjett fra og med 2010 med en kostnad på kr , blant annet for å finansiere en utvidelse av jordmorstilling med 10%. Dermed kan ordningen med utvidet målgruppe fra 20 til 24 år videreføres i ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 26,88 26,18 26,18 26,18 26,18 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Faglederstillingen for helsesøstertjenesten inngår som sparing for 2010 (kr ). Konsekvensen er at det blir ingen fagleder for de 17 helsesøstrene som er fordelt på 4 helsestasjoner, enhetsleder blir nærmeste leder. Det har siste årene vært økning i fødselstallet i kommunen. Det er mange flerkulturelle som trenger oppfølging via tolk noe som er ekstra tidkrevende. Det er mange foreldre med barn som trenger ekstra støttesamtaler. Helsesøstertjenesten bør styrkes i handlingsplanperioden. 15

16 Styringskart: Helse, barn og unge Enheten Helse barn og unge ble etablert som egen enhet 1. aug Tidligere var vi en del av Rådhusenheten. Det er påbegynt et arbeid for å utarbeide et eget styringskart for enheten. Målet er at det er klart til bruk fra Nyopprettet enhet. Ikke foretatt noen målinger for enheten pr dd. Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Enheten vil ha kontinuerlig fokus på å levere faglig gode tjenester til innbyggerne. Vedr. Helsestasjonstjenesten og Skolehelsetjenesten er målet er å oppfylle de nasjonale retningslinjene som er gitt fra statlig hold. Kommunen har 4 helsestasjoner. Lokalene ved Eydehavn helsestasjon holder ikke mål etter dagens krav. Det er svært lytt mellom kontorene og umulig å føre en fortrolig samtale i trygge omgivelser. Det er behov for nye lokaler i løpet av Handlingsplanperioden. Sentrum helsestasjon er lokalisert i Grid bygget. Lokalene er gode og godt egna, men det er behov for mer plass /kontorarealer. Opprinnelige planer var 2 og 3 etg. Av Grid bygget,men det ble endret (AIS) Barn og familieteamet har base på Kilden. De opplever at lokalene ikke er godt egna for målgruppen. Det er svært mange låste dører, og brukere har klaget over lokalene/tilgjengeligheten. 16

17 Enhet Enhetsleder 05 - Barnevern Nils Halvorsen Enhetens visjon En tjeneste som gir rett hjelp til rett tid Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Videreutvikling av Arendalsmodellen er ett av flere satsingsområder for barnevernenheten. Dette innebærer en styrket handlingskompetanse og tverrfaglig innsats i oppvekstområdene. Det er en stor utfordring å klare å ivareta alle barn og familier som trenger bistand på en forsvarlig måte. Her må alle som jobber med. barn, ungdom og familier ta initiativ og ansvar. Det trengs en synkronisert innsats fra alle tjenester for å forebygge nye barnevernssaker. For å realisere målet i Arendalsmodellen om tidlig intervenering og hjelp til barn og familier som sliter, har barneverntjenesten startet et systematisk samarbeid med barnehager i Øyestad-området for å styrke kompetansen på tidlig kontakt og samarbeid med familier og barn som trenger ekstra oppfølging. Dette samarbeidet planlegges å videreføres til øvrige barnehager i kommunen i Både ungdomsteamet og barneverntjenesten videreutvikler samarbeidet med politiet for å nå ungdom som har problemer eller som viser risikoadferd. Fakta om enheten Barnevern enheten har totalt 31,8 årsverk (29,8 faste hjemler), fordelt på Barneverntjenesten 24,7 årsverk (inkludert enhetsleder og 2 merkantile medarbeidere) Ungdomsteamet: 4,6 årsverk * Overformynderiet: 2,5 årsverk * 2 av årsverkene i ungdomsteamet er midlertidig finansiert fra flyktningfond og storbymidler i en 3-årsperiode, hvor finansieringen stopper august Barneverntjenesten har 3 arbeidslag; undersøkelse/tiltak øst, undersøkelse/tiltak vest og omsorgsgruppe. Medarbeiderne deltar også i arbeidslag for mottak av bekymringsmeldinger og barnevernvaktordning. Overformynderiet har blitt interkommunalt i 2009, med følgende deltakerkommuner: Arendal, Åmli Tvedestrand og Vegårshei. Det ventes svar fra Risør og Grimstad om de vil tiltre ordningen. ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk ,80 29,80 29,80 29,80 *Regnskap ** 2 årsverk ved Ungdomsteamet er midlertidige, finansiering stopper i august

18 Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: For barneverntjenesten er det et vedvarende fokus på å videreføre de kostnadsreduserende tiltakene som har blitt satt på dagsorden i 2008/2009. Budsjettrammen for 2010 medfører ytterligere kutt i tilbudet fra barneverntjenesten.. Sammenholdt med den kraftige økningen i saksmengde de siste 4 årene blir dette kritisk, både for brukerne og for de ansatte i barnevernet. Situasjonen for medarbeiderne er nå i ferd med å nå et bristepunkt. En bortimot fordobling av saker skulle normalt tilsi en betydelig styrking av bemanningen, noe som det ikke har vært mulig å få til grunnet manglende budsjettmessig dekning. Det bør nå vurderes nøye om det er mulig å styrke bemanningen i barneverntjenesten. Dersom det blir lagt inn ekstra midler til barnevernet i statsbudsjettet for 2010, må dette føre til en styrking av bemanning. Det er foreslått rammekutt i budsjett 2010 på kr Vi foreslår at dette tas der hvor det kan være noe valgfrihet i forhold til lovpålagte tjenester, dvs. forebyggende tiltak i hjemmet (konto ). Dette kan dog også være lovstridig, siden fylkesmannen i tilsynet 2009 uttalte om et avslag på støtte til SFO at Det er i strid med barnevernloven å avslå et særskilt tiltak med begrunnelse i kommunens generelle rutiner. Tiltaket skal vurderes konkret i forhold til den som søker. Dette vil også ha en negativ effekt for de familiene som kan få avslag på forebyggende tiltak i hjemmet. For ungdomsteamet har 2 av 4,6 årsverk blitt finansiert i en 3-årsperiode fra flyktningfond og storbymidler. Begge disse finansieringskildene tar slutt sommeren Konsekvensene av dette vil være en kraftig reduksjon i bemanningen etter sommeren Det bør vurderes om den ene stillingen kan finansieres videre med midler fra flyktningfondet. I oppreisningsordningen forventes det ca 20 saker til behandling i Basert på dette og erfaringsbaserte anslag, bør det settes opp et budsjett på 5,4 millioner for

19 Styringskart: Barnevern Enheten har kommet langt i å utarbeide nye styringsindikatorer for enheten. Disse vil bli presentert i forbindelse med 1.tertial Nyopprettet enhet. Resultater fra Medarbeidertilfredshet er fra undersøkelse i Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Når det gjelder kvalitetsutvikling, må barneverntjenesten ha et sterkt fokus på internkontrollrutiner, for å sikre at kjerneoppgavene blir håndtert på en forsvarlig måte, med bakgrunn i en forventet vedvarende økning i antall saker. Dette gjelder både bekymringsmeldinger, barnevernundersøkelser, oppfølging av de barna vi har omsorgen for og de barn og familier som vi yter tjenester til. Overformynderiet vil ha fokus på å etablere gode rutiner og samarbeidsformer som et nytt interkommunalt tilbud. 19

20 Enhet Enhetsleder 06 - Kulturenheten Kristin Lundby Enhetens visjon Gjøre Arendal til en spennende og synlig kulturby der det er godt å vokse opp. Arendal bibliotek ditt Soria Moria (internt) Arendal bibliotek oasen i sentrum (eksternt). Kulturskolen skal fungere som et kulturelt kreativitetssenter i kommunen og være en aktiv bidragsyter til kvalitetsutvikling i regionen innen musikk, billedkunst og drama. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Kulturopplevelser er en grunnleggende faktor for menneskers opplevelse av god livskvalitet. Et rikt og variert kulturliv bidrar til å skape en attraktiv by (kommune) der folk vil bo og næringslivet investerer og utvikler seg (Kommuneplanen ). Biblioteket: Arendal bibliotek er kommunens viktigste arena for formidling av litteratur og kunnskap overfor hele befolkningen. Samarbeid med skolen er sentralt. For å ivareta rollen som kompetansebase for hele befolkningen disponerer biblioteket gode teknologiske hjelpemidler og en mediesamling av høy kvalitet. Arendal bibliotek vil opprettholde fyrtårnrollen i fylkets framtidige biblioteklandskap. (Bystyrets uttalelse høsten 2007 i tilknytning til Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder ). En vanskelig økonomisk situasjon i kommunen fordrer på kort sikt fokus på satsingsområder som kan realiseres uten store økonomiske konsekvenser og omprioriteringer. Satsingsområder 2010: Barne- og familiearrangementer styrkes som satsingsområde Videreføre sentrale satsingsområder (f. eks. innen litteraturformidling og kompetanseheving, miljøfyrtårn og formidlingsprosjekt om Miljøbyen Arendal ) Å kunne tilby våre brukere mulighet til å levere utenom ordinære åpningstider, jfr. forslag i investeringsbudsjett Utfordringer/satsingsområder i HP-perioden : I planperioden vil vi fokusere på de områdene som bibliotekmeldinga (St.meld. 23 ( )) og rullering av Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder trekker fram. Dette innebærer bl.a. videreutvikling av biblioteks funksjoner som møteplass og vår rolle i utviklingen av litteraturformidling og lesestimulering. Samarbeidet med AAbk vil videreutvikles m.a. gjennom utviklingsprosjekter som modellbibliotek. Vi vil også vurdere mulighetene for et mer differensiert brukertilbud for å se om vi slik kan sikre bedre tilgang gjennom bedre åpningstider særlig bør det på lengre sikt vurderes mulighetene for søndagsåpning. Kulturskolen: Være en kulturskole for alle som ønsker kulturskoletilbud med bredde og kvalitet i tilbudene. Sørge for kulturskoletilbud til alle som ønsker det. Satse på kvalitetsutvikling ved samarbeid med andre kommuner, Aust-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder, Aust-Agder Musikkråd, Norsk kulturskoleråd og Norsk Kulturråd. 20

21 Utvikle strykemiljøet i landsdelen gjennom samarbeidsprosjektet Stryk på Sørlandet. Videreutvikle Ung Klassisk/Unge musikkfestdager i Arendal og delta i interne og eksterne samarbeidsprosjekter/arrangementer. Opprettholde og videreutvikle samarbeidet med skolekorpsene, strykeorkestre for barn og unge og Arendals Dramatiske Selskab. Arrangere konserter, institusjonskonserter, teaterforestillinger og billedkunstutstillinger med kulturskolens elever. Kulturnettverket. Videre utbygging av Arendal Idrettspark med bl.a. flerbrukshall og Aust-Agder kulturhistoriske senter blir de største investeringene på kultursiden i perioden. Midler er avsatt henholdsvis over investerings- og i driftsbudsjett i henhold til tidligere vedtak, men for flerbrukshallen vil totale kostnader først fremmes i forbindelse med anbudsinnhentingen. Bystyret vil dessuten i feb/mars 2010 ta stilling til omfanget av hallutbyggingen. Dette i tillegg til de siste årene med andre store investeringer på kultur- og idrettssiden sammen med økte tilskudd, har ført til økt aktivitet på arrangements- og festivalsiden, innen frivillig sektor og optimisme og tro på en fortsatt utvikling av Arendal som kulturby. Derfor er det nå svært viktig at et godt arbeid over flere år også blir best mulig ivaretatt i trangere tider. Hovedfokus fremover vil være en fortsatt satsing på barn og unge i oppvekstområdene gjennom fritidsmedarbeidere og lag og foreninger, og i sentrum gjennom videreutvikling av Kilden som kulturhus for barn og unge. I tillegg må det arbeides for etablering av flere øvingslokaler for lokalt kulturliv, primært innen musikk/korps og band. Videre er det viktig å videreføre rammebetingelsene til frivillig virksomhet disse er kjernen i kommunens kulturliv. Dette har også vært en særlig tverrpolitisk satsing de siste årene er for øvrig Frivillighetsåret. Øvrige pilarer innen kulturnettverkets ansvarsområder er Bomuldsfabriken Kunsthall, Munkehaugen Kultursenter, Kilden Internasjonale Kultursenter og Arrangementskontoret alle viktige arenaer for et mangfoldig kulturtilbud. Ulike arrangementer, festivaler og kulturhuset sikrer en levende kulturby. Dette er tidligere satsinger som forplikter en videreføring. For idrettsektoren vil langt den største satsingen i planperioden bli gjennom utbygging av idrettsparken, men det er viktig å sikre en fortsatt god drift av idrettsanleggene og en god utnytting av eksisterende kapasitet i idrettshallene. Parkavdelingen arbeider mye med å videreutvikle byen til et godt sted å være gjennom bl.a blomster og god renovasjon. Stadig nye deler av byen blir inkludert i beplantningsplanen, noe som i år resulterte i at Arendal ble kåret til Norges beste blomsterby i sterk konkurranse med 39 andre byer i landet. Satsingen forutsetter et samarbeid med eksterne partnere, der bl.a handelsstanden bidrar. Også skjærgårdsparken og kommunens fri- og turområder, lysløyper m.v. holdes løpende vedlike og opprustes så langt det er økonomisk mulig. Bl.a blir Åsbieskogen turområde; tur- og stinettet, merket i 2010 og turløype med lys, opparbeides på Saltrød og Eydehavn. Det er videre store utfordringer knyttet til vedtatt sti- og løypeplan. Fra 2009 er kulturnettverket tillagt ansvar for alle støttekontaktene (både psy. utviklingshemmede og psykriatri) i kommunen, der vi er i gang med en prosess med omlegging fra 1:1 støttekontakt 21

22 til tilbud om fritidsaktivitet i grupper. Dette er et stort og langsiktig arbeid, som på sikt kan gi innsparing. Kulturnettverket har lang erfaring i å gi fritidstilbud til psy. utviklingshemmede, men omlegging må skje gradvis og i samarbeid med brukerne, og noen må uansett fortsatt ha 1:1 støttekontakt videre også. I dag gis aktivitetstilbud 3 kvelder i uka, samt ulike turer på sommeren. Det er viktig med et økt fokus på lokale kunstnere. Et mangfold av skapende og utøvende kunstnere er med på å skape grunnlag for en attraktiv kulturkommune. Mulighet for fast arbeid, lengre engasjementer eller kortere oppdrag for den profesjonelle kunstneren øker muligheten for tilflytting til kommunen og for å holde på dem vi har. Det er viktig med tilrettelegging av produksjonslokaler for musikk og teater og atelier, økt bruk av stipender, kjøp av produksjoner med mer. En stor utfordring er også å unngå at kommunens institusjoner og ordinære drift på kultur og idrettsområdet nedprioriteres for å ivareta en satsing på regionale institusjoner. Fakta om enheten Enheten er sammenslåing av to tidligere enheter (Kulturskolen og Biblioteket) og Kulturnettverket (tidligere to enheter Kultur og fritid - Park og idrett). Til sammen 62 årsverk. I tillegg kommer rundt 250 støttekontakter, nå lagt til Kulturnettverket. Kulturskolen har for tiden 650 elevplasser samt dirigent/instruktørstillinger i korps, kor og Arendal Dramatiske Selskab. Bibliotekets formål er nedfelt i lov om folkebibliotek. Kulturskolens formål er nedfelt i et tillegg til Lov om grunnskoleopplæring. Kulturfeltet har forøvrig fått egen Kulturlov i Lov om stadnavn og Friluftsloven er også sentrale for kulturområdet. Kommunedelplan idrett/fysisk aktivitet, folkehelse og kulturbygg , kulturplattformen og strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder, er viktige styringsdokument. ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 60,57 62,27 62,27 62,27 62,27 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Biblioteket: Rammene for 2010 er svært stramme. Sammen med konsekvenser av St. meld. 23 ( ) (bibliotekmeldinga) står vi overfor store utfordringer: Strøm/elektrisitet: uforutsigbarhet i strømprisene gjør det vanskelig å budsjettere realistisk. Økte strømkostnader kan bare dekkes inn over kontoer som vil ha konsekvenser for aktivitetsnivå/brukertilbud. 22

23 Fram til i dag har Arendal bibliotek hatt et samarbeid med AAbk (Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, fylkesbibliotek) om felles mediesamling. AAbk har betalt en gitt personalressurs og midler, i 2009 utgjør dette kr Bibliotekmeldinga ønsker at fylkesbibliotekets midler skal kanaliseres over fra drift til større fokus på utviklingsarbeid. Som konsekvens av dette vil samarbeidsavtalen bli fornyet, og resultere i bortfall eller reduksjon av midler til fellessamling. Sett på bakgrunn av siste års drastiske kutt i bibliotekets mediekontoer vil dette få meget merkbare konsekvenser. Inntekter: Bibliotekets inntekter på internsalg - kr er en følge av bystyrets vedtatte Flyktningeplan (mai 2007). Overføring av midler fra Flyktningekontoret (fra 2002), har vært en ren balanseringspost i budsjettet. Øvrige inntekter økes utover det som kan sees som realistisk, men tiltak iverksettes for å imøtekomme dette. Biblioteket vil forsøke å skjerme mest mulig av brukertilbudene. Vi vil forsøke å opprettholde hovedbiblioteks åpningstider, bl.a. ved å se på muligheter for å differensiere tilbudet noe. For å kunne opprettholde hovedbibliotekets åpningstider foreslår vi å legge ned Eydehavn filial. Besøkstallene for filialen har falt drastisk det siste året, statistikken for 2009 viser et gjennomsnitt på ca. 160 besøk pr. mnd. (hovedbibliotek har ca besøk i året). Samtidig har Arendal bibliotek behov for og sentralisere driften om hovedbiblioteket for å kunne opprettholde best mulig tilbud og åpningstider her. Det bør arbeides for at samlingen ved Eydehavn filial overføres til Eydehavn skole. Litteratur knyttet til Eydehavns arbeiderhistorie bør overføres til hovedbiblioteket. Kulturskolen: Rammeendringene er betydelige, med en reduksjon på over kr i 2008 og 2009, med ytterligere reduksjon på kr i rammen for Dersom denne utviklingen fortsetter, betyr det en nedbygging av kulturskolen på sikt. Stillingsreduksjoner vil da bli en konsekvens fordi for høye skolepengesatser kan føre til at færre får muligheter til kulturskoletilbud i Arendal eller at tilbudet blir for familier med god økonomi. Økning i skolepengesatsene utover det som ligger i budsjettforslaget (pr halvår fra kr 1.400,- for 2009 til kr 1.500,-, i 2010) er derfor ikke ønskelig. Dette vil da ramme alle skolekorpsene i kommunen. Kulturnettverket: Konsekvenser av rammekutt på kr går ut over aktivitet gjennom reduksjon i støtte til arrangementer i kulturhuset (kr ), noe som bla kan gå utover Frivillighetsdagen. Midler til prosjekt Levende historie reduseres noe (med kr ). Restbeløpet (kr ) tas ved ikke å tilsette i et ledig vikariat. I en tidsbegrenset periode for å avhjelpe en vanskelig økonomisk situasjon, er forannevnte kutt til å leve med. Da er det faktisk mer alvorlig at økonomiske konsekvenser gjennom bindende avtaler med eksterne partnere, ikke er medtatt i konsekvensjustert budsjett. Liknende utfordringer har vi når det gjelder strømutgifter. Under følger en gjennomgang av disse forholdene, samt en oversikt over søknader og tiltak vi ikke har funnet plass til: Eksterne avtaler Kulturnettverket har, etter vedtak i bystyret, flere avtaler med eksterne samarbeidspartnere, der størrelsen på overføringer knyttet til noen av disse er koplet til konsumprisindeks, folketall evt statstilskudd. Dette gjelder Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Friluftsrådet Sør og Agder 23

24 Teater. Kostnadene knyttet særlig til avtalen med Agder Teater kan bli krevende og det bør vurderes om denne skal reforhandles. For 2010 forventes tilskuddet til Agder Teater fra AK å øke med kr Tallet baserer seg på forventet statstilskudd. Avtalen med Friluftsrådet Sør gir en økning for 2010 på kr , dvs kr 8,- pr innbygger og prisjustering. Økningen for disse to avtalene er ikke lagt inn i rammen og derfor heller ikke budsjettert med her. Dette forutsettes blir kompensert, da dette er forpliktende avtaler vedtatt av bystyret. Søknader det ikke er funnet dekning for innenfor rammen Noen avtalepartnere søker også om ytterligere tilskudd. Dette gjelder Sørnorsk Filmsenter som søker om en økning på kr til kr og Aust-Agder Kulturhistoriske Senter søker om at gjeldende avtale vedr Eydehavn Museet reforhandles med formål at denne skal pris- og lønnsjusteres. Det er ikke funnet rom til å imøtekomme disse to og AK er heller ikke forpliktet til dette gjennom de gjeldende avtalene. Det er også innkommet 2 søknader om sponsorstøtte fra ØIF Arendal og TGS Arendal på henholdsvis kr og kr ,-. Det ble ydt en noe mindre støtte til ØIF Arendal inneværende år, men en har ikke funnet det mulig å imøtekomme disse søknadene innenfor rammene for Videre er det flere søknader om kommunal støtte til grendehus og idrettsanlegg, som det ikke er funnet dekning for. Formannskapet behandlet søknadene i møte den , der formannskapet vedtok at det ikke var økonomisk grunnlag for tilskudd i budsjettet for 2010, men åpner for at søknadene kan behandles ved senere budsjettbehandlinger. Følgende søknader er innkommet: * IK Grane orientering/granestua kr * Flosta IL/klubbhus/mindre kunstgressbane kr * Rygene IL/Kunstgressbane kr * Strengereid grendehus kr * Musikkens hule (AK er søker) kr Kjæmpestaden Kjæmpestaden er for 2010 foreslått en tildeling på linje med Canal Street (kr ). Om dette er nok for å sikre en videreføring av festivalen, er usikkert. Signalene er at behovet er at samme beløp videreføres i 2010 som i 2009 (kr stillingsressurs på kr ), men det har ikke kulturnettverket rammer til. Strømutgifter Strømutgiftene på bygg i kulturnettverket har for 2009 langt oversteget budsjett. Dette gjelder særlig for Idrettsparken. Det er ikke mulig å budsjettere innenfor ordinære rammer med økte strømutgifter tilsvarende drift inneværende år, en økning på kr i forhold til budsjett. For idrettsparken sin del, så er eneste mulighet å redusere åpningsperiode dvs kortere sesong. Blir det aktuelt, må dette også tas opp med fylket og departementet i forhold til mottatt tippemiddeltilskudd. 24

25 Varmeanlegg Myra Leveranse av vannbåren varme til Misjonskirken og Barnebygg AS går i underskudd. Det er ikke tatt stilling til om det skal legges ledning til idrettsparken eller hvem i kommunen som skal drive og eie varmesentralen evt om den skal selges. Utgifter er så langt ikke budsjettert noe sted, men føres nå på idrettsanlegg, ansvar Faktiske utgifter må dekkes inn der hvor ansvaret skal ligge. Det er ikke innarbeidet i budsjettforslaget/rammene her. (Driftsunderskudd 2008 var på kr ,-, ser ut til å bli høyere for 2009). Lønnsutgifter Nettverket mangler også finansiering av en 50 % fast stilling, ca kr Gjennom tidligere bystyrevedtak ble det bevilget et rammebeløp til Munkehaugen kultursenter som bl.a skulle sikre en viss bemanning. Det er nå tilsatt en driftsleder i 100% fast stilling, men stilling som miljø/driftsmedarbeider i 70 % må også gjøres fast. Denne sikrer også drift av senteret på kveldstid. Utgifter til stillingen dekkes innenfor ordinær ramme; jfr tidligere vedtak. Økt statstilskudd til Bomuldsfabriken Kunsthall er i hovedsak avsatt til lønn til styrking av staben for å kunne videreutvikle potensialet i institusjonen og sikre en mer forutsigbar drift i samsvar med innsendt søknad om driftstilskudd over statsbudsjettet. Øvingslokaler musikk I nylig vedtatt kommunedelplan for idrett/fysisk aktivitet, folkehelse, friluftsliv og kulturbygg , er det stort fokus på behovet for øvingslokaler for bl.a band. I 2009 og 2010 er det gode statlige finansieringsordninger for bandcontainere. Kulturnettverket har søkt om støtte til 3 stk, men har ikke funnet rom for egenandel (ca kr pr stk) i foreliggende budsjettforslag, dessverre. 25

