Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram HITRA KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram 2013-2016 HITRA KOMMUNE"

Transkript

1 Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram HITRA KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse KOSTRA OG NØKKELTALL... 3 Produktivitet... 3 Prioritering... 3 Dekningsgrad... 4 Hitra og kommunegruppe 2/ Behovsprofilen nivå KOSTRA-analyse av hovedtall... 6 KOSTRA-analyse og nøkkeltall for utvalgte tjenesteområder...1 Skole...1 Barnehage...11 Pleie og omsorg...12 Kommunehelse...13 Sosialtjenester...14 Barnevern...15 Kirke og kultur...16 Samferdsel...17 Nøkkeltall 212 2

3 KOSTRA OG NØKKELTALL Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester, bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjon om kommunenes tjenester og ressursbruk. KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA- tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De fleste kommunene fører i dag kostnadene på riktig tjeneste i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen med nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper Produktivitet Produktivitetsindikatorene er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Produksjonen blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander eller høyt lønnsnivå. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander eller høyt lønnsnivå. Det er i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter per bruker/plass for å vise kommunens produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis kommunen har høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn kommunene det sammenlignes med, bruker kommunen mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud. Brutto driftsutgifter viser samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp m.v. Prioritering Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller i prioritering mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov - Prioritering - Høye inntekter Nøkkeltall 212 3

4 I nøkkeltallene er netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen for den aktuelle tjenesten, eller i prosent av samlede netto driftsutgifter, gjennomgående benyttet for å vise kommunens prioriteringer. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskriviniger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten m.v. Dekningsgrad Dekningsgradene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Eksempel kan være andel barn mellom 1 5 år som har barnehageplass, andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning med videre.forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan skyldes at målgruppenm er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer. Hitra og kommunegruppe 2/3 Hitra kommune var i kommunegruppe 2 sammen 61 andre kommuner, sammen med våre nærmeste nabokommuner Hemne og Frøya fram til 211. Hitra har vært i kommunegruppe 2 siden KOSTRA ble innført i 21. Fra 211 er Hitra med i kommunegruppe 3. Sammenligningen gjøres likevel for kommunegruppe 2 også for 211. Fra 212 blir sammenligningen med gruppe 3. I utgangspunktet anbefales det at kommunen forholder seg til den KOSTRA-gruppe den tilhører. Det ligger en grundig vurdering av forhold som inntektspotensiale, utgiftsbehov, demografiske og geografiske forhold med mer, til grunn for at en kommune blir satt i en KOSTRA-gruppe. Hitra kommune sammenlignes derfor med kommunegruppe 2 samt gjennomsnittet av alle kommuner i Norge utenom Oslo. Kommunegruppe 2 omfatter kommuner med liten folkemengde, middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. I grafene og tabellene sammenlignes med kommunegruppe 2 forkortet til KG2 og landet utenom Oslo LuOs og med nabokommunen Frøya over en tre års periode.det presiseres at dette er foreløpige KOSTRA-tall som ble innrapportert pr. 15. februar. Endelige tall blir først publisert i juni 212. Kommune gruppe 2 Skiptvet Sigdal Austrheim Rennebu Våler Seljord Leikanger Meldal Åmot Kviteseid Fjaler Selbu Stor-Elvdal Gjerstad Gaular Frosta Alvdal Froland Jølster Leksvik Dovre Birkenes Naustdal Verran Skjåk Lindesnes Sande Vikna Lom Bjerkreim Ørskog Sømna Vågå Finnøy Stranda Leirfjord Sør-Fron Rennesøy Nesset Lødingen Øyer Etne Eide Ballangen Øystre Slidre Sveio Gjemnes Øksnes Nes Fitjar Tingvoll Skånland Gol Tysnes Hemne Sørreisa Hemsedal Samnanger Frøya Ål Radøy Åfjord Nøkkeltall 212 4

5 Behovsprofilen nivå 2 BEHOVSPROFIL Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 48,3 47,8 47,7 49,1 49,2 48,9 49,4 49,4 49,3 5 49,9 49,8 Andel menn 51,7 52,2 52,3 5,9 5,8 51,1 5,6 5,6 5,7 5 5,1 5,2 Andel åringer,9,8,9 1,1 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,1 4,9 4,8 5,4 5,5 5,7 5,6 5,6 5,7 6,1 6,2 6,2 Andel 6-15 år 12,3 12,2 12,1 12,5 12,4 12,1 13, ,7 13,1 12,9 12,7 Andel år 3,6 3,8 3,8 3,9 3,7 3,9 4,2 4,1 4 4,1 4,1 4,1 Andel år 6,8 6,9 6,7 7 7,3 7,3 7,4 7,6 7,5 7,6 7,8 7,9 Andel år 55 55,5 55,7 53,5 53, ,8 52,7 52,8 54,6 54,5 54,4 Andel år 1,9 1,7 1,9 1,2 1,2 1 9,9 1 1,2 8,6 8,8 9 Andel 8 år og over 5,3 5,1 5,1 6,4 6, ,8 4,6 4,6 4,5 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 11,5 11 1,9 9,2 9,3 9,1 9,3 9,5 9,4 11,2 11,3 11,2 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketr. 2,1 2,3.. 1,5 1,8.. 1,7 1,6-2,1 2 - Andel Andel uførepensjonister enslige innbyggere år år og over Forventet levealder ved fødsel, 72,3 68,6 67,3 59,6 6,7 62,6 67,5 67,5 68,3 66, ,6 kvinner Forventet levealder ved fødsel, 82,1 82,9 82,9 82,1 82,9 82,9 82,2 83,1 83, ,9 82,9 menn Levendefødte per 1 77, , ,1 78,5 78,5 76,9 78,4 78,4 innbyggere 8,5 8,1 9,1 1,9 14,1 1,8 1,6 1,9 1,6 12,1 11,8 11,4 Døde per 1 innbyggere 11,5 12 1,7 12,7 1,6 11,9 1,4 1,1 1,5 8,7 8,6 8,5 Innflytting per 1 innbyggere 81,1 86,4 66,4 71, ,2 48,3 52,9 54,2 53,1 56,8 59,2 Utflytting per 1 innbyggere 51,7 62,4 5,9 47,3 51,3 41,7 42,9 47,1 46,9 45,4 48,5 5,4 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,8 1,8 1,7 1,9 1,9 117,7 119,2 1, ,3 1,9 Andel innvandrerbefolkning 1,9 13,8 15,2 12,1 12,5 14,3 6 6,7 7,5 9,2 1 1,8 Andel innvandrerbefolkning -5 år 7,4 11,2 14, ,4 21 6,5 7,6 8,9 9,8 1,8 11,9 Andel Andel innvandrerbefolkning innvandrerbefolkning år 6,9 12,1 12,4 13,8 16,4 19 6,4 7,3 8,4 9,6 1,5 11,5 år 5,6 6,8 9,8 7,9 11,9 13,2 5,3 5,3 7 8,8 8,7 1,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 17,7 17,4 18,4 28, ,7 41,5 41,3 42,2 75,1 74,2 75,6 Gjennomsnittl. reisetid til kommunesenteret i min. 12,4 12,4 13,2 16, ,5 7,7 7,6 7,6 7,5 7,4 7,4 Arbeidsmarked Arbeidsledige Hitra Frøya Kostragruppe 2 Landet uten Oslo Andel arbeidsledige år 1,8 1,9 2 1,3 2,1,8 1,8 2,1 1,7 2,2 2,1 1,9 Andel arbeidsledige år 1,6 1,5 1,8 2,3 2,6 1,7 1,8 1,8 1, ,8 Andel Pendlere av befolkningen ut av bostedskommunen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 14,9 13,9 13,4 1, ,8 3,1 3,2 3,6 28,2 28,3 28,7 Behovsprofilen fremkommer i KOSTRA-tallene. Behovsprofilen erstatter det som tidligere ble kalt levekårsindeksen.tabellen gir viktige opplysninger som grunnlag for vurdering av midler til de ulike tjenestene for å kunne si om forklaringen på forskjeller ligger i demografien. Nøkkeltall 212 5

6 Kroner Kroner 8 Brutto driftsinntekter 8 Brutto driftsutgifter 8, % Brutto driftsinntekter i forhold til bruttoutgifter 7 7 7, % 6 6 6, % 5 5 5, % 4 4 4, % 3 3 3, % 2 2 2, % 1 1 1, %, % Hitra KO2 LuOslo Hitra KO2 LuOslo Hitra KO2 LuOslo KOSTRA-analyse av hovedtall Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. Virkemidlet for å oppnå et likeverdig tjenestetilbud skal oppnås gjennom inntekts- og utgiftsutjevningen. Hitra kommune hadde i 211 omtrent samme brutto driftsinntekter per innbygger som kommunegruppe 2, men ca. kr. 11 høyere enn gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Hovedsakelig følger driftsinntekter per innbygger kommunestørrelse og indeks for utgiftsbehovet i inntektssystemet. Hitra er dyrere å drive enn landet utenom Oslo, men rimeligere enn kommunegruppe 2 og Frøya. Forklaringen ligger i at Frøya har flere barn under 5 år, flere eldre over 8 år og at avstandene beregnes som mer kostnadskrevende ikke minst på grunn av øyrekka. For Hitra var veksten i brutto driftsinntekter fra 21 til ,6 %, som påvirkes av at statstilskudd barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet. Hitra hadde samtidig en økning i brutto driftsutgifter per innbygger på kr Økningen var på 3,6 %. Driftsinntektene per innbygger var i 211 6,8 % større enn driftsutgiftene, noe som var betydelig høyere enn kommunegruppe 2 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Frie inntekter, kr. pr. innbygg Fordeling brt. dr.utg. på tjenesteområde - %: Poltisk styring og kontrollvirksomhet 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,6 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1,3 %,8 %,7 %,8 % Adm. styring og fellesutgifter 7,3 % 5,9 % 8,7 % 8,5 % 7,7 % 8,6 % 8,6 % 8,1 % 7,3 % 6,9 % 6,2 % 6, % Barnehage 9,3 % 9,7 % 8, % 8,5 % 8,8 % 9, % 8,6 % 8,1 % 9,5 % 11,5 % 11,9 % 12,1 % Grunnskoleopplæring 22, % 22,3 % 22,5 % 21,4 % 2,1 % 19,7 % 21, % 21,4 % 2,5 % 21,8 % 21,8 % 21,3 % Kommunehelse 4,7 % 4,7 % 5, % 4,6 % 5,2 % 4,9 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % Pleie og omsorg 27,6 % 28, % 26,5 % 3,9 % 29,1 % 29,2 % 28,8 % 28,2 % 28,1 % 27,2 % 27,3 % 27,1 % Sosialtjeneste 2,6 % 2,6 % 2,8 % 1,9 % 1,9 % 2, % 2,6 % 2,7 % 2,7 % 4, % 4,2 % 4,2 % Barnevern 2,2 % 2,8 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 4, % 2,1 % 2,3 % 2,6 % 2,4 % 2,6 % 2,8 % Kirke 1, % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1, % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1, %,9 %,9 % Kultur 3,6 % 4,2 % 3,9 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % PLM 1,9 % 1,4 % 2,8 % 2,1 % 1,9 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % Vann/avløp 3,4 % 3,7 % 3,7 % 4,2 % 5,9 % 4,4 % 4,3 % 4,3 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % 4,3 % Bolig 1,7 % 2, % 1,8 % 1,5 % 1,4 % 1,5 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % 1,6 % 1,5 % 1,5 % Brann/ulykke 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,2 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Næring 2,2 % 1,8 % 1,5 % 2,5 % 1,6 %,9 % 2,5 % 2,4 % 2,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % Samferdsel,9 %,9 % 1, %,9 %,9 %,8 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % Utenfor ordinær kommunalt ansvarsområde,4 %,2 %,1 %,1 %, %,2 %,3 %,3 %,3 %,4 %,4 %,4 % Totalt forbruk tjenesteområdene 93,7 % 94,2 % 94,6 % 96,5 % 93,6 % 94,3 % 95,5 % 94,3 % 94,1 % 95,1 % 95,1 % 94,7 % Nøkkeltall 212 6

7 Brutto driftsinntekter , % 5, % 1, % 15, % 2, % 25, % 3, % 35, % 4, % Skatt på inntekt og formue Statlige rammeoverføringer Andre statlige driftstilsk.driftsformål Eiendomsskatt Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter 14, % 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Netto driftsresultat Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Gj.snitt landet u/ Oslo Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt og andre driftsinntekter (sykelønnsrefusjon, refusjoner fra fylkeskommune, kommuner m.v.). Skatteinntektene per innbygger var lavere i Hitra enn i sammenligningsgruppene. Dette resulterer i større rammeoverføringer enn andre kommuner, fordi Hitra har et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, var rammeoverføringene per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet. Hitra hadde de laveste salgs- og leieinntektene per innbygger. Eiendomsskatt per innbygger var høyere i Hitra enn i kommunene det sammenlignes med. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finansieringstransaksjoner, det vil si netto renter og avdrag, utbytte og eieruttak, korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Et negativt netto driftsresultat medfører at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgifter. I en slik situasjon vil kommunen mangle økonomisk handlefrihet. Hitra hadde i 211et netto driftsresultat som var 4,5 % av brutto driftsinntekter, som må betegnes som et meget godt resultat, og er på samme nivå som i 21. Hitra kommunes økonomiske balanse må derfor karakteriseres som mer enn tilfredsstillende, og gir en viss økonomisk handlefrihet.. For kommunegruppe 2 og gjennomsnittet utenom Oslo var utviklingen dårligere i 211 enn i 21, mens Frøya hadde et resultat på 5,6 pst. som var en nedgang på 1 pst fra 21. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Kr. pr. innbygg. Brutto driftsutg. til adm. og styring Brutto driftsutg. til pol. styring Brutto driftsutg. til kontroll og revisjon Brutto driftsutg. til administrasjon Brutto driftsutg. til administrasjonslokaler Nøkkeltall 212 7

8 Netto finans og avdrag Langsiktig gjeld 8, % 3 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % Andelen netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter var på 7,3 % i 211, en økning på 2,6 % fra 21 til 211. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av finansieringsstrategi, for eksempel nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden er i snitt ca 3 år. Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Handlingsprogram Renteutgifter Avdrag Sum brt.kap.utgifter Renteinntekter Finansavkastning Utbytte Sum nto finans/avdrag I % av brt. driftsinntekter, % 4,5 % 8,5 % 8,2 % 8,4 % 8,9 % 9,1 % 9,3 % I netto finans omfattes renteutgifter og renteinntekter og tap eller gevinst på finansielle plasseringer. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. I 29 var det relativ stor forskjell mellom Hitra og kommunegruppe 2, men det snudde i 21 da Hitra hadde høyere utgifter til finans og avdrag enn kommunegruppe 2 og landet utenom Oslo. Årsaken i 29 skyldes gode finansavkastninger i Hitra. Finanskostnadene kan ses i sammenheng med at renter og avdrag til VAR-sektoren påvirkes av kalkulatoriske renter og avskrivninger. Avdragene var forholdsvis like i 29 og 21, mens de var litt lavere i 211. Renteinntektene var høyere i 211 enn i 21 og var med på å minske forskjellen mellom netto finans og avdrag fra 21 til 211, som en følge av at finansavkastningen på plasserte midler falt bor i 211. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter eksklusive renter, og angir hvilken belastning den langsiktige gjeldsforpliktelsen er for kommunen. I dette inngår også pensjonsforpliktelsen. Langsiktig gjeld minket i 211 som en følge av ekstraordinær nedbetaling av lån med 7 mill. kr. Hitras gjeld er likevel høy, men i 211er differansen ikke så stor for eksempel i forhold til Frøya. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto lånegjeld i % av brt. dr.inntekter 142,9 % 143,8 % 121,6 % 82,8 % 85,5 % 98,6 % 63,6 % 68, % 68,1 % 62,8 % 65,4 % 65,8 % Netto lånegjeld kr. per innbygger Pensjonsforpliktelse % av brt.dr.innt. 19,1 % 113,2 % 112,7 % 118,6 % 114,9 % 123,9 % 11,5 % 15,8 % 114,8 % 95,9 % 99,1 % 17,9 % Netto avdrag, % av brt.driftsinntekter 6,1 % 6,3 % 4,7 % 3,3 % 4,4 % 4,7 % 3, % 3,3 % 3,3 % 2,8 % 3, % 2,9 % Netto finans, % av brt. driftsinntekter,2 % 4,7 % 7,3 % -5,3 % -2,3 %,6 % -,1 % -,2 %,3 % -,5 %, %,8 % Arbeidskapital, % av brto. dr.inntekter 65,2 % 75,1 % 44,4 % 51,1 % 53, % 51,2 % 2,6 % 22,7 % 2,3 % 22, % 22,9 % 21,7 % Bruk av lån som fin.kilde invest. 84,1 % 83, % -29,1 % 91, % 83, % 85,9 % 63, % 7,7 % 58,7 % 67,1 % 73,2 % 66,7 % Overf. fra dr.regnsk. til inv. regnsk. 16, % 6, % 6,3 % 13,9 % 15,2 % 11,5 % 7,7 % 8,7 % 1,8 % 7,3 % 7,9 % 9,8 % Nøkkeltall 212 8

9 Utvikling i netto lånegjeld pr innbygger Kommunens gjeld har nesten ikke økt de siste fire årene til tross for mange investeringsprosjekter i perioden. Investeringsnivået i 212 er høyt, og blir høyt også i 213 og resten av planperioden, men lånegjelden øker mindre fordi det brukes kapitalfond til finansiering av livsstil- og folkehelsesenter. Dessuten brukes merverdiavgiftskompensasjon investeringer som finansiering samt at det påregnes inntekter av salg av næringsareal. Tabellen under viser utviklingen i momskompensasjon som er påløpt i investeringsregnskapet har utgjort av kommunens driftsinntekter. Disse inntektene kunne ha gått til å redusere lånegjeld, men er fram til 21 i all hovedsak brukt direkte i driften. For 211 ble 4 % av inntekten brukt som egenfinansiering investeringer, resterende ble avsatt til disposisjonfond. Sammenligning anvendte midler I 211 hadde Hitra kommune korrigerte brutto driftsutgifter pr innbygger på kr Dette er en økning mot året før på kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i landets kommuner i samme kommunegruppe som Hitra ligger på kr , som er kr mer pr innbygger enn i Hitra, men kr høyere enn landsgjennomsnittet. Nøkkeltall 212 9

10 Kroner Kroner Netto driftsutgifter skolesektoren Koorigert brutto driftsutgifter skolesektoren KOSTRA-analyse og nøkkeltall for utvalgte tjenesteområder Skole Nøkkeltallet viser driftskostnader til grunnskole per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og andre direkte inntekter er fratrukket. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten med videre. Hitra hadde i 211 høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn både kommunegruppe 2 og gjennomsnitt for landet utenom Oslo. Økningen fra 21 til 211 var 6,4 %, mens sammenligningsgruppene lå mellom 2 og 4 %. I 211 var utgiftene til skoleskyss 2 % som er en økning på,4 %, og viser at Hitra har høye utgifter til transport. Hitra brukte nærmere 19 kroner per elev til grunnskoleundervisning i 211. Økningen fra 21 til 211 var på 6,4 %. I forhold til andre kommuner brukte Hitra kommune kr. 4 6 mer per elev enn kommunegruppa og langt mer enn snittet i landet utenom Oslo. Av nøkkeltallene ser vi at andelen elever som får spesialundervisning og lønnsutgifter per elev er vesentlig høyere i Hitra enn kommunene som vi sammenligner oss med. Dette er med på å øke brutto driftsutgifter per elev. Lønnsutgifter per årsverk som igjen i stor grad er avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet hos lærerne, påvirker også brutto driftsutgifter, men er ikke hele forklaringen. % av netto driftsutgifter Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. grunnskolesektor 28,7 % 3,5 % 28,9 % 3,8 % 27,9 % 25,7 % 29,2 % 29,5 % 26,3 % 29,6 % 29,7 % 25,5 % Netto dr.utg. SFO,7 %,7 %,6 %,4 %,2 %,2 %,4 %,4 %,4 %,5 %,5 %,4 % Netto dr.utg. skolelokaler 4,4 % 5,4 % 4, % 4,9 % 4,2 % 4,1 % 4,6 % 4,7 % 4,1 % 4,8 % 4,9 % 4,2 % Netto dr.utg. skoleskyss 1,7 % 1,6 % 2, % 1,7 % 1,5 % 1,4 %,9 %,8 %,8 %,6 %,6 %,5 % Kr. pr. innbygger Netto dr.utg. grunnskole Netto dr.utg. SFO Netto dr.utg. skolelokaler Netto dr.utg. skoleskyss Andel elever i gr.skole - innb ,5 99,3 1,4 13, 13,4 13,2 99,9 1,4 1,6 97,5 97,4 97,5 Andel elever i gr.skole -morsmålsoppl. 1,5 4,5 1,3,2,5 1,1,6,5,4 2,9 2,8 2,7 Andel elever gr.skole -spes.underv. 1, 11,9 13, 8,4 1,9 11,9 1,1 1,5 1,6 7,9 8,2 8,6 Korr.brt.dr.utg. gr.skole pr. elev Dr.utg. underv.mat. pr. elev Lønnsutg. skoledrift pr. elev Elever pr. skole Gj.sn. Gruppest årstrinn 12,7 12,7 12,1 9,7 1,1 12,8 11,4 11,5 11,6 13,5 13,6 13,4 Nøkkeltall 212 1

