Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei.

Transkript

1 Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikerne og Tekna er positive til mye av innholdet i stortingsmelding 20 "På rett vei". Det er en stortingsmelding som inneholder mye politikk og mange gode tiltak for videregående opplæring. Særlig er det mange forslag knyttet til yrkesfagene og mulige overganger til høyere utdanning. Meldingen inneholder også gode vurderinger av hvilke områder som fungerer godt og hvilke områder som fungerer dårlig og trenger endring. Vi er skuffet over at meldingen i alt for liten grad ser på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Omtrent halvparten av elevene i VGS velger et studieforberedende utdanningsprogram. Det er positivt at regjeringen foreslår opprettelsen av et råd for studiespesialiserende og vil utlyse forskningsprosjekter om kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende programmene. Det er viktig at de manglene og svakhetene som forskerne har påpekt i evalueringen av Kunnskapsløftet blir fulgt opp konkret. Det gjelder blant annet mangelen på forskning på kvaliteten i videregående opplæring og effekten av ulike satsinger på læringsutbyttet. Fra 2006 har fokuset på opplæringen i grunnleggende ferdigheter 1 vært sterkt. Vi mener det har vært viktig å jobbe strategisk for å øke disse ferdighetene, men vi etterlyser mer forskning om hvordan dette har påvirket det faglige innholdet i undervisningen og elevenes faglige nivå i ulike fag. Skolen skal gi elevene verdier og kunnskaper, og forståelse og erfaring med hvordan samfunnet fungerer. Et godt kunnskapsgrunnlag gjør samfunnet økonomisk mer robust og bedre i stand til å ta gode valg for å løse samfunnsutfordringer. Sammenhengen mellom undervisning og læring Temaet lærerens kompetanse og ferdigheter er nevnt mange steder, men vi savner mer konkrete ambisjoner og analyser av sammenhengen mellom lærernes kompetanse og resultater for elevene. Evalueringen av Kunnskapsløftet indikerer at begrepsapparatet i reformen er blitt adoptert i sektoren. Lærernes atferd i klasserommet synes derimot å være det sammen. Vi stusser over at elevenes måloppnåelse ikke er viet mer enn to sider (pkt ). Vi mener flere tiltak og forslag i sterkere grad burde være knyttet til dette viktigste punktet; elevenes læring. Vi mener det er nødvendig å rydde opp i alle tiltak og satsinger som er igangsatt for skolen. Det er ingen helhet, og de ulike elementene bidrar ikke alltid til at utviklingen går i retning av mer kvalitet. Det er nødvendig å prioritere ressurser og kapasitet mer rettet mot å løfte lærernes status knyttet til fagkunnskaper, metodekompetanse, fremme samarbeid med lokalsamfunnet rundt skolen og arbeide for en bedre kvalitetssikring av elevenes læringsutbytte også i andre fag, f.eks. i naturfagene der det verken er nasjonale prøver, kartleggingsprøver eller sentralt gitte eksamener som kan bidra til vurdere kvaliteten på opplæringen i fagene. 1 Grunnleggende ferdigheter er i Kunnskapsløftet definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. 1

2 Vi stiller oss kritiske til en del av slutningene meldingen trekker fra statistisk grunnlag. Mange statistiske tall og utviklingslinjer er tatt ut av sin sammenheng fra ulike rapporter og blir presentert som forskningsbelegg for å forsvare valg som er gjort. Vi mener det er bekymringsfullt dersom mål for kvalitetsutviklingen i skolen i hovedsak skal brukes som verktøy for å underbygge skiftende politisk styring av arbeidet. Forskerne som evaluerer og utarbeider rapportene fra internasjonale undersøkelser og nasjonale evalueringer påpeker mange viktige momenter som vi mener regjeringen må ta på alvor. Arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen fordrer at myndighetene er troverdige i sin bruk av forskningsresultater og lytter til forskermiljøene. Et eksempel vi har reagert på tidligere er hvordan regjeringen bruker brokker av resultatene fra TIMSS 2012 for å skape et inntrykk av at alt er så mye bedre enn før. Svakhetene tones derimot ned, og det presenterer ikke noen tiltak for å justere det som forskerne bemerker. Et annet betenkelig eksempel gjelder departementets vurdering av at læringsutbytte er blitt bedre for alle. Grunnlaget for å si dette er at det er tendenser til en økning i gjennomsnittlige elevprestasjoner. Alle elevene omfatter ikke elever som er på det jevne eller som presterer over gjennomsnittet. At de svakeste elevene er blitt løftet er bra, men det gjelder absolutt ikke alle elevene. Vi mener det er viktig at skolen evner å gi også vanlige elever og de sterkeste elevene utfordringer som gjør at de også kan løfte seg. Vi mener at det faktum at sosioøkonomisk bakgrunn har fått økt betydning for elevers prestasjonsnivåer også henger sammen med at ressurssterke foreldre kompenserer for skolens manglende evne til å gi faglig dybdeopplæring til alle. Flertallet av foreldrene det her er snakk om er ofte akademikere som vi representerer. De har erfaring og holdninger med til kunnskap som de videreformidle til sine barn. Vi må rose foreldre som følger opp barnas opplæring. Problemet som må løses er knyttet til for svak faglig kunnskap i skolen og blant lærerne, spesielt i typiske skolefag som matematikk der det er få alternative læringsarenaer i samfunnet enn skolen og som spesielt rammer barn som ikke kan få skolefaglig hjelp hjemmefra. Overganger mellom yrkesfag og høyere utdanning Det er viktig at utdanningssystemet skaper få blindveier. Det bør være et bredt spekter av muligheter for å bygge videre på egen kompetanse og erfaring. Samtidig er det viktig å ikke gi mennesker falske forhåpninger ved å gi tilgang til studier der man mangler nødvendige forkunnskaper til å kunne følge undervisningen og gjennomføre. Dersom en utdanning skal fungere som opptaksgrunnlag for en annen må man kunne saklig argumentere for at det man tilegner seg gjennom den første utdanningen gir et tilstrekkelig grunnlag til å ha forutsetninger for å lykkes med den andre. Påbygging til generell studiekompetanse Akademikerne og Tekna mener det er positivt at regjeringen foreslår å utvide retten til videregående utdanning slik at det nå blir mulig å ta påbygning til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Med dagens system vil nok en del elever oppleve at de lukker døren for mange videre studiemuligheter dersom man ikke kommer ut fra videregående opplæring med generell studiekompetanse. Ved å utvide denne retten åpner man nå for at motiverte elever kan oppnå dobbel kompetanse ut fra VGS både fagbrev og generell studiekompetanse. Året som gir påbygg til generell studiekompetanse har vært sett på som krevende, og andelen som faller fra har vært til dels svært høy. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår at noen elever får muligheten til å ta de nødvendige fagene over to år. Det er også positivt at regjeringen foreslår å tilby ekstra undervisning for de elevene som har dårlige forkunnskaper. 2

3 Y-vei Y-vei har etablert seg som en viktig vei inn i ingeniørutdanningen for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Y- veien er et todelt opplegg 1) Et særskilt opptaksgrunnlag og individuell søknadsbehandling ved den institusjonen som tilbyr Y-vei. 2) Et tilpasset studieløp hvor studenten får fritak for tekniske fag til fordel for ekstra undervisning i realfag, norsk og andre samfunnsfag. Nasjonalt råd for Teknologiutdanningen evaluerte Y-veien (og tresemesterordningen, Tress) i Dette er, så vidt vi vet, den mest omfattende evalueringen av Y-vei som har vært gjennomført. I rapporten viser NRT at Y-vei er en felles merkelapp på mange ulike tilpassede studieløp. De ulike studieløpene har ulike ordninger for hvor mange studiepoeng det gis fritak for. I rapporten kommer det også frem at relevant yrkeserfaring er en del av opptaksgrunnlaget til Y-vei. Akademikerne og Tekna mener Y-veien er et viktig tilbud og at det har skapt gode utdanningsmuligheter for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Vi vurderer det slik at ordningens vellykkethet ene og alene hviler på et godt tilpasset studieløp hvor man bygger videre på den teoretiske kompetansen studentene har med seg inn i studiet og gir ekstra undervisning innen de områdene der Y-veis studentene mangler teori sammenlignet med studenter gjennom det ordinære opptaket. Med bakgrunn i dette er vi sterkt kritisk til regjeringens forslag i kapittel Regjeringen foreslår at personer med relevant yrkesfaglig utdanning skal kunne søke opptak til relevante studieløp gjennom Samordna Opptak. Regjeringen skriver også at studenter skal tas inn uten spesiell tilrettelegging 3. Det har vært rettet spørsmål til Kunnskapsdepartementet om en klargjøring av hva dette punktet vil bety i praksis. Her er svaret Kunnskapsdepartementet ga: Forslagets punkt om at søkere med fagbrev skal kunne tas inn uten spesiell tilrettelegging, innebærer at det ikke lenger stilles krav til universitetene og høyskolene om spesiell tilrettelegging for studenter som kommer inn med fagbrev. Det innebærer at søkere som har fagbrev skal kunne søke på de relevante regulære ingeniørutdanningene Etter vår vurdering er dette i praksis å avskaffe Y-veien, snarere enn å gjøre det til en permanent ordning slik det fremstilles i meldingen. Dette forslaget innebærer i praksis å endre opptakskravene på en rekke ingeniørutdanninger slik at studenter kan tas opp med et langt svakere teoretisk grunnlag i dag, uten at dette kompenseres med annen undervisning. Særlig tydelig blir dette innen matematikk. For opptak til ingeniørstudier fra vgs kreves i dag generell studiekompetanse med realfagskombinasjon, dette innebærer at man i løpet av tre år har hatt 15 uketimer matematikk. Frafallet i de regulære ingeniørutdanningene i dag er på noe over 30 prosent og enkelte steder opp mot 50 prosent. Mye av dette skyldes manglende matematikkompetanse hos studentene. 2 "Y-vei og tresemeterordningen" Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring. Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai Side 115 i meldingen. 3

4 Y-veien har vært, og er, en suksess. Akademikerne og Tekna er, underforutsetning av at Y-vei inneholder tilrettelagt undervisning, positive til å etablere forsøksordninger med Y-vei innen andre fagområder. Forslaget i meldingen vil derimot ødelegge for mange potensielle studenter med yrkesfaglig bakgrunn. Nøkkelen til deres suksess i høyere utdanning har ligget i et tilpasset studieløp. Vi frykter at forslaget vil resultere i en sterk økning i frafallet blant disse studentene. Forslag til merknad fra KUF-komiteen Vi ber komiteen utforme en merknad som tydeliggjør at en forutsetning for Y-vei er et tilrettelagt undervisningsopplegg på høyere utdanning og at dette krever særskilte ressurser. Formålet med Y-vei er å gi personer med ulik utdanningsbakgrunn får tilgang til relevant høyere utdanning. Dette skal oppnås gjennom to likestilte løp som ender opp med samme kompetanse. Det ene løpet skal være tilrettelagt for søkere med fagbrev og det andre tilrettelagt for søkere med spesiell studiekompetanse. For søkere til fagbrevveien er relevant fagbrev eller fagskoleutdanning nødvendig for opptak, for søkere til studiekompetanseveien er det nødvendig med fordypning i matematikk (spesiell studiekompetanse). Realfag Vi har lenge etterspurt større oppmerksomhet på utstyrssituasjonen i skolen. Vi er derfor veldig positive til at meldingen varsler en kartlegging av utstyrssituasjonen. Tekna gjennomfører selv undersøkelser annet hvert år som viser at mange realfagslærere opplever at dårlig eller manglende utstyr hemmer undervisningen. Dette er et problem som spesielt rammer naturfagene, og som gjør det lite attraktivt å bli i skolen for realfagslærere. Det er positivt at 9 av 10 skoler har innført veiledningsordninger for nyansatte lærere. Vi skulle ønske meldingen hadde stadfestet at regjeringen nå vil gjøre ordningen være obligatorisk for alle. Vi synes det er bra at regjeringen vil sette i gang en målrettet kompetanseutvikling for lærere på barnetrinnet og at den rettes spesielt mot trinn i matematikk og naturfag. Generelt gjenstår det å sikre relevant etter- og videreutdanning til alle lærere. Vi skulle ønske meldingen konkret hadde vurdert å innføre algebra tidligere i utdanningsløpet når TIMMS viser at dette er et særlig område der norske elever er svake. Dette er noe som flere aktører har påpekt og spilt inn og er et viktig signal som meldingen ikke svarer på. Vi støtter videreføringen av Nasjonalt Forum for realfag og mener det er bra at satsingen på Vitensentrene blir videreført. Vi er veldig glad for at departementet vil utvide Ent3r-ordningen til også å gjelde naturfagene og at det satses videre på lektor 2-ordningen og på rollemodell.no. Mange av ordningene har den effekten at de bidrar til å øke lærernes status fordi yrkesgrupper fra andre deler av arbeidslivet blir kjent med og erfarer skolen fra innsiden. Vi mener at faget arbeidslivsvalg ikke bør være obligatorisk, og det må spesielt ikke gå ut over skolens mulighet for å tilby, eller elevenes muligheter til å velge, 2. fremmedspråk. Rådsstrukturen i videregående opplæring Etablering av programråd for studiespesialiserende programmer Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å opprette et programråd for å følge utviklingen og heve kvaliteten i de studieforberedende programmene. Dette er et meget godt forslag. Sammensetningen av dette rådet vil være viktig for at rådet får den nødvendige faglige tyngde og troverdighet. Rådet må settes sammen med bakgrunn i 4

5 hvem som er mottagere av kandidater fra studieforberedende studieprogrammer. Vi mener relevante organisasjoner bør være Universitets- og høgskolerådet, representanter for lærerorganisasjonene i de studiespesialiserende studieprogrammene, representanter fra organisasjonene til undervisningspersonalet ved universiteter og høgskoler samt representanter fra arbeidstagerorganisasjoner som organiserer personer med høyere utdanning. Sammensetningen av de faglige rådene under Samarbeidsrådet for yrkesutdanningen Akademikerne og Tekna mener sammensetningen i de faglige rådene under SRY i for lite grad representerer bredden av de faglige organisasjoner som har faglige interesser i yrkesfagenes innhold. Fra mandatet til de faglige rådene på utdanningsdirektoratets nettsider: De faglige rådene skal følge den faglige utviklingen innenfor rådets område og tilgrensende områder. Ved behov skal rådet ta initiativ til nyetablering, omlegging og nedleggelse av utdannelser. Det faglige rådet skal to ganger i løpet av oppnevningsperioden sende en redegjørelse om ovennevnte. Arbeidet skal baseres på forskning, analyser og prognoser. Redegjørelser for tilgang på læreplasser skal inkluderes. Arbeidet skal ses i sammenheng med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og informasjonssystemet for læreplaner. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide oppdrag i tråd med retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet. Det er ni faglige råd, ett for hvert av utdanningsprogrammene innen yrkesutdanningen. Akademikerne eller noen av Akademikernes medlemsorganisasjoner er ikke representert i noen av disse faglige rådene. Vi mener flere av våre foreninger naturlig burde være representert som faglige representanter i de faglige rådene. Eksempelvis bør Naturviterne bekle en plass i rådet for "naturbruk" og Tekna er naturlig som medlem rådene for både "teknikk og industriell produksjon" og "elektrofag" Akademikernes medlemmer har høy kompetanse innen fagene og god kjennskap til næringene. Vår kompetanse vil derfor være med å gjøre rådets vurderinger bedre fordi man får et enda bredere vurderingsgrunnlag. Våre medlemmer i offentlig forvaltning og privat næringsliv har god kjennskap til sentrale emner og utvikling av fagene, næringens utfordringer og rammevilkår og hva som er viktig kompetanse for de ungdommer som velger å satse på en yrkesutdanning. Yrkesutdanning handler om en riktig balanse mellom faglig kunnskap og praktisk læring. God teori og god praksis bør gå hånd i hånd og vår kompetanse vil bidra til å få en god balanse med vekt på at ungdommene skal få en total kompetanse som fungerer i næringslivet. 5