ÅRSRAPPORT 2003 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2003 FREDRIKSTAD KOMMUNE

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTARER OG SAMMENDRAG...2 ORGANISERING...5 FREDRIKSTAD KOMMUNE - POLITISK ORGANISERING...5 FREDRIKSTAD KOMMUNE - ADMINISTRATIV ORGANISERING...6 KOMMUNENS RESSURSBRUK...7 ØKONOMISK RESULTAT...7 PERSONALINNSATS...17 LIKESTILLING...19 UTVALGTE NØKKELTALL PER KOSTRA-FUNKSJONER...20 GJENNOMGÅENDE OPPGAVER...21 MILJØ...21 INFORMASJON...22 BRUKERMEDVIRKNING...23 SENTRALADMINISTRASJON...24 PLAN OG MILJØ...28 KULTURSEKSJONEN...32 TEKNISK DRIFT...35 OMSORG- OG OPPVEKSTSEKSJONEN...39 FELLESTJENESTER OG GJENNOMGÅENDE OPPGAVER...40 BARNEHAGEETATEN...41 SKOLEETATEN...43 SOSIAL- OG FAMILIEETATEN...47 OMSORGSETATEN...56 ANDRE ENHETER...60 BRUKEROMBUD OG SOSIALOMBUD...60 KIRKEN...60 NÆRINGSMIDDELTILSYNET I BORG (NIB)...62 FINANSPOSTER...63 VEDLEGG: REVISJONSBERETNINGEN FOR 2003 Standardtegn for tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Side 1

4 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTARER OG SAMMENDRAG Regnskapet til Fredrikstad kommune legges fram med et underskudd på 37,0 millioner kroner etter regnskapsmessige disposisjoner. Akkumulert underskudd etter to år med underskudd er dermed på 137,3 millioner kroner. Budsjettsituasjonen for 2004 er svært vanskelig, men det er mulig å øke inntektene slik at det gir balanse mellom inntekter og utgifter fra Likevel er det fortsatt nødvendig med stram styring, effektivisering og kostnadsreduksjoner i tjenesteproduksjonen og investeringsvolum. Forskjellige analyser og sammenlikninger med tilsvarende kommuner viser at Fredrikstad kommune er relativt effektiv i tjenesteproduksjonen på de fleste tjenesteområder unntatt innen sosial og barnevern. Kommunen ligger imidlertid høyt på levekårsindeksen (jo høyere indeks jo større utfordringer innen sosial, rus og psykiatri) samtidig som inntektsnivået er relativt lavt. Kommunens drift må tilpasses rammebetingelsene, men også statlige myndigheter må se de finansielle skjevhetene det er mellom kommuner og evnen til å yte tjenester til befolkningen. Fredrikstad kommune faller utenfor storbydefinisjonen, men opplever de samme levekårsproblemer som storbyene. Det er derfor nødvendig å bruke ressurser for å skape forståelse blant de sentrale bevilgende myndigheter at det er nødvendig å endre rammebetingelsene som kommunen drives innenfor. Dagens inntektssystem gir klart negative effekter for sentrale bykommuner. Dokumentasjon av systemvirkninger, samarbeid og sammenlikning av aktuelle nøkkeltall med relevante kommuner og direkte kontakt/dialog med sentrale myndigheter krever ressurser. Rådmannen ser dette som en investering i forhold til framtidig økning av inntektene. Målsettingen med årsrapporten er å gi en status for viktige hovedtrekk i tjenesteproduksjon og økonomi. For ytterligere detaljer viser rådmannen til rapportene fra de enkelte tjenesteområdene og regnskapet med regnskapsansvarliges redegjørelse. Regnskapet er preget av relativt store avvik i enkelte inntekts- og kostnadsarter. Skatteinntektene har sviktet i forhold til budsjett, mens stor rentenedgang og oppgang på børsene kompenserer for svikten. Kommunens eierposisjoner i Fredrikstad Energi as (FEAS) og Østfold Energi as (ØE) ga også tilfredsstillende avkastning i forhold til budsjett selv om deler av dette er egenkapitaltransaksjoner. Side 2

5 Rådmannen vil påpeke at de store innsparingene/merinntektene i finansforvaltingen er spesielle for 2003, og det kan ikke forventes tilsvarende resultater framover. Eiersiden i Fredrikstad Energi as er på nytt endret. Finske Fortum har etter en større europeisk byttehandel med svenske Sydkraft, overtatt alle aksjene til Sydkraft i FEAS (49 prosent) og i datterselskapet Fredrikstad EnergiNett as (med 35 prosent). Kommunen førte forhandlinger med Sydkraft gjennom store deler av året før det ble oppnådd enighet om betingelsene for å frigjøre selskapet fra den inngåtte industrielle og finansielle avtalen. Det ble forhandlet fram en tilfredstillende kompensasjon til kommunen. Fredrikstad kommune fortsetter å sitte som eier i Fredrikstad Energi AS. Dette stiller store krav til en bevisst eierpolitikk i selskapet. Hovedtyngden av de økonomiske utfordringene finner vi innenfor tjenesteområdene sosial, familie og omsorg i tillegg til bygg- og eiendomsforvaltningen. Det kan stilles spørsmål om driftsrammene har vært realistiske i forhold til tjenesteytingens kompleksitet og omfang. Det har vært arbeidet med effektiviseringstiltak gjennom hele året, men utfordringene har vært for store til å klare å oppnå balanse. Disse tjenesteområdene har derfor hatt spesiell fokus i forhold til budsjettarbeidet for 2004, og driftsrammene er oppjustert i en overgangsfase. Enkelte virksomheter har opparbeidet store underskudd som skal dekkes inn. For å lette driftssituasjonen noe, har Kommunestyret vedtatt at sosialtjenester skal holdes utenfor reglementet med hensyn på inndekking av underskudd og disponering av overskudd. I første kvartal ble det gjennomført en større publikums- og brukerundersøkelse. Undersøkelsen viser at det er flere i kommunen som er fornøyd med tjenestetilbudet enn misfornøyd. Allikevel er andelen misfornøyde nå høyere enn ved forrige undersøkelse i Resultat av brukerundersøkelser gir viktig informasjon til å tilpasse og utvikle tjenestene spesielt gjennom serviceerklæringer. Kommunen har eller er i gang med å utarbeide serviceerklæringer for barnehage, grunnskole, åpen omsorg og byggesaker. Fredrikstad kommune har i 2003 produsert tjenester innenfor en driftsramme på drøye 3,1 milliarder kroner. I investeringsregnskapet er det regnskapsført 0,4 milliarder kroner hovedsakelig investeringer på tjenesteområdene oppvekst, omsorg og de tekniske områdene (blant annet vann, avløp og renovasjon). Siden kommunene tok over et større ansvar i forhold til utlån fra staten (Startlån Husbanken), har utlånsaktivitet og -volum økt betraktelig i forhold til tidligere år. Framdriften i forhold til barnehageplanen er i rute. Det er opprettet 203 nye barnehageplasser hovedsakelig i private barnehager. Med dette er måltallet for perioden nådd. Innen grunnskole er elevtallet økt noe spesielt på ungdomsskoletrinnet. Antall elever som får morsmålsundervisning har også økt. Barnevernstjenesten melder om at antall barn med tiltak er relativt stabilt selv om antall meldinger har økt. Kompleksiteten i sakene er imidlertid større med tilsvarende krav til omfattende tiltak. Innen sosialtjenesten tyder tallene på at flere brukere får bidrag fra sosialtjenesten som kombineres med mer omfattende behov for tjenester over lenger tid. Dette kan eksempelvis være tjenester innen rus og psykiatri. Omsorgstjenesten rapporterer også om økt antall ressurskrevende brukere med sammensatte behov. Antall brukere som kun får hjemmetjenester, har gått ned med fem prosent. Sosial- og familieetaten er slått sammen til en enhet fra mai Både sosialtjenesten og barnevernstjenesten har vært gjennom betydelige endringer. Politisk har Oppvekstutvalget og Sosial- og omsorgsutvalget erstattet de tre tidligere utvalgene. Side 3

6 Det er etablert 30 nye omsorgsboliger og Glemmen sykehjem er rehabilitert med nye avdelinger. Borge sykehjem er under rehabilitering. Løkkeberg bokollektiv innen psykiatri ble ferdigstilt i sommer og fra høsten ble Ilaveien bosenter for rusmisbrukere tatt i bruk. Dette eies av Stiftelsen Blå Kors. Kvernhuset ungdomsskole ble tatt i bruk 1. januar. Teknisk drift har fått ansvaret for drift og vedlikehold av all kommunal eiendom fra 1. januar. Dette er organisert gjennom virksomheten Bygg og Eiendom. I 2003 ble det også arbeidet med å flytte Eiendomsavdelingen fra Plan- og miljøseksjonen til Teknisk drift. Dette er operativt fra Det er god utvikling i salg av eiendom som kommunen ikke trenger i tjenesteproduksjonen. Fra 1. juli ble Fredrikstad museum omdannet fra kommunal virksomhet til offentlig stiftelse. Ombygging av Tøihuset i Gamlebyen til museum var ferdig til sommeren og åpnet med nye utstillinger. Kommunenes Sentralforbund utpekte Fredrikstad kommune til Norges internasjonale kommune. Prisen ble utdelt på grunn av kommunens internasjonale engasjement i flere sammenhenger hvorav kulturskolens arbeid i Zimbabwe og Sør Afrika var medvirkende faktorer. Kulturskolen ble for øvrig utnevnt til den mest nyskapende kulturskolen i landet. Fredrikstad Kino passerte besøkende som er en økning på 19 prosent. Kinoen ble kåret til årets kino i klassen stor kino for femte gang på 8 år. Rådhuset, Lykkeberg- Stallen og Lunde skole er sertifisert som miljøfyrtårn. Det satses på enøk-tiltak og energiledelse i drift av kommunens bygg. Opplev Fredrikstad AS er etablert i samarbeid med lokalt næringsliv for å markedsføre byen. Servicetorget har registrert over henvendelser. I forhold til 2002 er dette en økning på 20 prosent. Fra mars har Trygdeetaten vært representert på Servicetorget med en ansatt. De har hatt cirka henvendelser. Ved utløpet av året er det ansatt personer som utgjør 3 777,2 årsverk i kommunen. Dette er en reduksjon på 51,3 årsverk i forhold til Sykefraværet er redusert fra 10,1 prosent til 9,9 prosent, men er fortsatt for høyt. Fredrikstad, 16. april 2004 Kjell Kåresen rådmann Side 4

7 ORGANISERING FREDRIKSTAD KOMMUNE - POLITISK ORGANISERING Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene etter valget høsten KOMMUNESTYRET 53 KONTROLL- UTVALGET FORMANNSKAPET 13 5 ADMINISTRASJONS- UTVALGET 10 KOMMUNALUTVALGET 7 PLAN- OG BYGGEKOMMITEEN 6 FREVAR KF (STYRET) 7 ARBEIDSMILJØ- UTVALGET 10 KULTURUTVALGET TEKNISK UTVALG 9 9 KLAGEUTVALGET KONTROLLUTVALGET FOR ALKOHOL 5 5 PLANUTVALG 9 SKATTEUTVALGET 5 SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET 9 SKATTETAKSTNEMDA 3 OPPVEKSTUTVALGET 9 OVERSKATTETAKST- NEMDA 6 ELDRERÅDET 7 LIKESTILLINGS- UTVALGET 7 RÅD FOR FUNKSJONS- HEMMEDE 7 FLERKULTURELT KONTAKTUTVALG 8 PRIMÆRNÆRINGSRÅD 7 OVERFORMYNDERIET 2 FORLIKSRÅDET 3 Side 5

8 FREDRIKSTAD KOMMUNE - ADMINISTRATIV ORGANISERING I løpet av 2003 har kulturseksjonen blitt redusert fra 8 til 5 virksomheter. 1. januar 2003 ble E6- medieverksted overført til Kulturskolen og idrettskontoret og kulturkontoret ble slått sammen til en virksomhet. 1. juli 2003 gikk museet over til å bli en egen stiftelse. Omsorg og oppvekstseksjonen har blitt redusert fra 81 til 77 virksomheter. Sosial og familieetaten ble slått sammen til en enhet fra mai Teknisk drift ble redusert fra 9 til 8 virksomheter, da teknisk prosjektering gikk over til staben i mai Vikarordningen (VIKOM) ble opprettet 1.september 2003 og ligger under organisasjonsseksjonen i sentraladministrasjonen. RÅDMANN SENTRALADMINISTRASJON Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for samfunnskontakt KULTURSEKSJON 5 virksomheter PLAN- OG MILJØSEKSJON 5 virksomheter OMSORG- OG OPPVEKST SEKSJON TEKNISK DRIFT 8 virksomheter Fellesstab FAGETAT GRUNNSKOLE 33 virksomheter FAGETAT BARNEHAGE 18 virksomheter FAGETAT SOSIAL OG FAMILIE 8 virksomheter FAGETAT OMSORG 18 virksomheter Side 6