26 Styringskart: Enheten har kommet langt i arbeidet med å utvikle indikatorer for enheten. Disse vil bli presentert i 1.tertial Nyopprettet enhet. Resultater fra medarbeidertilfredshet er fra 2007 og er gjennomsnittstall for Biblioteket, Kulturskolen og Kulturnettverket. Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Enheten har tre forskjellige styringskart, og vil etablere et felles fra Medarbeidertilfredsheten er god over hele linjen. Viktig å jobbe for å beholde entusiasmen og videreføre engasjementet i arbeidet samtidig som vi jobber for et fellesskap for hele enheten. Biblioteket: Brukerundersøkelsen i februar 2009 viste stor brukertilfredshet med bibliotekenes tjenester og tilbud, og ga også mange nyttige innspill og forslag til tiltak/tjenester. Særlig ønske om å kunne levere tilbake lånte media utenom ordinære åpningstider dette vil kreve investering i innleveringsautomat. Nærværsprosjektet: fortsatt fokus på medarbeidere og helse i prosjektet Helse på jobben. Trimrom for de ansatte blir realisert høsten

27 Siste måling viste dårlige resultater på ansattes kjennskap til avviksrapportering og HMShåndbok. Dette har vi arbeidet godt og systematisk med, og forventer bedre resultater ved neste måling (høst 2009). Dossier og SAS er styringsverktøy som vil kunne gi bedre fokus på helhetlig og langsiktig planlegging. Vi vil forsøke å ta disse verktøyene aktivt i bruk så snart som mulig. Kulturskolen: Kom i Fokus treårig kvalitetsutviklingsprosjekt i regi av Norsk kulturskoleråd og i samarbeid med alle kulturskolene på Sørlandet med oppstart høsten Deltar i Lørdagsskolen i Aust-Agder, et treårig talentutviklings- og samarbeidsprosjekt med alle kulturskolene i Aust-Agder. Stryk på Sørlandet samarbeids- og utviklingsprosjekt med målsetting å styrke strykeopplæringen på Sørlandet. Unge musikkfestdager i Arendal med talentkonkurransen Unge Talenter Kulturnettverket: Kulturnettverket som del av rådhusenheten har hatt få særegne styringsindikatorer, og har ingen brukerundersøkelser å vise til. Nytt styringskart utarbeides for 2010, der en også gjennomgår eksisterende måltall og ser på kvaliteten. For å danne seg et bilde av dagens situasjon, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i undersøkelsen fra PriceWaterhouse Coopers Arendal en by klar for framtidens utfordringer?, bestilt av kommuneplanutvalget og lagt fram våren Den hevder at det kan være nyttig med bruk av brukerundersøkelser, og at det er viktig å sørge for at mer av kulturlivets aktiviteter er ytterligere forankret i kommunenes planer og strategier. Vi ønsker å arbeide videre med disse anbefalingene i nær kontakt med kommuneplanutvalget. 27

28 Enhet Enhetsleder 10 - Brannvesenet Ove Frigstad Enhetens visjon Brannvesenet visjon er nedfelt i handlingsplanen for Vi har som visjon at Brannvesenet er til for deg. Brannvesenet ønsker å bli gjenkjent på at de ansatte preges av serviceinnstilling, høy kompetanse og godt samhold og videre at Brannvesenet preges av utnyttelse av de ansattes ressurser, tilgjengelighet for publikum og høy materiell standard. Når vi nå etter hvert får satt organisasjonen og ny brannsjef er på plass, vil arbeidet med handlingsplan for starte opp. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplanen Årene 2008 og 2009 har vært innkjøringsår for det nye felles/interkommunale brannvesenet (ØABV). Vi må skylde noe på belastningen tidenes største skogbrann Myklandsbrannen påførte oss av etterarbeid og det vil kreve ytterligere stor innsats på alle plan for å få ØABV til å fungere optimalt som et felles brannvesen. Brannvesenet skal gjennom forvaltning, veiledning og driftstiltak, ivareta samfunnets interesser mht å sikre liv og helse samt strategisk viktige samfunnsinnretninger, miljø, materielle/økonomiske verdier mot brann og begrense skadevirkningene i branntilfeller og andre akutte ulykkessituasjoner. Vi vil videre øke arbeidet med informasjon ut mot publikum og gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Det overordnede målet med informasjonstiltak er å treffe allmennheten generelt og utsatte grupper spesielt, slik at den enkelte innbygger bidrar til å holde brannrisikoen nede i sitt daglige virke. Fakta om enheten Brannvesenets lovbestemte oppgaver knytter seg til forebyggende brannvern (inkl feietjeneste) og beredskaps-/utrykningstjenester. I tillegg kommer diverse hjelpetjenester som ikke er lovbestemt, men pålagt av kommunene eventuelt innarbeidet iht tradisjon (publikumsservice i vid betydning) ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Rev. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk *Regnskap

29 Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Brannvesenet har fått påplusset virkningene av lønnsoppgjøret. Rammene er noe økt ved at det er lagt inn 4 nye brannkonstabler i budsjettet for Utgangen av 2009 var siste frist for å gjennomføre nødvendig oppgradering (mangler i forhold til gjeldende forskriftskrav og ROS-analyse) i henhold til punkt 11 i vedtatt Brannordningsdokumentasjon for fellesbrannvesenet vedtatt i 2007 av alle kommuner. Det har i hele 2007 vært en vakant avd.leder stilling i forebyggende, i hele 2008 en vakant inspektørstilling og nå i halve 2009 en inspektørstilling. Fra vil alle stillinger være besatt. Netto økningen i forhold til tildelt ramme er forholdsvis beskjeden da vikarbruk og overtid vil bli kraftig redusert dersom 4 nye konstabler kommer på plass, samtidig som der er inntjeningspotensiale på flere andre områder. Bl.a. vil vi i slutten av dette året og utover i 2010 være i gang med service og kontroll av håndslokkere igjen, økt aktivitet med kurs/opplæring eksternt samt ha fokus på andre inntektsgivende oppdrag som ikke er lovbestemt. Kompetansereformen for deltids-brannmannskaper, som har pågått i mange år, men som ikke ble gjennomført i 2008 og 2009 (ingen midler tildelt fra Norges brannskole) vil og må være et satsingsområde fremover. Der er etterslep kompetansemessig på deltidsmannskapssida. Her har imidlertid kommuner som avga personell med manglende kompetanse et økonomisk ansvar, iht vedtatt samarbeidsavtale. Det har skjedd mye positivt på materiell siden, Arendal har fått ny førsteutrykningsbil og ny stige/lift er bestilt for levering høsten Åmli, Vegårshei og Gjerstad følger opp sine forpliktelser og nye førsteutrykningsbiler blir bestilt til disse stasjonene i år med levering høsten Ny tankbil til Tvedestrand stasjon blir levert i uke 41/42 i år. Fra og med 2010 er det vertskommuneansvar å bevilge midler til biler og utstyr også på de andre brannstasjonene. Risør stasjon trenger ny førsteutrykningsbil, redningsverktøy og ny tankbil. Hovedstasjonen i Arendal har behov for ny tankbil, redningsbil og luftkompressor. Investeringer fordeles på deltakerkommunene iht samme prosentandel som driftsutgifter. Nytt nødnett er på trappene, systemet er 2 år forsinket, men er ventet innført i vår region i Teknisk utstyr dekkes av staten, men der blir økte driftsutgifter i form av lisensavgifter på sambandsmateriell. Disse utgiftene dekkes også av staten i en testperiode på et halvt år. Neste driftsår halv avgift vil vi få lisensavgift på kr pr operatørplass og kr i lisensavgift pr. håndapparat for heltidsmannskaper, kr pr app. for deltidsmannskaper med vakt og kr pr app. for andre deltidsmannskaper. Innføring av nytt nødnett krever nytt teknisk utstyr som igjen krever mer plass enn det vi har til disposisjon ved hovedstasjonen i Parkveien 8. Planene for ny brannstasjon i Arendal må følges opp og innføringen av nytt nødnett samt arbeidet med innføring av felles nødsentral og felles nødnummer kan dermed bli lokalisert ved ny hovedstasjon i Arendal dersom det er politisk vilje til det. 29

30 Styringskart: Brannvesenet Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: 2008 var ansett som et innkjøringsår for det nye felles brannvesenet, men 2009 har også vært preget av innkjøring med tanke på virksomheten sett som et felles brannvesen, personalmessig -ansettelse av deltidsbrannmenn som har tatt svært lang tid og økonomi/budsjett arbeid. Flere interne prosesser har blitt skadelidende ved at bemanningen i ledelsen/administrasjon (vakanse stillinger) ikke har vært besatt og senest nå ansettelse av ny brannsjef. Det er derimot lys i tunellen og det ser nå ut til at de fleste stillingene vil bli besatt i løpet av Vi har sterk tro på at dette slår positivt ut på medarbeidertilfredshet og ny undersøkelse vil bli foretatt høsten

31 Enhet Enhetsleder 23 Arendal voksenopplæring Marie Tveiten Enhetens visjon Arendal voksenopplæring er et framtidsrettet ressurssenter preget av mangfold i brukergruppene og i arbeidsmetoder og voksenpedagogikk. Våre deltakere integreres i samfunns- og arbeidsliv gjennom dialog og samhandling på skolen og med omverdenen. Overordnende målsettinger Arendal voksenopplæring skal: spille en ledende rolle i utvikling av den kommunale voksenopplæringen ved effektiv utnyttelse av tilgjengelige rammer tilby opplæring ut fra brukernes behov være en åpen organisasjon i dialog, nettverk og samhandling med de instanser som kan bidra til integrering av våre brukere i samfunns- og arbeidsliv. støtte opp om de demokratiske verdier Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Arendal voksenopplæring har følgende kommentarer til oppfølging av kommuneplanen: Kommunen engasjerer seg i relevante utviklingsprosjekt i EU/EØS på prioriterte arbeidsfelt. (Side flere prosjekter. Har 2 prosjekter nå, Key Arendal voksenopplæring har gjennomført 9) competences og et leseprosjekt. Disse må sees i sammenheng med utvikling av innholdet i Kunnskapshavna. Inkludere nye og allerede bosatte innvandrere og For Arendal voksenopplæring er dette flyktninger. (Side 9) Bred kultursatsing (Side 10) NAV - gir mennesker muligheter. (side 22) Arendal for alle (Side 22-23) hovedmålsetting. Se målsetting og tiltak. I februar 2008 og 2009 gjennomførte vi Kultur på tvers I 2010 planlegges det mindre arrangementer. Vi må arbeide for bedre felles tiltak i forhold til vår målgruppe. Mangler avtaler og tiltak må gjøre noe med dette i 2010 Arendal gir i tillegg til opplæring av minoritetsspråklige også et bredt tilbud til voksne med særskilte behov. 31

32 Fakta om enheten Den kommunale voksenopplæringen styres av to lovverk: Opplæringslova som danner grunnlaget for spesialundervisningene og grunnskoleopplæringen, og Lov om Introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandere som gir rammer for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og introduksjonsprogrammet. Fra høsten 2008 ble det etablert et asylmottak i Arendal kommune. Det medfører at kommunen ved Arendal voksenopplæring må tilby denne gruppen 250 timer norskopplæring. Grunnfinansieringen av voksenopplæringen er kommunale midler til spesialundervisning og grunnskoleopplæring og statlige tilskudd til norskopplæringen. I tillegg har skolen fått prosjektmidler, betaling for basisopplæring i bedrifter og betaling fra elever som ikke har rett til gratis opplæring. Skolen har tre avdelinger: a) Norsk med samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger. Opplæringen blir satt inn i et videre perspektiv hvor kartlegging, individuelle planer og planlegging av videre karriere også inngår. Sammen med Flyktningkontoret ved NAV bygger skolen opp innhold i Introduksjonsprogrammet som består av norsk med samfunnskunnskap, språkpraksis, arbeidspraksis samt en rekke andre ulike elementer. Arendal voksenopplæring gir også råd og veiledning om utdanning og godkjenning av utenlandsk utdanning til alle fremmedspråklige i Arendal kommune. Norskopplæring for asylsøkere Opplæringen vil legge vekt på nødvendige basiskunnskaper i norsk og om samfunnet. b) Spesialundervisning for voksne som a) har særskilte behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, b) har lese- skrivevansker, c) talespråkvansker og d) hørselshemmede/døve, synshemmede mfl. c) Grunnleggende opplæring til voksne på grunnskolens område i fem kjernefag; norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Her kommer også lese- skrivevansker inn. Skolen har også grunnskoleopplæring for fremmedspråklige unge, år, og opplæring med språkpraksisplasser og kurs i samarbeid med NAV med flere. Noen tall brukere, totalt ca 930 deltakere i opplæring: Elevgruppe Antall ca Kommentarer Spesialpedagogikk, 90 Fra 2-6 /timer per uke per deltaker Grunnskole, dag 40 Fulltidedeltakere Grunnleggende timer per uke opplæring kveld Norsk opplæring, dag 250 Fra timer/uke, fulltid Norskopplæring, kveld timer per uke Basiskompetanse i 300 Opplæring i pakker på fra noen få timer til ca 100 timer. bedrifter SUM

33 I tillegg til den tradisjonelle opplæringen, driver Arendal voksenopplæring opplæring i basiskompetanse, BKA, i en rekke bedrifter og blant noen av de ansatte i Arendal kommune. For å kunne tilby våre brukere god opplæring kreves samarbeid med andre etater og enheter. ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Generelt vil rammene for budsjettet ved Arendal voksenopplæring styres av antall deltakere i norskopplæring og statstilskudd til denne opplæringen antall betalingselever og inntekter fra denne virksomheten salg av opplæring i basiskompetanse til bedrifter. Omfanget av prosjektmidler varierer fra år til år. Det er viktig å merke seg at rammer, utgifter og inntekter ikke er forutsigbare. I tillegg til rammeendringer som skyldes svingninger i aktivitet, har innføring av ny finansieringsordning /nøkkel for statstilskudd til norskopplæringen medført store variasjoner i perioden 2005 og fram til i dag. De største endringene kommer i 2010 og september 2005 ble det innført et per capita tilskudd for deltakere i norskopplæringen, det vil si at hver deltaker medfører et fast tilskudd som utbetales over 5 år. For å ivareta deltakere som kom før og for å gi kommunene brukbar finansieringsordning, ble det vedtatt at den gamle finansieringsordningen med tilskudd per undervisningstime skulle videreføres i 5 år for deltakere som kom før De første årene gav kombinasjonsordningen, såkalt overgangsordning trange rammer. De to neste årene ble rammene bedre fordi flere brukere med gammel rett meldte seg til opplæring. Dette fordi de nå har siste sjanse til gratis opplæring. I 2009 har statstilskuddet ut fra gammel ordning vært ca 3,5 mil. 1. september 2010 opphører overgangsordningen. Tilskuddet for 2010 beregnes til ca 1, 5mill på grunn av et halvt års virkning og noe færre elever. I 2011 faller hele tilskuddet bort. 33

34 Det kan bli en utfordring i 2010 og spesielt i 2011 å gjennomføre nåværende virksomhet innenfor antatte rammer. Enhetsleder ved Arendal voksenopplæring regner med at dersom det blir alt for trangt for vår kommune, så blir det også trangt i andre kommuner. Nye satser kan komme. Nåværende regjering har vedtatt å utvide rammen for lovpålagt opplæring til gruppen som har rett og plikt til opplæring. Det kan økonomisk slå ut positivt eller negativt, avhengig av hvordan finansieringen blir. Styringskart: Voksenopplæringen Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

35 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Arendal voksenopplæring har vedtatt at kompetanseheving av lærerne er satsingsområde nr 1 i de kommende årene. Lærerne har fordelt seg i ansvarsgrupper med ulike temaer/ satsingsområder Dette vil slå ut i: Godt læringsutbytte Integrering i arbeidsliv og samfunnsliv Medarbeidertilfredshet og en framtidsrettet kompetanseutvikling av våre medarbeidere 35

36 Enhet Enhetsleder 25 - Birkenlund skole Guttorm Fevang Enhetens visjon og verdigrunnlag Birkenlund skoles visjon er: Skolen skal gi elevene gode kunnskaper i en atmosfære av trivsel, trygghet og respekt. Skolens verdigrunnlag er skriftliggjort i skolens serviceerklæring. Hovedpunktene er: å ha et høyt faglig fokus i undervisningen å drive tilpasset undervisning å arbeide for et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø gjennom orden, toleranse og konfliktløsning å ha en god kontakt og dialog med foreldrene å ha et SFO hvor elevene trives å utnytte fordelene i arendalsmodellen Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan J.fr strategisk kart for kommunen, og de valg/prioriteringer som er gjort for Birkenlund skole. Oppsummert vil dette si: Fokus på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring Satsing på lese- og skriveopplæring, jfr Leseprosjekt Østre Agder og egne lesekurs for elever Satsing på tidlig innsats i matematikk, jfr kommunens interne skolering Satsing på trening / opplæring i sosiale ferdigheter, jfr rutiner, programmene Ingen utenfor og Elevmeklere IKT-opplæring av ansatte og elever Som en følge av gjennomoppbyggingen etter brannen må det brukes en del ekstra innsats for å få skoledagen til å bli best mulig med alle de midlertidige løsningene skolen nå har, samt å planlegge hvordan vi skal ta de nye byggene i bruk etter nyttår. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 37,98 33,6 38,9 37,6* Antall årsverk andre 14,1 12, ,5** I tabellen er det brukt GSI-tall pr * Inkluderer rektor og avdelingsledere ** Inkluderer PPT-rådgiver, fritidsmedarbeider og oppvekstmedarbeider. 36

37 (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. Budsjett HP 2011 HP 2012 HP budsj Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 53,8 52,9 52, 15 52, 15 52, 15 52, 15 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Inneværende budsjettår har vært svært utfordrende. Skolen har vært nødt til å foreta flere grep for forsøke å nå balanse. Likevel kan det vise seg at grepene som er gjort ikke er tilstrekkelig. Skolens rammer i 2010 er økt noe i forhold til 2009, selv når det er tatt hensyn til økte lønnsutgifter. Dette gjør det lettere å få iverksatt de nye oppgavene skolen har fått, som foreksempel økt fysisk aktivitet for elevene på mellomtrinnet, økt satsing på forsterket tilpasset opplæring på småskoletrinnet og bedre ivaretakelse av minoritetsspråklige elever. Det er likevel fortsatt behov for økte midler for å kunne få den to-språklige fagopplæringen forsvarlig. Det betyr at de økte rammene allerede er bundet opp i nye pålagte oppgaver, og for å skape balanse i regnskapet for Skolen vil ved årsskifte ta over skolens nyrehabiliterte ungdomstrinn med svømmehall med mer. Nybygget vil ha flisfyringsanlegg. Likevel vil økt areal og svømmehall øke skolens energikostnader, uten at vi vet helt nøyaktig hvor mye. Tilsvarende er det for kommunale avgifter. 37

38 Styringskart: Birkenlund skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

39 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling For å bedre skolens kvalitet planlegger vi å iverksette følgende tiltak i tilegg til de tiltakene som kommer frem under punktet om skolens satsingsområder jfr. punkt over: Et tverrfaglig prosjekt knyttet til Songe-bekken. Utforme oppvekstmedarbeiderens ansvarsoppgaver Fortsette et godt og nært samarbeid med foreldre Bedre kvaliteten og kvantiteten på tilbakemeldinger til elever Fortsatt høyt fokus på HMS-arbeidet ved skolen Konkretisering av hvordan vi skal ta i bruk skolens nybygg 39

40 Enhet Enhetsleder 26 - Arendal International School Bente Pedersen Enhetens visjon og verdigrunnlag Skolens visjon: Vi vil utvikle våre elevers entusiasme for livslang og holistisk læring. Vår internasjonale læreplan fremmer effektiv kommunikasjon, oppfordrer til respekt for ulike kulturer og fremmer lokalt og globalt statsborgerskap. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan AIS sine satsingsområder er direkte knyttet til kravene fra IB om av innholdet i skolen skal være i følge de standarder og minstekrav som følger av den internasjonale læreplanen. Differensiert undervisning og tilpasset opplæring. Etablering og tilrettelegging på His som et permanent sted for skolen. Kommuneplanen sier at det internasjonale skoletilbudet skal videreutvikles og det jobbes overfor sentrale myndigheter for fornyet forsøksperiode/permanent drift utover juni Digital kompetanse står sentralt og AIS bruker læringsplattformen Its-learning for alle ansatte, elever og foreldre i det daglige skolearbeidet. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever 22 (37) 68 (74) Barn i SFO 0 4 0* 4* Antall årsverk pedagoger 4,5 7,6 11,5 10,2** Antall årsverk andre 1,4 2,6 1,3 3,9*** I tabellen er det brukt GSI-tall pr *På grunn av plassmangel hadde skolen ikke SFO i 08/09. Startet opp SFO august 09. ** Antall årsverk rene undervisningsstillinger *** Antall årsverk andre: rektor, assistenter, avd.ledere (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 10,14 12,15 14,1 14,1 14,1 14,1 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Flyttingen til His er en markant forbedring av de fysiske rammene for skolen. Det er et stort skritt i riktig retning for utviklingen av det store pionerprosjektet AIS er. De anslåtte inntektene for 09 ble fastsatt av bystyret i budsjettmøtet i desember 08. For 2010 er dette endret etter møte med rådmann, kommunalsjefene for oppvekst og økonomi der det ble 40

41 avklart at AIS er offentlig skole, skal fortsette som det og må behandles som det. Antall elever og klasser tilsier at skolen er en fådelt skole og får sine tildelinger som andre fådelte skoler i kommunen, dog med den forskjell at AIS har et ungdomstrinn i tillegg. Stipulerte inntekter til skolen fra næringslivet er nå tatt bort fra skolens budsjett og lagt til rådmannens budsjettansvar. Inntekter for gjesteelever er også tatt bort, da disse inntektene føres annet sted i kommunens regnskap. 41

42 Styringskart: Arendal International School Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

43 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Det pågår en kontinuerlig kompetanseheving i skolen, noe som kommer til uttrykk i læringstrykket og elever og ansattes glede ved læring. Få etablert et godt bibliotek med lærerbibliotekar som kan støtte opp om de undersøkelsesbaserte programmene elevene jobber med på alle trinn, samt det personlige prosjektet for avgangselevene. Dette vil være et steg i riktig retning i forhold til utviklingen av skolens satsing på undersøkelsesbasert læring og tilrettelegging for utstrakt ikt-bruk. Arbeide for IB-autorisasjon av både barne og ungdomsskoleprogrammet i løpet av Dette vil innebære at alle skolens lære-og fagplaner, systemer og alt holdningsskapende arbeid skal kunne dokumenteres både i papirform og ved den levende kulturen ved skolen. Autorisasjonsarbeidet innebærer økte avgifter til IB, fortsatt kursing av personalet og konsulentbesøk som må dekkes innenfor skolens budsjett. Hele arbeidet handler om kvalitetsutvikling etter en internasjonal standard. 43

44 Enhet Enhetsleder 27 - Asdal skole Jon Erik Bakke Enhetens visjon og verdigrunnlag Mennesker i utvikling og samspill. Kunnskap samarbeid trivsel. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Skolen har utviklingsplan på følgende områder: Tilpasset opplæring (TPO). Etter tre år med veiledning fra Sørlandet kompetansesenter er prosjektet formelt avsluttet. Men skolen arbeider fortsatt aktivt med bl.a.: - Hva som kjennetegner TPO i praksis. - Tett samarbeid med PPT for å redusere antall elever med enkeltvedtak og IOP, samtidig som frigjorte ressurser brukes til TPO-tiltak som kommer alle elevene til gode. IKT: Både data som verktøy i undervisningen og læringsplattformen It s learning tas stadig i mer bruk. Men det er også mange utfordringer: Delprogrammet Skolearena fungerer ikke tilfredsstillende, på ungdomstrinnet dekker ikke nettverket alle rom, ødelagte elev-pc-er blir ikke erstattet og skolen har ikke økonomi til utbedringer. Leseopplæring. LUS er tatt i bruk på barnetrinnet. Ungdomstrinnet skal få opplæring i løpet av Det gjennomføres systematisk ekstra lesekurs på 2. og 3. trinn for elever som strever. Skolebyggene er generelt i god stand og den nye barnskolen fikk ferdigstilt den kunstneriske utsmykningen i Likevel er det fortsatt noen områder med stort behov for oppussing eller oppgradering. Det gjelder naturfagsrommene og musikkrommet på ungdomstrinnet (fra 1969), kontorene til oppvekstteamet og garderobene knyttet til svømmebassenget. Skolen har også behov for idrettshall for å kunne gi tilfredsstillende opplæring i kroppsøving. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 41,8 41,1 43,9 48,7 Antall årsverk andre 20,5 23,7 24,4 25,9 I tabellen er det brukt GSI-tall pr Økningen i personalet skyldes primært økning i elevtallet ved ressurssenteret. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 60,18 68,3 74,6 74,6 74,6 74,6 *Regnskap

