Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet /38 Bystyret KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015. 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering."

Transkript

1 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2157 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet /38 Bystyret KOSTRA analyse Forslag til innstilling 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Formannskapets behandling i møte den : Votering Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Sammendrag For egen kommune er det vesentlig over tid at tjenestetilbudet i kommunen er tilpasset inntektene. Kommunen kan ikke over tid ha høyere driftsutgifter enn det inntektene gir grunnlag for. En KOSTRA- analyse vil kunne være en del av beslutningsgrunnlaget for å legge til rette for en sunn økonomisk drift og et tjenestetilbud tilpasset inntektene. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene ca 15. mars og reviderte tall ca 15. juni. Tallene rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentes også fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallene i denne analysen bygger på 2014 tall tilgjengelig etter 15. mars Hva er KOSTRA? KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstagere. KOSTRA som system er nå veletablert, og det finnes for de fleste områder nøkkeltall historikk for flere år tilbake. Dette gjør at man også har et grunnlag for å følge utviklingen over tid. Side326

2 Det er ikke slik at de flinke kommuner bruker mindre og de mindre flinke kommunene bruker mere ressurser. Et nøkkeltall beregnet på grunnlagav KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til de en sammenligner seg med ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere ressursene på en annen måte. En grundig analyse av KOSTRA tallene kan være med på å tydeliggjøre hvilke tjenesteområder kommunen bør ha mere fokus på enn andre områder og synliggjøre handlingsrommet for driftstilpasninger. Sammenligning Når en skal gjennomføre en KOSTRA-analyse er valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det vil ikke være noe problem å finne frem til kommuner som er «dårligere» eller «bedre» enn egen kommune. For at en KOSTRA- analyse skal være anvendelig, blir det derfor viktig å finne frem til kommuner som har de samme driftsutfordringene og tilsvarende rammebetingelser som egen kommune. Sammenligningen blir da reell og det blir tydeligere i forhold til hvor drift av egen kommune kan forbedres eller er god nok. SSB sorterer kommuner i ulike kommunegrupper. Dette ble gjort i Dette er en stund siden slik at denne inndeling oppfattes som lite oppdatert. For å finne frem til reelle sammenligningskommuner er det gjort en egen betraktning for å finne frem til de kommunene som har de samme driftsutfordringene som egen kommune. I den vurderingen benytter en flere indikatorer som bl.a. omfatter inntekter, utgifter og befolkning. Disse vektes ulikt. Beregning av handlingsrommet Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle populasjon til Bodø kommune for å få frem alternativt driftsnivå. Det er vesentlig å vurdere enhetskostnadene i forhold til brukergruppen. F.eks barnehage kostnader sees i forhold til aldersgruppen 0-5 år. En kan ikke fordele kostander pr innbygger da innbyggertallet vil å ulik sammensetning i alle kommuner, og beregning vil da bli feilaktig. Kultur derimot er rettet mot hele befolkning, slik at da blir det riktigere å se kostnadene i forhold til alle innbyggere. Beregning av handlingsrommet i denne analysen fokuser på de største driftsområdene. Eiendomsforvaltning utgjør en mindre del av kommunebudsjettet, men det er ikke vurdert i denne oversikten utover det som inngår det enkelte område. VA er heller ikke vurdert siden er et selvkost område som er finansiert gjennom egne avgifter. Andre mindre områder er også utelatt. Konklusjon og anbefaling Tabell 3 Oppsummering alternativ driftsnivå for Bodø kommune (mill kroner) Side327

3 Handlingsrommet - alternativt kostnadsnivå Referansegruppe Netto driftsutg pr område Ålesund Skedsmo Tromsø Arendal Fredrikstad Haugesund Drammen Sandefjord Kostragr 13 Adm. og politisk styring Alle innb 38,0-6,2 49,3 50,7 29,5 30,4 41,8 51,6 27,6 Barnehage (kommunale) 1-5 år -51,4 4,6-54,4-31,7 26,1-33,2 22,2-24,0-8,4 Grunnskoleopplæring 6-15 år 19,3 57,6 14,4 56,5 9,5-4,5 29,9 5,8 18,1 Pleie og omsorg Mottagere -66,7 19,1-131,8 34, ,9 91,4 25,5-75,9 Kommunehelse Alle innb 25,9 17,2 23,4 25,0 7,6 20,7 14,1 21,6 14,6 NAV/Sosialtjenesten år 27,7 0,2 14,3-16,1-11,7-7,0-1,7-10,8 1,1 Rusomsorg år 12,7 24,6 5,2 19,0 12,4-0,2-0,6 23,5 16,4 Barnevernstjenesten 0-17 år -28,3-9,1-40,4-1,4-25,3-30,1-45,7 9,1-17,4 Kultur Alle innb 36,6 9,3-0,9 27,8 22,3-6,0-0,6 21,2 10,1 Kirke Alle innb -2,9 14,8 9,5 0,4 4,0 3,6 5,1 5,0 3,8 Samferdsel Alle innb 33,1-6,3 3,8 19,5 16,1 26,7-13,4 19,4 10,8 Sum 44,0 125,9-107,5 184,1 90,4-89,6 142,4 147,7 0,7 Mangelfulle tall for Fredrikstad kommune innen pleie og omsorg Pluss viser at sammenligningskommunen har et lavere kostnadsnivå enn Bodø kommune - og motsatt. Oppsummert i tabell 3 viser at driftsnivået til Bodø kommune er høyt på flere områder i forhold til andre sammenligningskommuner og gruppe 13. Dette er egentlig helt greit dersom kommunen har tilstrekkelig med inntekter og midler til å opprettholde et slikt driftsnivå. Netto driftsresultat for Bodø kommune i 2014 viser et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektene. Driften må tilpasses ytterligere i Bodø kommune for å imøtekomme økonomiplanen , og KOSTRA-analysen gir en indikasjon på hvor det er et potensiale for tilpasninger. Tabell 3 gir en god indikasjon på handlingsrommet til Bodø kommune og at det kan være mulig å gjennomføre driftspasninger når en sammenligninger med andre kommuner. Det er områdene barnehage og barnevernstjenesten som har minst potensialt for driftsreduksjoner, mens det er grunnskole, kommunehelse, rusomsorg, kultur og administrasjon/politikk som har størst potensialet for driftstilpasninger. Når det gjelder område pleie og omsorg er tallene mere sammensatt. Tallene tyder på en kostbar institusjonsdrift i Bodø kommune. Videre at det er mange brukere under 66 år både innenfor institusjon og hjemmetjenesten. Lave utgifter til hjemmetjenesten og høye driftsutgifter til institusjon tyder på at tjenesten innenfor pleie og omsorg over tid er planlagt feil sett i forhold til LEON prinsippet som innebærer at behandling og tjenestetilpasning skal skje på Laveste Effektive Omsorgsnivå. Saksbehandler: Gunnar Sveen/Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Konst. kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 KOSTRA analyse Side328

4 Utrykte vedlegg: Ingen Side329

5 PS 15/ Bodø kommune KOSTRA analyse 2014 Basert på ikke reviderte tall for 2014 publisert 16. mars Side330

6 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Metode/Bakteppe Valg av sammenligningskommuner Beregning av handlingsrommet Sammenhengen mellom utgifter og inntekter Nøkkeltall regnskap Bodø kommune Befolkning KOSTRA analysen Prioriteringer Finansielle nøkkeltall Administrativ og politisk styring Barnehage Grunnskoleopplæring Kommunehelse Pleie og omsorg Institusjon Hjemmetjenesten Sosialtjenesten Barnevern Kultur Kirke Samferdsel Handlingsrommet Vedlegg Vedlegg 1 Befolkningsdata Vedlegg 2 Nøkkeltall finans Vedlegg 3 Nøkkeltall administrasjon og styring Vedlegg 4 Nøkkeltall barnehage Vedlegg 5 Nøkkeltall grunnskoleopplæring Vedlegg 6 Nøkkeltall kommunehelse Vedlegg 7 Nøkkeltall pleie- og omsorg Vedlegg 8 Nøkkeltall sosialtjenesten Vedlegg 9 Nøkkeltall barnevern Vedlegg 10 Nøkkeltall kultur Vedlegg 11 Nøkkeltall kirke Vedlegg 12 Nøkkeltall samferdsel Vedlegg 13 Beregning vekting sammenligningskommuner Vedlegg 14 Kommunegruppe Vedlegg 15 Sammenligningskommuner nøkkelplassering i kommunegruppe Vedlegg 16 Beregning av utgiftsindeksen til Bodø kommunen Vedlegg 17 Helse- og omsorgstrappa Side331

7 1.0 Innledning For egen kommune er det vesentlig over tid at tjenestetilbudet i kommunen er tilpasset inntektene. Kommunen kan ikke over tid ha høyere driftsutgifter enn det inntektene gir grunnlag for. En KOSTRA- analyse vil kunne være en del av beslutningsgrunnlaget for å legge til rette for en sunn økonomisk drift og et tjenestetilbud tilpasset inntektene. Hva er KOSTRA? KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstagere. KOSTRA som system er nå veletablert, og det finnes for de fleste områder nøkkeltall historikk for flere år tilbake. Dette gjør at man også har et grunnlag for å følge utviklingen over tid. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene ca 15. mars og reviderte tall ca 15. juni. Tallene rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentes også fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallene i denne analysen bygger på 2014 tall tilgjengelig etter 15. mars I KOSTRA er det utviklet en del sentrale nøkkeltall som både staten og kommunene selv fokuserer på. Nøkkeltallene er inndelt i noen hovedgrupper: Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader Det er ikke slik at de flinke kommuner bruker mindre og de mindre flinke kommunene bruker mere ressurser. Et nøkkeltall beregnet på grunnlag av KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til de en sammenligner seg med ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere ressursene på en annen måte. En grundig analyse av KOSTRA tallene kan være med på å tydeliggjøre hvilke tjenesteområder kommunen bør ha mere fokus på enn andre områder og synliggjøre handlingsrommet for driftstilpasninger. Er kommunen i en utfordrende økonomisk situasjon er en nødt til å sette i gang driftstilpasninger for å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter, samt at det kan være behov for å endre på prioriteringene. I denne analysen legges det vekt på produktivitet og enhetskostnader for å synliggjøre potensialet for endringer. Sammenligning Når en skal gjennomføre en KOSTRA-analyse er valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det vil ikke være noe problem å finne frem til kommuner som er «dårligere» eller «bedre» enn egen kommune. For at en KOSTRA- analyse skal være anvendelig, blir det derfor viktig å finne frem til kommuner som har de samme driftsutfordringene og tilsvarende rammebetingelser som egen kommune. Sammenligningen blir da reell og det blir tydeligere i forhold til hvor drift av egen kommune kan forbedres eller er god nok. Utvikling og endringene i egen kommune må også tillegges vekt. 3 Side332

8 SSB sorterer kommuner i ulike kommunegrupper. Dette ble gjort i Dette er en stund siden slik at denne inndeling oppfattes som lite oppdatert. For å finne frem til reelle sammenligningskommuner er det gjort en egen betraktning for å finne frem til de kommunene som har de samme driftsutfordringene som egen kommune. I den vurderingen benytter en flere indikatorer som bl.a. omfatter inntekter, utgifter og befolkning. Disse vektes ulikt. Hva kan KOSTRA-analysen gi svar på? Når man går igjennom KOSTRA-tall vil man oppleve at det reises mange spørsmål som ikke nødvendigvis kan besvares. Her ligger på mange måter både styrkene og svakheten ved KOSTRA-nøkkeltall de er gode som grunnlag for overordnede refleksjoner og analyser, men for å finne svar på enkelt områder må detaljerte undersøkelser gjøres. Ulike oversikter viser med all tydelighet at inntekter er den største kostnadsdriveren til en kommune. En kommune skal ikke generere et overskudd og tjene penger som en bedrift. Større inntekter vil nødvendigvis ikke fører til et større overskudd, men til høyere utgifter. Alle midler disponeres for å gi et best mulig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig å understreke at spørsmålet er ikke hvor mye det koster spørsmålet er hvor mye har en råd til. Kommune må over tid tilpasse driftsutgiftene til driftsinntektene. En KOSTRA-analysen gir en god indikasjon på hvor det er et potensiale for forbedringer dersom kommunen har behov for å tilpasse utgiftene til inntekten. Skal en gjøre dypdykk eller mer detaljerte undersøkelser er det likevel viktig at de store talls lov bør gjelde i sammenligninger. En kjenner til en viss grad til forutsetninger og særegenheter ved egen kommune, men en har ikke samme detaljkunnskap om andre kommuner. Selv om tallgrunnlaget er blitt bedre og grunnlaget oppfattes som bra, er det fortsatt utfordringer som gjør at tallene bør brukes med forsiktighet. KOSTRA-tall kan ikke brukes som beslutningsgrunnlag alene. Et godt råd er derfor alltid å bruke statistikk med sunn fornuft, ved at man ser etter tendenser og ikke leter etter absolutte svar. Likedan er det viktig å også se på egen kommune over tid, da man muligens kan ha de samme feilkilder og dermed et bedre sammenligningsgrunnlag. Analyser basert på KOSTRA gir ikke absolutte svar, men er viktig for å kunne stille spørsmålene: Er dette en kjent og ønsket utvikling? Har kommunen noe å lære? Er det et potensiale for endring? 2.0 Metode/Bakteppe 2.1 Valg av sammenligningskommuner Ved gjennomføring av en KOSTRA-analyse blir valget av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Bodø kommune er sortert i kommunegruppe 13. Dette er en stor kommunegruppe med totalt 1,8 millioner av Norges befolkning. Kommunegruppe 13 omfatter kommuner med relativt høye og variable inntekter. Utgiften blir dermed tilsvarende høye, siden det er en kjent sak at den største kostnadsdriveren i en kommune er inntektene. Lokaldemokratiet fungerer slik at en bruker det en har av inntekter for at innbyggerne skal få et best mulig tjenestetilbud. Til tross for noe spredning i inntektsnivået, utgiftsnivå og befolkningsgrunnlag i kommunegruppe 13, samt at inndelingen i kommunegrupper er av gammel dato, er dette en stor kommunegruppe som kan brukes som sammenligningsgrunnlag. 4 Side333

9 For å finne frem til andre reelle sammenligningskommuner er det gjort en egen betraktning. Hovedkriteriet for å finne frem til relevante sammenligningskommuner er antall innbyggere. Begrunnelsen for det er at kommunens hovedoppgave er å tilby et best mulig tjenestetilbud til befolkning, slik at både kommunestyret og administrasjon må forholde seg til befolkningsmengde som en vesentlig styringsparameter. Antall innbyggere er også et av hovedkriteriene for tildeling av rammemidler fra staten. Hovedutvalget er dermed gjort ut i fra antall innbyggere og omfatter de 50 kommunene som er nærmest i størrelse målt i antall innbyggere. Det legges vekt på finne sammenligningskommuner som har tilsvarende driftsutfordringer som egen kommune, slik at en kan få bedre vurderinger rundet potensielle forbedringsområder. Neste trinn for å finne gode sammenligningskommuner innenfor hovedutvalget. Det gjelder å finne frem til de kommunene som har de samme utfordringene som Bodø kommune. I den vurderingen benytter en flere indikatorer som er beskrevet i tabell 1. Indikatorene vektes også ulikt. Tabell 1 Indikatorer for beregning av utvalg (sammenligningskommuner) Objektive kriterier Vekting Forklaring Antall innbyggere Alle innbyggere - menn og kvinner. Dette er et hovedkriterie og bestemmer hovedutvalget. De 50 nærmeste kommunene til Bodø i innbyggertall er hovedutvalget Utvikling ant innbyggere Utgiftsindeksen Andel innbyggere 0-16 år Andel innbyggere 67-79år Andel innbyggere over 80 år Inntekt pr innbygger Reisetid 5 % Ser på endringen i antall innbyggere over fire år. Store endringer krever sannsynligvis mer av kommunen enn mindre endringer 20 % Utgifteindeksen er beregnet av SSB og er grunnlaget for beregning av rammetilskuddet. Består av 29 ulike variabler og forskjellig vekting. 10 % Antall innbyggere 0-16 år mottar kommunale tjenster til barnehage og grunnskole. Dette er en gruppe som er mottagere for en vesentlig tjenesteproduksjon fra kommunen. Andelen beregnes i forhold til antall innbyggere totalt. Kriteriet forsterker utgiftsindeksen 10 % Antall innbyggere mellom år mottar kommunale omsorgstjenster til hjemmetjenesten og institusjon. Dette er en gruppe som er mottagere for en vesentlig tjeneste- produksjon fra kommunen. Andelen beregnes i forhold til antall innbyggere totalt.kriteriet forsterker utgiftsindeksen 10 % Antall innbyggere over 80 år mottar kommunale omsorgstjenster til hjemmetjenesten og institusjon. Dette er en gruppe som er mottagere for en vesentlig tjenesteproduksjon fra kommunen. Andelen beregnes i forhold til antall innbyggere totalt. Kriteriet forsterker utgiftsindeksen 40 % Inntekt pr innbygger er beregnet utfra kommunens brutto driftsinntekter. Det er en kjent sak at alle kommuner bruker opp alle sine tilgjengelige midler til tjeneste produksjon - uansett inntektsnivå. Inntektene er den største kostnadsdriveren i alle kommuner. 5 % Avstander kan bety noe for hvordan kommunen drives. Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter=(total reisetid til kommunesenteret for alle innbyggere/antall innbyggere). Teller=Reisetid i minutter til kommunesenteret for alle innbygger Nevner=Folkemengde i alt. 100 % Alle indikatorene sorteres i forhold til avvik fra egen kommunen. Den kommunen som er mest lik får 1 poeng og den som er minst lik for 49 poeng. Disse poengene vektes i forhold til hva som oppfattes viktig og mindre viktig. Utgiftsindeksen og inntektsnivået tillegges størst vekt. Summen av poengene angir hvilke kommune som er mest lik Bodø kommune og dermed de beste kommunene å sammenligne med siden de har tilnærmet de samme driftsutfordringene som Bodø kommune. Resultatet av denne beregning fremkommer i tabellen under og i vedlegg Side334

10 Tabell 2 Sammenligningskommuner og verdier pr parameter Netto D.R % av brutto Netto DR % av netto Netto lånegjelde i % av Nr K_nr kommune Innb 2014 driftsinntekter driftsinntekter brutto driftsinntekter Bodø ,01 % -1,42 % 92,53 % Ålesund ,91 % -2,79 % 102,65 % Skedsmo ,67 % 6,68 % 67,53 % Tromsø ,43 % -2,06 % 99,61 % Arendal ,85 % -2,66 % 109,29 % Fredrikstad ,62 % 3,66 % 91,96 % Haugesund ,75 % -3,70 % 68,47 % Drammen ,80 % 3,90 % 147,97 % Sandefjord ,47 % 7,20 % 23,58 % 10 Kommunegr 13 Har valgt å sette grensen ved 10 sammenlignings kommuner, da det vil gi et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag. Det legges vekt på god geografisk spredning i sammenligningskommunene. Kommunene Lørenskog og Oppegård er tatt ut av utvalget siden de er nabo kommuner til Skedsmo kommune som er med i utvalget. Likeledes er Sola kommune ikke med i utvalget, da kommunen lå noe lavt på antall innbyggere sammenlignet med Haugesund fra samme område. Sola kommune er også nabo kommune til Stavanger og kan dermed gi kommunen andre utfordringen som gjør dette til en dårlig sammenligningskommune. Det er kun en kommune fra egen landsdel, øvrige byer i Nord-Norge kan ikke benyttes som sammenligningskommune da de er for små. Sandefjord kommune er ikke en sammenligningskommune når en legger denne fremgangsmåten til grunn. Til tross for det benyttes Sandefjord kommune som en sammenligningskommune siden det er en veldrevet kommune som vi har sammenlignet oss med tidligere. Sannsynlig vil sammenligning med Sandefjord vise et ytterpunkt. Landet (uten Oslo) og Nordland benyttes ikke som sammenligning da begge grupper består av for mange små kommuner med svært ulike forutsetninger. 2.2 Beregning av handlingsrommet Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle populasjon til Bodø kommune for å få frem alternativt driftsnivå. Det er vesentlig å vurdere enhetskostnadene i forhold til brukergruppen. F.eks barnehage kostnader sees i forhold til aldersgruppen 0-5 år. En kan ikke fordele kostander pr innbygger da innbyggertallet vil ha ulik sammensetning i alle kommuner, og beregningen vil da bli feilaktig. Kultur derimot er rettet mot hele befolkning, slik at da blir det riktig å se kostnadene i forhold til alle innbyggere. Beregning av handlingsrommet i denne analysen fokuser på de største driftsområdene. Eiendomsforvaltning utgjør en mindre del av kommunebudsjettet, men det er ikke vurdert i denne oversikten utover det som inngår det enkelte område. VA er heller ikke vurdert siden er et selvkost område som er finansiert gjennom egne avgifter. Andre mindre områder er også utelatt. 6 Side335

11 2.3 Sammenhengen mellom utgifter og inntekter Figur 1 Sammenheng mellom inntekter og utgifter for sammenligningskommuner Figuren viser tydelig at inntektene er den største kostnadsdriveren til en kommune. Alle midler disponeres for å gi et best mulig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig å understreke at spørsmålet er ikke hvor mye det koster spørsmålet er hvor mye har en råd til. Alle kommuner må over tid tilpasse seg inntektene. For Bodø kommune er forhold til brutto utgifter positivt ved at utgiftene er lavere enn inntektene. Det kan analyseres nærmere for å vurdere økonomisk sunnhet. Figur 2 Fordeling inntekter i Bodø kommune Bodø kommune mottok i 2014 ca 68% av inntektene fra staten gjennom såkalte frie inntekter. Frie inntekter er skatt på inntekt og formue og statlige rammeoverføring. Eiendomsskatt og brukerbetalinger er inntekter kommunen påvirker selv. 2.4 Nøkkeltall regnskap Bodø kommune 2014 Regnskapsskjema «Økonomisk oversikt Drift» viser både kommunens mer- og mindreforbruk (offisielt årsresultat) samt «Netto driftsresultat». Staten anbefaler et forhold mellom netto driftsresultat og bruttodriftsinntekter på 1,7 % (tidligere anbefaling var 3 %) for å sikre kommunene nødvendig handlefrihet på sikt. For 2014 er det forholdet for Bodø kommune -1,23%. Negativt resultat og utvikling senere år understøtter behovet for omstilling og å redusere kommunens aktivitetsnivå. Bodø kommune har et meget ekspansivt 7 Side336

12 investeringsprogram på opp mot 1,9 mrd kr neste 4 årsperiode. I tillegg har kommunen gjennom strategisk samfunnsplan et mål om å nå innbyggere innen Dette vil naturlig nok kreve store investeringer også i tiden fremover. Mål og investeringsportefølje krever at Bodø kommune er i stand til å nærme seg statens anbefaling om 1,7 % positivt resultat i løpet av kort tid for å sikre økonomisk handlefrihet fremover. Figur 3 Korrigert netto driftsresultat 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% -5% Bodø kommune, korrigert netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter ,50% -1,00% -1,10% -1,23% -4,00% 1,10% 0,40% Anbefalt nivå Netto driftsresultat i % korrigert for investeringsmomskomp Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser har økt med 337,9 mill kr fra 2013 til Dette skyldes i all hovedsak økt låneopptak som for 2014 ble på 594,3 mill kr. Til sammenligning utgjør betalte avdrag for ,7 mill kr. Så lenge betalte avdrag er lavere enn låneopptak vil kommunens gjeld øke. Staten anbefaler at kommunens samlende gjeld ikke overstiger 50 % av brutto driftsinntekter. Ved avslutning av 2014 er dette nøkkeltall for Bodø på 109,3 % jf. diagrammet under. Hvis kommunen ønsker å bedre den økonomiske handlefriheten i tråd med statens anbefalinger må det fremtidige investeringsnivået dempes, alternativt må driften effektiviseres eller tilpasses for ha midler til renter og avdrag. Figur 4 Utvikling langsiktig gjeld 8 Side337

13 3.0 Befolkning Figur 5a Befolkning og sammensetningen sammenligningskommuner Figuren viser befolkningssammensetningen i sammenligningskommunene Utvalgsmetoden tilsier at befolkningsmengde og sammensetning er relativt likt. Figur 5b Befolkning og sammensetningen sammenligningskommuner I figur 5b ser vi alle sammenligningskommunene samlet. Her kommer det tydelig fram at for eksempel andelen 0-15 år er meget likt mellom kommunen, noe større forskjeller på 67 år + og 80 år +. I utvelgelsen er det også lagt ekstra vekt på alderskriteriene, så helt uventet var dette ikke. Se vedlegg 1 for flere befolkningstall. 4.0 KOSTRA analysen 4.1 Prioriteringer Sammenligninger med andre kommuner viser ulike prioriteringer og det er slik lokaldemokratiet fungerer. For egen kommune er det vesentlig at tjenestetilbudet i kommunen over tid er tilpasset inntektene og behovet til kommunen. 9 Side338

14 Figur 6a Prioriteringer i Bodø kommune Som i alle kommuner er det barnehage, grunnskoleopplæring og pleie/omsorg som er de store tjenesteområdene. For Bodø kommune utgjorde disse tjenesteområdene i ,8% av ressursbruken. Økonomisk handlefrihet vil i stor grad være bestemt av drifts- og bevilgningskvaliteten til de tre stor tjenesteområdene. Se vedlegg 2 for flere detaljer knyttet til prioriteringer. 4.2 Finansielle nøkkeltall Figur 6b Finansielle nøkkeltall for sammenligningskommuner Figuren viser at Bodø kommune har et netto lånegjeld på gjennomsnittet i forhold til de fleste av sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, Sandefjord kommune skiller seg klart ut på dette området. I 2014 betalte Sandefjord kommune rundt 31 mill kr i renter og avdrag i 2014, til sammenligning betalte Bodø kommune 312 mill kr og Drammen 150 mill kr. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Av figur 6b ligger Bodø kommune noe under Haugesund, Sandefjord og gruppe 13. Det er mange forhold som slår inn i beregningen for frie inntekter. Befolkningssammensetningen, samt andre objektive kriterier som antall døde, fattige, utdanningsnivå i kommunen m.m. På skattesiden slår også skattenivået i kommunene ut på forskjellig vis. Teoretisk beregnet ville Bodø kommune hatt 20 mill kr mer i skatt- og rammetilskudd hvis kommune hadde hatt samme nivå på frie inntekter per innbygger som Sandefjord kommune. 10 Side339

15 Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Det vi ser av figur 6 er at det er kun Skedsmo kommune og til dels Sandefjord kommune som har frie inntekter som er høyere enn netto driftsutgiftene. Teoretisk beregnet skulle Bodø kommune hatt økt de frie inntektene/redusert netto driftsutgiftene med rundt 73 mill kr hvis kommunen skulle hatt samme positive avvik som Skedsmo kommune. Se vedlegg 2 for flere finansielle nøkkeltall. 4.3 Administrativ og politisk styring Figur 7 Brutto driftsutgifter administrasjon og styring F100, 110, 120, 121 og 130 I følge disse tallene har Bodø kommune høyere utgifter til administrasjon og styring enn de fleste sammenligningskommunene, men litt lavere enn Skedsmo kommune. Bodø har også høyere utgifter til politisk styring enn de fleste sammenligningskommunene bortsett fra Tromsø kommune. Forøvrig er det stor spredning av denne type kostnader i KOSTRA, slik at det kan tyde på ulik praksis når denne type kostnader fordeles. Figur 8 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring F100, 110, 120, 121 og 130 For å ta bort eventuelle tilskuddsmidler som også er kontert på administrasjon/styring, 11 Side340

16 fokuseres det på lønnsutgifter i den videre sammenligningen av utgifter til administrasjon og styring. Det er fremdeles en viss spredning i det registrerte driftsnivået på administrasjon og styring blant sammenligningskommuner, hvor Bodø kommune sammen med Skedsmo ligger høyest av sammenligningskommunene. Sett i forhold til gjennomsnittet for sammenligningskommunene er muligheten for å redusere driftsnivået på dette området fortsatt til stede. Potensialt fremkommer i figur 9 når en legger til grunn driftsnivået til de andre sammenligningskommunene. Bodø kommune har fått redusert administrasjonskostnadene fra kr per innbygger i 2012 til kr per innbyggere i Figur 9 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til administrasjon og styring Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Positive søyler (positivt avvik) viser at det kan være et potensiale for mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune dersom en legger driftsnivået til sammenligningskommunen til grunn. Forutsetter lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figur 9 viser stor spredning i driftsnivået til sammenligningskommunene. Se vedlegg 3 for flere nøkkeltall innen administrasjon og styring. 4.4 Barnehage Figur 10 Produktivitet i kommunale barnehager 12 Side341

17 God økonomisk produktivitet fremkommer som flest mulig oppholdstimer per årsverk. Figuren viser at produktiviteten Bodø kommune er god, men den kunne vært bedre. Både Fredrikstad, Drammen og Sandefjord har bedre produktivitet enn Bodø kommune. Disse kommunene har en bemanningsnorm på mere enn 6,4 barn pr voksen. Bodø kommune har en bemanningsnorm på 6,2 barn pr voksen, som er det samme som snittet i kommunegruppe 13. Bodø kommune har vedtatt en bemanningsnorm på 6,5 barn per voksen. På grunn av lavt barnetall på høsten, samt overtallighet ble ikke dette oppfylt. Det forventes at vedtatt bemanningsnorm i Bodø kommune er etablert i Figur 11 Netto driftsutgifter i kommunale barnehager Figuren viser at kostnadene til drift av de kommunale barnehagene er lavere enn i forhold til sammenligningskommunene, bortsett fra Fredrikstad og Drammen om ligger enda lavere. Det kommunale driftsnivået er også grunnlaget for beregning av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kostnaden til kommunal barnehagedrift i Bodø kommune går opp når en ser på 2014 i forhold til 2013, noe som forklares med økte pensjonskostnader og lavt barnetall på høsten. Figur 12 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til barnehage Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren viser store variasjoner mellom kommunene, men også at det et 13 Side342

18 potensiale for ytterligere kostnadsreduksjoner sammenlignet med Fredrikstad og Drammen. Denne reduksjonen kan bli ytterligere forsterket gjennom lavere overføringer til de ikke kommunale barnehagene. Figur 12 viser god produktivitet i Bodø kommune i forhold til kommunegruppe 13 og flertallet av sammenligningskommunene. Se vedlegg 4 for flere nøkkeltall barnehage. 4.5 Grunnskoleopplæring Figur 13 Produktivitet i grunnskoleopplæring Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestede fag- og timefordeling, mens lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Dette inkluderer også tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk. Indikatorene er således et valid mål på lærertetthet, slik at lave tall i figuren viser en høy lærertetthet. Gruppestørrelse viser at lærertettheten i Bodø kommune er den høyeste i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, noe som medfører høyere driftskostnader i Bodø kommune enn sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Det er ikke sikkert den enkelte lærer vil føle det samme da dette også må sees i sammenheng med tildelte timer til spesialundervisning. Figur 14 Andel spesialundervisning 14 Side343

19 Ressurser til spesialundervisning inngår beregning av gjennomsnittlig gruppestørrelse. Figuren 14 viser at andelen spesialundervisning i Bodø kommune også ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Figur 15 Netto driftsutgifter i grunnskolen Figuren viser at kun Haugesund kommune bruker mere penger på drift av grunnskolen enn Bodø kommune. Sett i forhold til gruppestørrelsen kan det innebære at Haugesund kommune har andre høye driftsutgifter som ikke er lærerlønninger eller så har Bodø kommune andre inntekter som de andre kommunene ikke har. Driftsutgiftene til grunnskolen i Bodø kommune har økt noe fra 2013 til Figur 16 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til grunnskolen Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren over viser at dette potensialet ligger i intervallet 5-60 mill kr avhengig av hvem man sammenligner seg med. Det er kun Haugesund kommune som har et høyere driftsnivå enn Bodø kommune. Se vedlegg 5 for flere nøkkeltall grunnskole. 15 Side344

20 4.6 Kommunehelse Figur 17 Netto driftsutgifter til kommunehelse Når det gjelder utgifter til kommunehelse ligger Bodø kommune på et høyt nivå i forhold til sammenligningskommunene. Ingen av de andre kommunene er i nærheten av dette kostnadsnivå, nærmest følger Fredrikstad kommune som ligger 152 kr per innbyggere lavere enn Bodø kommune. Figur 18 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til kommunehelse Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren over gir et tilnærmet entydig resultat som tilsier at det er et potensiale for redusering av driftsutgiftene innen område kommunehelse. I forhold til gjennomsnittet av kommunegruppe 13 er potensialet for kostnadsreduksjoner på ca 15 mill. kroner. Se vedlegg 6 for flere nøkkeltall kommunehelse. 16 Side345

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet Bystyret KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering.

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet Bystyret KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.04.2015 26499/2015 2015/2157 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 Bystyret 07.05.2015 KOSTRA analyse 2014. Forslag til

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Kommunebarometeret 2018

Kommunebarometeret 2018 Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.08.2018 67333/2018 2018/8333 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 30.08.2018 Bystyret 13.09.2018 Kommunebarometeret 2018 Rådmannens forslag

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Perspektivmelding

Perspektivmelding Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommunebarometeret endelige tall

Kommunebarometeret endelige tall Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.08.2017 44831/2017 2017/7075 210 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 31.08.2017 Bystyret 14.09.2017 Kommunebarometeret 2017 - endelige

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019 2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett 2014.

Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.11.2013 76191/2013 2013/7263 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/209 Formannskapet 27.11.2013 13/159 Bystyret 12.12.2013 Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett

Detaljer

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Notat Dato: 12. august 2014 SAK: Om utvikling i årsverk og sentrale KOSTRA-indikatorer 2011-2013 Sammendrag Notat er en gjennomgang av årsverksutvikling, enkelte KOSTRA

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017 RÅDMANN Nøkkeltall 2017 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 10 møter 168 saker Formannskapet 13 representanter 29 møter 166 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer