Hvorfor er biobanker fortsatt en etisk utfordring?
|
|
- Petra Lauritzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvorfor er biobanker fortsatt en etisk utfordring? Jan Helge Solbakk Chief of Bioethics Section UNESCO, Paris Professor i medisinsk etikk Seksjon for medisinsk etikk, UiO Jan Reinert Karlsen, Stipendiat, SME
2 Første sokratiske spørsmål: Hvorfor i all verden omtales samlinger av biologisk materiale som bio biobanker?
3 Andre sokratiske spørsmål: Hva er rasjonalet bak å bruke ordet bank for å benevne slike institusjoner?
4 Tredje sokratiske spørsmål: Hva er det med samlinger av biologisk materiale som legitimerer bruken av bankers hard currency ord og uttrykk fra for å karaterisere slike institusjoner?
5 En etymologisk svarmulighet, 1: Ordet bank har sin opprinnelse fra det klassisk greske ordet trapeza trapeza, som egentlig betyr firefotet bord, og interessant nok er det moderne greske ordet for bank nettopp dette: trapeza.
6 En etymologisk svarmulighet, 2: Sannsynligvis ble bordanalogien brukt i denne sin opprinnelige sammenheng for å karakterisere den dynamiske form for pengemessig veksling og utveksling og eventuelt deponering over et bord? - som foregikk mellom ulike aktører.
7 En analogisk svarmulighet, 1: På samme måte kan det være at det nettopp er det samme analogiske potensialet som har gjort at dette ord er blitt tatt i bruk i forhold til samlinger av biologisk materiale.
8 En analogisk svarmulighet, 2: We believe this suggestion may also be of help in explaining why the analogy of bank has come into such abundant use in relation to collections of biological material or samples. It captures in a succinct way the ethical core activities of these institutions, i.e. the different activities of exchange and change that takes place between donors of biological samples and guardians or curators (Editorial. Nature Genetics, 2007) of biological samples as well as between bio-guardians/curators and users of biological samples, i.e. health professionals and researchers (Solbakk( Solbakk,, JH, Holm, S and Hofmann, Introduction, in Solbakk & al., The Ethics of Research Biobanking, Springer Verlag (fortcoming 2009).
9 Første tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge forskningsbiobanker blir forsøkt regulert innenfor forskningsetikkens normative rammebetingelser vil man fortsette å generere kontraintuitive implikasjoner hva angår reguleringen av denne virksomhet.
10 Andre tentative svar på utgangsspørsmålet: Mer presist: så lenge partsforholdene i forskningsbiobanker blir forsøkt regulert i analogi med forholdet forsker forsøkssubjekt i den medisinske forskningsetikken vil man fortsette å generere kontraintuitive implikasjoner hva angår reguleringen av denne virksomhet.
11 Tredje tentative svar på utgangsspørsmålet: Enda mer presist: så lenge partsforholdene i forskningsbiobanker blir forsøkt redusert til forholdet forsker forsøkssubjekt i den medisinske forskningsetikken vil man fortsette å generere reguleringsregimer som begunstiger to parter: biokuratorene og forskerne.
12 Fjerde tentative svar på utgangsspørsmålet: Helt presist: så lenge partsforholdene i forskningsbiobanker blir forsøkt redusert til forholdet forsker forsøkssubjekt i den medisinske forskningsetikken vil man fortsette å generere reguleringsregimer som fratar den ene part eieren av biologisk materiale - grunnleggende rettigheter.
13 Første illustrerende eksempel: Som bærere av biologisk materiale har vi mulighet til å avgi slikt materiale til en biobank for bruk i diagnostisk, terapeutisk eller forskningsmessig øyemed. Som biobankforskere har vi mulighet til å utnytte dette materiale så vel vitenskapelig som økonomisk.
14 Et kritisk spørsmål: Hvorfor skulle ikke bærere av biologisk materiale gis rett til økonomisk avkastning av det materiale de har avgitt til en forskningbiobank?
15 Motsvar: En bio-givers bidrag til forskningsbiobanker er materiell og derfor marginal i forhold til biokuratorenes og forskernes intellektuelle bidrag. Derfor denne forskjellsbehandling!