45 Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Med svært stramme økonomiske rammer prioriteres personal framfor læremidler og utstyr. Likevel strever skolen med å få gitt et tilfredsstillende tilbud til elever med spesielle behov. Budsjettet fordeler seg med ca 90 % til personalomkostninger, 5 % til drift av skole og SFO og 5 % til drift av bygninger (energi og kommunale avgifter). Andelen til drift av skole og SFO har vært et fast kronebeløp i flere år og er på et smertefullt minimum. Dette går ut over fornyelse av lærebøker og IKT-utstyr. Skal kommunen opprettholde 25 % PC-dekning for elevene er det påkrevet med ekstra midler. I 2009 har det vært en urovekkende økning i energiutgifter (+ 70 %) og kommunale avgifter (+ 475 %), til sammen ca 1,1 million kroner. Hvis ikke dette kompenseres betyr det i realiteten et budsjettkutt i den øvrige skoledriften på 2,7 %. 45

46 Styringskart: Asdal skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

47 Kommentarer: Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Angående Godt læringsutbytte : Det er i flere år arbeidet systematisk med leseopplæringen, og det ser vi resultatet av både i lesing og regning på barnetrinnet. Resultatene på 8. trinn bør bli bedre, men her har skolen en utfordring med elever som kommer fra 4 skoler uten samordnet opplæring. For å bedre på dette vil det fra høsten 2009 være årlige fagsamlinger i norsk, engelsk og matematikk for lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet sammen. Internt på ungdomstrinnet vil det også bli satt fokus på økt læringsutbytte, i første omgang i skriftlige fag. Angående Fornøyde elever og foreldre : I følge Elevundersøkelsen (se tabellen over) er trivselen blant elevene ikke god nok. Imidlertid har både barne- og ungdomstrinnet i mange år gjennomført egne og mer detaljerte trivselsundersøkelser. Her rapporterer elevene om bedre trivsel enn hva Elevundersøkelsen forteller. Vi mener derfor at Elevundersøkelsen ikke kan tillegges for mye vekt. På området Opplevd elevmedvirkning må vi erkjenne at vi kan bli mye bedre. Dette vil det bli arbeidet med både i klassene og i elevrådssammenheng. På området Opplevd foreldremedvirkning har skolen et godt fungerende FAU med vanlig frammøte på personer, og som arbeider aktivt også mellom møtene. Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen er fortsatt lav, selv om alle foreldrene får tilbud å bruke PC på skolen i sammenheng med utviklingssamtalen (elevkonferansen). Angående Aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø : Enheten har hatt en positiv utvikling når det gjelder nærvær. Det arbeides med arbeidsmiljøet i tett samarbeid med HMS-utvalg og tillitsvalgte. 47

48 Enhet Enhetsleder 28 - Stuenes skole Wenche Jacobsen Liberg Enhetens visjon og verdigrunnlag Veien til mestring - veien til økt kunnskap og en bedre skole Mål for skoleåret : Bedre læringsresultater i norsk, engelsk, matematikk og naturfag skoleåret 2009/10 Elevenes grunnleggende ferdigheter blir bedre skoleåret 2009/10 Skolens verdigrunnlag og pedagogiske plattform Skolen skal være et sted for læring og utvikling i et trygt og samarbeidende miljø. Elevene skal møtes med tillit, forventninger, krav og oppfølging, slik at de kan oppleve mestring og få tro på egne evner og muligheter. Skolen skal gi elevene opplevelse av å bli sett og verdsatt ved systematisk bruk av elevsamtaler og personlig veiledning. Skolen vil samarbeid med hjemmene om elevenes opplæring. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Tilpasset opplæring (TPO) og likeverdige muligheter i tråd med kunnskapsløftet. LUS regionalt leseprosjekt Lektor II - et realfagsprosjekt Digital kompetanse, aktiv bruk av It s learning, som læringsplattform. Gode oppvekstvilkår for barn og unge i Moland oppvekstområde. Et aktivt oppvekstforum og oppvekstteam. Systematisk arbeid med sosiale ferdigheter. Artgrupper, Familieklasse og prosjekter for ungdom på ettermiddagstid. Skole hjem samarbeid Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 46,77 47,75 39,1* 38 Antall årsverk andre 9,43 13,55 19,5** 16,74 I tabellen er det brukt GSI-tall pr *Antall årsverk pedagoger er rene undervisningsstillinger. ** Antall årsverk andre assistenter, SFO leder, PPT, oppvekstmedarbeider og administrasjon. Slik tabellen fremstår, kan det se ut som skolen har redusert med 8,65 årsverk pedagoger, men det er ikke riktig. Tidligere har alle med pedagogisk utdanning blitt lagt til kolonnen; pedagoger. 48

49 Som det går frem av tabellen er det redusert med 1.1 årsverk lærer og 2.76 årsverk assistent på grunn av kutt i rammen. Antall elever i SFO er halvert og rektor er bekymret for utviklingen. Foresatte uttaler at SFO er blitt for dyrt. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 58, *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Stuenes skole har fått et kutt i sin ramme med 1.1 mill. Dette som en konsekvens av en fordelingsmodell (marginalendringsmodellen), som oppleves uforutsigbar, og som i vårt tilfelle slår svært uheldig ut. Det er ikke bra for skolemiljøet og måttet endre organisering av grupper midt i et skoleår. En liten elevreduksjon betyr kutt i driftsbudsjettet og resulterer i at klasser må slås sammen. Dette skaper mye unødig støy og uro blant lærere, elever og foresatte og er lite forutsigbarhet for alle parter. En ny tildelingsmodell er nødvendig for å få til en mer rettferdig fordeling av midler mellom skolene. Driftsbudsjetter (utgifter til bl.a. skolemateriell) er redusert med 20 %. Nedbemanning utgjør 3,86 årsverk. Det sliter på personal og elever at oppussing og oppgradering av skolebyggene stadig blir skjøvet frem i tid. Lærere melder at de ikke vet om de orker å jobbe lengre under slike forhold. 49

50 Styringskart: Stuenes skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

51 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling LUS regionalt leseprosjekt Målsettingen er at leseferdighetene på alle trinn skal bedres og at skolens kompetanse på lesing skal økes og bidra til at leseopplæring blir en sterkere og permanent del av skolens strategi. Mestringsgrupper Elvene er delt inn i mestringsgrupper i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk etter kompetansenivå og tilpasset opplæring. Planverktøy Det utarbeides periodeplaner, halvårsplaner og ukeplaner med klare læringsmål. Skoleåret er delt inn i 4 perioder. Hver periode avsluttes med en kartleggingsprøve og påfølgende elevsamtale. Lektor II. Et realfagsprosjekt i regi av UDIR, Naturfagsenteret og Matematikksenteret hvor Stuenes skole/ungdomstrinn og Tyholmen videregående skole deltar. Målsetning for prosjektet er å gi elevene økt læringsutbytte i realfagene, bidra til økt rekruttering til realfag og utvikle relasjonene mellom skole og arbeidsliv. Skolen skal bruke eksterne fagfolk fra arbeidslivet direkte i læreplanrettet undervisning i realfagene. Skolen vil ha et samarbeid med blant annet Eidegruppen. Systematisk arbeid med sosiale ferdigheter Det arbeides med ART grupper på barnetrinn og ungdomstrinn. Elevbedrifter skal etableres på ungdomstrinn. Familieklasse på barnetrinn er et lavterskeltilbud til elever og deres foresatte, hvor formålet er å bli en bedre skoleelev og forbygge atferdsvansker på et tidlig tidspunkt. Det er etablert fritidstilbud på ettermiddagstid til ungdom, med Mekkeklubb og Smelteverkprosjekt 51

52 Enhet Enhetsleder 29 - Nedenes skole Svein Line Enhetens visjon og verdigrunnlag Nedenes skole skal skape et trygt miljø der elevene opplever gleden ved læring og mestring Videre: Vi vil at hverdagen skal være preget av gode opplevelser, skapende virksomhet og fysisk aktivitet. Dette er elementer vi har tatt med oss til vårt strategiske kart som viser våre satsingsområder. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan NEDENES SKOLE Vi har brukt dette kartet som et aktivt styringsdokument siden høsten 2008, og vi ser stor nytte av å fortsette med dette også inneværende år. Skoleåret 08/09 hadde vi blant annet fokus på IKT - It`s learning og Skolearena. 52

53 I år skal vi ha spesiell fokus på begynneropplæring og lesing. (LUS prosjektet), sosiale ferdigheter og videreføre prosjektet: Fra ord til handling. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 31,86 33,79 34,24 33,66 Antall årsverk andre 6,28 8,54 7,82 8,8 I tabellen er det brukt GSI-tall pr (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 44,5 42,33 42,46 42,46 42,46 42,46 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Vi har i høst redusert bemanningen med en pedagog og økt med et årsverk andre tilsatte. Vi har økt antall elever, men klassetallet er det samme. Rammene er fortsatt trange, så trange at vi ikke har rom for å utvide med flere pedagoger. Alle elevene får tilpasset opplæring som de har krav på, men vi føler at tilbudet vi gir har et klart forbedringspotensiale. For å gjøre noe med det ønsker vi oss større tetthet med pedagoger. Budsjettrammen gjør at vi får litt større handlingsrom med hensyn til fritt skolemateriell, skolebøker og lignende. Dette er helt nødvendig siden slike innkjøp har vært nesten fraværende inneværende år. Vi bruker mye data (elev Pc-er) i undervisningen, og det er med stor uro vi ser at disse er modne for utskifting. Kommunen har satset stort på innkjøp av både hardware og software, så det vil være veldig synd dersom de økonomiske rammene gjør at denne satsingen stopper opp, eller går tilbake. Enhetens budsjett gir ikke rom for utskifting av hardware. 53

54 Styringskart: Nedenes skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

55 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Styringsinformasjonen som vi nå er i ferd med å ta i bruk, kan bli et nyttig redskap dersom det benyttes med fornuft. På Nedenes satser vi nå stort på å høyne og kvalitetssikre leseopplæringen. 4 av våre lærere starter i høst på videreutdanning i Leseprosjektet i Østre Agder i regi av UiA. Hele skolen deltar i LUS prosjektet.(kvalitetssikring av leseopplæringen i alle fag.) Dette er en satsing for å høyne leseferdigheten til alle elevene ved skolen. Selv om vi skårer akseptabelt på leseferdighet på alle trinn, så er målet klart at vi skal bli bedre her. Vi har også en klar målsetting om å høyne resultatene fra Nasjonale prøver. Arbeidsmiljøet er godt, og det gir seg blant annet utslag i meget høy nærværsprosent. Vi skal videreutvikle prosjektet: Fra ord til handling. Kvalitetsutvikling sørger vi for gjennom blant annet skolebasert vurdering av aktiviteter og prosjekter som vi holder på med. 55

56 Enhet Enhetsleder 30 - Stinta skole Harald Rosenvinge Enhetens visjon og verdigrunnlag Visjon: TRIVSEL LÆRING LIKEVERD. Stinta skole har som mål å framstå som en aktiv og inkluderende skole. Dette gjenspeiler seg i den pedagogiske driften, i uteområdet og arbeidet med mottaksskole. Hjemmeside: Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Skolens utviklingsmål: Undervisningsorganisering/tilpasset opplæring Hjem-skole samarbeid Kompetanseutvikling IKT (It s learning) Flerkulturelt og internasjonalt arbeid Utvikling av skolebiblioteket/ LUS Leseprosjekt Østre Agder. Faglig vektlegging relatert til oppfølging av Nasjonale prøver Oppfølging, se strategisk kart Stinta skole. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 44,5 45,1 43,9 44,3 Antall årsverk andre 10,2 13,7 13,5 15,3 I tabellen er det brukt GSI-tall pr

57 (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. Budsjett HP 2011 HP 2012 HP budsj Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 3,7 57,4 59,6 59,6 59,6 59,6 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Det er en betydelig endring i rammen for Stinta skole fra 2009 til 2010.( Ca 4 mill.) Bakgrunnen for endringen er en sterk økning i antall elever med spesielle behov, økt elevtall generelt.(skolen øker med en klasse fra høst 2010.). I tillegg er driftskostnader relatert til undervisning av minoritetsspråklige elever nå korrigert og lagt inn i rammen. Dette forklarer også skolens ufordringer for 2008 og 2009, i forhold til å gjennomføre lovpålagte oppgaver innenfor budsjettrammen. Økningen i stillingsprosenten, er relatert til økt antall elever med spesielle behov. Økningen i rammen gjør forutsetningene for å holde budsjettet enklere, men det understerekes at økningen er relatert til behov/drift som i stor grad videreføres fra 2009, slik at den totale situasjonen vil fortsatt være anstrengt i forhold til hverdag og daglig drift Trange rammer medfører nå større slitasje på personale, og det kan nå dessverre gjenfinnes i fraværsstatistikken. 57

58 Styringskart: Stinta skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

59 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: - Oppfølging LUS leseprosjekt. (2. år) - Tidlig innsats i matematikk prosjekt Arendal kommune (1. år) - Fokus på nasjonale prøver, innhold. - Oppfølging av hjem-skole samarbeid. - Oppgradering av uteområdet i samarbeid med FAU - Opprette Forum for vedtakssaker, samarbeid med FAU - Videreutvikling av mottaksskole, samarbeid på nasjonalt nivå - Oppgradering av beredskapsplaner 2009/10 (Del av virksomhetsplanen) - Systematisk oppfølging av HMS-arbeidet 59

60 Enhet Enhetsleder 31 - Sandum skole Olav Homdrom Enhetens visjon og verdigrunnlag Sandum, skolen hvor du lykkes hver dag Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan På Sandum skole jobber vi målrettet hver dag for å sikre at hver enkelt elev blir sett og hørt. Det legges stor vekt på kreative undervisningsmetoder, og variasjon i undervisningen ut ifra den enkelte elevs behov og forutsetninger. Styrking av de grunnleggende ferdighetene innen norsk, engelsk og matematikk er viktige satsingsområder. Ikt brukes som et verktøy der en finner det hensiktsmessig i undervisningen. Samarbeidet med foreldrene er godt. Det jobbes systematisk hver dag med å utvikle elevenes sosiale kompetanse og ferdigheter gjennom innføring av helskole ART. Alle ansatte har gjennomført Art trener utdannelse. Det tilbys også et 10 ukers Art kurs for elevene som innholder trening i sosiale ferdigheter, moralsk resonering og sinnekontroll. Uteområdene ved skolen er tilrettelagt slik at det stimulerer til høy bruk av fysisk aktivitet. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger Antall årsverk andre 2,68 2,18 2,68 2,68 I tabellen er det brukt GSI-tall pr (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 5,68 5,68 5,68 5,68 5,68 5,68 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Vi vil kunne opprettholde dagens bemanning og elevtall for skoleåret 2010/ 2011 med dagens budsjett. 60

61 Styringskart: Sandum skole Det er ikke foretatt noen målinger for brukerperspektivet i Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Fornøyde elever og foreldre er en suksessfaktor for skolen, her ligger ambisjonsnivået høyt, og vi jobber nå med å utarbeide en bruker-foreldreundersøkelse for skolen. Medarbeidertilfredsheten oppleves som høy, og vi tilrettelegger for et aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø. Det jobbes med en tiltaksplan for ytterlig styrking av nærværsarbeid, sammen med innføringen av Helskole Art. Sandum skole har egen Hms håndbok som alle skal kjenne til. Det vil bli avsatt tid til gjennomgang av Hms boken. 61

62 Enhet Enhetsleder 32 - Roligheden skole Hans G. Toreskaas Enhetens visjon og verdigrunnlag Hvis læring er viktig: Mangfold Mestring Miljø Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Roligheden skole har følgende satsingsområder knyttet til kommuneplanen og strategisk kart: Sosial kompetanse: Opplæring og trenig i sosiale ferdigheter ved hjelp av ART metodikk Fokus på klasseledelse med tydelig struktur og forutsigbare reaksjonsmønstre.. Oppfølging av skolens grunnregler Faglig utvikling Skolen vil vektlegge differensiering og organisering av opplæringen i tråd med elevenes nivå. Bruke kartleggingsverktøyet Kartleggeren på en aktiv og systematisk måte. Videreføre arbeidet med læringssamtalen og utviklingssamtalen. Delta i det interkommunale Leseutviklingsprosjektet i perioden Forsterket lese- skrive og regneopplæring Trygt og utviklende lærings- og oppvekstmiljø Videreføre arbeidet i Tromøy oppvekstområde med vekt på samarbeid mellom frivillige lag og foreninger Videreføre samarbeidet mellom Trauma og skolen i forhold til fysisk aktivitet i og etter skoletid. Medvirkning Videreføre arbeidet med læringssamtalen og utviklingssamtalen Styrke foreldresamarbeidet ved tydeligere forventningsavklaringer Forbedre og styrke elevrådsarbeidet på ungdomstrinnet gjennom bl. a. gjennomgående representasjon i ungdommens bystyre, Tromøy oppvekstforum og skolens samarbeidsutvalg. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 41,27 41,0 41,3 43,2 Antall årsverk andre 11,03 13,6 14,3 13,5 I tabellen er det brukt GSI-tall pr

63 (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 57,9 55,55 57, *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Skolen vil iverksette forsterket regne-, lese- og skriveopplæring på småskoletrinnet Utvider skoledagen på mellomtrinnet med en time pr. uke til fysisk aktivitet Roligheden skole har svært mange elever behov for spesialundervisning. Noen av disse er særdeles ressurskrevende. En vesentlig del av skolens ressurser går til lovpålagt spesialundervisning. Det blir derfor vanskelig å gjennomføre en god tilpasset opplæring for alle. Roligheden skole har mange dyktige eldre lærere. På barnetrinnet er 1/3 over 60 år. Som helhet bruker skolen 1,5 pedagogstillinger på seniortiltak. 63

64 Styringskart: Roligheden skole 64

65 Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Kommentarer: Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Bygningsmassen ved Roligheden skole er mangelfull, uhensiktsmessig og nedslitt. Den vanskeliggjør undervisning i praktiske fag, fleksible gruppedelinger og en rasjonell drift med fokus på tilpasset opplæring. Disse arbeidsforholdene medfører en stor slitasje i personalet. At situasjonen i forhold til videre drift av ungdomstrinnet ikke er avklart, er en vesentlig psykososial belastning for personalet som helhet. 65

66 Enhet Enhetsleder 36 - Eydehavn skole May Dypdalen Enhetens visjon og verdigrunnlag Skolen vår vil gjennom samarbeid skape grobunn for utvikling, kunnskap og trygge barn og voksne. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Vi satser på ART og Forsterket leseopplæring, med kartlegging av elevenes leseferdigheter flere ganger i løpet av året og konkrete tiltak som følge av dette. Videre er vi opptatt av elevenes IKT ferdigheter og deres fysiske helse. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 10,8 10,8 10,2 10,5 Antall årsverk andre 3,8 3,6 3,6 3,9 I tabellen er det brukt GSI-tall pr (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 19,8 14,8 14,4 14,4 14,4 14,4 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Den viktigste ressursen vi har er arbeidskraften og tiden! De som arbeider ved enheten er positive, kreative og innovative på alle områder. Men det er også det pengene går til; å dekke lønn. Vi har ikke mye til overs, særlig når vi ser at enhetens utgifter til strøm spiser opp det som er igjen til å drive skole for. Vi har nå fem elever med en til en oppfølging, og overføringene fra kommunen her gjør at vi kan presentere et budsjett i balanse. 66

67 Vi har foretatt diverse omlegginger for at enheten skal ha en riktig økonomisk kurs. Vi har kuttet 25% pedagog stilling og vi har heller ikke SFO leder, det er enhetsleder og administrasjonen for øvrig som utfører de oppgavene nå. Vi er allikevel heldige da vi bare har fagarbeidere som assistenter og bemanning på SFO. Dette gjør at vi kan tilby et faglig godt pedagogisk tilbud, og det er vi stolte av. Vi har også omfordelt på spesial pedagogisk koordinator og sosial pedagogisk lærer. Disse tjenestene er slått sammen og det er en lærer som har ansvar for begge. Et funksjonstillegg er dermed kuttet. I neste års budsjett er det ikke rom for å sette av midler til vikarressurs. Det gjør enheten sårbar med tanke på langtidssykemeldte og betydelig ekstrabelastning på de som er tilbake. Det er et håp at situasjonen blir bedre. Vi er glade for at kommunen satser på ART, et program for sosial kompetanse og prosjektet Forsterket leseopplæring. Vi var også med på dette i fjor, men ser nå frem til at enhetens utgifter i den forbindelse dekkes av felles midler. Vi vil også fortsette med skolens andre varemerker; et fantastisk musikal vil igjen bli tilbudt dere alle i mai Vi er ivrige i bruken av skolens nærområder, vi har forskeruke og fysisk fostring, eventyrkvelder og julekonsert. Vi har også satt fokus på at eleven kan gå til skolen. Alle elever har fått et kort hvor avstanden noteres, så ser vi hvor langt vi klarer å gå og sykle til sammen. Alle kan bli gode til å gå, det vil også gjøre noe med læringsresultatene! 67

68 Styringskart: Eydehavn skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

69 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Eydehavn skole har supre elever, engasjerte foreldre, dedikerte ansatte og et fantastisk utemiljø! Vi vil sikre vår kvalitetsutvikling gjennom systematisk arbeid i forhold til de prosjektene vi er med på: ART: Vi er så heldige at 6 av skolens lærere er ART trenere. Denne høsten setter vi i gang en art gruppe for klasse og en gruppe for klasse. Vi har svært positive erfaringer med denne måten å arbeide med elevenes og egen sosiale kompetanse på! LESEOPPLÆRING: Skolen har sin egen leseopplæringsplan. Vi fører leseutviklingsskjema (LUS) på hver elev, vi har systematiske kartleggingsprøver og leselystprosjekter gjennom hele året. Vi har fokus på bøker og lesing, og den andre leseopplæringen står sentralt hos oss. Vi er opptatt av elevenes fysiske helse gjennom ulike motivasjonsopplegg i samarbeid med foreldrene og også gjennom undervisningen i blant annet mat og helse. Vi ser frem til å fortsatt lage god skole for alle elevene her på Eydehavn! 69

70 Enhet Enhetsleder 37 - Flosta skole Casper C Schoombie Enhetens visjon og verdigrunnlag Flosta skole begynnelsen på en spennende reise Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Være en aktiv medspiller i Moland oppvekstområde, og sikre at Arendalsmodellens intensjoner vises i praksis. Fortsette med å være helt i forkant av utviklingen når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Ha fokus på brukervennlighet og brukermedvirkning. Være en god arbeidsplass for alle ansatte der alle føler seg sett og hørt. Økonomistyring Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 11,7 10,8 11,1 10,9 Antall årsverk andre 6,0 6,0 5,9 4,7 I tabellen er det brukt GSI-tall pr (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 17, ,54 15,54 15,54 15,54 *Regnskap Kommentar: I 2007 ble det foretatt en reduksjon i budsjettet vedr elektrisiteten for Flosta skole fra sentralt hold. Reduksjonen er betydelig, fra til Regnskapet fra tidligere år, viser at Flosta skoles utgifter til strøm ligger i størrelsesorden ,- inkl. mva. Vi kan ikke subsidiere strømutgifter med pedagogiske stillinger, og dermed har vi lagt til grunn det justeringstallet som har blitt foretatt sentralt. Regnskapet for inneværende budsjettår viser 70

71 imidlertid at de reelle utgiftene til strøm er betydelig høyere, nærmere bestemt Reduksjonen har vært presisert i HP , 1. og 2. tertialrapport 2008 og i 1. tertialrapport I tillegg så stiller jeg meg undrende til at den nybygde skolen, som tross alt har betydelig mindre areal enn den gamle skolen, har et såpass høyt strømforbruk. En av føringene ifm skolerenoveringen var jo nettopp at driftsutgiftene pr m2 skulle reduseres. 71

72 Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Vi sliter allerede med å oppfylle de kravene opplæringsloven setter til spesifikke elevgrupper. Vi har bl.a. opprette en mindre gruppe rundt en hørselshemmet elev, for å kunne oppfylle de føringene lover og regler legger til grunn for et likeverdig opplæringstilbud. Dette er ressurskrevende og medfører negative konsekvenser for det undervisningstilbudet skolen kan gi til alle sine elever. Belastningen på pedagogene er allerede stor, og flere langtidssykemeldinger kan bli resultatet av økonomiske nedskjæringer. Styringskart: Flosta skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

