Psykisk helseteneste for barn og unge

Transkript

1 Psykisk helseteneste for barn og unge Ritha Førland er helsesøster og foreldrerettleiar, og har kontortid på ungdomsskulen onsdag og fredag, og er på Vikse skule torsdag. Marianne Hinderlid er helsesøster på Sveio barneskule mandag, tirsdag og fredag. Cathrine Selsås er helsesøster på Auklandshamn skule onsdag, og Valestrand fredag. Helsesøstrene er ellers tilgjengelige på helsestasjonen. Nancy Bøhn Helgesen er spesialsjukepleiar innan psykisk helsearbeid, og har 60% av stillinga retta mot til barn/unge. Nancy fast tid på ungdomsskulen kvar mandag, og er rundt på barneskulane og barnehagane etter avtale. Har kontor hos psykisk helseteneste (v/ omsorgssenteret) dei andre dagane. Psykisk helseteneste og helsesøstertenesta har tett samarbeid, og har fordelt dagane slik at elevane har eit tilbod fleire dagar i veka, dersom dei har det vanskeleg. Både skulehelsetenesta og psykisk helseteneste er eit lågterskeltilbod. Det vil sei at ein ikkje treng henvisning frå lege for å få time. Dei føresette kan henvenda seg direkte, eller via lærar. Eleven kan komme åleine, eller saman med foreldra. Me ser på tett samarbeid med dei føresette som svært viktig for å styrke den psykiske helsa til barna. Me har taushetsplikt, og dersom det er aktuelt med samarbeid med andre instansar for å tilrettelegge for eit best mulig tilbod for barnet, gir dei føresette samtykke om kven me eventuelt kan samarbeide med % av alle barn/unge i Norge har psykiske vanskar som pregar dei i kvardagen. Blir vanskane fanga opp tidlig kan barna få hjelp før det utviklar seg meir alvorlege lidingar. Barna kan komme å snakke om alt som opplevest vanskeleg. Eksempler: Konfliktar i vennegjengen, mobbing, ensomhet, sorg, samlivsbrudd i familien, redsel, nedstemthet, spiseforstyrrelse, sjølvskading o. l. Me legg stor vekt på den helsefremmande delen i arbeidet, og ønskjer å sette fokus på kva ein kan gjere for å ha ei god psykisk helse. Me bruker ofte «psykologisk førstehjelp skrinet» som verktøy i samtalane ( sjå nedanfor). Livet går opp og ned, og overgangsfasar som f.eks. flytting/oppstart på ny skule kan vere vanskeleg for mange. Alle opplever tunge periodar i livet, men som oftast går det over av seg sjølv. Dersom dette varer over fleire veker / månader er det viktig å vite at ein kan be om hjelp. Psykisk helseteneste/ helsestasjonen har også tilbod om familiesamtalar der foreldre kan bestille time og komme til samtalar saman med barnet, eller dei kan komme til samtaler/ veiledning (utan barnet.) Me kan også hjelpe til med vidare henvisning til BUP dersom dette er aktuelt. I tillegg til individuell oppfølging av barn og unge, kan me og gi tilbod om barnegrupper. Hovudmålet med gruppene er å hjelpe barna/ungdommane til å få eit betre sjølvbilde, auka tru på seg sjølv, ta rette val og lære å sjå konsekvensane av feil val. Ritha Førland Nancy Bøhn Helgesen Sveio helsestasjon Psykisk helseteneste / / ritha.forland@sveio.kommune.no nancy@sveio.kommune.no

2 Hva fremmer god psykisk helse hos barn/unge - Å ha noen å betro seg til! - Familien! Trygghet. Gode opplevelser med mor / far / andre nære voksne - Venner! En eller flere nære venner - Opplevelse av mestring! - En fritidsaktivitet de liker! - Klarer å sette ord på og finne mening i det som skjer, og ha tro på at det går an å finne løsninger selv om det er en svært vanskelig situasjon. - Nok søvn! - Spise regelmessig! Sunt kosthold! - Fysisk aktivitet! Råd til foreldre: SE! LYTT! GI ROS! SETT GRENSER! UTFORDRE BARNET! LA BARNET FØLE AT DET ER VIKTIG! HUSK AT VI SOM FORELDRE ER FORBILDER! Kilde: brosjyren: «Barn og psykisk helse. Gode råd til foreldre og foresatte» (helsedirektoratet og mental helse) Ta kontakt om du ønsker denne brosjyren Psykologisk førstehjelp- Selvhjelp til barn og ungdom Psykologisk førstehjelp er et selvhjelpsverktøy for mestring av egne følelser. Med røde og grønne tanker kan barna lære å framsnakke seg selv. Verktøyet er utformet som et skrin og skal lære barn og ungdom enkle selvhjelpsteknikker. Det er barnepsykologspesialist Solfrid Raknes som har utviklet skrinet i samarbeid med sentrale fagfolk innen det norske psykiskhelsevernmiljøet. Psykologisk førstehjelp kan kjøpes på bokhandel og på internett. Se vfb.no Psykologisk førstehjelpsskrin Materiellet er utformet som et skrin i tre versjoner. En barneversjon for aldersgruppen 8 12 år, og en ungdomsversjon for aldersgruppen år. Psykologisk førstehjelp kan brukes i private hjem og brukes av mange i første- og andrelinjen i helsevesenet. I tillegg blir det i økende grad brukt i skolen. I 2014 kom en egen versjon for 4-7 åringer

3 Psykologisk førstehjelp består av: To figurer, rød og grønn som symboliserer Rødtanker og Grønntanker En samling ark med hjelpehender for utfylling Et hefte, som forklarer grunnprinsippene i kognitiv atferdsterapi ved hjelp av enkle tekster og tegninger. Heftet forteller om situasjoner der Rødtankene blir sterke og ødeleggende, og hvordan vi kan gi makt til Grønntankene for å bli mer glade og mindre sinte, triste eller redde. Røde og grønne tanker Rødtanker er negative og vonde tanker. Grønntanker er tanker som er hjelpsomme, og som skaper mer glede og trivsel. Man må ofte jobbe for å finne fram grønntanker, og jobbe enda mer for å gi dem makt og handle i tråd med dem. (De brukes parallelt med det som i kognitiv terapi vanligvis omtales som negative automatiske tanker og alternative tanker. ) - Følelser er ikke alltid gode veivisere. Barn må ha veiledning for å forstå hvilke følelser de skal lytte til, og hvilke som er overdrevet. Selv små barn kan lett forstå forskjellen mellom røde og grønne tanker, men trenger hjelp til å snu en negativ spiral med mange røde tanker. I noen situasjoner er det nyttig å øve på å forholde seg til tankene våre som noe utenfor oss selv, og til det er figurene og hjelpehendene gode virkemidler. Det kan hjelpe oss til å gi mer plass til de tankene vi ønsker. Hjelpehånden rydder opp Hjelpehånden er en del av verktøyet. Raknes beskriver Hjelpehånden som et ryddesystem; I situasjoner som skaper sterke følelser, kan det være lurt å lage seg oversikt over hva en kan påvirke, og hvordan. Hjelpehånden kan bidra til at en både anerkjenner hvorfor en reagerer som en gjør, og at en får hjelp til å komme seg videre. At en greier å tenke mer konstruktivt og finner mer lure ting å gjøre.

4 Hun forteller at hjelpehånden kan brukes i mange ulike situasjoner. Fra at man for eksempel gruer seg til å holde presentasjoner i klassen, til at en strever med reaksjoner på foreldrenes skilsmisse, eller er i konflikt med venner. Framsnakke seg selv Barn og ungdom kan lære å snakke mer vennlig, respektfylt og konstruktivt til seg selv, om de får litt hjelp til det gjennom selvhjelpsmateriell og en kort opplæring i bruken. Dette kan forebygge psykiske helsevansker. Hun forteller at førstehjelpsskrinet også bidrar til å normalisere vanskelige og tabubelagte tema, så de blir mindre skamfulle og lettere å snakke om. Foreldre kan gjøre barna sine tryggere - Hvordan vi er som foreldre har stor betydning for hvor trygge barna våre blir. Foreldre kan hjelpe barna sine til å bli mindre sårbare og mer robuste følelsesmessig, det gjør dem bedre rustet til å takle motgang og vanskelige situasjoner som de møter i livet, på en best mulig måte. Barn som øver seg på å snakke positivt og oppmuntrende til seg selv blir tryggere og mindre nærtagende for andre barns bemerkninger. Trygge barn søker også lettere hjelp hos voksne når de trenger det, poengterer Solfrid Raknes. Raknes har følgende tips til foreldre: Hjelp barnet å kjenne igjen egne følelser. Ikke si: Vær ikke redd! Men anerkjenn frykten og tilby hjelp til å overvinne den. Da blir det lettere for barnet å overvinne frykten. Lær barnet å snakke positivt, oppmuntrende og støttende til seg selv i vanskelige situasjoner. Snakk sammen om fine ting som har skjedd i løpet av dagen. Legg til rette for gode relasjoner og positive opplevelser med voksne omsorgspersoner. Da er det lettere for dem å gå til voksne for å få hjelp når de trenger det. Legg til rette for at barna kan få venner, og la dem ha med venner hjem. Vennskap gjør barnet ditt sterkere rustet til å takle motgang. Gode opplevelser trenger ikke være store. Sett av tid til små, gode hverdagsopplevelser. Oppmuntre til selvstendighet og gi barnet oppgaver det kan mestre. Hjelp barnet til å mestre lek og samspill. Mestring i lek gjør barnet tryggere i møte med motgang senere. Lære barnet at motgang er noe vi kan bruke for å bli sterkere. Livet er ikke bare lett, og man får ikke alltid som fortjent. Du kan ikke unngå at barnet ditt får vonde opplevelser, men du kan påvirke hvordan barnet takler dem. Bruk hverdagen til å vise barnet hvordan du går fra å blir styrt av Rødtanker til Grønntanker. Episoder som for eksempel at du blir irritert på deg selv for å ha glemt å kjøpe melk eller lagt igjen nøklene. Si høyt dine Rødtanker og hva du føler, la deretter grønntankene få overtaket og vis barnet ditt hvordan du roer deg. Kilde: voksne for barn: vfb.no

5