9 KOMMUNENS RESSURSBRUK ØKONOMISK RESULTAT Regnskapet for 2003 avsluttes med et underskudd på 37,0 millioner kroner. Resultatet framkommer etter at følgende regnskapsmessige transaksjoner er gjort : 1. Strøket budsjettert overføring fra drift til investeringsregnskap 2. Inntektsføring av udisponert disposisjonsfond 3. Strøket dekning av tidligere års underskudd 6,8 mill. kr 5,6 mill. kr 26,1 mill.kr 38,5 mill kr Første punktet gjelder budsjettert prisjustering av investeringsfond på 228,4 millioner kroner. I henhold til kommunestyre vedtak skal fondet prisjusteres før renter utover dette benyttes i driften. Regnskapsforskriftene krever at slike disposisjoner blir strøket for å redusere det regnskapsmessige underskuddet. Det andre punktet gjelder inntektsføring av udisponert disposisjonsfond i forhold til virksomhetenes over- og underskuddsdisposisjoner (interne økonomireglementet). Resterende fond som ikke er benyttet, er inntektsført for å redusere underskuddet. Det formelle vedtaket i forhold til denne disposisjonen må tas av kommunestyret ved behandling av årsrapporten. I forbindelse med kommunestyrets avslutning av regnskapet for 2002 ble det vedtatt å inntektsføre 26,1 millioner kroner fra fond inkludert fond og overskudd fra FREVAR KF. Inntektsføringen ble gjort i 2003 og ble samtidig utgiftsført som dekning av tidligere års underskudd. Siden kommunen går med underskudd også i 2003, må sistnevnte føring strykes, mens inntektsføringen beholdes for å redusere årets underskudd. Kommunens akkumulerte underskudd blir etter dette på 137,3 millioner. Av dette gjelder 100,3 millioner kroner 2002 og 37,0 millioner kroner I henhold til forskriftene skal underskudd fra 2002 dekkes innen 2006 og underskudd for 2003 innen Inndekking av underskudd er innarbeidet i handlingsplanen fra I henhold til økonomireglementet opparbeider virksomhetene overskudd og underskudd for henholdsvis bruk og inndekking. Per mars 2004 har virksomhetene netto opparbeidet et underskudd på 128,6 millioner kroner. I budsjettet for 2004 har Kommunestyret vedtatt å holde sosiale tjenester utenfor reglementet med hensyn til over- og underskudd. Dette medfører at opparbeidet underskudd avskrives med 66,9 millioner kroner. Resterende må dekkes inn over driften på de aktuelle virksomhetene. Figur 1 : Netto driftsresultat kan benyttes til egenfinansiering av investeringer eller sparing over driften. Utviklingen i netto driftsresultat viser en positiv utvikling. I forhold til 2003 skyldes dette hovedsakelig rentenedgangen og god avkastning på plassert kapital. I tillegg kommer inntektsføring av fond i 2003 knyttet til avslutning av regnskapet for 2002 (se kommentar over) avsluttet i balanse etter inntektsføring av overskudd fra 2000 og regnskapsmessige strykninger. Side 7

10 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Figur 2: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntektene. Nøkkeltallet tar hensyn til finansposter. Negativt netto driftsresultat vil nødvendigvis gi et negativt nøkkeltall. Utviklingen er positiv. Se forøvrig kommentar til figur Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Figur 3 : Figuren viser netto finansposter i prosent av brutto driftsinntekter. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i forhold til å betjene lån. Det er hovedsakelig utslagene av netto renter i 2003 i forhold til 2002 som gir positiv effekt på nøkkeltallet, men driftsinntektene har også økt fra foregående år. Nøkkeltallet har beregningsteknisk byttet fortegn fra 2000 til Følgende to tabeller gir en oversikt over prosentvis fordeling mellom utgiftsarter og inntektsarter for 2002 og Tabell 1 Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter Lønn 63,0 62,1 Ordinære driftsutgifter 13,3 13,9 Overføringer 8,7 9,9 Renter og avdrag 9,3 8,5 Kjøp av tjenester 5,7 5,6 Tabell 2 Fordeling inntekter i prosent av totale inntekter Skatteinntekter 40,1 40,3 Rammetilskudd 21,5 20,9 Salgs- og leieinntekter 18,3 18,3 Refusjoner og overføringer 17,6 16,5 Renter, utbytte og mottatte avdrag 2,5 4,1 Fordeling mellom de ulike utgiftene og inntektene i 2002 og 2003 er endret blant annet som følge av nytt regnskapsprinsipp for pensjonsutgifter. Føring av premieavvik ble i 2002 ført som refusjonsinntekt, mens den i 2003 blir ført som en reduksjon på lønnsutgiftene. På utgiftssiden omfatter posten overføringer utgifter til sosialbidrag og tilskudd til private barnehager som har økt. Sistnevnte henger sammen med økte overføringsinntekter. Netto har ikke andelen overføringsinntekter endret seg tilsvarende på grunn av endret postering av premieavviket som virker motsatt vei. Både utgifts- og inntektssiden er påvirket av de store utslagene i rentepostene. Skatteinntektenes andel viser en liten økning, mens rammetilskuddets andel er noe redusert. Side 8

