Miljørapport Utarbeidet av miljørådgiver Birte Helland

Transkript

1 Miljørapport 2014 Helse Stavanger HF ble miljøsertifisert etter standarden høsten Målet med miljørapporten er å presentere foretakets miljøresultater. Kildedata som brukes i rapporten er tatt fra foretakets Klimaregnskap, avfallsstatistikk, interne revisjoner og års-samlerapport HMS. Tiltak for å nå målene vil bli tatt opp i Ledelsens gjennomgang og overført til Miljøhandlingsplanen. Utarbeidet av miljørådgiver Birte Helland

2 MILJØARBEID I HELSE STAVANGER HF Det er gjennomført en miljøkartlegging i hele foretaket for å få oversikt hvordan vår sykehusdrift påvirker natur og klima. Som et resultat av kartleggingen, ble det utarbeidet fire overordnete miljømål. Som offentlig foretak har vi et ansvar for å bidra til ren luft, rent vann og ren jord for å sikre en god folkehelse. Årlig utarbeides et Klimaregnskap. Skjema som brukes er utarbeidet av Difi og brukes av alle helseforetak i Norge. Antall tonn CO2 for energiforbruk, pasienttransport, tjenestereiser til og fra jobb og interntransport sammenlignes med fjorårets klimaregnskap i prosent av total CO2 forbruk. Tallene som presenteres er kun basert på direkte utslipp, dvs. utslippet som sykehuset selv produserer. Tallene for ansattes transport til og fra jobber er satt inn i Klimaregnskapet, men er ikke tatt med i utregningen grunnet stor usikkerhet i tallene. Derimot er Lystgass (N2O) tatt med som ny indikator, og tallene er sammenlignet med fjorårets tall. Vår nye avfallsleverandør kan ennå ikke gi oss gode nok tall på CO2 tall for avfall. Derfor tar vi med avfall på neste års Klimaregnskap. Årlig avfallsstatistikk fra vår avfallstransportør, Norsk Gjenvinning (NG), brukes som grunnlagstall for å vurdere andel kildesortert avfall. Det har vært utfordrende å sammenligne tall for matavfall for året 2013 og Bakgrunnen for dette, er at vi skiftet avfallstransportør i slutten av NG veier matavfallet, mens gammel avfallsleverandør kun stipulerte matavfallet. Kildesortert papir/pappavfall har også vært vanskelig å sammenligne, ved at NG har flere papir/pappfraksjoner enn vår gamle avfallstransportør. Foretaket har vedtatt å redusere CO2 utslippet med 3 % årlig, men for å kunne utarbeide et pålitelig Klimaregnskap, må prosent CO2 utslipp korrigeres opp mot aktivitetsendring i foretaket. Vi har brukt tall fra styresak 5/15 B Virksomhetsrapport pr som grunnlag for utregningen av aktivitetsendring i somatikk og psykiatri. I somatikk brukes NFN tall som konverterer dag og poliklinisk aktivitet over til døgnaktivitet. I utregningen for somatikken er det lagt til grunn at 10 polikliniske konsultasjoner er ett liggedøgn og 3 dagopphold er ett liggedøgn. På grunnlag av utregningen, fremkommer det en prosentvis økning i aktivitet på somatikken på 2,17 %. Vi er ikke kjent med noen forholdstall i psykiatrien mellom polikliniske konsultasjoner, døgnopphold og liggedøgn. Derfor har vi valgt å se på prosentvis utvikling innenfor døgnopphold, polikliniske konsultasjoner og sum liggedøgn. Når en ser på gjennomsnitt av prosentvis endring, fremkommer en reduksjon i aktivitet på 0,02 %, som er en nullvekst i psykiatrien. I 2014 er aktivitetsøkningen i Helse Stavanger HF, i henhold til overnevnt grunnlag for utregning, satt til 2,2 %. Miljøkunnskap er en forutsetning for å kunne utøve god miljøstyring i foretaket. ISO standarden krever at ansatte har nødvendige miljøkompetanse, opplæring og bevissthet (ISO ). Foretaket har ikke definert et eget miljømål om «Miljøbevisste ansatte», men de 4 miljøindikatorene som er tatt ut fra foretakets HMS samle-årsrapport og resultater fra interne revisjoner, gir oss gode kildedata for å vurdere om standardens krav blir ivaretatt.

3 MILJØMÅL OG MILJØPRESTASJONER Mål Indikator Utvikling 2014 Redusere foretakets CO2 Antall km flyreiser utslipp med 3 % årlig Antall liter drivstoff ambulanse, 3,9 % ambulansebåt, helikopter, drosje, privat bil, tjenestebil og intern transport. Antall kilo lystgass (N20) Energiforbruket dvs. elektrisitet, fjernvarme og fyring (fyringsolje, parafin, naturgass, propan og diesel). Øke andel kildesortert avfall med 2 % årlig Redusere forbruket av kopipapir med 20 % innen utgangen av 2016 Øke andel av økologiske matvarer til 15 % innen 2016 % kildesortert avfall i forhold til total avfallsmengde. 3,6 % Statistikk kopipapir (Lagersystem unike), antall ark bestilt på hvert brukersted ift. -14 % forbruket i Antall kroner som brukes til økologiske varer i forhold til total varemengde. 5,4 % Tabellen viser de 4 overordnede miljømål med tilhørende miljøindikator, som gir et bilde av miljøprestasjonen til sykehuset. Grønt- Utviklingen vurderes som positiv Gult- Utviklingen vurderes som positiv, men bidrar ikke tilstrekkelig. Trenden er ikke entydig. Rødt- Utviklingen vurderes som negativ. Miljøbevisste medarbeidere Alle avdelinger og divisjoner skal utarbeide miljømål og handlingsplaner. Alle ansatte skal i løpet av 3 år gjennomføre e- læringsprogrammet Ytre miljø. Det skal alltid foreligge en oppdatert 3 årlig opplæringsplan basert på en interesseanalyse. Det skal årlig gjennomføres 10 interne revisjoner etter vedtatt revisjonsplan. Ansatte skal behandle miljøavvik i revisjonsmodulen Synergi. Indikator Utvikling 2014 Antall miljøhandlingsplaner med miljømål er utarbeidet og fulgt opp. 95,4 % Antall medarbeidere som har gjennomført e-læring «Ytre miljø» iht. foretakets krav. Gjennomført opplæring iht. 45 % opplæringsplan. 86 % Antall planlagte interne miljørevisjoner som er gjennomført etter plan. 100 % Antall behandlete miljøavvik som er behandlet og lukket i revisjonsmodulen Synergi 75 % Tabellen viser resultater fra 4 miljøindikatorer tatt ut fra foretakets HMS samle- årsrapport og resultat fra «Internrevisjoner ytre miljø 2014»(vedlegg 1). Grønt- Utviklingen vurderes som positiv % Gult- Utviklingen vurderes som positiv, men bidrar ikke tilstrekkelig. Trenden er ikke entydig % Rødt- Utviklingen vurderes som negativ 0-50 %

4 kwh/m2 oppv. areal MILJØMÅ LENE OG RESULTÅT 1. Redusere foretakets CO2 utslipp med 3 % årlig Helse Stavanger sitt klimaregnskap viser en svak reduksjon på kun 1,7 % av totalt CO2 forbruk fra 2013 til Korrigeres CO2 reduksjonen på 1,7 % med foretakets aktivitetsendring i 2014 på 2,2 % bekrefter resultatene at vi i 2014 klarte å oppnå en reduksjon av CO2 på 3,9 % årlig. Tjenestereiser i inn og utland har økt, men flyreiser for pasienter er redusert. Det er også en økning i antall km drosjetransport for ansatte og pasienter. Foretaket har hatt fokus på Lync og videomøter,og flere melder om at det er et fokusområde når miljøhandlingsplaner skrives. Flere ambulanser er blitt skiftet ut og har fått ny teknologi som viser et lavere CO2 utslipp i 2014 sammenlignet med Økning i antall ambulanseoppdrag med ambulansebåt fra 2013 til 2014 er på 21 %. En av årsakene til at dette ikke slår mer inn på CO2 regnskapet, kan være at det er blitt flere, men kortere ambulanseturer. Det vises til gode resultater for energiforbruk har vært et mildt år, og det er derfor brukt mindre gass enn forventet. Den lille økningen i grønn elektrisitetsforbruk kan sannsynligvis tilskrives økt aktivitetsnivå. En liten økning av fyringsolje kan sannsynligvis tilskrives utfordringer på varmeanlegget. Energiforbruk SUS, Våland År

5 Det er over 20 % økning i bruk av lystgass sammenlignet med antall kilo i Økningen kan mulig tilskrives foretaket aktivitetsøkning på 2,2 % og aktivitetsendring som forskyves fra døgn til dagbehandling. Lystgass er en sterk drivhusgass, -300 ganger sterkere enn CO2. Det meldes fra at forbruket ikke differensieres mellom Fødeavdelingen og operasjonsstuene, - alt går i et samlet ledningsnett. Anestesiologiske metoder har endret seg, og fagmiljøene gir tilbakemelding om at gassen stadig reduseres i ulike typer anestesier. Fødeavdelingen bruker fortsatt lystgass i fødsler. Nasjonalt sees en synkende trend på bruk av Lystgass, og stadig flere sykehus velger å fase ut lystgass til fødende. Egentransport til og fra jobb er ikke tatt med i totalen, grunnet stor usikkerhet til tallene. Trafikkberegningen som Asplan Virak utførte i 2013, viste at bilandelen for sykehusets ansatte er på 48 %, mens gjennomsnittet ellers i regionen er 57 %. Hele 37 % av ansatte går eller sykler og 10 % av ansatte bruker kollektiv transport. Det ble i 2014 gjennomført en reisevaneundersøkelse i Gat hvor 4024 ansatte svarte og 1958 unnlot å svare. Dette utgjør en svarprosent på 67,3 %. Undersøkelsen viste at det ble kjørt ,2 km i vår-månedene og ,6 km i vintermånedene. Fremkomstmiddel som oppgis er både bil og motorsykkel. Til neste år vil det gjennomføres en lik undersøkelse i Gat for å se om det er endring i antall km som er kjørt. Det er ønskelig at flere går over til kollektiv transport, går, springer eller sykler. Det telles antall sykler gjennom hele året, og i 2015 vil en få et sammenligningsgrunnlag for å se om det er en bedring eller forverring. I tillegg er det fokus på å gi ansatte gode garderobeforhold, slik at forholdene skal ligge til rette for at ansatte kan gå, springe eller sykle til jobb. Det er også rettet en henvendelse til Kolumbus for å vurdere rabatterte løsninger til foretakets ansatte. 2. Øke andel kildesortert avfall med 2 % årlig Avfallsstatistikk av andel kildesorterte fraksjoner er 42,5 % og avfall til sortering/energigjenvinning 57,2 %. I 2014 hadde vi en økning på 3,6 % prosentpoeng kildesortert avfall, og vi har nådd vårt klimamål med en årlig økning på 2 %. 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Kildesorteringsprosent 38,9 % 34,8 % 34,1 % 34,8 % 32,2 % 42,5 % 0,0 %

6 Foretakets fire avfallsprosedyrer i EQS er tilrettelagt for ulike avfallsfraksjoner. Ved spesielle behov for sorteringsutstyr, kan ansatte kontakte miljørådgiver. I den somatiske delen av foretaket har kildesortering av matavfall fungert over flere år. Under avfallskartleggingen av foretaket i 2013, kom det frem at Psykiatrisk divisjon ikke hadde fått tilbud om sortering av matavfall. Tilbudet ble igangsatt i 2014 og ble svært godt tatt imot i divisjonen. I 2014 ble det totalt generert 105,9 tonn matavfall fordelt på 70,9 tonn i somatikken og 35 tonn i psykiatrien. Dette utgjør 290 kg/ døgn matavfall i Helse Stavanger. Internservice/kjøkkenavdelingen har startet opp et prosjekt, hvor en veier og har fokus på matsvinn. Kartlegging og reduksjon av matsvinn på sentralkjøkkenet, i kantinen og på postkjøkkenene kan gi mulige miljømessige gevinster. I Helse Stavanger fremgår en økning i total avfallsmengde på 192 tonn fra 2013 til Dette kan tilskrives aktivitetsøkningen på 2,2 % samt en økt byggeaktivitet ved for eksempel Stavanger DPS, Vardesenteret, AMK og en rekke mindre renoveringsprosjekt , ,0 Total avfallsmengde i tonn 1 444, , , , , , ,0 500,0 0, Ute i divisjonene har det vært et økt fokus på kildesortering og spesielt har plastavfallet vært kilde til diskusjon. Flere avdelinger har i forbindelse med egen miljøkartlegging i HMS runden og interne miljørevisjoner, startet opp med sortering av hard og myk-plast. På foretaksnivå fremkommer en økning av hardplast på over 100 %. Bakgrunnen for en svak reduksjon av mykplast er økt bevissthet på å sortere rene fraksjoner. Økning av isoporfraksjonen kan tilskrives taktekking på vestbygget. Økt metallavfall antas å sees i sammenheng med utskifting av diverse garderobeskap, gamle ventilasjonsrør og ståldører. NG har flere papir/pappfraksjoner enn vår gamle avfallstransportør, og det er derfor vanskelig å sammenligne med fjoråret. For å kunne resirkulere papp, må pappen blandes sammen med litt papir. Papir til makulering har hatt en nedgang, men papp og papir har hatt en økning på 7 tonn sett i forhold til 2013 tall.

7 3. Redusere forbruket av kopipapir med 20 % innen utgangen av 2016 I 2013 økte forbruket av kopipapir med 5,5 %, og i 2014 viser det en økning på 14 %. Dette betyr at vi totalt må redusere forbruket av kopipapir med 39,5 % innen 2016 for å nå foretakets miljømål. For å avdekke årsakene til økningen, ble det i 2014 gjennomført en granskning etter Den Norske Veritas Taps-årsaks-modell. Granskningsrapporten munnet ut i 14 anbefalinger som ble vedtatt med følgende beslutning i LG gruppen: AD beslutter at overstående anbefalinger utredes og følges iht. overstående matrise. AD ber om å få status over de 14 anbefalingene i LG møtet ila oktober Etter referat og status for saken er flere av de anbefalte tiltakene ikke fulgt opp etter intensjonen. 4. Øke andel av økologiske matvarer til 15 % innen 2016 I dag er prosentandel økologiske matvarer 5,4 %, og det er nå laget et forslag til handlingsplan for å nå 15 % økologiske matvarer innen Hovedproduktene som i dag brukes er egg, lettmelk, helmelk, te, buljong og Cultura. Stortinget og regjeringen har en nasjonal målsetting om 15 % økologisk forbruk og produksjon innen Helse Stavanger er med i delprosjektet «Mat, helse & miljø i spesialisthelsetjenesten» (matprosjektet), som har til formål å bidra til bærekraftige matvaner og forbruk i helseforetakene. Helse Stavanger har innkjøpt produkter som utgjør et relativt stort volum og er lett tilgjengelige. Det er i 2014 avholdt informasjonsmøte for ledelsen om økologisk jordbruk og forbruk, flere seminarer på foretaket, på spesialisthelsetjenestens årlig Miljø- og klimakonferanse og Miljø og klimaforum hvor ansatte fra sykehuset har deltatt.

8 Miljøbevisste medarbeidere Antall miljøhandlingsplaner med miljømål som er utarbeidet og fulgt opp er 95,4 %. Alle avdelinger og divisjoner skal i forbindelse med HMS runden utarbeide miljømål og miljøhandlingsplan som støtter foretakets fire miljømål. Grunnlaget for å utarbeide en miljøhandlingsplan er skjema 11- Ytre miljø som årlig skal gjennomføres i forbindelse med HMS runden. Fire av de ti totale interne revisjonene gjennomført i 2014, hadde oppfølging av miljøstyringssystemet med fokus på miljømål og miljøhandlingsplaner som tema. Det er gitt tilbakemelding om at rapporteringsskjema HMS årsrapport samlerapport er utfordrende å jobbe med. Det vil bli foretatt en evaluering og forslag til forbedring av miljø- kildedata i samlerapporten. Total gjennomføring av obligatorisk e- læringsprogram Ytre miljø er 45 %. Alle divisjonene har satt sine mål om antall prosent gjennomført e-læring og halvårlige tall tas ut fra Læringsportalen. Ved årsskiftet 2014/2015 hadde 3285 av foretakets 7300 ansatte i Helse Stavanger gjennomført e- læring i Ytre miljø. E - læringsprogrammet ble utrullert i 2013 og iht. intern prosedyre skal alle ansatte ha gjennomført opplæring innen Hensikten med programmet, er at alle skal kjenne til foretakets miljøpolitikk, overgripende miljømål og hvordan drift av sykehuset påvirker ytre miljø. Ansatte skal vite hvordan miljøet påvirkes i utførelse av eget arbeid, hvilke rutiner som gjelder for å ivareta det ytre miljø og hvilke miljøavvik som kan meldes som uønskede hendelser. Gjennomført opplæring (minus e-læring) i henhold til vedtatt opplæringsplan er 86 %. Ulik miljøopplæring tilbys ansatte definert ut fra en interesseanalyse. Planlagt opplæring til innkjøperne, ble ikke gjennomført i regi av Helse Vest RHF. I tillegg til definert opplæring ble det ytterligere gitt opplæring til ulike grupper av ansatte etter forespørsel. Behandlete miljøavvik ved interne revisjoner meldt i Synergi er 75 % Under interne revisjoner fremkom 13 avvik og 19 merknader som ble lagt i avviksmodulen i Synergi. Pr hadde syv av de ti reviderte enheter behandlet og lukket sine avvik og merknader med gode kompenserende tiltak. Antall planlagte interne miljørevisjoner som er gjennomført etter plan er 100 %. Det er gjennomført miljørevisjoner og utarbeidet revisjonsrapporter som er sendt til revidert enhet og behandlet i de ulike divisjoners AMU. Foretakets revisjonsrapport Ytre miljø 2014 ligger som et vedlegg i denne rapporten. Vedlegg Rapport Interne revisjoner ytre miljø 2014