Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram HITRA KOMMUNE

Transkript

1 Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram HITRA KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse KOSTRA OG NØKKELTALL... 3 Produktivitet... 3 Prioritering... 3 Dekningsgrad... 4 Hitra og kommunegruppe 2/ Behovsprofilen nivå KOSTRA-analyse av hovedtall... 6 KOSTRA-analyse og nøkkeltall for utvalgte tjenesteområder...1 Skole...1 Barnehage...11 Pleie og omsorg...12 Kommunehelse...13 Sosialtjenester...14 Barnevern...15 Kirke og kultur...16 Samferdsel...17 Nøkkeltall 212 2

3 KOSTRA OG NØKKELTALL Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester, bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media og andre kunne finne informasjon om kommunenes tjenester og ressursbruk. KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA- tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De fleste kommunene fører i dag kostnadene på riktig tjeneste i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen med nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper Produktivitet Produktivitetsindikatorene er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Produksjonen blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander eller høyt lønnsnivå. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander eller høyt lønnsnivå. Det er i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter per bruker/plass for å vise kommunens produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis kommunen har høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn kommunene det sammenlignes med, bruker kommunen mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud. Brutto driftsutgifter viser samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp m.v. Prioritering Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller i prioritering mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov - Prioritering - Høye inntekter Nøkkeltall 212 3

4 I nøkkeltallene er netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen for den aktuelle tjenesten, eller i prosent av samlede netto driftsutgifter, gjennomgående benyttet for å vise kommunens prioriteringer. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskriviniger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten m.v. Dekningsgrad Dekningsgradene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Eksempel kan være andel barn mellom 1 5 år som har barnehageplass, andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning med videre.forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan skyldes at målgruppenm er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer. Hitra og kommunegruppe 2/3 Hitra kommune var i kommunegruppe 2 sammen 61 andre kommuner, sammen med våre nærmeste nabokommuner Hemne og Frøya fram til 211. Hitra har vært i kommunegruppe 2 siden KOSTRA ble innført i 21. Fra 211 er Hitra med i kommunegruppe 3. Sammenligningen gjøres likevel for kommunegruppe 2 også for 211. Fra 212 blir sammenligningen med gruppe 3. I utgangspunktet anbefales det at kommunen forholder seg til den KOSTRA-gruppe den tilhører. Det ligger en grundig vurdering av forhold som inntektspotensiale, utgiftsbehov, demografiske og geografiske forhold med mer, til grunn for at en kommune blir satt i en KOSTRA-gruppe. Hitra kommune sammenlignes derfor med kommunegruppe 2 samt gjennomsnittet av alle kommuner i Norge utenom Oslo. Kommunegruppe 2 omfatter kommuner med liten folkemengde, middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. I grafene og tabellene sammenlignes med kommunegruppe 2 forkortet til KG2 og landet utenom Oslo LuOs og med nabokommunen Frøya over en tre års periode.det presiseres at dette er foreløpige KOSTRA-tall som ble innrapportert pr. 15. februar. Endelige tall blir først publisert i juni 212. Kommune gruppe 2 Skiptvet Sigdal Austrheim Rennebu Våler Seljord Leikanger Meldal Åmot Kviteseid Fjaler Selbu Stor-Elvdal Gjerstad Gaular Frosta Alvdal Froland Jølster Leksvik Dovre Birkenes Naustdal Verran Skjåk Lindesnes Sande Vikna Lom Bjerkreim Ørskog Sømna Vågå Finnøy Stranda Leirfjord Sør-Fron Rennesøy Nesset Lødingen Øyer Etne Eide Ballangen Øystre Slidre Sveio Gjemnes Øksnes Nes Fitjar Tingvoll Skånland Gol Tysnes Hemne Sørreisa Hemsedal Samnanger Frøya Ål Radøy Åfjord Nøkkeltall 212 4

5 Behovsprofilen nivå 2 BEHOVSPROFIL Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 48,3 47,8 47,7 49,1 49,2 48,9 49,4 49,4 49,3 5 49,9 49,8 Andel menn 51,7 52,2 52,3 5,9 5,8 51,1 5,6 5,6 5,7 5 5,1 5,2 Andel åringer,9,8,9 1,1 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,1 4,9 4,8 5,4 5,5 5,7 5,6 5,6 5,7 6,1 6,2 6,2 Andel 6-15 år 12,3 12,2 12,1 12,5 12,4 12,1 13, ,7 13,1 12,9 12,7 Andel år 3,6 3,8 3,8 3,9 3,7 3,9 4,2 4,1 4 4,1 4,1 4,1 Andel år 6,8 6,9 6,7 7 7,3 7,3 7,4 7,6 7,5 7,6 7,8 7,9 Andel år 55 55,5 55,7 53,5 53, ,8 52,7 52,8 54,6 54,5 54,4 Andel år 1,9 1,7 1,9 1,2 1,2 1 9,9 1 1,2 8,6 8,8 9 Andel 8 år og over 5,3 5,1 5,1 6,4 6, ,8 4,6 4,6 4,5 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 11,5 11 1,9 9,2 9,3 9,1 9,3 9,5 9,4 11,2 11,3 11,2 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketr. 2,1 2,3.. 1,5 1,8.. 1,7 1,6-2,1 2 - Andel Andel uførepensjonister enslige innbyggere år år og over Forventet levealder ved fødsel, 72,3 68,6 67,3 59,6 6,7 62,6 67,5 67,5 68,3 66, ,6 kvinner Forventet levealder ved fødsel, 82,1 82,9 82,9 82,1 82,9 82,9 82,2 83,1 83, ,9 82,9 menn Levendefødte per 1 77, , ,1 78,5 78,5 76,9 78,4 78,4 innbyggere 8,5 8,1 9,1 1,9 14,1 1,8 1,6 1,9 1,6 12,1 11,8 11,4 Døde per 1 innbyggere 11,5 12 1,7 12,7 1,6 11,9 1,4 1,1 1,5 8,7 8,6 8,5 Innflytting per 1 innbyggere 81,1 86,4 66,4 71, ,2 48,3 52,9 54,2 53,1 56,8 59,2 Utflytting per 1 innbyggere 51,7 62,4 5,9 47,3 51,3 41,7 42,9 47,1 46,9 45,4 48,5 5,4 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,8 1,8 1,7 1,9 1,9 117,7 119,2 1, ,3 1,9 Andel innvandrerbefolkning 1,9 13,8 15,2 12,1 12,5 14,3 6 6,7 7,5 9,2 1 1,8 Andel innvandrerbefolkning -5 år 7,4 11,2 14, ,4 21 6,5 7,6 8,9 9,8 1,8 11,9 Andel Andel innvandrerbefolkning innvandrerbefolkning år 6,9 12,1 12,4 13,8 16,4 19 6,4 7,3 8,4 9,6 1,5 11,5 år 5,6 6,8 9,8 7,9 11,9 13,2 5,3 5,3 7 8,8 8,7 1,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 17,7 17,4 18,4 28, ,7 41,5 41,3 42,2 75,1 74,2 75,6 Gjennomsnittl. reisetid til kommunesenteret i min. 12,4 12,4 13,2 16, ,5 7,7 7,6 7,6 7,5 7,4 7,4 Arbeidsmarked Arbeidsledige Hitra Frøya Kostragruppe 2 Landet uten Oslo Andel arbeidsledige år 1,8 1,9 2 1,3 2,1,8 1,8 2,1 1,7 2,2 2,1 1,9 Andel arbeidsledige år 1,6 1,5 1,8 2,3 2,6 1,7 1,8 1,8 1, ,8 Andel Pendlere av befolkningen ut av bostedskommunen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 14,9 13,9 13,4 1, ,8 3,1 3,2 3,6 28,2 28,3 28,7 Behovsprofilen fremkommer i KOSTRA-tallene. Behovsprofilen erstatter det som tidligere ble kalt levekårsindeksen.tabellen gir viktige opplysninger som grunnlag for vurdering av midler til de ulike tjenestene for å kunne si om forklaringen på forskjeller ligger i demografien. Nøkkeltall 212 5

6 Kroner Kroner 8 Brutto driftsinntekter 8 Brutto driftsutgifter 8, % Brutto driftsinntekter i forhold til bruttoutgifter 7 7 7, % 6 6 6, % 5 5 5, % 4 4 4, % 3 3 3, % 2 2 2, % 1 1 1, %, % Hitra KO2 LuOslo Hitra KO2 LuOslo Hitra KO2 LuOslo KOSTRA-analyse av hovedtall Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. Virkemidlet for å oppnå et likeverdig tjenestetilbud skal oppnås gjennom inntekts- og utgiftsutjevningen. Hitra kommune hadde i 211 omtrent samme brutto driftsinntekter per innbygger som kommunegruppe 2, men ca. kr. 11 høyere enn gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Hovedsakelig følger driftsinntekter per innbygger kommunestørrelse og indeks for utgiftsbehovet i inntektssystemet. Hitra er dyrere å drive enn landet utenom Oslo, men rimeligere enn kommunegruppe 2 og Frøya. Forklaringen ligger i at Frøya har flere barn under 5 år, flere eldre over 8 år og at avstandene beregnes som mer kostnadskrevende ikke minst på grunn av øyrekka. For Hitra var veksten i brutto driftsinntekter fra 21 til ,6 %, som påvirkes av at statstilskudd barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet. Hitra hadde samtidig en økning i brutto driftsutgifter per innbygger på kr Økningen var på 3,6 %. Driftsinntektene per innbygger var i 211 6,8 % større enn driftsutgiftene, noe som var betydelig høyere enn kommunegruppe 2 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Frie inntekter, kr. pr. innbygg Fordeling brt. dr.utg. på tjenesteområde - %: Poltisk styring og kontrollvirksomhet 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,6 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1,3 %,8 %,7 %,8 % Adm. styring og fellesutgifter 7,3 % 5,9 % 8,7 % 8,5 % 7,7 % 8,6 % 8,6 % 8,1 % 7,3 % 6,9 % 6,2 % 6, % Barnehage 9,3 % 9,7 % 8, % 8,5 % 8,8 % 9, % 8,6 % 8,1 % 9,5 % 11,5 % 11,9 % 12,1 % Grunnskoleopplæring 22, % 22,3 % 22,5 % 21,4 % 2,1 % 19,7 % 21, % 21,4 % 2,5 % 21,8 % 21,8 % 21,3 % Kommunehelse 4,7 % 4,7 % 5, % 4,6 % 5,2 % 4,9 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % Pleie og omsorg 27,6 % 28, % 26,5 % 3,9 % 29,1 % 29,2 % 28,8 % 28,2 % 28,1 % 27,2 % 27,3 % 27,1 % Sosialtjeneste 2,6 % 2,6 % 2,8 % 1,9 % 1,9 % 2, % 2,6 % 2,7 % 2,7 % 4, % 4,2 % 4,2 % Barnevern 2,2 % 2,8 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 4, % 2,1 % 2,3 % 2,6 % 2,4 % 2,6 % 2,8 % Kirke 1, % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1, % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1, %,9 %,9 % Kultur 3,6 % 4,2 % 3,9 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % PLM 1,9 % 1,4 % 2,8 % 2,1 % 1,9 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % Vann/avløp 3,4 % 3,7 % 3,7 % 4,2 % 5,9 % 4,4 % 4,3 % 4,3 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % 4,3 % Bolig 1,7 % 2, % 1,8 % 1,5 % 1,4 % 1,5 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % 1,6 % 1,5 % 1,5 % Brann/ulykke 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,2 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Næring 2,2 % 1,8 % 1,5 % 2,5 % 1,6 %,9 % 2,5 % 2,4 % 2,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % Samferdsel,9 %,9 % 1, %,9 %,9 %,8 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % Utenfor ordinær kommunalt ansvarsområde,4 %,2 %,1 %,1 %, %,2 %,3 %,3 %,3 %,4 %,4 %,4 % Totalt forbruk tjenesteområdene 93,7 % 94,2 % 94,6 % 96,5 % 93,6 % 94,3 % 95,5 % 94,3 % 94,1 % 95,1 % 95,1 % 94,7 % Nøkkeltall 212 6

7 Brutto driftsinntekter , % 5, % 1, % 15, % 2, % 25, % 3, % 35, % 4, % Skatt på inntekt og formue Statlige rammeoverføringer Andre statlige driftstilsk.driftsformål Eiendomsskatt Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter 14, % 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Netto driftsresultat Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Gj.snitt landet u/ Oslo Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt og andre driftsinntekter (sykelønnsrefusjon, refusjoner fra fylkeskommune, kommuner m.v.). Skatteinntektene per innbygger var lavere i Hitra enn i sammenligningsgruppene. Dette resulterer i større rammeoverføringer enn andre kommuner, fordi Hitra har et utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet, var rammeoverføringene per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet. Hitra hadde de laveste salgs- og leieinntektene per innbygger. Eiendomsskatt per innbygger var høyere i Hitra enn i kommunene det sammenlignes med. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finansieringstransaksjoner, det vil si netto renter og avdrag, utbytte og eieruttak, korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Et negativt netto driftsresultat medfører at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgifter. I en slik situasjon vil kommunen mangle økonomisk handlefrihet. Hitra hadde i 211et netto driftsresultat som var 4,5 % av brutto driftsinntekter, som må betegnes som et meget godt resultat, og er på samme nivå som i 21. Hitra kommunes økonomiske balanse må derfor karakteriseres som mer enn tilfredsstillende, og gir en viss økonomisk handlefrihet.. For kommunegruppe 2 og gjennomsnittet utenom Oslo var utviklingen dårligere i 211 enn i 21, mens Frøya hadde et resultat på 5,6 pst. som var en nedgang på 1 pst fra 21. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Kr. pr. innbygg. Brutto driftsutg. til adm. og styring Brutto driftsutg. til pol. styring Brutto driftsutg. til kontroll og revisjon Brutto driftsutg. til administrasjon Brutto driftsutg. til administrasjonslokaler Nøkkeltall 212 7

8 Netto finans og avdrag Langsiktig gjeld 8, % 3 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % Andelen netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter var på 7,3 % i 211, en økning på 2,6 % fra 21 til 211. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av finansieringsstrategi, for eksempel nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden er i snitt ca 3 år. Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Handlingsprogram Renteutgifter Avdrag Sum brt.kap.utgifter Renteinntekter Finansavkastning Utbytte Sum nto finans/avdrag I % av brt. driftsinntekter, % 4,5 % 8,5 % 8,2 % 8,4 % 8,9 % 9,1 % 9,3 % I netto finans omfattes renteutgifter og renteinntekter og tap eller gevinst på finansielle plasseringer. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. I 29 var det relativ stor forskjell mellom Hitra og kommunegruppe 2, men det snudde i 21 da Hitra hadde høyere utgifter til finans og avdrag enn kommunegruppe 2 og landet utenom Oslo. Årsaken i 29 skyldes gode finansavkastninger i Hitra. Finanskostnadene kan ses i sammenheng med at renter og avdrag til VAR-sektoren påvirkes av kalkulatoriske renter og avskrivninger. Avdragene var forholdsvis like i 29 og 21, mens de var litt lavere i 211. Renteinntektene var høyere i 211 enn i 21 og var med på å minske forskjellen mellom netto finans og avdrag fra 21 til 211, som en følge av at finansavkastningen på plasserte midler falt bor i 211. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter eksklusive renter, og angir hvilken belastning den langsiktige gjeldsforpliktelsen er for kommunen. I dette inngår også pensjonsforpliktelsen. Langsiktig gjeld minket i 211 som en følge av ekstraordinær nedbetaling av lån med 7 mill. kr. Hitras gjeld er likevel høy, men i 211er differansen ikke så stor for eksempel i forhold til Frøya. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto lånegjeld i % av brt. dr.inntekter 142,9 % 143,8 % 121,6 % 82,8 % 85,5 % 98,6 % 63,6 % 68, % 68,1 % 62,8 % 65,4 % 65,8 % Netto lånegjeld kr. per innbygger Pensjonsforpliktelse % av brt.dr.innt. 19,1 % 113,2 % 112,7 % 118,6 % 114,9 % 123,9 % 11,5 % 15,8 % 114,8 % 95,9 % 99,1 % 17,9 % Netto avdrag, % av brt.driftsinntekter 6,1 % 6,3 % 4,7 % 3,3 % 4,4 % 4,7 % 3, % 3,3 % 3,3 % 2,8 % 3, % 2,9 % Netto finans, % av brt. driftsinntekter,2 % 4,7 % 7,3 % -5,3 % -2,3 %,6 % -,1 % -,2 %,3 % -,5 %, %,8 % Arbeidskapital, % av brto. dr.inntekter 65,2 % 75,1 % 44,4 % 51,1 % 53, % 51,2 % 2,6 % 22,7 % 2,3 % 22, % 22,9 % 21,7 % Bruk av lån som fin.kilde invest. 84,1 % 83, % -29,1 % 91, % 83, % 85,9 % 63, % 7,7 % 58,7 % 67,1 % 73,2 % 66,7 % Overf. fra dr.regnsk. til inv. regnsk. 16, % 6, % 6,3 % 13,9 % 15,2 % 11,5 % 7,7 % 8,7 % 1,8 % 7,3 % 7,9 % 9,8 % Nøkkeltall 212 8

9 Utvikling i netto lånegjeld pr innbygger Kommunens gjeld har nesten ikke økt de siste fire årene til tross for mange investeringsprosjekter i perioden. Investeringsnivået i 212 er høyt, og blir høyt også i 213 og resten av planperioden, men lånegjelden øker mindre fordi det brukes kapitalfond til finansiering av livsstil- og folkehelsesenter. Dessuten brukes merverdiavgiftskompensasjon investeringer som finansiering samt at det påregnes inntekter av salg av næringsareal. Tabellen under viser utviklingen i momskompensasjon som er påløpt i investeringsregnskapet har utgjort av kommunens driftsinntekter. Disse inntektene kunne ha gått til å redusere lånegjeld, men er fram til 21 i all hovedsak brukt direkte i driften. For 211 ble 4 % av inntekten brukt som egenfinansiering investeringer, resterende ble avsatt til disposisjonfond. Sammenligning anvendte midler I 211 hadde Hitra kommune korrigerte brutto driftsutgifter pr innbygger på kr Dette er en økning mot året før på kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i landets kommuner i samme kommunegruppe som Hitra ligger på kr , som er kr mer pr innbygger enn i Hitra, men kr høyere enn landsgjennomsnittet. Nøkkeltall 212 9

10 Kroner Kroner Netto driftsutgifter skolesektoren Koorigert brutto driftsutgifter skolesektoren KOSTRA-analyse og nøkkeltall for utvalgte tjenesteområder Skole Nøkkeltallet viser driftskostnader til grunnskole per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og andre direkte inntekter er fratrukket. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten med videre. Hitra hadde i 211 høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn både kommunegruppe 2 og gjennomsnitt for landet utenom Oslo. Økningen fra 21 til 211 var 6,4 %, mens sammenligningsgruppene lå mellom 2 og 4 %. I 211 var utgiftene til skoleskyss 2 % som er en økning på,4 %, og viser at Hitra har høye utgifter til transport. Hitra brukte nærmere 19 kroner per elev til grunnskoleundervisning i 211. Økningen fra 21 til 211 var på 6,4 %. I forhold til andre kommuner brukte Hitra kommune kr. 4 6 mer per elev enn kommunegruppa og langt mer enn snittet i landet utenom Oslo. Av nøkkeltallene ser vi at andelen elever som får spesialundervisning og lønnsutgifter per elev er vesentlig høyere i Hitra enn kommunene som vi sammenligner oss med. Dette er med på å øke brutto driftsutgifter per elev. Lønnsutgifter per årsverk som igjen i stor grad er avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet hos lærerne, påvirker også brutto driftsutgifter, men er ikke hele forklaringen. % av netto driftsutgifter Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. grunnskolesektor 28,7 % 3,5 % 28,9 % 3,8 % 27,9 % 25,7 % 29,2 % 29,5 % 26,3 % 29,6 % 29,7 % 25,5 % Netto dr.utg. SFO,7 %,7 %,6 %,4 %,2 %,2 %,4 %,4 %,4 %,5 %,5 %,4 % Netto dr.utg. skolelokaler 4,4 % 5,4 % 4, % 4,9 % 4,2 % 4,1 % 4,6 % 4,7 % 4,1 % 4,8 % 4,9 % 4,2 % Netto dr.utg. skoleskyss 1,7 % 1,6 % 2, % 1,7 % 1,5 % 1,4 %,9 %,8 %,8 %,6 %,6 %,5 % Kr. pr. innbygger Netto dr.utg. grunnskole Netto dr.utg. SFO Netto dr.utg. skolelokaler Netto dr.utg. skoleskyss Andel elever i gr.skole - innb ,5 99,3 1,4 13, 13,4 13,2 99,9 1,4 1,6 97,5 97,4 97,5 Andel elever i gr.skole -morsmålsoppl. 1,5 4,5 1,3,2,5 1,1,6,5,4 2,9 2,8 2,7 Andel elever gr.skole -spes.underv. 1, 11,9 13, 8,4 1,9 11,9 1,1 1,5 1,6 7,9 8,2 8,6 Korr.brt.dr.utg. gr.skole pr. elev Dr.utg. underv.mat. pr. elev Lønnsutg. skoledrift pr. elev Elever pr. skole Gj.sn. Gruppest årstrinn 12,7 12,7 12,1 9,7 1,1 12,8 11,4 11,5 11,6 13,5 13,6 13,4 Nøkkeltall 212 1

11 Kroner Kroner Netto driftsutgifter barnehagesektoren Korrigert netto driftsutgifter barnehagesektoren Barnehage I 211 brukte Hitra kommune vel 98 kroner per barn i målgruppen til barnehagedrift, mens kommunegruppe 2 brukte 11 kroner og gjennomsnitt utenom Oslo brukte rundt 16 kroner til samme formål. I forhold til 21 gikk netto driftsutgifter per barn opp med 185 %. Økningen er vesentlig høyere i de gruppene vi sammenligner oss med, og økningen på Frøya var 422 %. Økningen er en konsekvens av at statstilskott til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet fra 211. Kommunens netto driftsutgifter til barnehagedrift har sammenheng med dekningsgrader, barnas oppholdstid, alderssammensetning på barna i barnehagen og effektivitet i gjennomføringen av barnehagedriften. I 211 brukte kommunen kr per barn i barnehage, korrigerte driftsutgifter. Det var 3 1 kroner mer enn Frøya, kommunegruppe 2 brukte 14 8 kroner mer per barn og gjennomsnittet for landet brukte 19 7 kroner mer. For Hitra er det en nedgang på 11,3 % mens kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet økte med henholdsvis 5,1 % og 4,2 %. Nedgangen på Frøya var 2,3 %. Det er flere årsaker til at Hitra brukte mindre ressurser enn andre kommuner i gjennomsnittet gjør. Omfang av tilbud, kvalitet og utdanningsnivå blant personalet og organisering av barnehagene er faktorer som påvirker brutto driftsutgifter. Barn med spesielle behov er også en omfattende faktor. Det var 6 flere barn i barnehagene i 211 enn i 21 uten at korrigere brutto driftsutgifter økte forholdsmessig like mye. Dette vil isolert sett redusere driftsutgiftene per barn. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 3,2 % 4,1 % 1,2 % 2,6 % 2,2 % 1,9 % 2,4 % 2,5 % 11,4 % 2,7 % 2,7 % 14,5 % Nto dr.utg. pr. innb. 1-5 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass 78,8 % 81, % 85,1 % 65,4 % 69, % 8,8 % 74,2 % 77,8 % 77,6 % 78, % 79,7 % 8,4 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 88,7 % 94,6 % 93,3 % 1,8 % 99,2 % 81,2 % 97, % 97,8 % 96,7 % 96,7 % 96,9 % 97, % Finansiering barnehageplasser: - oppholdsbetaling 15,3 % 14,2 % 15,3 % 15,7 % 16,7 % 16,2 % 16,9 % 16, % 15,6 % 16,6 % 16, % 15,7 % - statstilskudd 48,9 % 44,9 %,5 % 51,2 % 55,4 % 1,4 % 53,4 % 53,5 % 1,2 % 53,6 % 53,7 % 1,5 % - kommunale driftsmidler 35,7 % 4,9 % 84,2 % 33,1 % 27,9 % 82,4 % 29,7 % 3,5 % 82,9 % 29,7 % 3,3 % 82,8 % Andel min.språkl. I forh. barn i bhg. 5,2 % 8,1 % 13,9 % 7,5 % 11,8 % 16,4 % 5, % 5,9 % 17,6 % 7,4 % 7,9 % 7,6 % Prosentvis fordeling av utgifter på: Tjeneste 21 - Opphold og stimulering 84,9 % 81, % 87,2 % 82,1 % 84,5 % 86,6 % 84,5 % 85,3 % 85, % 81,6 % 81,8 % 82, % Tjeneste tilrettelagte tiltak 4,8 % 8,6 % 5,3 % 9,2 % 7,1 % 6,1 % 5,9 % 5,5 % 6, % 9,3 % 9,1 % 9,3 % Tjeneste Lokaler og skyss 1,4 % 1,4 % 7,5 % 8,6 % 8,4 % 7,2 % 9,6 % 9,2 % 9, % 9, % 9,1 % 8,7 % Brt. dr.utg.styrket tilbud pr. barn Utg. lokaler og skyss per barn Nøkkeltall

12 Kroner Kroner Netto driftsutgifter pleie og omsorg Korrigert brutto driftsutgifter pleie og omsorg Pleie og omsorg Hitra kommune brukte kr. 87 per innbygger i målgruppen til pleie og omsorg i 211. Dette er kr. 18 mindre enn kommunegruppe 2, og kr. 6 mindre enn Frøya kommune. Utgiftene per innbygger i målgruppen har økt mer i kommunegruppen enn i Hitra. En viktig årsak er at Hitra bruker mer i gruppen 67 år enn de vi sammenligner oss med. Variasjoner mellom kommunen i netto driftsutgifter per innbygger over 67 år vil normalt bestå av kombinasjon av vektig mellom hjemmetjeneste/institusjon, årsverk per bruker, prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt og omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Hitra hadde i 29 og 21 høyere korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn kommunegruppe 2 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo, men dette har utjevnet seg i 211. En viktig årsak er at tilskudd ressurskrevende brukere ble inntektsført innen pleie og omsorg fra 211. Brutto driftsutgifter per bruker minket fra 21 til 211 med 4 %, mens utgiftene økte med opp mot 1 % i sammenlingingsgruppene. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk per bruker som igjen i stor grad er avhengig av fordelingsprofilen mellom institusjon/hjemmetjeneste, alderssammensetning av eldre over 67 år, det generelle pleiebehovet i brukergruppen, andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede, utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet og størrelsen på institusjon. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 39,2 % 37,7 % 3,6 % 36,6 % 33,3 % 31,8 % 37,5 % 36,3 % 33, % 35,7 % 35,7 % 31,1 % Netto dr.utg. per innbygg. i kroner, pleie og omsorgstj Netto dr.utg. pleie og omsorg per innbygg. 8 år og over Årsverk eksl.fravær i brukerrettede tjenester.,per mottaer,5,56,53,53,56 2,34,43,43,44,46,47,48 Institusjoner, andel av netto driftsutgifter pleie og omsorg 4, % 47, % 53, % 48, % 48, % 5, % 49, % 48, % 47, % 46, % 45, % 45, % Tjenster til hjemmeboende, andel nto. dr.utg. pleie og oms. 59, % 49, % 4, % 52, % 52, % 5, % 48, % 48, % 49, % 5, % 49, % 5, % Aktivisering, støttetjen.,andel nto. dr.utg. pleie og omsorg 1, % 5, % 7, %, %, %, % 4, % 4, % 4, % 5, % 5, % 5, % Plasser i inst., % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,1 19,4 18,8 22,5 24,7 1, 18,7 17,8 19, 19,3 2, 18, Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov -66 år 37,2 37,8 31,9 25,,, 19,1 18, 16,1 18,1 19,5 19, Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov år 26,5 2, 21,7 1,6,, 13, 17, 11,3 11,8 13, 12,2 Andel hjemmehj.mott. med omfatt. bistandsbehov 8 + år 17, 14,1 12,5 8,8,, 1,8 14,5 9,9 11,7 12,3 16,9 Nøkkeltall

13 Kroner Kroner Netto driftsutgifter kommunehelse Brutto driftsutgifter kommunehelse Kommunehelse Hitra kommune brukte 3 73 kroner per innbygger til kommunehelsetjenesten i 211. Dette er en økning på 9,2 % i forhold til 21. I forhold til kommunegruppe 2 bruker Hitra 17 % mer per innbygger til kommunehelse. Omregnet utgjør dette 46 kroner. Sammenlignet med de andre gruppene hadde Hitra størst økning i netto driftsutgifter i 211. Kommunehelsetjenesten hadde brutto driftsutgifter på kroner per innbygger. Dette er 22 kroner høyere enn kommunegruppen og Frøya bruker 377 kroner mindre per innbygger. Nøkkeltallene viser at Hitra har færre årsverk per 1 innbyggere enn kommunegruppa, men ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. % tot.dr.utg. 6,3 % 6,9 % 6,8 % 6,1 % 7, % 5,7 % 5,5 % 5,5 % 5,1 % 4,7 % 4,8 % 4,3 % Nto. dr.utg. forebygg.helsest./ skolehelsetj. per innb. - 5 år Nto. dr.utg. forebygg.helsest./ skolehelsetj. per innb. -2 år Nto. dr.utg. forebyggende arbeid helse, per innbygg Netto dr.utg. Diagnose behandl.,rehabilit. per innbygg Plasser i inst., % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,1 19,4 18,8 22,5 24,7 1, 18,7 17,8 19, 19,3 2, 18, Legeårsverk per 1 innbygg. kommunehelsetjenesten 9,4 11,5 11,4 11,6 12,8 13,5 11,3 12,1 11,8 9,5 9,6 9,6 Årsverk leger per 1 innbygg. - 5 år 7,8 8, 6,4 6,7 8,2 9, 9,3 8,9 8,5 6, 5,8 5,6 Årsverk fysioterapeuter per 1 innbygg. -5 år 3,9 2,2 1,1,,, 6,6 7,4 6,2 5,5 5,8 5,2 Nøkkeltall

14 Kroner Kroner Netto driftsutgifter sosialhjelp Brutto driftsutgifter sosialhjelp Sosialtjenester Hitra brukte - 29 kroner per innbygger 2 66 år i 211 til sosialtjenesten. Dette er lavere enn de vi sammenligner oss med og lavere enn tidligere år. Årsaken er statstilskudd flyktninger som var vesentlig større i 211 enn i 21 fordi vi fikk årsvirkning for flyktningene som flyttet hit på høsten 211. Deler av merinntekten er avsatt til fond for bruk i 212. Gjennomsnittlig minsket nettoutgiftene til sosialhjelp per innbygger i både kommunegruppe 2, landet utenfor Oslo og i Frøya. Reduksjonen i Hitra var størst. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker var tilnærmet lik i Hitra og Frøya, mens kommunegruppe 2 og landet utenom Oslo var vesentlig høyere. Bruttoutgiftene per mottaker økte både i Hitra, Frøya og landet, mens kommunegruppen minket fra 21 til 211. Gjennomsnittlig stønadslengde for Hitra var 2,4 måneder, tallene for kommunegruppa og landet utenfor Oslo foreligger enda ikke for 211, mens Frøya hadde en stønadslengde på 3 måneder. Bemanningsfaktoren er viktig, det er gjort erfaringer med at det er sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling. Høy bemanning gir lavere utbetaling fordi man da kan bruke mer tid på hver mottaker. Gjennomsnittlig utbetaling økte med 22 % fra 21 til 211. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto driftsutg. % av tot. dr.utg. 1,5 %,6 % -,6 % 1,5 % 2, % 1,5 % 2,4 % 2,3 % 1,9 % 4, % 4, % 3,4 % Netto dr.utg.sosialtjenesten per innbygger Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhj.mottakere i forhold til innbyggere 2,3 2,2 2,5 2,1 2,4 2,5 2,3 2,4 2,3 2,5 2,5 2,4 Andelen sosialhj.mottakere i forh. til innb år 3,9 3,6 4,1 3,5 4, 4,1 3,9 4,1 4, 4,1 4,1 4, Brutto dr. utg. pr. sos.hj.mott Lønnsutgifter per sos.hj.mott Gj.sn. utbet. per stønadsmnd Gj.snittlig stønadslengde antall måneder 2,2 2,4 2, 3,2 2,9 3, 3,7 3,6, 4, 3,9, Nøkkeltall

15 Kroner Kroner Netto driftsutgifter barnevern Brutto driftsutgifter barnevern Barnevern Hitra brukte i 211 over 7 4 kroner per innbygger i målgruppen -17 år på barnevernstiltak. Dette er 1 1 kroner mer enn kommunegruppe 2 og 1 5 kroner mer en gjennomsnittet for landet. Frøya brukte 2 kroner mindre. Hitra hadde en reduksjon fra 21 til 211 med 8,8 %, mens Frøya økte med 33,5 %. Reduksjonen skyldes mindreforbruk både til vanlig drift og innen de ulike tiltak. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie ble redusert med 29 %, mens kommunegruppen var på samme nivå og landet utenom Oslo økte 1 %. Frøya hadde en økning på 62 %. Det ble brukt over 24 kroner per barn til barnevernstjenesten. Dette inkluderer ikke tiltak som iverksettes i og utenfor familien. Dette er en reduksjon på 28,5 % fra 21. Noe av forklaringen ligger i en mindreutgifter til tiltak i og utenfor familie. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder gikk litt ned fra 21. Forskjellen til kommunegruppe 2 er 3,6 %, mens landet ligger 1 % lavere. Andelen barn i målgruppen -17 år med tiltak var på 5,4 % som er samme som kommunegruppa, landet ligger litt lavere og Frøya på 3,8 %. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. pr. innbygger Andel nto. dr.utg. til barn som bor i opprinnelig familie, % 12,7 % 16,6 % 15,7 % 13,1 % 12,5 % 11,2 % 16,2 % 16,2 % 15,8 % 15,6 % 15,4 % 14,9 % Barn med undersøkelse eller tiltak, per årsverk 13,5 17,4 17,8 2, 15,7 14,8 19,9 22,2 2,4 19,9 2,9 19,4 Andel undersøkelser som fører til tiltak 61,1 % 54,3 % 65,9 % 3, % 43,5 % 14,3 % 56,1 % 53,8 % 52,7 % 5,8 % 49,3 % 48,4 % Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mndr., % 37,1 % 36,6 % 46,7 % 3,4 % 19, % 3,4 % 31, % 33, % 25,8 % 25,8 % 26,5 % Andel netto driftsutigfter til saksbehandling 29,3 % 28, % 26, % 39,6 % 38,2 % 3,2 % 36,1 % 33,7 % 32,2 % 34,6 % 34, % 33,2 % Barn med undersøkelse i forhold til ant. Innbygg. -17 år 2,2 % 4,6 % 5,8 % 3,4 % 3, % 3, % 3,6 % 3,9 % 4,3 % 3,6 % 3,6 % 3,9 % Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbygg. -17 år 4,5 % 4,5 % 5,4 % 5,8 % 4,3 % 3,8 % 4,7 % 5,2 % 5,5 % 4,2 % 4,5 % 4,7 % Stillinger med fagutdanning, per 1 barn -17 år 3,4 3,3 3,9 3,2 3,2 3,7 3, 3, 3,5 2,7 2,8 3,2 Nøkkeltall

16 Kroner Kroner Netto driftsutgifter kirkeformål Netto driftsutgifter kulturformål Kirke og kultur Hitra brukte 757 kroner per innbygger til kirkeformål i 211, som er samme nivå som de vi sammenligner oss med, unntatt landet utenfor Oslo. Utgiftene var på samme nivå i 21. I 211 brukte Hitra kroner til kulturformål. Økningen i forhold til 211 var 9,4 %, og var mer enn økningen i sammenlignede kommuner. Hitra bruker mer på idrett, muser og kino enn de vi sammenligner oss med, men vi bruker mindre på bibliotek. Musikk- og kulturskolen har økte sterkt de siste årene, og er nå på samme nivå som kommunegruppa. Antallet medlemmer i den norske kirke har sunket de siste årene som en følge av innvandringen særlig fra katolske land. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Nto dr. utg. kirke pr. innb Netto dr.utgifter kirkeformål % tot. nto.dr.utg. 1,6 % 1,9 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Brutto driftsutgifter til kirke per innbygger Medlem av Den norske kirke % av antall inbyggere 84,7 8,9 8,1 83,4 82, 8,6 88,7 86,9 84,8 72, 8,8 79,8 Netto dr.utgifter kultursekt. % totalt netto dr.utg. 4,6 % 4,9 % 5,3 % 4,5 % 4,2 % 3,6 % 3,8 % 3,8 % 3,4 % 4,3 % 4,4 % 3,8 % Fordeling nto. driftsutg. kultur Nto dr.utg. akt.tilbud barn/unge 8,7 % 11,7 % 6,2 % 9,4 % 17, % 16,9 % 7,4 % 7,1 % 6,8 % 1,1 % 9,4 % 9,2 % Nto dr.utg. folkebibliotek 15,9 % 15,2 % 12,8 % 15,9 % 18,1 % 18, % 18,5 % 18,8 % 18,5 % 15,9 % 15,1 % 14,7 % Nto dr.utg. kino 1,2 % 1,7 % 3,3 % 1, % 5,4 % 1,1 %,9 % 1,4 % 1,1 %,7 % 1, % 1, % Nto dr.utg. museer 6,6 % 6,3 % 5,4 % 2,5 %,5 % 2,2 % 3,4 % 3,7 % 3,8 % 3,5 % 3,3 % 3,5 % Nto dr.utg. kunstformidling, %, %, %,1 % -,4 % -,8 % 1,6 % 1,3 % 1,1 % 5,9 % 5,8 % 5,7 % Nto dr.utg. idrett 34,7 % 34, % 35,6 % 18,9 % 12,1 % 12,2 % 1,9 % 1,9 % 9,5 % 12,6 % 11,5 % 11,6 % Nto dr.utg. musikk- og kulturskoler 12,6 % 12, % 21,1 % 25,9 % 32,9 % 35,6 % 21,3 % 2,2 % 2,9 % 15,2 % 14,6 % 14,5 % Nto dr.utg. andre kulturaktiviteter 2,3 % 16,6 % 15,5 % 26,3 % 14,3 % 14,8 % 19,9 % 17,5 % 16,7 % 13,2 % 12,8 % 12,6 % Nøkkeltall

17 Kroner Korrigert brutto driftsutgifter pr. km komm. veg Samferdsel Hitra brukte 643 kroner per innbygger til samferdsel i 211, som er noe høyere enn Frøya, men vesentlig lavere enn kommunegruppa og også lavere enn landet for øvrig. Utgiftene økte noe fra 21. Samme trend ser vi når det gjelder kommunale veier. Hitra Frøya Kommunegruppe 2 Landet u/oslo Netto dr.utg. pr. innbygger Netto dr.utg. pr. innbygg. samferdselsbedr/transp.tiltak Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. Veier/gater Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. veier/gater-drift/vedl.hold Netto dr.utg. pr. innbygg. komm. veier/gater-miljø/sikkerhet Netto dr.utg. samferdsel i % av tot. Nto dr.utg. -,3 % 1,3 % 1,4 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 2,2 % 2,4 % 2,2 % 2, % 2,1 % 1,8 % Lengde komm. veger per 1 innbygger 11,7 11,5 11,5 9,7 9,7, 15,7 16,5, 8,8 8,7, Gang- og sykkelvei i km som er komm. ansvar per 1 innb. 5, 5, 5, 2,,, 15, 19, 16, 12, 14, 13, Nøkkeltall

18 Næring I KOSTRA finnes forholdsvis få tall i forhold til næring. Her er tatt med noen andre nøkkeltall som gir informasjon om utvikling. Bedrifter i basisnæringer utvikling Industrien har hatt vekst på Hitra. Mesteparten av industrien er næringsmiddelindustri. Naturbaserte næringer har hatt nedgang, Hitra har nedgang i antall arbeidsplasser i både i fiske, havbruk og landbruk. Det er få arbeidsplasser i teknologiske tjenester. Antall arbeidsplasser i næringslivet økte på Hitra i 211. Veksten var imidlertid lavere på Hitra enn veksten i næringslivet på landsbasis 8 Industri Natur Tekn tjenester Antall arbeidsplasser i ulike basisnæringer på Hitra. Totale driftsinntekter for registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK) Nøkkeltall

19 Totale lønnsutbetalinger for registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK) Totale skatteinnbetalinger fra registrerte bedrifter i Hitra kommune (AS og ENK Nøkkeltall

20 Kommunebarometeret Kommunebarometeret som er utarbeidet av Kommunal Rapport har bearbeidet en rekke tall fra ulike statistikker, og disse viser en litt annen fremstilling enn de KOSTRA-tall som er utarbeidet. Kommunebarometeret sammenligner alle kommuner og rangerer den enkelte kommune på de ulike områder det enkelte år. Vi har valgt å ta med enkelte rangeringer i denne oppstillingen. Barnevern Hitra kommune er rangert som nummer 86 av alle norske kommuner. Skala 1 6, der 6 er best Sosialhjelp Hitra kommuner er rangert som nummer 27 av alle norske kommuner. Nøkkeltall 212 2

21 Helsetjenesten Helsetjenesten er rangert som nummer 226 av alle norske kommuner. Nøkkeltall