11 Hovedoversikt driftsregnskap Tabell 3 Regnskap 2003 Budsjett 2003 Regnskap 2002 Tall i millioner kroner Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Skatt 0, , ,2 0, , ,2 0,0 971,9-971,9 Eiendomsskatt 0,0 67,4-67,4 0,0 67,6-67,6 0,0 51,7-51,7 Rammetilskudd 0,0 593,0-593,0 0,0 585,2-585,2 0,0 581,5-581,5 Renter 129,6 74,2 55,3 155,1 43,4 111,7 141,2 51,4 89,7 Utbytte 0,0 33,2-33,2 0,0 29,0-29,0 0,0 9,2-9,2 Avdrag 135,6 27,3 108,3 137,3 27,3 110,0 105,8 0,0 105,8 - Dekket av seksjoner 0,0 86,5-86,5 0,0 86,5-86,5 0,0 86,2-86,2 Til disposisjon drift 265, , ,7 292, , ,8 246, , ,1 Kirken 27,4 3,5 24,0 27,4 3,5 24,0 27,6 3,2 24,4 Næringsmiddeltilsynet 4,2 0,0 4,2 4,1 0,0 4,1 3,9 0,0 3,9 Andre fellesutgifter 45,0 55,3-10,3 27,9 52,7-24,8 83,2 73,9 9,4 Sum fellesutgifter 76,6 58,8 17,8 59,4 56,1 3,2 114,7 77,1 37,6 Sentraladministrasjonen 145,9 37,0 108,9 141,4 25,2 116,2 156,7 37,9 118,8 Plan og miljø 49,9 33,7 16,2 50,7 31,8 18,9 47,8 27,3 20,5 Kultur 81,5 46,2 35,3 73,6 38,0 35,6 100,7 47,5 53,2 Teknisk drift 637,1 431,3 205,8 600,6 418,6 182,0 466,7 371,3 95,4 Stab omsorg og oppvekst 35,3 5,1 30,1 34,8 3,8 31,0 38,7 5,1 33,5 Oppvekst 707,3 269,3 438,0 658,4 216,5 441,9 676,8 232,2 444,6 Familie og sosial 483,9 142,5 341,4 415,2 123,4 291,8 454,0 120,1 333,9 Omsorg 652,1 141,7 510,4 597,2 106,5 490,6 625,8 138,1 487,7 Sum tjenesteområder 2 792, , , ,9 963, , ,1 979, ,6 Internt resultat 3 134, ,5 55, , ,1-5, , ,6 120,1 Herav interne finanstrans. 145,7 137,2 8,5 153,1 150,0 3,1 125,0 100,4 24,6 Netto driftsresultat 46,5-8,5 95,5 Anvendt slik: Avsatt Brukt Netto Avsatt Brukt Netto Avsatt Brukt Netto Overført til investeringer 32,4 0,0 32,4 39,2 0,0 39,2 16,1 0,0 16,1 Disposisjonsfond 0,5 25,9-25,4 0,2 29,6-29,5 4,5 18,4-14,0 Virksomheters over/underskudd 0,0 0,0 0,0 10,5 4,9 5,6 11,1 19,0-7,9 Bundne driftsfond 19,2 35,7-16,5 1,2 34,1-32,9 22,1 11,6 10,5 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Resultat fra tidligere år 0,0 0,0 0,0 26,1 0,0 26,1 0,0 0,0 0,0 Årets resultat 0,0 37,0-37,0 0,0 0,0 0,0 0,0 100,3-100,3 Sum interne finanstrans. 52,1 98,7-46,5 77,1 68,6 8,5 53,8 149,4-95,5 Note Avskrivninger 85,0 85,0 0,0 0,0 0,0 0,0 68,4 68,4 0,0 Frie inntekter Kommunens frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt og merverdiavgiftskompensasjon. I tabellen er sistnevnte inkludert i rammetilskuddet med 23,4 millioner kroner. Skatteinntektene sviktet med 38,0 millioner kroner i forhold til budsjett. Hovedtyngden av svikten er en følge av ligningsoppgjøret for Endring i skattefordelingen mellom stat og kommune slo negativt ut for Fredrikstad kommune. Samtidig var tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt fra skattyterne høyere enn innbetaling av restskatt. Begge disse endringene ga negativ effekt på senhøsten. Hovedsakelig skyldes svikten den svært negative børsutviklingen gjennom 2002 med store skattemessige tapsfradrag. I forhold til 2002 har skatteinntektene økt med 6,2 prosent. Skatteinntektenes andel av de frie inntektene har økt noe i forhold til Merinntekten på 7,8 millioner kroner fra rammetilskuddet skyldes positiv effekt av oppdaterte befolkningstall per 1. januar Rammetilskuddet ble korrigert i juli. I tillegg har kommunen fått en liten kompensasjon for skattesvikten gjennom inntektsutjevningen. Øvrige frie inntekter endte omtrent i balanse i forhold til budsjettet. Side 9

12 Finansposter Tabell 4 viser hovedresultatene i forhold til budsjettet. Ytterligere kommentarer i forhold til resultater og beholdninger framkommer i eget avsnitt bakerst i årsrapporten. Tabell 4 Inntekter med minus fortegn - tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Rentekostnader (lån og gebyrer) Avdrag lån Netto avkastning - langsiktig likv Netto avkastning - kortsiktig likv Verdiøkning aksjer (Hafslund, Amersham) Utbytte (FEAS og ØE) De flytende rentene har falt i takt med Norges Banks rentenedsettelser. Låneporteføljen er tilpasset markedsutviklingen for å spare mest mulig renteutgifter i forhold til budsjettet. Den kortsiktige likviditetsporteføljen har hovedsakelig fulgt nedgangen i de korte rentene. De flytende rentene har falt i snitt med 4,2 prosent over året. Noe av denne likviditeten er plassert i lokale banker som gir en noe høyere rente enn konsernkontoen. Budsjettet var basert på en rente på 7,0 prosent. Den langsiktige porteføljen er plassert i aksjer, aksjeindeksobligasjoner, hedgefond, rentepapirer (sertifikat og obligasjoner) og bankinnskudd. Aksjeindeksobligasjoner og hedgefond føres til pålydende og gir ikke resultatmessige virkninger før de realiseres. Totalt sett har forvaltningen gitt en avkastning på nesten 11 prosent eller en meravkastning i forhold til bankinnskudd på omtrent 6,5 prosent. Det er budsjettert med en prisjustering (avsetning) på 6,8 millioner kroner for å opprettholde realverdien av fond som er basert på kapitaluttak i Fredrikstad Energi AS i Investeringsfondet har en saldo på 228,4 millioner kroner og skal i henhold til kommunestyre vedtak prisjusteres. Siden regnskapet avsluttes med underskudd strykes denne avsetningen for å redusere kommunens underskudd. Realverdien av fondet reduseres tilsvarende. Kommunen har opparbeidet bundne driftsfond innenfor de selvfinansierende tjenestene - vann, avløp, renovasjon og feier. Totalt sett er det bygd opp fond på 35,3 millioner kroner inkludert renteavkastning for 2003 med 1,3 millioner kroner. Rentejusteringen er gjort for å kompensere abonnentene for at de har betalt inn for mye de siste årene og opparbeidet merverdier i fondene. Utbytte fra Fredrikstad Energi AS (FEAS) og Østfold Energi AS (ØE) er i sin helhet ført i driftsregnskapet. FEAS finansierte utbytte utbetalingen ved reduksjon i den frie egenkapitalen. Den frie egenkapitalen er blant annet bygd opp gjennom tidligere års overskudd og er av formelle grunner (aksjeloven) ikke utbetalt som utbytte. På denne bakgrunn føres mottatt utbytte på 20,4 millioner kroner i driftsregnskapet. Utbytte fra ØE er også delvis finansiert med overføring fra egenkapitalen. Sistnevnte utgjør rundt 4,0 millioner kroner av utbytte på 11,2 millioner kroner. Selskapet har gitt et tilfredsstillende resultat i Utbyttet er noe større enn for de siste årene, men dette henger sammen med salget av datterselskapene i selskapet til Sydkraft AB. Andre fellesutgifter Under denne posten føres blant annet interne regnskapsmessige transaksjoner for å fordele utgifter og inntekter på tjenester i henhold til KOSTRA forskriftene. Dette utgjør over halvparten av beløpet. For øvrig utgjør posten blant annet felles kontingenter og regnskapsmessige transaksjoner i forhold til underskuddsinndekking. Side 10

13 Inntektssiden omfatter diverse refusjoner fra staten som rentekompensasjon for skoleanlegg, sykehjem og omsorgsboliger, finansiering over disposisjonsfond og regnskapsmessige transaksjoner i forbindelse med regnskapsavslutningen. Pensjonsutgifter (Kommunal Landspensjonskasse - KLP og Statens pensjonskasse - SPK) For å unngå en for sterk regnskapsmessig belastning for de enkelte år, er det vedtatt at premieavviket skal dekkes inn over 15 år. Premieavviket er forskjellen mellom normal årlig premie og ekstra utgifter som følger av lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og selskapets finansavkastning. KLP Regnskapet for 2003 er belastet med 3,3 millioner kroner fra 2002 som utgjør 1/15 av 48,8 millioner kroner fra premieavviket for Premieavviket for 2003 inkludert arbeidsgiveravgift er på 16,9 millioner kroner. Beløpet inntektsføres i 2003, og dekkes over 15 år fra I sum har kommunen et premieavvik på 62,5 millioner kroner som skal dekkes inn i årene framover. SPK Positivt avvik fra 2002 på 3,7 millioner kroner inntektsføres over 15 år, med en inntektsføring på 0,2 millioner kroner i Negativt premieavvik i 2003 med 8,9 millioner kroner dekkes over 15 år fra De totale premieavviket er på 5,4 millioner kroner. Drift Når det gjelder oppnådde resultater på de forskjellige tjenesteområdene vises det til egen omtale i de etterfølgende kapitler. Hovedoversikt investeringer Tabell 5 Regnskap Budsjett Regnskap Tall i tusen kroner Administrasjon og fellesutgifter Oppveksttjenester Omsorgstjenester * Helse- og sosiale tjenester Næring og sysselsetting Plan og miljø Kultur Kirke Vann, avløp og renovasjon Samferdsel og andre tekniske tjenester Sum investeringsutgifter Låneavdrag på utlån (ekstraordinært) Utlån, kjøp av aksjer og andeler Avsatt til disposisjonsfond ubundne investeringsfond bundne investeringsfond Styrking av likviditetsreserven Sum finansieringsbehov Overføring fra årets driftsregnskap Tilskudd og refusjoner Salg av fast eiendom Andre inntekter Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler Bruk av disposisjonsfond ubundne investeringsfond bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Bruk av lån Sum finansiering Regnskapsmessig merforbruk * Negativt tall i budsjett 2003 skyldes at Brygga sykehjem er tatt ut av investeringsbudsjettet. Side 11

14 Hovedoversikten gir en oversikt over investeringsvolumet på de forskjellige tjenesteområdene. Investeringsprosjekter regnskapsføres fortløpende over flere år uavhengig av regnskapsavslutningen. Budsjettet viser vedtatt investeringsvolum med finansiering, mens regnskapet viser bokførte utgifter- og inntekter/finansiering ved årets slutt. Regnskapet for de enkelte anleggene legges fram for Kommunestyret når de er avsluttet. I henhold til forskriftene skal investeringsregnskapet legges fram med regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk som skal disponeres/finansieres det år regnskapet legges fram. Selv om regnskapet viser et merforbruk, bør ikke dette bety at anleggene går med overskridelser. - Investeringsregnskapet viser et merforbruk på 14,6 millioner kroner. Av dette er 3,9 millioner finansiert gjennom bevilgninger i 2004 budsjettet. Rådmannen vil foreslå at resterende merforbruk på 10,7 millioner kroner finansieres over investeringsfondet og at fondet tilsvarende styrkes når anleggene avsluttes. Dersom de avsluttes med merforbruk vurderes endelig finansiering på dette tidspunktet. I det følgende kommenteres enkelte større anlegg. For mer detaljer vises det til årsrapporten fra Teknisk drift. De største anleggene som ble ferdigstilt/startet opp er følgende : Kvernhuset ungdomsskole var ferdig i 2002, og ble tatt i bruk fra 01. januar 2003 Trosvik skole nybygg - ferdig Gudeberg skole 1. byggetrinn - ferdig Leie barnehage er rehabilitert og bygget ut Glemmen sykehjem rehabilitering av 31 plasser - ferdig Omsorgsbase - Kjølberg Øst - i gang Sentralkjøkken - i gang Kjølberg Øst 1. byggetrinn (omsorgsboliger - 15 boliger er tatt i bruk 6 eldre og 9 psykiatri. Fra 1. januar 2004 vil ytterligere 12 døgnbemannede boliger bli tatt i bruk) Prestegårdsjordet trinn 1 (omsorgsboliger - 5 for utviklingshemmede og 5 innen psykiatri) Prestegårdsjordet trinn 2 (11 omsorgsboliger for eldre har startet opp i høst) Falcheveien 36 ved Hjørgunn (et bofellesskap for 5 utviklingshemmede og 5 for psykiske lidelser er tatt i bruk i desember) Nabbetorpv. (4 omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser startet opp på høsten) Når det gjelder andre anlegg kan det blant annet nevnes utbedringer av bryggepromenaden, bryggefronter og torvområdet rundt gangbroen. Rehabilitering av lekeplassene Gluppehavna og Parsellveien. Sentralidrettsanlegget ble rehabilitert i god tid før NM i friidrett. Det gjennomføres omfattende rehabilitering av Gaustadhallen. Fasaderenovering av hovedbiblioteket er sluttført. Det er reasfaltert 8,5 km vei inkludert ny veioppbygging på flere parseller, 0,3 km gang- /sykkelveier og 0,4 km fortau er reasfaltert. Forøvrig er det nyanlagt 1,2 km gang-/sykkelvei og 1,5 km fortau. Innenfor VAR - sektoren er det sluttført anlegg for 66,0 millioner kroner. Av investeringer som er avsluttet/i gang kan nevnes utskifting og oppgradering av pumpestasjoner, utskifting og nyinvestering av vann- og avløpsnettet i sentrum, Labråten, Apnesfjellet, Fagerlivn, Kråkerøy, Ilabakken, Åledalen og Nordre Rolvsøy. Investering i nye bolig tomtearealer er hovedsakelig foretatt på Lenafjellet, mens noe gjenstående arbeider er gjort på Kjølbergsskogen og Holte-Buskogen. Det er igangsatt forberedelser i forhold til utbygging på Begby. Sist år er det solgt 31 tomter, og det er i prinsippet ingen tomtereserver igjen. Innen næringssiden er det hovedsakelig investert i opparbeiding av nye arealer på Øra øst i tillegg til noe på Nøkleby. Side 12

15 Det er brukt 5,1 millioner kroner til kjøp (forskuttering) av tomt til Brygga sykehjem. Beløpet er dekket over budsjettposten strategisk eiendomskjøp. I tillegg til budsjettbevilgning for 2003, ble kjøpet finansiert med disponible midler til formålet fra tidligere år. IT - prosjekt Eget nett har en investeringsramme på totalt 20,0 millioner kroner hvorav 12,0 millioner kroner til stamnettet, 3,0 millioner kroner til telefoni (datastøttet telefoni / IP-telefoni) og 5,0 millioner kroner til nett ut til den enkelte virksomhet (Accessnett). Av disse bevilgningene er det cirka 2,0 millioner kroner igjen som vil rekke til øvrige oppkoblinger. Stamnettet er nå på det nærmeste strukket, men det gjenstår noe i sentrum og noe på Kråkerøy. Om cirka 2 måneder er dette ferdig, men de fleste investeringer er gjort. Telefonsiden er ferdigstilt, mens det gjenstår cirka 40 prosent på accessnettet. 90 prosent av virksomhetene vil være koblet opp før sommeren og resterende vil være knyttet opp i løpet av høsten. Som det framkommer av investeringsoversikten, er investeringsregnskapet finansiert med 391,4 millioner kroner i lån. Av dette er 53,0 millioner kroner Startlån fra Husbanken til finansiering av videreutlån. Startlån kommenteres nærmere nedenfor. Regnskapet viser at det er overført 32,4 millioner kroner fra driftsregnskapet til finansiering av investeringsregnskapet. I dette beløpet er det inkludert inntektsføring av bundne avdragsfond med 27,3 millioner kroner i forbindelse med refinansiering av obligasjonslån. Hovedtyngden av kommunens salgsinntekter kommer fra salg av bolig - og næringsarealer med drøye 36,0 millioner kroner. Det er solgt 31 boligtomter og 8 næringstomter. Disse inntektene finansierer blant annet opparbeiding av tomtearealene i tillegg til avsetning på frie investeringsfond (se kommentar under fond - balansen). I løpet av året er det solgt kommunale eiendommer for i 9,9 millioner kroner (se tabell 6). Tabell 6 - Salg av eiendommer Åsebråtvn Kjølberggt Traravn. 5B Skrellenvn Onsøyvn. 49 A Trosvikgt Salgsinntektene fra de fire første salgene er satt av på fritt disponibelt investeringsfond, mens de to siste er satt på egne investeringsfond. Rådmannen vil anbefale at disse også settes av til det disponible fondet. Se forøvrig kommentarer under balansen. I forhold til tidligere års finansieringsvedtak med bruk av salgsinntekter, står det igjen å selge eiendom for 20,2 millioner kroner før kommunen kan disponere salgsinntekter til sparing/egenkapital. Formidlingslån, startlån Fredrikstad kommune har ved utløpet av året totalt lånt ut 170,7 millioner kroner. Det er i 2003 lånt ut 71,5 millioner kroner i nye lån og innbetalt 26,2 millioner kroner i avdrag herav 20,8 millioner kroner som ekstraordinære avdrag. Sistnevnte må i henhold til gjeldende forskrifter gå til nedbetaling av gjeld. Utlånet er finansiert med nye låneopptak og ubrukte bevilgninger fra tidligere år. Løpende renteinntekter og ordinære avdrag fra lånekundene og tilsvarende kostnader for innlån er ført over investeringsregnskapet. Netto viser dette regnskapet en merinntekt på 2,0 millioner kroner fra innbetalinger fra kommunens lånekunder og en mindre utgift på 2,1 millioner kroner i forhold til innlånet. Det er bokførte tap på i underkant av 0,4 millioner kroner etter tapsføring av to lån. Side 13

16 Balanseregnskapet Tabell 7 Tall i tusen kroner Regnskap 2003 Regnskap 2002 Eiendeler Anleggsmidler , ,3 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,6 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,8 Utlån , ,1 Aksjer og andeler , ,8 Pensjonsmidler ,6 0,00 Omløpsmidler , ,9 Herav: Kortsiktige fordringer , ,7 Premieavvik ,3 0,00 Aksjer og andeler , ,8 Sertifikater , ,7 Obligasjoner , ,3 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,5 Sum eiendeler , ,2 Egenkapital og gjeld Egenkapital , ,5 Herav: Disposisjonsfond 4 595, ,8 Bundne driftsfond , ,0 Ubundne investeringsfond , ,7 Bundne investeringsfond , ,3 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk , ,8 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap ,5 0,00 Likviditetsreserve , ,9 Kapitalkonto , ,8 Langsiktig gjeld , ,9 Herav: Pensjonsforpliktelser ,2 0,00 Ihendehaverobligasjonslån , ,0 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,9 Kortsiktig gjeld , ,8 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,8 Sum egenkapital og gjeld , ,2 Restanseutviklingen Kommunen har totalt fakturert 589,1 millioner kroner gjennom året. Restanseprosenten er redusert fra 3,3 prosent til 2,6 prosent. Dette utgjør en reduksjon på 2,9 millioner kroner i forhold til Utlån Ordningen med startlån er årsaken til økningen i utlån fra 2002 til Hele ansvaret for utlånet er overført fra Husbanken til kommunene (tidligere Husbankens kjøpslån i tillegg til etableringslån fra tidligere), men med en deling av eventuelle tap. Kommunene har topprisikoen. Det er inngått samarbeidsavtaler med lokale banker for å fordele en del av etterspørselen etter lån til private banker. Side 14

17 Utvikling i kommunens fond Tabell 8 Tall i tusen kroner Netto endring Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Ved årets slutt er kommunens disposisjonsfond inntektsført for å redusere underskuddet. Den resterende saldoen er bundet opp til finansiering av forskjellige driftstiltak og er holdt utenfor de regnskapsmessige strykningene. Bundne driftsfond kommer fra avsetninger i driftsregnskapet som er øremerket bestemte driftsformål. Dette gjelder spesielt driftsfond innenfor de selvfinansierende tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og feier som totalt utgjør 35,3 millioner kroner. Disse fondene er styrket med renteavkastning på 1,3 millioner kroner som er inkludert i saldo på fondet. Av andre avsetninger kan det nevnes øremerkede ubrukte tilskudd eksempelvis psykiatrimidler. Det er inntektsført 27,3 millioner kroner fra avdragsfond som er benyttet til nedbetaling av et avdragsfritt obligasjonslån ved refinansieringen av lånet. Ubundne investeringsfond kan disponeres av Kommunestyret til finansiering av investeringer. Av større fond kan blant annet nevnes fondet etter kapitaluttakene i Fredrikstad Energi AS. Saldo på dette er 228,4 millioner kroner og skal årlig prisjusteres for å opprettholde realverdien. Avkastning utover dette benyttes til å finansiere driften. På grunn av siste års underskudd har det ikke vært økonomisk mulighet til å prisjustere fondet. For å finansiere kommunal deltakelse i kulturprosjekter i Kulturbyen og Lykkebergkvartalet, er det satt av 55,0 millioner kroner. Av andre større investeringsfond kan nevnes 10,0 millioner kroner til næringsfond. Renteavkastningen på fondet skal finansiere aktiviteter/tiltak for næringsutvikling, men slik avsetning kan ikke gjøres når regnskapet går med underskudd. Det er derfor i stedet budsjettert med en egen driftsramme for å kunne finansiere aktiviteten. Fredrikstad kommune mottok i slutten av året en nettokompensasjon etter eierskiftet i Fredrikstad Energi as på i underkant av 18,7 millioner kroner. Kompensasjonen er en engangsinntekt og satt av på eget investeringsfond i samsvar med gjeldende regnskapsregler. I kommunestyresaken som følger regnskap og årsrapport, vil rådmannen anbefale at beløpet avsettes til det frie investeringsfondet. Salgsinntekter fra salg av kommunale eiendommer settes av til fritt investeringsfond. Som nevnt tidligere, er det solgt eiendommer for 9,9 millioner kroner. Det disponible investeringsfondet er ved årets slutt på 24,6 millioner kroner før disponeringer i budsjett 2004 og enkelt saker. Gjennom budsjett 2004 og i egne saker, er det disponert 10,8 millioner kroner av fondet. Fondet vil bli styrket med 18,0 millioner kroner etter avslutning av byggeregnskapet for rådhus/kino. Oppdatert saldo blir etter dette 31,8 millioner kroner. Øremerkede investeringstilskudd, fond i forbindelse med startlånordningen og frikjøp parkering settes av på bundet investeringsfond. Disse fondene kan ikke benyttes til noe annet formål. Opprydding i diverse investeringsfond til fritt investeringsfond I regnskapet er det satt av 30,0 millioner kroner på eget investeringsfond til delfinansiering av den nye kinoen. Avsetning til eget investeringsfond er gjort ved en feil, slik at beløpet kan overføres det disponible investeringsfondet. Side 15

18 Inntekter fra salg av kommunal eiendom (ikke bolig- og næringstomter) avsettes som et generelt prinsipp til det frie investeringsfondet. Eiendomsavdelingen har bygd opp fond med henholdsvis 25,6 millioner kroner fra salg av boligtomter og 46,0 millioner kroner fra salg næringsarealer. De to fondene er bygd opp over tid og bør reduseres ved overføring til det frie investeringsfondet. Disponering av disse fondene blir vurdert i løpet av våren 2004 i en egen sak. Utvikling og status langsiktig gjeld Det tatt opp 400,0 millioner kroner i nye lån til finansiering av investeringsregnskapet. I tillegg er det lånt 60,0 millioner kroner i Husbanken som startlån (videreutlån). Det står igjen en ubrukt låneramme på 267,0 millioner kroner ved inngangen til Total langsiktig gjeld ved utløpet av året er på drøye 2,5 milliarder kroner. For ytterligere kommentarer, vises det til eget kapittel bakerst i årsrapporten. I forbindelse med refinansiering av et avdragsfritt obligasjonslån på 260,0 millioner kroner, er det inntektsført et avdragsfond med 27,3 millioner kroner som har gått til nedbetaling av lånet. Gjennom den nye rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg, dekker Husbanken renter på et lån på inntil 156,5 millioner kroner. Kommunen fikk innvilget dette i forhold til Kvernhuset ungdomsskole. For øvrig yter Husbanken rente- og avdragskompensasjon for en opprinnelig låneramme på 56,4 millioner i forhold til grunnskolereformen, 61,0 millioner kroner i forhold til sykehjem og 69,2 millioner kroner i forhold til omsorgsboliger. Likviditet Kommunens likviditet er tilfredstillende når det tas hensyn til ikke opptatte lånerammer og plassering av overskuddslikviditeten i rente- og aksjemarkedet. Det legges vekt på at hovedtyngden av plasseringene er likvide. Underskuddssituasjonen presser imidlertid likviditeten og kan bety raskere opptak av nye lån og press på netto renter. Garantiforpliktelser Garantiansvaret har økt fra 112,0 millioner kroner i 2002 til 132,5 millioner i Dette skyldes garantier til private barnehager, omsorgsboliger (borettslag) og Stiftelsen Blå Kors. Det er innvilget husleiegarantier gjennom sosialtjenesten med i underkant av 3,0 millioner kroner. Dette er 1,0 million kroner utover godkjent ramme. Totalramme for slike garantier må vurderes, men vedtatt ramme er i utgangspunktet absolutt. Side 16

19 PERSONALINNSATS Årsverk Tabell 9 Seksjoner /etater 2003 Budsjett Brukt 1) Avvik 2) Ansatte 3) Kommentarer Sentraladministrasjonen 165,50 167,60 2, Engasj. ift Valg 203 og økt stillress. Web.redaktør. Kulturseksjonen 73,73 81,64 7,91 91 Engasjementer med ekstern finansiering. Plan- og miljøseksjonen 81,85 78,90-2,95 82 Ubesatte stillinger og ikke vikarer ved permisjoner. Teknisk Drift 482,75 477,91-4, Ubesatte stillinger. Omsorg og oppvekst 3 042, ,15-71, Se kommentar nedenfor. Herav: Barnehageetaten 276,13 277,13 1, Skoleetaten 1 061, ,85-7, Innsparing for å dekke inn underskudd. Sosial- og Fam.etaten 4) 405,22 410,3 5, Det er vikarer i sykefravær som utgjør merforbruket. Omsorgsetaten 1 244, ,22-66, Se egen kommentar nedenfor. Fellestjenester 55,13 51,65-3,48 57 Ledige stillinger er holdt vakante. I alt 3 846, ,2-64, Note: 1og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. 4) Sosial- og Familieetaten ble slått sammen i mai Kulturseksjonen har et merforbruk på nesten 8 årsverk i forhold til budsjett. Det meste av merforbruket er finansiert eksternt via midler fra Østfold Fylkeskommune. Omsorg- og oppvekstseksjonen har en innsparing på til sammen 71 årsverk i forhold til budsjetterte årsverk. Innsparing i Omsorg- og oppvekstseksjonen er gjennomgående med unntak av Sosial- og familieetaten som hadde et merforbruk på 5 årsverk. Omsorgsetaten har den største innsparingen (66 årsverk). Det er problemer med rekruttering av personell med høgskoleutdanning. Dette medfører ubesatte stillinger som dekkes opp av timelønnet personell. Skoleetatens mindreforbruk på 7,5 årsverk er i forhold til planlagt innsparing for å dekke inn merforbruk. Overtid Tabell 10 Seksjoner/ Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i etater antall timer i % Sentraladministrasjonen ,0 Kultur ,4 Plan- og miljø ,3 Teknisk drift 2) ,0 Omsorg og oppvekst ,9 Herav: Barnehageetaten ,2 Skoleetaten ,2 Sosial- og Familieetaten 3) ,9 Omsorgsetaten ,7 Fellestjenester ,5 I alt ,1 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. 2) Teknisk drift, kronebeløp er eksklusiv overtid ved brannutrykning (3,7 mill. kr.). 3) Sosial- og Familieetaten ble slått sammen i mai Side 17

20 Fredrikstad kommune har en reel nedgang i bruk av overtid på 12,1 prosent sammenlignet med Nedgangen er et resultat av bevisst innsparing i seksjonene. Teknisk drift har en økning i sin bruk av overtid. Dette skyldes i hovedsak organisasjonsmessige endringer ved virksomhet Bygg og eiendom, vedlikehold på veier og utstyr samt erstatning ved sykefravær. Barnehageetaten har en økning på omtrent 11 prosent. Overtiden er brukt i forbindelse med personalmøter og foreldremøter på kveldstid. Noe overtid er også utløst ved at barn har blitt hentet for sent. Sykefravær Tabell 11 Seksjoner/ Prosent etater Sentraladministrasjonen 7,2 6,7 Kulturseksjonen 6,7 5,7 Plan- og miljøseksjonen 5,6 5,1 Teknisk Drift 8,2 11,5 Omsorg og oppvekst 10,3 9,9 Herav: Barnehageetaten 12,0 10,9 Skoleetaten 7,5 7,4 Sosial- og Familieetaten 9,7/6,4* 8,9 Omsorgsetaten 13,0 12,3 Fellestjenester 5,6 5,2 Gjennomsnittlig sykefravær 10,1 9,9 *) Sosial- og Familieetaten ble slått sammen i mai Fredrikstad kommune har en liten nedgang i fraværet sammenlignet med 2002, men ligger fremdeles noe over landsgjennomsnittet for kommunal sektor (9,7 prosent i 4. kvartal 2003). Fraværet består i vesentlig grad sykmeldinger (over 90 prosent). I år 2003 hadde kommunen cirka fraværdagsverk. Effekten av Avtalen om inkluderende arbeidsliv er vanskelig å vurdere fordi det er store variasjoner seksjonsvis. Omsorg- og oppvekstseksjonen har en samlet nedgang på 0,4 prosentpoeng. Barnehageetaten har den største nedgangen, fra 12 prosent i 2002 til 10,9 prosent i Etaten har i 2003 satt inn flere tiltak for å bedre arbeidssituasjonen for de ansatte. Det er kjøpt inn hjelpemidler, avholdt kurs i forflytningsteknikk og foretatt ergonomiske vurderinger av HMS-avdelingen. Samtidig har etaten avtale med VIKOM som administrerer vikarinnleie til virksomhetene, hvilket betyr betydelig frigjøring av tid for ledere til andre viktige lederoppgaver, personalledelse og tjenesteproduksjon. Omsorgsetaten har en nedgang fra 13 prosent i 2002 til 12,3 prosent i 2003 som er en betydelig nedgang. Etaten har arbeidet systematisk med å få redusert sykefraværet og har lykkes med det til tross for stadig økt press på tjenestene. Teknisk drift øker sitt fravær fra 2002 på 8,2 prosent til 11,5 prosent i Dette er en stor økning, og seksjonen rapporterer om tung og ensidig arbeidsbelastning for de ansatte. Dette til tross for at det er satt i verk tiltak for å bedre arbeidssituasjonen. Økningen i fraværet ved enkelte virksomheter i Teknisk drift relaterer dette direkte til slitasje- og belastningsskader. Det arbeides videre med å finne tiltak for å redusere sykefraværet i Side 18