Fritidsbebyggelse på Svoldal, Befaringsnotat 16. juni 2010

Transkript

1 Teknisk notat Til: Norfront Svoldal AS v/: Asbjørn Viste Kopi: Teknaconsult v/helge Nilsen Fra: NGI Dato: 21. oktober 2010 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Fritidsbebyggelse på Svoldal, skredfarevurdering Utarbeidet av: Trond Vernang Prosjektleder: Kontrollert av: Trond Vernang Steinar Bakkehøi Fritidsbebyggelse på Svoldal, Befaringsnotat 16. juni 2010 Innhold 1 Innledning 2 Krav til sikkerhet mot skred 3 Terrengvurdering 4 Skredfarevurdering 4.1 Steinsprang 4.2 Snøskred og klimavurdering 4.3 Jordskred 5 Skissering av sikringstiltak av naturlig terreng Figurer Kartbilag 01 Kontroll- og referanseside

2 Sammendrag Dokumentnr.: TN Side: 2 Det vurderte reguleringsområdet er delvis markert som mulig skredutsatt på oversiktskartene for snøskred og/-eller steinsprang. Ved befaringen viste det seg at steinsprang og mindre snøskred kan forekomme lokalt i området. For at utbyggingsområdet skal tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven er det NGIs oppfatning nødvendig med ulike sikringstiltak. Lokalt er fjellet oppsprukket og mindre steinsprang kan forekomme. Steinblokkene vil kunne falle ned på terrenget langs skråningen og stusse på fjellhyller og sprette lenger ut fra skråningen. Mindre snøskred kan forekomme i nordøstlig del, men vil ikke bli store pga. klimatiske og topografiske forhold. Ut fra en helhetsvurdering av både topografiske og klimatiske forhold konkluderer vi med at faresonen med en årlig sannsynlighet 1/1000 stedvis kan reduseres i forhold til det opprinnelige oversiktskartet. Den tidligere kartlagte faresonen samt den nye reviderte faresonen (område med skredfare større enn 1/1000) er markert i kart på kartbilag 01. Områdene nedenfor den reviderte faresonen tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred i plan og bygningsloven. Det vil være mulig å sikre områdene innenfor planområdet som pr. i dag ikke oppfyller kravene til Pbl. og den bebyggelse som planlegges oppført, mot både steinsprang og snøskred. Sikring mot steinsprang ovenfor hyttefeltet vil enklest kunne skje ved stabilisering av de ustabile partiene i brattskrenten. Det er oversiktlige utfallsområder og blokkpartiene vil kunne sikres med forholdsvis enkle midler. Bolting i kombinasjon med fjellbånd og nett vil bedre sikkerheten mot utfall av stein og dermed redusere sannsynligheten for skred mot bygning og utvendig bruksareal. Sikring mot snøskred kan enten skje ved tiltak i fjellsiden for å hindre utglidning av snø eller ved å utforme og dimensjonere den aktuelle bygningsmasse til å stå imot de skredkrefter som kan forventes. Sikring i fjellsiden mot snøskred ansees som mest hensiktsmessig og minst kostnadskrevende.

3 1 Innledning Dokumentnr.: TN Side: 3 På anmodning fra Teknaconsult ved Helge Nilsen har NGI foretatt en innledende befaring og gjort en vurdering av skredforholdene ved et planlagt utbyggingsområde ved Svoldalsneset, Kvinnherad kommune. Befaringen ble foretatt den 16. juni 2010 og på denne deltok kjentmann Hugne Øvstebø og Trond Vernang, Norges Geotekniske Institutt. Området er tidligere oversiktskartlagt og deler av reguleringsområdet er vurdert å kunne være utsatt for snøskred og steinsprang. Norfront Svoldal AS ønsker å etablere hyttefelt i området. Bebyggelsen er tiltenkt benyttet til fritidsformål. Bakgrunnen for oppdraget er at Kvinnherad kommune stiller krav til sikkerhet mot skred før hyttefeltet utbygges. 2 Krav til sikkerhet mot skred Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift stiller krav til sikkerhet mot skred for ny bebyggelse. Frittstående hytter hører inn under sikkerhetsklasse 2. I sikkerhetsklasse 2 skal sannsynligheten for skred mot bygning og utvendig bruksareal ikke overstige 1x10-3 (1/1000) pr. år. 3 Terrengvurdering Det undersøkte området på Svoldalneset ligger nord for fjellområdet Storkulten ved Svoldal, der et ca m bredt og m langt skogkledd fjellparti skal bebygges. Se figur 1 og 2. Planområdet er i sin helhet planlagt på oversiden (sør- og østsiden) av veien på Svoldalneset. Hyttefeltet skal bygges fra det slake området på oversiden av veien opp til kote I planen er det nedtegnet 29 hytter. Dette forutsetter en fjerning av vegetasjon og opparbeidelse av tilkomstveier til hyttene. Bygninger og bruksareal i særlig nordøstlige del av planområdet blir liggende opptil en bratt skjæring. Spørsmålet gjelder hvilken sannsynlighet det er for skred ned mot området, og i så tilfelle hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Fjellskråningene i den nordøstlige delen er stedvis brattere enn 40 grader. Det er lite vegetasjon i den bratte skråningen og flere steder er det kun sva med tynt løsmassedekke. Se figur 3-5. Tykkelsen på vegetasjonsdekket og antall trær øker i sørvestlig retning. Nedenfor brattpartiet er det opparbeidet en grusvei i østlig retning og i enden av denne veien er det bygd et pumpehus.

4 Det ble observert noen få blokker nedenfor brattpartiet som trolig stammer fra eldre steinsprang. Det er ikke kjent om det har inntruffet snøskred i området tidligere. Dokumentnr.: TN Side: 4 Lokalt ved enkelte brattpartier er berget oppsprukket, og det kunne observeres flere avløste blokker med dårlig stabilitet. Se figur Skredfarevurdering Vurderingene baserer seg på terrenganalyse på kart, observasjoner i terrenget og beregningsmodeller for steinsprang, snøskred og jordskred. 4.1 Steinsprang Det fremgår av figur 6-8 at det til dels ligger avløste og ustabile blokker i den bratte skråningen. Dersom noen av disse skulle komme i bevegelse så anses sannsynligheten for at de skal kunne gjøre skade på eventuelle hytter som stor. Steinblokkene vil kunne falle ned på terrenget langs skråningen eller stusse på fjellhyller og sprette lenger ut fra skråningen. Sannsynligheten for steinsprang regnes som større enn 1/100 pr. år. Utløsningsmekanismene kan være både frost- og rotsprenging. Stein kan utløses i de bratte partiene ved rotvelt. I tillegg kan stein tenkes å utløses tilsiktet eller utilsiktet ved ferdsel av mennesker i området. NGI anbefaler følgelig at fjellskråningen må sikres slik det er skissert senere i dette notatet. Under befaringen ble det kun observert overflatenære stabilitetsproblemer. Tensjonssprekker langs toppen av fjellskjæringen eller andre tegn på mer dypereliggende glideflater som kunne inkludert større volumer, ble ikke observert. 4.2 Snøskred og klimavurdering Erfaringsmessig kan snøskred utløses i terreng som er brattere enn omlag 30 o dersom ikke vegetasjonen er så tett at den hindrer utglidning. For at snøskred skal utløses uten påvirkning av mennesker må det være særlig svake sjikt i snødekket og komme mye snø på kort tid, gjerne i forbindelse med sterk vind. Sterk temperaturstigning kan også være en utløsende faktor. Terrenget ovenfor og i planlagt reguleringsområde ligger i hovedsak utenfor fare for snøskred. Lokalt vil det imidlertid kunne inntreffe mindre snøskred fra ryggen lengst mot nordøst, dersom det over lengre tid er ugunstig vindretning med snøførende nedbør fra østlig retning. De potensielle utløsningsområdene nordøst på planområdet varierer i gjennomsnittlig helning fra o. Området er i hovedsak uten vegetasjon og det vil kunne utløses mindre snøskred i en situasjon med ustabile forhold i snødekket.

5 Dokumentnr.: TN Side: 5 Det finnes ingen klimastasjon med lange tidsserier i umiddelbar nærhet av det undersøkte området. Vi har derfor valgt stasjonen Kvamskogen i Kvam kommune ca 30 km nord for Svoldal. Denne stasjonen gir et bra inntrykk av det generelle vindmønsteret i området. Nedbørmengdene fra denne stasjonen er antatt å være tilsvarende, men noe høyere enn for undersøkelsesområdet. Figur 10 viser nedbørførende vindretning når lufttemperaturer er under en grad. Mest nedbør i form av snø kan forventes med vind fra sektoren fra nordvest til vest. Den største delen av skråningen vender mot nordvest, og vil derfor ikke akkumulere mye snø ved de fleste tilfeller med snønedbør. Årsnedbøren i området er ca mm med en overvekt som vinternedbør. Mest nedbør kommer i månedene september til januar. Se figur 11. Temperaturen ligger i snitt over null grader og det er flere mildværsinnslag vinterstid, slik at snøen smelter flere ganger i løpet av vinteren. Store nedbørsmengder i form av snø forekommer ganske hyppig, og figur 12 viser at døgnnedbør på 50 mm har en returperiode på rundt 1-2 år. Dette tilsvarer omtrent 50 cm nysnø som erfaringsmessig er kritisk nysnøintensitet for å få utløst store snøskred. Etter utsagn fra lokalkjente legger imidlertid snøen seg sjelden i dette området. Dette skyldes trolig at området blir avblåst under snønedbør. Vi regner derfor med at de klimatiske forholdene vil ha en begrensende innvirkning på akkumulasjon av snø og dermed utløsning av snøskred i den aktuelle fjellsiden. Det har blitt målt 290 cm snø på Kvamskogen, hvilket indikerer at det kan forekomme spesielle værsituasjoner med relativt store snøfall. Vi regner med at eventuelle snøskred lokalt for Svoldalneset blir små med begrenset rekkevidde. Faren antas å være størst ved omslag til mildvær etter at det har falt snø. Ved ustabile forhold i snødekket vil mindre snøskred kunne utløses i åpne glenner i skogen. Fra den vegetasjonsfrie åpningen som er vist på figur 3-5 kan snøskred nå den nordøstlige delen av planområdet. Under ustabile forhold vil bare store trær med en maksimal avstand på 3-5 meter ha en reell betydning for stabiliteten til snødekket. Der avstanden er større vil trærne i stedet kunne gi bruddanvisning for snøskred ved ustabilt snødekke. 4.3 Jordskred Det ble ikke observert spor etter ferske jordskred ved befaringen. Trolig er denne skredtypen sjelden i dette området. Forutsetningen for utløsning av jordskred er at terrenghelningen er større enn o. I tillegg spiller sammensetningen av løsmassedekket en stor rolle, og faren er størst dersom jorda inneholder silt og leire. Løsmassedekket i området er skrint, og løsmassene ligger i forsenkninger mellom fjellblotninger og rygger. Området mellom de to planområdene er mest utsatt for løsmasseskred.

6 Dokumentnr.: TN Side: 6 Jordskred blir gjerne utløst i forbindelse med kraftig regnvær eventuelt i kombinasjon med snøsmeltning. En tommelfingerregel tilsier at jordskred kan bli utløst dersom døgnnedbøren overstiger 8 % av årsnedbøren. Erfaringsmessig vil faren for jordskred øke dersom vegetasjonen fjernes fordi rotsystemet har en bindende effekt. Imidlertid lager rotvelte sår i bakken der rennende vann begynner å erodere og kan gi opphav til mindre jordskred. Vi vil likevel anta at den positive effekten av rotsystemet langt overstiger de mulige negative effektene. Fjerning av skog vil lokalt kunne forverre stabilitetsforholdene og det bør sikres at slike inngrep ikke gjøres uten en vurdering om hvordan det vil påvirke skredforholdene. Vi vil derfor anbefale at avvirkning av skog i særlig den bratteste delen av fjellskråningen, begrenses til det mest nødvendige. Ut fra en helhetsvurdering av både topografiske og klimatiske forhold konkluderer vi med at faresonen med en årlig sannsynlighet 1/1000 stedvis kan reduseres i forhold til det opprinnelige oversiktskartet. Den tidligere kartlagte faresonen samt den nye reviderte faresonen (område med skredfare større enn 1/1000) er markert i kart på kartbilag 01. Områdene nedenfor den reviderte faresonen tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred i plan og bygningsloven. 5 Skissering av sikringstiltak av naturlig terreng For at utbyggingsområdet skal tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven er det etter NGIs oppfatning, nødvendig med ulike sikringstiltak. Sikring mot steinsprang ovenfor hyttefeltet vil enklest kunne skje ved stabilisering av de ustabile partiene i brattskrenten. Det er oversiktlige utfallsområder og blokkpartiene vil kunne sikres med forholdsvis enkle midler. Bolting i kombinasjon med fjellbånd og nett vil bedre sikkerheten mot utfall og dermed redusere sannsynligheten for skred mot bygning og utvendig bruksareal, til mindre enn 1x10-3 (1/1000) pr. år. Det vil være mulig å sikre områdene innenfor planområdet som pr. i dag ikke oppfyller kravene til Pbl. og den bebyggelse som planlegges oppført, mot snøskred. Sikring kan enten skje ved tiltak i fjellsiden for å hindre utglidning av snø eller ved å utforme og dimensjonere den aktuelle bygningsmasse til å stå imot de skredkrefter som kan forventes. Sikring i fjellsiden mot snøskred ansees som mest hensiktsmessig og minst kostnadskrevende.

7 Mulige sikringstiltak må vurderes nærmere, men standard flettverksgjerder og/eller i kombinasjon med snønett eller stive støtteforbygninger. Sikringstiltakene må detaljvurderes. Eksempler er vist på figur 13 og 14. Dokumentnr.: TN Side: 7 Beplanting i området vil være gunstig mot snøskred. Ettersom opprettholdelse av vegetasjonen i området for øvrig er en forutsetning for sikkerheten mot skred i deler av planområdet, anbefaler NGI at eksisterende skog fortettes med bjørk. Dette gjelder også på avsatsene i fjellsiden. Blandingsskog er mindre sårbar for sykdom. NGI kan om ønskelig vurdere tiltak mot både snø- og steinskred. Dette bør sees i sammenheng med eventuelle planer for utnytting av den nordøstre delen av planområdet. NGI anbefaler tett kontakt mellom ingeniørgeolog/geotekniker og entreprenør under utførelse av sikringstiltakene da den endelige utførelsen av disse best bestemmes på stedet. NGI kan ta kontakt med entreprenør for å få et grovt overslag over hvor mye de skisserte sikringstiltakene vil koste. Fundamentering av byggene er ikke vurdert av NGI, men Teknaconsult har påpekt at hyttene skal fundamenteres på ringmur og søyler. Det skal ikke sprenges ut kjeller på hyttene. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det ved eventuelt sprengningsarbeid i området må utvises varsomhet, ettersom sprekkemønsteret i området er steiltstående og lokalt tilnærmet parallelt med terrenghelningen. Konsekvensen av eventuelt sprengningsarbeid er usikkert og ikke vurdert av NGI.

8 Figurer Dokumentnr.: TN Side: 8 Figur 1: Utsnitt av topografisk kart (1:50.000) med planområde innringet. Ikke i målestokk. Figur 2: Planområde med innringet vurdert område. Skisse mottatt fra Teknaconsult.

9 Dokumentnr.: TN Side: 9 Figur 3: Oversiktsbilde over nordøstre del av planområdet. Sett mot sørvest. Områder med fare for snøskred (rød ring) og steinsprang (hvit ring) er innringet. (Bildet er noe fordreid da det er sammensatt av to foto.)

10 Dokumentnr.: TN Side: 10 Figur 4: Svaområde med fare for mindre snøskred. Sett mot sør. Figur 5: Område med fare for mindre snøskred. Sett mot vest. Figur 6: Brattområde med flere avløste blokker. Avløste blokker må sikres.

11 Dokumentnr.: TN Side: 11 Figur 7: Avløste blokker som må sikres. Figur 8: Avløste blokker som må sikres.

12 Dokumentnr.: TN Side: 12 Figur 9: Oversiktsbilde over sørvestre del av planområdet. Sett mot øst. (Bildet er noe fordreid da det er sammensatt av flere foto.)

13 Dokumentnr.: TN Side: 13 Figur 10: Nedbørførende vindretning for temperaturer under null grader ved Kvamskogen i Kvam kommune. Figur 11: Gjennomsnittlig månedsnedbør for Kvamskogen.

14 Dokumentnr.: TN Side: 14 Figur 12: Ekstremnedbør analyse for nedbør med temperturer under null grader ved Kvamskogen. Figur 13: Eksempel på stiv støtteforbygning.

15 Figur 14: Eksempel på flettverksgjerde som sikring mot mindre snøskred. Dokumentnr.: TN Side: 15

16 ± B34T Svoldalsneset 40.5 Snøskredfare Sikringstiltak / Steinsprangfare Sikringstiltak Fossen Flomskredfare Vurdert område Årahaugen Kartlagt område 66/ / Tegnforklaring 35.7 Elvakroa 38.3 Vetlekulten 38.2 Løypet Faresoner Oversiktskartlagt fareområde Planlagt hytteområde Område m/skredfare >1/1000 pr. år Urahola m Norfront Svoldal AS Svoldalneset, Kvinnherad Vurdering av skredfare Dokument TN Utført TrV Svoldalselva Kontrollert SBa Godkjent Målestokk (A3): 1:2 500 TrV Kart nr. 01 Dato

17

18

19