16 Motsvar til motsvaret: Denne forskjell er knapt stor nok til å legitimere at bio-givere overhode ingenting skal ha sagt når det gjelder spørsmålet om hvordan økonomisk avkastning av biobankforskning skal benyttes og/eller fordeles.
17 Andre illustrerende eksempel, del 1: Tradisjonell medisinsk forskningsetikk bygger på en forståelse av usikkerhet som er kvantifiserbar. Tradisjonell medisinsk forskningsetikk legger til grunn et prinsipp om informert samtykke som forutsetter at usikkerheten forbundet med et forskningsprosjekt er kvantifiserbar og dermed kommuniserbar.
18 Andre illustrerende eksempel, del 2: De fleste former for biobankforskning er sannsynligvis forbundet med liten risiko for de som har avgitt biologisk materiale til banken. De fleste former for biobankforskning innvolverer i tillegg former for usikkerhet som ikke lar seg konvertere til risikoestimater.
19 Andre illustrerende eksempel, del 3: De fleste former for biobankforskning oppfyller ikke usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk. De fleste former for biobank- forskning bryter dermed med informasjonskravene i tradisjonell forskningsetikk.
20 Tentativ konklusjon 1: Fordi de fleste former for biobankforskning ikke oppfyller usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk og dermed heller ikke informasjonskravene i samtykke- prinsippet er slik forskning uetisk.
21 Tentativ konklusjon 2: Fordi de fleste former for biobankforskning ikke oppfyller ikke usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk og dermed heller ikke informasjonskravene i samtykke- prinsippet er man nødt til å utvikle alternative forståelser av det informerte samtykke (implisitt samtykke, bredt samtykke osv).
22 Tentativ konklusjon 3: Fordi de fleste former for biobankforskning ikke oppfyller usikkerhetskravene i tradisjonell forskningsetikk og dermed heller ikke informasjonskravene i samtykke- prinsippet er man nødt til å gi avkall på forskningsetikk-analogien og heller prøve ut andre analogier.
23 Femte tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge forskningsbiobankers institusjonelle natur forblir uavklart, vil også etikken omkring dens virksomhet forbli uklar.
24 Sjette tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge biologisk materiales ontologiske natur forblir uavklart vil også etikken omkring bruken og forvaltningen av dette materiale forbli uklar. The missing link between person og ting.
25 Syvende tentative svar på utgangsspørsmålet: Så lenge biobæreres co-produktive rolle i biobankforskningen blir neglisjert, vil biobanketikken fortsette å fortone seg som en pervertert form for omsorgsetikk.
26 Resultater so far Tidsskriftartikler: 15 Bokkapitler: 9 Bøker: The Ethics of Research Biobanking, Springer Verlag (2009) Rapporter: 1 (under utarbeidelse) Populærvitenskapelige artikler: 14 Doktorgrader: 2 under ferdigstilling Nye forskningsprosjekter: 1
- hvor ulik er forskning på dette området fra klinisk forskning? - Etiske implikasjoner
1 Utvikling av store registre og biobanker: - hvor ulik er forskning på dette området fra klinisk forskning? - Etiske implikasjoner Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, NTNU medlem av Bioteknologinemnda
DetaljerEn biobanklov til besvær?*
Norsk Epidemiologi 2004; 14 (1): 17-21 17 En biobanklov til besvær?* Anne Forus, Dr. scient, seniorrådgiver Avdeling for spesialisthelsetjenester, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Pb 8054
DetaljerÉn helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning
UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med
DetaljerHelseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen
Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging
DetaljerSamtykke, Helseforskningsloven kap 4
Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal
DetaljerNy som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet
Ny som PhD-kandidat Karriereveier Nesten alle vil få jobb etter doktorgraden Innenfor akademia vil det kunne ta tid å få en fast stilling Nesten halvparten av dere vil få en karriere utenfor akademia (forskningsinstitutter,
DetaljerHvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?
Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig
DetaljerNy lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven
Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Regional forskningskonferanse 23.04.07 Sigmund.Simonsen@ntnu.no Stipendiat, ISM, NTNU - advokat Har tenkt å si litt om To lover på trappene: Forskningsetikkloven
DetaljerKlinisk etikk-komite Sørlandet sykehus
Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege
DetaljerEURAXESS. ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO
EURAXESS ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo Dr. Martina Maria Keitsch, FoU seniorrådgiver, AHO BAKGRUNN Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har en vel femtiårig historie, først som del av Statens
DetaljerBIOBANKING. internt bruk i laboratoriet. av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St.
BIOBANKING internt bruk i laboratoriet Laboratoriesenteret av Camilla Flormælen og Marte Høen Lein Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs Hospital 1 Innhold Hva og hvorfor biobanking? Etikk
DetaljerLov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning
Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om
DetaljerHelseforskningsloven - intensjon og utfordringer
Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
Detaljerebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus
ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor
DetaljerHelseforskningsloven - lovgivers intensjoner
Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerBIOBANKER & FJORDOMICS. Tarja Rajalahti Kvalheim Prosjektleder «Fjordomics»
BIOBANKER & FJORDOMICS Tarja Rajalahti Kvalheim 12.5.2017 Prosjektleder «Fjordomics» Biobanker? En biobank er en samling av biologiske materiale fra levende og døde personer, samt aborterte fostre. Materialet
DetaljerForskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall
Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer
DetaljerUtarbeidelse av forskningsprotokoll
Utarbeidelse av forskningsprotokoll Rubrikker :Utarbeidelsen av forskningsprotokollen skjer gjerne i flere trinn. Det er vanlig at man tar utgangspunkt i en problemstilling eller et spesifikt forskningsspørsmål
DetaljerSPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER
SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev
DetaljerEkspertgruppen noen refleksjoner
Ekspertgruppen noen j refleksjoner Ellen-Marie Forsberg Forskergruppen for ansvarlig innovasjon, HiOA Innspill til debattmøte - Teknologirådet, NENT og NESH Litteraturhuset, 26. september 2012 Min rolle
DetaljerJuridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv
Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur
DetaljerAktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?
Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon og biobank Oslo universitetssykehus Aktuelle temaer Fra etikk til juss
DetaljerProfessor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN Bakgrunn Metoden ble utviklet av den tyske filosofen Leonard Nelson i begynnelsen av forrige århundre. Dialogen gjennomføres i grupper
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerForskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning
Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning Hvordan og på hvilken måte har forskningen et samfunnsansvar? Rune Nydal, NENT-medlem Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap,
DetaljerHva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene?
Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerFormidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008
1 Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Tradisjonell kvalitativ klasseromsforskning
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 2. september 2015 Øivind Langeland (oivind.langeland@gmail.com) Disposisjon og pensum
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerTil pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser
Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal
DetaljerVerdidokument Flyndra AS Inderøy 2009 Sammendrag.
Verdidokument Flyndra AS Inderøy 2009 Sammendrag. Visjon Flyndra As sin visjon er formulert slik: Verdsetting av menneskets positive egenskaper Med dette mener vi at alle skal bidra slik at hver enkelt
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerMoral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres?
Moral & etikk Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Revisjon: 1.1
DetaljerBibliotekaren som medforfatter
Bibliotekaren som medforfatter NFF Trondheim 19. mars 2015 Astrid Kilvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Bibliotek for medisin og helse astrid.kilvik@hist.no Bibliotektjenester i forskningsprosessen Oppstart
DetaljerHelseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT
Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig
DetaljerEUs personvernforordning- Betydningen av den registrertes samtykke
EUs personvernforordning- Betydningen av den registrertes samtykke 23.03.2018 PERSONVERNPRINSIPPENE: Lovlighet, rettferdighet og gjennomsiktighet Formålsbegrensning Dataminimering Lagringsbegrensning Integritet
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer
Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap
Detaljerhva betyr loven for den enkelte forsker?
Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group
DetaljerLISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014
1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og
DetaljerHva er en forfatter? Geir Jacobsen. Forskningsleder, St. Olavs Hospital Professor, Dmf Fagredaktør, Tidsskriftet Dnlf
Geir Jacobsen Forskningsleder, St. Olavs Hospital Professor, Dmf Fagredaktør, Tidsskriftet Dnlf 1 Eller Vancouver og Helsinki og sånn 2 Vancouver handler om regler for forfatterskap og medforfatterskap
DetaljerBioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 5. september 2012 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerKliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway
Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer
DetaljerLANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE MERKNADER TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE. OM OT PRP NR 56 ( ) Om lov om biobanker
LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE MERKNADER TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE OM OT PRP NR 56 (2001-2002) Om lov om biobanker LHLs hovedsynspunkter LHL støtter forslagetil formålsparagraf slik det er
DetaljerInformert samtykke ved forskning på sårbare grupper
Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Diposisjon Definisjoner Informert samtykke Sårbare grupper
DetaljerEksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglig kontakt under eksamen: Lars Söderström Tlf.: 90718026 Eksamensdato: 17.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-15.00
DetaljerBarns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger
Barns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger Oversikt over foredraget Spesielle utfordringer med barns personvern Gjeldende rett om samtykke til behandling av barns personopplysninger
DetaljerDetalj fra "du sang I" May Bente Aronsen
Detalj fra "du sang I" May Bente Aronsen Hva skjer med informasjonen om deg? Informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med studien. Alle opplysningene vil bli
DetaljerLæring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar
Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ fra næringen
DetaljerGYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?
GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.
DetaljerBiobanking. Statusrapport- hva skjer? Forvaltes våre nevromuskulære biobanker godt nok? Invitasjon til diskusjon og samarbeid
Biobanking Statusrapport- hva skjer? Forvaltes våre nevromuskulære biobanker godt nok? Invitasjon til diskusjon og samarbeid Hanne Halvorsen Klinisk patologi, UNN-HF Biobanking Nytt fagfelt Nye lovverk,
DetaljerArbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG 21.01.
Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder Uke Dato og tid Tema Opplegg 21.01.2009 9.30 11.30 INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner i kvalitativ
DetaljerHolberggrafene. 3. juni 2016
Holberggrafene 3. juni 2016 1 Du verden BNP-vekst i 2016 (anslag IMF) 2,4% 1,0% 3,7% 1,5% -1,8% 7,5% 6,5% -3,8% 3,0% 2 Kilde: IMF World Economic Outlook April 2016 Trump i vinden Gjennomsnitt av nasjonale
DetaljerÅ redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary
Detaljerbuildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata
buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan
DetaljerStatus Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning. Seniorrådgiver Katrine Ore
Status Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning Seniorrådgiver Katrine Ore Handlingsplan for bedre etterlevelse Handlingsplanen er distribuert bredt på fakultet/institutter. Dekanen har
DetaljerGenetisk forskning i Norge
Genetisk forskning i Norge Jacob C Hølen Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Førsteamanuensis II, ISM, DMF, NTNU Takk til professor i medisinsk etikk ved
Detaljeraprilia 854007 ATLANTIC 250 i.e. SF-F 2006 Manual http://www.manuallib.com/file/2674515 From ManualLib.com
aprilia 854007 ATLANTIC 250 i.e. SF-F 2006 Manual http://www.manuallib.com/file/2674515 From ManualLib.com ManualLib.com collects and classifies the global product instrunction manuals to help users access
DetaljerPersontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver. Anne Kjersti Befring
Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver Anne Kjersti Befring Betegnelsen og forutsetninger Persontilpasset medisin: benyttet av EU og av Hdir om diagnostikk
DetaljerInformation search for the research protocol in IIC/IID
Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie
DetaljerBærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid
Downloaded from orbit.dtu.dk on: Sep 28, 2019 Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid Nielsen, Susanne Balslev Publication date: 2015 Document Version Peer reviewed version Link back to DTU Orbit
DetaljerDen nye forskerutdanningen
Den nye forskerutdanningen Jarle Breivik Forskerutdanningsleder Finn Wisløff Dekanus Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1 Det formelle målet Doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Oslo skal
DetaljerEtiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren
Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren Alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som gjelder for sin stilling og har et personlig ansvar for å
DetaljerHandlingsplan forskning
Handlingsplan forskning 2017-2020 Hjerte-, lunge-, og karklinikken 1 Om klinikkens handlingsplan for forskning: Hovedformålene med forskning i HLK er å skape ny innsikt i sykdomsmekanismer og å bidra til
DetaljerLogg og skriving som pedagogisk virkemiddel
Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Linda Røine og Marianne Slåtten 1 Hvilket forhold har vi til skriving? Individuelt: - Fullfør setningene om skriving Tid: 5 minutter To og to - Deling av tanker
DetaljerForskningsetiske retningslinjer for Nofima
Forskningsetiske retningslinjer for Nofima På samme måte som etikk dreier seg om visjonen om det gode liv, dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode kunnskap. Begrepet forskningsetikk viser til
DetaljerNoe om forskningsetikk
Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege
DetaljerKOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS
KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor
DetaljerHvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?
Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske
DetaljerResesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019
Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019 Vi har sett en klar avmatning i global økonomi Source: IHS Markit, Macrobond Fincial Kina 1 men vi tror vi ser stabilisering/ny oppgang fra andre kvartal Vi tror
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerMerknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning
Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering
DetaljerArkitektureksport. Hvordan kan utenlandsmarkedet erobres? Hvilken kompetanse trenges? Tor Johs Hegna Direktør Skanska Norge 31.08.
Arkitektureksport Hvordan kan utenlandsmarkedet erobres? Hvilken kompetanse trenges? Tor Johs Hegna Direktør Skanska Norge 31.08.10 Status hos internasjonale utbyggere Veidekke Skanska Bruker norske arkitekter
DetaljerSamfunnsnytte og belastninger for den registrerte
Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning
DetaljerForskningsetikk. Disposjon
Forskningsetikk Erik Arntzen HiAk H-2010 1 Disposjon Definisjoner Hvorfor forskningsetikk er viktig Ulike lover Ulike komiteer som behandler forskningsetiske problemstillinger Forskningsetisk sjekkliste
DetaljerNy personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet
Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn og ombud Forvalter personopplysningsloven og forskrifter 41 medarbeidere Faggruppe 1 (justis,
DetaljerJobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse
Jobs bok En vis manns respons til meningsløs lidelse Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap. Ordspråkene 14:23 Jeg er garantert fortjeneste hvis jeg jobber hardt. Ingenting kan gå galt
DetaljerRevisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland
Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder
DetaljerEtikk/etiske dilemmaer i
1 Etikk/etiske dilemmaer i Smittevern 2 Etikk er læren om riktig og galt. Ordet etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr «skikk og vane». Ofte har mennesker ulike meninger om hva som er riktig
DetaljerSAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting
Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerAnalytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger
Analytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger Biobank- og helsedatakonferansen 2015 Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo Persontilpasset
DetaljerInkludering og spesialpedagogikk
Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION
DetaljerSe vedlagte skisse som viser hvordan det er tenkt. Dette har også grunneier bekreftet til oss vil være ok.
Side 1 av 5 Fra: [ROAA@danskebank.no] Dato: 02.09.2015 10:24:20 Til: Mette Hjelmeland[mette.hjelmeland@kvinnherad.kommune.no] Kopi: roar.andreassen@lyse.net[roar.andreassen@lyse.net]; Tittel: Ang oppmåling
DetaljerEtikk, etiske prinsipper og føre-var
Etikk, etiske prinsipper og føre-var Foredrag Sparebankforeningen, Florø, 28.08.08 Karl G. Høyer Professor Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Høgskolen i Oslo Etikk og føre-var. I Hvorfor er det så mye
DetaljerSpørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer
v4-29.07.2015 Juridisk seksjon Deres ref.: Vår ref.: 15/7384-3 Saksbehandler: Anne Forus og Kari Steig Dato: 02.02.2016 Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av
Detaljer19.03.2014. PhD project. Artikkelbasert avhandling NMBU 18.03.2014 Professor Kari Smith Universitet i Bergen. Plan for innlegget
Artikkelbasert avhandling NMBU 18.03.2014 Professor Universitet i Bergen Plan for innlegget Mitt ståsted Litt generelt om doktorgradsavhandling Hva består en artikkelbasert avhandling av? Formålet med
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte
DetaljerSAMINOR Helse- og levekårsundersøkelse
Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting - SAMINOR-undersøkelsen 1. Bakgrunn SAMINOR-undersøkelsen ble igangsatt av Senter
DetaljerKvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en
DetaljerRisikokultur grunnmuren i risikostyring
Risikokultur grunnmuren i risikostyring Finans Norge Operasjonell risiko den vanskelige risikoen? 5. september 2017 Stian A. Ruud-Larsen Risk Manager operasjonell risiko Verden ble i 2001 påminnet hvor
Detaljer