Vedlegg 1 KOSTRA Nøkkeltall utvalgte driftsområder

Transkript

1 Vedlegg 1 KOSTRA Nøkkeltall utvalgte driftsområder Under dette punktet presenteres en del nøkkelinformasjon om de største tjenesteområdene i kommunen. Kostradata fra Statistisk sentralbyrå benyttes for å beskrive prioriteringer, behovsdekning og ressursbruk. 1. Innledning Statistisk sentralbyrå har inndelt kommunene i grupper for å gjøre det mulig å sammenligne kommuner som er mest mulig lik. Kriterier for inndeling er blant annet følgende: Folkemengde Bundne kostnader per innbygger Frie disponible inntekter per innbygger Fauske kommune er plassert i Kostragruppe 08 som består av følgende kommuner: Kommuner i kostragruppe 08 Askim Bø Førde NordFron Strand Sula Nannestad Grimstad Vågsøy Vestre Toten Sund Haram Kongsvinger Farsund Eid Jevnaker Meland Averøy NordOdal Vennesla Herøy Holmestrand Lindås Levanger SørOdal Randaberg Ulstein Bamble Sogndal Fauske I tillegg og som et supplement har rådmannen valgt å ta med gjennomsnittstall for Nordland til sammenligning. Driftsutgiftene pr innbygger vil naturlig nok også være et resultat av inntektene, men det gir en indikasjon på kommuneøkonomien i forhold til gjennomsnittet for Nordland og Kostragruppe 08.

2 Kr Utvikling brutto driftsutgifter pr innbygger Fauske Nordland Kostragruppe Tallene over viser at Fauske kommune har bruker mer pr innbygger enn gjennomsnittet for kommunene i Kostragruppe 08, men Fauske kommune er litt lavere enn gjennomsnittet for Nordland. Gjennomsnittet for Nordland er preget av mange små kommuner med relativt høye inntekter/kostnader i forhold til innbyggertallet. I forhold til gjennomsnittet for kostragruppe 08 kan det type på at det er et potensiale for Fauske kommune til å kunne redusere driftsutgiftene. Kommunebarometeret for 2009, hvor Fauske kommune kommer på plass 303 av 429 kommuner, viser også at det er et potensialet til forbedring på flere områder. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner basert på til sammen 47 sentrale nøkkeltall som i all hovedsak er fra SSB kostra database. Se eget punkt i dette vedlegget for publisert analyse av Fauske kommune. 2. Nøkkeltall for gjeldsbyrden Trekker frem netto lånegjeld som er definert som langsiktig gjeld (eks pensjonsforpliktelser) fra trukket totale utlån og ubrukte lånemidler Fauske Gj.snitt Nordland Gj.snitt kommunegr 08 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 54,7 62,7 50,2 Tallene viser at Fauske kommune har en akseptabel lånegjeld i forhold til driftsinntektene. 3. Barnehager I Fauske kommune er det følgende 6 kommunale barnehager: Kosmo barnehage

3 Erikstad barnehage Valnesfjord barnehage Hauan barnehage Vestmyra barnehage Sulitjelma barnehage I tillegg er det etablert 6 private barnehager i kommunen. Andel 0 til 5 år med barnehageplass Fauske 74,0 74,2 67,9 62,4 55,9 51,7 Nordland 76,9 76,5 73,5 70,8 67,0 64,1 Kostragruppe 08 75,7 75,2 72,0 67,7 63,3 58,7 I Fauske kommune som i landet for øvrig har det vært en stor vekst i antall barnehageplasser frem til Full barnehagedekning har vært et satsningsområde for de sentrale myndigheter de senere år. Tallene for Fauske kommune viser da også en tydelig forbedring i perioden I løpet av 2009/2010 har kommunen nådd målet om full barnehagedekning. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (tall i kr) Fauske Nordland Kostragruppe Tallene indikerer at Fauske kommune har høyere netto driftsutgifter per barn med barnehageplass en de vi sammenligner oss med. Kommunebarometeret viser også at Fauske kommune har god dekning av ansatte med pedagogisk kompetanse, samt at det er svært god dekning av ansatte pr barnehagebarn. Det er innenfor barnehager at Fauske kommune scorer høyest på kommunebarometeret. 4. Skoler Tabellen nedenfor viser utvikling og prognose for elevtallet i Fauskeskolene (oppdaterte tall pr ) Oversikt prognoser elevtall pr skole pr trinn 2010/ / / / / /2016 Kosmo Valnesfjord barnetr Valnesfjord ungd.tr Valnesfjord totalt Finneid Erikstad Hauan

4 Vestmyra barnetr Vestmyra ungd.tr Vestmyra totalt Sulitjelma barnetr Sulitjelma ungd.tr Sulitjelma totalt Alle skoler (egne tall) Elevutviklingen er fremskrevet ut fra dagens bosetningsmønster og fødselstall. Det er ikke lagt inn forventninger til hverken innflytting eller utflytting. Tallene viser at antall elever vil bli redusert i tiden fremover. Med unntak av Erikstad gjelder dette alle skoleområdene. Antall elever pr undervisningsrelatert årsverk* Fauske 9,8 9,9 10,1 11,6 11,4 11,7 Nordland 10,3 10,1 10,3 10,4 10,5 10,6 Kostragruppe 08 11,9 11,8 12,0 12,1 12,2 12,1 Tallene og figuren ovenfor viser at lærertettheten i skolene i Fauske er markert høyere enn i sammenligningskommunene. Forklaringene til dette er bl.a at Fauske kommune har en desentralisert skolestruktur, samt at det brukes mye ressurser til spesialundervisning. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr elev (tall i kr) * Fauske Nordland Kostragruppe Omfatter; 202,214,222,223 Statistikken viser at Fauske kommune har høyere netto driftsutgifter til grunnskole per elev enn Kostragruppe 08. Dette har en sammenheng med høy lærertetthet. Fauske kommune scorer relativt høyt på kommunebarometeret innen skole, spesielt innenfor antall lærere pr elev og ansatte i SFO med fagutdanning. 5. Helse Følgende tjenester inngår i dette området: Legetjeneste Helsestasjoner Fengselshelsetjeneste Fysioterapi/ergoterapi/fotterapi Psykiatritjenester Forebyggende helsetjenester Pedagogiske tjenester

5 Utviklingstrekket er at pasienter skrives raskere ut av sykehus og flere eldre bor lengre hjemme. Dette medfører oppfølging og tilrettelegging med hensyn til fysioterapi, ergoterapi og behov for hjelpemidler i hjemmet. Det meste av ressursene til fysioterapi er knyttet opp mot driftstilskudd, men det er viktig at kommunen styrer driftstilskuddet mot de pasientgrupper som har størst behov for tjenesten. Legeårsverk pr innbyggere kommunehelsetjenesten Fauske 11,7 11,3 10,2 10,2 8,0 9,1 Nordland 11,6 11,2 11,1 11,1 10,6 10,0 Kostragruppe 08 9,4 9,1 9,0 8,9 8,9 9,0 Fauske kommune har hatt god legedekning de siste årene. Fysioterapiårsverk pr innbyggere kommunehelsetjenesten Fauske 7,3 7,7 7,7 6,8 7,8 7,8 Nordland 9,4 9,4 9,4 9,3 8,8 8,8 Kostragruppe 08 8,0 8,0 8,2 8,1 8,0 8,1 Fauske kommune har ikke hatt noen god dekning av fysioterapi de siste årene. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr innbygger (tall i kr) Fauske Nordland Kostragruppe I forhold til sammenligningsgruppene bruker Fauske kommune en større andel av sine budsjetter til helsetjenester enn Kostragruppe 08, men i forhold til Nordland viser tallene at Fauske kommune holdt et stabilt kostnadsnivå fra 2008 til Pleie og omsorg Pleie og omsorg består i hovedsak av følgende tjenester: Institusjonstjeneste Bolig med heldøgns omsorg/ omsorg deler av døgnet Hjemmepleie Praktisk bistand (hjemmehjelp) Miljø/aktivitet/Støttekontakt BPA (brukerstyrt personlig assistanse)

6 I forhold til økning av netto driftsutgifter er det verdt å merke seg at Fauske kommune har hatt en større økning i antall eldre over 80 år enn de vi sammenligner oss med. Det kan gi noe av forklaringen på den store økning i netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over (kr) Fauske Nordland Kostragruppe Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr kommunal plass Fauske Nordland Kostragruppe Fauske kommune har i dag et lite differensiert tilbud om heldøgns omsorg, dette gis nesten utelukkende på institusjon. I kommunebarometeret kommer Fauske kommune svært dårlig ut innenfor pleie og omsorg. Det er spesielt utgifter til institusjonsplass som betydelig høyere enn for andre kommuner/grupper. 7. Administrasjon, styring og fellesutgifter Netto driftsutg. til adm. Styring og fellesutg pr innbygger (kr pr innb) Fauske Nordland Kostragruppe Tallene over viser at Fauske kommune bruker mer enn Kostragruppe 08 og gjennomsnittet for Nordland til administrasjon, styring og fellesutgifter. Tabellen nedenfor viser hvordan utgiftene er fordelt på ulike områder i Kostra gruppe Fauske Nordland 08 Funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Funksjon 121, Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltning, i kr. pr. innb Funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb

7 8. Kommunebarometeret Vedlegger kommunebarometeret 2010 (primært basert på kostra tall fra 2009) for Fauske kommune som utgis av kommunal rapport. Dette er en analyse av alle de viktigste områdene kommunen skal tilrettelegge for sine innbyggere. I en sammenligning mellom kommunene må noen komme dårligere ut enn gjennomsnittet. Det kan være resultatet av bevist politisk prioritering, eller det kan være grunn til å stille kritiske spørsmål ved driften. I enkelte tilfeller kan dårlig score rett å slett skyldes feil rapportering. Analyse av egen kommune 1841 Fauske Rangering Kommunebarometeret Rangering uten hensyn til inntektsnivå Korrigert inntekt inkl. eskatt: 303 av 429 kommuner 207 av 429 kommuner 114 % av landsgjennomsnittet Sektor (vekt) Karakter Indeks Plassering Pleie og omsorg (25) Grunnskole (25) Barnevern (10) Barnehage (10) Sosialhjelp (10) Administrasjon (5) Kultur og nærmiljø (5) Økonomi (10) Samlet Samlet uten hensyn til inntekt Hva betyr tallene?

8 Karakter: er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste = kommunen er blant de 5 prosent beste Plassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. Typisk feilkilde er interkommunalt samarbeid som ikke er fordelt korrekt mellom kommunene ved rapporteringen Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? Kommunen gjør en dårlig jobb. Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Det er naturlig å være i bunn på noen nøkkeltall. Se dere ikke blinde på dårlige karakterer, for eksempel kan høy pengebruk være oppveid av gode resultater i tjenesten (men tro ikke automatisk at høy pengebruk betyr gode tjenester) Kommunebarometeret legger stor vekt på korrigert inntekt (disponible inntekter når utgiftsbehovet er tatt hensyn til). Det er en viktig faktor, men muligens har vi vektet den for tungt i årets barometer Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, endelige Kostratall Kommunal og regionaldepartementet, Kommuneproposisjonen Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport Detaljert analyse for kommunen Karakter Indeks Plass Pleie og omsorg Ansatte med fagutdanning (35)

9 Lege/fysioterapi sykehjem (15) Utgifter institusjon, per plass (10) Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker (10) Aktivisering som andel av POutgifter (5) Plasser med heldøgnbem./innb. over 80 (5) System for brukerunders. (inst. og hjemmetj.) (5) Andel korttidsplasser (5) Timer bistand i hjemmet (10) Grunnskole Grunnskolepoeng (30) Antall elever per lærer (20) Undervisning av lærere med godkj. utdanning (20) Utgifter til undervisning per elev (15) Ansatte i SFO med fagutdanning (15) Barnevern Andel saker som ligger over 3 måneder (40) Stillinger med fagutdanning per barn (30) Andel barn som har individuell plan (15) Brutto utgift per barn i barnevernet (10) System for brukerundersøkelser (5) Barnehager Ansatte med pedagogisk utdanning (35) Leke og oppholdsareal (25) Åpent 10 timer eller mer per dag (10) Utgifter per time (10) Betaling for foreldre med lav inntekt (10) Barnehagebarn per ansatt (10) Søskenmoderasjon (5) Sosialhjelp

10 Stønadslengde for unge mottakere (35) Sosialmottakere per årsverk i tjenesten (25) Driftsutgifter per sosialmottaker (15) Gjennomsnittlig stønadsbeløp (15) Brukerundersøkelse siste år (10) Administrasjon Saksbehandlingstid byggesaker (30) Energikostnader per kvadratmeter (30) Andel av budsjettet til adm. og styring (15) Sykefravær (15) Andel av årsverkene som er administrative (10) Kultur og nærmiljø Kultur som andel av totalbudsjettet (40) Sykkel, gang og turstier (15) Tilskudd til lag og organisasjoner (10) Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet (10) Andel elever på musikk og kulturskole (10) Utlån fra folkebibliotek, per innbygger (10) Tilskudd til barn og unge (5) Økonomi Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter (30) Likviditet (30) Netto driftsresultat i fjor (25) Disposisjonsfond (15) Her er kommunen best Pleie og omsorg Her er kommunen dårligst Pleie og omsorg

11 77 % av ansatte har fagutdanning, snittet er 72 % kr i brutto utgifter per bruker i hjemmetjenesten, snittet er kr Grunnskole 73 % av ansatte i SFO har relevant utdanning, snittet er 34 % 9,8 elever per lærer, snittet er 12,2 (mediankommunen har 10,8) Netto utgift til undervisning per elev er noe høyere enn snittet, men lavere enn mediankommunen Barnevern Mange stillinger med fagutdanning, i forhold til antall barn i kommunen Barnehage 9 kvm leke og oppholdsareal per barn, snittet er 5,5 kvm 5,4 barn per årsverk, snittet er 6,3 Sosialtjenesten i månedlig stønad, snittet er kr 19 min lege/fysioterapi per uke per beboer på sykehjem, snittet er 38 min kr i brutto utgift per beboer på institusjon, snittet er kr Lav sykehjemsdekning målt mot innbyggere over 80 år (23 % mot snitt 28 %) 1,7 % av netto utgifter i sektoren går til aktivisering Har oppgitt lav andel korttidsplasser Tildeler 5,6 timer per uke bistand i hjemmet, snittet er 8,3 timer Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng er litt under middels Barnevern 51 % av sakene tar mer enn tre måneder å behandle, snittet er 25 % 47 % av barn med tiltak har individuell plan, snittet er 71 % Har i likhet med mange andre ikke system for brukerundersøkelser i sektoren Barnehage Litt lavere andel langtidsåpne barnehager enn snittet I likhet med mange andre steder betaler foreldre med lav inntekt i utgangspunktet full pris Sosialtjenesten 49 mottakere per årsverk i tjenesten, snittet er 23 Har i likhet med mange andre ikke hatt brukerundersøkelse i sektoren i kr i driftsutgifter, målt per mottaker snittet er kr

12 Administrasjon Administrasjon 169 kr/kvm i energikostnader, snittet er 112 kr/kvm Byggesak tar 38 dager snittet er riktignok 39, men mediankommunen bruker 27 Legemeldt fravær på 9,1 %, snittet er 7,9 % Kultur og nærmiljø Kultur og nærmiljø 5,6 % av netto utgifter går til 2,6 utlån per innbygger fra kultur, snittet er 4,2 % biblioteket, snittet er 5,2 Større andel utgifter til Relativt få elever i kultur og rekreasjon i tettsted musikkskole (sentrumsutvikling) enn snittet Gir litt lavere tilskudd per innbygger til lag og foreninger og til tiltak for barn og unge, men høyere enn mediankommunen Økonomi Økonomi 6,9 % i netto driftsresultat 2009 Disposisjonsfond på 1,9 % av God likviditet etter kommunal brutto inntekter, snittet er 5,5 % standard Netto gjeld på 55 % av brutto inntekter, snittet er 65 % Oppsummering En vanlig kommune vil ha omtrent like mange nøkkeltall der kommunen er blant den beste tredelen (karakter 5 og 6), som blant den dårligste tredelen (1 og 2). Fauske har langt flere 1 ere og 2ere enn 5ere og 6ere, og det er i utgangspunktet ikke noe godt tegn. Over halvparten av 1erne er innen nøkkeltall som er tillagt liten vekt, og gode tall for barnehage, delvis grunnskole og ikke minst økonomi gjør at indikatorene samlet sett tilsier at kommunen presterer omtrent på landsgjennomsnittet (207. plass). Men i sluttabellen for Kommunebarometeret legger vi også vekt på korrigert inntekt, ut fra tanken om at det i kommuner med god økonomi gjennomgående bør være bedre nøkkeltall enn i de som har dårlige rammebetingelser. Fauske har i utgangspunktet 14 % mer penger å rutte med enn en gjennomsnittskommune når utgiftsbehovet er tatt hensyn til, og det medfører at kommunen ender opp et godt stykke ned på sluttabellen. Vi kan diskutere hvorvidt korrigert inntekt er tillagt for mye vekt, men uansett er spørsmålet om ikke en kommune med såpass mye bedre økonomiske rammebetingelser bør klare å prestere bedre enn det nøkkeltallene i dette barometeret tilsier. Pleie og omsorg, barnevern og delvis sosialhjelp er de kategoriene der kommunen har de svakeste nøkkeltallene. Tallene innen pleie og omsorg kan indikere at det bare er de virkelig ressurskrevende som får sykehjemsplass, samtidig som tilbudet i hjemmet er langt mindre omfattende enn gjennomsnittet. Nøkkeltallene antyder også lite aktivitet i institusjon, med lite tilgang på lege og fysioterapi, og lave utgifter til aktivisering. Innen barnevern er det rart at kommunen på den ene siden har mange stillinger med

13 fagutdanning, men samtidig har svært mange saker som tar lang tid og en lav andel barn med individuell plan. Innen barnehage er det interessant at kostnadene er på landsgjennomsnittet, til tross for høy bemanning og god plass. Det kan indikere god kvalitet og effektiv drift.

14 Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt sutgifter Sosiale Avskrivninger Fordelte BRUTTO Renteinntekter, Mottatte Renteutgifter, Avdragsutgifter Utlån Resultat Motpost Bruk Bruk Bruk Bruk Vedlegg 2 a) Hovedoversikt drift salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) eksterne finansieringstransaksjoner avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve

15 Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger REGNSKAPSMESSIG BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Vedlegg 2 b) Hovedoversikt investering Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Nye låneopptak Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner inntekter Sum ekstern finansiering Momskompensasjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

16 Politisk Sentraladministrasjon Vedlegg 2 c) hovedposter enheter/områder virksomhet og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT

17 Servicetorget Adm. Finneid og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT Skoler/barnehager og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT Nærmiljøsenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon

18 Hauan Kosmo KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT oppvekstsenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT oppvekstsenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser

19 Sulitjelma Valnesfjord INNTEKTER UTGIFT oppvekstsenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT oppvekstsenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT

20 Vestmyra Vestmyra Voksenpedagogisk barnehage og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT skolesenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT senter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon

21 Erikstad Kultur KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT oppvekstsenter og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser

22 Helse Kjøkkendrift INNTEKTER UTGIFT og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT og sosiale utgifter som inngår i tjenesteproduksjon som erstatter egenproduksjon KOSTNADER salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT