Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram HITRA KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram 2013-2016 HITRA KOMMUNE"

Transkript

1 Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram HITRA KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse KOSTRA OG NØKKELTALL... 3 Produktivitet... 3 Prioritering... 3 Dekningsgrad... 4 Hitra og kommunegruppe 2/ Behovsprofilen nivå KOSTRA-analyse av hovedtall... 6 KOSTRA-analyse og nøkkeltall for utvalgte tjenesteområder...1 Skole...1 Barnehage...11 Pleie og omsorg...12 Kommunehelse...13 Sosialtjenester...14 Barnevern...15 Kirke og kultur...16 Samferdsel...17 Nøkkeltall 212 2

3 KOSTRA OG NØKKELTALL Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester, bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjon om kommunenes tjenester og ressursbruk. KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA- tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De fleste kommunene fører i dag kostnadene på riktig tjeneste i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen med nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper Produktivitet Produktivitetsindikatorene er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Produksjonen blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander eller høyt lønnsnivå. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander eller høyt lønnsnivå. Det er i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter per bruker/plass for å vise kommunens produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis kommunen har høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn kommunene det sammenlignes med, bruker kommunen mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud. Brutto driftsutgifter viser samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp m.v. Prioritering Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller i prioritering mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov - Prioritering - Høye inntekter Nøkkeltall 212 3

4 I nøkkeltallene er netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen for den aktuelle tjenesten, eller i prosent av samlede netto driftsutgifter, gjennomgående benyttet for å vise kommunens prioriteringer. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskriviniger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten m.v. Dekningsgrad Dekningsgradene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Eksempel kan være andel barn mellom 1 5 år som har barnehageplass, andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning med videre.forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan skyldes at målgruppenm er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer. Hitra og kommunegruppe 2/3 Hitra kommune var i kommunegruppe 2 sammen 61 andre kommuner, sammen med våre nærmeste nabokommuner Hemne og Frøya fram til 211. Hitra har vært i kommunegruppe 2 siden KOSTRA ble innført i 21. Fra 211 er Hitra med i kommunegruppe 3. Sammenligningen gjøres likevel for kommunegruppe 2 også for 211. Fra 212 blir sammenligningen med gruppe 3. I utgangspunktet anbefales det at kommunen forholder seg til den KOSTRA-gruppe den tilhører. Det ligger en grundig vurdering av forhold som inntektspotensiale, utgiftsbehov, demografiske og geografiske forhold med mer, til grunn for at en kommune blir satt i en KOSTRA-gruppe. Hitra kommune sammenlignes derfor med kommunegruppe 2 samt gjennomsnittet av alle kommuner i Norge utenom Oslo. Kommunegruppe 2 omfatter kommuner med liten folkemengde, middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. I grafene og tabellene sammenlignes med kommunegruppe 2 forkortet til KG2 og landet utenom Oslo LuOs og med nabokommunen Frøya over en tre års periode.det presiseres at dette er foreløpige KOSTRA-tall som ble innrapportert pr. 15. februar. Endelige tall blir først publisert i juni 212. Kommune gruppe 2 Skiptvet Sigdal Austrheim Rennebu Våler Seljord Leikanger Meldal Åmot Kviteseid Fjaler Selbu Stor-Elvdal Gjerstad Gaular Frosta Alvdal Froland Jølster Leksvik Dovre Birkenes Naustdal Verran Skjåk Lindesnes Sande Vikna Lom Bjerkreim Ørskog Sømna Vågå Finnøy Stranda Leirfjord Sør-Fron Rennesøy Nesset Lødingen Øyer Etne Eide Ballangen Øystre Slidre Sveio Gjemnes Øksnes Nes Fitjar Tingvoll Skånland Gol Tysnes Hemne Sørreisa Hemsedal Samnanger Frøya Ål Radøy Åfjord Nøkkeltall 212 4

5 Behovsprofilen nivå 2 BEHOVSPROFIL Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 48,3 47,8 47,7 49,1 49,2 48,9 49,4 49,4 49,3 5 49,9 49,8 Andel menn 51,7 52,2 52,3 5,9 5,8 51,1 5,6 5,6 5,7 5 5,1 5,2 Andel åringer,9,8,9 1,1 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,1 4,9 4,8 5,4 5,5 5,7 5,6 5,6 5,7 6,1 6,2 6,2 Andel 6-15 år 12,3 12,2 12,1 12,5 12,4 12,1 13, ,7 13,1 12,9 12,7 Andel år 3,6 3,8 3,8 3,9 3,7 3,9 4,2 4,1 4 4,1 4,1 4,1 Andel år 6,8 6,9 6,7 7 7,3 7,3 7,4 7,6 7,5 7,6 7,8 7,9 Andel år 55 55,5 55,7 53,5 53, ,8 52,7 52,8 54,6 54,5 54,4 Andel år 1,9 1,7 1,9 1,2 1,2 1 9,9 1 1,2 8,6 8,8 9 Andel 8 år og over 5,3 5,1 5,1 6,4 6, ,8 4,6 4,6 4,5 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 11,5 11 1,9 9,2 9,3 9,1 9,3 9,5 9,4 11,2 11,3 11,2 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketr. 2,1 2,3.. 1,5 1,8.. 1,7 1,6-2,1 2 - Andel Andel uførepensjonister enslige innbyggere år år og over Forventet levealder ved fødsel, 72,3 68,6 67,3 59,6 6,7 62,6 67,5 67,5 68,3 66, ,6 kvinner Forventet levealder ved fødsel, 82,1 82,9 82,9 82,1 82,9 82,9 82,2 83,1 83, ,9 82,9 menn Levendefødte per 1 77, , ,1 78,5 78,5 76,9 78,4 78,4 innbyggere 8,5 8,1 9,1 1,9 14,1 1,8 1,6 1,9 1,6 12,1 11,8 11,4 Døde per 1 innbyggere 11,5 12 1,7 12,7 1,6 11,9 1,4 1,1 1,5 8,7 8,6 8,5 Innflytting per 1 innbyggere 81,1 86,4 66,4 71, ,2 48,3 52,9 54,2 53,1 56,8 59,2 Utflytting per 1 innbyggere 51,7 62,4 5,9 47,3 51,3 41,7 42,9 47,1 46,9 45,4 48,5 5,4 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,8 1,8 1,7 1,9 1,9 117,7 119,2 1, ,3 1,9 Andel innvandrerbefolkning 1,9 13,8 15,2 12,1 12,5 14,3 6 6,7 7,5 9,2 1 1,8 Andel innvandrerbefolkning -5 år 7,4 11,2 14, ,4 21 6,5 7,6 8,9 9,8 1,8 11,9 Andel Andel innvandrerbefolkning innvandrerbefolkning år 6,9 12,1 12,4 13,8 16,4 19 6,4 7,3 8,4 9,6 1,5 11,5 år 5,6 6,8 9,8 7,9 11,9 13,2 5,3 5,3 7 8,8 8,7 1,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 17,7 17,4 18,4 28, ,7 41,5 41,3 42,2 75,1 74,2 75,6 Gjennomsnittl. reisetid til kommunesenteret i min. 12,4 12,4 13,2 16, ,5 7,7 7,6 7,6 7,5 7,4 7,4 Arbeidsmarked Arbeidsledige Hitra Frøya Kostragruppe 2 Landet uten Oslo Andel arbeidsledige år 1,8 1,9 2 1,3 2,1,8 1,8 2,1 1,7 2,2 2,1 1,9 Andel arbeidsledige år 1,6 1,5 1,8 2,3 2,6 1,7 1,8 1,8 1, ,8 Andel Pendlere av befolkningen ut av bostedskommunen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 14,9 13,9 13,4 1, ,8 3,1 3,2 3,6 28,2 28,3 28,7 Behovsprofilen fremkommer i KOSTRA-tallene. Behovsprofilen erstatter det som tidligere ble kalt levekårsindeksen.tabellen gir viktige opplysninger som grunnlag for vurdering av midler til de ulike tjenestene for å kunne si om forklaringen på forskjeller ligger i demografien. Nøkkeltall 212 5

6 Kroner Kroner 8 Brutto driftsinntekter 8 Brutto driftsutgifter 8, % Brutto driftsinntekter i forhold til bruttoutgifter 7 7 7, % 6 6 6, % 5 5 5, % 4 4 4, % 3 3 3, % 2 2 2, % 1 1 1, %, % Hitra KO2 LuOslo Hitra KO2 LuOslo Hitra KO2 LuOslo KOSTRA-analyse av hovedtall Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. Virkemidlet for å oppnå et likeverdig tjenestetilbud skal oppnås gjennom inntekts- og utgiftsutjevningen. Hitra kommune hadde i 211 omtrent samme brutto driftsinntekter per innbygger som kommunegruppe 2, men ca. kr. 11 høyere enn gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Hovedsakelig følger driftsinntekter per innbygger kommunestørrelse og indeks for utgiftsbehovet i inntektssystemet. Hitra er dyrere å drive enn landet utenom Oslo, men rimeligere enn kommunegruppe 2 og Frøya. Forklaringen ligger i at Frøya har flere barn under 5 år, flere eldre over 8 år og at avstandene beregnes som mer kostnadskrevende ikke minst på grunn av øyrekka. For Hitra var veksten i brutto driftsinntekter fra 21 til ,6 %, som påvirkes av at statstilskudd barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet. Hitra hadde samtidig en økning i brutto driftsutgifter per innbygger på kr Økningen var på 3,6 %. Driftsinntektene per innbygger var i 211 6,8 % større enn driftsutgiftene, noe som var betydelig høyere enn kommunegruppe 2 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Frie inntekter, kr. pr. innbygg Fordeling brt. dr.utg. på tjenesteområde - %: Poltisk styring og kontrollvirksomhet 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,6 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1,3 %,8 %,7 %,8 % Adm. styring og fellesutgifter 7,3 % 5,9 % 8,7 % 8,5 % 7,7 % 8,6 % 8,6 % 8,1 % 7,3 % 6,9 % 6,2 % 6, % Barnehage 9,3 % 9,7 % 8, % 8,5 % 8,8 % 9, % 8,6 % 8,1 % 9,5 % 11,5 % 11,9 % 12,1 % Grunnskoleopplæring 22, % 22,3 % 22,5 % 21,4 % 2,1 % 19,7 % 21, % 21,4 % 2,5 % 21,8 % 21,8 % 21,3 % Kommunehelse 4,7 % 4,7 % 5, % 4,6 % 5,2 % 4,9 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % Pleie og omsorg 27,6 % 28, % 26,5 % 3,9 % 29,1 % 29,2 % 28,8 % 28,2 % 28,1 % 27,2 % 27,3 % 27,1 % Sosialtjeneste 2,6 % 2,6 % 2,8 % 1,9 % 1,9 % 2, % 2,6 % 2,7 % 2,7 % 4, % 4,2 % 4,2 % Barnevern 2,2 % 2,8 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 4, % 2,1 % 2,3 % 2,6 % 2,4 % 2,6 % 2,8 % Kirke 1, % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1, % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1, %,9 %,9 % Kultur 3,6 % 4,2 % 3,9 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % PLM 1,9 % 1,4 % 2,8 % 2,1 % 1,9 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % Vann/avløp 3,4 % 3,7 % 3,7 % 4,2 % 5,9 % 4,4 % 4,3 % 4,3 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % 4,3 % Bolig 1,7 % 2, % 1,8 % 1,5 % 1,4 % 1,5 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % 1,6 % 1,5 % 1,5 % Brann/ulykke 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,2 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Næring 2,2 % 1,8 % 1,5 % 2,5 % 1,6 %,9 % 2,5 % 2,4 % 2,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % Samferdsel,9 %,9 % 1, %,9 %,9 %,8 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % Utenfor ordinær kommunalt ansvarsområde,4 %,2 %,1 %,1 %, %,2 %,3 %,3 %,3 %,4 %,4 %,4 % Totalt forbruk tjenesteområdene 93,7 % 94,2 % 94,6 % 96,5 % 93,6 % 94,3 % 95,5 % 94,3 % 94,1 % 95,1 % 95,1 % 94,7 % Nøkkeltall 212 6

7 Brutto driftsinntekter , % 5, % 1, % 15, % 2, % 25, % 3, % 35, % 4, % Skatt på inntekt og formue Statlige rammeoverføringer Andre statlige driftstilsk.driftsformål Eiendomsskatt Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter 14, % 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Netto driftsresultat Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Gj.snitt landet u/ Oslo Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt og andre driftsinntekter (sykelønnsrefusjon, refusjoner fra fylkeskommune, kommuner m.v.). Skatteinntektene per innbygger var lavere i Hitra enn i sammenligningsgruppene. Dette resulterer i større rammeoverføringer enn andre kommuner, fordi Hitra har et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, var rammeoverføringene per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet. Hitra hadde de laveste salgs- og leieinntektene per innbygger. Eiendomsskatt per innbygger var høyere i Hitra enn i kommunene det sammenlignes med. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finansieringstransaksjoner, det vil si netto renter og avdrag, utbytte og eieruttak, korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Et negativt netto driftsresultat medfører at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgifter. I en slik situasjon vil kommunen mangle økonomisk handlefrihet. Hitra hadde i 211et netto driftsresultat som var 4,5 % av brutto driftsinntekter, som må betegnes som et meget godt resultat, og er på samme nivå som i 21. Hitra kommunes økonomiske balanse må derfor karakteriseres som mer enn tilfredsstillende, og gir en viss økonomisk handlefrihet.. For kommunegruppe 2 og gjennomsnittet utenom Oslo var utviklingen dårligere i 211 enn i 21, mens Frøya hadde et resultat på 5,6 pst. som var en nedgang på 1 pst fra 21. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Kr. pr. innbygg. Brutto driftsutg. til adm. og styring Brutto driftsutg. til pol. styring Brutto driftsutg. til kontroll og revisjon Brutto driftsutg. til administrasjon Brutto driftsutg. til administrasjonslokaler Nøkkeltall 212 7

8 Netto finans og avdrag Langsiktig gjeld 8, % 3 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % Andelen netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter var på 7,3 % i 211, en økning på 2,6 % fra 21 til 211. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av finansieringsstrategi, for eksempel nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden er i snitt ca 3 år. Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Handlingsprogram Renteutgifter Avdrag Sum brt.kap.utgifter Renteinntekter Finansavkastning Utbytte Sum nto finans/avdrag I % av brt. driftsinntekter, % 4,5 % 8,5 % 8,2 % 8,4 % 8,9 % 9,1 % 9,3 % I netto finans omfattes renteutgifter og renteinntekter og tap eller gevinst på finansielle plasseringer. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. I 29 var det relativ stor forskjell mellom Hitra og kommunegruppe 2, men det snudde i 21 da Hitra hadde høyere utgifter til finans og avdrag enn kommunegruppe 2 og landet utenom Oslo. Årsaken i 29 skyldes gode finansavkastninger i Hitra. Finanskostnadene kan ses i sammenheng med at renter og avdrag til VAR-sektoren påvirkes av kalkulatoriske renter og avskrivninger. Avdragene var forholdsvis like i 29 og 21, mens de var litt lavere i 211. Renteinntektene var høyere i 211 enn i 21 og var med på å minske forskjellen mellom netto finans og avdrag fra 21 til 211, som en følge av at finansavkastningen på plasserte midler falt bor i 211. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter eksklusive renter, og angir hvilken belastning den langsiktige gjeldsforpliktelsen er for kommunen. I dette inngår også pensjonsforpliktelsen. Langsiktig gjeld minket i 211 som en følge av ekstraordinær nedbetaling av lån med 7 mill. kr. Hitras gjeld er likevel høy, men i 211er differansen ikke så stor for eksempel i forhold til Frøya. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto lånegjeld i % av brt. dr.inntekter 142,9 % 143,8 % 121,6 % 82,8 % 85,5 % 98,6 % 63,6 % 68, % 68,1 % 62,8 % 65,4 % 65,8 % Netto lånegjeld kr. per innbygger Pensjonsforpliktelse % av brt.dr.innt. 19,1 % 113,2 % 112,7 % 118,6 % 114,9 % 123,9 % 11,5 % 15,8 % 114,8 % 95,9 % 99,1 % 17,9 % Netto avdrag, % av brt.driftsinntekter 6,1 % 6,3 % 4,7 % 3,3 % 4,4 % 4,7 % 3, % 3,3 % 3,3 % 2,8 % 3, % 2,9 % Netto finans, % av brt. driftsinntekter,2 % 4,7 % 7,3 % -5,3 % -2,3 %,6 % -,1 % -,2 %,3 % -,5 %, %,8 % Arbeidskapital, % av brto. dr.inntekter 65,2 % 75,1 % 44,4 % 51,1 % 53, % 51,2 % 2,6 % 22,7 % 2,3 % 22, % 22,9 % 21,7 % Bruk av lån som fin.kilde invest. 84,1 % 83, % -29,1 % 91, % 83, % 85,9 % 63, % 7,7 % 58,7 % 67,1 % 73,2 % 66,7 % Overf. fra dr.regnsk. til inv. regnsk. 16, % 6, % 6,3 % 13,9 % 15,2 % 11,5 % 7,7 % 8,7 % 1,8 % 7,3 % 7,9 % 9,8 % Nøkkeltall 212 8

9 Utvikling i netto lånegjeld pr innbygger Kommunens gjeld har nesten ikke økt de siste fire årene til tross for mange investeringsprosjekter i perioden. Investeringsnivået i 212 er høyt, og blir høyt også i 213 og resten av planperioden, men lånegjelden øker mindre fordi det brukes kapitalfond til finansiering av livsstil- og folkehelsesenter. Dessuten brukes merverdiavgiftskompensasjon investeringer som finansiering samt at det påregnes inntekter av salg av næringsareal. Tabellen under viser utviklingen i momskompensasjon som er påløpt i investeringsregnskapet har utgjort av kommunens driftsinntekter. Disse inntektene kunne ha gått til å redusere lånegjeld, men er fram til 21 i all hovedsak brukt direkte i driften. For 211 ble 4 % av inntekten brukt som egenfinansiering investeringer, resterende ble avsatt til disposisjonfond. Sammenligning anvendte midler I 211 hadde Hitra kommune korrigerte brutto driftsutgifter pr innbygger på kr Dette er en økning mot året før på kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i landets kommuner i samme kommunegruppe som Hitra ligger på kr , som er kr mer pr innbygger enn i Hitra, men kr høyere enn landsgjennomsnittet. Nøkkeltall 212 9

10 Kroner Kroner Netto driftsutgifter skolesektoren Koorigert brutto driftsutgifter skolesektoren KOSTRA-analyse og nøkkeltall for utvalgte tjenesteområder Skole Nøkkeltallet viser driftskostnader til grunnskole per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og andre direkte inntekter er fratrukket. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten med videre. Hitra hadde i 211 høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn både kommunegruppe 2 og gjennomsnitt for landet utenom Oslo. Økningen fra 21 til 211 var 6,4 %, mens sammenligningsgruppene lå mellom 2 og 4 %. I 211 var utgiftene til skoleskyss 2 % som er en økning på,4 %, og viser at Hitra har høye utgifter til transport. Hitra brukte nærmere 19 kroner per elev til grunnskoleundervisning i 211. Økningen fra 21 til 211 var på 6,4 %. I forhold til andre kommuner brukte Hitra kommune kr. 4 6 mer per elev enn kommunegruppa og langt mer enn snittet i landet utenom Oslo. Av nøkkeltallene ser vi at andelen elever som får spesialundervisning og lønnsutgifter per elev er vesentlig høyere i Hitra enn kommunene som vi sammenligner oss med. Dette er med på å øke brutto driftsutgifter per elev. Lønnsutgifter per årsverk som igjen i stor grad er avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet hos lærerne, påvirker også brutto driftsutgifter, men er ikke hele forklaringen. % av netto driftsutgifter Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. grunnskolesektor 28,7 % 3,5 % 28,9 % 3,8 % 27,9 % 25,7 % 29,2 % 29,5 % 26,3 % 29,6 % 29,7 % 25,5 % Netto dr.utg. SFO,7 %,7 %,6 %,4 %,2 %,2 %,4 %,4 %,4 %,5 %,5 %,4 % Netto dr.utg. skolelokaler 4,4 % 5,4 % 4, % 4,9 % 4,2 % 4,1 % 4,6 % 4,7 % 4,1 % 4,8 % 4,9 % 4,2 % Netto dr.utg. skoleskyss 1,7 % 1,6 % 2, % 1,7 % 1,5 % 1,4 %,9 %,8 %,8 %,6 %,6 %,5 % Kr. pr. innbygger Netto dr.utg. grunnskole Netto dr.utg. SFO Netto dr.utg. skolelokaler Netto dr.utg. skoleskyss Andel elever i gr.skole - innb ,5 99,3 1,4 13, 13,4 13,2 99,9 1,4 1,6 97,5 97,4 97,5 Andel elever i gr.skole -morsmålsoppl. 1,5 4,5 1,3,2,5 1,1,6,5,4 2,9 2,8 2,7 Andel elever gr.skole -spes.underv. 1, 11,9 13, 8,4 1,9 11,9 1,1 1,5 1,6 7,9 8,2 8,6 Korr.brt.dr.utg. gr.skole pr. elev Dr.utg. underv.mat. pr. elev Lønnsutg. skoledrift pr. elev Elever pr. skole Gj.sn. Gruppest årstrinn 12,7 12,7 12,1 9,7 1,1 12,8 11,4 11,5 11,6 13,5 13,6 13,4 Nøkkeltall 212 1

11 Kroner Kroner Netto driftsutgifter barnehagesektoren Korrigert netto driftsutgifter barnehagesektoren Barnehage I 211 brukte Hitra kommune vel 98 kroner per barn i målgruppen til barnehagedrift, mens kommunegruppe 2 brukte 11 kroner og gjennomsnitt utenom Oslo brukte rundt 16 kroner til samme formål. I forhold til 21 gikk netto driftsutgifter per barn opp med 185 %. Økningen er vesentlig høyere i de gruppene vi sammenligner oss med, og økningen på Frøya var 422 %. Økningen er en konsekvens av at statstilskott til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet fra 211. Kommunens netto driftsutgifter til barnehagedrift har sammenheng med dekningsgrader, barnas oppholdstid, alderssammensetning på barna i barnehagen og effektivitet i gjennomføringen av barnehagedriften. I 211 brukte kommunen kr per barn i barnehage, korrigerte driftsutgifter. Det var 3 1 kroner mer enn Frøya, kommunegruppe 2 brukte 14 8 kroner mer per barn og gjennomsnittet for landet brukte 19 7 kroner mer. For Hitra er det en nedgang på 11,3 % mens kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet økte med henholdsvis 5,1 % og 4,2 %. Nedgangen på Frøya var 2,3 %. Det er flere årsaker til at Hitra brukte mindre ressurser enn andre kommuner i gjennomsnittet gjør. Omfang av tilbud, kvalitet og utdanningsnivå blant personalet og organisering av barnehagene er faktorer som påvirker brutto driftsutgifter. Barn med spesielle behov er også en omfattende faktor. Det var 6 flere barn i barnehagene i 211 enn i 21 uten at korrigere brutto driftsutgifter økte forholdsmessig like mye. Dette vil isolert sett redusere driftsutgiftene per barn. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 3,2 % 4,1 % 1,2 % 2,6 % 2,2 % 1,9 % 2,4 % 2,5 % 11,4 % 2,7 % 2,7 % 14,5 % Nto dr.utg. pr. innb. 1-5 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass 78,8 % 81, % 85,1 % 65,4 % 69, % 8,8 % 74,2 % 77,8 % 77,6 % 78, % 79,7 % 8,4 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 88,7 % 94,6 % 93,3 % 1,8 % 99,2 % 81,2 % 97, % 97,8 % 96,7 % 96,7 % 96,9 % 97, % Finansiering barnehageplasser: - oppholdsbetaling 15,3 % 14,2 % 15,3 % 15,7 % 16,7 % 16,2 % 16,9 % 16, % 15,6 % 16,6 % 16, % 15,7 % - statstilskudd 48,9 % 44,9 %,5 % 51,2 % 55,4 % 1,4 % 53,4 % 53,5 % 1,2 % 53,6 % 53,7 % 1,5 % - kommunale driftsmidler 35,7 % 4,9 % 84,2 % 33,1 % 27,9 % 82,4 % 29,7 % 3,5 % 82,9 % 29,7 % 3,3 % 82,8 % Andel min.språkl. I forh. barn i bhg. 5,2 % 8,1 % 13,9 % 7,5 % 11,8 % 16,4 % 5, % 5,9 % 17,6 % 7,4 % 7,9 % 7,6 % Prosentvis fordeling av utgifter på: Tjeneste 21 - Opphold og stimulering 84,9 % 81, % 87,2 % 82,1 % 84,5 % 86,6 % 84,5 % 85,3 % 85, % 81,6 % 81,8 % 82, % Tjeneste tilrettelagte tiltak 4,8 % 8,6 % 5,3 % 9,2 % 7,1 % 6,1 % 5,9 % 5,5 % 6, % 9,3 % 9,1 % 9,3 % Tjeneste Lokaler og skyss 1,4 % 1,4 % 7,5 % 8,6 % 8,4 % 7,2 % 9,6 % 9,2 % 9, % 9, % 9,1 % 8,7 % Brt. dr.utg.styrket tilbud pr. barn Utg. lokaler og skyss per barn Nøkkeltall

12 Kroner Kroner Netto driftsutgifter pleie og omsorg Korrigert brutto driftsutgifter pleie og omsorg Pleie og omsorg Hitra kommune brukte kr. 87 per innbygger i målgruppen til pleie og omsorg i 211. Dette er kr. 18 mindre enn kommunegruppe 2, og kr. 6 mindre enn Frøya kommune. Utgiftene per innbygger i målgruppen har økt mer i kommunegruppen enn i Hitra. En viktig årsak er at Hitra bruker mer i gruppen 67 år enn de vi sammenligner oss med. Variasjoner mellom kommunen i netto driftsutgifter per innbygger over 67 år vil normalt bestå av kombinasjon av vektig mellom hjemmetjeneste/institusjon, årsverk per bruker, prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt og omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Hitra hadde i 29 og 21 høyere korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn kommunegruppe 2 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo, men dette har utjevnet seg i 211. En viktig årsak er at tilskudd ressurskrevende brukere ble inntektsført innen pleie og omsorg fra 211. Brutto driftsutgifter per bruker minket fra 21 til 211 med 4 %, mens utgiftene økte med opp mot 1 % i sammenlingingsgruppene. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk per bruker som igjen i stor grad er avhengig av fordelingsprofilen mellom institusjon/hjemmetjeneste, alderssammensetning av eldre over 67 år, det generelle pleiebehovet i brukergruppen, andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede, utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet og størrelsen på institusjon. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 39,2 % 37,7 % 3,6 % 36,6 % 33,3 % 31,8 % 37,5 % 36,3 % 33, % 35,7 % 35,7 % 31,1 % Netto dr.utg. per innbygg. i kroner, pleie og omsorgstj Netto dr.utg. pleie og omsorg per innbygg. 8 år og over Årsverk eksl.fravær i brukerrettede tjenester.,per mottaer,5,56,53,53,56 2,34,43,43,44,46,47,48 Institusjoner, andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg 4, % 47, % 53, % 48, % 48, % 5, % 49, % 48, % 47, % 46, % 45, % 45, % Tjenster til hjemmeboende, andel nto. dr.utg. pleie og oms. 59, % 49, % 4, % 52, % 52, % 5, % 48, % 48, % 49, % 5, % 49, % 5, % Aktivisering, støttetjen.,andel nto. dr.utg. pleie og omsorg 1, % 5, % 7, %, %, %, % 4, % 4, % 4, % 5, % 5, % 5, % Plasser i inst., % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,1 19,4 18,8 22,5 24,7 1, 18,7 17,8 19, 19,3 2, 18, Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov -66 år 37,2 37,8 31,9 25,,, 19,1 18, 16,1 18,1 19,5 19, Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov år 26,5 2, 21,7 1,6,, 13, 17, 11,3 11,8 13, 12,2 Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov 8 + år 17, 14,1 12,5 8,8,, 1,8 14,5 9,9 11,7 12,3 16,9 Nøkkeltall

13 Kroner Kroner Netto driftsutgifter kommunehelse Brutto driftsutgifter kommunehelse Kommunehelse Hitra kommune brukte 3 73 kroner per innbygger til kommunehelsetjenesten i 211. Dette er en økning på 9,2 % i forhold til 21. I forhold til kommunegruppe 2 bruker Hitra 17 % mer per innbygger til kommunehelse. Omregnet utgjør dette 46 kroner. Sammenlignet med de andre gruppene hadde Hitra størst økning i netto driftsutgifter i 211. Kommunehelsetjenesten hadde brutto driftsutgifter på kroner per innbygger. Dette er 22 kroner høyere enn kommunegruppen og Frøya bruker 377 kroner mindre per innbygger. Nøkkeltallene viser at Hitra har færre årsverk per 1 innbyggere enn kommunegruppa, men ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 6,3 % 6,9 % 6,8 % 6,1 % 7, % 5,7 % 5,5 % 5,5 % 5,1 % 4,7 % 4,8 % 4,3 % Nto. dr.utg. forebygg.helsest./ skolehelsetj. per innb. - 5 år Nto. dr.utg. forebygg.helsest./ skolehelsetj. per innb. -2 år Nto. dr.utg. forebyggende arbeid helse, per innbygg Netto dr.utg. Diagnose behandl.,rehabilit. per innbygg Plasser i inst., % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,1 19,4 18,8 22,5 24,7 1, 18,7 17,8 19, 19,3 2, 18, Legeårsverk per 1 innbygg. kommunehelsetjenesten 9,4 11,5 11,4 11,6 12,8 13,5 11,3 12,1 11,8 9,5 9,6 9,6 Årsverk leger per 1 innbygg. - 5 år 7,8 8, 6,4 6,7 8,2 9, 9,3 8,9 8,5 6, 5,8 5,6 Årsverk fysioterapeuter per 1 innbygg. -5 år 3,9 2,2 1,1,,, 6,6 7,4 6,2 5,5 5,8 5,2 Nøkkeltall

14 Kroner Kroner Netto driftsutgifter sosialhjelp Brutto driftsutgifter sosialhjelp Sosialtjenester Hitra brukte - 29 kroner per innbygger 2 66 år i 211 til sosialtjenesten. Dette er lavere enn de vi sammenligner oss med og lavere enn tidligere år. Årsaken er statstilskudd flyktninger som var vesentlig større i 211 enn i 21 fordi vi fikk årsvirkning for flyktningene som flyttet hit på høsten 211. Deler av merinntekten er avsatt til fond for bruk i 212. Gjennomsnittlig minsket nettoutgiftene til sosialhjelp per innbygger i både kommunegruppe 2, landet utenfor Oslo og i Frøya. Reduksjonen i Hitra var størst. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker var tilnærmet lik i Hitra og Frøya, mens kommunegruppe 2 og landet utenom Oslo var vesentlig høyere. Bruttoutgiftene per mottaker økte både i Hitra, Frøya og landet, mens kommunegruppen minket fra 21 til 211. Gjennomsnittlig stønadslengde for Hitra var 2,4 måneder, tallene for kommunegruppa og landet utenfor Oslo foreligger enda ikke for 211, mens Frøya hadde en stønadslengde på 3 måneder. Bemanningsfaktoren er viktig, det er gjort erfaringer med at det er sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling. Høy bemanning gir lavere utbetaling fordi man da kan bruke mer tid på hver mottaker. Gjennomsnittlig utbetaling økte med 22 % fra 21 til 211. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto driftsutg. % av tot. dr.utg. 1,5 %,6 % -,6 % 1,5 % 2, % 1,5 % 2,4 % 2,3 % 1,9 % 4, % 4, % 3,4 % Netto dr.utg.sosialtjenesten per innbygger Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhj.mottakere i forhold til innbyggere 2,3 2,2 2,5 2,1 2,4 2,5 2,3 2,4 2,3 2,5 2,5 2,4 Andelen sosialhj.mottakere i forh. til innb år 3,9 3,6 4,1 3,5 4, 4,1 3,9 4,1 4, 4,1 4,1 4, Brutto dr. utg. pr. sos.hj.mott Lønnsutgifter per sos.hj.mott Gj.sn. utbet. per stønadsmnd Gj.snittlig stønadslengde antall måneder 2,2 2,4 2, 3,2 2,9 3, 3,7 3,6, 4, 3,9, Nøkkeltall

15 Kroner Kroner Netto driftsutgifter barnevern Brutto driftsutgifter barnevern Barnevern Hitra brukte i 211 over 7 4 kroner per innbygger i målgruppen -17 år på barnevernstiltak. Dette er 1 1 kroner mer enn kommunegruppe 2 og 1 5 kroner mer en gjennomsnittet for landet. Frøya brukte 2 kroner mindre. Hitra hadde en reduksjon fra 21 til 211 med 8,8 %, mens Frøya økte med 33,5 %. Reduksjonen skyldes mindreforbruk både til vanlig drift og innen de ulike tiltak. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie ble redusert med 29 %, mens kommunegruppen var på samme nivå og landet utenom Oslo økte 1 %. Frøya hadde en økning på 62 %. Det ble brukt over 24 kroner per barn til barnevernstjenesten. Dette inkluderer ikke tiltak som iverksettes i og utenfor familien. Dette er en reduksjon på 28,5 % fra 21. Noe av forklaringen ligger i en mindreutgifter til tiltak i og utenfor familie. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder gikk litt ned fra 21. Forskjellen til kommunegruppe 2 er 3,6 %, mens landet ligger 1 % lavere. Andelen barn i målgruppen -17 år med tiltak var på 5,4 % som er samme som kommunegruppa, landet ligger litt lavere og Frøya på 3,8 %. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. pr. innbygger Andel nto. dr.utg. til barn som bor i opprinnelig familie, % 12,7 % 16,6 % 15,7 % 13,1 % 12,5 % 11,2 % 16,2 % 16,2 % 15,8 % 15,6 % 15,4 % 14,9 % Barn med undersøkelse eller tiltak, per årsverk 13,5 17,4 17,8 2, 15,7 14,8 19,9 22,2 2,4 19,9 2,9 19,4 Andel undersøkelser som fører til tiltak 61,1 % 54,3 % 65,9 % 3, % 43,5 % 14,3 % 56,1 % 53,8 % 52,7 % 5,8 % 49,3 % 48,4 % Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mndr., % 37,1 % 36,6 % 46,7 % 3,4 % 19, % 3,4 % 31, % 33, % 25,8 % 25,8 % 26,5 % Andel netto driftsutigfter til saksbehandling 29,3 % 28, % 26, % 39,6 % 38,2 % 3,2 % 36,1 % 33,7 % 32,2 % 34,6 % 34, % 33,2 % Barn med undersøkelse i forhold til ant. Innbygg. -17 år 2,2 % 4,6 % 5,8 % 3,4 % 3, % 3, % 3,6 % 3,9 % 4,3 % 3,6 % 3,6 % 3,9 % Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbygg. -17 år 4,5 % 4,5 % 5,4 % 5,8 % 4,3 % 3,8 % 4,7 % 5,2 % 5,5 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % Stillinger med fagutdanning, per 1 barn -17 år 3,4 3,3 3,9 3,2 3,2 3,7 3, 3, 3,5 2,7 2,8 3,2 Nøkkeltall

16 Kroner Kroner Netto driftsutgifter kirkeformål Netto driftsutgifter kulturformål Kirke og kultur Hitra brukte 757 kroner per innbygger til kirkeformål i 211, som er samme nivå som de vi sammenligner oss med, unntatt landet utenfor Oslo. Utgiftene var på samme nivå i 21. I 211 brukte Hitra kroner til kulturformål. Økningen i forhold til 211 var 9,4 %, og var mer enn økningen i sammenlignede kommuner. Hitra bruker mer på idrett, muser og kino enn de vi sammenligner oss med, men vi bruker mindre på bibliotek. Musikk- og kulturskolen har økte sterkt de siste årene, og er nå på samme nivå som kommunegruppa. Antallet medlemmer i den norske kirke har sunket de siste årene som en følge av innvandringen særlig fra katolske land. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Nto dr. utg. kirke pr. innb Netto dr.utgifter kirkeformål % tot. nto.dr.utg. 1,6 % 1,9 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Brutto driftsutgifter til kirke per innbygger Medlem av Den norske kirke % av antall inbyggere 84,7 8,9 8,1 83,4 82, 8,6 88,7 86,9 84,8 72, 8,8 79,8 Netto dr.utgifter kultursekt. % totalt netto dr.utg. 4,6 % 4,9 % 5,3 % 4,5 % 4,2 % 3,6 % 3,8 % 3,8 % 3,4 % 4,3 % 4,4 % 3,8 % Fordeling nto. driftsutg. kultur Nto dr.utg. akt.tilbud barn/unge 8,7 % 11,7 % 6,2 % 9,4 % 17, % 16,9 % 7,4 % 7,1 % 6,8 % 1,1 % 9,4 % 9,2 % Nto dr.utg. folkebibliotek 15,9 % 15,2 % 12,8 % 15,9 % 18,1 % 18, % 18,5 % 18,8 % 18,5 % 15,9 % 15,1 % 14,7 % Nto dr.utg. kino 1,2 % 1,7 % 3,3 % 1, % 5,4 % 1,1 %,9 % 1,4 % 1,1 %,7 % 1, % 1, % Nto dr.utg. museer 6,6 % 6,3 % 5,4 % 2,5 %,5 % 2,2 % 3,4 % 3,7 % 3,8 % 3,5 % 3,3 % 3,5 % Nto dr.utg. kunstformidling, %, %, %,1 % -,4 % -,8 % 1,6 % 1,3 % 1,1 % 5,9 % 5,8 % 5,7 % Nto dr.utg. idrett 34,7 % 34, % 35,6 % 18,9 % 12,1 % 12,2 % 1,9 % 1,9 % 9,5 % 12,6 % 11,5 % 11,6 % Nto dr.utg. musikk- og kulturskoler 12,6 % 12, % 21,1 % 25,9 % 32,9 % 35,6 % 21,3 % 2,2 % 2,9 % 15,2 % 14,6 % 14,5 % Nto dr.utg. andre kulturaktiviteter 2,3 % 16,6 % 15,5 % 26,3 % 14,3 % 14,8 % 19,9 % 17,5 % 16,7 % 13,2 % 12,8 % 12,6 % Nøkkeltall

17 Kroner Korrigert brutto driftsutgifter pr. km komm. veg Samferdsel Hitra brukte 643 kroner per innbygger til samferdsel i 211, som er noe høyere enn Frøya, men vesentlig lavere enn kommunegruppa og også lavere enn landet for øvrig. Utgiftene økte noe fra 21. Samme trend ser vi når det gjelder kommunale veier. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. pr. innbygger Netto dr.utg. pr. innbygg. samferdselsbedr/transp.tiltak Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. Veier/gater Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. veier/gater-drift/vedl.hold Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. veier/gater-miljø/sikkerhet Netto dr.utg. samferdsel i % av tot. Nto dr.utg. -,3 % 1,3 % 1,4 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 2,2 % 2,4 % 2,2 % 2, % 2,1 % 1,8 % Lengde komm. veger per 1 innbygger 11,7 11,5 11,5 9,7 9,7, 15,7 16,5, 8,8 8,7, Gang- og sykkelvei i km som er komm. ansvar per 1 innb. 5, 5, 5, 2,,, 15, 19, 16, 12, 14, 13, Nøkkeltall

18 Næring I KOSTRA finnes forholdsvis få tall i forhold til næring. Her er tatt med noen andre nøkkeltall som gir informasjon om utvikling. Bedrifter i basisnæringer utvikling Industrien har hatt vekst på Hitra. Mesteparten av industrien er næringsmiddelindustri. Naturbaserte næringer har hatt nedgang, Hitra har nedgang i antall arbeidsplasser i både i fiske, havbruk og landbruk. Det er få arbeidsplasser i teknologiske tjenester. Antall arbeidsplasser i næringslivet økte på Hitra i 211. Veksten var imidlertid lavere på Hitra enn veksten i næringslivet på landsbasis 8 Industri Natur Tekn tjenester Antall arbeidsplasser i ulike basisnæringer på Hitra. Totale driftsinntekter for registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK) Nøkkeltall

19 Totale lønnsutbetalinger for registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK) Totale skatteinnbetalinger fra registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK Nøkkeltall

20 Kommunebarometeret Kommunebarometeret som er utarbeidet av Kommunal Rapport har bearbeidet en rekke tall fra ulike statistikker, og disse viser en litt annen fremstilling enn de KOSTRA-tall som er utarbeidet. Kommunebarometeret sammenligner alle kommuner og rangerer den enkelte kommune på de ulike områder det enkelte år. Vi har valgt å ta med enkelte rangeringer i denne oppstillingen. Barnevern Hitra kommune er rangert som nummer 86 av alle norske kommuner. Skala 1 6, der 6 er best Sosialhjelp Hitra kommuner er rangert som nummer 27 av alle norske kommuner. Nøkkeltall 212 2

21 Helsetjenesten Helsetjenesten er rangert som nummer 226 av alle norske kommuner. Nøkkeltall

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Kommunebarometeret Rangering samlet Verran 1724 Knr 1724 Karakter 112 (av 429) 5 2010 171 (av 429) 4 Endring 59 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 124 5 2010 115 5 Endring -9 Korrigert inntekt

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Kommunebarometeret Rangering samlet Hitra 1617 Knr 1617 Karakter 145 (av 429) 4 2010 116 (av 429) 5 Endring -29 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 158 4 2010 104 5 Endring -54 Korrigert inntekt

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan 20172020 Budsjettrammer 2017 1. august Rollag kommune 2016 Versjon 1: Kommunaløkonomisk analyse 2013 2014 2015 KOSTRA Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE 2013 KOSTRA ELVERUM KOMMUNE Side 0 av 52 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Valg av sammenligningskommuner... 3 1.2 KOSTRA indikatorer... 4 1.2.1 Prioriteringsindikatorene... 4 1.2.2 Produktivitetsindikatorene...

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

April Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra

April Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra April 2010 Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra 2006-2009 Innledning Rapporten er utarbeidet på grunnlag av en anmodning fra fylkesmannen etter henvendelse

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Virksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk

Virksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk Virksomhetsanalyse Fusa kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på endelige KOSTRA-tall for 211 publisert 15.6.212 og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 15-212 Innhold 1 Sammendrag 4 2

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Birkenes År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 387 15 60 400 96,6 2012 380 15 57 401 95,2 2011 346 15 55 373

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Strategi & Utvikling Frøya kommune

Kunnskapsgrunnlaget. Strategi & Utvikling Frøya kommune 2 1 6 Kunnskapsgrunnlaget Strategi & Utvikling Frøya kommune 6.7.216 1 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt.

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt. Benchmarkmodellen Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt. Bruker kan selv definere utvalget innenfor modellens 8 kolonner. Modellen har en

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Vanylven kommune - publisering pr 9. mai 2014

KOSTRA-analyse 2013 Vanylven kommune - publisering pr 9. mai 2014 KOSTRA-analyse 2013 Vanylven kommune - publisering pr 9. mai 2014 KS-K rapport 10/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9

Detaljer

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013

KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013 KOSTRA-analyse 212 Strand kommune - publisering pr 15. mars 213 KS-K rapport 13/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

KOSTRA - analyse. Bardu kommune. Analyse av kommunens ressursbruk. Basert på KOSTRA-rapportering for 2009 pr

KOSTRA - analyse. Bardu kommune. Analyse av kommunens ressursbruk. Basert på KOSTRA-rapportering for 2009 pr KOSTRA - analyse Bardu kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på KOSTRA-rapportering for 29 pr 15.3.21 KS-K rapport 5-21 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer