Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur i Sør-Trøndelag Hovedrapport

Transkript

1 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur i Sør-Trøndelag Hovedrapport Sentio Research Norge AS Januar 2016

2 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer... 4 Signifikanstesting... 4 Om rapporten... 5 Hovedfunn... 6 Fremtidig kommunestruktur... 7 Tilhørighet til bostedet, kommunen og regionen... 8 Oppgaveløsning ved sammenslåing av kommuner Hva er hovedårsaken til at du mener kommunesammenslåing kan være riktig? Hva er hovedårsaken til at du er imot kommunesammenslåing, eller at du er usikker? Trondheimsregionen Initiativ fra nabokommunen Valg av kommune hvis kommunesammenslåing Kommunesammenslåing Fosenregionen Kommunesammenslåing Orkdals- og Øyregionen Kommunesammenslåing Trondheim -Gauldal Kommunesammenslåing Fjellregionen Kommunesammenslåing Sør-Trøndelag Enkeltresultater kommuner Hovedtabeller med signifikanstesting

3 Innledning Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse gjennomført på oppdrag for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen er rettet mot befolkningen i 24 kommuner i Sør- Trøndelag fylke. Sentio Research Norge AS har stått for utarbeidelse og gjennomføring av undersøkelsen, med mål om å få kunnskap om følgende: - Innbyggernes oppfatninger av kommunesammenslåing. Herunder hva innbyggerne i hver enkelt kommune og i regionen mener om kommunesammenslåing (blant annet i hvilken grad de støtter en reform der flere kommuner blir slått sammen til én). - Innbyggernes forventninger til kommunesammenslåing. Herunder i hvilken grad innbyggerne mener kommunesammenslåing vil gi et bedre tjenestetilbud. - Innbyggernes preferanser for kommunesammenslåing. Herunder hvilken kommune(r) innbyggerne foretrekker sammenslåing med. Metode, utvalg og gjennomføring Feltarbeidet for undersøkelsen er gjennomført av Norstat som en CATI-undersøkelse. (Computerassisted telephone interviewing) i perioden Målgruppen for undersøkelsen har vært tilfeldighetsutvalg over 18 år i 24 kommuner i Sør-Trøndelag. Til sammen er det gjennomført 6386 intervju. Utgangspunktet for datainnsamlingen var å intervjue et representativt utvalg i hver kommune. Dette betyr at det er gjennomført mellom 100 og 500 intervju i hver kommune Utvalget er vektet for kjønn og alderssammensetning i enkeltkommuner. 2

4 Beskrivelse av utvalget Figur 1: Fordeling bakgrunnsvariabler vektet, kommuner er vektet internt. Prosent. (n=6385). Mann [n=3232] Kvinne [n=3137] Under 30 år [n=1195] år [n=1253] år [n=1966] Over 60 år [n=1955] Under 10 år [n=873] år [n=2484] Over 30 år [n=3006] Arbeider i bokommunen [n=3046] Arbeider i kke i bokommune [n=1683] Agdenes [n=186] Bjugn [n=300] Frøya [n=300] Hemne [n=300] Hitra [n=300] Holtålen [n=200] Klæbu [n=300] Malvik [n=350] Meldal [n=300] Melhus [n=349] Midtre Gauldal [n=350] Oppdal [n=350] Orkdal [n=350] Osen [n=100] Rennebu [n=200] Roan [n=100] Røros [n=301] Selbu [n=250] Skaun [n=300] Snillfjord [n=100] Trondheim [n=500] Tydal [n=99] Ørland [n=300] Åfjord [n=200] 3% 5% 5% 5% 5% 3% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 2% 3% 2% 5% 4% 5% 2% 8% 2% 5% 3% 14% 19% 20% 31% 31% 36% 39% 47% 51% 49% 64% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 3

5 Feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse er det grader av feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Feilmarginene gir oss et intervall rundt den målte verdien, og sannsynligheten for at den reelle verdien i populasjonen vil ligge innenfor dette intervallet er på 95 prosent. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figur 2 viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. I denne undersøkelsen med et utvalg på 6400 personer, vil feilmarginene på totaltallene variere fra 0,7 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 1,2 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. For underutvalg og enkeltkommuner vil feilmarginen være større. For eksempel, hvis 50 prosent av utvalget i en kommune med et utvalg på 300 svarer at de er enig i målsetningene i kommunereformen, vil den reelle andelen, med 95 prosent sikkerhet, være mellom 44,3 og 55,7 prosent. Figur 2: Fordeling feilmarginer i ulike utvalgsstørrelser Signifikanstesting Det er gjennomført signifikanstesting på bakgrunnsvariabler. Det er testet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellige fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om innbyggerne i Tydal svarer annerledes enn innbyggerne resten av Sør-Trøndelag. Dersom en forskjell er signifikant, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen, og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Når det gjelder nedbrytinger på bakgrunnsvariabler, vil kun signifikante forskjeller bli presentert og kommentert i rapporten. Nedbrytinger på bakgrunnsvariabler finnes i tabellvedlegget bakerst i rapporten, og her er også signifikante forskjeller markert med pil og fargekode. 4

6 Om rapporten I rapporten presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Resultatene blir presentert ved bruk av figurerer, og alle tall er oppgitt i prosentfordelinger eller som standardiserte gjennomsnitt. Hvilke tall som presenteres er presisert i overskriften til hver figur. Ved bruk av standardiserte gjennomsnitt tar tolkningene utgangspunkt i hvordan snittet plasserer seg på en skala fra 0 til 100. Dette må ikke forveksles med fordelinger, men heller tolkes som en slags poengskala. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet for å fremstille resultater på en pedagogisk måte, og for å sammenlikne resultat mellom ulike brukergrupper. Denne fremstillingen brukes ofte ved spørsmål som måler noe på en skala, for eksempel fra helt enig til helt uenig. Skalaen blir omkodet til en 0 til 100-skala, hvor vet ikke-kategorien tas bort. Skalaen er konstruert slik at høye gjennomsnittsskårer skal tolkes som høy grad av enighet, mens lave skårer betyr lav grad av enighet. Figur 3: Standardisering av gjennomsnitt 5

7 Hovedfunn Litt over halvparten av innbyggerne i Sør-Trøndelag mener egen kommune i en fremtidig kommunestruktur bør slås sammen med én eller flere av nabokommunene. Andelen som mener kommunen bør være en egen kommune slik den er i dag, er 41 prosent. I 14 av kommunene (Roan, Bjugn, Ørland, Hemne, Åfjord, Rennebu, Hitra, Klæbu, Orkdal, Røros, Meldal, Snilldal, Skaun og Oppdal) er det flertall for kommunesammenslåing. 61 prosent oppgir å føle svært stor tilhørighet til den delen av bygda/kommunen de bor i, 53 prosent føler svært stor tilhørighet til selve kommunen, mens andelen innbyggere som føler svært stor tilhørighet til regionen kommunen tilhører, er 23 prosent. Innbyggerne ble bedt om å ta stilling til hvordan de tror en ny, sammenslått kommune ville løst sentrale oppgaver sammenlignet med dagens kommune. På en skala fra 0 (mye dårligere) til 100 (mye bedre) varierer gjennomsnittet fra 42 på innbyggermedvirkning til 61 på bolig- og næringsutvikling. Dette betyr at innbyggerne i snitt forventer en forbedring av bolig- og næringsutvikling ved kommunesammenslåing, men litt dårligere lokaldemokrati. På øvrige tjenesteområder (skole/barnehage, helse/omsorg, samfunnssikkerhet/beredskap, veier/kollektivtransport, klima/miljø og rettssikkerhet/åpenhet i forvaltningen) varierer gjennomsnittene fra poeng. Dette indikerer at innbyggerne i snitt forventer noe forbedring, men generelt små endringer i tjenestene ved en kommunesammenslåing. 25 prosent av innbyggerne mener bedre kommuneøkonomi er hovedårsaken til at kommunesammenslåing er riktig. 23 prosent oppgir mer robuste kommuner som en viktig grunn. Også effektivisering og bedre tjenestetilbud står sentralt. 35 prosent oppgir at man klarer seg godt alene, og at kommunen er stor nok som den er, som en viktig grunn til å være imot/usikker på kommunesammenslåing. Større avstander og svekket lokaldemokrati er også viktige årsaker til motstand/usikkerhet blant innbyggerne. I Trondheimsregionen er det mest utbredt med en oppfatning om at tjenester, samfunnsutvikling og konkurransekraft vil bli bedre i en større regionkommune. 67 prosent av innbyggerne mener kommunen de bor i, bør stille seg positiv til et eventuelt initiativ til sammenslåing fra én eller flere nabokommuner. Når innbyggerne blir stilt overfor valget om hvilke(n) av nabokommunene de ønsker sammenslåing med, både frivillig og hvis en må, velger de fleste én eller flere av nabokommunene. I ni av tilfellene oppnår en gjensidige valg, det vil si over 50 prosent av innbyggerne i to kommuner velger hverandre. Her er geografisk nærhet av stor betydning. Bjugn og Ørland er de to kommunene som har høyest andel gjensidige valg, og på andreplass finner vi kombinasjonen Hitra-Frøya. Videre er kombinasjonene Roan-Åfjord, Oppdal- Rennebu, Meldal-Orkdal og Holtålen-Røros også ønsket av mer enn 60 prosent av innbyggerne i begge kommuner. Agdenes-Orkdal, Selbu-Tydal og Malvik-Trondheim er de øvrige kombinasjonene hvor minst halvparten av innbyggerne i begge kommuner velger hverandre. 6

8 Fremtidig kommunestruktur Innbyggerne ble spurt om hvordan de mener den fremtidige kommunestrukturen for sin kommune bør være. 51 prosent mener egen kommune bør bli slått sammen med én eller flere av nabokommunene. Videre ønsker 41 prosent at kommunen skal være en egen kommune slik den er i dag, mens to prosent mener den bør deles. Fem prosent av de spurte innbyggerne hadde ingen mening om den fremtidige kommunestrukturen for sin kommune. Figur 4: Innbyggernes vurdering av den fremtidige kommunestrukturen for sin kommune. Prosent, (N= 6369). Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene 51% Kommunen bør deles 2% Være egen kommune som i dag 41% Vet ikke/ingen mening 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at: En signifikant høyere andel kvinner enn menn mener at kommunen bør være organisert som i dag (43 mot 39 prosent), mens en høyere andel menn (54 prosent) enn kvinner (48 prosent) er for sammenslåing. 57 prosent av innbyggerne under 30 år mener at kommunen bør være organisert som i dag, mens denne andelen er betydelig lavere blant de eldre innbyggerne. Spesielt positive til sammenslåing med nabokommunen(e) er de fra 45 år og oppover, hvor prosent er for dette. Blant de som har bodd i kommunen i over 30 år, finner vi en signifikant høyere andel som mener kommunen bør slå seg sammen med én eller flere av nabokommunene (53 prosent), enn vi finner blant de som har bodd i kommunen kortere tid enn dette. Vi finner en noe høyere andel som mener kommunen bør deles, blant de som ikke arbeider i bokomunnen (fire prosent), enn blant de som jobber i kommunen de bor i (to prosent). Eller er det små forskjeller mellom disse to gruppene, og litt over halvparten er for en sammenslåing med nabokommunen(e). De høyeste andelene som mener kommunen bør slå seg sammen med én eller flere av nabokommunene, finner vi blant innbyggerne i Roan (79 prosent), Bjugn (78 prosent), Ørland (65 prosent), Hemne (64 prosent), Åfjord (62 prosent), Rennebu (61 prosent), Hitra (61 prosent) og Klæbu (59 prosent). 7

9 Blant innbyggerne i Tydal (69 prosent), Melhus (65 prosent), Midtre Gauldal (55 prosent), Selbu (54 prosent), Frøya (53 prosent), Holtålen (52 prosent) og Agdenes (51 prosent) finner vi de høyeste andelene som mener kommunestrukturen bør være som i dag. Totalt er det et flertall for å bevare kommunestrukturen i åtte av kommunene. Det skal også påpekes at til tross for at svært få mener kommunen de bor i, bør deles, finner vi signifikant høyere andeler som er for dette i Snillfjord (29 prosent), Malvik (åtte prosent) og Skaun (seks prosent). Vi finner den høyeste andelen som ikke har noen mening om temaet, i Trondheim (13 prosent). Tilhørighet til bostedet, kommunen og regionen Innbyggerne ble spurt om tilhørighet både til delen av bygda/kommunen de bor i, til selve kommunen (med dagens kommunegrenser) og til regionen. Analysene viser at 61 prosent av de spurte føler svært stor tilhørighet til den delen av kommunen de bor i (heretter referert til som «bygda»), mens kun to prosent oppgir å føle svært liten tilhørighet hit. Videre finner vi at 53 prosent føler svært stor tilhørighet til kommunen de bor i, mens tilsvarende andel når det gjelder regionen, er 23 prosent. Fire prosent av innbyggerne oppgir å føle svært liten tilhørighet til kommunen, mens 14 prosent føler svært liten tilhørighet til regionen. Figur 5: Hvor stor tilhørighet har innbyggerne til følgende områder? Prosenter, (N=6369). 1 svært liten tilhørighet svært stor tilhørighet Bygda 2% 4% 12% 21% 61% Vet ikke 1% Kommunen 4% 6% 15% 22% 53% Vet ikke 1% Regionen 14% 15% 25% 21% 23% Vet ikke 1% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at: Standardiserte gjennomsnitt for tilhørighet til bygda si, er 83 for menn og 84 for kvinner, på en skal fra 0 til 100. Videre har vi at standardisert gjennomsnitt for tilhørighet til 8

10 kommunen er 77 for menn og 80 for kvinner. Her har vi altså signifikante forskjeller kjønnene imellom. Snittet for tilfredshet med regionen er på sin side 56 både for kvinner og menn. Standardisert gjennomsnitt for tilhørighet til bygda er signifikant høyere blant de over 60 år (skåre på 87) enn blant øvrige aldersgrupper (gjennomsnitt på 79-84). Dette gjelder også for tilhørighet til kommunen, hvor gjennomsnitt for de over 60 ligger på 82, på en skala fra 0 til 100, mens snitt for de øvrige aldersgruppene ligger mellom 75 og 79. Når det gjelder tilhørighet til regionen, finner vi også her en signifikant høyere gjennomsnittssnittskåre blant de over 60 (skåre på 60, kontra i de andre aldersgruppene). De som har bodd i kommunen over 30 år, føler i snitt mer tilhørighet til bygda si, enn de som har bodd her kortere tid (snitt på 89 mot snitt på 67-83). Denne gruppen opplever også størst tilhørighet til selve kommunen (med en skåre på 85 mot skåre på blant de som har bodd her kortere) og til regionen (snitt på 58 mot snitt på 52-55). Blant de som arbeider i kommunen de bor i, er standardisert gjennomsnitt for tilhørighet til bygda høyere enn blant de som ikke jobber i bokommunen (85 mot 80). Dette gjelder også for tilhørighet til kommunen (82 mot 72 i gjennomsnittsskåre). Forskjellene mellom de som arbeider i bokommunen, og de som ikke gjør det, er ikke signifikante når det gjelder opplevd tilhørighet til regionen. Snittet for tilhørighet til bygda man bor i, er høyest i kommunene Osen (89), Snillfjord (89), Agdenes (88), Hemne (88), Tydal (88), Åfjord (88), Frøya (87), Midtre Gauldal (86) og Oppdal (86). Klæbu, Malvik og Trondheim har på sin side de laveste snittene for tilhørighet til bygda (skåre på 76). Også Bjugn og Melhus (skåre på henholdsvis 77 og 79) skiller seg ut som kommuner med lave relativt lave tilfredshetsskårer. Når det gjelder tilhørighet til kommunen, finner vi de høyeste snittene i Frøya (86), Tydal (86), Hemne (85), Hitra (84), Oppdal (84) og Åfjord (84), mens kommunene med lavest gjennomsnittsskåre her er Snillfjord (64), Roan (64), Bjugn (69), Malvik (71), Klæbu (73) og Trondheim (75). Hva gjelder opplevd tilhørighet til regionen, finner vi spesielt høy gjennomsnittsskåre i Orkdal/Orkdalsregionen (78), Trondheim/Trondheimsregionen (77), Oppdal/Sør- Trøndelag-regionen (75), Bjugn/Fosen-regionen (73) og Åfjord/Fosen-regionen (72). Også Ørland/Fosen-regionen (69), Røros/Fjellregionen (69, Roan/Fosen-regionen (68), Klæbu/Trondheimsregionen (67) og Holtålen/Fjellregionen (66) skårer høyt her. Mens kommunene med lavest snittskåre er Hitra (27) og Frøya (28), begge Orkdalsregionen. Også Hemne, Malvik, Tydal, Midtre Gauldal, Skaun, Osen, Melhus, Selbu og Agdenes skårer signifikant lavere på tilhørighet til sine respektive regioner. På spørsmål om opplevd tilhørighet til øy-regionen, rapporteres det imidlertid om langt høyere snittskåre både i Frøya (80) og Hitra (78). 9

11 Oppgaveløsning ved sammenslåing av kommuner Innbyggerne ble bedt om å ta stilling til hvordan de tror at en eventuell ny, sammenslått kommune vil kunne løse sentrale oppgaver sammenlignet med kommunen hvor de bor i dag. Resultatene vises på en skala fra 0 (mye dårligere) til 100 (mye bedre) i tillegg til prosentandeler. Resultatene for de ulike tjenestene varierer fra et gjennomsnitt på 42 når det gjelder innbyggermedvirkning, til et snitt på 61 for bolig- og næringsutvikling. Det betyr at innbyggerne i snitt forventer en forbedring av bolig- og næringsutvikling ved kommunesammenslåing, men en forverring av innbyggermedvirkningen. Dersom vi ser på prosentandelene, finner vi at 18 prosent forventer mye bedre bolig- og næringsutvikling, mens seks prosent forventer at dette tilbudet blir mye dårligere. På motsatt side har vi at sju prosent forventer mye bedre innbyggermedvirkning, mens 18 prosent forventer at lokaldemokratiet blir mye dårligere. På de øvrige områdene varierer skårene fra 50 til 59. For samtlige av disse oppgavene (med unntak av skole og barnehage) gjelder det at innbyggerne tror de vil løses noe bedre av en ny, sammenslått kommune. I tilfellet skole/barnehage kan snittet på 50 tolkes som at innbyggerne tror oppgaven vil bli løst nokså likt som i dag, og at en kommunesammenslåing verken fører til en forbedring eller forverring av tjenestetilbudet. Figur 6: Hvordan innbyggerne tror en ny kommune vil løse sentrale oppgaver sammenlignet med dagens løsning. Standardiserte gjennomsnitt, der 0 = mye dårligere og 100 = mye bedre (N=6045). Skole og Barnehage 50 Helse- og omsorgstjenester 54 Bolig- og Næringsutvikling 61 Lokaldemokrati og innbyggermedvirkning 42 Samfunnssikkerhet- og beredskap 59 Veier- og kollektivtransport 56 Takle miljø- og klimautfordringen 55 Sikre rettsikerhet og åpenhet i forvaltningen

12 Figur 7: Hvordan innbyggerne tror en ny kommune vil løse sentrale oppgaver sammenlignet med dagens løsning. Prosent, (N=6369). 1 mye dårligere mye bedre Vet ikke Skole og Barnehage 11% 16% 40% 20% 9% 3% Helse- og omsorgstjenester 11% 16% 34% 26% 13% 2% Bolig- og Næringsutvikling 6% 12% 31% 30% 18% 3% Lokaldemokrati og innbyggermedvirkni ng 18% 24% 34% 15% 7% 3% Samfunnssikkerhetog beredskap 8% 13% 31% 28% 17% 2% Veier- og kollektivtransport 9% 15% 32% 27% 15% 2% Takle miljø- og klimautfordringen 6% 11% 46% 23% 10% 5% Sikre rettsikerhet og åpenhet i forvaltningen 7% 14% 40% 23% 12% 5% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Brutt ned på bakgrunnsvariablene, finner vi forholdsvis store forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvordan innbyggerne tror en ny sammenslått kommune vil kunne løse sentrale oppgaver. Forskjellene etter kjønn, alder, botid og arbeidssted er betydelig mindre. I den grad vi ser et mønster her, er det som oftest kvinner, de under 30 år, de som arbeider i bokommunen, samt de som har bodd i kommunen ti år eller lengre, som er mest negative til tjenestetilbudet/oppgaveløsing ved sammenslåing. Menn, de på 30 år og oppover, de som ikke jobber i kommunen de bor i, og de som har bodd i kommunen under ti år, er på sin side litt mer positive. Nedenfor oppsummerer vi de sentrale forskjellene mellom kommunene, hvor det er kommunene som skiller seg signifikant fra de andre, i enten negativ eller positiv retning, som vil bli kommentert. Skole og barnehage: Innbyggerne i Tydal, Osen, Selbu, Holtålen, Melhus, Agdenes og Midtre Gauldal er mest negative med tanke på hvordan de tror skole-/barnehagetilbudet blir i en sammenslått kommune, med standardisert gjennomsnitt fra 30 (Tydal) til 45(Midtre Gauldal). Innbyggerne i Bjugn, Ørland, Hitra, Orkdal, Åfjord, Klæbu og Malvik mener i størst grad at oppgaven «skole og barnehage» vil bli bedre løst ved kommunesammenslåing (snittet varierer fra 54 i Malvik til 62 i Bjugn). 11

13 Helse- og omsorgstjenester: Innbyggerne i Tydal, Melhus, Osen, Holtålen, Midtre Gauldal og Selbu er mest pessimistiske med tanke på hvordan en ny sammenslått kommune vil håndtere helse- og omsorgstjenester (skåre fra 32 til 48). Sammenlignet med de andre kommunene er det Bjugn, Roan, Orkdal, Oppdal og Hitra som er de mest positive til kommunesammenslåing i forbindelse med spørsmålet om helse og omsorg (gjennomsnittsskåre fra 58 til 64). Bolig- og næringsutvikling: Av kommunene med mest negativ holdning til bolig- og næringsutvikling ved kommunesammenslåing, finner vi Tydal, Osen, Holtålen, Selbu, Frøya og Melhus (skåre fra 41 til 58). Det er derimot betydelig mer optimisme blant innbyggerne i Bjugn, Ørland, Hitra, Åfjord og Klæbu (skåre fra 66 til 71). Lokaldemokrati og innbyggermedvirkning: Innbyggerne i Tydal, Osen, Melhus, Midtre Gauldal, Selbu, Agdenes og Holtålen er mest negative til hvordan innbyggermedvirkningen vil fungere i en ny, sammenslått kommune (skåre fra 22 til 38). De mest positive vurderingene finner vi derimot blant innbyggerne i Bjugn, Ørland, Åfjord, Oppland, Hitra, Orkdal og Trondheim (skåre fra 46-55). Samfunnssikkerhet- og beredskap: De som bor i kommunene Tydal, Osen, Frøya, Midtre Gauldal, Selbu, Holtålen, Melhus og Hemne, gir lavest skåre (fra 43 til 54), og er altså mest negative til hvordan en sammenslåing av kommuner vil påvirke samfunnssikkerheten. Innbyggerne i Bjugn, Snillfjord, Klæbu, Roan, Ørland, Malvik og Skaun har de mest positive forventningene til hvordan denne oppgaven vil bli løst i en sammenslått kommune (skåre fra 63 til 71). Veier og kollektivtransport: Innbyggerne i Tydal, Selbu, Osen, Holtålen, Agdenes, Frøya og Midtre Gauldal gir her lavest skåre (fra 38 til 52), og er dermed mest negative til hvordan en sammenslåing vil påvirke vei- og transporttilbudet. De mest positive innbyggerne bor på sin side i Klæbu, Bjugn, Trondheim, Malvik og Skaun, hvor gjennomsnittsskåre ligger mellom 65 og

14 Klima og miljø: Det er særlig innbyggerne i Tydal, Osen, Rennebu, Selbu og Midtre Gauldal som i størst grad forventer at miljø- og klimautfordringen vil takles dårligere en ny, sammenslått kommune (skåre mellom 47 og 53). Kommunene som er mest optimistiske og tror en sammenslått kommune vil kunne løse denne oppgaven bedre, er spesielt Bjugn (skåre på 60) og Trondheim (skåre på 59). Rettssikkerhet: Kommunene Tydal, Melhus, Holtålen og Midtre Gauldal er de som i minst grad har tro på at en ny, sammenslått kommune bedre kan sikre rettssikkerhet og åpenhet i forvaltningen (skåre fra 46 til 51). Roan, Bjugn og Åfjord har på sin side de mest positive innbyggerne hva gjelder troen på at denne oppgaven vil kunne løses på en bedre måte hvis flere kommuner slås sammen (gjennomsnittsskåre fra 60 til 67). 13

15 Hva er hovedårsaken til at du mener kommunesammenslåing kan være riktig? Figur 8: Hva er hovedårsaken til at du mener kommunesammenslåing kan være riktig? Prosent, (N=3472). Kommunen kan ikke stå alene, vil bli berørt 16% Effektivisering, mindre byråkrati Bedre kvalitet på tjenestetilbudet 19% 18% Bedre kommuneøkonomi 25% Utvikling av næringsliv, arbeidsplasser Større og sterkere kommunesentrum 12% 14% Lettere å påvirke staten og andre offentlige myndigheter 8% Mer robust kommune, trenger større kommuner 23% Sterkere lokaldemokrati Korte avstander, unaturlige kommunegrense 6% 7% Annet 31% Ikke sikker/ikke noe spesielt 6% Vi ser at relativt store andeler av innbyggerne mener bedre kommuneøkonomi (25 prosent) og mer robuste kommuner (23 prosent) er viktige argumenter for kommunesammenslåing. Vi finner for øvrig også en høy andel innbyggere (31 prosent) som mener andre årsaker enn de spesifiserte gjør kommunesammenslåing fornuftig. Relativt små andeler mener at sterkere lokaldemokrati og korte avstander mellom dagens kommuner er viktige årsaker til at kommunesammenslåing er riktig (henholdsvis sju og seks prosent). Brutt ned på bakgrunnsvariablene finner vi: 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Kjønnsforskjellene er generelt små, dog med noen unntak. En signifikant høyere andel kvinner enn menn oppgir at kommunen ikke kan stå alene, som grunn (18 mot 14 prosent). Andelen menn som hevder effektivisering er en viktig grunn, er dessuten høyere enn andelen kvinner som mener dette (23 mot 15 prosent). At kommuneøkonomien blir bedre, er også mer utbredt som argument blant menn (29 prosent) enn blant kvinner (21 prosent), mens andelen som ikke er sikre på hvorfor kommunesammenslåing er riktig, er noe høyere blant kvinnene (åtte prosent) enn mennene (fem prosent). Heller ikke forskjellene mellom de ulike aldersgruppene er store. Vi finner imidlertid at en signifikant lavere andel av de under 30 år (elleve prosent) enn av de på 30 år og eldre oppgir at kommunen ikke kan stå alene, som hovedårsak. Videre er andelen åringer som mener effektivisering er et viktig argument (25 prosent), betydelig høyere enn hva den er i de andre 14

16 aldersgruppene. Blant de over 60 finner vi en signifikant høyere andel som oppgir at kommunene blir mer robuste, som grunn (26 prosent), enn vi finner blant de yngre. Blant de som har bodd i kommunen, under ti år, finner vi en spesielt lav andel som oppgir «kommunen kan ikke stå alene» som en hovedårsak (elleve prosent). Effektivisering og bedre tjenestetilbud er på sin side grunner som er lite utbredt blant de med botid på over 30 år (16 prosent). At kommunen blir mer robust, er det særlig lave andeler av de med botid på mellom 10 og 30 år, som oppgir som hovedårsak (20 prosent). Hvorvidt man arbeider i kommunen man bor i, eller ikke, har liten effekt på hva man oppgir som hovedårsak(er) til at kommunesammenslåing er riktig. Vi vil nå presentere de viktigste forskjellene mellom kommunene. Igjen er det kommunene som skiller seg ut med signifikant høye eller signifikant lave andeler, som vil bli kommentert. Det er i Snillfjord, Osen, Roan og Klæbu betydelige andeler som oppgir at kommunen ikke kan stå alene (mellom 24 og 33 prosent), mens denne grunnen er spesielt lite utbredt i Oppdal, Trondheim og Meldal (andeler på mellom fem og åtte prosent). Effektivisering oppgis i spesielt stor grad i Melhus, Trondheim og Orkdal (28-39 prosent), og i særlig liten grad i Osen, Holtålen, Agdenes og Snillfjord (7-12 prosent). I Klæbu finner vi en signifikant høyere andel (32 prosent) som hevder bedre tjenestekvalitet er en viktig grunn, enn vi finner i de andre kommunene, hvor for øvrig Osen skiller seg ut med den klart laveste andelen som hevder dette (sju prosent). Røros og Klæbu har de høyeste innbyggerandelene som mener bedre økonomi er en sentral grunn (34-42 prosent), Rennebu og Agdenes de laveste (12-15 prosent) I Melhus er det relativt høye andeler som oppgir utvikling av næringsliv (24 prosent), samt at det blir lettere å påvirke staten (18 prosent), som hovedårsaker. I Roan er man spesielt uenig i førstnevnte hovedårsak, da kun fire prosent oppgir utvikling av næringsliv. Meldal skiller seg ut med signifikant lavest andel som mener det blir enklere å påvirke staten (tre prosent). Ørland har den høyeste andelen som mener større/sterkere kommunesentrum er en god grunn til kommunesammenslåing (22 prosent), Meldal den lavest (sju prosent) Andelen som mener kommunene blir mer robuste, er jevnt over høy, men signifikant lavest i Meldal (13 prosent). Sterkere lokaldemokrati er på sin side generelt lite utbredt som en hovedgrunn, aller minst i Snillfjord og Osen, hvor to prosent oppgir dette. I Osen er det dessuten en forsvinnende liten andel som hevder korte avstander mellom dagens kommuner er grunn nok til sammenslåing. 13 prosent av innbyggerne i Malvik og Ørland oppgir imidlertid dette som hovedårsak. 15

17 Hva er hovedårsaken til at du er imot kommunesammenslåing, eller at du er usikker? Figur 9: Hva er hovedårsaken til at du er imot kommunesammenslåing eller at du er usikker? Prosent, (N=2942). Klarer oss godt alene, kommunen er stor nok som den er 35% Dårligere kommuneøkonomi 9% Lengre avstander til offentlige kontorer 14% Dårligere kvalitet på tjenestetilbudet 13% Svekket lokaldemokrati, lengre avstand til politikerne 16% Svekket tilhørighet 9% Mer byråkrati, mindre oversikt 9% Blir for store avstander, geografisk vanskelig 20% For lite informasjon om konsekvenser 13% Annet 28% Ikke noe spesielt/ikke sikker 11% 0% 10% 20% 30% 40% Den mest utbredt årsaken til at innbyggerne er imot kommunesammenslåing, er at de synes de klarer seg godt nok alene, og at kommunen er stor nok (35 prosent mener dette). Én av fem oppgir også at det blir for store avstander, som en viktig grunn. 28 prosent mener imidlertid at motstanden/usikkerheten skyldes andre årsaker enn de spesifiserte. Vi ser også at relativt lave andeler mener dårligere kommuneøkonomi, svekket tilhørighet og mer byråkrati er grunner til å være imot kommunesammenslåing. Brutt ned på bakgrunnsvariablene finner vi at: Kjønnsforskjellene er minimale. Vi har imidlertid en betydelig høyere andel kvinner (14 prosent) enn menn (elleve prosent) som mener for lite informasjon om konsekvensene av sammenslåing, er en hovedårsak til å være imot/usikker. Aldersforskjellene er heller ikke betydelige, foruten om at «klarer oss godt alene» er mest utbredt som hovedgrunn blant de over 60, hvor 39 prosent mener dette. Videre er både 16

18 dårligere kommuneøkonomi og dårligere tjenestekvalitet mer vanlige grunner å oppgi hos de i alderen 45-60, enn hos de andre aldersgruppene. Blant de som har bodd i kommunen over 30 år, er andelen som mener de klarer seg fint alene, og at kommunen er stor nok som den er (38 prosent), betydelig høyere enn den er blant de som har bodd der kortere tid. At det blir for store avstander ved en kommunesammenslåing, er i større grad oppgitt som hovedårsak blant de som arbeider i bokommunen, enn blant de som ikke gjør det. Ellers er forskjellene små også her. Vi vil nå se nærmere på forskjellene mellom kommunene. Vi finner spesielt store andeler som mener de klarer seg godt alene, i Oppdal og Melhus (45-49 prosent), mens særlig innbyggerne i Roan mener dette i liten grad (ti prosent). 30 prosent av innbyggerne i Ørland kommune oppgir dårligere økonomi som en hovedårsak, en signifikant høyere andel enn i de andre kommunene. Bjugn og Hemne skiller seg ut med de laveste andelene her (tre prosent). Lengre avstander til offentlige kontorer er generelt en nokså utbredt grunn, dog ser dette ut til ikke å representere et problem i det hele tatt i Roan. Vi finner også forsvinnende små andeler av innbyggerne i Roan som oppgir svekket tilhørighet, for lite informasjon om konsekvensene, samt mer byråkrati som hovedårsaker, mens sistnevnte årsak er nokså utbredt i Ørland og Malvik. At kvaliteten på tjenestetilbud vil bli dårligere, er en relativt utbredt årsak. Åfjord er på sin side kommunen med betydelig lavest andel innbyggere som mener dette (seks prosent) I Snillfjord og Roan er særlig svekket lokaldemokrati av betydning, da over 40 prosent av innbyggerne oppgir dette som en hovedgrunn til å være imot kommunesammenslåing. For store geografiske avstander synes å representere et problem særlig for innbyggerne i Osen, mens dette gjelder i svært liten grad i Bjugn, Ørland og Trondheim. 17

19 Trondheimsregionen Figur 10: Trondheimsregionen favner flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv på tvers av kommunegrensene. Tror du at tjenester, samfunnsutvikling og konkurransekraft vil bli bedre i en større regionkommune? Prosent, (N=1330). 1 mye dårligere mye bedre Vet ikke 3% 7% 14% 34% 29% 14% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Vi ser at 14 prosent av de spurte i Trondheimsregionen tror tjenester, samfunnsutvikling og konkurransekraft vil bli mye bedre i en større regionkommune, mens sju prosent mener dette vil bli mye dårligere. Videre plasserer nærmere halvparten av innbyggerne seg i den øvre enden av skalaen og kan dermed hevdes å være positive til en større regionkommune. Brutt ned på bakgrunnsvariabler, har vi at menn, med et standardiserte gjennomsnitt på 59, er mer positive til en større regionkommune enn kvinner (snitt på 55). Ellers er det lite forskjeller å spore mellom ulike aldersgrupper, botidsgrupper og arbeidsgrupper. Den generelle tendensen er standardiserte gjennomsnitt på godt over 50, som altså indikerer at innbyggerne heller mer mot at tjenester, samfunnsutvikling og konkurransekraft blir bedre i en større regionkommune, enn at dette vil bli dårligere. Figur 11: Trondheimsregionen favner flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv på tvers av kommunegrensene. Tror du at tjenester, samfunnsutvikling og konkurransekraft vil bli bedre i en større regionkommune? Standardisert gjennomsnitt (N=1285). Klæbu Trondheim Malvik 57 Skaun 53 Melhus Vi ser at standardisert gjennomsnitt for i hvor stor grad man tror diverse faktorer vil bli bedre med en regionkommune, varierer fra 49 i Melhus kommune til 64 i Klæbu. I Melhus heller man altså litt mer mot at ting blir dårligere enn bedre i en regionkommune. I tillegg til i Klæbu, ligger snittet over 50 også 18

20 i Trondheim, Malvik og Skaun, hvilket innebærer at man her har litt større tro på at ting forandres til det bedre, enn at det forandres til det verre. 19

21 Initiativ fra nabokommunen Figur 12: Hvordan mener du kommunen bør stille seg dersom én eller flere nabokommuner tar initiativ til sammenslåing? (N=6369). Positiv 67% Vet ikke 11% Negativ 22% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Av de spurte er det 67 prosent som mener kommunen bør stille seg positiv dersom én eller flere nabokommuner tar initiativ til sammenslåing. Til sammenligning har vi at 22 prosent mener kommunen bør stille seg negativ til et slikt initiativ. Brutt ned på bakgrunnsvariabler ser vi at menn i større grad enn kvinner mener kommunen bør forholde seg positiv til et slikt forslag. Det samme gjelder for de i alderen år kontra de andre aldersgruppene. Videre er det de som har bodd i kommunen lengst, som i størst grad mener man bør ha en positiv innstilling til et sammenslåingsinitiativ. Av kommuner hvor en slik positiv holdning er særlig utbredt, finner vi Snillfjord, Bjugn, Roan, Åfjord, Ørland, Røros, Hemne, Hitra, Orkdal og Trondheim, mens kommunene med de høyeste andelene «negative» innbyggere er Tydal, Melhus, Frøya, Holtålen, Klæbu, Malvik og Skaun. 20

22 Valg av kommune hvis kommunesammenslåing Innbyggerne ble bedt om å oppgi hvilke(n) av nabokommunene de mener egen kommune bør slå seg sammen med, både frivillig og hvis en må. Med 24 kommuner, samt fritt valg til å sette sammen sin foretrukne sammenslåtte kommune, blir det mange kombinasjoner basert på innbyggernes ønsker. Resultatene for den enkelte kommune når det gjelder dette spørsmålet, vil bli presentert senere i denne rapporten, hvor vi vil forsøke å sette sammen et kart over en ny kommunestruktur basert på innbyggernes preferanser. Alle analyser bygger på totaltall, det vil si ønsket kommune hvis frivillig sammenslåing og hvis en må. Vi gjør også oppmerksom på at dette er resultater fra enkeltkommuner, slik at feilmarginene vil være relativt høye for hver enkelt kombinasjon. Grovt sett vil likevel resultater over 60 prosent være godt innenfor denne feilmarginen. Resultater under dette vil i analysen kun være ment som en indikasjon på innbyggernes preferanser. Figur 13 viser at det i ni tilfeller oppstår gjensidige valg, det vil si at over 50 prosent av innbyggerne i to kommuner velger hverandre. Vi ser av kombinasjonene med høyest gjensidig andel at geografisk nærhet betyr mye. Bjugn og Ørland er de to kommunene i undersøkelsen som har høyest andel gjensidig valg. 86 prosent av innbyggerne i Bjugn ønsker å slå seg sammen med Ørland, og 87 prosent av innbyggerne i Ørland ønsker å slå seg sammen med Bjugn. Kombinasjonen Frøya-Hitra er også ønsket av mange, nærmere bestemte av 84 prosent av innbyggerne i Frøya og 83 prosent av innbyggerne i Hitra. Roan-Åfjord, Oppdal-Rennebu, Meldal-Orkdal og Holtålen-Røros er dessuten alle kombinasjoner som er ønsket av mer enn 60 prosent av innbyggerne i begge kommuner. Videre har også både Agdenes-Orkdal, Selbu-Tydal og Malvik-Trondheim minst 50 prosent oppslutning i begge kommuner. Orkdal har altså to gjensidige valg med mer enn 50 prosents oppslutning, både mot Meldal (som synes mest attraktivt for innbyggerne i Orkdal) og mot Agdenes. Figur 13: Innbyggernes valg av kommune, kommuner som har gjensidige valg der minimum 50 prosent ønsker sammenslåing. 86% BJUGN 84% FRØYA 85% ROAN 69% OPPDAL 82% MELDAL 83% AGDENES 68% HOLTÅLEN 70% SELBU 58% MALVIK ØRLAND 87% HITRA 83% ÅFJORD 79% RENNEBU 74% ORKDAL 61% ORKDAL 50% RØROS 64% TYDAL 55% TRONDHEIM 50% 21

23 Med utgangspunkt i velgernes preferanser, vil vi nå sette sammen områder med kombinasjoner av kommuner. Kombinasjonene vil først presenteres i mindre områdekart, før alle forslag til kommunesammenslåing illustreres i et felleskart helt til slutt Kommunesammenslåing Fosenregionen Figur 14: Innbyggernes valg av kommune i Fosenregionen, # angir oppslutning om kommunesammenslåing, angir kommune, og andel som ønsker sammenslåing med denne kommunen. # 65% 87% BJUGN 10% ÅFJORD 8% RISSA # 78% 86% ØRLAND 26% ÅFJORD 9% RISSA 6% ROAN # 80% 85% ÅFJORD 50% OSEN # 64% 79% ROAN 33% OSEN 24% BJUGN 17% ØRLAND 16% RISSA 6% LEKSVIK # 44% 33 % NAMDALSEID 31% ROAN 28% ÅFJORD 25 % FLATANGER 16 % NAMSOS Det første vi merker oss med Fosenregionen, er at oppslutningen om kommunesammenslåing er størst i Roan, hvor 80 prosent ønsker dette. Innbyggerne i Roan ønsker i stor grad (85 prosent) å slå seg sammen med Åfjord, og en relativt høy andel (50 prosent) ønsker sammenslåing med Osen kommune. Både i Åfjord og Osen er det lavere andeler som er for kommunesammenslåing generelt, henholdsvis 64 og 44 prosent. Innbyggerne i Åfjord er på sin side svært positive til sammenslåing med Roan, da 79 prosent oppgir Roan hvis de må velge en kommune, mens også én av tre kunne tenkt seg sammenslåing med Osen. I Osen kommune finner vi noe lavere oppslutning om sammenslåing med Roan (31 prosent) og enda mindre med Åfjord (28 prosent). Da Roan og Åfjord har gjensidig valg, samtidig som begge har Osen på andreplass, foreslås imidlertid kombinasjonen Roan-Åfjord-Osen (markert i oransje). Figur 14 viser også at oppslutningen om sammenslåing er relativt høy både i Bjugn (78 prosent) og Ørland (65 prosent). Og da 86 prosent av innbyggerne i Bjugn ytrer ønske om sammenslåing med Ørland, samtidig som 87 prosent av de som bor i Ørland kommune, kunne tenkt seg sammenslåing med Bjugn, foreslås kombinasjonen Bjugn-Ørland (markert i lilla). Vi ser dessuten at innbyggerne i disse to kommunene, i tillegg til å ha gjensidig valg, i liten grad oppgir andre kommuner som aktuelle ved sammenslåing. 22

24 Kommunesammenslåing Orkdals- og Øyregionen Figur 15: Innbyggernes valg av kommune i Orkdal- og Øyregionen, # angir oppslutning om kommunesammenslåing, angir kommune, og andel som ønsker sammenslåing med denne kommunen. # 42% 84% HITRA 17% SNILLFJORD # 61% 83% FRØYA 59% SNILLFJORD # 81% 49% ORKDAL 46% HEMNE 39% HITRA 22% AGDENES 15% FRØYA # 44% 83% ORKDAL 24% MELDAL 20% SNILLFJORD 15% SKAUN 8% ØRLAND # 64% 54% SNILLFJORD 44 % AURE 26% ORKDAL 21 % HALSA 11% HITRA # 57% 61% MELDAL 50% AGDENES 44% SKAUN 26% SNILLFJORD 9% HEMNE # 54% 58% ORKDAL 41% MELHUS 12% TRONDHEIM # 55% 82% ORKDAL 16% RENNEBU 16% RINDAL 10% AGDENES 7% SKAUN Kommunene i øy-regionen er Hitra (med 61 prosent oppslutning om sammenslåing) og Frøya (42 prosent oppslutning). Innbyggerne i disse to kommunene oppgir i stor grad hverandre som potensiell felleskommune gitt en sammenslåing: prosent er for en slik ordning. Kombinasjonen Hitra-Frøya er markert i oransje. Vi ser imidlertid at en stor andel (59 prosent) av innbyggerne i Hitra, samt en relativt stor andel av innbyggerne i Frøya (17 prosent) også oppgir Snillfjord kommune som et alternativ. En kommune med bred oppslutning om sammenslåing generelt (81 prosent), samt nokså høye andeler som ønsker sammenslåing med Hitra (39 prosent) og Frøya (15 prosent). Snillfjord har imidlertid Hemne kommune høyt opp på sin liste, samtidig som 54 prosent av innbyggerne i Hemne ønsker sammenslåing med Snillfjord. Dette er også grunnen til at kombinasjonen Hitra-Frøya-Snillfjord-Hemne er foreslått som et utvidet alternativ til den oransje kombinasjonen. Siden Snillfjord først og fremst ønsker felleskommune med Orkdal ved en eventuell sammenslåing, tar vi med oss både Snillfjord og Hemne videre til neste kombinasjon, nemlig Orkdalsregionen (markert i 23

25 grått). I kommunene Agdenes, Skaun, Meldal og Orkdal ligger oppslutningen på mellom 44 og 57 prosent. Samtlige kommuner har Orkdal som et solid førstevalg ved en eventuell sammenslåing, mens Orkdal selv foretrekker sammenslåing først og fremst med Meldal, Agdenes og Skaun, men også med Snillfjord og Hemne. Den grå kommunekombinasjonen utgjøres altså av Orkdal, Agdenes, Skaun og Meldal, eventuelt også Snillfjord og Hemne. 24

26 Kommunesammenslåing Trondheim -Gauldal Figur 16: Innbyggernes valg av kommune i Trondheimsregionen og Gauldalen, # angir oppslutning om kommunesammenslåing, angir kommune, og andel som ønsker sammenslåing med denne kommunen. # 41% 50% MALVIK 42% KLÆBU 35% MELHUS 5% STJØRDAL # 50% 58% TRONDHEIM 31% STJØRDAL 7% SELBU #31% 40% SKAUN 39% MIDTRE GAULDAL 19% TRONDHEIM 18% KLÆBU # 59% 70% TRONDHEIM 28% MELHUS # 38% 44% MELHUS 35% RENNEBU 28% HOLTÅLEN Figur 16 viser at oppslutningen om kommunesammenslåing er nokså lav (mellom 31 og 38 prosent) i Melhus og Midtre Gauldal. Gitt en sammenslåing, har imidlertid Midtre Gauldal Melhus som sitt førstevalg (44 prosent ønsker dette), mens innbyggerne i Melhus har Midtre Gauldal på en andreplass, rett bak Skaun på første. Basert på dette utgjør Melhus-Midtre Gauldal en foreslått kombinasjon (markert i lysegrønt). Oppslutningen er heller ikke stor i Trondheim (40 prosent), men noe større i Malvik (50 prosent) og i Klæbu (59 prosent). Begge de sistnevnte kommunene oppgir Trondheim som sitt førstevalg, og prosent ønsker sammenslåing med Trondheim, gitt en sammenslåing av kommuner. Trondheim har dessuten gjensidig valg med Malvik, da halvparten av innbyggerne i Trondheim kunne tenke seg felleskommune med Malvik i en slik situasjon. Like bak følger dessuten Klæbu. Basert på dette er Trondheim-Klæbu-Malvik foreslått som en kombinasjon (markert i mørkeblått). 25

27 Kommunesammenslåing Fjellregionen Figur 17: Innbyggernes valg av kommune i Fjellregionen, # angir oppslutning om kommunesammenslåing, angir kommune, og andel som ønsker sammenslåing med denne kommunen. # 40% 70% TYDAL 7% MALVIK # 28% 55% SELBU 34 % STJØRDAL 28% RØROS 19 % MERÅKER 7 % VÆRNESREGIONEN 6% HOLTÅLEN # 65% 74% OPPDAL 41% MIDTRE GAULDAL 20% MELDAL 6% ORKDAL # 42% 68% RØROS 38% MIDTRE GAULDAL # 51% 69% RENNEBU 23% SUNNDAL 6% MIDTRE GAULDAL # 56% 64% HOLTÅLEN 60% OS 13% TYDAL I fjellregionen foreslås tre kommunekombinasjoner. Først kombinasjonen Selbu-Tydal (markert i rødt), basert på gjensidig valg: 70 prosent av innbyggerne i Selbu ønsker sammenslåing med Tydal, og motsatt har vi at 55 prosent av de som bor i Tydal, kunne tenkt seg Selbu som felleskommune ved en eventuell sammenslåing. Få andre kommuner synes aktuelle, gitt en sammenslåing. I disse kommunene finner vi for øvrig lav oppslutning om sammenslåing generelt (henholdsvis 40 og 28 prosent). Figur 17 viser også kombinasjonen Holtålen-Røros (markert i grønt). Den generelle oppslutningen er nokså lav i Holtålen (42 prosent), mens det er et flertall for kommunesammenslåing i Røros (56 prosent). De to kommunene har imidlertid gjensidig valg med hverandre, da over 64 prosent av innbyggerne i Røros oppgir Holtålen som et alternativ, og 68 prosent av innbyggerne i Holtålen ønsker sammenslåing med Røros, gitt en eventuell sammenslåing. Til sist har vi kombinasjonen Rennebu-Oppdal (markert i gult). I begge kommuner er det flertall for kommunesammenslåing (dog er dette lite, spesielt i Oppdal), i tillegg til at kommunene har gjensidig valg med hverandre. Rundt 70 prosent av de som bor i disse to kommunene, kunne tenkt seg sammenslåing med nabokommunen dersom dette skulle bli aktuelt. 26

28 Kommunesammenslåing Sør-Trøndelag Figur 18 viser en oversikt over samtlige kommunekombinasjoner basert på innbyggernes preferanser Figur 18: Oppsummering innbyggernes valg av kommune i hele fylket, # angir oppslutning om kommunesammenslåing. # 80% # 44% # 64% # 78% # 42% # 65% # 61% # 44% # 81% # 41% # 50% # 54% # 64% # 57% # 59% # 31% # 40% # 55% # 28% # 65% # 38% # 42% # 51% # 56% 27

29 Enkeltresultater kommuner 28

30 ENKELTRESULTATER: Agdenes kommune 1. Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, bør kommunen deles, eller bør din kommune være en egen kommune som i dag? Prosent, (N= 186). Agdenes Sør-Trøndelag totalt Agdenes Sør-Trøndelag totalt Sammenslåing Sammenslåing med en eller med flere 42 en av % eller flere 51 av % nabokommunene nabokommunene Kommunen bør deles3 % 2 % Være egen kommune 51 som % i dag 42 % 3 % Vet Kommunen ikke/ingen mening5 bør deles % 6 % 2 % 42 % 51 % Være egen kommune som i dag 42 % 51 % Vet ikke/ingen mening 5 % 6 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 2. Hvor stor tilhørighet har innbyggerne i Agdenes til følgende områder, Standardisert gjennomsnitt der 0=svært liten tilhørighet svært stor tilhørighet. (Regionstall for Sør-Trøndelag er snitt av alle regioner). Agdenes Sør-Trøndelag Agdenes totalt Kommunen - med dagens 83 kommunegrenser 78 Den del av kommunen/ 88 bygda som 84 du bor i Orkdalsregionen Kommunen - med dagens kommunegrenser 0. Sør-Trøndelag totalt Den del av kommunen/ bygda som du bor i Orkdalsregionen

31 3. Hvilken eller hvilke av nabokommunene bør Agdenes slå seg sammen med? Totaltall, toveis analyse: i sirkel viser andel fra Agdenes som ønsker å slå seg sammen med denne kommunen. indikerer hvor stor andel i den gjeldende kommunen som ønsker sammenslåing med Agdenes. 'For sammenslåing' i sirkel viser hvor stor andel i Agdenes som er for en sammenslåing med andre kommuner. 8 % 0 % For sammenslåing: 44 % 20 % 22 % 83 % 50 % 15 % 0 % 24 % 10 % 30

32 4. Hvordan tror innbyggerne i Agdenes at en ny og større kommune vil løse sentrale oppgaver sammenlignet med dagens kommune? Standardiserte gjennomsnitt for Agdenes og Sør-Trøndelag totalt, der 0 = mye dårligere og 100 = mye bedre. Agdenes Total S-T Agdenes Sunnmøre totalt Skole og Barnehage 44,27 49,85 #REF! Skole og Barnehage Helse- og omsorgstjenester 50,61 53,51 #REF! Bolig- og Næringsutvikling 58,61 60,55 #REF! Helse- og omsorgstjenester Lokaldemokrati og 37,15 innbyggermedvirkning 42,09 #REF! Samfunnssikkerhet- 58,84 og beredskap 58,7 #REF! Veier- Bolig- og kollektivtransport og Næringsutvikling 50,84 56,17 #REF! Takle miljø- og klimautfordringen 56,35 55,39 #REF! Lokaldemokrati Sikre og rettsikerhet innbyggermedvirkning 56,55 og åpenhet 55,14 i forvaltningen #REF! Total S-T Samfunnssikkerhet- og beredskap Veier- og kollektivtransport Takle miljø- og klimautfordringen Sikre rettsikerhet og åpenhet i forvaltningen Hvordan mener du Agdenes kommune bør stille seg dersom én eller flere nabokommuner tar initiativ til kommunesammenslåing? Prosent, (N= 186). Positiv Negativ Vet ikke Vet ikke 0,638 0,246 0,116 12% Negativ 25% Positiv 64% 31

33 6. Hva er hovedårsaken til at du mener kommunesammenslåing kan være riktig? Flere svar mulig. Prosent, (N= 82). Kommunen kan ikke stå alene, vil bli berørt 17 % Effektivisering, mindre byråkrati 11 % Kommunen kan ikke 17 % stå alene, vil bli berørt Effektivisering, Bedre kvalitet mindre 11 % på byråkrati tjenestetilbudet Bedre kvalitet på 22 tjenestetilbudet % Bedre kommuneøkonomi 15 % Bedre kommuneøkonomi 15 % Utvikling Utvikling av av næringsliv, 10 % arbeidsplasser 10 % Større og sterkere 13 kommunesentrum % Større og sterkere kommunesentrum Lettere å påvirke staten 7 % og andre offentlige myndigheter 13 % Mer robust kommune, 18 % trenger større kommuner 7 % Sterkere lokaldemokrati 4 % Korte avstander, unaturlige 1 % kommunegrense Annet Sterkere 33 % lokaldemokrati 4 % Ikke sikker/ikke noe 9 % spesielt Lettere å påvirke staten og andre offentlige myndigheter Mer robust kommune, trenger større kommuner Korte avstander, unaturlige kommunegrense 1 % 18 % 22 % Annet 33 % Ikke sikker/ikke noe spesielt 9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 7. Hva er hovedårsaken til at du er imot kommunesammenslåing eller at du er usikker? Flere svar mulig. Prosent, (N= 104). Klarer oss godt alene, kommunen er stor nok som den er Klarer oss godt alene, 38 % kommunen er stor nok som den er Dårligere kommuneøkonomi 13 Dårligere % kommuneøkonomi 13 % Lengre avstander 15 til offentlige % kontorer Lengre avstander til offentlige kontorer Dårligere kvalitet 13 på % tjenestetilbudet Svekket lokaldemokrati, Dårligere 16 kvalitet % lengre på tjenestetilbudet avstand til politikerne13 % Svekket tilhørighet 15 % Mer byråkrati, mindre 11 % oversikt Blir for store avstander, 16 % geografisk vanskelig Svekket tilhørighet For lite informasjon 12 om % konsekvenser Annet Mer 28 byråkrati, % mindre oversikt 11 % Ikke noe spesielt/ikke 10 % sikker Svekket lokaldemokrati, lengre avstand til politikerne 15 % 16 % 15 % Blir for store avstander, geografisk vanskelig 16 % 38 % For lite informasjon om konsekvenser 12 % Annet 28 % Ikke noe spesielt/ikke sikker 10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 32

34 ENKELTRESULTATER: Bjugn kommune 1. Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, bør kommunen deles, eller bør din kommune være en egen kommune som i dag? Prosent, (N= 300). Bjugn Sør-Trøndelag totalt Bjugn Sør-Trøndelag totalt Sammenslåing Sammenslåing med en eller med flere 78 en av % eller flere 51 av % nabokommunene nabokommunene Kommunen bør deles0 % 2 % Være egen kommune 18 som % i dag 42 % 0 % Vet Kommunen ikke/ingen mening4 bør deles % 6 % 2 % 51 % 78 % Være egen kommune som i dag 18 % 42 % Vet ikke/ingen mening 4 % 6 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 2. Hvor stor tilhørighet har innbyggerne i Bjugn til følgende områder, Standardisert gjennomsnitt der 0=svært liten tilhørighet svært stor tilhørighet. (Regionstall for Sør-Trøndelag er snitt av alle regioner). Bjugn Sør-Trøndelag Bjugn totalt Kommunen - med dagens 69 kommunegrenser 78 Den del av kommunen/ 77 bygda som 84 du bor i Fosenregionen Kommunen - med dagens kommunegrenser 0. Sør-Trøndelag totalt Den del av kommunen/ bygda som du bor i Fosenregionen