73 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Oppstart av LUS-prosjekt Flosta skole jobber konket med: o skole- og klassemiljøet (Det er mitt valg) o FALS (lese- og skriveopplæring) o It s Learning (læringsplattform). Aktivt HMS arbeid 73

74 Enhet Enhetsleder 40- Løddesøl skole Stein Torgersen Enhetens visjon Visjonen vår er: En bedre skole for store og små, der trygghet, trivsel og tillit skal rå. I skoleåret er setningen : JEG VIL LÆRE viktig å få under huden hos alle på skolen. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan 1.Bli bedre lesere økt kompetanse hos elever og lærere. 2.Matematikk et viktig skolefag. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 5,71 6,62 7,2 7,2 Antall årsverk andre 2,34 2,51 2,9 2,9 I tabellen er det brukt GSI tall pr ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk 12,9 14,2 10,1 10,1 10,1 10,1 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: 2010 blir enheten igjen bare skole. Barnehageavdelingen er blitt en del av Øyestad barnehage enhet fra Budsjettdelen for barnehagen er trukket ut. Med mitt foreslåtte budsjett 2010 for skolen vil Løddesøl klare seg greit. Ingen nødvendige oppsigelser eller andre betydelige innsparinger. 74

75 Styringskart: Løddesøl skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Nasjonale prøver: Skolen har få elever. % beregning kan gi store utslag fra år til år. Vi vil selvfølgelig jobbe for å bli kvitt røde merker. Nærvær: Sykmeldte blir fulgt tett opp og så langt det er mulig blir arbeid tilrettelagt. Agder Arbeidsmiljø iks og NAV er gode samarbeidspartnere. Medarbeidere: Jobbes målrettet for økt kompetanse innen viktige fagområder, og med å skape et arbeidsmiljø som er inkluderende, omsorgsfullt og støttende. 75

76 Enhet Enhetsleder 41 - Moltemyr skole Egil Mjåvatn Enhetens visjon og verdigrunnlag Ansvar, læring og trivsel en skole som ivaretar A - L - T. Helhetlig pedagogisk tenkning i et 0 16 års perspektiv. Den røde tråden Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Hovedmålet for enheten er i samsvar med intensjonene i Kunnskapsløftet.(L- 06) Skal fremme åndsfrihet og toleranse. Administrativt styres skolen av en rektor og to trinnledere\ fagledere. Styringsstrukturen er mest mulig flat og alle administrativt ansatte har fortsatt elevkontakt. Leder for SFO er med i skolens lederteam. Skolen utprøver nye undervisningsmetoder på barne og ungdoms- trinnet. Skolen har to storklasserom hvor arbeidsmåtene må være alternative, det gis tilbud om trafikalt grunnkurs og båtførerprøve til elever på tiende trinn. Dessuten drives det også et leseprosjekt.(lus). Skolen er her en av fire skoler som startet dette omfattende samarbeidet med kommunene i Øst i Agder for å bedre leseforståelsen i alle fag. Ordningen med fleksibel ferie er nå en permanent ordning på Moltemyr og skolen underviser 200 dager per år.. Ledergruppen på tvers i oppvekstområdet eksisterer ikke lenger. Dette som en konsekvens av de endrede strukturelle grep som er foretatt i området. Det tenkes her på endringen relatert til Durapart og Moltemyrskogen barnehage. Redusere sykefraværet. Samarbeid med Arendal Kiropraktiske Senter og Studio 21 fortsetter og har gitt svært gode resultater. Arbeidsgiver del finansierer behandlingen. Enheten er blant de enheter som har den høyeste nærværsprosenten. Det vil nå også utprøves en ordning med en nødkonvolutt som skal brukes i særlige situasjoner. Det er videre åpnet for å legge inn egentrening i arbeidstida og det er opprettet et aktivt trimlag. Moltemyr SFO vil fortsatt være et omsorgs- og tilsynstilbud med vekt på fri lek i et trygt og stimulerende miljø. Virksomheten er nå flyttet inn i Moltemyrskogen barnehage, men på grunn av at det er mange barn i ordningen brukes noen av skolens lokaler. Utover dette jobber enheten med tiltak basert på føringene i strategisk kart Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 36,4 36, ,4 Antall årsverk andre 14,8 15,8 18,1 16,9 I tabellen er det brukt GSI-tall pr

77 Elevtallet er økende på Moltemyr og prognosene viseren fortsatt økning. Antall barn i SFO viser seg også å holde seg relativt stabilt, og enheten har ikke så langt merket store utslag av de justerte satsene som ble innført høsten 09. Det er imidlertid en tendens at oppholdstiden per barn går ned. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 56, *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Enheten drives nå svært kostnadseffektivt og på den bakgrunn kan generelle rammekutt være en utfordring. Det er lagt inn en vekst i antall årsverk fra 2009 til Dette skyldes dels en bebudet timetallsøkning, men først og fremst det faktum at enheten i 2009 fikk et rammekutt på en million som det ikke fantes inndekning for selv med enhetens bruk av disposisjonsfond. Konsekvensen av dette var at enheten i realiteten fikk et kutt på nær 5,5%. En reduksjon på et slikt nivå er ikke mulig å foreta uten en omfattende nedbemanning. Masteparten av nedbemanningen tilbakeføres i budsjettet for Dersom ordningen med Moltemyr som mottaksskole for skolene øst i kommunen (Stinta for skolene i vest) etableres som en fast ordning, vil dette få konsekvenser både for budsjett og antall årsverk. Dette er ikke hensyntatt i tabellen over. 77

78 Styringskart: Moltemyr skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

79 Når det gjelder økonomistyring (08) gikk enheten med et kalkulert underskudd som bebudet i årsrapporten for Dette ble fulgt opp gjennom tertialrapport nr1 og Viser for øvrig til kommentar under Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling - LUS prosjektet videreføres - Videreutvikling av mottakskonseptet for nye tospråklige barn - Opplæring av lærere på 1 4 trinn matematikk - Samarbeidsprosjekt med Strømsbu vgs ad elever på u- trinnet - Trafikalt grunnkurs og båtførerprøve for elever på tiende trinn - Videreutvikle oppvekstteam og oppvekstforum - Videreutvikle samarbeidet med 1 10 skolene i sentrum 79

80 Enhet Enhetsleder 42 - Myra skole Anna Hjeltnes Bilde Enhetens visjon og verdigrunnlag Vi vil ha balanse. På Myra skole utvikler vi mennesker som arbeider aktivt for balanse mellom mennesker i naturen mellom mennesker og naturen Vi vil at hver enkelt elev skal oppleve å bli sett hver dag. Vi vil gi elevene tillit til egne evner Vi vil at alle skal bli respektert for den man er og føle seg likeverdig Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Viser til kommuneplanens visjon og mål som skal kjennetegne barnehager og grunnskole i Arendal kommune. Enhetens satsningsområder er: TPO (tilpasset opplæring) IKT (digital kompetanse) Medvirkning (både elev og foreldremedvirkning) Satsningsområdene er i tråd med strategisk kart for skoler og barnehager i Arendal kommune. Med utgangspunkt i satsningsområdene planlegger vi og er i gang med følgende tiltak: -Læringssamtalen/utviklingssamtalen -Leseprosjektet Fritt valg 10 årssatsingen for likestilling på Sørlandet, prosjektperioden Tiltak i vår enhet: Læringssamtalen, jente/guttegrupper 7. trinn og miljøgruppe trinn 80

81 - Tidlig hjelp er god hjelp, fokus på 1. og 2. trinn. Lese/skriveopplæring/tastaturleik -FLL (First lego league) Partnerskole UIA Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 16 16,5 18,7 16,6 Antall årsverk andre 6,7 6,0 7,5 9,9 I tabellen er det brukt GSI-tall pr (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 26,7 26,2 26,5 26,5 26,5 26,5 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Rammene fører til at vi ikke kan øke bemanningen i Vi ønsker å imøtekomme de sentrale føringene om forsterket norsk og regneopplæring for trinn og fysisk aktivitet for 5. til 7. trinn i løpet av Vi har også fått flere elever med sammensatte vansker som krever tilrettelegging av pedagog og 1:1 oppfølging av barne og ungdomsarbeidere. Har budsjettert med mer midler til oppvarming siden vi må benytte både strøm og olje som oppvarming inn til videre. (reparasjon av vannkjele) 81

82 Styringskart: Myra skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Brukere: Godt læringsutbytte Vi vil fortsette å arbeide systematisk med lav -, middels og høy måloppnåelse i fagene norsk, regning og engelsk. Målene synliggjøres på arbeidsplaner og ukeplaner. Læringssamtaler gjennomføres som en del av undervisningen og vi prøver ut læringssamtalen i grupper. Styringskartet viser at vi scorer godt i lesing, men ikke så godt i regning. Vi prøver å legge til rette for bedre oppfølging i norsk og regning i 1. og 2. trinn skoleåret 2009/

83 Mål: Oppnå bedre resultater i regneferdigheter ved kartleggingsprøver og nasjonale prøver Opprettholde samme nivå og forbedre oss i leseferdigheter og engelsk lesing i Fornøyde elever og foreldre Resultatet fra elevundersøkelsen viser at vi har et akseptabelt resultat når det gjelder elevenes trivsel. Elevmedvirkning viser også et godt resultat. Etablering av miljøgruppe for elever fra 5. til 7. trinn, læringssamtalen og gutte og jentesamtaler i 7. trinn, er tiltak som vi mener kan øke både trivsel og medvirkning. Mål: Gjennomføre trivselsundersøkelser for alle trinn i tillegg til elevundersøkelsen. Resultatet fra foreldreundersøkelsen viser også godt resultat for opplevd foreldremedvirkning. Vi vil arbeide videre med utforming av utviklingssamtalen (tidligere konferansetimen) og innholdet i foreldremøter. Mål: Legge til rette for at flere foreldre svarer på foreldreundersøkelsen. Medarbeidere: Aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø Opplevelsen av medvirkning og å bli sett av nærmeste leder lå under akseptabelt resultat ved sist måling. Ved Myra skole gjennomfører vi trivselsundersøkelser en gang i halvåret. Den bygger på MTU undersøkelsen på kommunenivå (2007). Undersøkelsen viser en progresjon når det gjelder trivsel på arbeidsplassen. Mål: Arbeide proaktiv med det psykososiale arbeidsmiljøet. Fremtidsrettet kompetanseutvikling Det er viktig å holde fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling. Fremtidsrettet kompetanseutvikling handler også om erfaringslæring (kollektiv læring) der vi kan dele erfaringer og lære av hverandre. Dette ble prøvd ut i IUP prosjektet som vi nå er i ferd med å avslutte. I tillegg ønsker vi å vektlegge etter og videreutdanning i tråd med satsningsområdene våre og de tiltakene som vi har valgt, slik at vi kan sette både teori og praksis inn i en meningsfylt sammenheng. Mål: Vektlegge kompetanseutvikling i de faste møtearenaene Gode rutiner for internkontroll: Vi arbeider systematisk for å få til gode rutiner rundt HMS/nærværsarbeidetMål: Følge opp planer/system og rutiner for HMS/nærværsarbeid God økonomistyring: Myra skole vektlegger å ha god økonomistyring. Medarbeiderne blir både informert og deltar i prioriteringer, slik at vi sammen kan hjelpe hverandre med å holde oss innenfor gitte budsjettrammer. Mål: Prioritere på en slik måte at undervisning, materiell og utstyr er på et akseptabelt nivå, slik at vi kan tilrettelegge for at elevene kan få det læringsutbytte som de har krav på. 83

84 Enhet Enhetsleder 44 - Nesheim skole Helene Kløcker Enhetens visjon og verdigrunnlag Skolens visjon er: Vi skal gi elevene tro på framtida og en mulighet til å mestre den. Vi skal ha trivsel og læring i en åpent, trygt og inkluderende miljø. Nesheim skole skal være en god arbeidsplass for alle ansatte. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Nesheim skole og SFO mener å se og høre elevene hver dag. Det jobbes kontinuerlig med kreative arbeidsmetoder der fokuset er lærerplanens kompetansemål. Det skal legges vekt på variasjon i undervisningen. Nesheim skole er tilknyttet leseprosjektet / LUS i Østre Agder. Alle trinn er styrket mht til skrive- og leseopplæringen trinn er styrket med 8 timer pr. uke. Alle ukeplaner til foreldre/foresatte skal inneholde ukas mål innenfor norsk, regning og engelsk. IKT brukes som et verktøy i læreprosessene på alle trinn. Det er et godt samarbeid mellom skole og foreldrene. Uteområdene stimulerer til stor fysisk aktivitet og det vil også komme ballbinge i nærmeste fremtid. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 8,19 8,34 9,11 10,0 Antall årsverk andre 3,1 4,17 3, I tabellen er det brukt GSI-tall pr (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 12,85 12,9 14,3 14,3 14,3 14,3 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Modell for tildeling av ressurser gav oss tildeling til fem klasser året En nedgang fra året før der vi var tildelt seks klasser. Med 1, 5% tilbakeførte midler, samt elevtall basert på tall som utløser seks klasser vil vi i budsjettåret 2010 prioritere å løse opp igjen store grupper i noen fag på ulike trinn som for eksempel klasse klasse og 6. og 7.klasse. Disse har vært sammenslått flere timer i uka høsten Vi utvidet med 50% stilling pedagog (utgjør 13 timer pr.uke) 84

85 Styringskart: Nesheim skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra Ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Det jobbes aktivt med tiltak i etterkant av undersøkelsene/målingene både overfor brukere i FAU og Skolemiljøutvalget. Den kvantitative styringsmodellen er gjort kjent i personalet og det legges vekt på høy kvalitet og oppfølging, samt tiltak innenfor de utvalgte feltene. HMS håndbok er laget og gjort kjent for alle. Avvikssystemet er gjort kjent for alle ansatte. 85

86 Enhet Enhetsleder 46 - Rykene skole Astrid Hagen Krog Enhetens visjon Kunnskap og kompetanse for morgendagen Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Tilpasset opplæring Digital kompetanse Elev- og foreldremedvirkning Styrke leseferdighetene Elevvurdering Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 9,2 9,1 10,4 9,4 Antall årsverk andre 2,3 1,5 1,5 1,1 I tabellen er det brukt GSI tall pr I årsverk pedagoger er rektors stilling inkludert, så årsverk for undervisningspersonale er 8,4. GSI tallene viser årsverk assistenter i skolen. Andre er inkludert under årsverk nøkkeltall. ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk 13,4 11,7 11,7 11,7 11,7 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: De store reduksjonene vi nå må foreta, vil få konsekvenser for svært mye av skolens virksomhet, og utgjør mellom % lærerstilling, nærmere 50 % assistentstilling i skolen og 50 % assistentstilling i SFO. Dette må utgå: 1t tidsressurs til bibliotek 1t tidsressurs til pedagogisk IKT - ansvar tidsressurs til 3 kontaktlærere funksjonstillegg til 3 kontaktlærere pedagogtimer ca.18 assistenttimer i skolen assistenttimer i SFO 86

87 Vi har seks klasser ved skolen. 2./3.trinn er en sammenholdt klasse. I tillegg til kontaktlærer for disse seks klassene, har vi også hatt kontaktlærere med ansvar for spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Vi kutter nå tre kontaktlærere. Ved å fjerne tidsressursen til biblioteksarbeid og IKT ansvar, vil det kontinuerlige arbeidet i biblioteket bli skadelidende, bl.a. registrering i Bibliofilsystemet. Det samme gjelder pedagogisk IKT - ansvar, bl.a. tilgjengelighet knyttet til Nasjonale prøver. Reduksjonen på ytterligere timer, vil medføre at det meste av utlagt tid til forsterket tilpasset opplæring blir borte, derved også i stor grad den ekstra muligheten vi hadde til å styrke leseopplæringen, spesielt i de yngste klassene. Reduksjonene vil gripe direkte inn i 15 % av tiden som er utlagt til spesialundervisning/enkeltvedtak. Det kan medføre at enkelte elever med særskilte behov ikke får den ønskede kvaliteten på dette opplæringstilbudet. Assistenttimene er i hovedsak lagt ut på 1.trinn, derav timer knyttet til svømmeundervisningen på dette trinnet. Denne undervisningen må nå utgå, da tilsynspersonen blir borte. Reduksjon på assistentstilling i SFO tilsier at vi må basere oss på lærling, slik vi har i dag, men i større utstrekning. Det vil bli en stor utfordring å få virksomheten til å fungere med tanke på at det skal holdes morgenåpent. Utover dette vil et vikarbehov i første del av halvåret i 2010, samt utgifter knyttet til prosessen på personalsiden i sammenheng med redusert budsjettramme, også medføre ekstra utgifter. Disse har vi ikke mulighet til å dekke opp ved ytterligere kutt i virksomheten, men må basere oss på et overforbruk når det gjelder vikarutgifter. Det blir færre og færre til å dele belastningene på arbeidsplassen, og det virker på sikt demotiverende for personalet. Yngre lærere opplever arbeidsplassen som usikker, og vurderer å slutte i stillingene. Dette er en svært uheldig utvikling. En del av ressursene i virksomheten er knyttet opp til ulike avtaler. Om vi skulle velge å beholde spesialundervisningen eller forsterket tpo ressurs slik den er i dag, og som vi opplever som veldig positiv og nyttig for elevene bl.a. i leseopplæringen, vil alternativet være å inndra ressurser knyttet til avtaleverk, både for elever og lærere. Et annet alternativ er å samle store elevgrupper tilsvarende disse timene. Det skal imidlertid ligge pedagogiske argumenter til grunn for slik organisering, ikke økonomiske. Vi har nådd den absolutte smertegrense. Vi er nede i 7,8 lærerårsverk fra januar Det betyr at vi er helt på bunn nivå når det gjelder ressurstildeling, og at den tildelte budsjettrammen ikke gir grunnlag for annet enn å drive skolens virksomhet på et absolutt minimumsnivå. Det kan i noen sammenhenger bli vanskelig å organisere driften, spesielt mellom skole og SFO. Utgifter til elektrisitet har økt langt ut over det som er budsjettert, uten at noe skulle tilsi at det generelle forbruket vårt har økt. Vi har derimot fått doblet kapasitet på ventilasjonsanlegget, som utgjør kostnader som ikke er regnet inn i budsjettet. Om dette ikke blir kompensert, vil det naturlig nok gå ut over andre driftsposter. 87

88 Styringskart: Rykene skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Den største satsingen gjennomføres med tanke på å styrke leseopplæringen på 1. 4.trinn, noe som nå i stor grad vil falle vekk sammen med bortfallet av tidsressursen. Dette arbeidet må foregå i den enkelte klasse som vanlig. Skolen deltar i Leseprosjektet (etterutdanning) og en lærer tar videreutdanning i leseopplæring. Vi skal også gjennomføre et internt kurs i vurderingskompetanse, samt at vi deltar på matematikk kurs i regi av Arendal kommune. Skolen er knyttet til et samarbeid med ØyOt om å utarbeide en plan for trygt skolemiljø. (Se ellers satsingsområdene innledningsvis.) 88

89 Vi har også økt fokus på HMS arbeid, med jevnlige møter med renholderne og i HMS utvalget. 89

90 Enhet Enhetsleder 47 - Sandnes skole Synnøve Solheim Pedersen Enhetens visjon og verdigrunnlag Vi vil trives toleranse respekt - likeverd Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Sosial kompetanse: Vi er i full gang med implementeringa av Helskoleart ved skolen. Vi har ART - grupper med elever. Forskerne fra UiA dokumenterer hva som skjer i klasserommene og hvilke endringer Helskoleart/ART fører til når det gjelder elevens resultater i norsk og matematikk, elevenes psykiske helse, ansattes arbeidsmiljø og sykefravær. Faglig utvikling: Vi deltar i det interkommunale leseutviklingsprojektet ( LUS ) i perioden Vi forsterker begynneropplæringa i norsk og matematikk. To av pedagogene tar videreutdanning i norsk. Vi har fire ettermiddagskurs med Øystein Neegard med fokus på begynneropplæringen i matematikk. Vi har et sterkt fokus på TPO. Fire av våre ansatte har tatt videreutdanning i TPO. Medvirkning/ trygt og utviklende lærings- og oppvekstmiljø: Vår implementering av Helskoleart med sterkt fokus på trening i sosial kompetanse vil føre til et tryggere og utviklende læringsmiljø. Elevrådet er med og bestemmer i saker som angår dem. Pg.a. prosjektet vårt har vi et økt fokus på hjem-skole samarbeid. Elevrådet og FAU har vært med på å utrede felles regler og konsekvenser ved skolen. I forbindelse med Helskolearten øver alle våre elever på to sosiale ferdigheter hver måned tilknyttet en egenskap, for eksempel ferdigheten å lytte, å be om unnskyldning. Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 19,39 14,20 Antall årsverk andre 7,61 11,09 I tabellen er det brukt GSI-tall pr I antall årsverk andre er våre veiledere fra Larvik regnet med. (tall i 1000) 90

91 Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 25,5 25,29 25,29 25,29 25,29 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Ved å styrke begynneropplæringa i norsk og matematikk og innføringen av Helskoleart i forhold til trening av sosiale ferdigheter satser vi som skole på å kunne gi et godt tilbud til våre brukere. 91

92 Styringskart: Sandnes skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Vi er inne i vårt første år med HelskoleART/ART i elevgrupper. Forskerne fra UiA dokumenterer sammenhenger mellom systematisk arbeid med sosial kompetanse og elevens resultater i norsk og matematikk, elevenes psykiske helse, ansattes arbeidsmiljø og sykefravær. Ansatte ved skolen deltar på kommunens LUS-opplæring samt at to av pedagogene tar videreutdanning i norsk. Dette gjør oss enda bedre rustet til å styrke begynneropplæringa i norsk samt øvrig norskopplæring. 92

93 I november skal vi ha vårt første samarbeidsmøte med skolesjefer og forskere fra Island og Sverige. Vi skal planlegge forskning, lærer- og elevutveksling. 93

94 Enhet Enhetsleder 50 - Strømmen oppvekstsenter Øystein Dalsmo Enhetens visjon og verdigrunnlag Visjon Strømmen oppvekstsenter har glade, trygge og lekende barn og voksne i et spennende læringsmiljø, hvor alle utvikler et positivt selvbilde ved å vise hverandre respekt og omsorg. Verdigrunnlag Utvikle god praksis for anerkjennende kommunikasjon preget ev raushet og humor. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Videreføre påbegynt arbeid med å få barnehage, skole og SFO til å bli et godt fungerende oppvekstsenter med barn fra 0 13 år i den nye flotte bygningen vår. Jobbe videre med sosial kompetanse ved bruk av Steg for Steg. Gjelder hele oppvekstsenteret. Fokus på Kunnskapsløftet og Ny rammeplan for barnehagen. Legge vekt på tilpasset opplæring og bruk av IKT. Hele oppvekstsenteret deltar i prosjektet: Forsterket leseopplæring Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 10,4 10,5 10,5 11,1* Antall årsverk andre 5,0 5,1 5,1 6,1 I tabellen er det brukt GSI tall pr * I årsverk pedagoger er enhetsleders stilling inkludert Regnskap 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Antall plasser korriger for barn under 3 år 67, Grunnbemanning Bemanning relatert til spes.ped tiltak og 2,0 2,0 1,5 oppfølging av barn med spesielle behov Budsjett 2010 ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk 31,2 30,0 30,0 30,0 30,0 30,0 *Regnskap

95 Styringskart: Strømmen barnehage Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

96 Styringskart: Strømmen skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

97 Enhet Enhetsleder 53 Tromøy barnehagene Gunn Alice Andersen Enhetens visjon og verdigrunnlag Varmt hjerte skarpt øye barna i fokus. Si meg hva du ønsker, si meg hva du vil, så skal vi sammen se hva vi får til. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Tilpasset opplæring Barns medvirkning Dokumentasjon Fakta om enheten Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Antall plasser korriger for barn under 3 år Grunnbemanning 19,9/21,10 21,10 21,10 Bemanning relatert til spes.ped tiltak og oppfølging av barn med spesielle behov (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 25,40 24,10 24,10 24,10 24,10 24,10 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Vi er helt avhengig av fulle barnegrupper til enhver tid, og ikke svikt i foreldrebetalingen for å opprettholde balansen mellom inntekter og utgifter. Blir inntektene mindre må det justeres på utgiftsiden i løpet av Da vil det eventuelt være snakk om reduksjon i lønnskostnadene. 97

98 Styringskart: Tromøy barnehagene Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Ha et enda større fokus på å gi god informasjon til foreldre/foresatte. Hvilken type informasjon er nødvendig og viktig. Samarbeidsutvalget er aktivt med i dette arbeidet. Lar foreldre få et godt innblikk i hverdagen vår/innholdet i barnehagedagen ved bevisst bruk av dokumentasjon. Utvikle bruken av tankekart. Videre utvikling av verktøy for å gi foresatte/foreldre en total oversikt over deres barns utvikling og trivsel i barnehagen. Foresatte/foreldre er med på å gi dette bildet helhet, ved aktivt å ta del i erfaringer og observasjoner fra hjemmesituasjoner. Dette kalles utviklingssamtale. ART grupper i Fabakken barnehage og Finkelskjær barnehage. Fokus på et godt arbeidsmiljø, der personalet er engasjerte og viser glede og gnist i arbeidet med barna og i forhold til hverandre. Dette jobber vi med gjennom: o Oppfølging, veiledning og tilrettelegging for den enkelte 98

99 o Ansvarliggjøring for å få medvirkning o Opprettholde den høye nærværsprosenten o Aktivt arbeid med tiltak i nærværsprogrammet. Det arbeides hele tiden med å ta fornuftige valg i forhold til økonomien enheten har til rådighet. Dette blir også ledergruppen i barnehageenheten ansvarliggjort i forhold til. 99

100 Enhet Enhetsleder 54 - Hisøy barnehageenhet Jørn H. Størkson Enhetens visjon og verdigrunnlag Med rom for alle og blikk for den enkelte Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Videreføring av IKT-satsingen. Sosial læring og utvikling. Overgangen barnehage skole. Tilpasset opplæring Fakta om enheten Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Antall plasser korriger for barn under 3 år 84,2 83,9 81,7 Grunnbemanning 16,5* 16,5 16,5 Bemanning relatert til spes.ped tiltak og 6,15* 6,15* 6,15* oppfølging av barn med spesielle behov *For barnehageåret er enheten tilført 1,5 ekstra førskolelærerstilling fra Barnehageog skolekontoret knyttet til barn med funksjonshemming i tillegg til bemanningen på 6,15 ovenfor. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 23,80 22,65 22,65* 22,65 22,65 22,65 100

101 Kommentarer til * i Handlingsprogrammet ovenfor: Bygging av ny Kolbjørnsvik barnehage på Stemmehagen-tomten som nå er regulert til barnehageformål, har tidligere lagt inne i kommunens investringsplaner. Eksisterende Kolbjørnsvik barnehage har i forhold til både bygningsmasse, fasiliteter og tomt en lav standard. Derfor er det et stort behov for å få realisert dette tiltaket. Det samme gjelder tidligere vedtatt plan om å bygge ny avdeling spesielt tilrettelagt for barn med multifunksjonshemming i Fagerheim barnehage. Realiseringen av dette tiltaket har vært utsatt i påvente av en avklaring vedr. bygging av ny Kolbjørnsvik barnehage. Det er sterkt ønskelig at disse tiltakene tas inn igjen i handlingsplanen for Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Med disse driftsrammene har enheten også i 2010 meget knappe driftsmidler både til ordinært forbruk og til vikarutgifter. Budsjettet innebærer at enheten fortsatt i all hovedsak må basere seg på bruk av fondsmidler ved behov for større utskiftinger av inventar og utstyr. Fagerheim barnehage er spesielt tilrettelagt for barn med funksjonshemming. Det er viktig å opprettholde en bemanningsnorm som gir trygghet for å kunne ivareta også den helsemessige sikkerheten for barna med multifunksjonshemming og barna med autisme, i tillegg til det pedagogiske tilbudet. Disse barna har stort behov for en-til-en oppfølging i hverdagen. Med disse oppgavene blir enheten spesielt sårbar i forhold til behovet for å kunne sette inn vikarer ved fravær. Det meget knappe vikarbudsjettet gir derfor spesiell grunn til bekymring. Slitasjen på personalet er stor, spesielt som følge av behovet for begrenset vikarbruk. Det gjelder for begge barnehagene. Dette er bekymringsfullt og representerer en stor driftsmessig ut utfordringen. Det er budsjettert med merinntak på et barn i halv plass i enheten i forhold til det opptaket som er gjort per i dag. Alternativt vil fondsmidler bli brukt til å ballansere budsjettet hvis merinntaket ikke gjennomføres. Det utgjør kr ,- 101

102 Styringskart: Hisøy barnehageenhet Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Kommentarer: Resultatene for tilbakemelding fra brukerne oppfattes som gode. Nærværsprosenten er noe lavere enn målsettingen. Det vil bli fokusert på dette i enheten gjennom nærværsprosjektet. Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Enhetens egne satsingsområder: Praktisere et helhetlig læringssyn Bruke prosjektorganisering som pedagogisk arbeidsform. Nærværsprosjektet; gjennomføring av tiltaksplanen. Fokus på Rammeplanens fagområder i prosjektarbeidene og hverdagsaktivitetene. Arbeid med anerkjennende relasjoner som grunnlaget i barnehagetilbudet. Learning by doing / Erfaringslæring som arbeidsmåte. Sosial utvikling og læring; ART-trening i Kolbjørnsvik barnehage Spesiell tilrettelegging for barn med funksjonshemming i Fagerheim barnehage 102

103 Enhet Enhetsleder 55 - Barnehager Sentrum Øst Anne Bjørg Martinussen Enhetens visjon og verdigrunnlag Verdigrunnlaget bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Fokus på gleden av å lære. Mål og visjon for enhetens HMS arbeid Lagtidsfriske medarbeidere Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Barnehager Sentrum Øst vil jobbe aktivt for å nå målene som kjennetegner Arendalsbarnehagen Satsningsområder: Tema : De fire elementene I Barnehager Sentrum Øst har vi begynt å jobbe såkalt prosjektbasert. Det er en egen arbeidsform for å kunne ta hensyn til barns rett til medvirkning. Tema for er de fire elementene. Dette året tar vi for oss vann og ild. Dette temaet knytter vi opp mot de 7 fagområdene i Rammeplan for barnehager. Spesielle satsningsområder: Språk og sosialkompetanse Miljø Kreativt og godt læringsmiljø for alle Rom for alle blikk for den enkelte God kvalitet på bygg og utelekeplasser Glede og humor Pedagogisk dokumentasjon Grunnleggende dataferdigheter til alle barn. IKT Overgang barnehage/skole. Tilpasset opplæring. Innføring av læringssamtale. Fakta om enheten Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Antall plasser korrigert for barn under 3 år 126, ,2 Grunnbemanning 22,98 22,98 23 Bemanning relatert til spes.ped tiltak og oppfølging av barn med spesielle behov 2,1 2,

104 (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 25,1 25, *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Budsjettramme for 2010 ligger for drift på samme nivå som Økte rammer går med til å dekke opp økte lønnsutgifter ved lønnsoppgjøret. Ytterligere reduksjon i budsjettrammen vil ramme bemanning. Møllers Asyl og Lillebo barnehage har behov for oppgradering av uteleke områdene. Alle de tre barnehagene i enheten har behov for renovering av bad og kjøkken. Vedlikehold av barnehagene vil i tiden være en stor utfordring. Enheten har flere funsksjonhemmede barn som er ressurskrevende. Med tildelte budsjettrammer vil det ikke være mulig å tilsette flere støttepedagoger. Enheten har pr i dag 2 årsverk knyttet opp mot barn som trenger særlig hjelp og støtte. Disse resursene skal fordeles på 8 barn med funksjonshemninger og ca 20 barn som har behov av norskopplæring. Hvordan dette skal løses blir en stor utfordring. 104

105 Styringskart: Barnehager sentrum øst Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Enheten jobber kontinuerlig med å forbedre rutiner og prosedyrer for å kunne håndtere små og store hendelser på best mulig måte. Planer og lignende blir kontinuerlig evaluert og justert for å kunne tilpasse oss til endrende omgivelser. Arbeid med barn: Utarbeide årsplan. Synliggjør innhold i arbeidet vårt og pedagogisk målsetning Har utarbeidet plan for utvikling av sosial kompetanse og språk Personal: Ajourføre HMS håndboken. Rutiner for oppfølging av sykemeldte Utarbeidet plan for å øke nærværet i enheten Plan for å håndtere stort sykefravær ved en eventuell pandemi Kompetanseheving for personalet Fokus på trivsel og fysisk aktivitet. Glede og humor 105

106 Enhet Enhetsleder 56 - Stinta barnehageenhet Sigrun Therese Lundberg Enhetens visjon og verdigrunnlag Likeverd i mangfoldet Glede i hverdagen Læring for alle Vi har glade barn, fornøyde foreldre og personale som trives på jobb Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Språkutvikling IKT Barns medvirkning, se enkeltbarnet Voksenrollen, holdninger og verdier Sosial kompetanse Overgang barnehage - skole Fakta om enheten Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Antall plasser korriger for barn under 3 år ,6 140 Grunnbemanning 19,6 19,6 23,6 Bemanning relatert til spes.ped tiltak og oppfølging av barn med spesielle behov 2,3 2,3 2,3 Stinta barnehageenhet består av Gåsungen og Strømsbuåsen barnehager.vi tilhører Stinta oppvekstsområde og ligger i gangavstand til Stinta skole. Stinta barnehageenhet har felles årsplan og serviceerklæring med felles visjon og satsingsområder. Det pedagogiske opplegget tar utgangspunkt i hver barnehages egenart. Etter åpning av Strømsbuåsen barnehage har vi økt kapasiteten med 14 småbarnsplasser som utgjør 28 plasser korrigert for barn under 3 år. I denne forbindelse er grunnbemanningen økt med 4 stillinger, to barne-og ungdomsarbeidere og to pedagoger. Bemanning relatert til spes.ped.tiltak og oppfølging av barn med spesielle behov er ikke økt. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 21,9 21,9 23,9 23,9 23,9 23,9 *Regnskap

107 Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Rammene krever en nøktern drift. Vi har bl.a. kuttet ut innkjøp av frukt til barna. Hvis kutt i rammene fører til stillingskutt vil det tas av den adm. ressursen. Dette vil øke presset på enhetsleder arbeidsoppgaver. Det er viktig å ha fokus på å øke inntektene der det er mulig, for å kunne skape handlingsrom. Maksimal og fleksibel utnyttelse av plasser er viktig. Ser mulighetene for mer fleksibel bruk av ressursene i den nye Strømsbuåsen barnehage p.g.a. den fleksible løsningen på bygg og innredning. Gåsungen barnehage trenger opprusting med bl.a. nytt kjøkken. Dette håper jeg at vi kan realisere ved å bruke noen av fondsmidlene. Styringskart: Stinta barnehageenhet Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Kontinuerlig jobbing med HMS rutiner Miljøtårnssertifisering av enheten 107

108 Nærværsarbeid Utviklingssamtaler med hver enkelt ansatt Kompetanseutvikling Bruk av barnehagens hjemmeside i tillegg til årsplan, halvårsplaner og månedsbrev til informasjon og dokumentasjon til brukerne Et aktivt og engasjert samarbeidsutvalg Helt ny barnehage med ny organisering og pedagogikk krever stor vilje og evne til nytenkning Vi har fått innvendig trapp til andre etasje i Gåsungen. Dett gir nye muligheter for det pedagogiske arbeidet med barna Bruker Alle med som kartleggingsmateriale og oppfølging av hvert enkelt barn 108

109 Enhet Enhetsleder 57 Jovannslia/Lia barnehageenhet Janne Andersen Enhetens visjon og verdigrunnlag Trygghet og trivsel for alle Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Språk IKT Barns medvirkning Sosial kompetanse Fakta om enheten Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett * 2008* 2009* Antall plasser korriger for barn under 3 år 143,5 139,5 150 Grunnbemanning 26 26,6 27 Bemanning relatert til spes.ped tiltak og oppfølging av barn med spesielle behov 4,6 4 4 *Inkluderer tall fra både Jovasslia og Lia barnehage Jovannslia/Lia barnehageenhet består av Jovannslia og Lia barnehager. Barnehagene ble slått sammen til en enhet og har til sammen 9 avdelinger. Vi tilhører både Moland og Moltemyr oppvekstområde. Enheten har utarbeidet felles visjon og satsningsområde. Felles årsplan er under utarbeiding. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP * 2009* 2010 Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 32,1 30, *Inkluderer tall fra både Jovasslia og Lia barnehage Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Budsjettet er knapt og det legges opp til en nøktern drift. Det planlegges bruk av fond til noe oppussing og til nødvendig økning av ressurser til barn med særlige behov. 109

110 Administrasjonsressursen er kuttet med 1,10 stilling på de to barnehagene og det er økt arbeidspress på administrasjonen. Grunnbemanningen er økt med 1,5 stilling som følge av at det er tatt inn flere barn. Styringskart: barnehage Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra 2008, tallene er fra Moltemyr barnehageenhet. Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Systematisk oppfølging av HMS arbeid Kontinuerlig jobbing for å øke nærværet Kompetanseutvikling innenfor språk og barn med minoritetsspråklig bakgrunn Kompetanseutveksling mellom barnehagene Utvikle felles verdiplattform for de to barnehagene Utarbeide felles årsplan, serviceerklæring og kompetanseplan for enheten. Videreutvikle oppvekstteam og oppvekstforum Jobbe videre med sosial kompetanse ved bruk av Steg for Steg. 110

111 Enhet Enhetsleder 63 Øyestad barnehageenhet Gjertrud Halle Enhetens visjon og verdigrunnlag ble de 3 barnehagene Rykene, Løddesøl og Nedenes slått sammen til en ny enhet, Øyestad barnehageenhet. Enheten har ikke utarbeidet en felles visjon. Enhetens verdigrunnlag bygger på Barnehagelovens 2 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Digital kompetanse for barn og voksne Barns medvirkning Språkutvikling HMS -arbeid Fakta om enheten Regnskap Budsjett Budsjett* Budsjett Antall plasser korriger for barn under 3 år Grunnbemanning Bemanning relatert til spes.ped tiltak og oppfølging av barn med spesielle behov 1 1 *Inkluderer tall fra Nedenes, Løddesøl og Rykene barnehage. Bemanning relatert til spes.ped tiltak i Øyestad barnehageenhet: Nedenes 60 % ekstra førskolelærer og Rykene 40 % ekstra førskolelærer. Øyestad barnehageenhet er den eneste barnehageenheten i kommunen som ikke har egen spesialpedagog knyttet til enheten. Enheten har flere barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Øyestad barnehageenhet får pr. dags dato dekket lønnsutgifter til spesialpedagog i 50 % stilling fra Skole- og barnehagekontoret. (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP * 2009* 2010 Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk *Totalt for Nedenes, Løddesøl og Rykene barnehage. 111

112 Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Det er ikke lagt inn lønnsmidler i budsjettforslaget for 2010 til spesialpedagog for enheten. Enheten har pr. dags dato 4 barn med krav til spesialpedagogisk hjelp/undervisning. Styringskart: Øyestad barnehage Resultater fra barnehageundersøkelsen er fra 2008, og gjelder for Nedenes barnehageenhet. Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærvæsr-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Kvalitetsutvikling jf styringskartet planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Oppfølging av HMS-arbeid Kontinuerlig jobbing med nærvær Utvikle felles verdigrunnlag og planer for de 3 tidligere barnehagene Videre utvikle gode overganger fra 0-3 års avdelingene til 3-6 års avdelinger, samt overgang fra barnehage til skole. Kompetanseutvikling innenfor temaet språkutvikling og språk miljøer. 112

113 Enhet Enhetsleder 64 - Omsorg Vest Per Øyvind Larsen Enhetens visjon Visjonen er felles med de øvrige omsorgsenhetene og gir retning og innhold i både medarbeider- og brukerperspektivet Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Kommunen skal i 2010 fortsette i et forpliktende samarbeid med 2. linjetjenesten i regi av OSS (Overordnet Strategisk Samordningsorgan). Enheten vil følge opp i f t aktuelle samhandlingstiltak. Fakta om enheten Omsorg Vest er en av fem omsorgsenheter som gir tjenester etter Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om sosiale tjenester. Enheten gir hjemmesykepleie innenfor fire geografiske områder: 1. Sentrum/Plankemyra 2. Hisøy/Nedenes 3. Bjorbekk/Rykene 4. Hjemmesykepleie på natt i hele kommunen (Nattpatruljen) Enheten gir heldøgs omsorg innenfor 4 boliger/institusjoner: 1. Plankemyra bo- og omsorgssenter (sykehjem og omsorgsboliger) 2. Røed bo- og omsorgssenter (sykehjem) 3. Nyskogen bo- og omsorgssenter (sykehjem) 4. Bjorbekktunet (omsorgsboliger) o Antall brukere i hjemmesykepleien: 494 o Antall beboere i omsorgsbolig og sykehjem: 225 o Antall ansatte i Omsorg Vest: ca

114 ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr.budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 216,6 204,6** 204,6** 204,6** 204,6** *Regnskap **Eks foreslåtte sparekrav i fellesteksten Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Reduksjon i antall årsverk Årsverk Reduksjon i hjemmesykepleien (nattpatruljen) 3,5 Reduksjon i hjemmesykepleien 0,7 Reduksjon ved Plankemyra bo og omsorgssenter 1,2 Reduksjon lindrende avd Plankemyra bo og omsorgssenter 1,6 Reduksjon av dobbeltrom ved Nyskogen og Røed bo og omsorgssenter 4,0 Overføring av miljøvert til Aktivitet & Service 1,0 12,0 Det vises for øvrig til rådmannens del 1 - Omsorgsenhetene (enhet 64 68). 114

115 Styringskart: Omsorg Vest Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Brukere - Enheten vil prioritere oppfølgingen av brukerundersøkelsen og videreutvikle/forbedre samarbeid med brukere/pårørende gjennom bedre systematikk for oppfølging. - Enheten vil treffe tiltak for å bedre kvalitet på avvikshåndteringen (kvalitet) som grunnlag for bedre rapportering og kvalitetsutvikling av tjenestene. Det vil være et særlig fokus på å redusere avvik i f t medikamenthåndtering. 115

116 Medarbeidere - Enheten skal ha fokus på nærvær og oppfølging av nærværsprosjektet. Alle team skal følge opp utarbeidede tiltak i f t nærvær og fravær. Alle sykemeldte skal følges opp i h t IA avtalen. - Enheten skal følge opp tiltak for å bedre kvaliteten på avvikshåndteringen (HMS) som grunnlag for bedre rapportering og gjennomføring av HMS tiltak. - Enheten skal prioritere oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen - Den boliggjorte delen av Plankemyra skal delta i KS-prosjekt Etisk kompetanseheving. Internkontroll - Det skal utarbeides bedre styringshjul for internkontroll Økonomistyring - Ansatte, tillitsvalgte og ledere har lagt ned et stort arbeid i 2009 for å bringe enhetens økonomi mot balanse. I 2010 skal det fortsatt være et sterkt fokus på økonomistyring og månedlige økonomigjennomganger. - Det skal utvikles bedre ressursstyringsmodeller for hjemmesykepleien. Samarbeid og benchmarking med Skien kommune skal følges opp også i Ledelse - Visjon, verdier og målsettinger skal implementeres i enheten - Stillingsbeskrivelsen for teamledere skal følges opp i ledersamtaler - Myndiggjøring av medarbeidere skal videreutvikles. Fordeling av oppgaver og ansvar skal tydeliggjøres 116

117 Enhet Enhetsleder 65 Omsorg Øst Agnethe Tholle Enhetens visjon: Sammen kan vi Fokus på samarbeid på tvers av team og enheter gir bedre resultat og bedre ressursutnytting. Bruk av kompetanse og erfaringsdeling. Viktig å kjenne til hverandres utfordringer og måter å løse dem på. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Strategisk føringer: Samarbeide om å utvikle tjenester i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Kommunen skal i 2010 fortsette i forpliktigende samarbeide med 2. linjetjenesten i regi OSS (Overordnet Strategisk Samordningsorgan). Kvalitetsutvikling av tjenestene: Enheten har god rutine på rapportering på kvalitet til omsorgskomiteen. Kvalitetsrapporteringen viser at enheten må ha et sterkt fokus fremover på medikamenthåndtering og tidspress. Den økonomiske situasjonen tilsier at enheten må fortsette med redusert bemanning inn i Dette gjør det svært krevende å løse utfordringen med tidspress. Boliggjøring: Tromøy bokollektiv har pr. 1. september 6 av 21 plasser omgjort til heldøgns omsorgsbolig. I 2010 forventes det ytterligere plasser boliggjort, avhengig av ledighet i plasser og nye innflyttere. Våren 2010 er det planlagt oppstart for et prosjekt der fokus på etikk er sentral. I 2010 skal legetjenesten på bokollektivet evalueres hittil har den organisatorisk vært videreført på samme måte som før boliggjøring. Kompetanse: Enheten har i 2009 rekruttert få nye medarbeidere / ny kompetanse p.g.a. reversering av heltids deltidsprosjektet og tilbakelegging av faste sykevikarer til ledige faste stillinger i grunnbemanningen. Denne reversering er ikke helt på plass og må fortsette inn i P.g.a. trang økonomi har det i 2009 vært lite fagkurs for ansatte i 2010 er det ikke lagt inn ressurser i rammen til å gjennomføre planene i omsorgsenhetenes felles kompetanseplan. I handlingsplan for 2009 var det et satsingsområde å utvikle kompetansen innen demensfeltet og ca. 100 ansatte er i gang med Demensomsorgens ABC som skal videreføres i Dette er et selvstudie med svært små kostnader og tilskudd fra Fylkesmannen. Det arbeides på tvers av enhetene med implementering av pasientrettighetens Kap. 4 A om bruk av tvang. Det er etablert et fagforum som skal ha spisskompetanse innen dette feltet og som kan veilede ansatte. Enheten har i tillegg utarbeidet disse arbeidsområder og målsettinger for 2009 med videreføring i 2010: Videreutvikle myndiggjorte medarbeidere. Fordeling av oppgaver og ansvar 117

118 Skape felles kultur og mål. Miljøskapende arbeid i teamene fundert på oppgaver, løsninger og dialog. Service og brukerrettet arbeid med holdninger. Brukerdialog og brukerforum. Større fokus på møte med de pårørende. Ressursstyring utover økonomi som for eksempel kompetansefokus, rett person på rett plass. Nærvær systematisk arbeid i forhold til økt nærvær. Fakta om enheten Omsorg Øst er en av fem omsorgsenheter som gir tjenester etter Lov om helsetjenesten i kommunene. Enheten gir hjemmesykepleie innenfor tre geografiske områder: Team Solhaug 1 og 2 Team Tromøy Team Saltrød / Eydehavn/ Flosta Enheten gir heldøgns omsorg innenfor 7 omsorgssentra /institusjoner: Færvik bo- og omsorgssenter(sykehjem) Saltrød bo- og omsorgssenter (sykehjem) Solhaug aldershjem Margarethe Stiftelse (omsorgsboliger med base) Elim bokollektiv Flosta bokollektiv Tromøy bokollektiv Enheten gir også dagaktivitetstilbud til mennesker med demenslidelse: Houenly dagsenter Varden dagsenter Kastanjen dagsenter Antall brukere i hjemmesykepleien: 571 (ikke medregnet brukerne på Margarethe stiftelsen) Antall beboere i omsorgsbolig med base og sykehjem: ca. 220 (kan være noen ektepar i omsorgsboliger) Antall ansatte i Omsorg øst: ca 400 fordelt på 222,5 årsverk i

119 ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr.budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 228,9 222,5** 222,5** 222,5** 222,5** *Regnskap ** Ekskl. foreslåtte sparekrav i fellestekst. Forklaring til årsverksendring: 2,0 årsverk miljøvert og 0,1 årsverk renholdsstilling overført til enhet Aktivitet & Service. 0,3 årsverk omsorgsarbeider / aktivitør tilbakeført til Houenly fra Solhaug dagsenter (enhet Aktivitet & Service). 5,3 årsverk Kongshavntunet og nedbemanning dobbeltrom 0,7 årsverk økt som følge av turnustilpasninger Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Det vises til rådmannens del 1 - Omsorgsenhetene (enhet 64 68). For omsorg øst: Solhaug aldershjem er spesielt utsatt. Det er 50 plasser definert som aldershjem, men flere av brukerne er etter hvert blitt veldig pleietrengende. Dette gjør situasjonen svært sårbar i forhold til bemanning og drift. I 2009 er budsjettet på ,- kr som skal dekke døgntilbud til 50 beboere. Driften på Solhaug er helt marginal og det kan bli aktuelt å redusere antall plasser i 2010 dersom økonomien presses ytterligere. 119

120 Styringskart: Omsorg Øst Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Enhet 65 er ny fra 2009 hvilket betyr at medarbeidertilfredshetsundersøkelsen ble foretatt da omsorgsenhetene hadde en annen sammensetning. Det er derfor vanskelig å kommentere den nå. Det samme gjelder brukerundersøkelsen. Lederteamet er heller ikke det samme som da undersøkelsene ble foretatt. Kvalitet på tjenestene henger i stor grad sammen med kompetanse til den enkelte ansatte. For å utvikle seg faglig kreves det oppdatering og tilegning av ny kunnskap. Det er derfor ekstra krevende å holde høy faglig kompetanse på ønsket nivå i tråd med kompetanseplanen, dersom det ikke legges inn ressurser til kursing og videreutdanning av ansatte. Enheten følger kommunens rutiner for rapportering av kvalitetsavvik. I 2010 skal enhetens kvalitetsutvalg ha grundig orientering om dette arbeide. 120

121 Videre er det etablert et nytt fagforum på tvers av enhetene med sikte på å sikre at ansatte er kjent med nytt lovverk om bruk av tvang for de som ikke har samtykkekompetanse (Kap. 4 A i pasientrettighetsloven). Teamlederne har sammen med økonomikonsulentene etablert fastlagte rutiner på rapportering og gjennomgang av økonomirapporter som en del av kvalitetssikringen av økonomioppfølgingen. Denne praksis vil bli videreført i Enheten har sammen med de 4 andre omsorgsenheter utviklet eget internkontrollsystem der en årlig har gjennomgang av viktige områder i enhetens aktiviteter og drift. Dette systemet er etablert for å sikre at enhetene holder seg innen for vedtatte lover og forskrifter. I målsettingene som er omtalt innledningsvis i handlingsplanen går det videre frem hvilke stasingsområder man vil ha fokus på i

122 Enhet Enhetsleder 66 - Psykisk helse & Rus Tora Halvorsen Enhetens visjon Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan De viktigste satsingsområdene relaterert til denne enheten er: Kap. 7: Boligsosialt handlingsprogram: boliger for vanskeligstilte, spesielt for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer Kap 10: Arendal for alle: ivaretagelse av mennesker med særlige behov med fokus på inkludering, livskvalitet, respekt og selvrespekt, - spesielt overfor rusmisbrukere og deres familier og mennesker med psykiske lidelser. Kap.12: Likestilling: Heltidsstillinger for kvinner og likebehandling ift etnisk bakgrunn, kjønn, seksuell legning og tro er viktige fokusområder. Fakta om enheten Enhetens virksomheter er spredd i hele kommunen og består av 4 team: * Boteam Øst: Saltrød botilbud og Eydehavn bofellesskap * Boteam Vest: Ørbek og BOA (Bo- og aktivitetstilbudet Bjorbekk) * Behandling, oppfølging og aktivitet: Langsæ og Moland dagsenter, Tredje Etasje, Brukerstyrt Senter, Nettverk Psykisk helse, Miljøarbeidertjenesten, Feltsykepleien, Fengselshelsetjenesten. * His Senter (Kvalifiseringsprogrammet) og Velkommen til fellesskapet (nytt fra høsten-09, overført fra NAV) Antall brukere som har vedtak om psykiatrisk sykepleiertjeneste: 337 Antall brukere som har vedtak om miljøarbeidertjeneste: 53 Antall brukere psykiatriske dagsentra: 73. Antall ansatte i enheten: Ca

123 ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr.budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 73,0 77,33** 77,33 77,33 77,33 *Regnskap **Eks foreslåtte sparekrav i fellesteksten Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Det vises til rådmannens del 1 - Omsorgsenhetene (enhet 64 68). Forhold i enheten som omtales spesielt: His Senter (Kvalifiseringsprogrammet) og Velkommen til Fellesskapet er overført til enheten fra september-09. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 har det vært dialog med NAV omkring realismen i budsjettet. Det understrekes at det knytter seg usikkerhet til om det budsjettet som overføres er tilstrekkelig. Ørbek har aldri blitt tilført kr 764 som forventet i rammen etter at sykehusets bidrag/prosjektet opphørte. Det er en forutsetning for å kunne gi tilbud til en 4. bruker. I tillegg bygges det 2 nye boenheter i tilknytning til BOA. Enheten fikk i år ansvar for en ny, svært ressurskrevende bruker som også vil kreve betydelig oppfølging i Det er avsatt noen midler fra opptrappingsplanen psykisk helse til oppfølging av nye krevende brukere, men dette er på langt nær nok. Disse 3 forhold til sammen er det ikke mulig for enheten å klare innenfor rammen for I tillegg vet vi at det kan komme nye brukere innenfor brukergruppen psykisk helse og rus i løpet av året. 123

124 Styringskart: Psykisk helse & rus Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Brukere: Det jobbes kontinuerlig med å samordne tjenestene internt og mot helseforetaket for at brukerne skal få best mulig tjenester på rett nivå og til rett tid. Det planlegges en ny brukerundersøkelse for brukergruppen våren Medarbeidere: Det er en utfordring å følge opp målsettingen med å øke andelen heltidsstillinger, men det har et kontinuerlig fokus. Økt nærvær i hvert team og i enheten samlet er på dagsorden jevnlig og spesielt i HMS/nærværsutvalgene. Prosesser, rutiner og verktøy: Avvikssystemet brukes av stadig flere ansatte og er et godt hjelpemiddel for å fange opp svikt. 124

125 Økonomi: Det er månedlige økonomigjennomganger i enheten. Økonomi har svært stor oppmerksomhet for å bidra til en sunn kommuneøkonomi. 125

126 Enhet Enhetsleder 67 - Mestring og rehabilitering Ragnhild Vignes Enhetens visjon Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Enheten vil ha et særlig ansvar for å følge opp Kommuneplanen kap 10: ARENDAL FOR ALLE IVARETAKELSE AV MENNESKER MED SÆRLIGE BEHOV - Oppfølging av bystyrevedtak fra juni 09 vedr boligtilbud for personer med utviklingshemning, autisme og multifunksjonshemninger - Videreutvikle et godt tilbud for kommunens innbyggere på Arendal bo- og rehabiliteringssenter Fakta om enheten Enheten inneholder tjenestetilbud innen rehabilitering og habilitering: Arendal bo- og rehabiliteringssenter inneholder rehabiliterings- og korttidsavdelinger, trygghetshybler og avdelinger for sterkt funksjonshemmede og alderpsykiatri, samt rehabiliteringstjenester (fysio - ergoterapeuter og hjelpemiddelmontører, m.m.) ( ca 75 årsverk er i alt tilknyttet disse tjenestene.) Boliger, dagtilbud og avlastning for personer med utviklingshemning, autisme og multifunksjonshemning. (i alt ca 142 årsverk) Noen nøkkeltall antall brukere av utvalgte tjenestetilbud i Mestring & Rehabilitering Tjenestetype antall brukere Boveiledertjenester 200 Avlastning i avlastningsbolig 30 Dagtilbud for utviklingshemmede 60 Mestring & Rehabilitering har 373 ansatte 126

127 ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr.budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 217,60 215,05** 215,05 215,05 215,05 *Regnskap **Eks foreslåtte sparekrav i fellesteksten Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Det vises til fellestekst for omsorgsenhetene, se Omsorg Vest Enheten overtok i 2009 fra barnevernet ansvaret for en ressurskrevende bruker med omfattende avlastningstilbud. Det forutsettes at kompensasjon for dette gjennom ekstra refusjon Ressurskrevende brukere videreføres i

128 Styringskart: Mestring & Rehabilitering Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Medarbeidere Alle personalgrupper arbeider med aktuelle faktorer på sine arbeidssteder som har betydning for nærvær og fravær. Lederteamet i enheten har som ledd i nærværsarbeidet satt fokus på egen arbeidssituasjon, som oppleves svært krevende pga mange oppgaver. Enheten deltar i KS-prosjekt Etisk kompetanseheving, og vi har startet dette arbeidet på Arendal bo- og rehabiliteringssenter. Målet er å videreføre dette arbeidet til de andre enhetene. Fornøyde brukere Enheten vil videreutvikle/forbedre samarbeid med brukere/pårørende. Dette planlegger vi gjennom å ta i bruk nye brukerundersøkelser som er tilpasset våre tjenestetilbud, og som kan gi oss bedre utgangspunkt for systematisk evaluering og tilbakemelding. 128

129 Enheten jobber med samkjøring av boveiledertjenestene som har hatt noe ulik praksis i den forrige enhetsstrukturen. Det er under arbeid felles retningslinjer og informasjon, slik at tilbudene kan framstå mer like i hele kommunen uavhengig av geografi. Økonomistyring Ansatte, tillitsvalgte og ledere har lagt ned et stort arbeid i 2009 for å bringe enhetens økonomi i balanse, og de oppnådde resultater videreføres i Men det vil ytterligere bli jobbet med alternative måter å organisere bruk av plasser og personalressurser på, for å kunne imøtekomme behov for nye tjenestetilbud til brukere som pr. i dag mangler bolig, avlastning eller dagtilbud. Enheten tilstreber å utnytte eksisterende ressurser maksimalt, blant annet gjennom samarbeidsløsninger mellom boliger og dagtilbud. Det vil være nødvendig med bevilgninger til nye personalressurser i forbindelse med utbyggingsplan for boliger for utviklingshemmede i nærmeste år, men dette vil bli fremmet som egne saker. 129

130 Enhet Enhetsleder 68 - Aktivitet & service Tora Halvorsen Enhetens visjon Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan De viktigste satsingsområdene relaterert til denne enheten er: Kap. 5: Kultur: Det er viktig å gi kulturtilbud til alle mennesker og i alle aldre, og å skape et godt klima for samarbeid med frivillige, lag og organisasjoner. Kap.11: Verdig alderdom: Dag-og aktivitetstilbud, praktisk bistand, ernæring mm er viktige tiltak for å kunne bo hjemme lengt mulig og for å forebygge ensomhet. Kap.12: Likestilling: Heltidsstillinger for kvinner og likebehandling ift etnisk bakgrunn, kjønn, seksuell legning og tro er viktige fokusområder. Fakta om enheten Enhetens virksomheter er spredd i hele kommunen og består av 5 team: Tjenestekontoret Stab/støtte Hjemmehjelp Kultur og aktivitet: Dagsentre, aktivitetssentre, miljøverter, samarbeid frivillige m.m. Kjøkken/kafeer og vaskerier Antall ansatte i enheten: ca 180 Antall brukere av hjemmehjelp: 905 ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr.budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 115,30 115,70** 115,70 115,70 115,70 *Regnskap

131 **Eks foreslåtte sparekrav i fellesteksten Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Det vises til rådmannens del 1 - Omsorgsenhetene (enhet 64 68). Styringskart: Aktivitet & service Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Brukere: For hjemmehjelpsbrukerne foretas det en brukerundersøkelse hvert annet år. I alle team er det fokus på at brukerne skal oppleve å bli behandlet med respekt. Medarbeidere: Det er en utfordring å følge opp målsettingen med å øke andelen heltidsstillinger, men det har et kontinuerlig fokus. Økt nærvær i hvert team og i enheten samlet er på dagsorden jevnlig og spesielt i HMS/nærværsutvalgene. 131

132 Prosesser, rutiner og verktøy: Avvikssystemet brukes av stadig flere ansatte og er et godt hjelpemiddel for å fange opp svikt. Økonomi: Det er månedlige økonomigjennomganger i enheten. Økonomi har svært stor oppmerksomhet for å bidra til en sunn kommuneøkonomi. 132

133 Enhet Enhetsleder 75 - NAV Geir Svendsen NAV Arendal er i fin utvikling og er blant de ledende NAV kontorene nasjonalt. NAV Aust-Agder ligger blant de 3 beste fylkene i Norge på målbare parametere. Det er likevel nok av utfordringer. Endringene i forhold til nye regler og arbeidsmetodikk stiller store krav til medarbeiderne. Finanskrisen har gitt oss permitteringer og økt ledighet, men i det store bilde er NAV Arendal i ferd med å finne sin identitet i arbeidet med å gi brukerne gode tjenester. Enhetens visjon Vi gir mennesker muligheter ved å lose våre brukere på veien mot arbeid, aktivitet og deltakelse! Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Enhetens satsingsområder for 2010 kan sammenfattes på følgende måte. Utvikle helhetlige tjenester for rusmisbruker og motivere til behandling og rusfrihet. Utvikle tiltakene i NAV for å sørge for at færrest mulig trenger sosialhjelp. Ha tydelige forutsigbare tjenester jf. En effektiv forvaltning. Utvikle kvalifiseringsprogrammet videre med en økning fra 114 deltagere (2009) til 140 deltagere(2010). Dette forutsetter at statstilskuddet økes tilsvarende. Bosette, og integrere flyktninger slik at de raskt kommer i arbeid og aktivitet, og bidrar positivt i lokalsamfunnet jf. Kommuneplan og Flyktningplan. Fakta om enheten NAV Arendal er en enhet som er sammenslått fra: NAV Stat Arbeid (Aetat) NAV Stat Trygd (Trygdekontor) NAV Kommune (Sosialtjenesten) NAV Kommune (Flyktningkontor) Totalt ca 85 årsverk Historikk: NAV forprosjekt. (NAV hovedprosjekt ) 2007 NAV Arendal blir samlokalisert den 15. juni og offisielt åpnet den 7. desember av Statsråd Bjarne Håkon Hansen Stort fokus på kompetanse og kulturbygging. NAV Arendal er et kontor som lykkes i NAV etableringen Arbeidsmetodikk og mer effektive tjenester opp mot finanskrisens utfordringer Helhetlige og koordinerte tjenester vil ha stort fokus. 133

134 ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk 37,65 37,65 37,65 37,65 *Regnskap Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: NAV har fått mange positive tilbakemeldinger på oppfølgingen av næringslivet i forhold til oppsigelser og permitteringer. Finanskrisens effekt på sosialbudsjettet er ca kr 2,25 mill. Antall sosialklienter har økt. Merutgiftene utover budsjett har medført en svært restriktiv holding i forhold til å innvilge sosialhjelp. Sakene vurderes individuelt og innenfor loven, men i et lengre perspektiv (utover et enkelt budsjettår) kan dette medføre at sosialhjelpsutgiftene øker ytterlig. Utvikling G-grunnbeløpet som gir grunnlag for lønn til de som er i kvalifiserings og introduksjonsprogrammet (kr 1,0 mill.). Boutgifter /markedshusleie (kr 2,5 mill.) Av dette utgjør økning i markedsleie om lag kr 1,0 mill. Reell økning 6,2%. Konsekvensen av økte boutgifter er vanskelig å håndtere. Her må kommunen vurdere å bygge, bidra til rimelige boliger som demper markedsprisen på utleieboliger. Arendal kommune sine sosialhjelpssatser er låst på 2008 nivå. Å følge Statens veiledendes Sosialsatser vil koste kr 1,5 mill. på 2009 nivå og ytterlig kr 2,3 mill. til 2010 nivå. Konsekvensen av 2008 nivå, er en svært streng vurdering og mulige omdømme messige konsekvenser. Opphold rusinstitusjon (kr 2,5 mill.) Her har vi reelle merutgifter for tiltak i påvente av rusbehandling i regi av HF. Dette er et område Kommunen bør prioritere høyer, men rustiltak er dyre. Dette er likevel et satsingsområde for NAV Arendal. SUM BEHOV = ca 10,55 millioner. NAV har gjennomført en rekke tiltak for å redusere utgiftene, men likevel er det ikke mulig å ta bort finanskrisens effekter. En del av konsekvensene er beskrevet over. Skal tjenestenivået holdes på 2009 nivå i 2010 så må enheten tilføres kr 5,75 mill jf de 3 øverste punktene. Da vil sosialhjelpsatsene holdes på 2008 nivå, og det er ikke midler til på opphold på rusinstitusjon. Kvalitetsutvikling oppfølging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: NAV er inne i en stor omstilling og mange tiltak dreier seg om å gi gode og effektive tjenester til brukerne. Her er noen hovedpunkt: Utvikling av tiltak og verktøy for oppfølging. Gode tiltak er avgjørende for å kvalifisere brukerne mot arbeid. Tiltaksmenyen til NAV blir stadig bedre. Kartlegging og behovsanalyse gir grunnlaget for å lage en god aktivitetsplan sammen med bruker. 134

135 Inntektssikring. Her har vi fått Kvalifiseringsstønad som nå er blitt en lovfestet rettighet. Fra 1. mars 2010 får vi Arbeidsavklaringspenger som skal erstatte, Attføringspenger, rehabiliteringspenger og Tidsbegrenset uførestønad. Forenkling på dette området er svært ønskelig, men det er en krevende endring i omleggingsfasen. Rusbehandling og oppfølging. Etablerer prosjekt Fra Rus til Arbeid, aktivitet og deltagelse. Det er flere interne og eksterne prosjektlinjer som gjør at organisasjonen beveger seg i riktig retning. Brukere: Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. og er en metode for samarbeid og medinnflytelse mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker, slik at brukeren skal ha økt innflytelse på egen livskvalitet. NAV Arendal sitt system for brukermedvirkning ser brukeren fra 4 perspektiver: Det verdibaserte perspektivet: Retningslinjer for etiske verdier, normer og holdninger. Leveperspektivet en praktisk tilnærming med 5 vesentlige momenter for et Normalt liv. Nivåperspektivet hvor man ser brukermedvirkningen i 3 nivåer (Individ, organisasjon, system). Det metodiske perspektivet: Recovery er en systematisk tilnærming for at brukeren kan utvikle seg og bli bedre ved en humanistisk basert, rehabiliteringstilnærming. NAV Arendal har eget brukerråd som har 4-6 årlige møter. Brukerrådet har som prinsipp at man ønsker kryss medlemskap dvs. at medlemmene av brukerrådet helst bør være med i andre brukerråd i tillegg til de organisasjonene de er medlem av. På denne måten blir informasjon delt mer effektivt og med flere. Medarbeidere: Det gjennomføres faste møter med tillitsvalgte og verneombud hver mnd. NAV Arendal har eget HMS utvalg som følger opp HMS planen og kommer med innspill til forbedringer. Det gjennomføres minst årlige medarbeidersamtaler med alle medarbeidere. Enheten har kulturelle sammenkomster ved måned avslutning, sommerseminar og julebord. Utvikling og endring er en krevende del av NAV prosessen, og det legges vekt på kompetanse utvikling, involvering og informasjon i denne prosessen. Den største utfordringene er å øke nærværet i organisasjonen. Dette henger sammen med mer økt kompetanse og en enklere og tydeligere arbeidsmetodikk. Interne prosesser og rutiner: Enheten jobber systematisk med utvikling av organisasjon, medarbeidere og tjenestene til brukerne. Denne systematikken kaller vi Styringssystem for NAV Arendal. I korte trekk dreier dette seg om å følge opp styringslinjene sine rammer og mål, ha gode planverktøy, og utvikle god arbeidsmetodikk for å sikre tjenestekvaliteten mot brukerne. 135

136 Økonomi: Finanskrisen Finanskrisen rammet Sørlandet tidlig, med permitteringer og oppsigelser i båtbransjen og i eksportrettet industri.. Mye tyder på at finanskrisen har stabilisert seg, men at effekten vil fortsette på 2009 nivå i Utover i 2009 så har NAV iverksatt mange tiltak mot de som er rammet. Disse tiltakene er rettet både mot virksomheter, bedrifter og enkeltindivider. Sosialhjelpsutgiftene har likevel økt blant annet på fordi: Volumet har økt og en del av de som er rammet har ikke har rettigheter til dagpenger. 40% av de som får dagpenger har ikke opparbeidet seg fulle rettigheter. Mange klarer ikke overgangen fra lønnsnivå til dagpengenivå (66% av lønn)og får midlertidige problemer. Det er vanskeligere for de med nedsatt arbeidsevne å komme inn i et trangt arbeidsmarked, men de taper også i konkurransen ved stor ledighet. Tallene kunne vært atskillig verre hadde det ikke vært for det høye tiltaksnivået i NAV og spesielt i Kvalifiseringsprogrammet. Her sparer man sosialhjelpsutgifter på minst kr 5.0 millioner. Det er satt inn en lang rekke tiltak for å spare sosialhjelpsutgifter, men det er ikke god fattigdomspolitikk. NAV fokuserer likevel på utfordringen fra et faglig perspektiv. Flyktninger og bosetting Det er stort behov for å bosette flyktninger. IMDI (Integrerings og mangfoldsdirektoratet) ønsker at Arendal Kommune skal øke antallet bosetting utover det som ligger i flyktningplanen. Nivået i flyktningplanen er allerede nådd ( ). For 2010 ønsker de at kommunen bosetter 150 flyktninger, hvorav 25 mindreårige flyktninger. Dette vil innebære ca en dobling av dagens nivå. For å klare dette må organisasjonen tilpasses med økt bemanning, drift og utstyr. Det faglige rådet er at kommunen bør bosette 60 flyktninger neste år. Dette er begrunnet i kapasitet på norsk undervisning, fastleger, boliger, og personalressurs til oppfølging. Ut i fra erfaringene i 2009 så klarer ikke IMDI å levere kommunen nok kandidater til bosetting. Da er det ikke god økonomi i å bygge opp kapasiteten for så i neste omgang ikke å få nok flyktninger fra IMDI. Det gis tilskudd fra Staten i en 5 års periode og sett i en slik tidsramme medfører ikke dette økte utgifter for kommunen. Å ta imot flyktninger er et nasjonalt ansvar. De økonomiske langtidseffektene utover 5 år er det vanskelig å si noe om, da dette avhenger av hvor godt og raskt de blir integrert i lokalsamfunnet. Momenter som påvirker dette er blant annet utdanningsnivå, arbeidsmarked, språkkunnskaper og helse. NAV Arendal har en spesiell satsing rettet mot funksjonshemmede flyktninger som er svært vellykket. Bystyret har i 2009 vedtatt og bosette 10 mindreårige enslige flyktninger i kommunen. Rus og rusbehandling. Dette er det området hvor kommunen har størst utfordring. Her er det gjort en god jobb i forbindelse mer å lage en kommunal rusplan, men tiltakene står ikke i samsvar med utfordringen. Dette er et område som er kostnadskrevende og det medfører vanskelige disposisjoner for adm. Og politikere. NAV Arendal jobber med å lage en systematikk for at disse brukerne kan få et bedre tilbud mot arbeid, aktivitet og deltagelse. For å få god effekt av dette trenger enheten noe midler for å utvikle dette og kjøpe tjenester der det er nødvendig. Utviklingen av dette legger vi under prosjekt Fra Rus til arbeid, aktivitet og deltagelse (Prosjekt RAAD). 136

137 Styringskart: NAV.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september 2009.NAV har egne styringsindikatorer. Det vil bli jobbet med å få implementert disse i styringskartene til NAV. 137

138 Enhet Enhetsleder 80 - Legevakten Arnhild Glendrange Lund Enhetens visjon Visjon Legevakten i Arendal Tilstede med trygghet og kompetanse. Mål Legevakten i Arendal skal ta seg av akutt sykdom, skader og forverring av sykdom hvor nødvendig undersøkelse og behandling ut fra en faglig vurdering ikke kan vente til neste ordinære arbeidsdag. Pasientene skal ha trygghet for at de får den hjelpen de trenger og de skal møtes med høflighet, respekt og forståelse. Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Videreføring av en kvalitets - legevakt der alle pasienter hvor de aller sykeste har høyest prioritet får en god, faglig forsvarlig behandling. Personalet må inneha høy kompetanse og være imøtekommende. Det må satses på fagutvikling og arbeidsmiljø. Videre drift av overgrepsmottaket. Fakta om enheten Legevakten i Arendal er et interkommunalt samarbeid mellom 10 kommuner med til sammen mennesker i Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Risør, Vegårdshei, Gjerstad, Åmli, Nissedal og Fyresdal. I tillegg betjener legevakten telefonen for Valle og Bykle legevaktdistrikt. Det er 24 fast ansatte sykepleiere og ca. 80 leger i vakt. Legevakten har ca konsultasjoner i året / 66 pr døgn. Legevakten er døgnåpen. Sentrale nøkkeltall Regnskap 2008 Oppr.budsj 2009 Budsjett 2010 HP 2011 HP 2012 HP 2013 Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk 14,7 13,4 14,67** 14,67 14,67 14,67 *Regnskap ** Dette er det som faktisk finnes av faste stillinger (besatte og vakante) pr. i dag, inklusiv 10 % lederstilling for overgrepsmottak. Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Budsjettet for 2010 innbefatter både ordinær LV, dag LV og overgrepsmottak. Utgiftene og inntektene er av denne grunn større enn de foregående år. 138

139 Overgrepsmottaket har blitt drevet av oppsparte fondsmidler i 2008 og I løpet av 2009 vil fondet være oppbrukt. Overgrepsmottaket er lagt inn med et forslag på kr årlig, dvs. 5,90 kr pr. innbygger. Arendals del vil utgjøre kr. Budsjettet for 2010 er forsøkt satt opp så realistisk som mulig. Det er derfor lagt inn en stipulert lønnsøkning fra og en økning i beredskapsgodtgjøringen fra Profdoc har varslet en oppgradering av dataprogrammet i De årlige merkostnadene på er lagt inn i budsjettet, mens engangskostnadene på kr tas fra fondet. Kursingen av de ansatte i denne forbindelse, er beregnet dekket av det ordinære kursbudsjettet. Utgiftene til medisiner og forbruksmateriell er økt med , og inntektene er økt med tilsvarende beløp. Driftsutgiftene som de andre kommunene betaler til Arendal, er økt med 6 % til

140 Styringskart: Legevakten Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs- /fraværstall er akkumulerte tall pr september Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling Legevakten jobber med å få alle prosedyrer inn på nettet på legevaktsiden. Dette for å bli kvitt prosedyrer i papirformat som er vanskelig å holde oppdaterte. 140

141 Enhet Enhetsleder 82 - Hisøy skole Niels Songe-Møller Enhetens visjon og verdigrunnlag Verdigrunnlaget bygger på Opplæringsloven og læreplanene. Et utdrag fra Hisøy skoles visjon: Læring krever hardt, målrettet arbeid hos den enkelte, men også motivasjon, forutsigbarhet/orden og trygge omgivelser. Og like viktig er det, at personalet har profesjonell pedagogisk innsikt og adferd. Dette gir seg utslag i måten å møte elever/foreldre på og i valg av metoder; men også i valg av utformingen av arbeidsrom så som studierom og bibliotek - og i bruk av pedagogisk verktøy (IKT, læremidler, bøker ) samt i gode uteareraler med varierte leke- og aktivitetsmuligheter. (utdrag) Enhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan J.før strategisk kart for kommunen / skolene HISØY SKOLE OG OPPVEKSTOMRÅDE Trening / opplæring sosiale ferdigheter Satsning innen grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring IKT opplæring (ansatte og elever) Egen opplæringsplan Helse miljø og sikkerhet / handlingsplan mot mobbing med forebyggende tiltak Gode oppvekstvilkår 0-16 i Hisøy oppvekstområde i samarbeid med Hisøy Oppvekstforum og i samarbeid med Hisøy Tverrfaglige Oppvekstteam Interne og eksterne rutiner for nært samarbeid medarbeidere og brukere Læreplanarbeid og prioritering innen norsk, matematikk og engelsk Fakta om enheten Skoleåret: 2006/ / / /2010 Antall elever Barn i SFO Antall årsverk pedagoger 34,5 34, ,5 Antall årsverk andre 16,0 15,3 21,5* 17,5* *Inkluderer saksbehandlere (1,2), ledelse (2,5) PPT (0,8)), oppvekstmedarbeider (1) og assistenter i skolen (7) og SFO (5). 141

142 (tall i 1000) Sentrale nøkkeltall inkl budsjett og Handlingsprogram Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte*/planlagte årsverk 55 48** * Regnskap ** Antall årsverk (2008) vokste sterkt i løpet av året og var i realiteten høyere enn det var våren 2009 (anslagsvis som nivået i 2008). Dette ble/blir gradvis redusert i løpet av våren 2009 og sterkt redusert med stort bemanningskutt (ca 8 årsverk) i august I budsjettet for 2010 anser rektor at 53 årsverk (samlet sett inkludert alle fagtjenestene i oppvekstområdet) er et realistisk tall i henhold til de gitte budsjettrammer for 2010 (se tabell foran). Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Rammene for 2010 er økt noe sammenlignet med 2009, men tilnærmet lik den man har hatt i 2009, da man måtte redusere driften med ca 2,7 mill kroner sammenlignet med 2008 regnskapet (se over). Reduksjonen har vært dramatisk fra august Budsjettrammen for 2010 er, som nevnt, tilnærmet lik den man har i 2009 og således fortsatt svært trang. Bemanningen fra høsten 2009 vil derfor bli prolongert i 2010, noe som fører til betydelig reduserte tilbud for elevene i 2009/2010 (antall timer med pedagoger og assistenthjelp) sammenlignet med tidligere år. Det samme gjelder ledelsesressurs og en rekke funksjoner, som er betydelig redusert. Konsekvensene av budsjettrammene 2010 er derfor 1) redusert opplæringstilbud for elevene og 2) økt arbeidsbelastning for enhetens ansatte sammenlignet med tidligere år. Det økte arbeidspresset søkes kompensert noe med HMS-tiltak med vekt på skolens voksne miljø internt i enheten. Når det gjelder elevenes opplæringstilbud, er det forventet (og allerede delvis i gang) foreldregrupper som klager på ressurstilgangen vi har til rådighet til elevene (styrkingstiltakene). Skolen/enheten søker å møte dette presset ved nært samarbeid med de enkelte hjemmene og med FAU og Samarbeidsutvalget. For å håndtere situasjonen for de ansatte best mulig i en tid med svært trange økonomiske rammer og stort arbeidspress, har Hisøy skole/enhet opprettet en egen styringsgruppe (HMSgruppe/nærværsgruppe) bestående av ledergruppen, verneombud og tillitsvalgte. Denne gruppen er enhetsleders nærmeste veilednings/rådgivingsorgan internt i organisasjonen. 142

143 Styringskart: Hisøy skole Resultater for brukerperspektivet er fra Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fra 2007, ny undersøkelsen blir foretatt høsten 2009.Nærværs-/fraværstall er akkumulerte tall pr september

144 Planlegging av aktiviteter/ kvalitetsutvikling: Enheten arbeider med følgende prioriterte områder: Kunnskapsløftet og læreplaner innen norsk, engelsk og matematikk De grunnleggende ferdigheter Fortsatt stort nærvær (lavt fravær) blant ansatte Trivsel og arbeidsglede blant ansatte Forebyggende og trivselsfremmende tiltak blant elevene (egen handlingsplan) Tett og hyppig møtevirksomhet med foreldre/foresatte (konferanser/utviklingssamtaler, foreldremøter på trinnene, høy møtefrekvens på FAU-møter og møter i samarbeidsutvalget) Fortsatt arbeid for økt/bedre tilpasset opplæring og for avvikling av spesialundervisning der dette er tilrådelig. Dette i nært samarbeid med PPT, foresatte og pedagogene Fortsatt arbeid i styringsgruppen Samarbeid med frivillige lag og foreninger (oppvekstmiljøet) Fortsatt fokus på fagtjenester og de tverrfaglige tjenestene (PPT, barnevern, oppvekstmedarbeider, skolehelsetjeneste og skole/fritidskoordinator) Lese utviklings skjema (LUS) 144

145 Enhet Enhetsleder 88 - Rådmannen med stab Harald Danielsen Fakta om enheten Enhet 88 er en ny enhet bestående av kommunens ledergruppe, samt faglige staber knyttet til helse og omsorg, oppvekst, samt miljø, plan, byggesak, landbruk og næringsutvikling. Bystyret vedtok ny administrativ organisasjonsplan i mars Det har siden vært gjennomført ekstern utlysing og etterfølgende ansettelse av to kommunalsjefer i tillegg til intern utlysing med etterfølgende ansettelse i ny stilling som enhetsleder for hele kommunens kulturvirksomhet. Ny organisering trådte i kraft fra 1. august Det er likevel slik at enkelte elementer ikke er helt på plass før 1.januar Kommunens lederlag består nå av: Harald Danielsen - Rådmann Bente Rist - Kommunalsjef økonomi, ansvar for kommunens økonomiforvaltning Kari Rasmussen - Kommunalsjef personal og organisasjon, ansvar for kommunens arbeidsgiverstrategi Torill Skår - Kommunalsjef helse og omsorg Roar Aaserud - Kommunalsjef oppvekst Geir Skjæveland - Kommunalsjef plan, kultur, miljø og næring I den nye organiseringen er det ut over dette gjort en justering slik at tre spesialrådgivere jobber kommuneovergripende med rådmannen som nærmeste leder. Disse jobber innenfor informasjon, juss og utvikling. Det er organisert faglige staber under tre av kommunalsjefene. Dette er en flytting av medarbeidere som tidligere i stor grad var knyttet til rådhusenhetene. Stab helse og omsorg Fra 1. januar 2010 vil tidligere helsenettverk, deler av boligkontoret og noe IKT- og planressurs inngå i stab knyttet til kommunalsjef for helse og omsorg. Inntil videre benyttes navnet stab helse og omsorg. Det vil være 14 medarbeidere tilsatt i staben, og dette utgjør 10,6 årsverk. Av dette er to årsverk prosjektstillinger og 0,3 årsverk lønnes av publikum og service. Stab helse og omsorg skal fungere som en ressurs for enhetene, politikerne og for kommunalsjef helse og omsorg. Medarbeidere i staben inngår i ulike arbeidslag og nettverk på rådhuset. Blant tjenestene som stab helse og omsorg utfører er: - boligsosialt arbeid - miljørettet helsevern - smittevern, epidemiologisk overvåking - vaksine logistikk og rådgivning 145

146 - helsemessig og sosial beredskap - koordinering helsetjenester til asylsøkere - utredninger, høringer, planarbeid Stab oppvekst Pedagogisk nettverk skiftet navn til Barnehage- og skolekontoret fra 1.januar Kommunalsjef oppvekst tiltrådte 1.august 2009 og har Barnehage- og skolekontoret som sin stab. Barnehage- og skolekontoret har 6 årsverk inne på rådhuset, 3,5 årsverk i spesialpedagogisk tjeneste ute i de private barnehagene og 0,5 årsverk knyttet til barnehagetransport. Kontoret skal fungere som en ressurs for enhetene, for politikerne og for kommunalsjef oppvekst. De ansatte på kontoret inngår i ulike arbeidslag og nettverk på rådhuset. Blant tjenestene som Barnehage- og skolekontoret utfører er: Tilskudd til private barnehager Rapportering til Fylkesmann og Utdanningsdirektoratet Godkjenning av private skoler og barnehager og veiledning til disse Veiledning til kommunale barnehager og skoler Barnehage- og skoleutvikling, etter- og videreutdanning Administrasjon skoleskyss Koordinering mot NAV og Aust- Agder Fylkeskommune (kontantstøtte, inntak v.g.o) Administrasjon/systemansvar for IKT- systemer for barnehager og skoler Administrasjon i forbindelse med gjesteelever og spesialundervisning Stab plan, byggesak, utvikling og landbruk Nettverk arealplan/byggesak og deler av plan- og utviklingsnettverket er nå samlet i stab tilknyttet kommunalsjef plan, kultur, miljø og næring. Staben består følgende fagområder og hovedarbeidsoppgaver: Kommuneplan (2årsv.): Arealplan (8 årsv:): Byggesak (11.årsv.): Næringsutvikling (2 årsv.) Rullere kommuneplanen (kommuneplanutvalgets sekretariat) Saksbehandle og konsekvensutrede alle arealplaninnspill Utarbeide kommuneplandokument, arealdel/plankart, boligplanstrategi og boligbyggeprogram. Delta i, og av og til lede, temabaserte kommunedelplanprosesser Behandling av private/offentlige arealplaner Utarbeiding av arealbaserte kommunedelplaner/områdeplaner Arealplaninformasjon til eiendomsmeglere (INFOLAND) Byggesaksbehandling, Byggesaksveiledning i servicesenteret, Byggesakstelefonen, Mottakskontroll og Tilsyn. Næringsveiledning/rådgivning/styreledelse Etablersenteret IKS Saksbeh. vedr. næringssaker, Regionalt Næringsfond, m.fl., Rullere strategisk næringsplan, Utvikling av næringsarealer/kjøp og salg 146

147 Landbruk (1,5 årsv.): Jord-, skog- og viltforvaltning/planlegging/veiledning Tilskuddsordninger for landbruket, Økoløftet Miljø og Beredskap (1 årsv.):oppfølging av Klima og energiplanen, Bystyresak om Bærekraftig utvikling, Klimaplan for Arendal kommune og Klimahandlingsplan Kriseledelsen (sekretariat), Rullere plan for kriseledelse og informasjonsberedskap og gjennomføre ROS analyser vedr. samfunnssikkerhet. Byggesaksgebyr Det arbeides for tiden med selvkostberegninger for kommunale betalingstjenester, herunder byggesaksgebyr. Selvkostberegningene vil ikke være klar for kommende budsjettbehandling. For å dekke de merkostnadene som økte driftskostnader for byggesaksbehandlingen medfører, foreslås det en økning av gebyrene på 30 %. Felles potter til fordelig En stor andel av enhetens budsjettmidler er knyttet til ufordelte driftsmidler. Rådmannen ber om fullmakt til å fordele disse mellom enhetene i løpet av budsjettåret. Ufordelte midler består av: Lønnsreserve lønnoppgjør 2010, inkl. reserve pensjonskostnader Økte utgifter til strøm fra 2008-nivået ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk ,03 67,03 67,03 67,03 *Regnskap Fordeling av enhetens budsjettramme (kr). Nettorammene inneholder både tilskudd til andre og inntekter fra tjenester i stabene. Enhet 88 - Rådmannen med stab Drift av enhet Stab plan, byggesak, utvikling og landbruk Stab helse og omsorg Stab oppvekst Avsetninger til fordeling Sun enhet

148 Styringskart: Det er ikke utarbeidet fullstendig styringskart for enheten. Dette vil komme på plass innen 1. tertial 2010, jf. rådmannens del 1 av handlingsprogrammet. 148

149 Enhet Leder 89 - Arendal eiendom foretak Øystein Sangvik Virksomhetens visjon Ny eiendomsorganisasjon er under etablering og forslag til organisering og driftsform vil bli fremmet som egen sak i novembermøtet i bystyret. Arbeid med virksomhetens visjon er på dette grunnlag ennå ikke igangsatt. Virksomhetens satsingsområder knyttet til Kommuneplan Arendal eiendom foretak vil som et utgangspunkt ha tre sentrale funksjoner: Ivareta kommunens bygningsmasse og sikre at de verdier som er nedlagt i bygningsmassen blir ivaretatt. Levere brukerrettede tjenester som renholdstjenester. Fremskaffe boliger i henhold til meldte behov. Fakta om virksomheten Ny eiendomsorganisasjon er under etablering og en beskrivelse av organisasjonen, med forslag til organisering og ansvarsforhold, vil bli fremmet som egen sak i novembermøtet i bystyret. ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2011 HP 2012 HP Sum Utgifter Sum Inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk ,81 122,81 122,81 122,81 *Regnskap Kommentar til sentrale nøkkeltall: Budsjettmessig er Arendal eiendom foretak skilt ut av rådhusenheten ved delingen av rådhusenheten i selvstendige resultatenheter. Virksomheten vil bestå av byggnettverket og deler av plan- og utviklingsnettverket. Det pågår prosesser knyttet til hvilke funksjoner i dagens boligkontor som skal være en del av Arendal eiendom foretak. Byggnettverket består i dag av renholdsgruppen, håndverkere, vaktmestergruppen, prosjektledere knyttet til investeringsprosjekt samt administrative funksjoner relatert til driftsoppgaver og vedlikeholdsoppgaver. Konsekvenser av rammeendringer for tjenesten: Arendal eiendom foretak har et sparekrav på kr Sparekravet vil bli effektuert ved at en vaktmesterstilling holdes vakant samt at timer tilsvarende en prosjektlederstilling belastes investeringsprosjekt i kommunen. Reduksjon av en vaktmesterstilling vil bety et redusert tilbud til brukerenheter i kommunen. Det vil bli gjort en gjennomgang av tjenesten for å iverksette reduksjonen på en hensiktsmessig måte sett i forhold til at det tilbudet som skal gis til brukerenhetene reduseres 149

150 minst mulig. Vaktmestertjenesten vil også bli gjennomgått som en del av prosessen frem mot etableringen av Arendal eiendom foretak. Overføring av timer, tilsvarende en stilling som prosjektleder, vil bli foretatt ved en reell belastning av medgåtte timer på investeringsprosjekt i budsjettåret. Styringskart: Arendal eiendom foretak Det er ikke utarbeidet fullstendig styringskart for enheten. Dette vil komme på plass innen 1. tertial 2010, jf. rådmannens del 1 av handlingsprogrammet. 150

151 VEDLEGG: DEFINISJONER STYRINGSINDIKATORER STYRINGSINDIKATORER HANDLINGSPROGRAMMET DEL 1 Styringsinformasjon - definisjoner og begreper Styringsindikator Et annet navn kan være resultatindikator, måleindikator, styringsparameter eller rett og slett indikator. Begrepene brukes gjerne om hverandre - det sentrale er at de måler/ indikerer organisasjonens prestasjoner på en spesifisert måte. En styringsindikator er en beskrivelse av en aktivitet eller et resultat som faktisk lar seg måle, den kan fremstilles i antall, i kroner, i prosent eller i score på en skala. Det er viktig med høy validitet og reliabilitet, dvs at indikatorene fanger opp det de utgir seg for å være. Gode indikatorer har flere kjennetegn. De bør være valide (måle det de skal måle) og pålitelige ved at de blir forstått på en lik måte i organisasjonen. Videre er det ønskelig at indikatorene skal kunne sammenlignes på tvers av kommuner. De valgte indikatorer skal samlet gi et godt grunnlag for å kunne utvikle tjenesteproduksjonen i forhold til omfang og kvalitet. Utvikling av de enkelte styringsindikatorene er foretatt gjennom dialog med blant andre folkevalgte, styringsgruppa og aktuelle arbeidsgrupper. Utvalget av indikatorsettet vil være gjenstand for kontinuerlig endring og forbedring. Det legges opp til at indikatorsettet gjennomgås i Handlingsprogrammet hvert år. Endringer dokumenteres og logges ifht grunnlag for endring. Resultat tidligere måling Det er satt inn score der vi har statistikk. Dette er kalt periode resultat. Der det er blanke felt har vi ikke tilgjengelig statistikk pr dd, eller det kan skyldes endret skala eller innhold. Angående grenseverdier for hva som er godt resultat ; heretter kalt periodemål Periodemålet er satt lik 100% måloppnåelse. F.eks er periode mål satt til 4,7 (på en skala fra 1 til 6) på undersøkelsen om medarbeidertilfredshet (MTU). Dersom en enhet får 4,7 i resultat, vil det gi 100% måloppnåelse. Bruk av begrepet ønsket ambisjonsnivå henspeiler mer på et mer framtidig ønskemål som det er viktig å jobbe mot. På kort sikt kan et slikt mål være fullt mulig å oppnå for noen, men helt umulig å oppnå for andre. Dette kan belyses ved nok et eksempel fra MTU, skalaen er fra 1 til 6 og det vil nok være et ønskemål å få en brukertilfredshet på 5, dvs meget fornøyde/tilfredse medarbeidere. Score på 5 vil være fullt oppnåelig i enkelte enheter, mens det i andre enheter ikke vil være mulig å oppnå dette før på litt lengre sikt. Godt resultat (periodemål = 100 % måloppnåelse) Et godt resultat er et resultat vi kan være fornøyd med på kort sikt. I trafikklysterminologien vil det lyse GRØNT på dette resultatet og for score som er bedre. Akseptabelt resultat: (Inntil 80 % måloppnåelse) Akseptabelt resultat er et resultat som det vil være et forbedringspotensiale ved. Det er nedre akseptable grense godt nok. I trafikklysterminologien vil det lyse GULT ved et slikt resultat. Dersom resultatet er lavere/dårligere vil det lyse RØDT. 151

152 DEFINISJONER STYRINGSINDIKATORER HANDLINGSPROGRAMMET DEL 1 Netto driftsresultat (%) Netto driftsresultat er en svært sentral økonomiindikator. Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og i tilegg tas det hensyn til resultater av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak. I tillegg er det korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Som indikator brukes netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld (%) Måles i % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Tall hentes fra KOSTRA. Endring i netto lånegjeld (%) Endring i netto lånegjeld eksklusive VAR per år, uttrykt i %. SAMFUNNSPERSPEKTIVET Klimagassutslipp kg/innbygger Kilde: Livskraftig portal. : Energiforbruk elektrisitet kwh/ pr. innbygger Kilde: Klimakalkulator SFT Avfall. Husholdningsavfall kg/pr. innbygger Kilde: Klimagassutslipp -kommunal drift tonn/co2 (klimagassregnskapet) Statistikk hentes fra kommuens klimaregnskap. Kilde DNV/ EPS verktøyet Når det gjelder Godt resultat viser vi til kommunens Klima- og energiplan: OpenDocument Sysselsettingsutvikling Definert som sysselsatte med bosted i Arendal. Siste måling er gjort 2006, 3.kvartal. Tall hentet fra offentlig statistikk. Befolkningsutvikling Veksten er målt fra 2. halvår 2005 til 2. halvår Tall er hentet fra offentlig statistikk. Antall ferdigstilte boliger Tallet viser antall ferdigstilte boliger pr år. Tall er hentet fra egen statistikk. Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Statistikk er hentet fra NAV Aust-Agder. Agder/Presse+og+media/Pressemeldinger/ cms 152

153 Netto innflytting og Fødselsoverskudd Hentes fra ssb, kvartalsvise folketall. Andel kvinner i arbeidsstyrken Data hentes fra ssb, likestillingsindeks. BRUKERPERSPEKTIVET Andel barn 1-5 med barnehageplass Indikatorene er hentet fra KOSTRA. Andel barn 1-5 år med plass i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Defineres i KOSTRA som en resultatindikator. Indikatoren viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Landssnitt (alle kommuner unntatt Oslo) for 2008 var 88%. Brukertilfredshet (foreldre til barnehagebarn) Brukertilfredshet for foreldre til barnehagebarn har følgende skala: 1: i svært liten grad til 6: i svært stor grad. Sist brukerundersøkelse ble foretatt våren Resultatet er et samlet resultat for flere spørsmålskategorier som: resultat for bruker, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og fysisk miljø. Data er hentet fra Nasjonale prøver 5.trinn (generelt lesing, regning, engelsk lesing) Statistikk hentes fra Nasjonale prøver, Udir., skoleporten, høsten. Se denne linken: gsomrade=88e13531-a5b6-4c33-ad87-b0ceb59b26b1&underomrade=1441a110-0dd bf1f e40a&skoletype=0 Indikatoren er beregnet ut fra resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn. Gjennomsnittet er beregnet på følgende måte. a) multiplisere antall elever på hvert mestringsnivå med nivånummeret (1-3), og deretter b) summere produktene fra punkt a) og dividere med summen av elever på alle mestringsnivået Nasjonale prøver 5.trinn - lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Nasjonale prøver i lesing er ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet. 153

154 Nasjonale prøver 8.trinn (generelt lesing, regning, engelsk lesing) Statistikk hentes fra Nasjonale prøver, Udir., skoleporten, høsten. Se denne linken: Indikatoren er beregnet ut fra resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. trinn. Gjennomsnittet er beregnet på følgende måte: a) multiplisere antall elever på hvert mestringsnivå med nivånummeret (1-5), og deretter b) summere produktene fra punkt a) og dividere med summen av elever på alle mestringsnivået Nasjonale prøver 8.trinn - lesing Se også beskr. 5.tr. lesing. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing:1.finne informasjon 2. forstå og tolke 3.reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Karakterene til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn skyldes andre årsaker enn elevenes prestasjoner Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fås ved ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Kilde: VIGO. Indikatoren er hentet fra KOSTRA Måltall settes til 39,64 noe høyere enn resultat for Arendal for 2008; 38,89 Leseferdighet 2. trinn (gjennomsnitt) Denne indikatoren handler om leseferdighet på 2. trinn, jf. Læreplanverket for kunnskapsløftet og kompetansemål etter 2.klasse: Skriftlige tekster: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster Indikatoren viser gjennomsnittlig poengsum på kartleggingsprøven i lesing. Alle elevenes totalskår (på alle delprøvene) dividert med antall elever som har tatt alle delprøvene. Tall hentes fra egen statistikk. Trivsel (elever 7. og 10. trinn) Statistikk om elevenes trivsel finner vi på eller mrade= ba-a0ec ddaf&skoletype=0&trinn=10, trenger ikke pålogging. Tallene foreligger ca oktober. Skala er fra 1-5. Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen som er en spørreundersøkelse som gjøres på mellomtrinnet og ungdomsskoletrinnet. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. klasse hver vår. Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere. Indeksen består av følgende spørsmål: 154

155 - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? - Trives du i friminuttene/fritimene? - Trives du sammen med lærerne dine? Svaralternativene: Trives svært godt - Trives godt - Trives litt - Trives ikke noe særlig - Trives ikke i det hele tatt Elevundersøkelsen for skoleåret har indeksene verdier fra 1 til 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Våren 2009 ble det lagt opp til elevundersøkelse for alle 5., 7. og 10 klasser. De skolene som ønsket det kunne gjerne gjøre undersøkelse for alle klassene evt et større utvalg enn 5., 7. og 10.klasse. Resultatene Brukertilfredshet omsorg, snitt hhv. hjemmetjenesten, beboere institusjon og pårørende institusjon Dette er gjennomsnittsscore på brukertilfredshet totalt sett for hhv alle hjemmetjenestebrukere, beboere på institusjon og pårørende til institusjonsbeboere. Brukerne blir spurt om ulike tema som: resultat for brukeren, brukermedvirkning, respektfull behandling, pålitelighet, trivsel, tilgjengelighet og informasjon. Sist brukerundersøkelse i omsorg ble foretatt høsten Spørreundersøkelsen foretas gjennom Det legges opp til jevnlige undersøkelser. Skala er fra 1-4, der 1 er i svært liten grad til 4 i svært stor grad. Andel byggesaker som er behandlet innenfor en frist på 3 måneder (målt i % av total mengde i året) Tall hentes fra egen statistikk Andel reguleringsplaner som er behandlet innenfor frist på 48 uker (målt i % av total mengde i året) Tall hentes fra egen statistikk Brukermessig god kvalitet på drikkevannet (Andel prøvetakinger med godkjent vannkvalitet i % av totalt antall prøvetakinger) Tall hentes fra egen statistikk Gjennomsnittlig ventetid sentralbord (sekunder) Tall hentes fra egen statistikk 155

156 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Medarbeidertilfredshet (egen arbeidsplass) I Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) fra 2007 går skalaen fra 1 til 6, der 1 er tilfreds i svært liten grad og 6; tilfreds i svært stor grad. Helhetsvurdering medarbeidertilfredshet, som medarbeider i Arendal kommune Statistikk hentes fra MTU. Indikatoren gir på svaret hvor godt medarbeiderne trives som ansatt i Arendal kommune. Skala er fra 1-6, der 1 er trives svært dårlig til 6 trives svært godt. Opplevelse av å bli sett og hørt av nærmeste leder Statistikk hentes fra MTU som gjennomføres annet hvert år. Følgende spørsmål gjelder for denne indikatoren: I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? Opplevelse av medvirkning Statistikk hentes fra MTU som gjennomføres annet hvert år. Følgende spørsmål gjelder for denne indikatoren: I hvilken grad opplever du medvirkning i forhold til egen arbeidssituasjon? Opplevelse av å ha tilstrekkelig kompetanse til å møte arbeidsoppgavene Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad opplever du at du har tilstrekkelig kompetanse til å utføre dine arbeidsoppgaver? Opplevelse av tilstrekkelig IKT-kompetanse IKT-kompetanse som kurs, opplæring og utvikling. Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad opplever du at du har tilstrekkelig IKT-kompetanse? Andel ansatte som kjenner til HMS håndboka Dvs andel ansatte som har svart i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndbaok? Andel ansatte som kjenner til avviksrapporteringssystemet Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annethvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering? Fravær langtid Statistikken viser fravær over 17 dager. Tall hentes fra egen fraværsstatistikk, månedstall. Fravær korttid Statistikken viser fravær under 16 dager. Tall hentes fra egen fraværsstatistikk, månedstall. 156

157 Nærvær Prosentandel som er til stede på jobb. Tall hentes fra egen fraværsstatistikk er 100% fratrukket summen av korttidsfravær og langtidsfravær. Andel ansatte i omsorg og mestring og rehabilitering (%) i deltidsstillinger (under 40% stilling) Heltid/deltid prosjektet i omsorg jobber med å redusere antall ansatte i små stillinger. Tall hentes fra egen statistikk. Antall nye uføre (AKP) Indikatoren sier hvor mange ansatte tilknyttet Arendal Kommunale Pensjonskasse (AKP) som er blitt uføretrygdet pr år. Tall hentes fra AKP. Antall netto økning i antall uføre (AKP) Indikatoren angir netto økning i antall uføre, det vil si nye tilmeldinger fratrukket utmeldinger. Andel kvinnelige ledere Indikatoren angir andelen kvinner i strategiske lederstillinger i Arendal. Tall er hentet fra egen statistikk. Antall flerkulturelle med ikke-vestlig bakgrunn Antall flerkulturelle med ikke-vestlig bakgrunn (Asia, Sør-Amerika, Afrika og Øst-Europa) er definert i ulike ansettelseskategorier: fast/vikar/trainee/tolk. Kilde: Handlingsplan for økt rekruttering av flerkulturelle i egen organisasjon. 157

158 DEFINISJONER STYRINGSINDIKATORER TIL HANDLINGSPROGRAMMET VEDLEGG ENHETENES FORSLAG BRUKERPERSPEKTIVET BARNEHAGE Brukertilfredshet (foreldre til barnehagebarn) Brukertilfredshet for foreldre til barnehagebarn har følgende skala: 1: i svært liten grad til 6: i svært stor grad. Det er foretatt brukerundersøkelser våren 2006 og våren Resultatet er et samlet resultat for flere spørsmålskategorier som: resultat for bruker, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon, fysisk miljø og generelt. Data fra denne brukerundersøkelsen er hentet fra Opplevelse av medvirkning Statistikken er hentet fra brukerundersøkelse hos foreldre til barn i barnehage. Undersøkelsen foretas gjennom bedrekommune.no. Denne indikatoren er gjennomsnitt av spørsmålene stilt under spørsmålskategorien Brukermedvirkning : I hvor stor grad er du fornøyd med: Barnehagens interesse for dine synspunkter? Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen? Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen? Barnehagens samarbeid med hjemmet? Samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning? Åpningstider Statistikk er hentet fra brukerundersøkelsen som nevnt ovenfor, bedrekommune.no, under temaet tilgjengelighet. Det er stilt spørsmål om åpnings- og lukketidspunkt samt muligheten for variert oppholdstid. Her gjengis spørsmålene: I hvor stor grad er du fornøyd med: åpningstidspunktet? lukketidspunktet? muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)? Opplevelse av respektfull behandling Statistikk er hentet fra brukerundersøkelsen som nevnt ovenfor, bedrekommune.no. Her gjengis spørsmålene under respektfull behandling: I hvor stor grad synes du personalet Behandler barnet med respekt? Behandler deg med respekt? Tar barnet på alvor? Tar deg på alvor? 158

159 Svarprosent på brukerundersøkelsen - (foreldre til barnehagebarn) Statistikk hentes fra brukerundersøkelsen nevnt ovenfor. Målsetting er satt til 60% svar. SKOLE Leseferdighet 2. trinn: Gjennomsnittlig poengsum på kartleggingsprøven i lesing Kartleggingsprøven i regning for 2.klasse inngår som et element i det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Gjennomsnittlig poengsum på kartleggingsprøven i lesing. Alle elevenes totalskår (på alle delprøvene) dividert med antall elever som har tatt alle delprøvene. Regneferdighet 2. trinn: Gjennomsnittlig poengsum på kartleggingsprøven i regning Kartleggingsprøven i regning for 2.klasse inngår som et element i det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Tester i regneferdighet var ny våren Elevene skal testes på tilsvarende måte som på testene i leseferdighet. Se denne lenken for mer informasjon: Gjennomsnittlig poengsum på kartleggingsprøven i regning. Alle elevenes totalskår (på alle delprøvene) dividert med antall elever som har tatt alle delprøvene. Regneferdighet 2. trinn: Andel elever (%) som er på/ under kritisk grense Kartleggingsprøven i regning skal blant annet brukes til å sette en grense som angir et bekymringsnivå. Denne grensen er satt til nivået definert av de 20 % svakeste elevresultatene på prøven. Det viser seg at 10 prosent av elevene skårer 34 poeng eller lavere, mens 20 prosent av elevene skårer 43 poeng eller lavere. Den såkalte bekymringsgrensen går altså ved 43 poeng. I veiledningsmateriellet til kartleggingsprøven, som også er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside, gis det råd til læreren dersom det er behov for ytterligere kartlegging, samt forslag til undervisningsaktiviteter. Se lenke som i forrige indikator. Indikatoren måles bare for Arendalsskolen som helhet. Nasjonale prøver 5.trinn (lesing, regning, engelsk lesing) Statistikk hentes fra Nasjonale prøver, Udir., skoleporten, høstens prøver. Se denne linken: gsomrade=88e13531-a5b6-4c33-ad87-b0ceb59b26b1&underomrade=1441a110-0dd bf1f e40a&skoletype=0 Indikatoren er beregnet ut fra resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn. Tredje mestringsnivå gir høyest mestring. Gjennomsnittet er beregnet på følgende måte. a) multiplisere antall elever på hvert mestringsnivå med nivånummeret (1-3), og deretter 159

160 b) summere produktene fra punkt a) og dividere med summen av elever på alle mestringsnivået Nasjonale prøver 5.trinn - lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Nasjonale prøver i lesing er ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet. Nasjonale prøver 5.trinn - regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Nasjonale prøver i regning er ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet. Nasjonale prøver 5.trinn - engelsk Nasjonale prøver i lesing på engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen. 5. trinn: 1. finne informasjon 2. forstå hovedinnholdet i tekster Nasjonale prøver 5.trinn, lesing, regning og engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn. Indikatoren viser andel elever ved hver skole som er på mestringsnivå 1 for hhv lesing, regning og engelsk. Det bør settes fokus på å redusere andelen elever på trinn 1. Denne indikatoren vises kun for Arendalsskolen som helhet. Nasjonale prøver 8.trinn (lesing, regning, engelsk lesing) Statistikk hentes fra Nasjonale prøver, Udir., skoleporten, høstens prøver. Se denne linken: Indikatoren er beregnet ut fra resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. trinn. Femte mestringsnivå gir høyest mestring. Gjennomsnittet er beregnet på følgende måte. a) multiplisere antall elever på hvert mestringsnivå med nivånummeret (1-5), og deretter b) summere produktene fra punkt a) og dividere med summen av elever på alle mestringsnivået Nasjonale prøver 8.trinn - lesing Se også beskr. 5.tr. lesing. For 5. og 8.tr: De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing:1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3.reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver 8.trinn - regning Se også beskr. 5.tr. regning. For 5. og 8. tr: De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling og statistikk 160

161 Nasjonale prøver 8.trinn - engelsk Se også beskr. 5.tr. engelsk. For 5. og 8.kl: 1. finne informasjon 2. forstå innholdet i tekster 3.reflektere over innholdet i tekster Nasjonale prøver 8.trinn, lesing, regning og engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. trinn. Indikatoren viser andel elever ved hver skole som er på mestringsnivå 1. Det bør settes fokus på å redusere andelen elever på trinn 1 og 2. Denne indikatoren vises kun for Arendalsskolen som helhet. Eksamenskarakterer norsk bokmål, norsk sidemål, engelsk og matematikk Eksamenskarakterene er hentet fra offisiell statistikk Udir, Skoleporten: mrade=88e13531-a5b6-4c33-ad87-b0ceb59b26b1&underomrade=0c44631e-a28f-4e7d-abb3-35d54cd0212c&skoletype=0 Målsetting settes til nasjonalt nivå. Trivsel (elever 7. og 10. trinn) Statistikk om elevenes trivsel finner vi på eller mrade= ba-a0ec ddaf&skoletype=0&trinn=10 Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen som er en spørreundersøkelse som gjøres på mellomtrinnet og ungdomsskoletrinnet. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. klasse hver vår. Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere. Indeksen består av følgende spørsmål: - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? - Trives du i friminuttene/fritimene? - Trives du sammen med lærerne dine? Svaralternativene: Trives svært godt - Trives godt - Trives litt - Trives ikke noe særlig - Trives ikke i det hele tatt Elevundersøkelsen for skoleåret har indeksene verdier fra 1 til 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Våren 2009 ble det lagt opp til elevundersøkelse for alle 5., 7. og 10 klasser i Arendalsskolen. Opplevd elevmedvirkning (7.trinn) Gjennomsnitt av følgende spørsmål i elevundersøkelsen: Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? 161

162 Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Hører skolen på elevenes forslag? Egen utregning Arendal kommune. Opplevd elevmedvirkning (10.trinn) Denne indeksen viser elevenes følelse av å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Indeksen består av følgende spørsmål: - Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag I hvor mange fag får du være med på å: - lage arbeidsplaner? - velge mellom ulike oppgavetyper? - velge arbeidsmåter i fagene? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag For mer informasjon om datagrunnlaget; se Opplevd foreldremedvirkning: Statistikk hentes fra resultater fra foreldreundersøkelsen som går via skoleporten og administreres av den enkelte skole. Statistikken hentes fra spørsmålsgruppen er dialog og medvirkning.for oversikt over spørsmålene, klikk her: og Under dialog og medvirkning er det stilt følgende spørsmål: Dialog og medvirkning a) Jeg/vi er godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole b) Jeg/vi opplever at lærerne viser stor interesse for mine/våre synspunkter om barnets læring og utvikling c) Jeg/vi diskuterer ofte med lærerne om måten det undervises på d) Jeg/vi har god mulighet for innflytelse på læringstilbudene til mitt/vårt barn e) Jeg/vi blir tatt på alvor dersom vi har behov for å henvende oss til skolen f) Jeg/vi kan raskt få et møte med kontaktlærer om vi ønsker det g) Jeg/vi kan raskt få et møte med skolens ledelse om vi ønsker det Det er satt opp gjennomsnittet av alle spørsmålene unntatt c). Egen utregning. Svarprosent foreldreundersøkelsen Sier hvor stor andel som har svart på foreldreundersøkelsen på hver skole. 162

163 Våren 2009 ble det lagt opp til en ny foreldreundersøkelse for foreldre/foresatte for elever i 5., 7. og 10. klasse. De skolene som ønsket det kunne gjerne gjøre undersøkelse for alle klassene evt et større utvalg enn 5., 7. og 10.klasse. Elevfravær 5.trinn, 7. trinn og 10.trinn Sammenstilling av fraværsstatistikk som hentes fra den enkelte skole. OMSORG OG MESTRING & REHABILITERING: Brukertilfredshet omsorg, snitt hhv. hjemmetjenesten, beboere institusjon og pårørende institusjon Dette er gjennomsnittsscore på brukertilfredshet totalt sett for hhv alle hjemmetjenestebrukere, beboere på institusjon og pårørende til institusjonsbeboere. Brukerne blir spurt om ulike tema som: resultat for brukeren, brukermedvirkning, respektfull behandling, pålitelighet, trivsel, tilgjengelighet og informasjon. Sist brukerundersøkelse i omsorg ble foretatt høsten Spørreundersøkelsen foretas gjennom bedrekommune.no. Det legges opp til undersøkelser hvert andre år. Opplevelse av respektfull behandling for hhv. hjemmetjenesten, beboere institusjon og pårørende institusjon Dette er gjennomsnittsscore på opplevelse av respektfull behandling for alle omsorgsenhetene både for hhv. hjemmetjenestebrukere, institusjonsbeboere og pårørende for institusjonsbeboere. Statistikk hentes fra Følgende spørsmål stilles: Hvor fornøyd er du med: Personalets høflighet? Personalets vennlighet? Hvor flinke personalet er til å lytte til dine synspunkter? Omsorgsenhetene vil jobbe med å utvikle flere indikatorer i Disse vil bli presentert i forbindelse med 1.tertial

164 NYE ENHETER: Administrasjonsenheten, Publikum og service, Kommunalteknikk og geodata, Helse, barn og unge, Barnevern, Kulturenheten, Rådmannen med stab De nye enhetene holder på med å utarbeide styringskart for sine enheter. Flere har kommet godt i gang med dette arbeidet. Resultatet vil bli presentert i 1.tertial ØVRIGE ENHETER: Voksenopplæringen, Brannvesenet, Legevakten VOKSENOPPLÆRINGEN Eksamensresultat - norsk for minoritetsspråklige - muntlig - andel bestått prøve Eksamensresultat - norsk for minoritetsspråklige - skriftlig - andel bestått prøve Grunnskolekarakterer 10.klasse snitt skriftlig (norsk, matematikk og engelsk) Andel som har gjennomført norskopplæring -300t Andel registrerte deltakere i norskopplæringen Andel i jobb og videre opplæring etter gjeonnomført introduksjonsprogram Tallene hentes fra egen statistikk. BRANNVESENET Tilpasning av tjenestene i forhold til behov/krav Opplevelse av å møte kompetent personell Brukernes opplevelse av samordning og integritet Brukernes opplevelse av god informasjon Andel tilsyn av A-objekter Tallene hentes fra egen statistikk hos brannvesenet. Det skal jobbes med videre med utvikling/ måling av indikatorene i løpet av LEGEVAKTEN Andel klager (%) på medisinsk grunnlag med medhold fra fylkesmannen Andel klager på imøtekommenhet (interne klager) Alle tallene hentes fra statistikk fra Legevakten. 164

165 Følgende indikatorer skal alle enhetene rapportere på, dvs de er like for alle enhetene. Det er indikatorer innenfor følgende perspektivr; medarbeidere, læring og fornyelse, interne prosesser og rutiner og økonomi: Medarbeidere Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) som gjennomføres annet hvert år. Skalaen går fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd) Medarbeidertilfredshet (egen arbeidsplass) Statistikk hentes fra MTU som gjennomføres annet hvert år. Følgende spørsmål gjelder for denne indikatoren: Alt i alt, hvor fornøyd er du med egen arbeidsplass? Opplevelse av å bli sett og hørt av nærmeste leder Statistikk hentes fra MTU som gjennomføres annet hvert år. Følgende spørsmål gjelder for denne indikatoren: I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? Opplevelse av medvirkning Statistikk hentes fra MTU som gjennomføres annet hvert år. Følgende spørsmål gjelder for denne indikatoren: I hvilken grad opplever du medvirkning i forhold til egen arbeidssituasjon? Fravær langtid Statistikken viser fravær over 17 dager. Tall hentes fra egen fraværsstatistikk, månedstall. Fravær korttid Statistikken viser fravær under 16 dager. Tall hentes fra egen fraværsstatistikk, månedstall. Nærvær Prosentandel som er til stede på jobb. Tall hentes fra egen fraværsstatistikk er 100% fratrukket summen av korttidsfravær og langtidsfravær. Fremtidsrettet kompetanseutvikling Opplevelse av å ha tilstrekkelig kompetanse til å møte arbeidsoppgavene Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad opplever du at du har tilstrekkelig kompetanse til å utføre dine arbeidsoppgaver? Opplevelse av tilstrekkelig IKT-kompetanse IKT-kompetanse som kurs, opplæring og utvikling. Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad opplever du at du har tilstrekkelig IKT-kompetanse? 165

166 Interne prosesser og rutiner Andel ansatte som kjenner til HMS håndboka Dvs andel ansatte som har svart i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndbaok? Andel ansatte som kjenner til avviksrapporteringssystemet Statistikk hentes fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres annethvert år. Spørsmål fra undersøkelsen: I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering? God økonomistyring Mindreinntekt/merinntekt i forhold til budsjett (%): Viser avvik i forhold til budsjetterte inntekter (i %). Mindreutgift/merutgift i forhold til budsjett (%): Viser avvik i forhold til budsjetterte utgifter (i %). Mindreforbruk/merforbruk i forhold til nettobudsjett (%): Prosentvis avvik i forhold til nettobudsjett 166

167 VEDLEGG Styringskart for de enkelte tjenesteområdene: BARNEHAGENE: 167

168 OMSORG: 168

169 SKOLENE: 169

170 170

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2011-2014, BUDSJETT 2011

HANDLINGSPROGRAM 2011-2014, BUDSJETT 2011 01 ADMINISTRASJONSENHETEN... 4 02 INFORMASJON OG SERVICE... 7 03 KOMMUNALTEKNIKK OG GEODATA... 9 04 HELSE, BARN OG UNGE... 12 05 BARNEVERN... 17 06 KULTURENHETEN... 20 09 ORGANISASJON OG IKT... 26 10 ØSTRE

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

ROBUST OG LANGSIKTIG

ROBUST OG LANGSIKTIG RÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM 2009-12 Hovedprioriteringer i handlingsprogrammet 2009-12: Full barnehagedekning fra 1.8.2009 og framover i overskuelig framtid Effektiv skolestruktur hvor bygningsmassen

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 11.01.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste 3

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 11.01.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste 3 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den 11.01.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Budsjett 2016 Helse og velferd

Budsjett 2016 Helse og velferd Budsjett 2016 Helse og velferd Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunalsjef fellestjenester: Tildelingskontor, koordinerende enhet, cosdocansvarlig

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift Politisk organisering Kommunestyre 41 Kontrollutvalg 5 Barne- og ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Formannskap 11 Partssammensatt utvalg Klagenemnd 5 9 Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08. Verdal, 16.09.08

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08. Verdal, 16.09.08 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30.06.08 Verdal, 16.09.08 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 1. halvår 3 2. SYKEFRAVÆR. 4 3. GJENNOMGANG

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» Årsrapport 2013 «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten - Enhetens navn - Enhetsleder - Følgende tjenestesteder inngår i enheten - Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016 Sak 26 /12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan 2013-2016 Styrebehandlet dato: 24. september 2012 ØKONOMI TEKST BUDSJETT 2013-2016 2013 2014 2015 2016 DRIFTSINNTEKTER 49.971.750 51.470.900 53.015.000 54.605.000

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: PLEIE OG OMSORG/HELSE OG SOSIAL Møtested: Stort møterom 2 etg helsesenteret Møtedato: 01.10.2015 Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

NKRF fagkonferanse Arendal 2009

NKRF fagkonferanse Arendal 2009 NKRF fagkonferanse Arendal 2009 Hvordan håndtere risiko i endringsprosesser v/ Harald Danielsen, rådmann i Arendal Tre store skritt.og mange små Første store skritt ble tatt i 2000 Andre store skritt i

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 07/12285 Tittel: KOMMUNEDELPLAN 2009-2012 FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET/ FOLKEHELSE, FRILUFTSLIV OG KULTURBYGG

Saksprotokoll. Arkivsak: 07/12285 Tittel: KOMMUNEDELPLAN 2009-2012 FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET/ FOLKEHELSE, FRILUFTSLIV OG KULTURBYGG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 28.08.2008 Sak: 137/08 Arkivsak: 07/12285 Tittel: KOMMUNEDELPLAN 2009-2012 FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET/ FOLKEHELSE, FRILUFTSLIV OG KULTURBYGG Behandling: Saksordfører:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015

estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 estab IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike Eidsvoll - Nes - Gjerdrum - Nannestad Hurdal - Ullensaker Budsjett 2015 Vedtak sak 41/14: 1. Forslag til budsjett tatt til orientering

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd DEN NORSKE KIRKE KR 5/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2012 Saksdokumenter: KR 5.1/12 Tildelingsbrev 2012.pdf KR 5.2/12 Driftsbudsjett 2012 til KR.xls Budsjett 2012

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid.

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Lovpålagt tilbud: Krisesentertilbudet er et lovpålagt tilbud, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Formålet med loven er å

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret 1.0 Rådmannens ledelse og stab og 1.1 Fellestjenester Prioritet/mål 1: Virksomhetene holder sine budsjetter dvs Totalbudsjettet holdes Eget (Rådmannens ledelse og stab samt Fellestjenester) holdes Variasjoner

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015 Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Helsetjenesten 12.05.2015 Midlertidig opphør av enhetslederstilling t.o.m. Enhetsleder Helse gikk av med

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Innkalling til møte i Representantskapet

Innkalling til møte i Representantskapet FOLLO BARNEVERNVAKT Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås Til: Representantskapet for Follo barnevernvakt Ski, 28. august 2015 Innkalling til møte i Representantskapet Tid: Tirsdag 22. september

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015 Styrets innstilling: Budsjettet for 2015 er en videreføring av aktivitetsnivået

Detaljer

Budsjett 03.11.14 Status Tiltak

Budsjett 03.11.14 Status Tiltak Budsjett 03.11.14 Status Tiltak Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Oppvekst og kultur Ansvarsområdet 2; 56 ulike ansvarsområder, fordelt

Detaljer

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200906723 Arkivkode : E: 243 D11 Saksbeh. : Odd Willy Støve / Richard Olsen/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 25.09.2008 kl. 16.00

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 25.09.2008 kl. 16.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal 25.09.2008 kl. 16.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer