Prosjektet har følgende internett-sider: og

Transkript

1

2

3 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS) gjennomfører prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), torskeoppdrettere, notprodusenter og bøteri. Prosjektet finansieres av Innovasjon Norge, Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Følgende aktører deltar i Torskenot per 15. mai 2007: SINTEF Prosjektleder: Heidi Moe, forsker SFH Kvalitetssikrer: Ulf Winther, forskningssjef SFH Prosjektmedarbeidere: Anna Olsen, forsker SFH Tim Dempster, forsker SFH Leif Magne Sunde, forsker SFH Rune Gaarder, forsker SMK Kjell Olafsen, seniorforsker SMK Norsk Sjømatsenter Jørgen Borthen, cand. oecon. Oppdrettere Notprodusenter Referansegruppe SANTO (Kåre Sandtorv), Hordaland Hardanger Marin Fisk (Stein Ove Tveiten), Hordaland Nærøysund matfisk (Karl Petter Myklebust), Sogn og Fjordane Norsk Marin Fisk (Stig Bakke), Sogn og Fjordane Solund Fiskefarm (Øyvind Lending), Sogn og Fjordane Marine Harvest CWS (Knut Verpe), Rogaland Frengen havbruk (Hans Petter Rønvik), Sør-Trønderlag Egersund Net (Svein Ove Rabben), Hordaland Selstad (Trond Lillebø), Sogn og Fjordane Mørenot (Dag Davik), Møre og Romsdal Øyvind Enstad Haga, Innovasjon Norge Møre og Romsdal Jan Gurvin, Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Siri Hanson, Hordaland Fylkeskommune Lena Søderholm, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Trude H. Nordli, FHL Havbruk Prosjektet har følgende internett-sider: og Vi setter stor pris på tilbakemeldinger og kommentarer. Ta gjerne kontakt på telefon ( ) eller e-post: Heidi.Moe@Sintef.no. Heidi Moe 15. mai 2007

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Innsamling av data Rapportering fra notbøteri Tester i merd Møtet mellom tann og not Testing av vanlig notlin i merd (Test 1) Foreløpige resultater fra Test Testing av forskjellige typer notlin og impregneringer (Test 2) Laboratorietester Nappeskader Testmetode Konklusjoner Referanser Vedlegg...20

5 4 1 Innledning Delrapport 2 er en oppsummering av aktivitetene i Torskenot etter at Delrapport 1 ble ferdigstilt 29. september 2006, og må følgelig sees i sammenheng med denne. Det vil til sammen bli skrevet tre delrapporter og en sluttrapport som oppsummerer alt arbeid og resultater og dermed erstatter delrapportene. Delrapport 1 går nøye gjennom finansieringen av prosjektet, mål, leveranser, arbeidsbeskrivelse/aktiviteter og tidsplan. I arbeidet med Torskenot-prosjektet ønsker vi å se nærmere på påstanden Torsk napper og sliter på nota. Oppdrettere observerer at torsken napper i nota, og det er grunn til å tro at dette fører til skader på nota og rømming av torsk. Hovedmålet i prosjektet er å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet vil gi økt kunnskap og klarlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut den teknologi og de rutinene som vil kunne redusere rømming. Torskenot ble startet opp i slutten av april 2006 og tidsplanen er gitt i Tabell 1. Framdriften til prosjektet så langt er i henhold til denne tabellen. Den gule vertikale linja angir hvor vi befinner oss pr 15. mai Tabell 1: Tidsplan for Torskenot-prosjektet gitt i perioder på 3 måneder f.o.m. medio april Den gule linja angir hvor langt prosjektet har kommet per 15. mai. Aktivitet Apr 06 - Juli 06 - Okt 06 - Jan 07 - Apr 07 - Juli 07 - Okt 07 - Jan 08 - Juli 06 Okt 06 Jan 07 Apr 07 Juli 07 Okt 07 Jan 08 Apr Innsamling av data 1a. Bakgrunnsinformasjon 1b. Tilstandsrapportering 1c. Økonomisk analyse 2. Tester i merd 2a. Napping fra torsk 2b. Møtet mellom tann og not 2c. Testing av notlin i merd 3. Laboratorietester 3a. Nappeskader 3b. Testmetode 3c. Laboratorietesting av notlin 4. Administrasjon 4a. Formidling av fagdata 4b. Prosjektkoordinering 5a. Rapportering

6 5 2 Innsamling av data Bakgrunnsinformasjonen om oppdretterne er presentert i Delrapport 1. Økonomisk analyse ble rapportert 1. oktober 2006 (Norsk Sjømatsenter, Torskenot, Delrapport økonomi 1, 2006) og vil bli rapportert igjen 15. oktober Foreløpige resultater fra dykkerinspeksjoner ble rapportert i Delrapport 1 og vil ikke bli rapportert i denne omgangen. I Delrapport 1 ble det poengtert at i fortsettelsen av prosjektet vil vi forsøke å få dykkerne og oppdretterne til å bli mer oppmerksomme på om skader på nøtene kan være spist på av torsk. Vi har derfor utarbeidet et enkelt informasjonsskriv hvor vi ber dykkerne angi antall skader og størrelsen på disse, samt å være på utkikk etter skader som kan være spist på av torsk (Vedlegg 1). Tabell 2 gir oppdatert informasjon om fisken hos oppdretterne (i de to utvalgte merdene). Informasjonene gjelder ved oppstart av forsøket (se avsnitt 3.2), så man må regne med at både størrelse og tetthet har økt i løpet av prosjektperioden / forsøkstiden. Tabell 2: Informasjon om fisk og lokalitet for de to utvalgte merdene på hver lokalitet. Oppdretter Merd 1 Merd 2 Lokalitetsklassifisering #1 Vekt: 0,3 ± 0,07 kg Tetthet: 5,5 kg/m 3 Yngel: intensiv Vekt: 1,8 ± 0,5 kg Tetthet: 9,9 kg/m 3 Yngel: intensiv Bb #2 Vekt: 0,403 kg Tetthet: 7 kg/m 3 Yngel: intensiv Vekt: 0,527 kg Tetthet: 8 kg/m 3 Yngel: intensiv Bb #3 Vekt: 0,1 ± 0,02 kg Tetthet: 1,4 kg/m 3 Yngel: intensiv Vekt: 0,7 ± 0,4 kg Tetthet: 6,2 kg/m 3 Yngel: intensiv Cb #4 Vekt: 0,5 kg Tetthet: 2,2 kg/m 3 Yngel: intensiv - Cb #5 Vekt: 0,194 ± 0.05 kg Tetthet: 2,3 kg/m 3 Yngel: intensiv Vekt: 0,248 ± 0.07 kg Tetthet: 2,9 kg/m 3 Yngel: intensiv Cb #6 Vekt: 1,526 ± 0,3 kg Tetthet: ukjent Yngel: intensiv Vekt:1,414 ± 0,3 kg Tetthet: ukjent Yngel: poll Cb

7 6 2.1 Rapportering fra notbøteri I alt åtte notbøteri deltar i prosjektet. Notbøterienes hovedoppgave er å sende inn en enkel rapport for hver not de bøter som har vært benyttet til torsk (se Delrapport 1). I denne forbindelsen skal de også klippe ut skader på nota som kan være spist på av torsk. Så langt har vi fått inn rapporter fra ni inspeksjoner av torskenøter. Alle de ni nøtene var produsert med flaggorientert knuteløst nylon notlin. To av nøtene hadde halvmaskevidde på ca 16 mm, mens resten hadde ca 24 mm halvmaskevidde (målt med linjal). Alle nøtene har vært impregnert. Alder på nøtene og tid siden forrige inspeksjon og reparasjon var ikke kjent. Nøtene var mellom 8 og 15 meter dype, hvorav sju var 10 meter dype. Rapportene viser at nøtene hadde i størrelsesorden fra 5 til 50 skader med et gjennomsnitt på ca 30. Notbøteriene vurderer det slik at % av disse skadene har blitt spist på av torsk. I tillegg finner de som bøter nota ofte områder med oppfliset notlin, men som ikke er så alvorlig at de blir regnet som en skade og reparert. Disse skadene ligner ikke på tradisjonelle skader forårsaket av gnag eller andre operasjonsskader, og blir forklart med biting fra torsk (Figur 1). På bakgrunn av rapporteringen fra notbøteri, har vi definert fire typer skade: Oppfliset notlin (Figur 1) Maskebrudd (Figur 2) Flenge (Figur 3, venstre) Hull (Figur 3, høyre) Et maskebrudd er en røket stolpe (tråd) i notlinet. En flenge er flere maskebrudd på rad, mens i et hull er det sammenfallende maskebrudd i flere retninger. Figur 1: Oppfliset notlin.

8 7 Figur 2: Maskebrudd. Figur 3: Flenge (venstre) og hull (høyre). Vi har mottatt totalt 25 utklipp fra notlin med skader (Figur 1 til Figur 3) som til sammen inneholder 29 skader (enkelte har flere maskebrudd / hull). Disse skadene fordeler seg i antall som vist i Tabell 3. Fordelingen av type skader er relativt jevn mellom maskebrudd, hull og oppfliset notlin, mens det bare ble sendt inn en flenge. Utklippene representerer et utvalg av skadene som ble funnet på de ni nøtene, så fordelingen av disser er ikke lik fordelingen av skader på nota. Utklippene forteller oss likevel at nøtene hadde et betydelig antall skader og at både maskebrudd, større hull og biteskader er vanlig på nøter til torsk. Tabell 3: Fordeling av skader på mottatte utklipp (antall / prosent) Oppfliset notlin Maskebrudd Flenge Hull 8 / 28 % 10 / 34 % 1 / 3 % 10 / 34 % Høyre bilde i Figur 2 viser et maskebrudd som også er oppfliset fra torskebitt. Det er ikke enkelt å si hva som kom først: Begynte torsken å bite i linet fordi det var et maskebrudd der eller røk masken fordi torsken hadde bitt i den? Flengen til venstre i Figur 3 er en typisk mekanisk skade

9 8 man for eksempel kan få hvis nota er hektet opp i noe. Det er tydelig at torsken har vært og spist på dette området i etterkant. Notbøteriene har også opplyst om omtrentlig plassering av notlinet de har klippet fra nøtene. Av dette ser det ut til at områder rundt tau er spesielt utsatt for maskebrudd, hull og skader fra torskebitt. 17 av de 25 utklippene (68 %) som vi fikk tilsendt ble funnet ved tau. 19 av de 25 utklippene (76 %) var fra nedre del av nota rundt bunntau og ved dødfiskhåv. Bare ett av utklippene var fra øvre del av nota i nærheten av hovedtauet. En generell trend er at notbøteriene ofte finner flere skader i samme område.

10 9 3 Tester i merd 3.1 Møtet mellom tann og not I denne aktivitet forsøker vi å beskrive i detalj hva som skjer når torsken angriper nota. Derfor har vi filmen torsk som biter i notlin ( Et par bilder fra filmene er vist i Figur 4, men det er vanskelig å gjengi gode stillbilder av denne aktiviteten. Vi har til sammen filmet ca 100 angrep på panel med notlin i løpet av en periode på åtte timer. Torskens angrep på nota kan være svært kraftig og det ser ut til at den biter i notlinet for så å rive i det ved å slenge kroppen fra side til side. Vi har filmet oppdrettstorsk på 100 gram, 1 kg og 3,5 kg som biter i notlin. Torsken biter både på feilfritt og skadet notlin, både høyt oppe og lavt nede i merda. Videoene vil bli studert nærmere ved et senere tidspunkt til bruk i forbindelse med utvikling av testmetode. Figur 4: Bilder fra filming av torskebitt. Fisk på 100 gram til venstre, 1 kg stor fisk til høyre. Den minste fisken virket mest aggressiv med størst bitefrekvens. Bitefrekvensen så ut til å bli lavere med økt størrelse på fisken. Dette sammenfaller med tidligere erfaringer fra oppdrettere som forteller at de oppfatter den minste torsken som mer aggressiv enn større fisk, og at den er mer hissig etter å bite i nota (fra Delrapport 1). 3.2 Testing av vanlig notlin i merd (Test 1) Oppdretterne i Torskenot skal i løpet av prosjektet teste notlin i sine merder i to omganger. Test 1 (aktivitet 2a) gikk ut på å teste forskjellige typer vanlig notlin samtidig som vi forsøkte å kartlegge faktorer som kan påvirke biting fra torsk. I Test 1 satte oppdretterne ut tre paneler med notlin i to forskjellige merder, totalt seks paneler (Figur 4). Panelene var i begge merdene påmontert forskjellige typer vanlig nylon notlin. Alle panelene ble påført et maskebrudd i notlinet (Figur 1). Ingen av notlinene hadde noen form for overflatebehandling eller impregnering. De fire forskjellige typene med vanlig notlin er vist i Figur 6. Tidspunkt for utsett for de forskjellige oppdretterne er gitt i Tabell 4 (oppdatert). Mer informasjon er gitt i Delrapport 1.

11 10 Figur 5: Tre paneler med forskjellig notlin plasseres 2 3 meter under vannoverflata i ei merd. a) b) c) d) Figur 6: Notlin benyttet i test 1 med maskebrudd. a) Knutefritt, raknefritt, sort, b) Knutelin, sort c) Knutefritt, raknefritt, hvitt, d) Knutefritt, sekskantet, hvitt.

12 11 Tabell 4: Tidspunkt for utsett av paneler i Test 1 (år 2006). Oppdretter Utsett #1 7. juni #2 24. august #3 desember #4 oktober #5 21. desember #6 11. oktober 3.3 Foreløpige resultater fra Test 1 Alle oppdretterne har nå avsluttet Test 1 (testing av vanlig notlin i merd), og vi har så langt fått tilbake notlin fra fem av seks deltakere. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke notlin-paneler som har stått i merdene til de fem oppdretterne. Oppdretter #4 hadde kun en tilgjengelig merd og har derfor testet tre paneler i stedet for seks. Tabell 5: Notlin på panel (ref Figur 6) Oppdretter Merd 1 Merd 2 Panel 1 Panel 2 Panel 3 Panel 4 Panel 5 Panel 6 #1 d b b b d b #2 c a b c a b #4 c a b #5 c a b c a b #6 c a b c a b a) Knutefritt, raknefritt, sort b) Knutelin, sort c) Knutefritt, raknefritt, hvitt d) Knutefritt, sekskantet, hvitt Panelene har stått minst tre måneder i sjøen (se Delrapport 1), deretter er de tatt opp, tørket og sendt tilbake til SINTEF for analyse. Oppdretterne har fulgt med på panelene underveis og sett etter biteskader. De fleste oppdrettere rapporterte at det var få tegn til biting i løpet av forsøket, men ved et tilfelle ble skader på maskebrudd oppdaget etter to uker i sjøen. Vi har gjennom prosjektet erfart at skader på notlin ofte vises dårlig når notlinet er vått (i luft), men at de kommer tydelig fram når notlinet tørker. Derfor er det ikke lett å se etter skader når panelene taes opp av merda for inspeksjon. Vi kan likevel konkludere med at notlin kan få betydelige skader på grunn av biting fra torsk allerede etter mindre enn to uker i sjøen.

13 12 Alle panelene vi har fått inn viser tegn til biteskader fra torsk i større eller mindre grad. Tabell 6 gir en oversikt over skadeomfang (kvantitet) på de forskjellige panelene og områder av panelene (kant / notlin / maskebrudd) for de forskjellige oppdretterne. Skadeomfanget er gradert etter følgende skala: 1) ubetydelige skader (0 10 %) 2) betydelige skader (10 50 %) 3) kraftige skader ( %) Skadene er vurdert som ubetydelige dersom mindre enn 10 % av kanten av notlinet, selve notlinet eller maskebruddet er oppfliset. Ved større grad av oppflising er skaden betydelig og kan dermed påvirke både egenskapene og styrken til notlinet. Når mer enn 50 % er oppfliset klassifiseres skaden som kraftig. Det kan bety at hullet har økt kraftig i omfang (nye maskebrudd), eller at det har gått hull på i utgangspunktet skadefritt notlin. Eksempler på skader og skadeomfang er vist i Figur 7. Legg merke til at torsken både har bitt opp knuter og i tillegg dratt filamenter ut av trådene i Bilde I og II (Figur 7). Tabell 6: Skader på paneler (kant/ notlin / maskebrudd) Oppdretter Merd 1 Merd 2 Panel 1 Panel 2 Panel 3 Panel 4 Panel 5 Panel 6 #1 3/1/3 1/1/1 3/1/1 1/1/1 1/1/3 3/1/3 #2 1/1/1 1/1/1 1/1/1 1/1/1 1/1/1 2/1/1 #4 1/1/1 1/1/1 1/1/1 #5 1/1/1 1/1/1 1/1/1 1/1/1 1/1/1 2/1/1 #6 2/2/1 2/2/1 2/2/1 2/2/2 3/1/1 3/1/2

14 13 I II III IV Figur 7: Eksempler på skader fra torskebitt. I) Sort knutelin / kraftig skade på maskebrudd, II) Sekskantet hvitt notlin / kraftig skade på maskebrudd, III) Svart knutefritt notlin / betydelig skade på kant, IV) Svart knutefritt notlin / betydelig skade på notlin. Det generelle inntrykket er at panelene fra oppdretter #2, #4 og #5 viser lite tegn til skader (men alle har små skader fra torskebitt, som oftest på kantene), mens panelene fra #1 og #6 har flere og til dels store skader. Av 27 panel hadde 56 % kun ubetydelige skader, 22 % betydelige skader og 22 % kraftige skader. I 11 % av tilfellene (5 av 27 paneler) har biteskader ført til økning i størrelsen på maskebrudd. Området rundt fargemerker var oppfliset på 4 av 6 paneler hos oppdretter #6 (Figur 7 IV). Alle oppdretterne rapporterte i løpet av uttestingen at fisken tilsynelatende viste liten interesse for panelene. De forklarer dette med to årsaker; unormalt høye vanntemperaturer som gjør fisken mindre aktiv, og relativt høy plassering av panelene i merda. Varmen i de øvre vannlagene gjør at fisken trekker ned i nota, mens panelene henger 2-3 meter under vannoverflata. Vi har derfor bestemt at oppdretterne kan sette panelene lavere i merda hvis de ønsker det i Test 2. I følge Tabell 6 har alle typer testet notlin alt fra ingen til kraftige skader, og det er ingen grunnlag for å se noen forskjell på biteresistensen til disse materialene som følge av denne testen. Forsøkene viser at torsken biter i notlin både med og uten knuter og med svart og hvit farge, og at bitingen fører til skader på notlinet. Oppdretterne #1 og #6 har betydelige skader fra torskebitt både på forsøkspanelene og nøtene, mens de tre andre har få skader på panel og nøter. Det kan tyde på at den generelle biteaktiviteten til fisken varierer mellom de forskjellige oppdrettslokalitetene. Vi jobber videre med å etablere suksesskriterier for å hindre biteskader fra torsk på oppdrettsnøter, men det er vanskelig å peke ut enkelte faktorer som gir forskjellen vi ser i torskens biteaktivitet mellom de deltagende oppdretterne. Høye vanntemperaturer kan redusere biting, men

15 14 det er lite gunstig for fiskehelse og vekst og kan neppe kalles et suksesskriterium. En sammenligning av skadeomfang på panelene med vekt og tetthet av fisk, lokalitetsklassifisering og gjennomsnittlig temperatur er gitt i Tabell 7. Det er ikke mulig å se noen klare sammenhenger mellom skader på panel og vekt, tetthet, lokalitet og temperatur ut fra disse resultatene. Tabell 7: Sammenligning av skadeomfang med vekt og tetthet av fisk, lokalitetsklassifisering og gjennomsnittlig temperatur. Oppdretter (merd) Verste skade på panel Vekt [kg] Tetthet [kg/m 3 ] Lokalitetsklassifisering Gjennomsnittlig temperatur #1 (1) 3 0,3 5,5 Bb - #1 (2) 3 1,8 9,9 Bb - #2 (1) 1 0,403 7 Bb 13 #2 (2) 2 0,527 8 Bb 13 #4 (1) 1 0,5 2,2 Cb 11 #5 (1) 1 0,194 2,3 Cb - #5 (2) 2 0,248 2,9 Cb - #6 (1) 2 1,526 - Cb 10 #6 (2) 3 1,414 - Cb 10 Tabell 7 viser at både oppdretter #1 og #6 har hatt sine paneler i merder med fisk på 1 2 kg (unntatt merd 1 for oppdretter #2, men her var fisken ca 1 kg når panelene ble tatt opp). Vi har tidligere både i forprosjektet Rømmingssikker not for torsk (2005) og i Delrapport 1 poengtert at oppdretterne mener at fisk rundt 1 kg gir mest biteskader på nota. Fiskeridirektoratet har lagt ut en oversikt over rømming rapportert til fiskeridirektoratet for Den viser at det i fjor ble registrert 11 tilfeller av rømming av torsk (årsak ikke oppgitt). I 10 av tilfellene er størrelsen oppgitt, og i fem av de 10 tilfellene var fisken 1 1,5 kg. I Delrapport 1 skrev vi at en oppdretter opplever biting på not som størst problem når fisken er rundt 1 kg og i sin beste vekstfase. Man kan tenke seg at jo større fisken blir, jo mer skade kan den gjøre på nota, slik at selv om den kanskje biter mer når den er liten gjør hvert angrep større skade når fisken er større. 3.4 Testing av forskjellige typer notlin og impregneringer (Test 2) I test 2 skal oppdrettere sette ut paneler med nye typer notlin som kan være egnet for oppdrett av torsk. Per 15. mai er alt nødvendig utstyr sendt ut til oppdretterne, og testene forventes å starte i løpet av kort tid. Praktisk gjennomføring av testene er beskrevet i vedlegg 2. Erfaringer vi har gjort i forbindelse med testing av vanlig notlin viser at graden av biteskader på panelene varierer kraftig fra oppdretter til oppdretter. I Test 2 i trenger flere repetisjoner av tester for hver type notlin (dvs. samme type notlin må testes hos flere oppdrettere), og med seks ringer tilgjengelig er det begrenset hvor mange typer notlin som kan testes i merd. Vi vil i denne runden teste åtte forskjellige typer notlin og impregnering (inkludert vanlig notlin med og uten impregnering). Oppdretter vil i dette forsøket plasserer alle de seks ringene i en merd. En av ringene påmonteres en kontroll i form av vanlig notlin.

16 15 Notlinproduktene som skal testes representerer følgende produkttyper: Forskjellig konstruksjon Forskjellige materialer Forskjellig overflatebehandling / impregnering En ny oppdretter (Frengen havbruk) er tatt inn i prosjektet og kommer til å teste notlin i stedet for oppdretter #3 i Test 2. Dette fordi #3 gjennom tester av notlin i merd og dykkerinspeksjoner har vist seg å ikke oppleve betydelige biteskader fra torsk på notlin. Dette er et interessant resultat fra Test 1, men i Test 2 er vi avhengig av at torsken skader notlinet for å få gode resultater.

17 16 4 Laboratorietester 4.1 Nappeskader. I denne aktiviteten forsøker vi å klarlegge hvilken type skade napping fra torsk påfører not og notlin og gjøre generelle vurderinger av hvilke aktuelle notlin-materialer som kan være resistent mot slik type skade. Et viktig verktøy i denne sammenhengen er fotografering gjennom elektronmikroskop. Eksempler på resultater fra dette er vist i Figur 8. Detaljerte resultater fra dette arbeidet vil bli presentert i neste delrapport. Figur 8: Bilder av notlin-tråd tatt gjennom elektronmikroskop. Venstre: uskadet notlin. Høyre: Notlin med biteskader fra torsk. 4.2 Testmetode I prosjektet Torskenot søker vi å finne en enkel og effektiv metode som er egnet til å kvantifisere påvirkningen av biting og/eller gnaging på notlin fra torsk. Foreløpig samler vi all informasjon for å finne ut hvilke typer skader fisk kan påføre notlinskonstuksjonen. Gjennom observasjon av fiskens angrep på notlin, undersøkelse av utklipp tilsendt fra notbøteri, bilder tatt gjennom elektronmikroskop og foreløpige resultater fra Test 1 er det antatt at skader påført notlinet av fisken kan bli betraktet som abrasiv slitasje. Det defineres at abrasiv slitasje oppstår når små biter av notlinet blir revet løs/fjernet ved kontakt med harde partikler på et annet materiale (tilsvarende sliping med sandpapir). Dermed svekkes notlinets strekkstyrke (maskestyrke), dets evne til å tåle gjentatte lokale påkjenninger reduseres (redusert utmattingslevetid) samt at hardheten generelt reduseres (materialet blir mykere). Utfordringen i å lage et slikt testoppsett er i hovedsak knyttet til det å gjenskape en lokal påkjenning på notlinet representert ved et objekt som likner en torskemunn og med en bevegelse og kraftoverføring fra munn til notlin som er så representativ for et torskeangrep som mulig. Denne problemstilingen blir ikke enklere i og med at notlinet i sin helhet er en sammensatt og komplisert konstruksjon som består av mange enkelte filamenter med mye lavere styrke enn notlinet selv. Som et utgangspunkt er det foreslått å bruke standarder og metoder fra tekstilindustrien (ASTM). I tillegg finnes det også noe relevant informasjon i ISO 9352:1995 som omhandler abrasiv slitasje av plast.

18 17 Det finnes mange forskjellige oppsett for slitasjetester. Vi vurderer nøye alle fordeler og ulemper av hver enkel test for å finne den som kan passe våre formål best. Siden de fleste materialene som brukes i produksjon av notlin forandrer egenskaper i vann og er følsomme for høy temperatur, er det viktig å utføre testen i samme miljø som notlinet vanligvis benyttes i. Et eksempel på et slikt oppsett er vist på Figur 9. Først strekkes prøven med vekt m 1. Testområdet på notlin festes i en vannbeholder mellom to sylindere dekket av abrasivt papir. Deretter roteres de to sylindrene i forskjellige retninger med en bestemt hastighet et visst antall ganger. Beholder med vann m 1 Figur 9. Slitasjetest inspirert av Cayer-Barrioz et al (2003). I slitasjetesten beveges notlinet et bestemt antall ganger mot et abrasivt papir med et bestemt kraft som er en estimat på torskenes kjevekraft. Det er vanlig å gjennomføre abrasjonstesting på ru ståloverflate, grov aluminiumoksidspapir eller silisiumkarbid (SiC) med forskjellige størrelser på de abrasive partiklene. Vi har fått tak i flere kjever av oppdrettstorsk (Figur 10, Figur 11) for å estimere størrelse og avstand mellom tennene som skal representeres av disse abrasive partiklene. Figur 10. Nederste torskekjeve.

19 18 Figur 11. Øverste torskekjeve. Til slutt blir resistens mot torskebiting estimert som differansen mellom bruddstyrken til uskadet og slitt notlin. Dette vil også sammenliknes med mengden avvirket materiale som funksjon av tid. Likeledes vil resultatene vurderes mot observert slitasjeskade og om det er mulig å kategorisere skadetypen i forskjellige regimer. For eksempel kan det tenkes at en type notlin med en bestemt overflatebehandling har en inkubasjonstid, dvs. en tid før første skade kan måles eller oppdages visuelt, for deretter å ha en akselererende slitasjerate. For å simulere torskens angrep på notlin i et laboratorium (i forbindelse med utvikling av testmetode), er det viktig å vite hvor stor kraft torsken kan påføre notlinet. Forenklet sagt; hvor hardt torsken biter og med hvor stor kraft den drar i notlinet. Det har blitt gjennomført et litteratursøk, men vi har ikke funnet informasjon om hvor stor kraft en torsk kan bite eller dra med. Dette er et tema for fremtidig forskning og i dette arbeidet vil vi gjøre antagelser i denne sammenhengen der det er nødvendig. Når denne testmetoden er etablert vil vi gjennomføre tester og kvantifisere forskjellige notlinprodukter sin motstand mot torskebitt. Denne testen vil i utgangspunktet være åpen for alle som ønsker å levere produktprøver.

20 19 5 Konklusjoner Vi har gjennom tester i merd og filming av torsk fått bekreftet at torsk biter på notlin, og kan påføre notlinet betydelige skader. Vi har funnet kraftige skader på notlin allerede etter to uker i sjøen. Biteaktiviteten varierer betydelig mellom de forskjellige lokalitetene. Oppdretterne mener alle at biteaktiviteten blir redusert ved relativt høy temperatur i vannet. Torsken biter i notlin både med og uten knuter og med svart og hvit farge, og bitingen fører til skader på notlinet. Det er ingen grunnlag for å se noen forskjell på biteresistensen til de ulike materialene. Torsk i alle størrelser biter i notlin. Vi har filmet oppdrettstorsk på 100 gram, 1 kg og 3,5 kg som biter i notlin. Torsken biter både på feilfritt og skadet notlin, både høyt oppe og lavt nede i merda. I flere sammenhenger har vi for lite data til å gjøre noen endelige konklusjoner, men vi har formulert følgende hypoteser i forbindelse med torskens biting på not: 1) Både maskebrudd og større hull er vanlig i nøter til torsk. 2) Biteskader på torskenøter er vanlig. 3) De fleste biteskadene befinner seg i nedre del av nota og i nærheten av tau. 4) Torskens biteaktivitet blir ikke på virket av om notlinet er svart eller hvitt, med eller uten knuter. 5) Torsk på ca 1 kg gjør størst skade på notlin. 6) Liten torsk har høyere bitefrekvens enn stor torsk. I Delrapport 1 dro vi konklusjonen at enkle maskebrudd i nøter er helt normalt og inntreffer regelmessig. Denne konklusjonen står fast og har blitt bekreftet siden den gang blant annet av inspeksjoner av torskenøter på notbøteri. Vår anbefaling er at alle oppdrettere bør velge maskestørrelse på notlinet som slik at et enkelt maskebrudd ikke kan føre til rømming. I Delrapport 1 ble det foreslått en tommelfingerregel for å bestemme maskevidde ut fra ønsket om at omkretsen til den minste fisken ikke skal være mindre enn omkretsen til hullet fra et maskebrudd. Formelen har blitt lagt fram for oppdrettsnæringa og diskutert, og viser seg å stemme godt med praktisk erfaring. Regelen er presentert i detalj i Delrapport 1, og hovedtrekkene presenteres i det følgende: O fisk Halvmaskevidde 10 Halvmaskevidden til notlinet bør være mindre eller lik omkretsen til den minste fisken delt på 10. Dette uttrykket inneholder en sikkerhetsfaktor på 1,7. Omkretsen til fisken måles der den er tykkest, vanligvis bak gjellene (over brystfinne og fremre del av øvre ryggfinne).

21 20 6 Referanser ASTM Standard: D "Standard Test Method for Abrasion Resistance of Textile Fabrics (Flexing and Abrasion Method)". European Standard ISO 1107, Fishing nets Netting Basic terms and definitions Fiskeridirektoratets nettsider: Heidi Moe, Rune Gaarder, Leif Magne Sunde, Jørgen Borthen og Kjell Olafsen. Rømmingssikker not for torsk. SINTEF Fiskeri og havbruk, ( Heidi Moe og Anna Olsem. Torskenot -Delrapport 1. SINTEF Fiskeri og havbruk, Cayer-Barrioz, J., D. Mazuyer, P. Kapsa, A. Chateauminois, F. Bouquerel. (2003). On the mechanisms of abrasive wear of polyamide fibres. Wear, 255, pp ISO 9352:1995. "Plastics Determination of resistance to wear by abrasive wheels". Second edition. Norsk Sjømatsenter, Torskenot -Delrapport økonomi 1, Norsk Standard NS9415, Flytende oppdrettsanlegg -Krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift. Standard Norge Vedlegg Vedlegg 1: Rapportering av skader på oppdrettsnøter benyttet til torsk Vedlegg 2: Testing av notlin i merd, del 2

22 Rapportering av skader på oppdrettsnøter benyttet til torsk I prosjektet Torskenot skal vi samle inn informasjon om skader på not brukt til torsk. Spesielt er vi interessert i skader på nota som kan være spist på av torsken. Eksempler på slike skader er vist i følgende bilder: Vi oppfordrer alle dykkerselskapene som inspiserer nøter for oppdretterne som deltar i Torskenot til å være ekstra oppmerksom på skader på nøtene. Vi ber dykkerne notere følgende i sin rapport til oppdretter: Hvor mange skader er det funnet på de forskjellige nøtene? Hvor store er skadene? Bærer skadene tegn til å være spist på av torsk? Hvor på nota er skadene (hvor dypt)?

23 GJELDER NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Testing av notlin i merd, del 2. GÅR TIL Oppdrettere i prosjektet Torskenot BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Telefon: Telefaks: E-post: fish@sintef.no Internet: Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE Testing av notlin i merd_del2.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Heidi Moe 3 Testing av notlin i merd, del 2 Oppdrettere setter ut paneler med nye typer notlin som kan være egnet for oppdrett av torsk. Et panel består av en metallring som er påmontert notlin (se Figur 1). Det skal settes ut seks paneler i et bur som skal stå minimum 3 mnd. i sjøen. Oppdretters oppgaver: 1. Feste notlin i ringer. 2. Sette ut paneler i merd. 3. Fotografering av panelene. 4. Sende inn notlin Spørsmål / kommentarer: Ring Anna Olsen, telefon , Anna.Olsen@Sintef.no Fax: Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

24 2 1. Feste notlin i ringer Oppdretter får tilsendt ferdig merket notlin som han selv skal feste til ringene med strips. Notlinet skal ikke være helt stramt, men heller ikke slakt (se Figur 1). Notlinet som kommer utenfor ringen skjæres av. Pass på at plastmerkene på notlinet er plassert innenfor ringen. 2. Sette ut paneler i merd Panelene festes i tau som igjen festes diagonalt over merda slik at rammene blir hengende minst 3 meter under overflata. Oppdretter vurderer passende dybde selv ut fra hvor tosken oppholder seg og praktiske hensyn til drift. Husk å notere i boka hvor panelene er plassert til en hver tid (størrelse på fisk i not, ca dybde til panel o.l.)! Forslag til innfesting er vist i Figur 1. Pass på at panelet er festet i to punkter slik at de ikke roterer i vannet. Figur 1: Festing av paneler til tau. 3. Fotografering av panelene Oppdretter tar opp og fotograferer panelene en måned etter utsett. Det skal taes et bilde av hvert panel hvor hele panelet vises. Pass på at bakgrunnen framhever notlinet (sjøen kan for eksempel være en god bakgrunn). Interessante detaljer i notlinet (biteskader fra torsk) taes nærbilde av med minst 30 cm avstand (holdes kamera nærmere blir bildet fort uklart). Vært oppmerksom på at det kan være vanskelig å fokusere godt på notlinet. Oppdretter har fått tilsendt lapper med fargekoder. Ved fotografering er det viktig at denne lappen er synlig i bildet (Figur 2). Notlinet er merket med fargekoder, det er svært viktig at lapp med samme fargekode benyttes. Figur 2: Fotografering av notlin.

25 3 1. Sende inn notlin Etter tre måneder taes ringene opp og notlinet tørkes. Når notlinet er tørt løsnes det fra ringen, pakkes i plast og sendes til SINTEF. Utstyr til panel Metall-ringer (tilsvarende som brukt i dødfiskhåv). Ca 1 meter i diameter. 6 per oppdretter. Seks biter med notlin som skal testes. I alle testene er det laget et maskebrudd og en slitasjeskade i notlinet. Strips for å feste notlin til ring Tau for å feste panel til merd Merkelapper for fotografering Blått, laminert ark for å legge bak notlinet ved fotografering Notatbok for tidfesting og beskrivelse av spesielle hendelser. Dette kan være notskift, spesielt kraftig strøm, sulting, spesielt høy vanntemperatur, tørking av rammer osv.