11 Kroner Kroner Netto driftsutgifter barnehagesektoren Korrigert netto driftsutgifter barnehagesektoren Barnehage I 211 brukte Hitra kommune vel 98 kroner per barn i målgruppen til barnehagedrift, mens kommunegruppe 2 brukte 11 kroner og gjennomsnitt utenom Oslo brukte rundt 16 kroner til samme formål. I forhold til 21 gikk netto driftsutgifter per barn opp med 185 %. Økningen er vesentlig høyere i de gruppene vi sammenligner oss med, og økningen på Frøya var 422 %. Økningen er en konsekvens av at statstilskott til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet fra 211. Kommunens netto driftsutgifter til barnehagedrift har sammenheng med dekningsgrader, barnas oppholdstid, alderssammensetning på barna i barnehagen og effektivitet i gjennomføringen av barnehagedriften. I 211 brukte kommunen kr per barn i barnehage, korrigerte driftsutgifter. Det var 3 1 kroner mer enn Frøya, kommunegruppe 2 brukte 14 8 kroner mer per barn og gjennomsnittet for landet brukte 19 7 kroner mer. For Hitra er det en nedgang på 11,3 % mens kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet økte med henholdsvis 5,1 % og 4,2 %. Nedgangen på Frøya var 2,3 %. Det er flere årsaker til at Hitra brukte mindre ressurser enn andre kommuner i gjennomsnittet gjør. Omfang av tilbud, kvalitet og utdanningsnivå blant personalet og organisering av barnehagene er faktorer som påvirker brutto driftsutgifter. Barn med spesielle behov er også en omfattende faktor. Det var 6 flere barn i barnehagene i 211 enn i 21 uten at korrigere brutto driftsutgifter økte forholdsmessig like mye. Dette vil isolert sett redusere driftsutgiftene per barn. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 3,2 % 4,1 % 1,2 % 2,6 % 2,2 % 1,9 % 2,4 % 2,5 % 11,4 % 2,7 % 2,7 % 14,5 % Nto dr.utg. pr. innb. 1-5 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass 78,8 % 81, % 85,1 % 65,4 % 69, % 8,8 % 74,2 % 77,8 % 77,6 % 78, % 79,7 % 8,4 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 88,7 % 94,6 % 93,3 % 1,8 % 99,2 % 81,2 % 97, % 97,8 % 96,7 % 96,7 % 96,9 % 97, % Finansiering barnehageplasser: - oppholdsbetaling 15,3 % 14,2 % 15,3 % 15,7 % 16,7 % 16,2 % 16,9 % 16, % 15,6 % 16,6 % 16, % 15,7 % - statstilskudd 48,9 % 44,9 %,5 % 51,2 % 55,4 % 1,4 % 53,4 % 53,5 % 1,2 % 53,6 % 53,7 % 1,5 % - kommunale driftsmidler 35,7 % 4,9 % 84,2 % 33,1 % 27,9 % 82,4 % 29,7 % 3,5 % 82,9 % 29,7 % 3,3 % 82,8 % Andel min.språkl. I forh. barn i bhg. 5,2 % 8,1 % 13,9 % 7,5 % 11,8 % 16,4 % 5, % 5,9 % 17,6 % 7,4 % 7,9 % 7,6 % Prosentvis fordeling av utgifter på: Tjeneste 21 - Opphold og stimulering 84,9 % 81, % 87,2 % 82,1 % 84,5 % 86,6 % 84,5 % 85,3 % 85, % 81,6 % 81,8 % 82, % Tjeneste tilrettelagte tiltak 4,8 % 8,6 % 5,3 % 9,2 % 7,1 % 6,1 % 5,9 % 5,5 % 6, % 9,3 % 9,1 % 9,3 % Tjeneste Lokaler og skyss 1,4 % 1,4 % 7,5 % 8,6 % 8,4 % 7,2 % 9,6 % 9,2 % 9, % 9, % 9,1 % 8,7 % Brt. dr.utg.styrket tilbud pr. barn Utg. lokaler og skyss per barn Nøkkeltall

12 Kroner Kroner Netto driftsutgifter pleie og omsorg Korrigert brutto driftsutgifter pleie og omsorg Pleie og omsorg Hitra kommune brukte kr. 87 per innbygger i målgruppen til pleie og omsorg i 211. Dette er kr. 18 mindre enn kommunegruppe 2, og kr. 6 mindre enn Frøya kommune. Utgiftene per innbygger i målgruppen har økt mer i kommunegruppen enn i Hitra. En viktig årsak er at Hitra bruker mer i gruppen 67 år enn de vi sammenligner oss med. Variasjoner mellom kommunen i netto driftsutgifter per innbygger over 67 år vil normalt bestå av kombinasjon av vektig mellom hjemmetjeneste/institusjon, årsverk per bruker, prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt og omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Hitra hadde i 29 og 21 høyere korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn kommunegruppe 2 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo, men dette har utjevnet seg i 211. En viktig årsak er at tilskudd ressurskrevende brukere ble inntektsført innen pleie og omsorg fra 211. Brutto driftsutgifter per bruker minket fra 21 til 211 med 4 %, mens utgiftene økte med opp mot 1 % i sammenlingingsgruppene. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk per bruker som igjen i stor grad er avhengig av fordelingsprofilen mellom institusjon/hjemmetjeneste, alderssammensetning av eldre over 67 år, det generelle pleiebehovet i brukergruppen, andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede, utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet og størrelsen på institusjon. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 39,2 % 37,7 % 3,6 % 36,6 % 33,3 % 31,8 % 37,5 % 36,3 % 33, % 35,7 % 35,7 % 31,1 % Netto dr.utg. per innbygg. i kroner, pleie og omsorgstj Netto dr.utg. pleie og omsorg per innbygg. 8 år og over Årsverk eksl.fravær i brukerrettede tjenester.,per mottaer,5,56,53,53,56 2,34,43,43,44,46,47,48 Institusjoner, andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg 4, % 47, % 53, % 48, % 48, % 5, % 49, % 48, % 47, % 46, % 45, % 45, % Tjenster til hjemmeboende, andel nto. dr.utg. pleie og oms. 59, % 49, % 4, % 52, % 52, % 5, % 48, % 48, % 49, % 5, % 49, % 5, % Aktivisering, støttetjen.,andel nto. dr.utg. pleie og omsorg 1, % 5, % 7, %, %, %, % 4, % 4, % 4, % 5, % 5, % 5, % Plasser i inst., % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,1 19,4 18,8 22,5 24,7 1, 18,7 17,8 19, 19,3 2, 18, Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov -66 år 37,2 37,8 31,9 25,,, 19,1 18, 16,1 18,1 19,5 19, Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov år 26,5 2, 21,7 1,6,, 13, 17, 11,3 11,8 13, 12,2 Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov 8 + år 17, 14,1 12,5 8,8,, 1,8 14,5 9,9 11,7 12,3 16,9 Nøkkeltall

13 Kroner Kroner Netto driftsutgifter kommunehelse Brutto driftsutgifter kommunehelse Kommunehelse Hitra kommune brukte 3 73 kroner per innbygger til kommunehelsetjenesten i 211. Dette er en økning på 9,2 % i forhold til 21. I forhold til kommunegruppe 2 bruker Hitra 17 % mer per innbygger til kommunehelse. Omregnet utgjør dette 46 kroner. Sammenlignet med de andre gruppene hadde Hitra størst økning i netto driftsutgifter i 211. Kommunehelsetjenesten hadde brutto driftsutgifter på kroner per innbygger. Dette er 22 kroner høyere enn kommunegruppen og Frøya bruker 377 kroner mindre per innbygger. Nøkkeltallene viser at Hitra har færre årsverk per 1 innbyggere enn kommunegruppa, men ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 6,3 % 6,9 % 6,8 % 6,1 % 7, % 5,7 % 5,5 % 5,5 % 5,1 % 4,7 % 4,8 % 4,3 % Nto. dr.utg. forebygg.helsest./ skolehelsetj. per innb. - 5 år Nto. dr.utg. forebygg.helsest./ skolehelsetj. per innb. -2 år Nto. dr.utg. forebyggende arbeid helse, per innbygg Netto dr.utg. Diagnose behandl.,rehabilit. per innbygg Plasser i inst., % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,1 19,4 18,8 22,5 24,7 1, 18,7 17,8 19, 19,3 2, 18, Legeårsverk per 1 innbygg. kommunehelsetjenesten 9,4 11,5 11,4 11,6 12,8 13,5 11,3 12,1 11,8 9,5 9,6 9,6 Årsverk leger per 1 innbygg. - 5 år 7,8 8, 6,4 6,7 8,2 9, 9,3 8,9 8,5 6, 5,8 5,6 Årsverk fysioterapeuter per 1 innbygg. -5 år 3,9 2,2 1,1,,, 6,6 7,4 6,2 5,5 5,8 5,2 Nøkkeltall

14 Kroner Kroner Netto driftsutgifter sosialhjelp Brutto driftsutgifter sosialhjelp Sosialtjenester Hitra brukte - 29 kroner per innbygger 2 66 år i 211 til sosialtjenesten. Dette er lavere enn de vi sammenligner oss med og lavere enn tidligere år. Årsaken er statstilskudd flyktninger som var vesentlig større i 211 enn i 21 fordi vi fikk årsvirkning for flyktningene som flyttet hit på høsten 211. Deler av merinntekten er avsatt til fond for bruk i 212. Gjennomsnittlig minsket nettoutgiftene til sosialhjelp per innbygger i både kommunegruppe 2, landet utenfor Oslo og i Frøya. Reduksjonen i Hitra var størst. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker var tilnærmet lik i Hitra og Frøya, mens kommunegruppe 2 og landet utenom Oslo var vesentlig høyere. Bruttoutgiftene per mottaker økte både i Hitra, Frøya og landet, mens kommunegruppen minket fra 21 til 211. Gjennomsnittlig stønadslengde for Hitra var 2,4 måneder, tallene for kommunegruppa og landet utenfor Oslo foreligger enda ikke for 211, mens Frøya hadde en stønadslengde på 3 måneder. Bemanningsfaktoren er viktig, det er gjort erfaringer med at det er sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling. Høy bemanning gir lavere utbetaling fordi man da kan bruke mer tid på hver mottaker. Gjennomsnittlig utbetaling økte med 22 % fra 21 til 211. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto driftsutg. % av tot. dr.utg. 1,5 %,6 % -,6 % 1,5 % 2, % 1,5 % 2,4 % 2,3 % 1,9 % 4, % 4, % 3,4 % Netto dr.utg.sosialtjenesten per innbygger Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhj.mottakere i forhold til innbyggere 2,3 2,2 2,5 2,1 2,4 2,5 2,3 2,4 2,3 2,5 2,5 2,4 Andelen sosialhj.mottakere i forh. til innb år 3,9 3,6 4,1 3,5 4, 4,1 3,9 4,1 4, 4,1 4,1 4, Brutto dr. utg. pr. sos.hj.mott Lønnsutgifter per sos.hj.mott Gj.sn. utbet. per stønadsmnd Gj.snittlig stønadslengde antall måneder 2,2 2,4 2, 3,2 2,9 3, 3,7 3,6, 4, 3,9, Nøkkeltall

15 Kroner Kroner Netto driftsutgifter barnevern Brutto driftsutgifter barnevern Barnevern Hitra brukte i 211 over 7 4 kroner per innbygger i målgruppen -17 år på barnevernstiltak. Dette er 1 1 kroner mer enn kommunegruppe 2 og 1 5 kroner mer en gjennomsnittet for landet. Frøya brukte 2 kroner mindre. Hitra hadde en reduksjon fra 21 til 211 med 8,8 %, mens Frøya økte med 33,5 %. Reduksjonen skyldes mindreforbruk både til vanlig drift og innen de ulike tiltak. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie ble redusert med 29 %, mens kommunegruppen var på samme nivå og landet utenom Oslo økte 1 %. Frøya hadde en økning på 62 %. Det ble brukt over 24 kroner per barn til barnevernstjenesten. Dette inkluderer ikke tiltak som iverksettes i og utenfor familien. Dette er en reduksjon på 28,5 % fra 21. Noe av forklaringen ligger i en mindreutgifter til tiltak i og utenfor familie. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder gikk litt ned fra 21. Forskjellen til kommunegruppe 2 er 3,6 %, mens landet ligger 1 % lavere. Andelen barn i målgruppen -17 år med tiltak var på 5,4 % som er samme som kommunegruppa, landet ligger litt lavere og Frøya på 3,8 %. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. pr. innbygger Andel nto. dr.utg. til barn som bor i opprinnelig familie, % 12,7 % 16,6 % 15,7 % 13,1 % 12,5 % 11,2 % 16,2 % 16,2 % 15,8 % 15,6 % 15,4 % 14,9 % Barn med undersøkelse eller tiltak, per årsverk 13,5 17,4 17,8 2, 15,7 14,8 19,9 22,2 2,4 19,9 2,9 19,4 Andel undersøkelser som fører til tiltak 61,1 % 54,3 % 65,9 % 3, % 43,5 % 14,3 % 56,1 % 53,8 % 52,7 % 5,8 % 49,3 % 48,4 % Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mndr., % 37,1 % 36,6 % 46,7 % 3,4 % 19, % 3,4 % 31, % 33, % 25,8 % 25,8 % 26,5 % Andel netto driftsutigfter til saksbehandling 29,3 % 28, % 26, % 39,6 % 38,2 % 3,2 % 36,1 % 33,7 % 32,2 % 34,6 % 34, % 33,2 % Barn med undersøkelse i forhold til ant. Innbygg. -17 år 2,2 % 4,6 % 5,8 % 3,4 % 3, % 3, % 3,6 % 3,9 % 4,3 % 3,6 % 3,6 % 3,9 % Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbygg. -17 år 4,5 % 4,5 % 5,4 % 5,8 % 4,3 % 3,8 % 4,7 % 5,2 % 5,5 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % Stillinger med fagutdanning, per 1 barn -17 år 3,4 3,3 3,9 3,2 3,2 3,7 3, 3, 3,5 2,7 2,8 3,2 Nøkkeltall

16 Kroner Kroner Netto driftsutgifter kirkeformål Netto driftsutgifter kulturformål Kirke og kultur Hitra brukte 757 kroner per innbygger til kirkeformål i 211, som er samme nivå som de vi sammenligner oss med, unntatt landet utenfor Oslo. Utgiftene var på samme nivå i 21. I 211 brukte Hitra kroner til kulturformål. Økningen i forhold til 211 var 9,4 %, og var mer enn økningen i sammenlignede kommuner. Hitra bruker mer på idrett, muser og kino enn de vi sammenligner oss med, men vi bruker mindre på bibliotek. Musikk- og kulturskolen har økte sterkt de siste årene, og er nå på samme nivå som kommunegruppa. Antallet medlemmer i den norske kirke har sunket de siste årene som en følge av innvandringen særlig fra katolske land. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Nto dr. utg. kirke pr. innb Netto dr.utgifter kirkeformål % tot. nto.dr.utg. 1,6 % 1,9 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Brutto driftsutgifter til kirke per innbygger Medlem av Den norske kirke % av antall inbyggere 84,7 8,9 8,1 83,4 82, 8,6 88,7 86,9 84,8 72, 8,8 79,8 Netto dr.utgifter kultursekt. % totalt netto dr.utg. 4,6 % 4,9 % 5,3 % 4,5 % 4,2 % 3,6 % 3,8 % 3,8 % 3,4 % 4,3 % 4,4 % 3,8 % Fordeling nto. driftsutg. kultur Nto dr.utg. akt.tilbud barn/unge 8,7 % 11,7 % 6,2 % 9,4 % 17, % 16,9 % 7,4 % 7,1 % 6,8 % 1,1 % 9,4 % 9,2 % Nto dr.utg. folkebibliotek 15,9 % 15,2 % 12,8 % 15,9 % 18,1 % 18, % 18,5 % 18,8 % 18,5 % 15,9 % 15,1 % 14,7 % Nto dr.utg. kino 1,2 % 1,7 % 3,3 % 1, % 5,4 % 1,1 %,9 % 1,4 % 1,1 %,7 % 1, % 1, % Nto dr.utg. museer 6,6 % 6,3 % 5,4 % 2,5 %,5 % 2,2 % 3,4 % 3,7 % 3,8 % 3,5 % 3,3 % 3,5 % Nto dr.utg. kunstformidling, %, %, %,1 % -,4 % -,8 % 1,6 % 1,3 % 1,1 % 5,9 % 5,8 % 5,7 % Nto dr.utg. idrett 34,7 % 34, % 35,6 % 18,9 % 12,1 % 12,2 % 1,9 % 1,9 % 9,5 % 12,6 % 11,5 % 11,6 % Nto dr.utg. musikk- og kulturskoler 12,6 % 12, % 21,1 % 25,9 % 32,9 % 35,6 % 21,3 % 2,2 % 2,9 % 15,2 % 14,6 % 14,5 % Nto dr.utg. andre kulturaktiviteter 2,3 % 16,6 % 15,5 % 26,3 % 14,3 % 14,8 % 19,9 % 17,5 % 16,7 % 13,2 % 12,8 % 12,6 % Nøkkeltall

17 Kroner Korrigert brutto driftsutgifter pr. km komm. veg Samferdsel Hitra brukte 643 kroner per innbygger til samferdsel i 211, som er noe høyere enn Frøya, men vesentlig lavere enn kommunegruppa og også lavere enn landet for øvrig. Utgiftene økte noe fra 21. Samme trend ser vi når det gjelder kommunale veier. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. pr. innbygger Netto dr.utg. pr. innbygg. samferdselsbedr/transp.tiltak Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. Veier/gater Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. veier/gater-drift/vedl.hold Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. veier/gater-miljø/sikkerhet Netto dr.utg. samferdsel i % av tot. Nto dr.utg. -,3 % 1,3 % 1,4 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 2,2 % 2,4 % 2,2 % 2, % 2,1 % 1,8 % Lengde komm. veger per 1 innbygger 11,7 11,5 11,5 9,7 9,7, 15,7 16,5, 8,8 8,7, Gang- og sykkelvei i km som er komm. ansvar per 1 innb. 5, 5, 5, 2,,, 15, 19, 16, 12, 14, 13, Nøkkeltall

18 Næring I KOSTRA finnes forholdsvis få tall i forhold til næring. Her er tatt med noen andre nøkkeltall som gir informasjon om utvikling. Bedrifter i basisnæringer utvikling Industrien har hatt vekst på Hitra. Mesteparten av industrien er næringsmiddelindustri. Naturbaserte næringer har hatt nedgang, Hitra har nedgang i antall arbeidsplasser i både i fiske, havbruk og landbruk. Det er få arbeidsplasser i teknologiske tjenester. Antall arbeidsplasser i næringslivet økte på Hitra i 211. Veksten var imidlertid lavere på Hitra enn veksten i næringslivet på landsbasis 8 Industri Natur Tekn tjenester Antall arbeidsplasser i ulike basisnæringer på Hitra. Totale driftsinntekter for registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK) Nøkkeltall

19 Totale lønnsutbetalinger for registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK) Totale skatteinnbetalinger fra registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK Nøkkeltall

20 Kommunebarometeret Kommunebarometeret som er utarbeidet av Kommunal Rapport har bearbeidet en rekke tall fra ulike statistikker, og disse viser en litt annen fremstilling enn de KOSTRA-tall som er utarbeidet. Kommunebarometeret sammenligner alle kommuner og rangerer den enkelte kommune på de ulike områder det enkelte år. Vi har valgt å ta med enkelte rangeringer i denne oppstillingen. Barnevern Hitra kommune er rangert som nummer 86 av alle norske kommuner. Skala 1 6, der 6 er best Sosialhjelp Hitra kommuner er rangert som nummer 27 av alle norske kommuner. Nøkkeltall 212 2

21 Helsetjenesten Helsetjenesten er rangert som nummer 226 av alle norske kommuner. Nøkkeltall

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Kommunebarometeret Rangering samlet Verran 1724 Knr 1724 Karakter 112 (av 429) 5 2010 171 (av 429) 4 Endring 59 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 124 5 2010 115 5 Endring -9 Korrigert inntekt

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Kommunebarometeret Rangering samlet Hitra 1617 Knr 1617 Karakter 145 (av 429) 4 2010 116 (av 429) 5 Endring -29 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 158 4 2010 104 5 Endring -54 Korrigert inntekt

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Birkenes År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 387 15 60 400 96,6 2012 380 15 57 401 95,2 2011 346 15 55 373

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Overhalla kommune. Økonomiplan

Overhalla kommune. Økonomiplan Overhalla kommune Økonomiplan 2012-2015 Kommunestyrets vedtak i sak 95/11 den 19.12.2011 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2013-2016. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert)

Overhalla kommune. Revidert økonomiplan 2013-2016. - positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag (revidert) Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2013 2016 Rådmannens forslag (revidert) Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0 RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0 Innhold INNLEDNING.......2 TYPER NØKKELTALL... 2 KOMMUNEGRUPPER... 3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 5 BEFOLKNINGSDATA...

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune KOSTRA analyse 215 kommune Økonomiavdelingen kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 2.1 Om KOSTRA... 3 2.2 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 3 2.3 Ny gruppering av kommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013 Vedr. oppfolging av forvaltningsrevisj onsrapport - Kvalitet, bemanning og ressursbruk i barnevernti enesten i BodO : Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 213 lnnhold Prioritering... ----..---...---...2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer