HJEMMEKONTOR LOKALER - SKATTEFELLER FRADRAG

Transkript

1

2 Otto Risanger HJEMMEKONTOR LOKALER - SKATTEFELLER FRADRAG Risangers ebok nr 012 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: E-post:adekvat@adekvat.no Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD DEL 1:FRADRAG FOR ET VANLIG HJEMMEKONTOR 1.1 LØNNSTAKER/FRILANSER FRITAKSLIGNET BOLIG OG BORETTSLAGSLEILIGHET REGNSKAPSLIGNET (DIREKTELIGNET) BOLIG LEID BOLIG 1.2 NÆRINGSDRIVENDE FRITAKSLIGNET BOLIG OG BORETTSLAGSLEILIGHET REGNSKAPSLIGNET (DIREKTELIGNET) BOLIG LEID BOLIG 1.3 AKSJONÆR/INNEHAVER AV EGET AS 1.4 DELTAKER/INNEHAVER AV ANS/DA DEL 2:FJERNARBEIDERENS/TELEPENDLERENS KONTORARBEIDSPLASS I HJEMMET 2.1 LØNNSTAKER 2.2 NÆRINGSDRIVENDE DEL 3:VIRKSOMHET ELLER FIRMA DREVET HJEMMEFRA - NÆRINGSLOKALER I EGEN BOLIG 3.1 LØNNSTAKER/FRILANSER 3.2 NÆRINGSDRIVENDE/ENKELTPERSONFORETAK 3.3 AKSJONÆR/INNEHAVER AV EGET AS 3.4 DELTAKER/INNEHAVER AV EGET ANS/DA DEL 4:UTLEIE AV KONTOR, BOLIGER, FORRETNINGSAREALER 4.1 UTLEIE TIL ARBEIDSGIVER ELLER TIL EGET AS/ANDRE NÆRSTÅENDE 4.2 TRONDALDOMMEN 4.3 NEPLEDOMMEN 4.4 SKATTEPLIKT OG FRITAK: UTLEIE AV BOLIGER OG FORRETNINGSAREALER DEL 5:GODTGJØRELSE FOR KONTORHOLD I BOLIG 5.1 TIL LØNNSTAKER OG FRILANSER 5.2 TIL NÆRINGSDRIVENDE 5.3 TIL HOVEDAKSJONÆR FRA EGET AS 5.4 TIL DELTAKER/INNEHAVER FRA ANSVARLIG SELSKAP DEL 6:EGET FRITTSTÅENDE NÆRINGSBYGG PÅ EGEN EIENDOM 6.1 EKSISTERENDE NÆRINGSBYGG - ELLER NYBYGGING 6.2 KJØP AV NÆRINGSLOKALER ELLER NYBYGG DEL 7:NÆRINGSLOKALE/KONTOR UTSEKSJONERT FRA EGEN BOLIG 7.1 SEKSJONERING

4 7.2 KOMBINERT BYGG DEL 8:OMBYGGING, BYGNINGSMESSIGE FORANDRINGER AV KONTOR 8.1 EID BOLIG 8.2 LEID BOLIG DEL 9:KONTOR/NÆRINGSLOKALER I HJEMMET: NÅR BOLIGEN SELGES 9.1 LØNNSTAKERS HJEMMEKONTOR 9.2 FRILANSERS HJEMMEKONTOR 9.3 NÆRINGSDRIVENDES HJEMMEKONTOR/LOKALE 9.4 EGET AS: HJEMMEKONTOR/NÆRINGSLOKALE 9.5 ANS/DA: HJEMMEKONTOR/NÆRINGSLOKALE 9.6 UTLEIE AV KONTOR/NÆRINGSLOKALE DEL 10:SKILLET MELLOM FRITAKSLIGNING OG REGNSKAPSLIGNING AV BOLIG 10.1 FRITAKSLIGNING 10.2 REGNSKAPSLIGNING 10.3 OVERGANG DEL 11:GARASJE OG FRADRAG 11.1 GARASJE PÅ SAMME TOMT SOM FRITAKSLIGNET BOLIG 11.2 GARASJE PÅ SAMME TOMT SOM REGNSKAPSLIGNET BOLIG 11.3 GARASJE I AVSKRIVBAR BYGNING 11.4 GARASJE SÆRSKILT MATRIKULERT EIENDOM, REKKEGARASJE 11.5 AVSKRIVNING AV GARASJE 11.6 REALISASJON AV GARASJE 11.7 GARASJELEIE FRA ARBEIDSGIVEREN 11.8 TJENENDE ELLER IKKE-TJENENDE FUNKSJON DEL 12:VERDI PÅ IKKE UTLEID NÆRINGSEIENDOM DEL 13:CAMPINGVOGN BRUKT I VIRKSOMHET/YRKE 13.1 SPISEBRAKKE, OVERNATTINGSBRAKKE MV - FRADRAG 13.2 BRUKT TIL OVERNATTING AV EIEREN - FRADRAG 13.3 UTGIFTSGODTGJØRELSE TIL ARBEIDSTAKER 13.4 REALISASJON 13.5 FORMUE 13.6 FRI PRIVAT BRUK AV ARBEIDSGIVERS CAMPINGVOGN DEL 14:HAR JEG LOV TIL Å DRIVE VIRKSOMHET FRA MIN EGEN BOLIG? 14.1 FORFATTER, HJEMMEKONTOR, DAGMAMMA 14.2 SAMEIE: FORMÅLET MED SEKSJONEN 14.3 SELSKAPSFORM

5 DEL 1: FRADRAG FOR ET VANLIG HJEMMEKONTOR Fradrag for kostnader til hjemmekontor godkjennes i forbindelse med inntektsgivende arbeid eller virksomhet. Med hjemmekontor menes etter skattereglene eget eller egne rom i hjemmet som utelukkende benyttes i eierens/ektefellens inntektserverv, feks arbeidsrom i lønnet erverv, legekontor, frisørsalong, lager familiebarnehage mv Kombinert bruk av et rom i boligen til arbeidsrom og feks stue eller soverom kommer ikke under reglene for hjemmekontor. Slik kombinert bruk gir ikke rett til fradrag. ROM SOM ER LEID UT For eieren gjelder ikke reglene om hjemmekontor for rom som er utleid, enten de benyttes til leietakerens ervervsvirksomhet eller til boligformål. MERK! Her er det imidlertid et unntak: Utleie av rom i fritakslignet bolig hvor utleieinntekten er virksomhetsinntekt for eieren, faller inn under reglene om egen bruk i ervervsvirksomhet, altså hjemmekontorreglene. Dette kan feks gjelde gårdsturisme og såkalt grønn omsorg hvor deler av et fritakslignet våningshus brukes til innlosjering. SAMBOER EIER BOLIG Reglene om hjemmekontor gjelder ikke for en samboer (meldepliktige og ikkemeldepliktige) der den andre samboeren eier boligen. STANDARDFRADRAG Standardfradrag for tida er 1600 kroner. Det gis i de tilfellene der du har hjemmekontor i fritakslignet bolig eller i leilighet i boligselskap. TIPS! Standardfradraget skal ikke reduseres selv om eieren kun har bodd i huset en del av året eller kun har brukt hjemmekontoret en del av året. Det kan også gis fradrag for faktiske kostnader knyttet til hjemmekontor. Se kapittel for mer. FRILANSER Vi bruker "frilanser" i denne e-boka på samme måte som folketrygdloven gjør, dvs "enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen

6 godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende".

7 1.1 LØNNSTAKER OG FRILANSER MINSTEFRADRAG Fradrag for hjemmekontor går inn som en del av minstefradraget i selvangivelsen når bruken av kontoret/lokalene er knyttet til erverv av lønnsinntekt. I de fleste tilfeller vil 1600-kroners-fradraget dermed være null verdt i seg selv. Lønnstakeren/frilanseren får altså normalt ikke noe økt fradrag ved ligningen på grunn av hjemmekontor. Er totale fradragsberettigede kostnader i forbindelse med lønnstakers/frilansers inntektsgivende erverv av lønn høyere enn minstefradragets maksimumsbeløp, brukes tvillingposten faktiske kostnader i selvangivelsen i stedet. I slike tilfeller gir fradraget for hjemmekontor vanlig fradragseffekt på opptil 27 prosent i 2015, 25 prosent i 2016.

8 1.1.1 FRITAKSLIGNET BOLIG/BORETTSLAGSBOLIG Det vanligste er at en selveid bolig fritakslignes. En bolig skal enten fritakslignes eller regnskapslignes for hele inntektsåret. For en bolig som ikke inneholder mer enn én familieleilighet, er leieinntekt skattefri når eieren har brukt minst halve bygningen/selveierleiligheten/seksjonen til egen bolig, regnet etter utleieverdien. Leieinntekt er også skattefri når eieren har leid ut mer enn halvparten av bygningen/selveierleiligheten/seksjonen, regnet etter utleieverdien, og inntektene av slik utleie i løpet av inntektsåret ikke overstiger kroner. Denne beløpsgrensen på kroner omfatter bare leieinntekter fra den perioden av et inntektsår hvor hele eller en større del av egen bolig er utleid. Overskrides grensen på kroner, skal boligen regnskapslignes for hele året. Da vil alle leieinntektene, også de som skriver seg fra en periode hvor boligen er utleid i mindre omfang, være skattepliktige. MERK! Om reglene for tomannsbolig og flermannsbolig, se Del 10. STANDARDFRADRAG ELLER FRADRAG FOR FAKTISKE KOSTNADER 1600 kroners fradraget ovenfor gjelder kun når du har fritakslignet bolig eller leilighet i boligselskap. I stedet for dette standardfradraget kan en eier av en fritakslignet bolig kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til hjemmekontor mv. Kostnadene må sannsynliggjøres. Blant annet må det sannsynliggjøres at de faktiske kostnadene som det kreves fradrag for, kun har med hjemmekontoret å gjøre og ikke gjelder boligdelen av huset. MERK! Kostnader som ikke kan knyttes til spesielle deler av eiendommen fordeles ut fra leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontor mv). Dette vil feks gjelde kostnader til ytre vedlikehold forsikringer på boligen kommunale avgifter (deriblant evt kommunal eiendomsskatt) andel strøm, varme mv renhold (utført av andre enn eieren eller ektefellen) Skatteetatens Lignings-ABC sier for at vedlikehold av hagegjerde kommer inn under ytre vedlikehold, men ikke vedlikehold av for eksempel plen eller hage. EKSEMPEL: Hjemmekontoret utgjør 10 prosent av boligarealet, regnet etter leieverdi. 10 prosent av kostnader til ytre vedlikehold, forsikring, kommunale utgifter mv utgjør

9 3000 kroner. I tillegg kommer konkrete kostnader til vask, lys og varme på 2000 kroner. Årets hjemmekontorfradrag blir da på 5000 kroner. De kostnadene som gjelder selve driften av hjemmekontoret eller næringslokalene - for eksempel kontorrekvisita, teknisk utstyr osv - går naturligvis fullt til fradrag i regnskapet på vanlig måte. RENHOLD Når det gjelder renhold av hjemmekontoret, formulerer Skattedirektoratets Lignings- ABC det slik: "Det gis ikke fradrag for skattyterens eget eller ektefellens arbeid med renhold av arbeidsrom." Dette må tolkes slik at det kan gis fradrag for samboers og barns arbeid med renhold. Forutsetningen for fradrag er nok at de har fått utbetalt lønn og at det foreligger kvittering.

10 1.1.2 REGNSKAPSLIGNET (DIREKTELIGNET) BOLIG Er mer enn halvparten av en bolig utleid i mer enn halvparten av egen eiertid i kalenderåret, blir boligen ikke fritakslignet. I stedet blir den regnskapslignet (også kalt direktelignet). Har skattyteren hjemmekontor i egen bolig i regnskapslignet bolig, gis fradrag etter de vanlige regler som gjelder for slike bygninger. Reglene for fradrag tilsvarer i hovedsak det vi så ovenfor om fradrag for faktiske kostnader i fritakslignet bolig. I en del tilfeller vil det være lett å avgjøre hvilken del av boligen en kostnad har tilknytning til, eksempelvis ved utbedring av en bestemt skade. I andre tilfeller må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene, basert på arealenes leieverdi. TIPS! Eieren av en regnskapslignet bolig trekker fra for hjemmekontor slik vi så under fritakslignet bolig ovenfor.

11 1.1.3 LEID BOLIG I leid bolig kan du foreta en skjønnsmessig fordeling av samlede kostnader til husleie, lys og brensel for henholdsvis boligdelen og hjemmekontoret. Fordelingen bør foretas forholdsmessig ut fra leieverdien. Lignings-ABC: "Er bare fordelingen av arealene oppgitt, kan denne legges til grunn." EKSEMPEL: Leid bolig koster kroner i året i husleie og strøm. 20 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed kan kroner (20 prosent av kroner) trekkes fra. Det gis dessuten fradrag for kostnader til renhold, unntatt når det er utført av leietakeren selv eller dennes ektefelle.

12 1.2 NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende med hjemmekontor brukt til inntektsgivende arbeid eller virksomhet har rett til fradrag med samme beløp som lønnstakere/frilansere - slik vi har sett ovenfor.

13 1.2.1 FRITAKSLIGNET BOLIG Fradrag for hjemmekontor føres i Næringsoppgave 1. Næringsdrivende får i 2015 en fradragseffekt på opptil 50,4 prosent, i 2016 på opptil 50,1 prosent kroner i fradrag reduserer dermed skatten med opptil 806/801 kroner. Men man kan også kreve fradrag etter faktiske kostnader, slik vi så ovenfor. En næringsdrivendes kostnader til hjemmekontor i fritakslignet bolig eller i leilighet i boligselskap er ikke noen kostnad etter reglene i regnskapsloven. Det skjer ingen økonomiske overføringer. Det dreier seg bare om et fradrag i inntekten ved ligningen.

14 1.2.2 REGNSKAPSLIGNET BOLIG Fradrag for hjemmekontor føres i Næringsoppgave 1. Næringsdrivende får i 2015 en fradragseffekt på opptil 50,4 prosent, i 2016 på opptil 50,1 prosent. Fradrag kan kun kreves fradrag for faktiske kostnader etter de regler som gjelder for regnskapslignet bolig, slik vi så ovenfor. En næringsdrivendes kostnader til hjemmekontor i regnskapslignet bolig er ikke noen kostnad etter reglene i regnskapsloven. Det skjer ingen økonomiske overføringer. Det dreier seg bare om et fradrag i inntekten ved ligningen.

15 1.2.3 LEID BOLIG Ved hjemmekontor i leid bolig føres andel husleie - samt andel bl a lys, varme, renovasjon, vann, avløp, renhold mv - til fradrag i næringsoppgaven, slik vi har sett i pkt

16 1.3 AKSJONÆR/INNEHAVER AV EGET AS En hovedaksjonær i et AS med hjemmekontor brukt til inntektsgivende arbeid eller virksomhet har rett til fradrag etter samme regler og med samme beløp som lønnstakere/frilansere - slik vi har sett i pkt 1.1 ovenfor. Mottar aksjonæren leie eller kontorgodtgjørelse fra aksjeselskapet? Se Del 4 og Del 5 for mer.

17 1.4 DELTAKER/INNEHAVER AV ANS/DA En deltaker i et ansvarlig selskap har rett til fradrag for hjemmekontor etter samme regler og med samme beløp som vi har sett for næringsdrivende i pkt 1.2 ovenfor. Dette gjelder uansett om deltakeren har stor eller liten eierandel i selskapet. Mottar deltakeren leie eller kontorgodtgjørelse fra selskapet? Se Del 4 og Del 5 for mer.

18 DEL 2: FJERNARBEIDERENS/TELEPENDLERENS KONTORARBEIDSPLASS I HJEMMET 2.1 LØNNSTAKER Flyttes en arbeidsplass - helt eller delvis - fra arbeidsgiverens lokaler til arbeidstakerens hjem, betyr ikke dette at arbeidstakerens status endres. Verken arbeidsgiveren, arbeidstakeren eller andre kan feks hevde at fjernarbeideren/telependleren er blitt selvstendig næringsdrivende pga flyttingen av arbeidsplassen. Når det gjelder hjemmekontoret gis fradrag i inntekten på vanlig måte, slik vi har sett i pkt 1.1 Lønnstaker og frilanser. Ellers foreligger det ikke noe i skattereglene spesielt om fjernarbeid. De vanlige reglene gjelder, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, når det gjelder skatt og fradrag.

19 2.2 NÆRINGSDRIVENDE Begrepene fjernarbeider eller telependler gjelder ansatte som helt eller delvis arbeider utenfor sin ordinære arbeidsplass - fra hjemmekontor eller mobilt kontor. Begrepene omfatter normalt ikke selvstendig næringsdrivende.

20 DEL 3: VIRKSOMHET ELLER FIRMA DREVET HJEMMEFRA - NÆRINGSLOKALER I EGEN BOLIG Vi ser i denne delen på den skattemessige situasjonen når firma eller virksomhet blir drevet fra skattyterens bolig. Det kan da komme inn andre vurderinger enn for et hjemmekontor som utelukkende brukes i tillegg til ordinær jobb hos en annen arbeidsgiver.

21 3.1 LØNNSTAKER/FRILANSER Administrerer en lønnstaker arbeidet sitt hjemmefra, mens arbeidsgiveren har hovedkontor eller avdelingskontor et annet sted, vil nok i utgangspunktet det mest naturlige være fradrag som for vanlig hjemmekontor. Det samme gjelder frilanser med flere oppdragsgivere. Forutsetningen er at frilanseren mottar honorarer som lønnsinntekt. Se evt pkt 3.2 Næringsdrivende hvis frilanseren også mottar næringsinntekt. Godtgjørelse for kontorhold kan utbetales skattefritt opp til aktuelle fradragsbeløp. Se pkt 5.1 Godtgjørelse til lønnstaker og frilanser. Dersom lønnstakeren er feks selger og har et visst lagerhold i hjemmet, kan spørsmålet om utleie av lokaler til arbeidsgiveren bli aktuelt. Man må da normalt oppfylle visse krav. Se Del 4 for mer om det. Hjemmekontor og lokaler brukt i forbindelse med egen lønnsinntekt regnes med i boligarealet til skattyteren så lenge det kreves fradrag/betales godtgjørelse som for et vanlig hjemmekontor. Kontor mv regnes med i boligarealet når spørsmålet om boligen skal fritakslignes eller regnskapslignes blir vurdert. Bare hvis minst 50 prosent er brukt til egen bolig i minst halvparten av egen eiertid i kalenderåret, kan boligen bli fritakslignet. Hvis arbeidsgiveren betaler leie, og dette godtas som reell leie ved ligningen, er dette en skattefri inntekt hvis boligen blir fritakslignet. Lokalene regnes for å være leid ut til (arbeidsgiverens) næring. Selges boligen, gjelder ikke evt skattefritak for forholdsmessig gevinst for næringsdelen. På den andre sida gir forholdsmessig tap for næringsdelen rett til fradrag. Se Del 9 om konsekvensene ved salg. Leies boligen, se pkt Leid bolig.

22 3.2 NÆRINGSDRIVENDE/-ENKELTPERSONFORETAK Drives et enkeltpersonforetak hjemmefra i en fritakslignet bolig, gis fradrag etter de vanlige reglene for hjemmekontor - dvs enten med standardfradrag på 1600 kroner eller etter faktiske kostnader. Lokalenes andel av faktiske kostnader skal fastsettes skjønnsmessig. Fordelingen skjer i prinsippet på grunnlag av utleieverdien for næringsdelen og for boligdelen. Anses næringsdel og boligdel for likeverdige, kan fordelingen bygge på arealene. Anses næringsarealet for å ha en høyere utleieverdi, kan feks 30 prosent av arealet til næringsbruk regnes for å utgjøre 45 prosent av fordelingsnøkkelen. Det kreves normalt mer enn et kontorrom mv plassert inne i boligen for at ligningsmyndighetene skal godta høyere utleieverdi. Egen inngang til egen del av boligen som bare brukes til næring - slik at lokalene i prinsippet kunne vært leid ut til hvilket som helst firma - kan medføre høyere utleieverdi per kvm areal til næringsbruk. PÅVIRKER FRITAKSLIGNING Lokaler i egen bolig brukt i forbindelse med egen næring regnes ikke med i boligarealet til skattyteren. Dette har betydning når spørsmålet om boligen skal fritakslignes eller regnskapslignes blir vurdert. Bare hvis minst 50 prosent er brukt til egen bolig minst halve eiertida i kalenderåret, kan boligen bli fritakslignet. Se Del 10 for mer om skillet mellom fritaksligning og regnskapsligning av bolig. PÅVIRKER SKATT ELLER FRADRAG VED SALG Selges boligen, gjelder ikke evt skattefritak for forholdsmessig gevinst for næringsdelen, mens forholdsmessig tap er fradragsberettiget. Se Del 9 for mer om konsekvensene ved salg. LEID BOLIG Leier den næringsdrivende boligen hvor næringslokalene befinner seg, skjer det en forholdsmessig fordeling ut fra husleien. REGNSKAPSFØRERNE OM HJEMMEKONTOR I NÆRING En del selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak har kontoradresse på boligadressen, og leier ikke eksterne lokaler for virksomheten. Nettstedet til autoriserte regnskapsføreres forening, Regnskap Norge - regnskapnorge.no - oppsummerer i en nettartikkel reglene for skattemessig fradragsrett for kontorhold i egen bolig. Her gjøres det dessverre en del feil, mener regnskapsførerne. MERK! Fradragsrett forutsetter at det dreier seg om et eller flere rom som utelukkende benyttes i næringen, for eksempel at det er innredet frisørsalong, tannlege- eller legekontor, utsalgssted, lager eller lignende i deler av boligen.

23 KUN KONTORARBEID - For virksomheter hvor aktiviteten hovedsakelig foregår på andre steder enn på hjemmeadressen, og hvor kun noe kontorarbeid utføres i hjemmet, vil det dermed ofte ikke foreligge noen fradragsrett, mener Regnskap Norge. Dette begrunnes med at eier av slike virksomheter bare unntaksvis har behov for og faktisk har innredet eget rom til bruk utelukkende i virksomheten. VÅR KOMMENTAR: Her må det bemerkes at har en selvstendig næringsdrivende tatt i bruk et eget rom som utelukkende brukes i virksomheten, eksempelvis til kontordrift, regnskapsføring, arkiv med mer, fyller dette i seg selv kravene til fradragsrett. NÆRINGSDRIVENDE KAN IKKE INNGÅ LEIEAVTALE MED SEG SELV Regnskap Norge understreker også at det ikke er anledning til å trekke fra en stipulert markedsleie for bruk av deler av egen bolig i næringsvirksomheten. Dette følger av at selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) ikke kan inngå leieavtale med seg selv. MERK! Den næringsdrivende og privatpersonen som eier og driver virksomheten er nemlig ett og samme rettssubjekt, i motsetning til hva som er tilfelle der næringen drives i et aksjeselskap. FAKTISKE KOSTNADER ELLER STANDARDFRADRAG Selvstendig næringsdrivende må basere fradraget på de faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret. Hjemmel for slik fradragsrett følger av den generelle bestemmelsen i skatteloven 6-1 om fradrag for kostnader pådratt til inntekts ervervelse. Alternativt kan det kreves fradrag etter standardsatsen for hjemmekontor på 1600 kroner. - I og med at standardfradraget er så pass lavt, vil de fleste være best tjent med å kreve fradrag på grunnlag av faktiske kostnader, mener regnskapsførerne. MÅ SANNSYNLIGGJØRES Kostnadene må sannsynliggjøres: Herunder må det kunne sannsynliggjøres at kostnadene som kreves fradratt kun henfører seg til den delen av boligen som er forbeholdt næringsdriften. Kostnader som ikke kan henføres til å gjelde hjemmekontoret spesielt, skal fordeles i forhold til leieverdien på henholdsvis ervervsdelen og boligdelen basert på et rimelig skjønn. Kostnader som typisk vil måtte fordeles skjønnsmessig, vil for eksempel være kostnader til strøm, ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter. IKKE FRADRAG FOR EGET RENHOLD Regnskap Norge minner også om at det ikke gis fradrag for eget eller ektefellens arbeid med å renholde hjemmekontoret.

24 Leier virksomheten inn rengjøringspersonale til jobben, vil dette imidlertid være fradragsberettiget.

25 3.3 AKSJONÆR/INNEHAVER AV EGET AKSJESELSKAP Drives eget aksjeselskap hjemmefra, kan innehaveren (hovedaksjonæren, eneaksjonæren) i noen tilfeller motta leie fra selskapet til markedspris, dvs hva det ville ha kostet selskapet å leie tilsvarende lokaler hos andre. Kravene er da bl a at AS-et har egen, godt skiltet inngang, og at lokalene på alle måter er egnet til å dekke selskapets behov. Ligningsmyndighetene er naturlig nok ofte skeptisk til skattefri leie (i fritakslignet bolig) mottatt fra "eget AS". I Del 4 ser vi nærmere på de kravene ligningsmyndighetene vanligvis stiller for å godta større leiebeløp i slike sammenhenger.

26 3.4 DELTAKER/INNEHAVER AV ANS/DA En deltaker i et ansvarlig selskap har rett til fradrag for selskapets bruk av næringslokaler i egen bolig etter samme regler som vi har sett for næringsdrivende i pkt 3.2 Næringsdrivende/enkeltpersonforetak ovenfor. Dersom selve selskapsvirksomheten drives hjemmefra, kan det i noen tilfeller oppnås fradrag etter høyere utleieverdi per kvadratmeter for lokaler brukt i egen næring enn for boligdelen. Dette gjelder uansett om deltakeren har stor eller liten eierandel i selskapet. Mottar deltakeren leie eller kontorgodtgjørelse fra selskapet? Det behandler vi i Del 4 og Del 5.

27 DEL 4: UTLEIE AV KONTOR, BOLIGER, FORRETNINGSLOKALER I en fritakslignet bolig eller bolig i boligselskap har utleieinntekter i hovedsak vært skattefrie. Hovedregelen er at når hele eller mer enn halvparten av boligen leies ut, og brutto leieinntekt i løpet av året overstiger kroner, vil leieinntekten av dette være skattepliktig fra første krone, etter at faktiske driftskostnader er trukket fra. MERK! Det er skattefritak for utleie av mindre enn halvparten av egen fast bolig, også når utleien finner sted hele året. FRISTET TIL UTLEIE Fortsatt kan altså mange føle seg fristet til å få til en ordning der de leier ut ett eller flere kontorrom i boligen til arbeidsgiver, oppdragsgiver - evt til eget AS. Slike ordninger kan også være fristende for arbeidsgivere. EKSEMPEL: En månedlig leie på 2000 kroner gir skattefrie kroner i årlig inntekt, en månedlig leie på 3000 kroner gir skattefrie kroner osv. For mottakere flest vil beløpet være verdt det dobbelte i lønn. Arbeidsgiveren oppnår å gi en ytelse som er verdt mye, og sparer i tillegg arbeidsgiveravgift. Tallene ovenfor forklarer hvorfor det kan være vanskelig å få godkjent av ligningsmyndighetene at arbeids-/oppdragsgiveren betaler skattefri "leie" for et hjemmekontor. Men dette må du orientere om i et vedlegg. Det kan slå hardt tilbake å ikke oppgi mottatt beløp.

28 4.1 UTLEIE TIL ARBEIDSGIVER, EGET AS ELLER TIL NÆRSTÅENDE Foretas det utbetalinger fra arbeidsgiver til arbeidstaker eller fra eget aksjeselskap til en aksjonær som oppgis å være betaling for leie av lokaler i vedkommendes bolig eller fritidseiendom, skal skattekontoret vurdere om det er et reelt leieforhold. Foreligger det ikke et reelt leieforhold, kan utbetalingen helt eller delvis bli ansett som en utgiftsgodtgjørelse for bruk av hjemmekontor. Skattedirektoratets håndbok Lignings-ABC gir denne oppskriften: "Foreligger det et reelt leieforhold, må det vurderes om vederlaget samsvarer med antatt markedsleie. Overstiger vederlaget markedsleien, må det overskytende anses som lønn eller utbytte." Denne vurderingen gjelder enten boligen er fritakslignet eller regnskapslignet. Tilsvarende gjelder når boligen er leid av arbeidstakeren/aksjonæren og delvis framleid til arbeidsgiver. Består det et reelt leieforhold, behandles leien etter reglene for leieinntekt av bolig eller fritidseiendom. Overstiger utbetalingen en reell leieverdi for tilsvarende lokaler på det stedet eiendommen ligger og til den bruk som faktisk utøves, beskattes overskytende del som lønn eller utbytte. UTGIFTSGODTGJØRELSE Regnes ikke utbetalingen som betaling i et leieforhold, kan den behandles som utgiftsgodtgjørelse, forutsatt at mottakeren har krav på fradrag etter reglene om hjemmekontor. Når det gis fradrag etter regelen for hjemmekontor, og vilkårene for dette er oppfylt, skal godtgjørelse overskuddsberegnes etter nettometoden (kun overskuddet etter fradrag for hjemmekontor beskattes, i dette tilfellet som lønn). EKSEMPEL: Godtgjørelse 5000 kroner. Hjemmekontorfradrag (basert på kontorets del av faktiske kostnader) feks 3000 kroner. Nettobeløpet 2000 kroner beskattes tilsvarende lønn (eller utbytte). Eventuelt underskudd på godtgjørelsen inngår i minstefradraget. MERK! Lignings-ABC gjør det klart at reglene om hjemmekontor ikke er aktuelle ved utleie til et aksjeselskap hvor mottakeren av leien ikke er arbeidstaker. I andre tilfeller behandles utbetaling fra arbeidsgiver/eget aksjeselskap fullt ut som lønn eller som utbytte. NÅR ER DET ET UTLEIEFORHOLD? Lignings-ABC understreker at ved en arbeidstakers utleie av lokaler i sin bolig/fritidseiendom til sin arbeidsgiver, er det en forutsetning for at det kan være et utleieforhold at lokalene faktisk brukes til arbeids-giverens/aksjeselskapets formål.

29 Dette kan skje ved at arbeidstakeren/aksjonæren bruker de utleide lokaler til å arbeide for arbeidsgiver/aksjeselskap, enten alene eller sammen med andre, eller til å holde lager for arbeidsgiver/aksjeselskap, eller lokalene brukes av arbeidsgiver/aksjeselskap uten at arbeidstakeren/aksjonæren utøver noen form for bruk. ARBEIDSTAKEREN BRUKER LOKALENE I et reelt leieforhold vil leietakeren normalt overta full bruksrett til lokalene, uten at utleieren samtidig kan bruke dem. Skal skattekontoret kunne godta at arbeidstakers utleie til arbeidsgiver er et reelt leieforhold der hvor arbeidstakeren bruker de utleide lokaler, må denne bruken kunne anses som utøvet på vegne av arbeidsgiveren (som er leietaker) og ikke av arbeidstakeren i egenskap av eier av eiendommen. Momenter som taler for å anse forholdet som et reelt leieforhold er ifølge Lignings-ABC at: det foreligger en skriftlig leieavtale arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver i lokalene står i forhold til leiekostnadene lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers formål og ikke lett kan ominnredes til boligformål mv arbeidsgiver eier inventar og driftsmidler av betydning i lokalene som feks faks, datamaskin, eller bruker lokalene som lager i noe omfang lokalene faktisk brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kunder eller utlevere varer lokalene er markert utad feks ved skilt, oppføring i telefonkatalog eller oppføring på arbeidsgivers brevark lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid arbeidsgiveren ikke har annet kontor i området Opplistingen er ikke uttømmende: "Ingen av momentene er avgjørende alene, men må ses i sammenheng med andre momenter. Momentene vil kunne ha forskjellig vekt i forhold til hverandre i forskjellige tilfeller." ARBEIDSTAKEREN BRUKER IKKE LOKALENE Disponerer arbeidsgiveren/aksjeselskapet over lokalene, og eieren ikke utøver noen form for bruk av lokalene, må normalt forholdet godtas som et reelt leieforhold. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom arbeidsgiver leier hybel til andre ansatte. HEL UTLEIE AV FRITAKSLIGNET BOLIG ELLER FRITIDSEIENDOM

30 Det kan forekomme at arbeidstaker leier ut hele boligen eller fritidseiendommen til arbeidsgiver, for hele eller en del av året. Ved utleie deler av året, kan betingelsene for fritaksligning fortsatt være oppfylt. Også i disse tilfellene skal det vurderes om det foreligger et reelt leieforhold. UTLEIE TIL NÆRSTÅENDE Under temaet fritaksligning av bolig tar Lignings-ABC også opp delvis utleie av boligen til nærstående. Skattedirektoratet har skjerpet vaktsomheten når det er samboere eller andre nærstående som leier ut. Leieinntekt i fritakslignet bolig er som kjent skattefri. Her er instruksen til ligningsfunksjonærene: "Kreves det fradrag for utbetalinger til samboer eller andre nærstående som hevdes å være vederlag for bruk av den nærståendes bolig eller fritidseiendom i inntektsgivende aktivitet, må det vurderes om det er et reelt leieforhold og om vederlaget samsvarer med antatt markedsleie. Utbetalinger som helt eller delvis ikke anses som vederlag for leie, vil kunne anses som gave. Tilsvarende vurdering må foretas hvor utbetalingen til samboeren/den nærstående kommer fra den annens arbeidsgiver eller eget aksjeselskap. Slik utbetaling kan etter omstendighetene anses som lønn/utbytte til arbeidstakeren/aksjonæren og gave fra arbeidstakeren/aksjonæren til samboeren." MERK! En ektefelle kan ikke kreve fradrag for bruk av den andre ektefellens bolig i inntektsgivende aktivitet. Lignings-ABC: - Skattemessig klassifisering som hjemmekontor vil ikke være aktuelt ved utleie til aksjeselskap hvor mottakeren ikke er arbeidstaker. I andre tilfeller behandles utbetalingen fra arbeidsgiver fullt ut som lønn eller som utbytte. TO DOMMER To dommer i skatterettssaker, begge rettskraftige i 1996, belyser temaet leie eller godtgjørelse på en utmerket måte. Se kapitlene 4.2 og 4.3 i det følgende.

31 4.2 TRONDALDOMMEN Den såkalte "Trondaldommen" har medført at ligningsmyndighetene skal legge mindre vekt på formelle krav før det godtas at det er leie av avdelingskontor el lign. Skattyteren fikk lagmannsrettens medhold i at det var leie han mottok fra eget aksjeselskap. Dette ble resultatet selv om det ikke forelå skriftlig leiekontrakt, selv om kontoret ikke var betjent når arbeidstakeren selv ikke var til stede, selv om ikke andre ansatte hadde nøkkel til kontoret, selv om kontoret ikke hadde egen inngang og selv om kontoret ikke var ført opp på bedriftens brevark. Saken i sammendrag: To kompanjonger drev et AS sammen og opprettet eget avdelingskontor for selskapet i hver sin bolig. Det ga både skattefri leieinntekt og rett til skattefri diett og kjøregodtgjørelse, mente de. Nei, sa ligningsnemnda. Nei, sa herredsretten. Jo, sa lagmannsretten. Til slutt avgjorde Høyesteretts kjæremålsutvalg at lagmannsrettens dom (Trondaldommen) skulle bli stående. Skattyteren var ansatt i et AS hvor han også eide 45 prosent av aksjene. Både han og eieren av ytterligere 45 prosent av aksjene hadde avtale med selskapet om at selskapet leide kontor i deres boliger. Ved ligningen ble det lagt til grunn at skattyterens inntekt skulle tillegges et beregnet overskudd av leieinntekten og av kjøre og diettgodtgjørelse han hadde fått fra selskapet i forbindelse med kundereiser. Han ble videre ilagt tilleggsskatt. KONTOR FOR AS I BOLIGEN Ligningsmyndighetene hevdet at 42b nr 6 - i den daværende skatteloven, nå ledd - kom til anvendelse. Bestemmelsen gjelder hvor en del av boligen "blir benyttet i eierens egen ervervsvirksomhet". Det gjelder også for en eier som utøver sitt yrke som ansatt. Ved fritaksligningen skal det gis fradrag for arbeidsbruken på grunnlag av ligningsverdien. Skattyteren viste for sin del til skatteloven 42b nr 7. Bestemmelsen gjelder når en del av boligen "leies ut" uten at det sies noe om hvem som leier og benytter den utleide del. Etter denne regelen blir leieinntekten skattefri i og med fritaksligningen av boligen. Vilkåret etter begge bestemmelser er at omfanget av henholdsvis ervervsbruken og utleien ikke overstiger visse grenser. Dette vilkåret var oppfylt. Det ble heller ikke påstått at leienivået vesentlig oversteg markedsleien. NYTTIG OG HENSIKTSMESSIG Etter bevisførselen fant lagmannsretten det mest sannsynlig at selskapets eiere mente at etableringen av et kontor for selskapet i skattyterens bolig var nyttig og hensiktsmessig for virksomheten. At dette også var fordelaktig for skattyteren selv både arbeidsmessig og økonomisk ga etter lagmannsrettens mening ikke noe grunnlag for å bruke noen annen bestemmelse enn den daværende 42b nr 7. HJEMMEKONTORET NØDVENDIG FOR SELSKAPET

32 Lagmannsretten fant at det for selskapets virksomhet var nødvendig at skattyteren hadde et fast tilholdssted for å utføre de oppgaver som var påkrevd. Lagmannsretten fant det heller ikke avgjørende at skattyteren både var utleier og samtidig var den som skulle utføre arbeidet i kontoret i selskapets tjeneste, eller at leiebeløpet var relativt betydelig i forhold til årslønnen på kroner. De to eierne var praktisk talt de eneste ansatte i selskapet. Heller ikke dette kunne etter rettens oppfatning begrunne en annen behandling av leieinntekten enn den som skattyteren hadde krevd. KJØRE- OG DIETTGODTGJØRELSE Kontoret i skattyterens bolig var selskapets eneste kontor utenom hovedkontoret i Fredrikstad. Det var fra kontoret i boligen at skattyteren startet sine reiser ut til kundene. Det var dit han returnerte etter endt oppdrag. Det kostet ham hverken tid eller penger å begi seg dit. Det samme hadde vært tilfelle om kontoret hadde ligget i naboens hus. Kontoret i boligen måtte da anses som skattyterens faste arbeidssted eller oppmøtested. Det kunne på denne bakgrunn ikke være riktig av skattekontoret å fingere at han hadde sitt arbeidssted overalt hvor han oppholdt seg mer enn en dag - uansett hvor fjernt dette måtte ligge fra hans hjem.

33 4.3 NEPLEDOMMEN I den andre dommen som Skattedirektoratet viser til, "Nepledommen", fikk skattyteren ikke medhold. Han hadde mottatt kroner kalt leie fra arbeidsgiveren, men retten var klar i sin sak: Dette er et hjemmekontor, det er snakk om godtgjørelse, ikke leie. Saken ble oppdaget ved et bokettersyn. Både partene i saken og retten var enig i at skattyteren hadde behov for kontor hjemme og at det også hadde sine fordeler for arbeidsgiveren. Men retten la vekt på at kontoret lå i boligen uten egen inngang. Kontoret ble ikke og var ikke tenkt disponert av andre i firmaet. Bare skattyteren og hans familie hadde nøkkel. Kontoret var ikke skiltet eller på annen måte markert utad. Det var ikke opprettet skriftlig leieavtale. Med unntak av en PC var inventaret eid av skattyteren. Retten aksepterte at skattyteren hadde et stort arbeidspress, men for firmaets virksomhet var det ingen nødvendighet at han også kunne ha et kontor hjemme for å utføre sine arbeidsoppgaver. Avstanden fra bolig til arbeid var heller ikke spesielt lang. Retten viste til at i praksis er leie godtatt bare i tilfeller der arbeidsgiveren enten har drevet sin virksomhet fra det leide lokalet, eller at lokalet på annen måte har vært en nødvendig driftskostnad for firmaet. Intet av dette var tilfelle i denne saken. Skattyteren måtte dermed betale sakskostnadene for begge parter, samt 30 prosent tilleggsskatt fordi det ikke var opplyst om den mottatte "leie".

34 4.4 SKATTEPLIKT OG FRITAK: UTLEIE AV BOLIGER OG FORRETNINGSAREALER Er det utleie i liten målestokk - normalt én til fire leiligheter eller opptil 500 kvm forretningsareal - kan det være mer lønnsomt å stå for utleien privat i stedet for å drive utleie gjennom et enkeltpersonforetak. Så lenge utleievirksomheten er så liten at ligningsmyndighetene aksepterer at det ikke er næring som drives, vil det nemlig for en privatperson dreie seg om kapitalinntekt - med 27 prosent skatt i 2015, 25 prosent skatt i Ligger den samme virksomheten i et ENK - hvor det altså forutsetningsvis er snakk om næring - blir det personinntekt og full beskatning opptil 50,4 prosent i 2015, 50,1 prosent i Større utleievirksomhet bør flyttes over til et selskap, feks AS eller ANS. Så lenge eieren ikke trenger å ta ut av overskuddet til å dekke egne, personlige utgifter, stopper beskatningen foreløpig på 27 prosent. Eieren har i tillegg rett til et skjermingsfradrag (årlig skjermingsrente av verdien på eierandelene) som kan mottas skattefritt. UTLEIE SOM SELVSTENDIG AKTIVITET I noen tilfeller kan utleie i flere enheter ordnes slik at utleieforholdene blir sett på som atskilte aktiviteter. TIPS! Der en mindre del av bygget brukes i egen virksomhet, mens resten leies ut, bør det vurderes om utleieaktiviteten skal skilles ut som en selvstendig aktivitet som (eventuelt) kun blir kapitalbeskattet. PASSIV KAPITALPLASSERING En skattyter leier ut feks tre leiligheter som ikke anses som skattemessig næringsvirksomhet. Dette kan gi følgende skattebelastning alt etter eieform: Eid personlig (2015/2016): Samlet skatt 27/25 prosent. Eid i tingrettslig sameie (2015/2016): 27/25 prosent. Eid i ANS/DA mv (2015/2016): Trolig 46,7/46,6 prosent (pga skatt på utdeling). Eid i AS (2015/2016): Totalt 46,7/46,6 prosent (pga skatt på aksjeutbytte). SKATTEMYNDIGHETENES SYN Lignings-ABC sier om utleie av fast eiendom at hvorvidt det er næringsvirksomhet i seg selv å leie ut bygninger, herunder boligbygg, skal bedømmes konkret. Det skal bl a tas hensyn til bygningens størrelse og omfanget av aktiviteten. Man kan ikke bare legge til grunn aktivitetsnivået et enkelt år. Og det skal altså foretas en helhetsvurdering. Ligningsmyndighetenes utgangspunkt er at man kan gå ut fra at det er næringsvirksomhet å leie ut til:

35 forretningsformål, mer enn ca 500 kvm, eller boligformål, fem leiligheter eller mer. Utleie av seksjoner som ligger i samme bygg skal vurderes under ett. SKATT AVHENGIG AV AKTIVITETSNIVÅ Det skal avgjøres konkret om utleie av flere bygninger eller seksjoner i forskjellige bygg skal vurderes som en eller flere inntektsgivende aktiviteter. MERK! Lignings-ABC gjør det klart: Også utleie i mindre omfang (fem leiligheter/500 kvm forretningsareal) kan være næringsvirksomhet. Dette vil bl a være tilfelle når skattyteren har et høyt aktivitetsnivå, feks i forbindelse med korttidsutleier, tilsyn og vask av lokalene eller lignende. Unntaksvis kan inntekt av utleie i et større omfang enn nevnt ovenfor bli ansett som kapitalavkastning når aktivitetsnivået er spesielt lavt, feks fordi det er inngått langtidskontrakt og leieren har ansvaret for indre og ytre vedlikehold og skal dekke alle kostnader. En konkret sak (bindende forhåndsuttalelse offentliggjort 17. januar 2005) gjaldt utleie av fem mindre leiligheter - hver på ca 60 kvm. Her var fasit at Skattedirektoratet ikke fant grunnlag for å "fravike den grense (utleie av fem eller flere leiligheter/500 kvm forretningsareal) som er etablert i ligningspraksis og som bare unntaksvis vil bli fraveket". MERK! Med andre ord: Full skatt, selv om utleien totalt ikke oversteg 300 kvm. Fire leiligheter à 75 kvm (= 300 km) ville derimot normalt kun ha medført kapitalbeskatning av overskuddet. Skattedirektoratet viser også til en Høyesterettsdom fra 1973 hvor en (her konsumprisindeksert av oss opp til 2014-tall) årlig leieprissum på i overkant av kroner var nok til at det ble vurdert å være næring. BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSE: UTENFOR NÆRING I en bindende forhåndsuttalelse (BFU 1/07) konkluderte Skattedirektoratet med at salg av henholdsvis tre og fire leiligheter kun skal regnes som kapitalinntekt. Det var tre aksjonærer som ved ferdigstillelse skulle overta tre eller fire leiligheter for salg. Deres innsats besto stort sett av aktivitet i forbindelse med kjøp og salg. Skattedirektoratet mente her at grensen på mer enn fire leiligheter medførte at aktiviteten måtte regnes som utenfor næring. BREV FRA SKATTEETATEN OM UTLEIE AV PRIVAT BOLIG Ved indikasjon på utleie av privat bolig hos en skattyter, sender Skatteetaten nå fortløpende ut informasjonsbrev. Hensikten er å informere om gjeldende regelverk og å gjøre skattyter oppmerksom på at det står andre personer registrert som bosatt i deres bolig.

36 Det blir sendt brev når ingen av eierne har boligen som primærbolig og det flytter en ikke-eier inn i boligen. HVA SKAL SKATTYTEREN GJØRE? Om skattyteren leier ut en eller flere boliger, skal det leveres ett utleieskjema (RF- 1189) per bolig sammen med selvangivelsen for inntektsåret Kostnader knyttet til drift og vedlikehold av utleiebolig, som er fradragsberettiget, føres også opp her. Ved utleie som drives i et slikt omfang at det blir næringsvirksomhet, skal inntekter og kostnader tas inn i næringsoppgave. Hvis skattyteren ikke leier ut bolig, ber Skatteetaten om å få tilbakemelding via skatteetaten.no/no/om-skatteetaten/kontakt-oss/. Oppgi gnr/bnr som står i brevet. De som er e-brukere i Skatteetaten, blir varslet via sms eller e-post om at de har fått brev fra Skatteeetaten. MERK! Selve brevet vil ligge i Altinn. Du må altså logge deg inn der og finne brevet som du har mottatt. De som ikke er e-brukere i Skatteetaten, vil motta brevet på papir.

37 DEL 5: GODTGJØRELSE FOR KONTORHOLD I BOLIG 5.1 GODTGJØRELSE TIL LØNNSTAKER OG FRILANSER SOM EIER ELLER LEIER BOLIG Mottar du 1600 kroner fra arbeidsgiveren som godtgjørelse for bruk av hjemmekontor, er dette beløpet skattefritt hvis du bor i egen fritakslignet bolig. I mange tilfeller kan du dessuten motta mer enn dette standardbeløpet. Arbeidsgiveren skal ikke betale arbeidsgiveravgift av skattefri kontorgodtgjørelse. EGNE ROM Med hjemmekontor menes etter skattereglene eget eller egne rom i hjemmet som utelukkende benyttes i eierens eller ektefellens inntektserverv, for eksempel arbeidsrom i lønnet erverv øvingsrom (musikere, dansere oa) legekontor lager familiebarnehage mv MERK! Kombinert bruk av et rom i boligen til arbeidsrom og for eksempel stue eller soverom kommer ikke inn under reglene for hjemmekontor. Slik kombinert bruk gir ikke rett til skattefritak for mottatt godtgjørelse. SAMBOER, EKTEFELLE Reglene om hjemmekontor og skattefritak for godtgjørelse gjelder ikke for en samboer (meldepliktige og ikke-meldepliktige) der den andre samboeren eier boligen. Derimot kan en ektefelle få skattefritak for godtgjørelse selv om boligen eies av den andre ektefellen. FRITAKSLIGNING ELLER REGNSKAPSLIGNING AV BOLIGEN En bolig skal enten fritakslignes eller regnskapslignes for hele inntektsåret. Det vanligste er at en selveid bolig fritakslignes. En bolig (bygning, selveierleilighet, seksjon)som ikke inneholder mer enn én familieleilighet, fritakslignes når eieren har brukt minst halve boligen til egen bolig, regnet etter utleieverdien. Boligen skal fritakslignes også når eieren har leid ut mer enn halvparten av bygningen/selveierleiligheten/seksjonen, regnet etter utleieverdien, og inntektene av slik utleie i løpet av inntektsåret ikke overstiger kroner. Overskrides grensen på kroner, skal boligen regnskapslignes (for hele året). STANDARDBELØP FOR FRITAKSLIGNET BOLIG

38 Skattefritak for standardbeløpet på 1600 kroner gjelder kun når du bor i fritakslignet bolig eller leilighet i boligselskap. TIPS! Skattefritaket for kontorgodtgjørelse opp til standardbeløpet på 1600 kroner skal ikke reduseres selv om eieren av fritakslignet bolig eller leilighet i boligselskap bare har bodd der en del av året eller bare har brukt hjemmekontoret en del av året. KAN VELGE HØYESTE BELØP En arbeidsgiver kan utbetale godtgjørelse for kontorhold i hjemmet trekkfritt og skattefritt for mottakeren enten opp til standardbeløpet på 1600 kroner per år (for eier av fritakslignet bolig/leilighet boligselskap) eller etter beregning av faktiske kostnader (for eier av bolig) eller etter beregning ut fra husleie og arealfordeling (for leier av bolig) For arbeidstakere som eier boligen sin, kan arbeidsgiveren velge det alternativet som gir den høyeste godtgjørelsen. KOSTNADSOPPGAVE Ved utbetaling av kontorgodtgjørelse over 1600 kroner skal det utarbeides en kostnadsoppgave som viser hvordan kontorgodtgjørelsen er beregnet. Denne oppstillingen skal oppbevares som bilag i arbeidsgiverens regnskap. SPLITTE I TREKKFRI OG TREKKPLIKTIG Er utbetalt kontorgodtgjørelse høyere enn etter alternativene ovenfor, kan arbeidsgiveren splitte godtgjørelsen i en trekkfri og en trekkpliktig del. Den trekkpliktige delen blir skattepliktig inntekt tilsvarende lønn. FAKTISKE KOSTNADER I stedet for standardbeløpet kan en eier av en fritakslignet bolig kreve skattefritak for kontorgodtgjørelse tilsvarende faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen (hjemmekontor mv). Kostnadene må sannsynliggjøres, blant annet at de faktiske kostnadene kun har med hjemmekontoret å gjøre og ikke gjelder boligdelen av huset. MERK! Kostnader som ikke kan knyttes til spesielle deler av eiendommen fordeles i forhold til leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontor mv). Dette vil feks gjelde kostnader til ytre vedlikehold forsikringer på boligen kommunale avgifter (deriblant evt kommunal eiendomsskatt) andel strøm, varme mv

39 renhold (utført av andre enn eieren eller ektefellen) Skatteetatens Lignings-ABC sier for at vedlikehold av hagegjerde kommer inn under ytre vedlikehold, men ikke vedlikehold av plen eller hage. EKSEMPEL: Hjemmekontoret utgjør 10 prosent av boligarealet, regnet etter leieverdi. 10 prosent av kostnader til ytre vedlikehold, forsikring, kommunale utgifter mv utgjør 3000 kroner. I tillegg kommer konkrete kostnader til vask, lys og varme på 2000 kroner. Årets beløp for skattefri hjemmekontorgodtgjørelse blir da 5000 kroner. REGNSKAPSLIGNET BOLIG Er mer enn halvparten av en bolig utleid i mer enn halvparten av egen eiertid i kalenderåret - eller utgjør leieinntekten i denne perioden mer enn kroner, blir boligen ikke fritakslignet. I stedet blir den regnskapslignet (også kalt direktelignet). Har skattyteren hjemmekontor i egen bolig i regnskapslignet bolig, gis skattefritak som i hovedsak tilsvarer det vi så ovenfor om fradrag for faktiske kostnader i fritakslignet bolig (unntatt standardbeløpet på 1600 kroner). I en del tilfeller vil det være lett å avgjøre hvilken del av boligen en kostnad har tilknytning til, eksempelvis ved utbedring av en bestemt skade. I andre tilfeller må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene, basert på arealenes leieverdi. LEID BOLIG Bor du i leid bolig, kan du foreta en skjønnsmessig fordeling av samlede kostnader til husleie, lys og brensel for henholdsvis boligdelen og hjemmekontoret for å komme fram til hvor stort beløp du kan motta i skattefri kontorgodtgjørelse. Her sier Lignings-ABC at fordelingen bør foretas forholdsmessig ut fra leieverdien. Er bare fordelingen av arealene oppgitt, kan den legges til grunn. EKSEMPEL: Leid bolig koster kroner i året i husleie og strøm. 20 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed vil kontorgodtgjørelse på opptil kroner (20 prosent av kroner) være skattefri. EKSEMPEL: Her dobler vi husleien til kroner i måneden, noe som gir oss følgende tall: Leid bolig koster kroner i året i husleie og strøm. 20 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed vil kontorgodtgjørelse på opptil kroner (20 prosent av kroner) være skattefri. EKSEMPEL: Her øker vi hjemmekontorets andel til 30 prosent av leid bolig: Leid bolig koster kroner i året i husleie og strøm. 30 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed vil kontorgodtgjørelse på opptil kroner (30 prosent av kroner) være skattefri. Men det må her tilføyes at en eventuell skattefri hjemmekontor-godtgjørelse på femsifret beløp nok lett kan utløse krav fra skattekontoret om nærmere dokumentasjon.

40 Arbeidsgiveren bør i sin kostnadsoppgave i forbindelse med utbetaling av godtgjørelsen blant annet ha en plantegning over den leide boligen som klart viser hva som er hjemmekontor og hjemmekontorets andel av samlet areal - eventuelt fordelt etter utleieverdi. GUNSTIG MED GODTGJØRELSE Det er svært mye gunstigere for den ansatte at arbeidsgiveren betaler godtgjørelse for hjemmekontor enn at den ansatte selv krever fradrag for hjemmekontor i sin selvangivelse. Opp til maksimale fradragsbeløp er godtgjørelsen skattefri. Standardbeløpet på 1600 kroner skattefritt tilsvarer en lønnsinntekt på ca 2880 kroner. Kan du ut fra fradragsreglene føre feks 3500 kroner til fradrag, åpner dette for at du tilsvarende kan motta samme beløp skattefritt fra arbeidsgiveren kroner i kontorgodtgjørelse utgjør 3500 kroner netto i lommeboka. Det tilsvarer i 2015 over 6300 kroner i lønn med ordinær sats toppskatt på ni prosent. Får du ikke godtgjørelse, og du i stedet fører 3500 kroner til fradrag i selvangivelsen, drukner dette fradraget i minstefradraget hos de fleste lønnstakere. Da er fradragsmuligheten i dobbelt forstand null verdt.

41 5.2 GODTGJØRELSE TIL NÆRINGSDRIVENDE Utbetaling av kontorholdsgodtgjørelse til en næringsdrivende skal oppgis i lønns- og trekkoppgavens kode 401 Utbetalinger til næringsdrivende i de tilfeller det er lønnsoppgaveplikt. Slik utbetaling av godtgjørelse kan særlig være aktuelt når den næringsdrivende har én oppdragsgiver som hovedkunde. Den næringsdrivende skal føre godtgjørelsen til inntekt og aktuelle kostnader til fradrag i næringsoppgaven (se pkt 1.2).

42 5.3 GODTGJØRELSE TIL HOVEDAKSJONÆR FRA EGET AKSJESELSKAP Mottar en lønnstaker godtgjørelse kalt leie fra arbeidsgiver, som også kan være eget aksjeselskap, skal det vurderes om det dreier seg om vederlag for en reell og eksklusiv leie av en del av boligen eller om det er vederlag for å oppbevare ting eller utføre arbeid hjemme. Se Del 4 for mer om det. Bare reell leie for delen av bygningen går inn i fritaksligningen av boligen og er skattefri. Resten skattes som lønn.

43 5.4 GODTGJØRELSE TIL DELTAKER/INNEHAVER FRA DELTAKERLIGNET SELSKAP Vederlag til en deltaker i et deltakerlignet selskap for selskapets bruk av deltakers formuesgjenstand - feks bruk av næringslokaler i deltakerens bolig - behandles som leieinntekt for deltakeren og leiekostnad for selskapet. Deltakeren skal føre leien som inntekt i sin næringsoppgave, mens den går som kostnad på vanlig måte for selskapet.