Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 MERK nytt tidspunkt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 05.11.2013 Tidspunkt: 11:00 MERK nytt tidspunkt"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 MERK nytt tidspunkt Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / eller på e-post Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Toril Skram Lundberg bysekretær Orientering: Gjennomgang av Kristiansund brann- og redningsvesen. Orientering til bystyret v/bjørn Bakkhaug (jmf. RS 13/1)

2 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/78 Godkjenning av protokoller. Bystyrets møte og /893 PS 13/79 Eierskapsmelding /2204 PS 13/80 Kristiansund kirkelige fellesråd - Søknad om tilleggsbevilgning /1699 PS 13/81 Økonomirapport 2. tertial /1369 PS 13/82 Brannsikring av Grip stavkirke fordeling av ansvar mellom Kristiansund kommune og Riksantikvaren 2008/2680 PS 13/83 Arbeidsgiverstrategi mot /2177 PS 13/84 Valg vedr. ny pensjonsordning for folkevalgte 2013/2205 PS 13/85 PS 13/86 PS 13/87 PS 13/88 FO 13/5 Oppnevning av vara til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ifm. innvilget fritak fra verv Søknad om fritak fra politiske verv i Kristiansund kommune - Pål Farstad Felles planprogram - Kommunedelplanar for nytt felles akuttsjukehus Fastsetting av felles planprogram for kommunedelplaner for sykehus Utredning om ny felles revisjonsordning i Møre og Romsdal Interpellasjon fra SV - Hvorfor ny oljefyr i Rådhuset? 2011/ / / / /495 RS 13/1 Gjennomgang av Kristiansund brann- og redningsvesen (sluttnotat) 2013/2130

3 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2013/893-6 Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 13/ Godkjenning av protokoller. Bystyrets møte og Vedlegg: Protokoll fra møte Protokoll fra møte er tidligere utsendt (som vedlegg til innkalling til møte ). Saken legges frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Protokoll fra møte og godkjennes. Saken gjelder Denne saken gjelder godkjenning av protokoll fra møte den og den Saksopplysninger Protokoll fra møte følger som vedlegg. Protokoll fra møte er tidligere utsendt. Ordførerens vurdering Ordføreren rår til at protokollene godkjennes. Per Kristian Øyen ordfører Toril S. Lundberg bysekretær

4 Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Ordfører Per Kristian Øyen, Line Hatmosø Hoem, Kirsten Irene Skaret, Bjarne Storfold Elde, Kirsti Dyrnes, Kjell Neergaard, Harald Martin Stokke, Kjell Terje Fevåg, Anne Elisabeth Nilssen, Sven Erik Olsen, Olaf Torvik, Helge Kruse, Steinar Betten, Per Einar Honstad, Terje Larsen, Hivzija Kazinic, Christanse R Yttervik, Maria Dahl, Steinar Hoftaniska Høgsve, Sara B Kjøl Nilsen, Viggo Jordahl, Ragnhild Helseth, Maritta Boxaspen Ohrstrand, Sidsel Sæterøy, Dagfinn Ripnes, Anton Monge, Knut Garshol, Trond Sæterøy, Roger A. Kjøl, Torbjørn Sagen, Roy - Olav Holten, Åge Austheim, Steinar Berge, Steve Runar Kalvøy, Geir Nordli og Kjell Bjarne Dahl. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Hedda Evjen Nielsen Medlem AP Astrid Krane Medlem AP Bernhard Lillevik Medlem KRF Kirsti Sevaldsen Medlem H Anette Thomsen Medlem FRP Ole Henning Ødegård Medlem FRP Martin Andreas Unger Medlem AP Rita Høgseth Medlem FRP Pål Farstad Medlem V Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Laila Annika Indergaard Bernhard Lillevik KRF Vibeke Løvaas Nyland Astrid Krane AP Wenche Tønnesen Hedda Evjen Nielsen AP Andreas Sandvik Pål Farstad V Robert Nordvik Ole Henning Ødegård FRP Geir Åge Lyngvær Anette Thomsen FRP Hans Christian Aandahl Rita Høgseth FRP

5 Merknader Ordfører ønsket sak 13/73 Totalrenovering og modernisering av Nordlandet ungdomsskole behandlet først. Trond Sæterøy (H) ønsket at Bystyret ble orientert om avfallsmottaket for private på Hagelin som holdes stengt i over en måned. - Rådmann informerte om at stengingen var en følge av byrådets vedtak om mer effektiv og kostnadseffektiv avfallshåndtering i kommunen. - Kommunikasjonen i, og informasjonen om, saken kunne vært bedre. Fra administrasjonen møtte: Navn Just Ingebrigtsen Christine Reitan Per Sverre Ersvik Karl Kjetil Skuseth Odd-Arild Bugge Geir Aakvik Knut Andreas Stai Petter Ingeberg Ragnhild S. Berthinussen Eigunn Stav Sætre Kjetil Mathiesen Wedervang Toril S. Lundberg Stilling rådmann kommunalsjef økonomisjef kommunalsjef planlegger plan- og bygningssjef avd.ing/planlegger info.leder konsulent enhetsleder advokat bysekretær Orienteringer: Gå til skolen-dagen 5. september og miljøløfter, ved Dale barneskole: Gymansvarlig lærer Hilde Neuenkirchen Godø og 3 elever fra 6. trinn, orienterte om skolens arbeid ifm. Gå til skolen-dagen og oppfordret Bystyret til å arbeide for en tryggere skolevei og miljøtiltak. Ordfører har overlevert oppfordringen til rådmann. Løypemelding fra Levekårsprosjektet ved Margrete Magerøy: Bystyret ga uttrykk for ønske om jevnlig statusorienteringer i møte Prosjektet har egen link på kommunens hjemmeside for fortløpende informasjon:http://www.kristiansund.kommune.no/artikkel.aspx?mid1=17 49&AId= arbeidsgrupper i : 1. Styring, organisering og kompetanse. 2. Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/rusproblemer. 3. Utsatte barn, unge og deres familier i flyktning- og innvandrerbefolkningen. 4. Barn og unge deltakelse og innflytelse. 5. Mobilisering av ressurser. Prosjektets effektmål og resultatmål: utg.pkt. for tiltak og delprosjekter. Felles effektmål på tvers av arbeidsgruppene: Bolig. Veien videre: o 7-milssteget for barn og unges beste. o Modell for bedre tverrfaglig innsats. o Kartlegging og involvering. Ny løypemelding før sommeren 2014.

6 TV-aksjonen 20. oktober ved varaordfører Line Hoem: TV-aksjonen NRK går i år til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Bystyret oppfordres til å stille som bøssebærere. Meld dere på hos servicekontoret eller ring Spørsmål rettes til Line. Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/69 Godkjenning av protokoll fra møte /893 PS 13/70 PS 13/71 PS 13/72 PS 13/73 PS 13/74 PS 13/75 Samarbeidsavtale mellom Kristiansund idrettsråd og Kristiansund kommune Søknad om fritak fra politiske verv - Toril Skram Lundberg PORT ARTHUR - HAVN ØST - Detaljregulering (privat) Totalrenovering og modernisering av Nordlandet Ungdomsskole. Bypakke Kristiansund innhold, organisering og gjennomføring II Utredning om ny felles revisjonsordning i Møre og Romsdal 2013/ / / / / /2062 PS 13/76 Midlertidig ambulansestasjon 2012/1213 FO 13/4 Interpellasjon fra Rødt vedrørende situasjonen i Tollåsenga 2008/495 PS 13/69 Godkjenning av protokoll fra møte /893 Behandling i Bystyret Saken ble ikke behandlet. Saken behandles i neste møte. PS 13/70 Samarbeidsavtale mellom Kristiansund idrettsråd og Kristiansund kommune 2013/795 Behandling i Bystyret På vegne av Høyre og FrP, fremmet Sidsel Sæterøy og Åge Austheim følgende endringsforslag vedrørende avtalens pkt. 3.4: Politisk nivå, kulepunkt 3: - Bevilger et årlig driftstilskudd tilsvarende 2 % av det beløpet som er bevilget til kommunale kulturmidlene til idrett.

7 På vegne av Venstre fremmet Ragnhild Helseth følgende endringsforslag, vedrørende avtalens pkt. 3.5: Samarbeidsårshjul, mars: - (..)de politiske partiene i bystyret. VOTERING: (43 voterende tilstede) Innstillingen, uten pkt. 3 i avtalen: Sidsel Sæterøy (H) og Åge Austheims (FrP) forslag: Ragnhild Helseths (V) forslag: enstemmig vedtatt. enstemmig vedtatt enstemmig vedtatt I samsvar med rådmannens innstilling, og overnevnte endringsforslag, gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune inngår samarbeidsavtale med Kristiansund idrettsråd f.o.m. høsten Økonomi i avtalen dekkes av eksisterende rammer til Kultur- og næringsavdelingen. Avtalens pkt. 3 revideres slik: pkt. 3.4: Politisk nivå, kulepunkt 3: o Bevilger et årlig driftstilskudd tilsvarende 2 % av det beløpet som er bevilget til kommunale kulturmidlene til idrett. pkt. 3.5: Samarbeidsårshjul, mars: o (..)de politiske partiene i bystyret. PS 13/71 Søknad om fritak fra politiske verv - Toril Skram Lundberg 2011/999 Behandling i Bystyret På vegne av Venstre fremmet Ragnhild Helseth følgende forslag: - Nestemann på lista etter valgoppgjør fra 2011, Toivo Brenløkken, rykker opp til 5. vara i Bystyret for Venstre. På vegne av Venstre orienterte Ragnhild Helseth Bystyret om at Gunn Fagerlie Johannesen utpekes som nytt 7.varamedlem til Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Kommunelovens 16 gir partiet selv fullmakt til å utpeke nytt varamedlem på plasser forbeholdt partiet etter nr 5 i utvalget. I samsvar med Ordførerens innstilling, og overnevnte forslag, fattet Bystyret følgende enstemmige vedtak Toril Skram Lundberg fritas fra alle sine kommunale verv fra Nestemann på lista etter valgoppgjør fra 2011, Toivo Brennløkken, rykker opp til 5. vara i Bystyret for Venstre. Nytt valgoppgjør foretas.

8 PS 13/72 PORT ARTHUR - HAVN ØST - Detaljregulering (privat) 2011/1821 Behandling i Bystyret I samsvar med Plan- og bygningssjefens forslag gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Bystyret slutter seg til plan- og bygningssjefens redegjørelse og tilrådninger, og finner ikke grunn til å ta innkomne klager til følge. Bystyret opprettholder sitt vedtak av i sak 12/43. Saken sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal til behandling. PS 13/73 Totalrenovering og modernisering av Nordlandet Ungdomsskole. 2009/978 Behandling i Bystyret Kommunalsjef Christine Reitan orienterte Bystyret om prosessen og fremlagte planer. I forbindelse med spørsmål informerte rådmann Bystyret om utarbeiding av midlertidig skoleløsning under byggeprosessen, og tilrettelegging Langveien ungdomsskole for formålet. Saken kommer tilbake til Bystyret. På vegne av Rødt fremmet Kjell B. Dahl følgende forslag: - 170,- pr m2 til vedlikehold legges inn i byggebudsjettet. På vegne av Høyre fremmet Knut Garshol følgende oppfordring: - Uteområdet må sikres for bruk til aktiviteter og rekreasjon, for elever og skolens aktiviteter. I tillegg kan området brukes til aktiviteter for barn og familier på kveldstid. I dag framstår området som en jungel av zitkagran og skrot. Ordfører foreslo at forslaget fra Rødt, og oppfordringen fra Høyre, oversendes Formannskapet for votering. VOTERING (43 voterende i salen) Kjell B. Dahls forslag for Rødt, oversendes Formannskapet for votering: Enstemmig vedtatt. Oppfordring fra Knut Garshol for Høyre, oversendes Formannskapet for votering: Enstemmig vedtatt. I samsvar med formannskapets innstilling, og overnevnte forslag, gjorde Bystyret følgende enstemmige vedtak 1. Rom og funksjonsprogram av og tilhørende illustrasjoner av godkjennes.

9 2. Prosjektkostnaden på 173 mill kr (inkl byggelånsrenter 8 mill kr) innarbeides i økonomiplan for Det innarbeides 15 mill kr til midlertidige undervisningslokaler og andre ekstrautgifter knyttet til undervisningen i byggetiden i økonomiplan for Rådmannen får ansvar for å iverksette arbeidet med å etablere midlertidige skolelokaler i byggetiden. 5. Ikke vedtatt låneopptak, 64,5 mill kr, innarbeides i budsjett 2014 med tilhørende lånefinansiering, ved rullering av økonomiplan Økte driftsutgifter, kr , innarbeides i budsjett 2014 ved rullering av økonomiplan Følgende forslag oversendes til Formannskapet for votering: - 170,- pr m2 til vedlikehold legges inn i byggebudsjettet. Følgende oppfordring oversendes til Formannskapet for votering: - Uteområdet må sikres for bruk til aktiviteter og rekreasjon, for elever og skolens aktiviteter. I tillegg kan området brukes til aktiviteter for barn og familier på kveldstid. I dag framstår området som en jungel av zitkagran og skrot. PS 13/74 Bypakke Kristiansund innhold, organisering og gjennomføring II 2012/1596 Behandling i Bystyret Harald Stokke (H), leder i samferdselsutvalget, orienterte Bystyret om formålet med dagens saksbehandling, og videre arbeid. Det er ønskelig at det i september 2014 foreligger en samlet søknad om bompenger fra Kristiansund, Molde og Ålesund. På vegne av Arbeiderpartiet fremmet Steinar Høgsve forslag om endring av ordlyd under overskrift Denne saken gjelder, 2. setning. Dette angår tekst som står oppført etter slutt på innstilling i saksframlegget og er trolig ikke til votering. Forslagets berettigelse oversendes Formannskapet. VOTERING (punktvis) Punkt 1: Punkt 2: Punkt 3: Punkt 4: Enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtatt. Forslaget fikk 35 mot 8 stemmer. Forslaget fikk 35 mot 8 stemmer. I samsvar med rådmannens innstilling, og etter punktvis votering, fattet Bystyret følgende vedtak 1. Bystyret tar vedlagte notat datert 20. september til etterretning. 2. Følgende elementer avklares snarest og legges til grunn for søknad om oppstart av bompengeinnkrevingen: a. Byggeplan Atlanten Røsslyngveien b. Reguleringsplan Vikansvingen Kontrollplassen

10 3. Bompengeordningen skal for planleggingsformål skal ta utgangspunkt i tre bomsnitt (Atlanten/Vågen, Nordsundet og Omsundet), en sats på kr 25,- /passering med rabattordning, og innføring av timesregel (kun én betaling /time). 4. Endelig vedtak skjer i egen sak om bompengeordningen i PS 13/75 Utredning om ny felles revisjonsordning i Møre og Romsdal 2013/2062 Behandling i Bystyret Viggo Jordahl, leder i Kontrollutvalget, orienterte Bystyret om saken, og opplyste om skrivefeil i saksframlegget (Møre og Romsdal fylke = fylkeskommune). På vegne av Høyre fremmet Sidsel Sæterøy følgende forslag: - Saken blir utsatt til neste bystyremøte. Sidsel Sæterøy begrunnet forslaget med at Bystyret trenger mer informasjon fra Kontrollutvalget for å beslutte. Det er viktig at Bystyret er klar over om vedtak etter innstillingen slik den står nå, kan flytte viktige arbeidsplasser ut av kommunen. VOTERING Forslag fra Sidsel Sæterøy, på vegne av Høyre, om utsetting av saken: - Forslaget fikk 41 mot 2 stemmer. Bystyret gjorde følgende vedtak: Saken utsettes til neste bystyremøte, PS 13/76 Midlertidig ambulansestasjon 2012/1213 Behandling i Bystyret I samsvar med formannskapets innstilling gjorde Bystyret følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune vedtar å omdisponere 7,7 millioner kroner til bygging av midlertidig ambulansestasjon på Hagelin i henhold til saksutredningen.

11 FO 13/4 Interpellasjon fra Rødt vedrørende situasjonen i Tollåsenga 2008/495 Behandling i Bystyret Ordfører svarer på interpellasjon fra Rødt vedrørende situasjonen i Tollåsenga. Varaordfører tar plass som ordfører i møtet. Ordføreren gav følgende svar: Forslag til revisjon av boligsosial handlingsplan for 2011 til 2014 ble vedtatt av bystyret i desember 2011 og ikke i 2009 som det er opplyst i interpellasjonen. Som kjent var utarbeidelse av en helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga en sentral del av denne revisjonen. Dette innebar at det i tillegg til bygningsmessig rehabilitering ble foreslått tiltak for å bedre bomiljø, tjenester og andre aktiviteter for beboerne i området. Som det ble opplyst i interpellasjonen sluttet bystyret seg til at dette omfattende arbeidet ble gjennomført i to hovedfaser med flere etapper for både å kunne tilpasse det til realistiske drifts- og investeringsmessige rammer, men også for å kunne ta hensyn til nødvendig omflytting av beboere i byggeperiodene. Opprinnelig foreslo utvalget at første etappe startet høsten 2011 og med en ferdigstillelse av området nord for Ivar Aasensgt. ved utgangen av Når det gjelder arbeidet med utvikling av tjeneste og aktivitetstiltak i området så har dette i stor grad fulgt den progresjonen som er trukket opp i planen. Dette gjelder både videreutvikling av tilbudet i Tempokjelleren, etablering av Tollåsengaakademiet og bedre samordning av tjenestene i området. Som et ledd i dette arbeidet er det også innledet et bredt samarbeid med Husbanken, NTNU Samfunnsforskning og SINTEF med fokus på tiltaksutvikling og følgeforskning. Gjennomføring av de bygningsmessige arbeider er i midlertidig forsinket som det er påpekt i interpellasjonen. Dette har i hovedsak sammenheng med tre forhold: 1. En forskyving av investeringene som følge av kommunens ROBEKstatus. Som kjent ble de fleste av kommunens større investeringsprosjekter forskjøvet noe for å tilpasses til kravene om å komme ut av ROBEK listen. Dette har hatt innvirkning på fremdriften og oppstarten av prosjektet. For 2012 ble det bevilget 6,7 mill. kr. til gjennomføring av prosjekteringsarbeidet. I økonomiplanen er det innarbeidet 33,3 mill. kr. i 2014 og 36 mill. kr. i 2015 til rehabiliteringsarbeidet. Det er forutsatt at ytterligere investeringer vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplanen. 2. Utredning av energiløsninger og universell utforming. Som et ledd i arbeidet med å utarbeide et godt prosjekteringsgrunnlag fikk kommunen tilbud om 2 delutredninger som ble finansiert av Husbanken og utført i regi av SINTEF Byggforsk. Disse utredningene har henholdsvis skissert alternative løsninger når det gjelder energi og universell utforming. Energiutredningen tok lengre tid enn planlagt og har også påvirket fremdrift av detaljprosjekteringen mot et tilbudsgrunnlag for området nord for Ivar Aasensgt. 3. Manglende kapasitet til å koordinere og gjennomføre prosjekteringsarbeidet. En annen årsak til den forsinkelsen som vi har hatt det siste året er imidlertid begrenset kapasitet hos kommunens bygg- og eiendomsenhet. Enheten har over flere år hatt store rekrutteringsutfordringer og vakanser som følge av dette. Videre detaljprosjektering og utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for byggearbeidene i første etappe av rehabiliteringen i

12 Tollåsenga er derfor ikke blitt gjennomført. I følge den justerte fremdriftsplanen skulle dette arbeidet gjennomføres høsten 2012 og med byggestart i løpet av første kvartal Jeg har fått opplyst at det nå har vært gjennomført en ny vurdering av fremdriften og at følgende parallelle arbeider er igangsatt: Utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for rehabilitering av de fire husene mot Clausens gate. Her legges det opp til at selve rehabiliteringsarbeidet starter i 1. kvartal 2014 og hvor dette gjennomføres for et hus i gangen for å redusere behovet for midlertidige boliger i ombyggingsperiodene. Fullføring av detaljprosjektering og utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for de øvrige husene nord for Ivar Aasensgt. Igangsetting av byggearbeidene for disse husene må innpasses i forhold til det øvrige arbeidet og det vil bli utarbeidet en ny justert fremdriftsplan som et ledd i arbeidet med tilbudsgrunnlaget. Ordføreren håper derfor at det nå skal være mulig å få ombyggingen av de kommunale boligene i Tollåsenga tilbake på sikre skinner og at gjennomføringen blir prioritert i fortsettelsen. Ved å starte en gradvis ombygging av de minste husene mot Clausensgt vil en også få viktige erfaringer både i forhold til tekniske løsninger og kostnader, men også utfordringene knyttet til fremskaffelse av midlertidige løsninger for beboerne. Interpellanten, Kjell B. Dahl, takket for svaret, og minner om det politiske ansvaret. Det settes pris på at ordføreren nå sier at saken skal prioriteres. Kristiansund bystyre, Per Kristian Øyen ordfører Toril S. Lundberg bysekretær

13 Arkiv: 240 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret 13/ Eierskapsmelding 2012 Vedlegg: Eierskapsmelding 2012 Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Eierskapsmeldingen 2012 for Kristiansund kommune tas til etterretning. Denne saken gjelder behandling av Kristiansund kommunes eierskapsmelding for Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Eierskapsmeldingen 2012 for Kristiansund kommune tas til etterretning. Saksopplysninger Om eierskapsmeldingen Intensjonen med eierskapsmeldingen er å legge grunnlag for en strategisk og prinsipiell eierskapspolitikk hvor kommunens eierskap og samfunnsansvar blir synliggjort gjennom en aktiv politisk styring av eierinteressene i de ulike foretak og selskaper. Eierskapsmeldingen er ment å være et styringsverktøy for både folkevalgte og administrasjon. Den er også ment å være et dynamisk og offentlig dokument som kan og skal endres ved behov. Med bakgrunn i tidligere vedtak i bystyret og en pågående gjennomgang av kommunens styringsdokumenter, kan det komme forslag om å endre struktur og oppbygging av eierskapsmeldingen for neste år med sikte på enda sterkere å fokusere på den strategiske dimensjonen.

14 Kommunens eierskap omfatter et stort antall virksomheter. Aksjeselskaper kommunen har eierinteresser i er belyst med utvalgte nøkkeltall. Erverv av aksjer i 2013 Kommune har i 2013 ervervet aksjer i Nordmøre Fiskebåt AS, samt i Gassvegen- Fylkesveg 215/279 AS. Det ble i begge tilfeller vedtatt å kjøpe aksjer for kr Salg av aksjer Rådmannen har foretatt en gjennomgang av kommunens aksjeportefølje i forhold til mulig salg. Det blir ikke foreslått salg av aksjer i selskaper nå, men rådmannen vurderer det som sannsynlig at det kommer forslag om salg av enkelte aksjeposter ved behandling av neste eierskapsmelding. Nordmøre Krisesenter - Omdanning til IKS 3.oktober 2012 ble Nordmøre Krisesenter etablert som et IKS Interkommunalt selskap. Deltakerkommunene er Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surndal og Tingvoll. De enkelte kommunenes eierandel og ansvar er fastsatt ut fra folketall per Kristiansund kommunes andel er 52 %. Kristiansund kommunes medlem i representantskapet er Berit Tønnesen, med varamedlem Rita Høgset (PS 12/12). Arbeidsgiverkontroll Utvidelse av deltakerkommuner Arbeidsgiverkontroll er et interkommunalt samarbeid, med Kristiansund kommune som vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen har 3 årsverk. I 2012 er det inngått avtale med Halsa, Tingvoll og Sunndal. Etter utvidelsen omfatter arbeidsgiverkontrollen Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Aure, Smøla, Halsa, Tingvoll og Sunndal kommuner. Kapitalutvidelse Snarveien AS Det er i 2012 foretatt en kapitalutvidelse i Snarveien AS, med kroner. Dette ble vedtatt av bystyret den PS 11/36. Tilsvarende er også foretatt i Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Saken vurderes ikke å ha klima-/ miljøkonsekvenser. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

15 Eierskapsmelding 2012 Vedtatt i bystyret XX.XX 2013 PS XX/XX Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

16 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedtatt/endret av Dato Saksnummer Bystyret PS 09/58 Bystyret PS 10/53 Bystyret PS 11/09 Bystyret PS 12/79 Side 2 av 103

17 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Innhold Vedtaks- og endringsprotokoll... 2 Innledning... 5 Bakgrunn for eierskapsmeldingen... 5 Oppbygning av eierskapsmeldingen... 5 Del I - Eierstyring Motiv for selskapsdannelse og eierskap... 6 Finansielt motivert... 6 Politisk motivert... 6 Effektivisering av tjenesteproduksjon... 6 Samfunnsøkonomisk motivert... 6 Regionalpolitisk posisjonering Valg av selskapsform konsekvens for eierstyringen... 7 Kommunale foretak (KF)... 8 Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap)... 8 Interkommunale selskap (IKS)... 9 Aksjeselskap (AS) Eierstrategi Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Prinsipper for godt offentlig eierskap Aktivt eierskap Krav rettet mot kommunen som eier Krav rettet mot selskapet Prinsipper for politisk og administrativ utøvelse av eierrollen Representantenes roller Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapene Rapportering og utvikling av eierstrategien Eiermøte Administrativ støtte og koordinering Del II Kommunens eierskap Avgrensing av selskapsgjennomgangen Samtlige eierinteresser Det enkelte selskap Oversikt over samtlige eierinteresser Aksjeselskap (AS) Kommunale foretak (KF) Interkommunale selskap (IKS) Interkommunale samarbeid (IS) Andelslag (AL) Borettslag (BL) Stiftelser (selvstendige rettssubjekt) Annet Side 3 av 103

18 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Gjennomgang av det enkelte selskap Atlanterhavstunnelen AS Braatthallen AS Bølgen Invest AS Bølgen Næringshage AS Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS AS Fastlandsfinans Fosnaporten AS Frei Administrasjonsbygg AS Halsafjordsambandet AS Høgskolesenteret i Kristiansund AS Imarfinans AS Knudtzon Senteret AS Kongens Plass Eiendom AS KOM Vekst AS Kristiansund og Omegn Vekst AS Kristiansund Parkering AS Kvernberget Vekst AS Kystlab AS Midt-Norsk Fergeallianse AS Muritunet AS Møreaksen AS Nordic Light Events AS NEAS Nordmøre Energiverk AS Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS Operaen i Kristiansund AS Rullebaneutvidelse AS Samspleis AS Snarveien AS Sunndal Nasjonalparksenter AS Trafikkterminalen Kristiansund AS Varde AS Vikan Eiendom AS Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR) Nordmøre Krisesenter IKS Arbeidsgiverkontroll Barneverntjenesten IKT ORKidé Interkommunal sekretærfunksjon for kontrollutvalgene Nordmøre interkommunale innkjøpssamarbeid NIUA Nordmøre Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Ytre Nordmøre Kommunal Landspensjonskasse Del III Årshjul Årshjul for oppfølging av kommunalt eierskap Del IV Vedlegg Vedlegg 1 - Kommunale foretak (KF) Vedlegg 2 - Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Vedlegg 3 - Interkommunale selskap (IKS) Vedlegg 4 - Aksjeselskap (AS) Side 4 av 103

19 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Innledning Bakgrunn for eierskapsmeldingen I 2004 ble det tatt inn bestemmelser om selskapskontroll i Kapittel 12 i Kommuneloven. På bakgrunn av dette vedtok Kristiansund bystyre den 25. oktober 2005 i sak 05/66 at det skulle utarbeides retningslinjer for forvaltning av kommunens eierinteresser i selskap. Kristiansund formannskap vedtok den 4. mars 2008 i sak 08/27 en konkretisering av de omtalte retningslinjer og en plan for utarbeidelse av kommunens eierskapsmelding. I 2008 tegnet kommunen medlemskap i nyopprettede KS Eierforum. Gjennom deltakelse i forumet skal kommunen tilegne seg større kompetanse og bevissthet på det å være eier/medeier/deltaker i ulike selskapsformer. Dette skal medvirke til at kommunen fremstår som en profesjonell eier med en bevisst holdning til en på forhånd fastsatt eierstrategi. De ulike selskapene sitt tilbud vil være en del av kommunens tjenesteproduksjon, som det er valgt en annen organisasjonsform for, enn ordinær kommunal drift. Eierskapsmeldingen skal sikre nødvendig styringssignaler til selskapene og tydliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Den skal være bystyrets redskap for utøvelse av en målrettet, langsiktig og forutsigbar eierpolitikk fra Kristiansund kommune. Bystyret skal ikke gjennom eierskapsmeldingen detaljstyre selskapene, men bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og bystyre overfor selskapene og omverden. Dokumentet bygger på: KS Eierforum sine anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskaper og foretak Rapport om eierskap utført av Telemarksforsking Bø på vegne av KS FoU Ideer fra tilsvarende eierskapsmeldinger i andre kommuner Oppbygning av eierskapsmeldingen Eierskapsmeldingen består av fire deler, der del I presenterer kommunens eierstyring, del II omtaler selskaper og samarbeid Kristiansund kommune deltar i, del III viser kommunen sin handlingsplan og del IV omfatter vedlegg. Del I Eierstyring Denne delen fremsetter Kristiansund kommune sin overordnede eierstrategi, rammene for utøvelse av eierstyring i ulike selskapsformer, felles prinsipper for godt eierskap, og regler og prosedyrer for politisk og administrativ utøvelse av eierskapet. Del II Kommunens eierskap Dette er den selskapsspesifikke delen av eierskapsmeldingen. Her gis en samlet oversikt over samtlige selskap Kristiansund kommune har eierinteresser i. I tillegg foretas det en enkeltvis gjennomgang av selskapene. Del III Handlingsplan Årshjulet fremstiller når ulike prosesser og oppgaver skal gjennomføres og hvilke beslutninger som skal fattes for oppfølgingen av kommunens eierskap. Del IV Vedlegg Utfyllende beskrivelse av ulike selskapsformer. Side 5 av 103

20 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Del I - Eierstyring 1.1 Motiv for selskapsdannelse og eierskap Kommunen har ulike motiv for å opprette et selskap eller gå inn i en etablert selskapsordning. Denne eierskapsmeldingen tar utgangspunkt i en alminnelig antakelse om at når kommunen etablerer et foretak eller selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre gjør kommunen det for å oppnå noe. Motiv og mål med selskapet får også følger for hvordan eierstyringen innrettes. Formålet er ikke statisk, men kan endre seg over tid. Hovedideen er at eierskapet deles inn i nedenstående motiv, og at kategoriene kan bidra til å tydeliggjøre kommunes målsetning med selskapene. Finansielt motivert Selskapsdannelser hvor motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er store muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og sterk begrensning av kommunens økonomiske risiko. Politisk motivert Selskapsdannelser der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er strategisk valg av å posisjonere kommunen/regionen. Verken økonomi, hensynet til tjenesteyting med videre ligger som begrunnelse for denne kategori eierskap. Effektivisering av tjenesteproduksjon Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i hovedsak med at man ønsker å oppnå økt mengde av tjenester for de midlene som er til disposisjon. Samfunnsøkonomisk motivert Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomisk gunstige resultater/gjennomføringer av oppgaver. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil stå sentralt i begrunnelsen for denne kategori selskaper. Regionalpolitisk posisjonering Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonalt. Her kan også posisjonering for å utløse statlige midler/prioriteringer være en del av begrunnelsen. Side 6 av 103

21 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Valg av selskapsform konsekvens for eierstyringen Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krever eierstyring. I de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt står kommunen i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt det ikke følger avgrensinger i lover og forskrifter for oppgaveområdet. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Det legges til grunn at før selskapsformen velges, skal følgende forhold være vurdert: Rammer i lovverket (KL, særlovgivning mv) Tjenesten/oppgaveområdet sin egnethet o forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk Økonomisk risiko Grad av politisk styring og kontroll Kommunen som arbeidsgiver Nedenstående figur illustrerer graden av bystyrets mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll Når vedtak om valg av selskapsform er gjort, må eierskapet utøves gjennom selskapet sitt eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Side 7 av 103

22 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 EIERORGAN STYRET STYRINGSDOKUMENT Bystyret (KF) Velges av bystyret Vedtekter Representantskap (IKS) Velges av representantskapet Selskapsavtale + eieravtale + styreinstruks Generalforsamling (AS) Velges av generalforsamling Vedtekter + aksjonæravtale + styreinstruks Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene. Tabellene viser kommunens utøvelse av eierskap gjennom de formelle kanalene for eierstyring. For utfyllende informasjon, se vedlegg i del IV. Kommunale foretak (KF) Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF. EIERSTYRING KOMMENTAR Regulert Bystyret Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 11: Kommunalt og fylkeskommunalt foretak Bystyret er overordnet til styret Styret Rådmannen Vedtekter Styret er underordnet bystyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyret. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. I saker som foretaket fremmer til bystyret har rådmannen i medhold av kommunelovens 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av bystyret selv for å være bindende for kommunen. Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (IS 27) EIERSTYRING KOMMENTAR Regulert Bystyret Vedtekter Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27: Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Bystyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan bystyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse gav det, fullmakter som den enkelte deltaker kan trekke tilbake til en hver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt samarbeidsavtale deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. Side 8 av 103

23 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Interkommunale selskap (IKS) Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om interkommunale selskaper Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i bystyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken. Aksjeselskap (AS) Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om aksjeselskaper Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på særskilte områder fratar generalforsamlingens den myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og åreberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representere minst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skap behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder, skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak. Side 9 av 103

24 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Eierstrategi Kristiansund kommune forvalter betydelige verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte de store verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Det mest sentrale dokumentet i denne sammenheng er vedtektene/selskapsavtalen. I tillegg bør det utarbeides en eierstrategi for det enkelte selskap. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomheten ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallet sine tanker og vurderinger kan endres, på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt o stor kapitalbinding kan anses ikke være ønskelig for kommunen Oppfølgings- og investeringsbehov o stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses ikke være ønskelig for kommunen Virksomhetsområdets utvikling og risiko o stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt Side 10 av 103

25 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Samfunnsmessig betydning o stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap Lønnsomhet i dag og i fremtiden o god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. Vesentlige endringer kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Side 11 av 103

26 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Prinsipper for godt offentlig eierskap Eierskapspolitikk er de overordnede premisser kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler. Hensikten med utarbeidelsen av felles prinsipper for kommunenes eierskap er å bidra til utøvelse av en forutsigbar, strategisk og langsiktig eierpolitikk i selskapet. Målrettet eierpolitikk bidrar til å klargjøre styret sine rammer og dermed muligheter for å styre selskapet i eiernes retning, og styrker mulighetene for oppfølging av resultater og vurderinger av selskapets fremtidige situasjon, risiko med videre. Prinsippene bør gjøres gjeldende uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen(e) har med selskapet eller samarbeidet, og bør følgelig legges til grunn for alt eierskap hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Et aktivt eierskap forutsetter systemer og retningslinjer for hvordan eierskap skal utøves, at det defineres klare målsetninger med eierskapet og at disse evalueres og følges opp. Med utgangspunkt i overnevnte, blir det i denne meldingen lagt frem en samlet oversikt over prinsipper, regler og rutiner som i hovedsak skal legges til grunn for Kristiansund kommune sin eierskapspolitikk. Aktivt eierskap Kommunen kan og bør være en aktiv eier selv om det er opprettet et selskap innen tjenesteområdet. Forutsetningen er at det gjøres et klart skille mellom politikk (bystyret) og utøvelse av aktivt eierskap (utøvende eierorgan). Aktiv eierstyring krever tverrpolitisk forståelse av hvorfor kommunen er engasjert i selskapene. Politiske diskusjoner skal tas i bystyret, der hele kommunenes tjenesteproduksjon settes i fokus. Kommunen skal gi instrukser/signaler til sine representanter i det operative eierorganet (generalforsamling/representantskap) disse representerer bystyrets flertall og skal stemme likt. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesser og har myndighet til å stemme på generalforsamlingen/representantskapsmøtene. Endringer i selskapsavtale skal behandles i bystyret. Politiske føringer fra bystyret gjelder for kommunens representant(er) i eierorganet, men ikke for styremedlemmer. Krav rettet mot kommunen som eier 1. Det skal være åpenhet knyttet til Kristiansund kommunes eierskap. 2. Før en mulig selskapsdannelse skal det i saksbehandlingen analyseres hva kommunen som eier ønsker å oppnå ved å opprette et selskap fremfor en mer tradisjonell etatsorganisering. 3. Eier skal fremme sine interesser gjennom generalforsamling og representantskap. Politisk vedtatt eierstrategi binder deltakerne i generalforsamling og representantskap. Det bør utarbeides en aksjonær-/eieravtale som beskriver forholdet mellom eierne, informasjon til eierne utenom representantskap/generalforsamling, selskapets virksomhet og valg av styret. Side 12 av 103

27 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Eier formulerer overordnede strategier og mål for selskapet. Styret er ansvarlig for måloppnåelse. Eierskapet bør være forutsigbart og langsiktig. Eierne i samspill med styret og ledelsen skal sikre god ledelse av selskapet. Det bør være klart skille mellom eier og kunde/bruker for å unngå mistanke om at selskap hvor kommunen står som eier forfordeles i forhold til andre selskap, eller at det stilles for lave krav fra eier eller på andre måter er tildelt ressurser som gir et ekstra konkurransefortrinn. Hvorvidt selskapet skal utføre oppgaver etter egenregiprinsippet, eller konkurranseeksponeres, bør tydelig fremgå av vedtekter eller selskapsavtale. Ved tjenesteleveranse fra selskapet til de samme eierkommunene bør det stilles krav om tjenesteavtaler. Gjennom krav til resultat og rapportering gir eieren tydelig signaler på hva som forventes av virksomheten. Det bør utarbeides en klar og forutsigbar utbyttepolitikk. I selskaper der virksomheten har karakter av næringsdrift bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. 5. Eierskapsmelding utarbeides og er kommunens strategiske eierdokument. Eierskapsmeldingen skal vedtas av bystyret. Krav rettet mot selskapet 1. Selskapets virksomhet skal tydelig fremgå av vedtektenes formålsparagraf for å begrense adgangen til endringer i selskapets faktiske virksomhet og risikoprofil. 2. Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig kapital. Egenkapitalen bør være tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Om kapitalen ikke er forsvarlig skal styret redegjøre vedrørende problemstillinger og nødvendige tiltak. 3. Styresammensetningen skal være slik at den ivaretar kommunens interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styresammensetningen må sees i forhold til selskapets formål og bestå av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Styret bør ha varamedlemmer i nummerisk rekkefølge for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Det anbefales at man er kritisk til bruken av ledende politikere i selskapsstyrene for å unngå jevnlige habilitetsvurderinger. Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon i styrene, uavhengig av selskapsform. 4. Styret skal: Forvalte selskapets verdier på best mulig måte, og fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Gi alle styremedlemmer mulighet for opplæring i styrearbeid. 5. Det forventes at kommunale selskap knytter seg til 6. Selskapet skal oversende informasjon til eier i henhold til fastlagt plan: Side 13 av 103

28 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 HVA Generell informasjon om selskapet: - kontaktperson - selskapets adresser/telefonnummer Selskapets styringsdokumenter: - gjeldende aksjonæravtale, selskapsavtale, samarbeidsavtale og vedtekter - styreinstruks - strategiplaner - etiske retningslinjer - varslingsregler-/rutiner - klima-/miljøplaner - budsjett Generalforsamling/representantskap: - innkalling og saksdokumenter - protokoll med tilhørende dokumenter TIDSFRIST Snarest ved nyetablering. Fortløpende ved endring. Snarest ved nyetablering. Fortløpende ved endring. 4 uker før generalforsamling/representantskapsmøte. Snarest og senest 1 måned etter avholdt genearalforsamling/representantskapsmøte. Side 14 av 103

29 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Prinsipper for politisk og administrativ utøvelse av eierrollen Representantenes roller 1. De valgte representantene skal ivareta kommunens interesser gjennom en aktiv deltakelse i selskapenes eierorgan. 2. I styrene løses oppgaver til beste for selskapets utvikling og i samsvar med eiernes styreinstruks/eierkrav. 3. Der det er mer enn én representant valgt av bystyret, skal disse sørge for koordinering i forkant av eiermøter (generalforsamling/representantskap) i selskapet. 4. I enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning, kan bystyret og/eller formannskapet instruere representantene. 5. De(n) valgte representanten(e) plikter å avklare eiernes syn før møter i selskapenes organer (generalforsamling/representantskap). Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapene De valgte representantene fra Kristiansund kommune skal ha anledning til å få en eventuell politisk avklaring i forkant av møter i selskapene. Det gjelder alle saker, både av generell karakter og i saker av uvanlig art eller stor betydning spesielt. Formannskapet er tillagt ansvaret for å forestå nødvendige avklaringer før behandling i selskapene, og det gis rapport tilbake. Avklaringene skjer på følgende måte: Tabell 5. Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapene INNMELDING AV SAK AVKLARING TILBAKEMELDING Representanten melder inn sak/emne 10 dager før formannskapet. Ordfører er ansvarlig for nødvendig avklaring. Ordfører henter inn råd hos: - partienes gruppeledere - rådmannen Blir eventuelt sak i åpent eller lukket møte i formannskapet. Svaret er kommunens råd/syn på saken. Rapportering og utvikling av eierstrategien Hovedrullering Det etableres en rutine hvor rullering av hele eierskapsmeldingen skjer i bystyret hvert fjerde år i forbindelse med valg, og hvor prinsipper som gjelder kommunens eierstrategi drøftes samlet. Eventuelle endringer i strategi og/eller tiltak i forhold til enkelt selskaper skal behandles i dette møtet. Underlaget er styrenes rapportering til eierne. Her vektlegges følgende punkter: Har kommunen en tydelig eierstrategi? Stemmer eierstrategien med dagens formål? Har kommunens engasjement fortsatt gyldighet? Er selskapets drift i samsvar med selskapets formål? Hvordan er selskapets økonomiske stilling m.v.? o utviklingen i selskapene generelt og i forhold til utvalgte nøkkeltall o risiko og fremtidsutsikter o behov og ønsker om mulige endringer og tiltak Årlig rullering Det etableres en rutine hvor rullering av del II i eierskapsmeldingen skjer i bystyret hvert år. Side 15 av 103

30 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Rapporteringsplan Det etableres en plan for regelmessig rapportering fra valgte representanter til bystyret. Rapporteringsfrekvensen varierer fra et til fire år slik at alle selskap er presentert minst en gang i løpet av valgperioden. Planen utarbeides etter følgende mal: Bystyret skal ha følgende selskaper på dagsorden hvert 4. år Formannskapet skal ha følgende selskaper/ styremedlemmer til samtale hvert år Formannskapet skal ha følgende selskaper/ styremedlemmer til samtale hvert 2. år Etc. NN Etc. De valgte representantene rådfører seg med ordfører dersom de har grunn til å tro at endringer oppstått i selskapet bør rapporters til bystyret utenom planen. Følgende punkter vektlegges ved rapporteringen: Kommunens eierstrategi Utvikling i selskapet generelt og i forhold til nøkkeltall/måltall Risiko og fremtidsutsikter Behov og ønsker om mulige endringer og tiltak Eiermøte I tillegg til oppfølging gjennom de lovfestede organ kan det i noen tilfeller være nyttig og gjennomføre eiermøter. Et eiermøte kan sikre en løpende dialog mellom eier og virksomheten om saker som anses som viktige og prinsipielle. Eiermøtene er uforpliktende for selskapets organer. Det er ikke her eierne skal gi styret og daglig leder instrukser og signaler. Kommunen skal heller ikke blande seg i virksomhetens daglige drift. I eiermøtene kan eierne diskutere strategier for selskapene uten at noen forplikter seg. Eiermøtene kan gjerne benyttes til å gi styringssignaler til selskapet fra eierne før saker av stor betydning skal behandles og føre fram til beslutning. Eiermøtet kan også gi en indikasjon på forhold som er politisk omdiskuterte, og som dermed bør forankres i bystyret. Eiermøter kan også gjøre eierne bedre i stand til å forvalte sine eierinteresser i de lovfestede eierorganene. Eksempelvis kan eiermøtene benyttes til å informere eierne om virksomheten eller endringer i selskapets rammebetingelser. Administrativ støtte og koordinering Rådmannen vil bistå de folkevalgte representantene. Administrativ kapasitet kan bli en avgrensende faktor når det gjelder rådmannen sin saksbehandling og oppfølging. Det er likevel en forutsetning at det i sammenheng med behandlingen av meldingen blir lagt til rette for en generell drøfting av prinsippene og rutinene som denne meldingen legger opp til, sammen med en evaluering av formål, resultat og drift knyttet til selskap som er særlig viktige for kommunen. Side 16 av 103

31 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Del II Kommunens eierskap 2.1 Avgrensing av selskapsgjennomgangen Samtlige eierinteresser Gjennomgangen gir en samlet oversikt over samtlige selskap Kristiansund kommune har eierinteresser, i og tar for seg: 1. Aksjeselskaper der kommunen er hel- eller deleier 2. Kommunale foretak 3. Interkommunale selskaper 4. Interkommunale samarbeid 5. Andelslag 6. Borettslag 7. Stiftelser 8. Annet Noen selskap blir bare referert til i denne oppstillingen. Det enkelte selskap Kartleggingen av overnevnte eierskap og samarbeid er organisert på følgende måte og opplysningene er så langt det er mulig knyttet til omtalen av det enkelte selskap: 1. Informasjon om selskapet 2. Eiere og eierandeler 3. Selskapets styringsdokument 4. Formål 5. Styreinformasjon 6. Rapportering fra selskapene 7. Kommunens eierstrategi Punkt 6 - rapportering fra selskapene; det er i del 1, kapittel 1.4 innarbeidet forslag om at budsjett, strategiplan, årsregnskap og årsberetning, samt protokoll fra generalforsamling/representantskap legges frem for bystyret. Punkt 7 - kommunens eierstrategi; det er i del 1, kapittel 1.4 innarbeidet forslag om at kommunen utarbeider en tydelig eierstrategi for det enkelte selskap, og evaluerer sitt eierskap. Enkelte av selskapene i denne eierskapsmeldingen blir i tillegg også presentert med utvalgte økonomiske nøkkeltall. Side 17 av 103

32 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Oversikt over samtlige eierinteresser Aksjeselskap (AS) Selskapsnavn Eierandel % Antall aksjer Bokført verdi Atlanterhavstunnelen AS 1, Braatthallen AS 20, Bølgen Invest AS 14, Bølgen Næringshage AS 14, Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS 10, Fastlandsfinans AS 46, Fosnaporten AS 90, Frei Administrasjonsbygg AS Halsafjordsambandet AS 4, Høyskolesenteret i Kristiansund AS 18, Imarfinans AS 12, Knudtzon Senteret AS 18, Kongens Plass Eiendom AS 50, Kristiansund og Omegn Vekst AS 6, Kristiansund Parkering AS Kvernberget Vekst AS 17, Kystlab AS 1) 14, Midt-Norsk Fergeallianse AS 20, Muritunet AS 1) 0, Møreaksen AS 1, Nordic Light Events AS 17, Nordmøre Energiverk AS 30, Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS 33, Operaen i Kristiansund AS 68, Rullebaneutvidelse AS 41, Samspleis AS 13, Snarveien AS 9, Sunndal Nasjonalpark AS 2, Trafikkterminal Kristiansund AS 1) 24, Varde AS 75, Vikan Eiendom AS 35, ) Lagt ut for salg Kommunale foretak (KF) Selskapsnavn Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF Interkommunale selskap (IKS) Selskapsnavn Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Interkommunalt arkiv for M&R IKS Kristiansund og Nordmøre havn IKS Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap IKS Nordmøre Krisesenter IKS Andel % Deltakere 12,50 Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal og Tingvoll 5,40 36 kommuner samt Møre og Romsdal fylkeskommune 39,00 Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Hemne, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll 34,40 Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Oppdal, Rauma, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll 52,00 Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surndal og Tingvoll Side 18 av 103

33 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Interkommunale samarbeid (IS) Selskapsnavn Arbeidsgiverkontroll Barneverntjenesten 1) IKT ORKidé 2) Interkommunal sekretærfunksjon for KU NIUA-Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning 3) Nordmøre interkommunale innkjøpssamarbeid 4) Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) for Ytre Nordmøre Andel % Deltakere 40,52 Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Kristiansund og Smøla Averøy og Kristiansund Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll 48,50 Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal og Tingvoll Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll 52,00 Aure, Averøy, Kristiansund og Smøla 1) Det skilles mellom utgifter til administrasjon og til tiltak adm.kostn. fordeles forhåndsmessig mellom deltagerkommunene i fht siste års regnskap 2) Kostnader og andre forpliktelser dekkes ved at 70 % fordeles etter innbyggertall og 30 % fordeles likt mellom kommunene 3) Kostnadene fordeles med et basistilskudd fra hver kommune, resterende fordeles etter innbyggertall 4) Fast beløp samt et kronebeløp i fht innbyggertall Andelslag (AL) Selskapsnavn Eierandel % Antall andeler Bokført verdi Biblioteksentralen AL 0, Kristiansund Barnehage BA Borettslag (BL) Selskapsnavn Antall andeler Bokført verdi Breilisikten BL Boxaspenenga BL Dalegata BL Grindahlsenga BL Havgapet BL Karitunet BL Knudtzondalen BL Kvennberggata BL Makrellsvingen BL Myra BL Rensviktunet BL Roligheten BL Sameiet Freiveien St.Hanshaugen BL Stiftelser (selvstendige rettssubjekt) Selskapsnavn Grimsteads stiftelse Nord-Atlanteren boligstiftelse Stiftelsen Nordmøre Museum Stiftelsen Norsk Kystkultur Annet Selskapsnavn Kristiansund Havnekasse Bokført verdi Kristiansund Kirkelig Fellesråd Kommunal Landspensjonskasse Side 19 av 103

34 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Gjennomgang av det enkelte selskap INFORMASJON OM SELSKAPET Atlanterhavstunnelen AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arve Mjelva (daglig leder) Besøksadresse: Kongens Plass 5, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 255, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 1,04 Kristiansund kommune 0,52 Averøy kommune 0,52 Møre og Romsdal Fylkeskommune 97,92 Andre (B-aksjonærer) SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Etiske retningslinjer og strategiplaner er regulert gjennom veimyndighetene VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å planlegge, finansiere og bygge fast vegforbindelse mellom Averøy kommune og Kristiansund kommune samt forestå innkreving av bompenger inntil prosjektet er nedbetalt. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Harald Stokke (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Jarle Haga Styremedlem: Gro Kosberg RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk og samfunnsøkonomisk motivert. Sikre at fast veiforbindelse mellom Averøy og Kristiansund ferdigstilles og nedbetales gjennom innkreving av bompenger. Side 20 av 103

35 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Atlanterhavstunellen AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 94,44 % 33,60 % 36,44 % 33,41 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 4,64 % 4,09 % 4,03 % 4,00 % % Egenkapitalrentabilitet 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 3,03 0,52 0,51 0,46 > 1,5 Likviditetsgrad II 3,03 0,52 0,51 0,46 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 1,50 % 1,63 % 1,73 % 1,84 % 30 % Gjeldsgrad 65,45 60,51 56,91 53,34 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 21 av 103

36 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Braatthallen AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Kjell Otto Hoel (daglig leder) Adresse: St hanshaugen 1, 6514 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 30,00 Møre og Romsdal Fylkeskommune 30,00 Idrettslaget Braatt 20,00 Møre og Romsdal Idrettskrets 20,00 Kristiansund kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er oppføring og drift av idrettshall i Kristiansund, samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak med tilknytning til idrettsformål. Eventuelle overskudd som følge av selskapets virksomhet skal ikke tilfalle selskapets aksjonærer, men anvendes til beste for drift av Braatthallen. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre ikke registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Per Erik Rognskaug Styremedlem: Terje Kleive Styremedlem: Kjell Øie Styremedlem: Wenke Greve Styremedlem: Kirst Dyrnes (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Bidra til etablering av storhall i Kristiansund. Side 22 av 103

37 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Braatthallen AS Tall i Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -10,94 % 5,57 % 1,54 % -0,84 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -8,76 % 5,93 % 1,59 % -0,80 % % Egenkapitalrentabilitet -110,57 % -100,00 % 87,13 % 80,65 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 0,70 0,94 0,89 1,09 > 1,5 Likviditetsgrad II 0,70 0,94 0,89 1,09 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel -4,38 % -1,24 % -3,56 % -9,76 % 30 % Gjeldsgrad -23,81-81,88-29,08-11,25 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 23 av 103

38 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Bølgen Invest AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Reidar Bjerkestrand (daglig leder) Besøksadresse: Bølgen Invest AS, Kongens Plass 5, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 613, 6501 Kristiansund N Telefon: (daglig leder) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 14,99 Kristiansund kommune 12,73 Møre og Romsdal fylkeskommune 11,04 Nordmøre Energiverk AS 10,14 Kristiansund og Omegn Vekst AS 8,79 Sparebank 1 Nordvest 42,31 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er investeringsvirksomhet. Selskapet kan engasjere seg i andre investeringsselskaper og investeringsfond. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre er registrert i foretaksregisteret. Kommunens repsesentant innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Willy Jarle Loftheim Styremedlem: Even Lønnheim Styremedlem: Line Hatmosø Hoem (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Roald Røsand Styremedlem: Steinar Sogn Styremedlem: Ole Morten Sørvik RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er finansielt motivert. Bidra til etablering av et investeringsselskap med lokal forankring viktig redskap til å utvikle næringslivet i regionen. Forventet årlig avkastning på 17 % med en risikopremie på 10 %. Side 24 av 103

39 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Bølgen Invest AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -25,97 % -13,86 % -12,80 % -8,25 % % Egenkapitalrentabilitet -26,01 % -13,93 % -12,84 % -8,28 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 205,08 203, ,52 140,68 > 1,5 Likviditetsgrad II 205,08 203, ,52 140,68 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 99,51 % 99,51 % 99,90 % 99,29 % 30 % Gjeldsgrad 0,00 0,00 0,00 0,01 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 25 av 103

40 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Bølgen Næringshage AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Yngve Iversen Kruse (daglig leder) Besøksadresse: Bølgen Næringshage AS, Kongens Plass 5, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 739, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 36,26 33,34 14,28 14,28 1,83 Bølgen AS SIVA Sparebank 1 Nordvest Kristiansund Kommune Nordmøre Næringsråd SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale VEDTEKTSFESTET FORMÅL Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Skape miljø for etablering av virksomheter, erfaringsutveksling og kompetanseheving gjennom nettverksintegrasjon, samarbeid og samlokalisering i fremtidsrettede kontorløsninger. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre ble foretatt 3 juli Kommunens repsesentant er innvalgt Rolle Styrets leder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Navn Reidar Bjerkestrand Camilla Haltbakk Terje Sæterli Sidsel Sæterøy Thomas Aas Sven Erik Olsen (kommunens representant) Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er politisk, samt effektivisering av tjenesteproduksjon. Politisk ved at Kristiansund kommune, som eier, får tilgang til det nasjonale næringshagenettverket. Effektivisering av tjenesteproduksjon, ved at kommunen yter et årlig driftstilskudd på kr Som gjennytelse skal næringshagen forestå gjennomføring av en etableringsveiledningstjeneste ( hoppid.no ) i kommunen. Side 26 av 103

41 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Bølgen Næringshage AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -33,90 % -2,04 % 7,22 % -0,31 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -3,84 % -2,90 % 18,68 % -0,31 % % Egenkapitalrentabilitet -3,34 % -15,06 % 22,22 % -1,97 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 0,80 1,25 1,75 1,42 > 1,5 Likviditetsgrad II 0,80 1,25 1,75 1,42 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 4,99 % 53,33 % 59,29 % 43,13 % 30 % Gjeldsgrad 19,04 0,88 0,69 1,32 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 27 av 103

42 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Roar Harsvik (daglig leder) Besøksadresse: Kongens Plass 1, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 508, 6501 Kristiansund N Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 10,90 Kristiansund kommune 4,90 Rindal kommune 4,90 Smøla kommune 4,90 Halsa kommune 4,90 Averøy kommune 4,90 Tingvoll kommune 4,90 Sunndal kommune 4,90 Surnadal kommune 4,90 Aure kommune 49,90 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Formålet med selskapet er å fremme reiselivet i deltagende kommuner, utføre salgs- og markedsføringsaktiviteter, stimulere til produktutvikling og løse andre fellesoppgaver for reiselivet i selskapets aktivitetsområde. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Styre er registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Asmund Kristoffersen Nestleder: Bergsvein Brøske Styremedlem: Ane Forsnes Styremedlem: Stian Røsand Styremedlem: Bernhard Lillevik (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Malene Aaram Vike RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett og strategiplaner Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Støtte opp om det regionale reiselivssamarbeidet. Side 28 av 103

43 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 3,64 % 2,82 % 0,38 % -5,34 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 9,59 % 9,40 % 2,64 % -12,48 % % Egenkapitalrentabilitet 16,24 % 16,48 % 3,72 % -15,50 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,67 1,79 2,14 2,64 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,67 1,79 2,14 2,64 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 41,38 % 45,45 % 54,10 % 64,51 % 30 % Gjeldsgrad 1,42 1,20 0,85 0,55 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 29 av 103

44 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET AS Fastlandsfinans Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arve Mjelva (daglig leder) Besøksadresse: Kongens Plass 5, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 255, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 46,10 Møre og Romsdal fylkeskommune 46,10 Kristiansund kommune 7,80 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Etiske retningslinjer og strategiplaner er regulert gjennom veimyndighetene VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets virksomhet er å stå for bompengedriften ved realisering av fastlandsforbindelsen for Kristiansund samt eventuelle andre prosjekter som kan knyttes til det samme infrastrukturanlegg. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Styre registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Maritta B. Ohrstrand (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Ottar Brage Guttelvik Styremedlem: Odd Steinar Bjerkeset RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk og samfunnsøkonomisk motivert. Sikre at Krifastprosjektet (fastlandsforbindelsen til Kristiansund og Frei) ferdigstilles og nedbetales gjennom innkreving av bompenger. Side 30 av 103

45 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 AS Fastlandsfinans Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Bompengeinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -2,68 % -4,15 % -2,23 % 3,47 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 0,00 % 0,00 % 0,00 % 9,68 % % Egenkapitalrentabilitet 0,00 % 0,00 % 0,00 % 188,50 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,12 0,99 0,98 1,09 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,12 0,99 0,98 1,09 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 0,10 % 0,09 % 0,36 % 8,50 % 30 % Gjeldsgrad 1001, ,40 278,46 10,76 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 31 av 103

46 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Fosnaporten AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arve Mjelva Besøksadresse: Kongens Plass 5, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 255, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: Arbeidet med å finansiere ny innfartsveg til Kristiansund ble i 2002 avbrutt. Bompengeselskapet ble opprettholdt. Det er for tiden ikke aktivitet i selskapet. EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 90,00 Kristiansund kommune 10,00 Møre og Romsdal fylkeskommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets formål er å arbeide for å få realisert og finansiert ny innfartsvei til Kristiansund over bydelen Nordlandet, samt forestå innkreving av bompenger inntil prosjektet er nedbetalt. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Dagfinn Ripnes (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Maritta B. Ohrstrand (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Asbjørn Jordahl (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Side 32 av 103

47 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Fosnaporten AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Totalkapitalrentabilitet -8,14 % -10,09 % -11,31 % -21,21 % % Egenkapitalrentabilitet -8,14 % -10,00 % -11,21 % -21,37 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I > 1,5 Likviditetsgrad II > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 30 % Gjeldsgrad 0,00 0,00 0,00 0,00 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 33 av 103

48 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Frei Administrasjonsbygg AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Per Sverre Ersvik (daglig leder) Besøksadresse: Frei Administrasjonsbygg, 6520 Frei Postadresse: Økonomiseksjonen, Postboks 178, 6501 Kristiansund N Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 100,00 Kristiansund kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Kommunens etiske retningslinjer gjelder VEDTEKTSFESTET FORMÅL 1 Selskapet har som formål å eie, drive og utleie av administrasjonsbygg. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Innvalgt for en periode på 1 år. Rolle Navn Styrets leder: Just Ingebrigtsen (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Kirsti Dyrnes (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Roger Hagen (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrers beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Side 34 av 103

49 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Frei Administrasjonsbygg AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 32,26 % 23,00 % 5,51 % 33,97 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 5,72 % 3,66 % 0,98 % 6,30 % % Egenkapitalrentabilitet 8,63 % 2,91 % -7,36 % 7,29 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 4,71 4,87 7,56 4,44 > 1,5 Likviditetsgrad II 4,71 4,87 7,56 4,44 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 21,81 % 23,47 % 23,65 % 25,81 % 30 % Gjeldsgrad 3,58 3,26 3,23 2,87 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital gjeld i forhold til Gjeldsgrad: egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 35 av 103

50 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Halsafjordsambandet AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Hilmar Windstad (daglig leder) Besøksadresse: Rådhusplassen Molde Postadresse: Rådhusplassen Molde Telefon: (til kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 4,95 Kristiansund kommune De øvrige aksjer er eid av 18 ulike kommuner og selskaper SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å etablere fergefri fjordkryssing over Halsafjorden, herunder finansiering av prosjekter inklusive innkreving av eventuelle bompenger og alt som står i forbindelse med dette, herunder deltagelse i andre selskaper. Selskapet skal også kunne være ansvarlig ved eventuell søknad om og innkreving av bompenger via fergebillett for opprustning av E 39 i Tingvoll og Halsa. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Styre er registrert i foretaksregisteret. Vedtatt på generalforsamling Rolle Navn Styrets leder: Kristin Sørheim Nestleder: Ola Rognskog Styremedlem: Sidsel Sæterøy Styremedlem: Jan Petter Hammerø Styremedlem: Svein A. Roseth RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrers beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Kommunens deltakelse er samfunnsøkonomisk og regionalpolitisk motivert. Dette er et viktig samferdselsprosjekt i planene for en ferjefri riksveg mellom Trondheim og Ålesund. Den vil kunne gi grunnlag for en positiv utvikling i regionen. Side 36 av 103

51 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Halsafjordsambandet AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 0,00 % -263,50 % -69,55 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -6,40 % -27,59 % -64,42 % % Egenkapitalrentabilitet -6,41 % -27,78 % -68,91 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 381,40 76,68 6,39 > 1,5 Likviditetsgrad II 381,40 76,68 6,39 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 99,74 % 98,70 % 84,36 % 30 % Gjeldsgrad 0,00 0,01 0,19 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 37 av 103

52 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Høgskolesenteret i Kristiansund AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Jøran Gården Adresse: Industriveien 18, 6517 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 18,18 Kristiansund og omegn Vekst AS 18,18 Møre og Romsdal fylkeskommune 18,18 Nordmøre Næringsråd 18,18 Kristiansund kommune 27,28 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å: 1. arbeide for å etablere og utvikle høgskoleutdanning i Kristiansund. 2. legge til rette og drive en tjenlig infrastruktur for slik virksomhet. 3. styrke kontakt og samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, videregående skole, næringsliv og offentlig forvaltning. 4. bidra til utvikling av et miljø for høyere utdanning og forskning. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe eierne økonomisk utbytte og skal ikke betale utbytte til eierne. Overskudd skal brukes til å fremme tiltak som understøtter punktene 1. til 4. I denne paragrafen. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Asmund Kristoffersen Nestleder: Line Hatmosø Hoem (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Bengt Endreseth Styremedlem: Knut Steinar Olsen Styremedlem: Paul Steinar Valle Styremedlem: Ellen Engdahl RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Tilgang på høyere utdanning og kompetanse viktig virkemiddel i nærings- og samfunnsutvikling. Side 38 av 103

53 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Høgskolesenteret i Kristiansund AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld - Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 6,01 % 8,66 % -1,33 % -4,66 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 9,08 % 15,86 % -2,86 % -9,60 % % Egenkapitalrentabilitet 34,05 % 40,77 % -5,28 % -22,45 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,34 2,23 1,99 1,50 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,34 2,23 1,99 1,50 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 26,68 % 56,12 % 52,14 % 34,86 % 30 % Gjeldsgrad 2,75 0,78 0,92 1,87 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital gjeld i forhold til Gjeldsgrad: egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 39 av 103

54 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Imarfinans AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Monika Eeg (daglig leder) Besøksadresse: Kongens Plass 1 v /Nordmøre Næringsråd, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 161, 6501 Kristiansund N Telefon: (Nordmøre Næringsråd sekretariat) E-post: (Nordmøre Næringsråd sekretariat) Nettadresse: (Nordmøre Næringsråd sekretariat) EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 50,12 Aure kommune 24,82 Smøla kommune 12,53 Møre og Romsdal fylkeskommune 12,53 Kristiansund kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets formål er å arbeide for realisering av følgende prosjekter: Imarsundprosjektet som gir fastlandsforbindelse mellom Tustna og Aure Innkorting av fergestrekningen mellom Smøla og Tustna gjennom bygging av veg og nytt fergetillegg i Sandvika Bidra til etablering av kabelfergeforbindelse mellom Norheim og Solskjeløya med tilhørende vegopprustning på Solskjeløya Selskapet skal videre stå bak finansieringsopplegget og administrere bompengeinnkrevingen i forbindelse med realisering av prosjektene. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre ikke registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Hans Gjølga Lauritsen Nestleder: Iver Gunnar Nordseth Styremedlem: Roger Osen Styremedlem: Berit Tønnesen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Ingunn Golmen RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk og samfunnsøkonomisk motivert. Forbedre kommunikasjonene på ytre Nordmøre. Viktig ledd i arbeidet med å utvikle en felles, robust bolig- og arbeidsmarkedsregion. Side 40 av 103

55 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Imarfinans AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 35,43 % 30,91 % 27,12 % 26,70 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 5,08 % 4,47 % 4,54 % 4,33 % % Egenkapitalrentabilitet 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,78 2,24 2,74 2,81 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,78 2,24 2,74 2,81 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 4,02 % 4,57 % 4,96 % 5,41 % 30 % Gjeldsgrad 23,85 20,88 19,17 17,49 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 41 av 103

56 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Knudtzon Senteret AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Åsa Sildnes (daglig leder) Adresse: Knudtzon Senteret, Bølgen Næringshage Kongens Plass 5, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 36,36 Statoil New Energy AS 18,18 SIVA Selskapet for industrivekst SF 18,18 Kristiansund kommune 9,09 Vestbase AS 9,09 Sparebank 1 Nordvest 9,10 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets formål er å etablere og drive en inkubator for utvikling av nye bedrifter basert på forskningsresultater og prosjektideer fra eksisterende industri og nyetablerere, samt å erverve, foreta investeringer i, forvalte eierposisjoner i bedrifter i og utenfor inkubatoren og for øvrig kunne foreta de disposisjoner som er nødvendige for å drive inkubatoren. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Roar Stein Andersen Nestleder: Grethe Hernes Johnsen Styremedlem: Odd Einar Folland Styremedlem: Bente Weiseth Frantzen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Alf Gunnar Dahl Styremedlem: Arne Ingebrigtsen Styremedlem: Kjetil Kåre Haugen Styremedlem: Cato Wille Styremedlem: Steinar Gregersen Styremedlem: Gunnar Owe Gundersen, Oddvar Magne Pedersen møter RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Utvikle en bredere og sterkere lokal/regional leverandørindustri. Side 42 av 103

57 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Knudtzon Senteret AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer 0 Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -21,71 % -52,37 % -21,19 % 13,71 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -5,37 % -11,48 % -2,40 % 7,48 % % Egenkapitalrentabilitet -12,81 % -22,16 % -3,48 % 5,25 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 6,43 5,55 4,72 4,87 > 1,5 Likviditetsgrad II 6,43 5,55 4,72 4,87 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 85,63 % 83,86 % 81,51 % 81,46 % 30 % Gjeldsgrad 0,17 0,19 0,23 0,23 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 43 av 103

58 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kongens Plass Eiendom AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Rolf Inge Kvernstad (daglig leder) Adresse: Storgata 41, 6508 Kristiansund N Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 50,00 FinansGruppen Eiendom AS 50,00 Kristiansund kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale *) Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner *) Intensjonsavtale VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets virksomhet er å invesere i og forvalte fast eiendom for utleie, herunder deltagelse i andre selskaper med lignende virksomhet. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Per Sverre Ersvik Styremedlem: Kirsti Dyrnes (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Trond Aasgård Styremedlem: Andreas Sakshaug RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Utvikle de tre eiendommene rundt Kongens plass til å bli byens viktigste senter som nærings- og kulturarnested. Side 44 av 103

59 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Kongens Plass Eiendom AS Selskapets aksjekapital REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNINGER, KONSERN (alle tall i tusen) Konsernregnskapet omfatter morselskapet og følgende datterselskap: Kongens Plass 1 AS (100 % eierandel) Kongens Plass 5 AS (100 % eiernadel) Langveien 19 AS (100 % eierandel) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 28,05 % 32,33 % 23,86 % 23,56 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 2,21 % 3,49 % 2,47 % 2,52 % % Egenkapitalrentabilitet 1,99 % 3,33 % 1,25 % 0,44 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,53 3,48 3,30 2,61 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,53 3,48 3,30 2,61 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 41,93 % 41,91 % 42,36 % 42,81 % 30 % Gjeldsgrad 1,38 1,39 1,36 1,34 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 45 av 103

60 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET KOM Vekst AS Kristiansund og Omegn Vekst AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ellen Engdahl (daglig leder) Besøksadresse: Kongens Plass 1, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 518, 6501 Kristiansund N Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 57,90 Kristiansund og Omegn Vekst 6,00 Kristiansund kommune 5,30 Nordea Bank Norge ASA 30,80 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å jobbe aktivt for og legge forholdene best mulig til rette for lønnsom utøvelse og utvikling av næringsvirksomhet i Kristiansund og omegn. Dette innebærer blant annet: - Å synliggjøre regionen som egnet for etablering og utvikling av næringsvirksomhet - Å være kontaktleddet mot offentlige og andre premissgivere - Å påvirke lokale, regionale og nasjonale rammebetingelser - Å arbeide for heving av kompetansenivået samt bidra til kommunikasjon mellom aktørene i regionen ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre er ikke registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Arne Ingebrigtsen Nestleder: Linda Kristin Offenberg Styremedlem: Per Sverre Ersvik (kommunens representant) Styremedlem: Roald Røsand Styremedlem: Nina Merethe Gudmundseth Styremedlem: Eli Lossius Grødal Styremedlem: Arne Alnæs Styremedlem: Kjetil Bjerkestrand RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Støtte videre drift av selskapet, med bakgrunn i selskapets formål. Side 46 av 103

61 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Kristiansund og Omegn Vekst AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -47,15 % 9,06 % 3,25 % 14,40 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -10,38 % 4,43 % 2,47 % 7,40 % % Egenkapitalrentabilitet -28,67 % 4,60 % 2,16 % 4,41 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 7,91 5,63 8,38 8,03 > 1,5 Likviditetsgrad II 7,91 5,63 8,38 8,03 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 91,41 % 87,47 % 91,65 % 90,68 % 30 % Gjeldsgrad 0,09 0,14 0,09 0,10 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 47 av 103

62 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kristiansund Parkering AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Knut Olav Hjelen (daglig leder) Besøksadresse: Øvre Enggate 8 A, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 163, 6501 Kristiansund N Telefon: / E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 100,00 Kristiansund kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Kommunens etiske retningslinjer gjelder VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapet har ikke erverv som formål. Selskapets formål er å utøve kommunens parkeringspolitikk, drive offentlig parkeringsvirksomhet, bidra til gjennomføring av miljøtiltak i Kristiansund, samt annet som naturlig hører inn under parkeringsselskapet. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre er registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Andreas Sandvik (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Kirsten Skaret (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Astrid-Iren Brevik (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Eli Lossius Grødal (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Hans Jørgen Sevaldsen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Erik Aasprong (valgt av Kristiansund kommune) Ansattrepr.: Solfrid Naas RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Effektivisering av parkeringstjenesten. Kommunen leier ut sin rett til å drive avgiftsparkering til selskapet, mot en godtgjørelse som hvert andre år fastsettes av bystyret under budsjettbehandlingen. Side 48 av 103

63 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Kristiansund Parkering AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -8,84 % -5,89 % 3,91 % 16,33 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -29,13 % -20,07 % 14,47 % 58,52 % % Egenkapitalrentabilitet -294,65 % -56,94 % 36,54 % 183,33 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 0,62 0,50 0,60 1,26 > 1,5 Likviditetsgrad II 0,60 0,47 0,57 1,21 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel -24,86 % -47,21 % -32,09 % 33,10 % 30 % Gjeldsgrad -5,02-3,12-4,12 2,02 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 49 av 103

64 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kvernberget Vekst AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ellen Engdahl Besøksadresse: Kongens Plass 1, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 518, 6501 Kristiansund N Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 22,62 Rullebaneutvidelse AS 17,65 Kristiansund kommune 59,73 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets virksomhet er utvikling av Kristiansund lufthavn Kvernberget for å styrke tilbudet til næringsliv og innbyggere i regionen. Det skal ikke betales utbytte. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Øivind Hoem Styremedlem: Nina Gudmundseth Styremedlem: Berit Tønnesen (valgt av Kristiansund Kommune) Styremedlem: Monika Eeg Styremedlem: Terje Olsen Styremedlem: Just Ingebrigtsen (valgt av Kristiansund Kommune) Styremedlem: Kristin Sørheim Styremedlem. Rolf Jarle Brøske RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Utvikling av Kristiansund Lufthavn Kvernberget for å styrke tilbudet til næringsliv og innbyggere i regionen. Side 50 av 103

65 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Kvernberget Vekst AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -193,04 % -222,67 % -20,34 % -133,94 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -14,19 % -20,05 % -1,06 % -30,35 % % Egenkapitalrentabilitet -14,24 % -10,50 % -1,11 % -5,29 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 126,25 11,91 168,25 98,69 > 1,5 Likviditetsgrad II 126,25 11,91 168,25 98,69 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 99,21 % 91,60 % 99,41 % 98,99 % 30 % Gjeldsgrad 0,01 0,09 0,01 0,01 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 51 av 103

66 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kystlab AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Svein Erik Haugmo (daglig leder) Besøksadresse: Eikremsvingen 4, 6422 Molde Postadresse: Eikremsvingen 4, 6422 Molde Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 43,83 NVFH AS 15,22 Molde kommune 14,17 Kristiansund kommune 26,78 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å selge laboratorietjenester og rådgivnings- og konsulenttjenester til næringslivet og offentlige organer innen områdene vann, næringsmidler, miljø m.m. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Selskapet kan samarbeide med, opprette og delta i andre selskaper. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Rolle Navn Styrets leder: Ola Krogstad Styremedlem: Toril Hovdenak Styremedlem: Ola Steinar Smeby Styremedlem: Audun Kåre Gangstad Ansattrepr.: Sylvi Finnvik Ansattrepr.: Gro-Anita Nordhaug RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Videreføring av tilbud om laboratorietjenester og oppgaver innen miljørettet helsevern. Side 52 av 103

67 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Kystlab AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 3,18 % 3,80 % 1,08 % 6,39 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 8,13 % 9,65 % 3,55 % 14,12 % % Egenkapitalrentabilitet 9,36 % 11,33 % 3,97 % 16,79 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,75 1,94 1,86 1,36 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,60 1,74 1,73 1,36 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 60,34 % 59,11 % 58,20 % 57,17 % 30 % Gjeldsgrad 0,66 0,69 0,72 0,75 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 53 av 103

68 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Midt-Norsk Fergeallianse AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Inngunn Oldervik Golmen (styrets leder) Besøksadresse: 6699 Kjørsvikbugen Forretningsfører: Tjeldbergodden Uvikling AS v /Karin Torset Telefon: (forretningsfører) E-post: (forretningsfører) Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 16,67 Aure kommune 16,67 Frøya kommune 16,67 Hemne kommune 16,67 Hitra kommune 16,66 Kristiansund kommune 16,66 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets formål er å arbeide for realisering av fergeforbindelse mellom Kjørsvikbugen i Aure kommune og Laksåvika i Hitra kommune, samt delfinansiering av investeringer og drift knyttet til denne forbindelsen. Selskapet har ikke til formål å generere overskudd, og det skal ikke deles ut utbytte fra selskapet. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre ikke registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Ingunn Oldervik Golmen Nestleder: Ole Laurits Haugen Styremedlem: Ståle Vaag Styremedlem: Per Kristians Øyen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Berit Flåmo Styremedlem: Nils Martin Sæther RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Etablere en ny, fremtidsrettet fergeforbindelse mellom øyregionen Hitra/Frøya og Nordmøre. Styrke regionen som bo- og arbeidsmarkedsregion. Side 54 av 103

69 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Midt-Norsk Fergeallianse AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -496,00 % - -15,07 % 0,00 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -63,18 % -19,87 % -23,02 % 0,00 % % Egenkapitalrentabilitet -255,67 % -51,90 % -193,55 % 0,00 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,33 3,63 1,00 1,02 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,33 3,63 1,00 1,02 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 24,71 % 72,44 % 0,21 % 1,75 % 30 % Gjeldsgrad 3,04 0,38 477,12 56,00 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 55 av 103

70 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Muritunet AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arne Øyvind Sandnes (daglig leder) Adresse: 6210 Valldal Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 22,30 Møre og Romsdal fylkeskommune 18,30 Norddal kommune 0,20 Kristiansund kommune 59,20 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapet sitt føremål er å eige og drive institusjonen Muritunet senter for mestring og rehabilitering i Norddal kommune, der ein skal gje medisinsk behandling, opptrening og opplysning som del av det totale helsetenestetilbodet i landsdelen, samt anna verksemd som står i samanheng med dette. Selskapet vert drive på ideell basis og vil ikkje ha kommersielt erverv til føremål. Det skal ikkje utdelast utbytte og selskapets sine midlar skal heller ikkje på annan måte overførast til selskapet sine aksjonærar. Ved oppløysing av selskapet skal selskapet sine midlar stillast til disposisjon for realisering av verksemd i tråd med første avsnitt i denne paragraf. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunen har ingen representant i styre. Rolle Navn Styrets leder: Asmund Kristoffersen Nestleder: Lilly A. Blindheim Rødal Styremedlem: Cine Finstad Austnes Styremedlem: Alvhild Kvamme Iversen Styremedlem: Ragnar S. E. Lødøen Ansattrepr.: Ester Reidun Vinje Ansattrepr.: Solfrid Fjelstad RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Gi pasienter fra Kristiansund et opptrenings- og rehabiliteringstilbud. Side 56 av 103

71 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Muritunet AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 3,38 % 13,60 % 1,58 % 2,80 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 3,92 % 13,49 % 2,24 % 2,87 % % Egenkapitalrentabilitet 3,98 % 23,11 % 2,00 % 3,02 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,39 1,43 0,90 0,76 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,39 1,43 0,90 0,76 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 49,21 % 56,22 % 57,47 % 41,91 % 30 % Gjeldsgrad 1,03 0,78 0,74 1,39 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 57 av 103

72 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Møreaksen AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Jan Petter Hammerø Adresse: Britvegen 4, 6410 Molde Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 20,26 Møre og Romsdal Fylkeskommune 17,74 Midsund kommune 17,74 Aukra kommune 7,46 Ålesund kommune 7,46 Molde kommune 7,20 Haram kommune 1,35 Kristianusnd kommune 20,79 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Føremålet med selskapet er å realisere eit ferjefritt samband over Romsdalsfjorden / Midfjorden, som samtidig knytter kommunane Aukra og Midsund til fastlandet. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunen har ingen representant i styret. Rolle Navn Styrets leder: Einar Øien Nestleder: Erik Berg Styremedlem: Britt Ada Flo Styremedlem: Jan Petter Hammerø Styremedlem: Eva Merethe Langstein Styremedlem: Geir Asle Stenseth Styremedlem: Svein Arne Harsjøen Styremedlem: Olav Hauge RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Viktig å delta i samferdselsprosjektet for å få en fergefri og tidsbesparende forbindelse til Aukra og Ormen Lange-anlegget. Skape et bredere grunnlag for det kommende arbeid med fergefri forbindelse mellom Kristiansund og Aure samt kryssing av Halsafjorden. Side 58 av 103

73 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Møreaksen AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 0,00 % 53,13 % 30,63 % -1,01 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 21,43 % 19,35 % 10,75 % 1,50 % % Egenkapitalrentabilitet -16,39 % 21,08 % 11,45 % 1,65 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 25,45 49,30 28,37 9,10 > 1,5 Likviditetsgrad II 25,45 49,30 28,37 9,10 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 87,67 % 94,31 % 93,25 % 86,09 % 30 % Gjeldsgrad 0,14 0,06 0,07 0,16 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 59 av 103

74 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Nordic Light Events AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Anne Lise Flavik Besøksadresse: Fosnagata 1, 6509 Kristiansund N Postadresse: Fosnagata 1, 6509 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 18,50 Kristiansund kommune 15,20 Sparebank 1 Nordvest 13,50 Møre og Romsdal fylkeskommune 11,80 Kristiansund Boligbyggelag AL 11,80 Vikaneset Havhotell AS 10,10 Kristiansund og Omegn Vekst AS 19,10 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets virksomhet er å utvikle og drifte et Fotofestivalprosjekt med basis i Kristiansund og Nordmøre, og aktiviteter i tilknytning til dette. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styret er registrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Lars Liabø Nestleder: John Arnfinn Ødegård Styremedlem: Liv Berit Bach Styremedlem: Jan-Erik O. Larsen Styremedlem: Lillian P. Sæther Sørheim Styremedlem: Christina Hovde Styremedlem: Kjell Neergaard (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Profilere Kristiansund nasjonalt og internasjonalt, samt styrke Kristiansunds rolle som regionsenter. Side 60 av 103

75 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Nordic Light Events AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -57,67 % 1,57 % -1,28 % -7,74 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -104,17 % 9,83 % -9,31 % -53,98 % % Egenkapitalrentabilitet -221,42 % 13,11 % -23,79 % -313,17 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,61 1,79 1,03 0,28 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,61 1,79 1,03 0,28 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 37,80 % 44,12 % 34,20 % -17,90 % 30 % Gjeldsgrad 1,65 1,27 1,92 6,59 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 61 av 103

76 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET NEAS Nordmøre Energiverk AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Synnøve Aasprong (økonomisjef) Besøksadresse: Industriveien 1, 6517 Kristiansund Postadresse: 6504 Kristiansund Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 49,00 Trønderenergi AS 30,40 Kristiansund kommune 7,50 Averøy kommune 13,10 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapet har til formål å planlegge, utbygge og drive produksjon av energi, regional- og distribusjonsnett for energi kjøp / salg av energi, samt virksomhet som står i sammenheng med dette. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Reistrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Per Kristian Øyen (valgt av Kritiansund kommune) Nestleder: Ståle Gjersvold Styremedlem: Ingunn Oldervik Golmen Styremedlem: Cathrine Tronstad Styremedlem: Einar Lund Ansattrepr.: Ole Erlend Gaupseth Ansattrepr.: Arvid Ivar Johannessen RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er finansielt og samfunnsøkonomisk motivert. Langsiktig - utvikling og verdiøkning av bedriften. Kortsiktig frigjøring av kapital. Side 62 av 103

77 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Nordmøre Energiverk AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER KONSERN (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 11,84 % 9,19 % 7,52 % 1,36 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 6,76 % 7,05 % 6,07 % 1,72 % % Egenkapitalrentabilitet 7,41 % 7,41 % 3,23 % 0,15 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,18 1,12 0,98 0,83 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,18 1,12 0,98 0,83 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 43,25 % 41,13 % 42,81 % 38,94 % 30 % Gjeldsgrad 1,31 1,43 1,34 1,57 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital gjeld i forhold til Gjeldsgrad: egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 63 av 103

78 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Monika G. Eeg Besøksadresse: Kongens Plass 1 v /Nordmøre Næringsråd, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 161, 6501 Kristiansund N Telefon: (Nordmøre Næringsråd - sekretariat) (kontaktperson) E-post: (Nordmøre Næringsråd sekretariat) Nettadresse: (Nordmøre Næringsråd sekretariat) EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 33,40 Kristiansund kommune 33,30 Smøla kommune 33,30 Aure kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å realisere samferdselsprosjekter på Nordre Nordmøre. Felles finansiering, og samtidig gjennomføring av en felles ferge-, bru- og tunnelstrategi. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre er ikke registrert i foretaksregisteret. Rolle Navn Styrets leder: Roger Osen Styremedlem: Åge Austheim (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Bjørn Åge Oldervik Styremedlem: Marit Neerland Hopshaug Styremedlem: Ingunn Oldervik Golmen Styremedlem: Steinar Høgsve Styremedlem: Maritta B. Ohrstrand (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Etablere et samferdselsrelatert tiltaksorgan for Nordre Normøre. Side 64 av 103

79 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Nordre Nordmøre Bru - og Tunnelselskap AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -31,78 % 0,00 % 69,63 % -148,72 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -4,50 % -7,51 % 14,55 % 0,00 % % Egenkapitalrentabilitet -5,21 % -8,73 % 17,66 % 0,00 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 7,40 6,95 4,97 5,55 > 1,5 Likviditetsgrad II 7,40 6,95 4,97 5,55 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 86,51 % 85,61 % 79,86 % 81,97 % 30 % Gjeldsgrad 0,16 0,17 0,25 0,22 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 65 av 103

80 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Operaen i Kristiansund AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Line L. Andresen (daglig leder) Besøksadresse: Fosnagata 13, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 401, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: (økonomisjef) Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 66,32 Kristiansund kommune 29,44 Møre og Romsdal fylkeskommune 4,24 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets ideelle formål er å styrke det allmenne kulturliv og spesielt fremme interessen for og støtte utbredelsen av musikkteater gjennom å tilrettelegge for produksjon av opera/operette og musikaler, ballett og dans, sang og musikk, og selvstendig eller i samarbeid med andre, engasjere seg i tiltak og foretak som naturlig bidrar til dette. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring av styre er ikke registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt , for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Bjarne S. Elde (valgt av Kristiansund kommune, 2 år) Styremedlem: Bergsvein Brøske Styremedlem: Lars Løseth Styremedlem: Oskar Dag Sylthe Styremedlem: Eldbjørg Hogstad Styremedlem: Astrid Asheim Aubert RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Sikre drift av Operaen slik at denne forblir en sentral kulturinstitusjon i Midt-Norge. Side 66 av 103

81 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Operaen i Kristiansund AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tiskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -1,29 % -0,13 % 0,22 % -1,87 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -4,04 % -0,30 % 0,71 % -6,30 % % Egenkapitalrentabilitet -19,71 % -1,44 % 2,12 % -23,19 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,92 1,92 1,73 1,62 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,92 1,92 1,73 1,62 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 23,50 % 26,17 % 28,88 % 26,58 % 30 % Gjeldsgrad 3,25 2,82 2,46 2,76 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 67 av 103

82 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Rullebaneutvidelse AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arve Mjelva Besøksadresse: Kongens Plass 5, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 255, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 41,74 Kristiansund kommune 11,11 Sparebank1 Nordvest 5,56 Vestbase AS 5,56 Averøy kommune 5,56 Nordmøre Energiverk AS 30,49 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Delfinansiering og utbygging av rullebane ved Kristiansund Lufthavn Kverberget. Selskapet har ikke erverv som formål. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre er registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Per Kristian Øyen (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Jarle Haga Styremedlem: Just Ingebrigtsen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Ellen Engdahl Styremedlem: Lilly Nyheim RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Videreutvikle flyplassen for å opprettholde arbeidsplasser og styrke næringslivet lokalt og i fylket. Side 68 av 103

83 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Rullebaneutvidelse AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -! - - -! 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 2,16 % -90,50 % 0,95 % 0,41 % % Egenkapitalrentabilitet 2,16 % -167,11 % 10,21 % 2,30 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 4288,80 0,84 0,66 - > 1,5 Likviditetsgrad II 4288,80 0,84 0,66 - > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 99,98 % 8,85 % 9,71 % 100,00 % 30 % Gjeldsgrad 0,00 10,29 9,29 0,00 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 69 av 103

84 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Samspleis AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Hilmar Windstad Adresse: Samspleis AS, Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 19,53 Møre og Romsdalfylkeskommune 13,67 Kristiansund kommune 11,72 Sunndal kommune 11,72 Surnadal kommune 7,03 Molde kommune 5,86 Tingvoll kommune 30,47 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets formål er å arbeide for realisering av viktige vei- og trafikksikkerhetsprosjekter i Romsdal og på Nordmøre. Selskapet skal, enten selv eller i samarbeid med andre selskap, stå for hel- eller delfinansiering av utbygginger, da i samarbeid med Statens Vegvesen og etter de retningslinjer som staten til enhver tid gir. Under de samme forutsetningene skal Samspleis AS kunne administrere bompengeinnkrevingen, forvalte bompengemidlene og benytte disse slik at det vil gå frem av avtale mellom Vegdirektoratet, samarbeidende selskap og Samspleis AS. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre er ikke registrert i foretaksregisteret. Rolle Navn Styrets leder: Torbjørn Rødstøl Nestleder: Jan Petter Hammerø Styremedlem: Lars Olav Hustad Styremedlem: Ingunn Golmen Styremedlem: Ståle Refstie Styremedlem: Steinar Høgsve Styremedlem: Sidsel Sæterøy (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Samarbeid om felles regional samferdselspakke for styrking av Nordmøre og Romsdal som bolig- og arbeidsmarkedsregion. Side 70 av 103

85 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Samspleis AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -34,61 % -32,58 % -29,18 % -49,15 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 0,41 % -0,02 % 0,36 % 0,80 % % Egenkapitalrentabilitet 25,76 % -1,33 % 15,88 % 20,61 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 6,33-20,94 1,42 20,63 > 1,5 Likviditetsgrad II 6,33-20,94 1,42 20,63 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 1,58 % 1,84 % 2,88 % 5,41 % 30 % Gjeldsgrad 62,16 53,47 33,73 17,49 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 71 av 103

86 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Snarveien AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Hilmar Winstad (daglig leder) Kontaktperson: Jan-Erik Ottarsen Larsen (styrets leder) Besøksadresse: Bruhagen, 6530 Averøy Postadresse: Bruhagen, 6530 Averøy Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 36,17 Averøy Kommune 14,47 Sparebank1 Nordvest 9,04 Kristiansund Kommune 7,23 Stiftelsen Sparebank1 SMN Utvikling 5,42 Strande Prolog AS 27,67 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Etiske retningslinjer Samarbeidsavtale Strategiplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets virksomhet er å planlegge ny trase for innkorting av fylkesvei 64 over Averøya. Selskapet har ikke erverv til formål. Selskapets aksjer gir ikke rett til utbytte. Ved avvikling av selskapet skal gjenværende egenkapital fordeles i forhold til aksjefordelingen. I fall selskapet har gått med overskudd skal overskuddet utvoer inflasjonsjustering av egenkapitalen gå til et tilsvarende samfunnsnyttig samferdselsformål etter generalforsamlingens beslutning. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endringer i styre er registrert i foretaksregisteret Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 2 år. Rolle Navn Styrets leder: Jan-Erik Ottarsen Larsen Nestleder: Toril Røsand Styremedlem: Synnøve Aasprong Styremedlem: Jan Erik Øksenvåg Styremedlem: Kjell Neergaard (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett og strategiplaner Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrers beretning Protokoll generalforsamling/representantskap KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk og regionalpolitisk motivert. Fylkesvei 64 er en viktig veiforbindelse til Kristiansund. Prosjektet vil styrke arbeidet med ny kystveitrase og vil også styrke trafikkgrunnlaget gjennom Atlanterhavstunnelen. Kristiansund kommune er nabokommunen til Averøy kommune og et slikt prosjekt vil kunne styrke arbeidet med en felles bo- og arbeidsmarkedsregion på ytre Nordmøre. Side 72 av 103

87 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Snarveien AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen - - Tilskudd fra kommunen - - Garantiplikt for kommunen - - Utbetalt utbytte - vår andel - - REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler - - Omløpsmidler herav varer - - Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld - 28 Sum gjeld - 28 Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 117,33 % -136,50 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 17,46 % -5,26 % % Egenkapitalrentabilitet 8,73 % -5,31 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 112,11 > 1,5 Likviditetsgrad II 112,11 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 100,00 % 99,11 % 30 % Gjeldsgrad 0,00 0,01 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 73 av 103

88 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Sunndal Nasjonalparksenter AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Gunn Signe Aarnes (daglig leder) Besøksadresse: Fjellgardsveien, 6613 Gjøra Postadresse: Nisjamoen, 6613 Gjøra Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 23,74 Sunndal Næringsselskap AS 9,39 Sunndal Sparebank 2,35 Kristiansund kommune 64,79 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er utvikling og drift av Sunndal Nasjonalparksenter lokalisert i Sagtrøa Bygdetun på Gjøra i Øvre Sunndal. Senteret er ett av flere sentre i NARDO-nettverket/ Stiftelsen Rondane Dovrefjell Nasjonalparkinformasjon. Selskapet skal forestå og delta i utvikling, markedsføring og salg av informasjonstjenester og opplevelsesprodukter for hele nasjonalparken generelt og Grøvuområdet og den vestlige delen av Dovrefjell spesielt, samt andre tjenester og produkter som naturlig faller sammen med dette. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Kommunen har ingen representant i styret. Rolle Navn Styrets leder: Gunn Signe Aarnes Nestleder: Oddveig Gikling-Bjørnå Styremedlem: Bjørg Marit Sætern Styremedlem: Jarle Stavik Styremedlem: Gijs Lagerman RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Et aktivum for reiselivet i Kristiansund. Side 74 av 103

89 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Sunndal Nasjonalparksenter AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin -18,61 % 17,62 % -17,80 % 6,66 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet -48,36 % 46,03 % -44,42 % 26,01 % % Egenkapitalrentabilitet -80,82 % 65,14 % -67,28 % 45,16 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,22 3,04 1,63 2,34 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,00 3,04 1,63 2,34 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 59,84 % 75,13 % 52,55 % 61,29 % 30 % Gjeldsgrad 0,67 0,33 0,89 0,63 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 75 av 103

90 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Trafikkterminalen Kristiansund AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Terje Paulsen Besøksadresse: Fosnagata 12, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 750, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 52,00 Nettbuss Møre AS 24,00 Kristiansund kommune 24,00 Fjord 1 MRF AS SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Trafikkterminalen Kristiansund AS har til formål å drive persontrafikkterminal i Kristiansund og annen virksomhet med økonomisk formål i tilknytning til dette. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Reistrert i foretaksregisteret Innvalgt dato og periode mangler. Rolle Navn Styrets leder: Frode O. Drabløs Styremedlem: Frode Ohr Styremedlem: Dagfinn Ripnes (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er politisk motivert. Side 76 av 103

91 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Trafikkterminalen Kristiansund AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 8,21 % 5,25 % 1,10 % 2,24 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 16,34 % 10,20 % 4,04 % 4,78 % % Egenkapitalrentabilitet 19,00 % 10,62 % 6,02 % 4,63 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 2,58 6,43 2,85 8,07 > 1,5 Likviditetsgrad II 2,58 6,43 2,85 8,07 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 61,43 % 84,54 % 64,93 % 87,61 % 30 % Gjeldsgrad 0,63 0,18 0,54 0,14 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 77 av 103

92 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Varde AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: (vedteksdato) Kontaktperson: Erik Husby Pettersen (Administrerende Direktør) Besøksadresse: Industriveien 9, 6502 Kristiansund Postadresse: Postboks 2123, 6502 Kristiansund Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 75,00 Kristiansund kommune 20,00 Møre og Romsdal fylkeskommune 5,00 Andre SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapet har som primæroppgave å tilby opplæring og kvalifisering gjennom arbeidstrening og kompetanseutvikling. Dette gjøres i form av produksjon av et bredt spekter av varer og tjenester. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Rolle Navn Styrets leder: Bjørn Eeg Nestleder: Kirsti Dyrnes (valgt av Kristiansund Kommune) Styremedlem: Tor Inge Ulvund (valgt av Kristiansund Kommune) Styremedlem: Toril Røsand Styremedlem: Frank Dagfinn Madsøy Ansatterepr.: John Eirik Iversen Ansatterepr.: Berit C. Gundersen Lysø RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Side 78 av 103

93 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Varde AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 2,79 % -10,01 % 5,02 % -0,57 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 3,58 % -11,25 % 4,73 % -0,20 % % Egenkapitalrentabilitet 1,05 % -31,46 % 12,99 % -4,72 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 3,91 2,48 2,90 2,59 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,90 1,35 1,34 1,42 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 36,87 % 34,35 % 38,38 % 37,31 % 30 % Gjeldsgrad 1,71 1,91 1,61 1,68 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 79 av 103

94 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Vikan Eiendom AS Selskapsform: Aksjeselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Harald Stokke (styremedlem) Besøksadresse: Omagaten 122, 6518 Kristiansund N Postadresse: Postboks 2199, c/o Atlanticon AS, 6502 Kristiansund N Telefon: (Atlanticon) (kontaktperson) E-post: (kontaktperson) Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn 65,00 Statoil ASA 35,00 Kristiansund kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Selskapets formål er å forvalte og utvikle infrastuktur og anlegg til beste for en konkurransedyktig lete- og forsyningsbase for oljefeltene utenfor Midt-Norge. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter ble innvalgt henholdsvis i 2012 og Rolle Navn Styrets leder: Hanne Lekva Styremedlem: Arve Kopperdal Styremedlem: Dagfinn Ripnes (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Inge Brandsæter Styremedlem: Harald Stokke (valgt av Kristiansund kommune) RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er finansielt motivert. Kommunen har større inflytelse på utviklingen av basen som aksjeeier enn grunneier. Som aksjoner vil kommunen være med på å påvirke forretningsmessige og strategiske avgjørelser knyttet til Vestbase sin rolle i Midt-Norsk oljevirksomhet. Side 80 av 103

95 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Vikan Eiendom AS Selskapets aksjekapital Ansvarlig lån fra kommunen Tilskudd fra kommunen Garantiplikt for kommunen Utbetalt utbytte - vår andel REGNSKAPSMESSIGE OPPLYSNIGER (alle tall i tusen) RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Finansinntekter Ordinært resultat e/skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Anleggsmidler Omløpsmidler herav varer Sum eiendeler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld NØKKELTALL LØNNSOMHET MÅL Driftsmargin 42,09 % 26,92 % 61,42 % 31,04 % 5-7 % Totalkapitalrentabilitet 3,99 % 2,32 % 5,56 % 2,96 % % Egenkapitalrentabilitet 4,04 % 0,98 % 6,42 % 2,65 % % LIKVIDITET Likviditetsgrad I 1,01 7,17 14,75 0,97 > 1,5 Likviditetsgrad II 1,01 7,17 14,75 0,97 > 1 Arbeidskapital positiv SOLIDITET Egenkapitalandel 46,63 % 40,61 % 42,98 % 42,34 % 30 % Gjeldsgrad 1,14 1,46 1,33 1,36 < 2,3 FORKLARING TIL NØKKELTALLENE Driftsmargin: driftsresultat i % av driftsinntekter Totalkapitalrentabilitet: driftsresultat + finansinntekter i % av gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet: ordinært resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital Likviditetsgrad I: omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: mest likvide omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld Arbeidskapital: omløpsmidler - kortsiktig gjeld Egenkapitalandel: egenkapital i % av totalkapital Gjeldsgrad: gjeld i forhold til egenkapital Utvikling: Positiv utvikling siste år Negativ utvikling siste år Negativ utvikling siste 2 år eller svært negativ utvikling siste år Utviklingen av nøkkeltallet gir ingen relevant informasjon Side 81 av 103

96 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Selskapsform: Kommunalt foretak Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Susanne Kirk Lossius (daglig leder) Besøksadresse: Kongens Plass 1, 6509 Kristiansund N Postadresse: Kristiansund kommune, Pb 178, 6501 Kristiansund N (forretningsfører) Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Eierandel i % Navn Foretaket er en del av kommunen som rettssubjekt SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Kommunens etiske retningslinjer gjelder VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Sundbåtvesenet skal sikre og videreutvikle Sundbåtens posisjon som kollektivselskap og som kulturminne for Kristiansund. Sundbåtvesenet skal ivareta de administrative og forretningsmessige oppgaver med driften av Sundbåten i Kristiansund. Sundbåtvesenet skal sørge for en forretningsmessig rasjonell og effektiv drift av båtene som et attraktivt transporttilbud i byens nærområde. For å opprettholde og videreutvikle sundbåtens driftsgrunnlag, kan Sundbåtvesenet engasjere seg i samarbeide med andre virksomheter når dette er fordelaktig og hensiktsmessig for Sundbåtvesenet. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endringer i styre er ikke registrert i foretaksregisteret. Innvalgt dato og periode mangler. Rolle Navn Styrets leder: Sven Erik Olsen (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Torbjørn Sagen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Berit Tønnesen Styremedlem: Einar I. Sæter Styremedlem: John O. Ferstad RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Sikre og videreutvikle Sundbåtens posisjon som kollektivt transportselskap, kulturminnet og opplevelsesleverandør i Kristiansund og på Nordmøre. Side 82 av 103

97 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Bjarne Dyrnes Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn Alle har 12,5 Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal og Tingvoll SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 3 Revisjonselskapet har som formål å utføre revisjon i deltakerkommunene og virksomheter eid av deltakerkommunene i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I tillegg kommer stiftelser og andre virksomheter, foreninger, etc. hvor kommunene har vesentlige interesser. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Rolle Navn Styrets leder: Kristen Leithe Nestleder: Nils Bakken Styremedlem: Marit Neerland Hopshaug Styremedlem: Solveig Holm Per Kristian Øyen er av Kristiansund kommune oppnevnt til medlem i Representantskapet. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Side 83 av 103

98 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arnt Ola Fidjestøl (daglig leder) Besøksadresse: Kirkegata 10, 6004 Ålesund Postadresse: Postboks 1073, 6001 Ålesund Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 19,77 Møre og Romsdal fylkeskommune 5,51 Kristiansund kommune 74,72 35 andre kommuner SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 4 Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemene eller slikt materiale som desse tek ansvar for, blir teke vare på og gjort tilgjengeleg for offentleg bruk, forsking og andre administrative og kulturelle føremål, i samsvar med arkivlova. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre er ikke registrert i foretaksregisteret. Kommunens representant ble innvalgt for en periode på 4 år. Rolle Navn Styrets leder: Perry Ulvestad Nestleder: Karl Kjetil Skuseth (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Oddny I. Løvik Styremedlem: Kirsti M. Hoel Styremedlem: Geir Håvard Ellingseter RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Imøtekomme den nye arkivloven av 1992, gjeldende fra 1999, som stiller nye og store krav til all offentlig arkivtjeneste. Side 84 av 103

99 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arnt Helge Honstad (havnefogd) Adresse: Astrups gate 9, 6509 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 38,00 Kristiansund kommune 62,00 Aure (7 %), Averøy (7 %), Gjemnes (6 %), Halsa (4 %), Hemne (5 %) Hitra (6%) Smøla (7 %), Sunndal (9 %), Surnadal (7 %), Tingvoll(4%) SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Etiske retningslinjer i henhold til lov og avtale VEDTEKTSFESTET FORMÅL 1-1 Havnevesen er opprettet for å ivareta og samordne den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet. Havnevesen skal sammen med andre interesser bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt havnetilbud i regionen, og for tilrettelegging av infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtransporten. Havnevesen skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren, påhviler de samarbeidende kommunene. Havneanlegg og arealer skal disponeres med sikte på en best mulig, samlet ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle sjøtransportene og den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet, samt denne virksomhetens trafikkgrunnlag, kan havnevesen engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommunenes havneinteresser. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter ble innvalgt Rolle Navn Styrets leder: Ståle Refstie Nestleder: Per Kristian Øyen (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Synnøve Aasprong (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Inge Skogheim Styremedlem: Marianne Martinsen Styremedlem: Nils Martin Sæther Styremedlem: Karin Torset Kommunen har også 5 representanter i Havnerådet: Birger Saltbones (leder), Svein-Erik Olsen, Kirsten Skaret, Kjell Fevåg, Runar Vestheim RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrers beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Ivareta det kommunale ansvar for planlegging, utbygging og drift av kaianlegg og havneinnretninger i havnedistriktet. Side 85 av 103

100 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR) Selskapsform: Interkommunalt selskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Øivind Johansen (daglig leder) Adresse: Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N Telefon: E-post: (økonomi-/miljøkonsulent) Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 38,7 Kristiansund kommune 61,2 Aure (5,8 %), Averøy (9,1 %), Halsa (2,7 %), Oppdal (11 %), Rauma (12,2 %) Smøla (3,5 %), Sunndal (11,9 %), Tingvoll (5,0 %) SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Selskapets formål er: - Planlegge, bygge og drive anlegg for innsamling, transport, behandling og disponering av alt husholdningsavfall i medlemskommunene. - Å utnytte ressursene i avfallet i størst mulig grad, og å tilstrebe en størst mulig utnyttelse på høyest mulig nivå. Selskapet kan også ta hånd om innsamling, transport, behandling og disponering av slam, næringsavfall og farlig avfall i regionen. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre er registrert i foretaksregisteret Kommunens representanter i styret er innvalgt for perioden Rolle Navn Styrets leder: Kirsten Skaret (valgt av Kristiansund kommune) Nestleder: Eilif Lervik Styremedlem: Stig Fjeldseth Styremedlem: Ann Helen Løvold Styremedlem: Arnt Nerhoel Styremedlem: Arne Hop Styremedlem: Anna Lovisa Melland Kommunen har 2 representanter i Representantskapet: Jan Grip og Liv Aspaas Kristiansen. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Kristiansund kommune skal være blant de fremste i landet når det gjelder kildesortering og gjenvinning. Dette innebærer mottaksordninger for alle fraksjoner som kan gjenvinnes innenfor en forsvarlig økonomisk og ressursmessig ramme. Side 86 av 103

101 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Nordmøre Krisesenter IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Anne Elisabeth Nilssen (daglig leder) Adresse: Tempoveien 23, 6508 Kristiansund Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 52,00 Kristinsund kommune 8,00 Aure kommune 12,00 Averøy kommune 3,00 Halsa kommune 5,00 Smøla kommune 13,00 Surndal kommune 7,00 Tingvoll kommune SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Nordmøre Krisesenter IKS har som oppgave å sikre et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud. Barn skal ha tilbud når de følger med sine foreldre. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Endring i styre er registrert i foretaksregisteret Rolle Navn Styrets leder: Eivind Sylthe Nestleder: Silje Wessel Styremedlem: Tove Karin Halse Lervik Styremedlem: Roger M. Osen Ansatterepr.: Annette Strietzel Berit Tønnesen er av Kristiansund kommune oppnevnt til medlem i Representant-skapet. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Side 87 av 103

102 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Arbeidsgiverkontroll Selskapsform: Interkommunalt samarbeid Organisert som et kommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b, hvor Kristiansund er kontorkommune med arbeidsgiveransvar for tre årsverk. Etablert: Kontaktperson: Nils Birger Sagvik Besøksadresse: Skattens Hus, Storgata 13c, Kristiansund Postadresse: Arbeidsgiverkontroll, Postboks 178, 6501 Kristiansund Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 40,52 Kristiansund kommune 59,48 Aure (7,76 %), Averøy (10,34%), Eide (6,03 %), Gjemnes (5,17 %), Halsa (3,45%), Rindal ( 3,45 %), Smøla (6,03 %), Sunndal (11,21 %), Tingvoll (6,03 %) I tillegg skal samarbeidet gjennomføre 10 kontroller for Rauma kommune. Andelene er beregnet i 2013, da den den senere tid er tilkommet flere nye deltakerkommuner. Beregnes ut fra hvor mange arbeidsgivere og arbeidstakere de ulike kommunene har, og dermed hvor mange kontroller det skal foretas pr kommune. SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler-/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner Etiske retningslinjer er regulert gjennom skatteoppkreverinstruksen. VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Formålet er å styrke arbeidsgiverkontrollen i de samarbeidende kommuner, slik at kommunene best mulig kan oppfylle sine forpliktelser etter skatteoppkreverinstuksens kapittel 4. Videre skal kommunene gjennom samarbeidet skape et effektivt og faglig miljø på arbeidsgiversiden. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Skatteoppkrever/økonomisjef fra deltakerkommunene kan møte på fellesmøter. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Regnskapet inngår som en del av kommunens regnskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Dra nytte av den totale ressursen og kompetansen på kontrollområdet. Side 88 av 103

103 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Barneverntjenesten Selskapsform: Interkommunalt samarbeid. Organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b, med Kristiansund som vertskommune og Averøy som samarbeidskommune. Kommunelovens 28 a 28 k om interkommunale samarbeid kommer til anvendelse så langt de passer. Etablert: Kontaktperson: Yngve Cappelen (barnevernleder) Besøksadresse: Frei Administrasjonsbygg, 6520 Frei Postadresse: Barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy, Rådhusbakken 1, 6522 Frei Telefon: (ekspedisjon) (kontaktperson) E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn Averøy og Kristiansund SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Kommunens etiske retningslinjer gjelder. VEDTEKTSFESTET FORMÅL 1-2 Formålet med den felles barneverntjenesten er å drive og videreutvikle tjenestetilbudet på vegne av deltagerkommunene, samt å rekruttere og beholde kompetente, fagutdannet personale. Gjennom dette vil tjenesten bli bedre i stand til å gi rett hjelp til rett tid for de barn, unge og familier som trenger bistand fra barnevernet. Den felles barneverntjenesten skal preges av: - brukermedvirkning - tilgjengelighet og åpenhet - rask og effektiv saksbehandling - habilitet og rettssikkerhet - aktiv forebyggende innsats - tverrfaglig samarbeid - gode informasjonsstrategier om barnevernet ROLLE- OG STYREINFORMASJON Barnevernsleder har ansvaret for rapportering og informasjonsutveksling. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Regnskapet inngår som et eget ansvarsområde i kommunens regnskap. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. En større og mer robust barnevernstjeneste. Side 89 av 103

104 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET IKT ORKidé Selskapsform: Interkommunalt samarbeid Organisert som et kommunesamarbeid etter kommunelovens 27, hvor Sunndal kommune er administrativ vertskommune og Kristiansund kommune har ansvar for felles driftssentral. Etablert: Kontaktperson: Steinar Holm (daglig leder) Besøksadresse: Nordmøre Næringsråd, Kongensplass 1, 3 etg, 6509 Kristiansund Postadresse: c/o Nordmøre Næringsråd, PB 161 Kongens Plass, 6501 Kristiansund Telefon: (daglig leder) E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surndal og Tingvoll SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Sunndal kommunes etiske retningslinjer gjelder. VEDTEKTSFESTET FORMÅL 1 Formålet med IKT ORKidé er å møte felles IKT-utfordringer for deltakerne gjennom innkjøp, implementering og drift av felles løsninger som ivaretar kommunenes IKTbehov, imøtekommer myndighetskrav og gir innbyggerne tilgang til døgnåpne kommunale tjenester. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Styret består av 1 representant m /vara fra hver deltakerkommune. Styret velger et arbeidsutvalg med 6 medlemmer. Vertskommunene Kristiansund og Sunndal skal være representert i arbeidsutvalget. Kristiansund kommunes representant er fra Karl Kjetil Skuseth, med Anette Gundersen som personlig vara. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er regionalpolitisk motivert. Oppnå resultater raskere og rimeligere samt tilgang på felles kompetanse. Side 90 av 103

105 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Interkommunal sekretærfunksjon for kontrollutvalgene Selskapsform: Interkommunalt samarbeid Organisert som et kommunesamarbeid, hvor Kristiansund kommune er vertskommune med arbeidsgiveransvar for 150 % stillingsressurs. Etablert: Våren/sommeren 2005 Kontaktperson: Harald Svendsen Besøksadresse: Kaibaken 1 3 etg, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 178, 6501 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 48,50 Kristiansund kommune 51,50 Aure (7,6 %), Averøy (11,5 %), Halsa (3,6 %), Rindal (4,5 %), Smøla (4,7 %), Surnadal (13,0 %) Tingvoll (6,6 %) SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 2 Samarbeidet formål er å bidra til at deltakerkommunene skal ha tilstrekkelig og kompetent sekretærbistand til sine kontrollutvalg. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Samarbeidsutvalget består av lederne av kontrollutvalgene i kommunene samt nestleder i kontrollutvalget i Kristiansund kommune. Valgt av Kristiansund kommune: Viggo Jordahl (leder KU), Astrid Strupstad Torske (nestleder KU) for perioden RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett. Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning. Protokoll generalforsamling/representantskap. Selskapets budsjett og regnskap er en del av Kristiansund Kommunes budsjett/regnskap. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Styrke det faglige miljøet, unngå halvstillinger. Side 91 av 103

106 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Nordmøre interkommunale innkjøpssamarbeid Selskapsform: Interkommunalt samarbeid Organisert som et kommunesamarbeid etter kommunelovens 27, hvor Kristiansund kommune er vertskommune med arbeidsgiveransvar for 100% stilling som innkjøpskonsulent og i perioden fra % stilling som prosjektleder e-handel. Etablert: Kontaktperson: Sverre Hovland (styreleder og kommunalsjef i Eide kommune) Besøksadresse: Rådhuset, Kaibakken 2, 6509 Kristiansund N Postadresse: Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Innkjøp, Postboks 178, 6501 Kristiansund (Svein Erik Dyrseth innkjøpsleder KSU) (Kristin M. Mekvik innkjøpskonsulent innkjøpssamarbeidet) / (Wenche Ludvigsen prosjektleder E-handel) Navn Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Etiske krav i offentlige anskaffelser gjelder. VEDTEKTSFESTET FORMÅL 5 Innkjøpssamarbeidet har som hovedoppgave å ivareta kommunens behov ved inngåelse og oppfølging av innkjøpsavtaler. Med innkjøpsavtaler menes her rammeavtaler knyttet til spesifikke varegrupper og større engangskjøp som partene ser det hensiktsmessig å foreta i fellesskap. 6 Innkjøpssamarbeidet skal sørge for at kommunene gjør optimale innkjøp med hensyn til kostnadseffektivitet og kvalitet, samt bidra til effektive innkjøpsrutiner og en samlet kompetanseheving på innkjøpsområdet. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Styret består av 1 representant fra hver deltakerkommune. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN NII har ikke eget budsjett og regnskap, men inngår i Kristiansund kommune sitt. Det utarbeides hvert år en fordelingsnøkkel på kostnadene jfr vedtektene, og Kristiansund kommune fakturerer de andre deltakerkommunene i henhold til denne. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Spare administrative ressurser og oppnå bedre innkjøpsbetingelser. Side 92 av 103

107 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET NIUA Nordmøre Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning Selskapsform: Interkommunalt samarbeid Organisert som et kommunesamarbeid etter kommunelovens 27, hvor Kristiansund kommune er administrativ vertskommune Etablert: 1997 Kontaktperson: Knut Larsen Adresse: Øvre Enggate 8, 6503 Kristiansund N Telefon: E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Kommunes etiske retningslinjer gjelder. VEDTEKTSFESTET FORMÅL 1 Formålet med beredskapsplanen er å sikre at kommunene har et effektivt reaksjonsapparat i tilfelle av akutt forurensning og i samsvar med bestemmelsene i Forurensningsloven Med akutt foruresning forstås: - Forurensning som har betydning - Forurensning som inntrer plutselig - Forurensning som ikke er tillatt i medhold av lov ROLLE- OG STYREINFORMASJON Representantskapet består av 1 representant fra hver kommune. Representantskapet velger et beredskapsstyre med 6 medlemmer. Brannsjef og havnefogd i vertskommunen er faste medlemmer i styret. Brannsjefen i vertskommunen er fast styreleder. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Regnskapet inngår som en del av Kristiansund kommmunes regnskap. Protokoll årsmøte. Selskapets styringsdokument oversendes fortløpende ved utarbeidelse-/endring. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert. Sørge for at det overordnede sikkerhetsansvaret for kommune og innbyggere blir ivaretatt. Side 93 av 103

108 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Ytre Nordmøre Selskapsform: Interkommunalt samarbeid Organisert som et kommunesamarbeid etter kommunelovens 27, hvor Kristiansund kommune er administrativ vertskommune Etablert: Kontaktperson: Tormod Sandvik Besøksadresse: Helsehuset, Fosnagt. 13, 6509 Kristiansund N Postadresse: Postboks 178, 6501 Kristiansund N Telefon: (kontaktperson) E-post: Nettadresse: DELTAKERE Andel i % Navn 67,00 Kristiansund kommune 33,00 Aure (10 %), Averøy (17,1 %), Smøla (5,8 %) SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Selskapsavtale Samarbeidsavtale Vedtekter Styreinstruks Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner Kommunes etiske retningslinjer gjelder. VEDTEKTSFESTET FORMÅL Tjenesten skal: Utføres i hennhold til gjeldende lov og regelverk. Sikre god individuell oppfølging av barn, unge og voksne. Arbeide systemrettet for å legge opplæringen til rette for de med særkilte behov. Bistå opplæringssentrene i det systemrettede arbeidet for å tilrettelegge opplæringen for de med særskilte behov. Bidra til å sikre alle en god opplæring i et godt læringsmiljø. Sikre et best mulig pedagogisk psykologisk tjenestetilbud. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Kommunens representanter ble innvalgt for hele valgperioden. Rolle Navn Styrets leder: Magne Gjernes Nestleder: Christine Reitan (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Louis Selnes Styremedlem: Line Hoem (valgt av Kristiansund kommune) Styremedlem: Eva Berg Ansatterepr.: Oddbjørn Eikrem RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap Selskapet budsjett/regnskap inngår som en del av Kristiansund kommune sitt budsjett/regnskap. I tillegg til at deltakerkommunene bidrar med midler, betaler fylkeskommunen i forhold til de tjenester de kjøper. KOMMUNENS EIERSTRATEGI Motivet for eierskapet er effektivisering av tjenesteproduksjon. Side 94 av 103

109 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 INFORMASJON OM SELSKAPET Kommunal Landspensjonskasse Selskapsform: Gjensidig forsikringsselskap Org. nummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 10 Postadresse: Postboks 400 Sentrum Telefon: E-post: Nettadresse: EIERE OG EIERANDELER Navn Alle kunder i KLP har en eierandel. 330 kommuner bedrifter 25 helseforetak 4 regionale helseforetak SELSKAPETS STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Selskapsavtale Styreinstruks Samarbeidsavtale Strategiplaner Etiske retningslinjer Varslingsregler-/rutiner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET FORMÅL 1-2 Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. ROLLE- OG STYREINFORMASJON Kommunen har ingen representant i styret. Rolle Styrets leder: Arne Øren Nestleder: Liv Kari Eskeland Styremedlem: Susanne Torp-Hansen (representant for de ansatte) Styremedlem: Freddy Larsen (representant for de ansatte) Styremedlem: Marit Torgersen Styremedlem: Herlof Nilssen Styremedlem: Anita Krohn Traaseth Styremedlem: Helge Jan Gulbrandsen RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Selskapets årsrapport legges ut på KOMMUNENS EIERSTRATEGI Kristiansund kommune er medlem i KLP, da kommunen har offentlig tjenestepensjonsordning for sykepleiere i selskapet. Side 95 av 103

110 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Del III Årshjul 3.1 Årshjul for oppfølging av kommunalt eierskap JANUAR Om eierskap i forbindelse med folkevalgtopplæringen hvert 4. år etter valget. Årlig rullering av del II i eierskapsmeldingen i bystyret. Temadag i bystyret hvert 4. år. Året etter valg. Hovedrullering av eierskapsmeldingen hvert 4. år. OKTOBER Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapene. APRIL Årlig innhenting av eierskapsopplysninger i forbindelse med generalforsamling/representantskap. Ajourhold av kartotekskort og oversikter. JULI Side 96 av 103

111 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Del IV Vedlegg 4.1 Vedlegg 1 - Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i lov om kommunen og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt bystyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter bystyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Bystyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av bystyret. Selskapsformens egnethet Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretnings- og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom ikke bystyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det bystyret selv som velger styremedlemmene, jf. kommunelovens 62, 2. ledd. Valg av styre skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av bystyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Arbeidsgiveransvaret Daglig leder har det overordnede ansvarer for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Side 97 av 103

112 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Styring, tilsyn og kontroll Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning, perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av bystyret. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om ikke å iverksette et tiltak eller en sak før bystyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for å legge en slik sak frem for bystyret. I saker som foretakene fremmer til bystyret har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Rådmannen skal følgelig også i disse sakene legge frem sin vurdering og innstilling til bystyret. Side 98 av 103

113 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Vedlegg 2 - Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettsubjekt. Styrende organ Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Side 99 av 103

114 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Vedlegg 3 - Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at bystyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskaps-avtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet, enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede inn-flytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for at de verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Side 100 av 103

115 Kristiansund kommune Eierskapsmelding 2012 Arbeidsgiveransvaret Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Side 101 av 103

116 Kristiansund kommune Eierskapsmelding Vedlegg 4 - Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettsubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,- Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet Et aksjeselskap er et eget rettsubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenelig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar til innskutt kapital. Styrende organ Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med en representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert med en fullmektig. Bystyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan bystyret beslutte at et samlet bystyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også besluttes at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når bystyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. Side 102 av 103

117 Kristiansund kommune Eierskapsmelding % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtakter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen, som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. Side 103 av 103

118 Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret 13/ Kristiansund kirkelige fellesråd - Søknad om tilleggsbevilgning 2013 Vedlegg: Søknad fra Kristiansund kirkelige fellesråd Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kirkelige fellesråd får økt sitt kommunale driftstilskudd med kr ,- i Det økte tilskuddet finansieres med økte inntekter fra skatt og rammetilskudd. Det gjennomføres nødvendige budsjettjusteringer i tilknytning til vedtaket. Denne saken gjelder søknad fra Kristiansund kirkelige fellesråd om økt driftstilskudd fra Kristiansund kommune for Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Kristiansund kirkelige fellesråd får økt sitt kommunale driftstilskudd med kr ,- i Det økte tilskuddet finansieres med økte inntekter fra skatt og rammetilskudd. Det gjennomføres nødvendige budsjettjusteringer i tilknytning til vedtaket. Saksopplysninger Kristiansund kommune har med bakgrunn i Kirkelovens 14 og 15 definert økonomisk ansvar overfor definerte oppgaver som utføres av kirkelig fellesråd. Den økonomiske situasjonen for kirkelig fellesråd er krevende, og det har vært gjennomført møter med både administrativ og politisk deltakelse de senere år. Med bakgrunn i et møte med rådmannen tidligere i år, og senere behandling i fellesrådet, er det nå fremmet en søknad om tilleggsbevilgning for Konkret søkes det om 2,5 mill kroner i økt kommunalt tilskudd.

119 Utviklingen i det generelle kommunale tilskuddet til kirkelig fellesråd fra 2008; Budsjettår Driftstilskudd Endring i Endring i Kommentar tilskudd deflator ,36 % 3,9 % ,65 % 3,4 % ,51 %* 3,9 % *Korrigert for finansutgift krematorie ,80 %* 3,0 % *Korrigert for finansutgift krematorie %* 3,0 % *Korrigert for finansutgift krematorie Den store endringen fra 2010 til 2011 skyldes for en stor del at bystyret økte tilskuddet med 1,7 mill. kroner for å finansiere finanskostnadene for det nye krematoriet. Som det fremkommer av tabellen over har veksten i det kommunale tilskuddet til kirkelig fellesråd vært større enn den generelle veksten til kommunen (deflatoren i Statsbudsjettet) hvert av årene siden kommunesammenslåingen. Rådmannens vurdering Kristiansund kommune har i flere år vært innmeldt i ROBEK med bakgrunn i sin vanskelige økonomiske situasjon. Kommunen har de senere år gjennomført til dels krevende omstillinger og også for inneværende år viste økonomirapporten for 1. tertial at det måtte iverksettes omfattende tiltak for å redusere utgiftene. Det fremkommer av søknaden fra kirkelig fellesråd at også de for å holde de driftsrammer som de har operert innenfor, har iverksatt flere tiltak for å effektivisere sin drift. Dette selv om det kommunale tilskuddet har økt hvert av de foregående årene, og kirkelig fellesråd har vært unntatt for de effektiviseringsprosesser som kommunen har gjennomført. Særlige forhold for 2012 og 2013: For 2013 er det kommunale tilskuddet videreført uendret fra Årets lønnsoppgjør er under avslutning, og foreløpige beregninger tilsier at dette vil utgjøre om lag 0,45 mill kroner. Videre har oppdaterte beregninger vist at finanskostnadene ved det nye krematoriet blir om lag 0,35 mill kroner høyere enn først anslått. I 2012 vedtok bystyret to investeringstiltak gjeldende for fellesrådet; Kirkelandet kirke, fasade og tak ,- Nordlandet kirke, brannsikring ,- Disse tiltakene er lånefinansiert i Kristiansund kommune og ført som utlån til Kristiansund kirkelige fellesråd. Konsekvensene er at renter og avdrag på lånene belastes regnskapet til fellesrådet, og dekking av disse utgiftene faller inn under kirkelovens 15 og bør kompenseres. Tiltakene er ikke fullt ut gjennomført og samlet beregnet finanskostnad for disse to tiltakene i 2013 er 0,2 mill. kroner. Rådmannen vurderer det som rimelig at det kommunale tilskuddet økes for å kompensere for disse forhold. Det foreslås derfor at Kirkelig fellesråd får økt sitt tilskudd i 2013 med 1,0 mill kroner. Rådmannen foreslår å finansiere dette ved forventning om økt samlet inntekt fra skatt og rammetilskudd. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen.

120 Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

121 ocv[i,cici KRISTIANSUND KIRKELIGE FELLESRÅD Oreanisasjonsnr Postadresse:Postboks Kristiansund N Besøksadresse:Ovre Enggate Kristiansund N Telefonnr.71 Telefaksnr.71 Jnr 22 Ark. nr 131 MF/ Kristiansund kommune v/ rådmannen SØKNAD OM TILLEGSBEVILGNING 2013 Kristiansund kirkelige fellesråd søker om en tilleggsbevilgning på kr Kristiansund kommune er godt kjent med vår okonomiske situasjon gjennom møter både med administrasjonen og med politikerne. Vi henviser til Kirkelovens 14 og 15 angående kommunens forpliktelser i forhold til Den norske. Kristiansund kirkelige fellesråd har behandlet fellesrådets økonomi over lang tid og senest under sak 13/2013 Budsj ett økonomiplan og gjorde følgende vedtak: Fellesrådet kan ikke vedta et underskuddsbudsjett. Saken utsettes tilfellesrådsmote ijuni Kristiansund kommune vil da ha behandlet vår soknad om tilleggsbevilgning Med et uendret driftsnivå fra tidligere år, trenger Fellesrådet kr 2,5 millioner kroner for å gå i balanse. Fellesrådet har i bevilgningene for 2013 ikke fått noe for lønnsutvikling, og heller ikke fullt ut finansiering av finanskostnader for krematoriet og vedlikeholdsprosjekter av Nordlandet kirke og Kirkelandet kirke. Økte lønnskostnader kr ,- Finanskostnader Krematoriet, vedlikehold Nordlandet kirke og Kirkelandet kirke: kr ,- Sum kr ,- Fellesrådet har vurdert alle sider ved driften av Kristiansund kirkelige fellesråd. Fellesrådet har over år gjennomført effektiviseringstiltak gjennom å sette stillinger vakante, redusert bruk av vikarer. Lønnsutgiftene er den største delen av våre utgifter. Selve driftsutgiftene, inklusiv lønnsutgifter, er det umulig å redusere, da disse budsjettpostene allerede er redusert til det minimale. Vi har ingen stillinger å kutte, det heller er behov for å få finansiert stillinger, som har stått vakant over lengre tid, som eksempelvis klokkerstilling og en 50 % stilling ved kirkegårdene.

122 De siste årene er det brukt "ostehøvelprinsippet" for å redusere budsjettet. Det viser seg i praksis at dette ikke lenger er mulig. Det ligger an til et vesentlig underskudd også i 2013 med det nivået bevilgningene ligger på i dag Organisasjonsstruktur i Den norske kirke i Kristiansund: Den norske kirke i Kristiansund består av Kristiansund kirkelige fellesråd og Møre bispedømme. Kristiansund kirkelige fellesråd er arbeidsgiver til alle stillinger med unntak av prestene. Møre bispedømme er arbeidsciver for prestene. Det er tre menigheter i Kristiansund; Frei, Nordlandet og Kristiansund. De har hver sin kirke og sine kontorer. Kristiansund kirkelige fellesråd må forholde seg til den organisasjonen en er satt til å forvalte. Organisasjonsstrukturen i Den norske kirke i Kristiansund er beskrevet i Vedlegg 1. Oversikt over finanstering av stillinger. Vedlegg 2. Fellesrådet har gjort vedtak om å vurdere driften av vår organisasjon med tanke på en enda bedre ressursutnyttelse til det beste for brukerne. Gjennomgang av regnskap og budsjett: Vi har nå gjennomgått vårt budsjett og regnskap med mål om å finne mulige innsparinger. Vi har vurdert ulike tiltak som for eksempel redusert bruk av ferievikarer og sykevikarer, redusert kursbudsjett for ansatte, ikke innkjøp av datamaskiner og lignende. Konsekvensene blir at det: Ikke blir organistvikarer i Grip kirke sommeren 2013 Ikke orgelmusikk til begra elser når organistene har ferie. Ikke orgelmusikk under gudstjenester og vielser når organistene har ferie og frihelger. Gress og kantklipping av kirkegårdene blir svært redusert, Det vil ta lencre tid før henvendelser til menighetskontorer og fellesrådskontor blir besvart. Menighetskontorene er knyttet opp til kommunens datasystem, som sier at datamaskinene ikke skal være eldre enn det de definerer. Våre maskiner vil være det. Driftsmetode for krematoriet må vurderes Ingen av disse tiltakene vil utgjøre store innsparinger i driftsbudsjettet. Tiltakene gagner ikke Den norske kirke i Kristiansund, og heller ikke brukerne av de tjenestene som kirken forvalter. Hvis en skal beholde Den norske kirke i Kristiansund, som en arbeidsplass hvor folk ønsker å være, bør driftsbudsjettet økes og ikke reduseres. Det har siden 2010 kommet flere medarbeidere i forbindelse med trosopplæringsreformen, og det har medført også økte driftsutgifter. Selv om disse er statsfinansiert medfører det allikevel utgifter til mellom annet kontor og lokaler, som må til i forbindelse med denne reformen. Det nye krematorium har medført økte driftsutgifter serviceavtaler. HMS system osv. i form av utgifter til lønn, strøm, side 2

123 Kirkegårdene i Kristiansund er kjent for å være flotte og velstelte. Det er nå behov for ei oppgradering av grøntanleggene. for å fortsette fremstå slik byen i alle år har vært stolte av. Kristiansund kirkelige fellesråd mener driftsbudsjettene de siste årene har bidratt til slitasjer på mange områder i organisasjonen. Vi ønsker i tillegg å gjøre oppmerksom på de svært store vedlikeholdsbehovene det er på alle kirkehusene, kirkegårdene og Kirkelandet kapell. Vi ønsker at Kirkehusene skal fremstå som flotte bygg i en kommune, og det ligger en forpliktelse i å holde byggene i hevd. H is kommunen ønsker kan vi gjerne delta på et formannskapsmøte og orientere om denne saken. Kristiansund kirkelige fellesråd ber om at vår søknad om en tilleggsbevilgning på kr ,- blir innvilget. Hilsen Karen Flatø Mildrid Fiske Leder Daglig leder/kirkeverge / s / side3

124 Vedlegg 1. Organ isasjonskart Denorske kirkei Kristiansund KRISTIANSjND MØRE <,.RKEUGE FELLESRAD BISPEDØMMEW 2ARSVERK FORDEJ PA3AMA-1-: KIRNEGÅRDENE VORDADET 4RISTIANS,./13 FREMENGRE- 14:efkurcmwe Pros. vtre MENGET MENIG-ET 4Cksvet NGRENRE PROFI Fcrdel pålarutl Stalsinåsert 4kRSVERK 3.75ARWERK 5CENRSVSK 325ARS ERK NCRELANCET KRST1ANSLAD REIMENG-Ef FORDELT P44k`4SATTE FURDELT PA fE :ORDESA7P}SAriE FøRCECPÅ 5ANSAT-E MENGI-E" MENGHE- 1ÅRSÆRK 4RSVERK 2.5ÅRSÆRK PORTES PÅ1STLING FORDELT PAI S-JJG FGELTPA3S-IIINGER Xers'ek 'aarset 0.5å-skerinamer #.5arskerk fra:ert 15årserk'narsel au avs:aten avståra avstas Kristiarsurd Kcmrnure 325årsver flanse 155arsverk fralsert 175årskerk fuarsem aukre:atund kommune avksistiansur4 kummune Krsfansund kommune 05årsverk Trpsoppærersh hng Trosoppleernfill ng TrosopplærerstAn knyme4drif: Rnansavstaten Firatt avsimel Fmanse:astaten aukrematoce: 0,5årsvery 0,75ars,e(k V:derelenng 025årsverk ungdunsarbeider 06årsverk side 4

125 Vedle 2. Arbeidsplass/ Årsverk Stillinger Ansvar Frei menighet 3,25 0,50 % Daglig leder Nordlandet menighet 100 % Kantor 0,25 % Kirketjener 100 % Kateket 0.50 % Trosopplærerlærer 4, % Sekretær 100 % Kantor 100 % Kirketjener 0,25 % Klokker 100 % Diakon 0,50 Trosopplærer Merknad: 20 % av kirketjenerstillingen i Nordlandet menighet blir brukt ved kirkegårdene. Finansiering Fellesrådet,90 % Staten 10 % Fellesrådet Staten Fellesrådet 50 % Fellesrådet 50 % Staten Staten Kristiansund menighet Ytre Nordmore Prosti % Sekretær 100 % Kantor 100 % Kirketj ener 0.25 % Klokker VAKANT de siste årene 0,06 % Kirketjener Grip kirke 100 % Diakon, 100 % Kateket 0,75 Trosopplærer 0,25 Trosopplærer ,40 Saksbehandler Fellesrådet 150 % Fellesrådet, 50 % Staten 90 % Staten 10 % Fellesrådet Staten Staten Staten Kirkegårdene/ Krematoriet % Arbeidsleder 250 % Kirkegårdsarbeidere Fellesrådet Fellesrådet side 5

126 0,50 % VAKANT de siste årene, brukt til Fellesrådet sommervikarer Merknad: 20 % av kirketjenerstillingen i Nordlandet menighet blir brukt ved kirkegårdene. 0,50 Kirkegardsarbeider Fellesrådet Fellesrådets % Daglie leder/kirkeverge Fellesrådet administrasjon 50 % Assisterende daglig leder/kirkeverge Sum Årsverk 20,46 50 % sekretær Sum antall 26 stillin er Finansiering 5,30 Statsfinansiert Finansiering 15,16 Fellesrådet side 6

127 Arkiv: 240 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret 13/ Økonomirapport 2. tertial 2013 Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): Månedsrapport fra alle enheter Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Økonomirapport 2. tertial 2013 tas til etterretning. 2. Budsjettjusteringer som fremkommer i tabeller i saksutredningen gjennomføres. 3. Bystyret vedtar korrigert netto driftsramme for rammeområdene slik disse fremkommer i tabell i saksutredningen. Denne saken gjelder økonomisk rapportering for 2. tertial 2013 for Kristiansund kommune. Behandling i Formannskapet Ifm. spørsmål fra formannskapet orienterte rådmannen om saken: - Driftskostnader må ned konsekvens er kutt i tilbud. - Søknaden fra Kristiansund Kirkelig fellesråd (PS 13/99) er allerede innarbeidet i øko.rapporten. - Samhandlingsreformen gir økonomiske utfordringer pga gitte forutsetninger Kristiansund har som kommune. Dette må hensyntas i framtiden. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 4. Økonomirapport 2. tertial 2013 tas til etterretning. 5. Budsjettjusteringer som fremkommer i tabeller i saksutredningen gjennomføres. 6. Bystyret vedtar korrigert netto driftsramme for rammeområdene slik disse fremkommer i tabell i saksutredningen.

128 Saksopplysninger Formålet med tertialrapporten er å gi et bilde av kommunens økonomiske situasjon ved utgangen av august, samt anslå forventet resultat ved utgangen av året. Rapporten gir informasjon om både overordnede inntekter og utgifter, samt informasjon om den økonomiske situasjonen og anslag på årsresultat for de ulike rammeområdene. Rapporten omfatter både drift og investering. I tillegg til økonomisk informasjon gjør rapporten rede for omfang og utvikling i sykefraværet. Økonomirapporten er basert på enhetenes månedsrapportering, samt gjennomgang og vurderinger av andre fagpersoner fra enhetsområdene og økonomiseksjonen. Budsjettet for 2013 er stramt, noe som både skyldes merforbruk fra tidligere år og økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Selv om kommunen gikk regnskapsmessig i balanse i 2012, var merforbruket i de kommunale driftsenheter i forhold til tildelt budsjett om lag 17 mill. kroner. Det er derfor en svært krevende oppgave å holde budsjettrammene for inneværende år. Dette viste også økonomirapporten for 1. tertial. Rapporteringen viser at det er noen rammeområder som har god kontroll på den økonomiske situasjonen, men at det er alt for mange rammeområder som har betydelige økonomiske utfordringer. Det foreslås justeringer i forbindelse med 2. tertial hvor alle kjente tilgjengelige midler fordeles ut til rammeområdene. I 2. tertial kommer alle midler som omfordeles fra rammeområde 70 Skatt, rammetilskudd m.v. og er både merinntekter fra skatt og rammetilskudd, finansområdet, finansielle disposisjoner i form av bruk av avsetninger. Rådmannen kommer ikke fullt ut i mål med denne omfordelingen. Det gjenstår å finansiere 6,3 mill. kroner til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Det er fastsatt konkrete innsparingskrav for utvalgte rammeområder for å oppnå balanse. Rådmannen har også iverksatt generelle tiltak som gjelder hele organisasjonen, og skal bidra kostnadsreduserende. Budsjettjusteringer Det er på grunnlag av økonomirapporteringen per 2. tertial foretatt justeringer mellom noen rammeområder. Det er foretatt en styrking av; rammeområde 19 Felles avsetninger med 1,2 mill. kroner rammeområde 31 Sykehjem med 3,8 mill. kroner rammeområde 32 Hjemmetjenester med 0,5 mill. kroner. rammeområde 34 NAV Kristiansund med 2,0 mill. kroner. rammeområde 45 Eksterne enheter (Kirkelig Fellesråd) med 1,0 mill. kroner rammeområde 62 Plan og bygning med 0,3 mill. kroner Styrkingene finansieres ved mer-/ mindreforbruk på rammeområde 70 Skatt, rammetilskudd m.v. som også inneholder finans og interne finanstransaksjoner med 8,5 mill. kroner, samt innsparing på rammeområde 12 Sentraladministrasjonen med 0,3 mill. kroner. Alle justeringer er innarbeidet i vedlagte oversikt over budsjettjusteringer samt i forslag til nye rammer for rammeområdene. RAMMEOMRÅDE (beløp i tusen kroner) Budsjett 2013 Vurderte årsavvik Budsjettjustering Årsavvik etter Ny ramme

129 netto justering 10. POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJONEN PREMIEAVVIK FELLES MVA-KOMPENSASJON FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTEN PSYKISK HELSE NAV KRISTIANSUND BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING EKSTERNE ENHETER BYINGENIØREN PLAN OG BYGNING BYGG OG EIENDOM BRANN OG REDNING PARK OG IDRETT SKATT, RAMMETILSKUDD M.V Sum De ekstra innsparingstiltak på 6,3 mill. kroner som rådmannen har pålagt utvalgte rammeområder å finne for å bidra til at kommunen går i balanse ved årets slutt er ikke innarbeidet som forslag til budsjettjusteringer. Bakgrunnen er at disse tiltakene ikke skal få effekt ved senere praktisering av reglement for over-/underskudd. Krav til innsparinger fordeler seg til; NETTO PER RAMMEOMRÅDE (beløp i tusen kroner) Innsparing 12. SENTRALADMINISTRASJON GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG PSYKISK HELSE BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING BYINGENIØREN BYGG OG EIENDOM PARK OG ANLEGG 50 Sum Rammeområdene De ekstra innsparingstiltak på 6,3 mill. kroner som rådmannen har satt i verk kommenteres ikke på det enkelte rammeområde.

130 10. Politisk styring Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 12. Sentraladministrasjonen Rammeområdet ventes å få et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner. Mindreforbruket tilføres rammeområde 62 Plan og bygning for å finansiere et merforbruk knyttet til utvidelse av saksbehandlerkapasiteten der. Rammeområdet forventes etter dette å gå i balanse ved årets slutt. 17. Premieavvik Det er budsjettert med et forventet positivt premieavvik på 25 mill. kroner. Foreløpige prognoser fra selskapene ser så langt ut til å indikere at det kan være vanskelig å nå budsjett, men rådmannen ønsker ikke å konkludere med at budsjettet skal justeres nå. 18. Felles mva-kompensasjon Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 19. Felles avsetninger Lønnsoppgjøret for 2013 er beregnet til 4,7 mill. kroner. Det er avsatt 4 mill. kroner i budsjettet. Rådmannen foreslår å fordele 4 mill. kroner ut på rammeområdene. RAMMEOMRÅDE (beløp i tusen kroner) Lønnsoppgjør POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJONEN FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTEN PSYKISK HELSE NAV KRISTIANSUND BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING BYINGENIØREN PLAN OG BYGNING BYGG OG EIENDOM BRANN OG REDNING PARK OG IDRETT 22 Utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen knyttet til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter tilhører dette rammeområdet. Prognosene så langt tilsier et merforbruk på 7,5 mill. kroner.

131 Rådmannen foreslår å tilføre området 1,2 mill. kroner til delvis inndekking av forventet merforbruk. Resterende søkes dekket inn gjennom pålagt innsparing på 6,3 mill. kroner til andre rammeområder og generelle innsparingstiltak iverksatt i kommunen. 20. PP-tjenesten Rammeområdet ventes å bli omtrent som budsjettert. Eventuelt avvik vil bli regulert mot egne fond. 21. Grunnskoler Rammeområdet ventes samlet å gå i balanse ved årets slutt. Ungdomsskolene har fått tildelt statlige øremerkede midler til ekstra lærerstillinger. 23. Barnehager Rammeområdet rapporterer om et samlet merforbruk på 1,3 mill. kroner for De kommunale barnehagene har god kostnadskontroll, men enkelte enheter har økt behov for styrking og spesialpedagogiske tiltak, og merkostnader til slike tiltak ble tidligere finansiert ved bruk av fond. Dette fondet ble fullt ut disponert i regnskapet for Rådmannen legger til grunn at det gjennomføres tiltak innenfor rammeområdet som gir balanse ved årets slutt. 25. Kultur og næring Rammeområdet ventes samlet å gå i balanse ved årets slutt. 30. Fellestjenester pleie og omsorg Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 31. Sykehjem Rammeområdet rapporterer et merforbruk på 3,8 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til lønn og sosiale utgifter i forbindelse med økt bemanning på grunn av alvorlig syke pasienter. Alle sykehjemmene merker stort press på tjenesten, brukerne er tyngre og krever mer kompleks behandling enn tidligere. Det arbeides med en gjennomgang av alle sykehjemmene for å se på muligheter for å iverksette tiltak som gir også økonomisk effekt på lengre sikt. Etter at alle kortssiktige tiltak er vurdert og under iverksettelse, vurderer rådmannen det som urealistisk at området selv skal dekke inn varslet merforbruk. Rådmannen foreslår å styrke rammeområdet med 3,8 mill. kroner, og forventer etter dette balanse ved årets slutt.

132 32. Hjemmetjenesten Rammeområdet forventer et merforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Som meldt i 1. tertialrapport, har samhandlingsreformen gjort at trykket på hjemmetjenesten har økt i forhold til sykere og mer behandlingskrevende pasienter. I tillegg gjør mangel på sykepleiere at bruken av vikarbyrå øker samt utstrakt bruk av forskyvning og overtid. Hjemmetjenesten ble styrket med 2 mill. kroner i forbindelse med 1. tertial. På grunn av den store økningen i antall brukere samt at flere av brukerne krever et mer sammensatt behandlingsopplegg, vurderes det at rammeområdet ikke fullt ut har evne til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å komme i balanse ved utgangen av året. Rådmannen forslår derfor å styrke rammeområdet med 0,5 mill. kroner, og forventer etter dette balanse ved årets slutt. 33. Psykisk helse Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 34. NAV Kristiansund Rammeområdet rapporterer et årlig merforbruk på 2,0 mill. kroner etter at tiltak er iverksatt, hovedsakelig på grunn av merkostnader knyttet til Kvalifiseringsprogrammet og til midlertidige/akutte boliger. Rådmannen foreslår å styrke rammeområdet med 2,0 mill. kroner, og forventer etter dette balanse ved årets slutt. 35. Barn, familie, helse Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 36. Bo- dagtilbud/oppfølging Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 45. Eksterne enheter Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF Kommunen yter tilskudd til det kommunale foretaket på 3,1 mill. kroner for Dette inkluderer 0,25 mill. kroner til drift av Framnæs. Sundbåtvesenet har store økonomiske utfordringer grunnet uforutsigbare reparasjoner på Angvik. Noe av dette dreier seg om en forsikringssak, samt pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Selskapet har videre en ansatt som tar ut AFP med virkning fra Det varsles et merforbruk på om lag 0,2 mill. kroner, men det jobbes med å øke inntektene og å redusere merforbruket. Rådmannen legger til grunn at selskapet iverksetter tiltak som sikrer balane ved årets slutt. Kristiansund Kirkelige Fellesråd Det er budsjettert tilskudd til enheten på 12,1 mill. kroner for 2013.

133 Krematoriet er nå ferdigstilt, og finanskostnadene er blitt noe høyere enn først antatt, da kostnadene til selve ovnen og teknisk installasjon knyttet til denne, nå blir avskrevet over et kortere tidsrom, enn resten av bygget. Det er i tillegg store vedlikeholdsbehov på de ulike kirkeeiendommene i kommunen, og det er iverksatt tiltak ved Nordlandet kirke og Kirklandet kirke etter vedtak i bystyret. Videre er Kirkelig fellesråd så langt ikke kompensert for årets lønnsoppgjør. Kristiansund kirkelige fellesråd har fremmet en søknad om tilleggsbevilgning for 2013 på 2,5 mill. kroner som vil bli behandlet som egen sak. Rådmannen konkluderer i saken med å tilføre Kirkelig fellesråd et ekstra tilskudd på 1,0 mill. kroner i Kristiansund Havnekasse Kommunekassen yter tilskudd til enheten på 1,6 mill. kroner for Enhetens kostnader består i hovedsak av finanskostnader knyttet til Storkaia. Det forventes at enheten går i balanse ved årets slutt. 60. Byingeniøren Nedenfor følger et estimat på selvkost på SVAR-området for år 2013, basert på regnskap per : Estimert selvkostkalkyle år 2013 (beløp i tusen kroner) Vann Avløp Renovasjon Slam Sum Gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter Direkte driftsutgifter Fordelte driftsutgifter Avskrivninger på investeringer Renter på bundet kapital Fordelte kapitalkostnader Renter på selvkostfond Sum kostnader Estimert selvkostresultat Selvkostfond (neg.fond er memoriakonto) Estimert selvkostfond Ved utgangen av året estimeres samlede selvkostfond for vann, avløp og renovasjon til å være -18,0 mill. kroner. De negative fondene kan forklares ut i fra for lave gebyrer inneværende og tidligere år, sett opp mot tidligere års og inneværende års driftsnivå. Selvkostprinsippet bygger på et prinsipp om at brukerne av dagens tjenester skal betale det disse kostnader. I dette tilfellet skal de negative fondene, som kommunen i praksis har til gode på innbyggerne i Kristiansund kommune, dekkes innenfor et 3-5 års perspektiv. Dette kan gjøres i form av økte gebyrer, reduksjon i driften eller en kombinasjon av disse to. Estimert merforbruk på rammeområdet ble i utgangspunktet anslått til 5,8 mill. kroner. Rammeområdet har fokus på å redusere merforbruket, og det er utarbeidet og startet iverksettelse av tiltak som skal gi balanse ved årets slutt.

134 Årsaken til at estimert årsavvik på rammeområdet ligger vesentlig under selvkostresultat, skyldes først og fremst at fordelte driftsutgifter og øvrige finanskostnader ikke belastes rammeområdet til Byingeniøren, samt at det ligger øvrige ansvarsområder under Byingeniøren som ikke angår selvkost. Rådmannen legger til grunn at de utarbeidede driftstiltak gjør at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. 62. Plan og bygning Rammeområdet forventer et merforbruk på om lag 0,3 mill. Merforbruket skyldes økte lønnskostnader i forbindelse med nyansettelse samt innleie av arbeidskraft. Rammeområdet tilføres 0,3 mill. kroner fra rammeområde 12 og forventes med dette å gå i balanse ved årets slutt gjennom iverksettelse av nødvendige tiltak. 64. Bygg og eiendom Rammeområdet forventes å gå i balanse ved årets slutt 65. Brann og redning Rammeområdet ble tilført 3,7 mill. kroner i 1. tertial. Det rapporteres fortsatt om en utfordrende driftssituasjon, men det arbeides med tiltak som forventes å gi balanse ved årets slutt. 66. Park og idrett Rammeområdet forventes å gå i balanse ved årets slutt. 70. Skatt, rammetilskudd m.v. Det er en viss spenning knyttet til kommende forsslag til Statsbudsjett. Rådmannen registrerer at skatteinngangen til Kristiansund kommune er svært god, men det er vanskelig å anslå endelig netto effekt siden vi er en minsteinntektskommunen og utjevning skjer gjennom inntektssystemet. Rådmannen legger likevel til grunn en merinntekt på om lag 6,5 mill. kroner ved årets slutt. Renter på innlån Kommunens lånegjeld ved utgangen av 2. tertial var 1 759,2 mill. kroner. 74,7 % av lånegjelden hadde gjenstående rentebindingsperiode på mer enn 1 år. Den gjennomsnittlige renten på kommunens innlån var 3,15 % ved utgangen av 2. tertial. I vedtatt budsjett for 2013 ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig flytende rente på 2,50 % for året. Kommunens lån med mindre enn 1 års gjenstående rentebinding hadde ved utgangen av 2. tertial en gjennomsnittlig rente på 2,86 %. Dette inkluderer lån som har hatt rentebinding i mer enn 1 år, men hvor det nå er mindre enn 1 år igjen av rentebindingsperioden. Videre inkluderer dette den kortsiktige delen av rentebytteavtaler. Avdrag

135 Avdrag er budsjettert med 46,1 mill. kroner i driften for Ved utgangen av 2. tertial er det belastet 35,1 mill. kroner i avdrag i driftsregnskapet. I henhold til vedtatt budsjett skal betaling av avdrag baseres på bestemmelsene om minimum nivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt minste tillatte avdrag. Avkastning av bankinnskudd, utlån og aksjeutbytte For 2013 er det budsjettert inntektsrenter fra bankinnskudd og mottatte forsinkelsesrenter med 9,1 mill. kroner. Mottatte renter vedrørende utlån er budsjettert med 6,9 mill. kroner. Dette gjelder i hovedsak startlån samt utlån til Havnekassen, Sundbåtvesenet og Fellesrådet. Parkeringsavgift er budsjettert med 2,95 mill. kroner. Ved utgangen av 2. tertial er det mottatt 2,2 mill. kroner fra parkeringsselskapet. Det antas at inntekter fra parkering til kommunen vil bli som budsjettert på årsbasis. Totalt sett ventes det at renteutgifter, renteinntekter, avdrag, aksjeutbytte og parkering vil medføre en netto merinntekt/mindreutgift på om lag 2,0 mill. kroner i forhold til budsjettet for Finansanalyse Gjeldende finansreglement for Kristiansund kommune ble vedtatt , med virkning fra Rapportering etter vedtatt finansreglement Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer INNSKUDD HOS HOVEDBANKFORBINDELSE DANSKE BANK: Ulike driftskonti 202,8 82,7 197,7 82,9 274,7 85,2 147,1 74,9 Andelskapital i pengemarkedsfond Fond Fond Innskudd i andre banker Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 202,8 82,7 197,7 82,9 274,7 85,2 147,1 74,9 BUNDNE RENTEBÆRENDE BANKINNSKUDD: Danske Bank, eks. skattetrekkskonto 5,3 2,2 4,9 2,1 4,7 1,5 5,0 2,5 Danske Bank, skattetrekkskonto 37,1 15,1 34,7 14,5 42,3 13,1 42,8 21,8 Danske Bank, strømbørskonto 0,0 0,0 1,3 0,5 0,8 0,2 1,5 0,8 Alle innskuddsmidler og fondsplasseringer 245,2 100,0 238,6 100,0 322,5 100,0 196,4 100,0 Avkastning siden ,01 mill. 5,58 mill. - - Avkastning siden ,35 mill. 5,31 mill. Avkastning siden (årsrente) 3,11 % 3,05 % - - Avkastning siden (årsrente) - - 3,06 % 2,99 % Avkastning benchmark (ST1X) (gjennomsnitt årsrente fra ) 1,60 % 1,61 % - - Avkastning benchmark (ST1X) (gjennomsnitt årsrente fra ) - - 1,66 % 1,54 % Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Ja Ja Ja Ja Bekreftelse på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Ja Ja Ja Ja Bekreftelse på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Største tidsinnskudd NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK mill. % NOK mill. % NOK mill. % NOK mill. %

136 Største enkeltpapirplassering NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. Tabellen over er noe mer detaljert enn det som er angitt i det vedtatte finansreglementet. Dette er gjort for å få frem mer relevant informasjon. De bundne midlene er angitt fordi de er rentebærende med samme vilkår som bankavtalen angir, men inngår ikke som kortsiktig likviditet. Avkastningen på kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen på innskuddsmidlene vil avhenge av rentenivået, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 måneder, og innskuddsmidler. Årets budsjetterte låneopptak ble opptatt tidlig i januar og plassert til forrentning i bank. Dette er gjort før kommunen har behov for lån til å finansiere investeringer, men for å utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og lånerente. En ser en klar nedgang i innskuddsmidlene fra 1. til 2. tertial Det skyldes først og fremst finansiering av investeringer. Det har ikke vært noen endring i kommunens risikoeksponering i løpet av 2. tertial Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler. Lån NOK mill % Dur. NOK mill. % Dur. NOK mill. % Dur. NOK mill. % Dur. Lån med pt (flytende) rente 102,6 6,6 0,04 0,4 0,0 0,04 17,8 1,0 0,04 18,0 1,0 0,04 Lån med NIBOR- basert rente 3 mndr 1) 1 105,6 71,0 0, ,6 76,8 0, ,1 78,6 0, ,7 85,1 0,15 Lån med fast rente 347,9 22,4 1,82 370,1 23,2 3,90 362,4 20,4 3,61 244,5 13,9 5,25 RENTEBYTTEAVTALER: Avtaler med mottatte renter -625,0-40,2 0,06-825,0-51,8 0,15-775,0-43,6 0, ,0-60,8 0,15 Avtaler med avgitte renter 625,0 40,2 3,31 825,0 51,8 4,65 775,0 43,6 4, ,0 60,8 5,56 Finansielle leasing Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser Effektiv rentekostnad siden Effektiv rentekostnad siden ,1 100,0 1, ,1 100,0 3, ,3 100,0 2, ,2 100,0 4,15 34,9 mill. 54,1 mill ,6 mill. 38,3 mill. Effektiv rentesats (årsrente) 3,57 % 3,69 % 3,28 % 3,30 % Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) (gjennomsnitt årsrente fra 1,55 % 1,54 % ) ) Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) (gjennomsnitt årsrente fra ) - - 1,55 % -0,56 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån NOK 243 mill. NOK 241 mill. NOK 239 mill. NOK 234 mill. I opprinnelig budsjett for 2013 ble det vedtatt opptak av lån til investeringer med 193,3 mill. kroner. I tillegg er det vedtatt 35 mill. kroner til videre utlån (startlån). Bystyret har

137 vedtatt at startlånsrammen skal økes med 15 mill. kroner for Foreløpig er økningen ikke godkjent av Husbanken. I løpet av 2. tertial 2013 er det ikke opptatt nye lån. Ingen lån er endelig nedbetalt i 2. tertial Antall lån per er 32, det samme som per Rentebytteavtaler benyttes for å foreta rentebinding av lån som har kort rentebinding - 3 måneder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye lån. Kommunen hadde 8 løpende rentebytteavtaler og total hovedstol 775 mill. kroner per I løpet av 2. tertial er 2 rentebytteavtaler utløpt og 2 nye er gjort effektive. Ved utgangen av 2. tertial hadde kommunen 8 løpende rentebytteavtaler og total hovedstol mill. kroner. Høsten 2012 ble det inngått 3 fremtidige rentebytteavtaler ble 2 av disse aktive. Den tredje blir aktiv Alle 3 avtalene er inngått med DNB etter innhenting av tilbud fra flere banker. Avtale 1 har grunnlag 200 mill. kroner for perioden og fast rente 2,866 %. Avtale 2 har grunnlag 220 mill. kroner for perioden og fast rente 2,727 %. Avtale 3 har grunnlag 170 mill. kroner for perioden og fast rente 2,733 %. Det rapporteres nå om et avvik mellom andelen lån og rentebytteavtaler med gjenstående rentebinding i mer enn 1 år i forhold til finansreglementets bestemmelser. Fra ligger denne andelen på knapt 75 %. I finansreglementets punkt 7.5 c) står det: Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Dette innebærer at maksimalt 66,7 % av låneporteføljen kan ha gjenstående rentebinding i mer enn 1 år. Andelen vil ligge høyere enn 66,7 % til begynnelsen av Den høye andelen med rentebinding er foretatt etter innhenting av eksternt råd. I løpet av 2. tertial er det også foretatt rentebinding av Husbanklån i 5 år med rente like under 2 %. Gjenværende rentebindingstid, litt forenklet sagt lik durasjonen, reduseres selvsagt fortløpende om det ikke foretas nye bindinger. Ut over det som er nevnt foran er det ikke andre avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens lån. Dersom det generelle rentenivået endres med 1 %-poeng, vil virkningen isolert sett medføre at renteutgiftene endres med 17,6 mill. kroner på årsbasis, basert på lånevolumet per Dette indikerer imidlertid ikke en øyeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av lånegjelden har langsiktig rentebinding. For slike lån og rentebytteavtaler vil renteendring først slå ut når rentebindingsperiodene utgår. Deler av lånegjelden er også knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, rentebærende utlån og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til å dempe nettoeffekten av renteendringer. Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing. Norges Banks styringsrente var 1,75 % ved inngangen til Styringsrenten ble satt ned til 1,50 % i rentemøtet Siden har denne renten vært uendret. Det har i lang tid vært gitt signaler om økning av det generelle rentenivået i Norge. Dette lar fortsatt vente på seg, noe som i stor grad skyldes internasjonale forhold. Norge kan ikke operere med et rentenivå som ligger vesentlig over det som er nivået i andre land. Dette skyldes blant annet hensynet til kronekurs og forholdene for norske eksportbedrifter.

138 På sikt ventes det at rentenivået i Norge vil stige, men når og i hvilken takt er det fortsatt vanskelig å ha noen klare formeninger om. Det er mange som mener at rentenivået vil holde seg lavt i flere år fremover. I det siste har det også kommet flere indikasjoner på at veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta. Det vil isolert sett bidra til at rentenivået holdes lavt. Et annet forhold som har bidratt til noe høyere rentenivå for mange er økt krav til bankenes soliditet. Dette har også kommunene merket ved at bl.a. Kommunalbankens marginpåslag har økt fra ca 0,10 %-poeng til 0,40 %-poeng. Økningen har vært størst i løpet av de siste månedene. Investeringsprosjekter Kristiansund Kommune har i 2013 total budsjettramme for investeringer på kr 440,8 mill. kroner. Denne består av vedtatt investeringsbudsjett for 2013 med 213,6 mill. kroner (PS 12/87), samt avstemming pr av tidligere vedtatte, men ikke gjennomførte prosjekter med 227,2 mill. kroner (PS 13/25). Det er per gjort investeringer for om lag 134 mill. kroner. Noen av de største investeringene pr i dag PROSJEKT (beløp i kroner) Kostn. i 2013 Tot. kostn. pr. i dag Tot. budsjett Prognose på sluttbruk Oppgradering av Norlandet ungdomsskole Tempovn. 23 nytt sykehjem Dale barnehage Tollåsenga Yttervågen ny vei /43199/44199 Yttervågen, ny vei vann, avløp og renovasjon /43184 Dalegata utskifting av ledningsnett vann og avløp /43195 RV 70 undergang utskifting av vannledning og avløpsledning Storkaia plastring Hagelin avløpsrenseanlegg *Totale budsjetter er ihht sist fastsatte økonomiplan, i tillegg til overføringer av ubrukte midler fra tidligere og eventuelle omdisponeringer/tilleggsbevilgninger vedtatt av bystyret. Bygg og eiendom Bygg og Eiendom har i 2013 et investeringsbudsjett på kr 251 mill. kroner. Endringer fra 1 kvartal er at det er tilført 8 mill. kroner til flyktningeboliger, samt 4 mill. kroner i

139 husbanktilskudd på boliger for videresalg i Roligheten. Per er 50,66 mill kroner av budsjettet benyttet. Enheten har i 2013 flere store prosjekter i investeringsbudsjettet. Noen av disse er ikke, eller er knapt påbegynt per i dag. Blant annet kan nevnes: Nordlandet Ungdomskole oppgradering. Budsjett 2013: 69,14 mill kroner. Forbrukt 0,78 mill. kroner. Prosjektet er ikke igangsatt, men vedtak om gjennomføring med oppdatert kostnadsramme er fattet av bystyret I 2013 vil det påløpe prosjekteringskostnader på 2-3 mill. kroner. Resterende budsjett vil søkes overført til I PS 13/73 vedtok bystyret et nytt kostnadsoverslag på 173 mill. kroner samt 15 mill. kroner til midlertidige undervisningslokaler Tempoveien 23 Nytt Sykehjem. Budsjett 2013: 46 mill. kroner. Det er vedtatt nye kostnadsrammer på dette prosjektet av bystyret i PS-13/41. Ny ramme er på 160 mill. kroner, fratrukket 25 mill. kroner i tilskudd fra Husbanken. Forprosjektet er avsluttet, prosjektet vil komme i gang i løpet av høsten Flyktningeboliger investeringer. Her er det et budsjett på kr 16,3 mill. kroner. Per er det medgått 1,8 mill. kroner. Bygg og eiendom har også flere prosjekter som nærmer seg ferdigstillelse: Dale barnehage. Budsjett 2013: 21,1 mill. kroner. Det er per 31.8 medgått 16,3 mill. kroner. Arbeidene fulgte oppsatt fremdriftsplan. Barnehagen ble tatt i bruk i starten av august. Det gjennstår noe arbeid i tilknytning til lekeområdet. Sluttoppgjør med totalentrepenør og hovedleverandør av inventar og utstyr gjenstår Bedriftsveien 10 kjøp. Det ble bevilget 13,5 mill. kroner til dette prosjektet av bystyret i sak PS 13/29. Det er medgått 12 mill. kroner per i dag. Det gjenstår da 1,5 mill. kroner til funksjonell tilpasning av eiendommen Nordlandet barneskole fasaderehabilitering og skifte av tak. Det er per påløpt om lag 5,5 mill. kroner av estimerte 7,8 mill. kroner Dalabrekka barneskole fasaderehabilitering. Det er per påløpt ca 5,6 mill. kroner av estimerte 6,8 mill. kroner. Ingen av bygg og eiendom sine prosjekter ligger så langt an til et merforbruk i Prosjekter hvor det er behov for tilleggsbevilgning tas opp til politisk behandling løpende. Byingeniøren Per er det brukt rundt 64 mill. kroner av netto budsjett på 176 mill. kroner. Byingeniøren er i 2013 i gang med en rekke store og små prosjekter. Prosjekter hvor en har sett at tidligere kostnadsoverslag er sprukket er tatt opp på nytt til politisk behandling. Byingeniøren nærmer seg sluttfasen på flere store prosjekter, som Yttervågen, RV 70 og Storkaia. I tillegg er prosjektet i Dalegata godt i gang. Det er søkt om tilleggsbevilgning/omdisponeringer underveis der dette har vært nødvendig, og prosjektene ser per i dag ut til å holde seg innenfor de reviderte budsjett. Det er benyttet kr 9,7 mill. kroner til grunnerhverv av næringsareal. Budsjett på prosjektet var på 8 mill. kroner. Resterende 1,7 mill. kroner finansieres opp via omdisponering i løpet av høsten. Av forretningsmessige årsaker ble dette ikke gjort i forkant av forhandlingene. Andre investeringsprosjekter Det er i 2013 satt av 21 mill. kroner til Rehabilitering av Atlanten stadion. Prosjektet er foreløpig ikke igangsatt. Kemneren har flyttet ut av rådhuset, og inn i nye lokaler. Det er foretatt anskaffelser av inventar til nye lokaler for kemneren. I tillegg er kvalitetssystemet innkjøpt. Begge innenfor budsjettrammene.

140 IT-IKT har et generelt prosjekt vedrørende IT-investeringer. Prosjektet har en budsjettramme på 0,7 mill. kroner. Per i dag er det megått 1,35 mill. kroner på dette prosjektet. Overskridelsen skyldes diverse ombygging på avdelingen i forbindelse med omorganisering på rådhuset. Sluttregnskaper I samsvar med økonomireglementet vil det bli lagt fram sluttrapport for prosjekter som har en budsjettramme over 8 mill. kroner. Byingeniøren skal legge fram sluttregnskap for følgende prosjekt: Omagt/Løkkemyrveien/Vestbase vann og avløp I tillegg skal Bygg og eiendom legge fram sluttregnskap for følgende prosjekt: Allanengen skole rehabilitering av fasade og tak Rensvik barneskole Nordlandet barneskole - ventilasjonsanlegg Sluttregnskaper ved eksterne enheter Kristiansund kirkelig fellesråd - nytt krematorium: Prosjektet fredigstilt. Sluttregnskap er til revidering. Kristiansund kommunale Sundbåtvesen nye pongtonger Prosjektet fredigstilt. Sluttregnskap skal avlegges. Sykefravær Rammeområde 2. tertial 2. tertial 2. tertial 2011 (%) 2012 (%) 2013 (%) 10. POLITISK STYRING 0 0,12 10, SENTRALADMINISTRASJONEN 6,72 3,46 3, PP-TJENESTEN 5,52 11,90 4, GRUNNSKOLER 5,74 4,97 5, BARNEHAGER 8,88 12,77 13, KULTUR, NÆRING OG IDRETT 6,47 6,78 11, FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG 6,60 0,44 10, SYKEHJEM 12,30 10,46 11, HJEMMETJENESTEN 11,41 10,85 11, PSYKISK HELSE 13,32 2,61 3, NAV KRISTIANSUND 13,27 13,48 3, BARN, FAMILIE, HELSE 9,71 7,16 9, BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING 14,05 11,32 11, BYINGENIØREN 9,42 6,13 7, PLAN OG BYGNING 5,24 5,05 3, BYGG OG EIENDOM 11,41 9,00 8, BRANN OG REDNING 12,55 6,51 5, PARK OG IDRETT 1,89 8,22 8,89 Sykefravær totalt 9,31 8,03 8,41

141 Utviklingstrekk Totalt fravær for annen tertial 2013 ligger noe over tilsvarende fra 2012, uten at økningen er dramatisk: 8,41 % mot 8,03%. Egenmeldt fravær vil ofte ligge rundt 1%, slik at legemeldt fravær vil være rundt 7,5 %, noe som er i samsvar med målsettingen i IA-avtalen. I forhold til samme tertial 2011 er nedgangen betydelig, og det kan se ut til at det reduserte fraværet er stabilisert. Dette er vesentlig fordi det da kan tyde på at innsatsen har fått en mer varig virkning, noe som alltid er en utfordring etter en vellykket start. Fra utviklingen i de store tjenesteområdene er det gledelig å registrere at det innenfor Bo- dagtilbud/oppfølging har vært en nedgang i fraværet, og at det fortsatt er en positiv utvikling innenfor Brann- og redning. Bygg og eiendom, med en stor andel renholdere, viser også en fin utvikling mot redusert fravær. Det samme gjelder NAV Kristiansund. Utfordringene ser ut til å ligge i gruppene Sykehjem, Hjemmetjenesten og Barnehager, der det tradisjonelt er et relativt høyt fravær og der vi ser en negativ tendens i utviklingen den siste tiden. Oppsummert ser det ut til at innsatsen gir resultat, og at det er viktig med fortsatt fokus på nærværet og på oppfølging og nye tiltak for redusert fravær. Oppsummering Den økonomiske situasjonen er svært krevende i Basert på de økonomiske rapporter som foreligger er det behov for til dels omfattende driftsmessig tilpasninger som enten hever inntektene eller reduserer kostnadene. Alle enheter månedsrapporterer og rådmannen har særlig tett oppfølging av de enhetene som varsler betydelig merforbruk. Rådmannen har videre gjennomført egne møter med alle rammeområder for å sette i gang en prosess med utarbeidelse av tiltak som sikrer balanse ved årets slutt. Enheter som varsler merforbruk har særlig tett oppfølging. Som det fremkommer i rapporten har rådmannen pålagt utvalgte rammeområder å gjennomføre tiltak som gir en kostnadsreduksjon på minst 6,3 mill. kroner for å avhjelpe rammeområder som ikke selv klarer å holde tildelt driftsramme. Det er i tillegg iverksatt en strengere kontroll med utlysing og tilsetting i ledige stillinger, gjennom at disse nå skal godkjennes av rådmannen før tilsetting. I tillegg skal kommunalsjefene nå godkjenne alle anskaffelser ut over daglig drift.

142 Det er foretatt justeringer mellom rammeområdene som fullt ut disponerer alle kjente reserver i budsjettet per dato, men dette er ikke tilstrekkelig til å gi balanse. Etter at rådmannens forslag til omfordeling av ressurser i tertialrapporten er gjennomført gjenstår det derfor fortsatt en underbalanse som tiltakene som utarbeides skal søke å eliminere. Rådmannen legger til grunn at de samlede tiltak som iverksettes skal gi økonomisk balanse ved årets slutt, men har også fokus på at den prosess som nå pågår må få følger for utarbeidelse av budsjettet for 2014 når økonomiplan for skal vedtas i desember. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

143 Arkiv: 233 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Karl Kjetil Skuseth Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret 13/ Brannsikring av Grip stavkirke fordeling av ansvar mellom Kristiansund kommune og Riksantikvaren Vedlegg 1 Korr tilleggsavtale 2 Sluttrapport Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Kristiansund kommune inngår avtale med Kristiansund kirkelige fellesråd om brannsikringsprosjektet for Grip stavkirke med nærliggende bebyggelse. Kostnaden, kr ,- per år fra 2014 reguleres årlig i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Kostnaden fordeler seg på følgende måte: - Kr som tilskudd til tilsynshaverordningen - Kr til alarmmottak og daglig overvåking - Kr til koordinering og administrasjon 2. Kostnaden innarbeides i budsjett 2014 ved rullering av kommunens økonomiplan for Denne saken gjelder brannsikring av Grip stavkirke og fordeling av ansvar og oppgaver mellom Riksantikvaren og Kristiansund kommune. Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 3. Kristiansund kommune inngår avtale med Kristiansund kirkelige fellesråd om brannsikringsprosjektet for Grip stavkirke med nærliggende bebyggelse. Kostnaden, kr ,- per år fra 2014 reguleres årlig i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Kostnaden fordeler seg på følgende måte: - Kr som tilskudd til tilsynshaverordningen

144 - Kr til alarmmottak og daglig overvåking - Kr til koordinering og administrasjon 4. Kostnaden innarbeides i budsjett 2014 ved rullering av kommunens økonomiplan for Saksopplysninger Grip. 14 kilometer ute i havet ligger en liten øy med en stor historie, beskjeden bebyggelse og en gammel stavkirke. En gang var dette den minste kommunen i Norge, men i dag den aller ytterste delen av Kristiansund kommune. De siste innbyggerne flyttet fra Grip i 1970, men fiskeværet har alle hus og bygg intakt og velstelte til tross for at ingen lenger er fastboende på øya. Totalt er det ca. 90 bygninger på Grip, hvorav ca. 50 bolighus i tillegg til en stavkirke. I dag er husene på Grip sommerboliger. Bebyggelsen på Grip omfattes av en egen verneplan. Stavkirken Midt mellom husene ligger den mer enn 500 år gamle og flotte stavkirken. Den gamle stavkirken brukes om sommeren til gudstjenester, konserter, barnedåp, bryllup m.m. Brannsikring I 1995/96 ble det i samarbeid med Riksantikvaren (senere benevnt som RA) og Kristiansund kommune (senere benevnt som KK), etablert et brannsikringssystem på Grip som besto av 2 dieseldrevne pumper for sjøvann, 3-4 utvendige brannslangeskap og uttak for brannslanger. Brannslangeskapene er senere blitt byttet ut med rustfrie skap. I stavkirke ble det montert alarmanlegg (aspirasjon) som de første årene ble koblet ut om vinteren. Sikringsarbeidene som ble utført på 1990-tallet, ble i sin helhet finansiert av RA. Allerede i 1996 ble det engasjert en tilsynshaver for brannsikringsanlegget på Grip. En formell avtale med tilsynshaver ble først inngått fra I 2002 fikk tilsynshaver overført honorar hvor partene RA og KK tok hver sin del. I 2001 utarbeidet Interconsult (COWI) en plan for brannsikring av Grip. Med bakgrunn i forannevnte plan og et politisk vedtak i KK , ble det opprettet et sikringsprosjekt for Grip Stavkirke og trehusbebyggelse. Partene ble samlet til et startmøte Foreningen Gripværingen (eiere av eiendommene) gjennomførte sommeren 2002 i samarbeid med Grip Kraft en kontroll og utbedring av de elektriske installasjonene i bolighusene på Grip. Dette var regnet som et ledd i den totale brannsikringen på øya. Interesseparter i brannsikringsarbeidet har vært: Huseierne/Foreningen Gripværingen: Ansvar for å sikre egne bygninger i henhold til plan og bygningsloven. Riksantikvaren: Ansvar for brannsikring av stavkirken (og nærliggende trehusbebyggelse).

145 Kristiansund kommune: Ansvar for branntilsyn, brannsikring av egne bygg samt ansvar for kommunens kulturminner. Møre og Romsdal Fylkeskommune. I tillegg har Stiftelsen UNI etter søknad gitt et tilskudd på kr. KK ble tyngre engasjert i prosjektet i 2002, men var likevel klar på at RAs mandat som lå i bunnen, var å sikre stavkirken inkl. de bygg som i så henseende lå utsatt til for kirkens brannsikkerhet. For å understreke viktigheten av sikring av kulturminner generelt og stavkirken på Grip spesielt, vedtok KK i februar 2002 å bevilge 1,8 millioner kroner til sikringsarbeidet. I tillegg tok kommunen på seg å etablere, administrere og koordinere prosjektgruppen. Utfordringene har av ulike årsaker vært mange og store. Hovedårsaken ligger i at prosjektet har vært et pilotprosjekt uten andre referanser å forholde seg til. Det har vært tekniske utfordringer med radiolinker og strømtilførsel, værforhold og usikkerhet rundt om utstyret ville tåle de forholdsvis ekstreme vær - og klimaforhold. Installasjonene som er gjennomført er følgende Eget hus for dieselaggregat og batteribanker for strømforsyning til sikringsutstyret om vinteren Alarmanlegg innvendig i alle hus (to detektorer i boliger og en detektor i naust / uthus). Levetid på batterier er beregnet til 3-4 år. Trådløs kommunikasjon til brannvesenet gjennom samband i det kommunale nettet. Ble lagt om til kabel i januar Radiolinken har fungert bra. Utvendig deteksjon med varmekamera som har en fast posisjon men kan beveges utenom kamerasonen ved brann (bildet). Web-kamera for verifisering av branner. Varmekameraene som er montert på Grip har vist seg å ha kort levetid. Teknologien er utprøvd gjennom bl.a. at tilsvarende kameraer er benyttet på amerikanske hangarskip. Lenger garantitid er nødvendig ved kjøp av nytt kamerautstyr. Det er diskutert om varmekameraene gir nødvendig sikkerhet målt opp mot kostnadene pga kort levetid og høye driftskostnader. Det vurderes å erstatte varmekamera med fargekamera. Det påregnes å ta lang tid før utvendige branner vil bli detektert av det innvendige alarmanlegget og mange branner oppstår utvendig. Løsningen på Grip er ganske lik den løsningen som nå er gjennomført for utvendig branndeteksjon i Trondheim. Egen værstasjon for å peile vindretning og hastighet. Det er stilt spørsmålstegn om værstasjonen har noen betydning for brannsikkerheten på Grip. Oppgradering av elektriske anlegg og ildsted som nevnt ovenfor. Brannøvelse gjennomføres på Grip en gang pr år (sesong). COWI har etter bestilling gjennomført en ROS-analyse av brannsikkerheten på Grip. Denne vil danne grunnlag for en evaluering av de tiltak som er gjennomført i denne fasen av brannsikkerhetsarbeidet. Spesiell fokus på varmekameraer og værstasjon samt kartlegging av behovet for den sikring som er nødvendig, for å oppnå akseptabel brannsikring av stavkirken. Viser for øvrig til tilgjengelig sluttrapport inkl sluttrapport fra COWI som iflg. innholdsbetegnelsen behandler: 1. Hva overvåkes 2. Hva består anlegget av 3. Nærmere beskrivelse av hver enkelt del 4. Erfaringer Nye installasjoner:

146 RA planlegger iflg. Riksantikvarens DV-rådgiver div. utskifting av utstyr og fremtidige «passive» tiltak for å redusere risiko og driftskostnader for prosjektet. Økonomi I rapport fra Interconsult (Cowi) datert og var det satt opp følgende kostnadsoverslag eks mva: TILTAK: Beredskap Vern mot antenning ute Forebyggende tiltak Branndeteksjon og alarm Egen strømforsyning for alarm Kameraovervåking for situasjonsvurdering fra land Boligsprinkler (slokkeanlegg) Kompletterende brannposter og el-pumpe som reserve for dieselpumpe Felles vannforsyning til forbruk og slokkevann Ikke notert Ikke notert Prosjektering og prosjektstyring 15% Sum før mva Mva 25% Til sammen Etter at siste entreprise og forhandlinger om bl.a. reduserte priser var på plass ble følgende kostnadsoversikt presentert inkl. hva som måtte prioriteres på dette tidspunktet: Stipulerte kostnader Område / tilbyder Tot. tilbud Reduksjon Må ha straks Radiolink v/oddstøl Elektronikk Thermokamera v/ Oddstøl Elektronikk Brannalarm v/relacom Strømforsyning v/getek Kabling Slangeskap Allerede brukt i kons. og div Mva 25% I tillegg til kameraer som allerede var bestilt, ble bestilling innenfor overnevnte rammer iverksatt. Prosjektets totale kostnader ( ) inkl. mva iflg. revisorbekreftet sluttregnskap Iflg. utskrift av regnskap året ,00 Iflg. utskrift av regnskap året ,41 Iflg. utskrift av regnskap året ,22 Iflg. utskrift av regnskap året ,07 Iflg. utskrift av regnskap året ,95

147 Iflg. utskrift av regnskap året ,60 Iflg. utskrift av regnskap året ,00 Iflg. utskrift av regnskap året ,24 Til sammen ,49 Brannsikringsprosjektets kostnader og finansiering fase/del 1 er som følger Prosjektets totale kostander iflg. forannevnte oppsett ,49 (inkl. mva): - Herav mva kr ,12 - Overført v/ RA i ,00 - Overført v/ RA i ,00 - Overført v/ RA i ,00 - Overført v/ RA i ,00 - Overført v/ RA i ,45 - Overført v/ RA i ,65 - Overført v/ RA i ,00 - Overført til sammen v/ RA ,10 - Saldo etter overføringer fra RA ,39 - Bevilget og tilført prosjektet v/ Kristiansund ,00 kommune - Tilsagn utbetalt fra Stiftelsen UNI ,00 - Til rest lagt ut v/ Krs kommune pr og søkes refundert ,39 Under et møte i 2012 bekreftet RA at beløpet som sto til rest ville bli overført til KK. Ikke så lang tid etterpå kom det pr telefon en anmerkning fra RA om at de under prosjektet har refundert alle kostnader inkl. mva. Dette ble besvart av brannsjefen i brev av (vår ref. 2008/ ). Beløpet, kr ,39 er pr dato ikke mottatt men søkes refundert. Fremtidig kostnadsfordeling I august 2009 forelå en oversikt over årlige driftskostnader basert på innhentede servicekostnader fra de engasjerte firmaene Oddstøl Elektronikk AS, Relacom AS og Getek AS. Oversikten var utarbeidet av Cowi. Etter en revisjon pr mars 2011 ble årlige servicekostnader av Cowi presentert som følger: Årlige servicekostnader: Årlige servicekostnader Årlige avskrivninger Sum kostnader pr år Oddstøl Elektronikk AS Relacom AS Getek AS Krs brann-og redningsvesen Krs kommune Tilsynshavende Rekvisita, diesel, olje osv SUM ÅRLIGE SERVICEKOSTNADER SUM ÅRLIGE AVSKRIVNINGER SUM TOTALE KOSTNADER PR ÅR

148 I mai 2012 mottok KK fra RA et forslag på en driftsavtale mellom KK og RA. I denne ble det fra RA lagt opp til at RA og KK skulle dele driftskostnadene med ca. 50% hver. Senere kom et forslag på en forholdsvis omfattende tilleggsavtale (utarbeidet av RA s DV-rådgiver Cowi) som KK mottok våren KK har senere definert «tilleggsavtalen» som en uformell oppgave- og gjennomføringsliste for tilsynshaverordningen. Etter gjennomgang og div korrigeringer av forannevnte liste, er potensielle driftsutgifter inkl. serviceavtaler og kostnader for tilsynshaverordningen, av KK stipulert til minimum ca kroner. Inkl. i dette beløpet er også alarmmottak og daglig overvåking v/brannvakta samt stipulert egentid i prosjektet. Tilsynshaverordningen iflg. pålagte og nødvendige oppgaver, er i seg selv stipulert til min kroner. I tillegg påpekes at risikoen for uforutsette kostnader er relativt betydelig og at disse utelukkende initieres og drives av stavkirkens brannsikringsbehov v/ RA og RA s DVrådgiver. RA har vært klar på at de selv må ta økonomisk ansvar for ev utskifting av utstyr og nyanskaffelser, dog etter søknad fra KK som har forskuttert kostnadene. Driftsavtale Det har aldri blitt lagt skjul på at brannsikringsanlegget også kunne bli en utfordring i driftsfasen. Etter å ha vært i en delvis oppbygging, ombygging og driftsfase, bekreftes at utfordringene har vært til stede i stor grad. Driftsutgiftene pr februar 2012 er blitt dekket inn av RA etter søknader, slik at KK ved sluttoppgjør sitter igjen med en total kostnad i henhold til de politisk vedtatte brannsikringsmidlene på kroner. Dette før ev gevinst på ref. mva er tatt hensyn til. KK s representanter i prosjektet har hele tiden vært klar på at brannsikringsprosjektet for Grip stavkirke og nærliggende bebyggelse er initiert av staten og det nasjonale oppdraget om brannsikring av alle stavkirker som ble gitt RA. Prosjektet ble som tidligere nevnt et samarbeid mellom KK og RA iverksatt allerede i I begynnelsen (på 1990-tallet) ble prosjektet i sin helhet finansiert av RA. I vissheten om at staten ved RA hadde tatt på seg det hele og fulle økonomiske ansvar for å brannsikre alle de andre ca 25 stavkirker i Norge, både med hensyn til investeringer og drift, ble prosjektet iverksatt. KK var også allerede den gang klar på at eierne av de ca 90 bygningene på Grip selv må følge opp minimumskravene til brannsikring i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt relatert til egen brannforsikring, og at KK ikke har hatt til hensikt å overta noen deler av eiernes ansvar. Prosjektet har vært særdeles krevende og utfordrende, og KK anslår ikke bokførte personalmessige kostnader til å være på tilsvarende bevilget tilskudd på ca. 1,8 millioner kroner i perioden Rådmannens vurdering En av årsakene til at Kristiansund kommune sluttet seg til initiativet, var at Kristiansund i løpet av de siste 15 årene før 2002 hadde mistet 18 brygger i brann eller ved rivning, hvorav det siste bryggekomplekset brant ned til grunnen 16. november Mange av disse bryggene var bygget på og tallet og representerte store verneverdier for samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Etter at brannsikringsprosjektet var i sin spede begynnelse midt på 1990-tallet, ble det både av Krs kommune og Riksantikvaren satt litt

149 mere trykk på prosjektet etter brannen i I samme periode brant et par av de mest verdifulle stavkirkene i landet ned til grunnen. Dette utløste et statlig nasjonalt prosjekt med å brannsikre alle landets stavkirker. Oppdraget ble gitt til Riksantikvaren og Krs kommune sluttet seg til dette og bekreftet sin vilje med å delta aktivt gjennom sitt politiske vedtak i februar 2002 på å støtte prosjektet med kr. På den tiden hadde ingen av partene full oversikt over hva dette pionerprosjektet hadde i seg av utfordringer og krav til ressurser. Når man nå er kommet dit man er, vil rådmannen anbefale å løse den lokale deltagelsen slik som dette er presisert i de årlige bevilgede rammer. Deretter får RA, som sammen med egen DV-rådgiver sitter i førersetet, tilpasse sikringsprosjektets nivå ut fra dette og egne vurderinger av hva som er ønskelig og mulig å gjennomføre. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

150 GRIP STAVKIRKE OPPGAVE- OG GJENNOMFØRINGSDOKUMENT TIL DRIFTSAVTALE MELLOM KRISTIANSUND KOMMUNE OG RIKSANTIKVAREN Rev og Organisasjon Samdriftsorganisasjon Både Kristiansund kommune og Riksantikvaren skal stille med en eller to representanter i en organisasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av sikringsanlegg på Grip. Minst en av personene skal ha beslutningsmyndighet for å iverksette nødvendige reparasjoner/bestillingsarbeider ved behov, samt kunne forplikte egen organisasjon ifm videreutvikling av anlegg. Kristiansund kommune har det praktiske og koordinerende ansvar for daglig drift og vedlikehold av sikringsanlegg, og rapporterer til representanter fra Riksantikvaren og DV-rådgiver. Kristiansund kommune og/eller RA v/dv-rådgiver, bestiller ved behov nødvendige reparasjoner/arbeider iht ansvarsfordeling i denne avtalen. Kristiansund kommune innkaller årlig til statusmøte for å følge opp kontroller, planlegge større vedlikehold og planlegge videreutvikling av anlegg. Kristiansund kommune og Riksantikvaren plikter å stille med minst en deltakere med beslutningsmyndighet. Deltakere: - Riksantikvaren - Kristiansund kommune - Kristiansund kirkelige fellesråd - Brann- og redningsvesenet - Tilsynshaverne - Foreningen Gripværingen - DV-rådgiver - Evt andre Kristiansund kommune Alarmmottak og daglig overvåking Brannvakta i Kristiansund tar i mot alle alarmer fra Grip og står for den daglige overvåkingen av alle funksjoner det er mulig å overvåke fra Brannvakta i Kristiansund.

151 Som en del av daglig oppfølging av anlegg, skal Brannvakta daglig kontrollere fra Brannvakta at tekniske installasjoner har forbindelse/er på nett og fungerer som de skal. Ved feil skal tilsynshaver varsles. Kontrollen og ev avvik skal loggføres i Riksantikvarens rapporteringssystem (p.t. FDVweb). Ved bekreftet alarm eller ved feil på anlegg følger Brannvakta gjeldende alarm- og aksjonsinstruks. Instruksen ajourføres fortløpende av DV-rådgiver. Tilsynshaverordningen/Tilsynshaverne Riksantikvaren etablerer sammen med Kristiansund kommune en tilsynshaverordning som er i stand til å utføre kontroll og enklere service av de elektrotekniske installasjoner, samt er i stand til å betjene dataanleggene. Tilsynshaverordningen skal ha: 1. Ansvar for drift og kontroll av anlegg i henhold til instrukser, herunder a. Gjennomføre periodiske egenkontroller på anleggene på Grip, i hovedsak 1 gang pr måned og minst 10 ganger pr år. b. Rette feil og utføre enklere arbeider. Dette kan for eksempel være: i. Reparasjon av dieselmotorene på Grip hvis det er mulig. Hvis de må på verksted, demontering og transport til verksted. Remontering av diesel etter retur fra verksted. ii. iii. iv. Sørge for olje på dieselmotorene. Skifte luftfilter/ oljefilter, defekte startbatterier, batteriladere, viftereimer eller kjølevæske, frostvæske eller tilsvarende. Bytte batteri på de trådløse batterienhetene v. Kontrollere og ev rette mekaniske feil på slangeskap eller annet utstyr. c. I samarbeid med RA v/edv-rådgiver, bestille reparasjonsarbeider for øyeblikkelig feilretting i tilfeller hvor tilsynshaver selv ikke kan rette feilen. Ved feil som krever at leverandør utfører reparasjonen, kontaktes aktuell leverandør. Tilsynshaver har ansvar for nøkler, transport til Grip og å være tilstede/bidra under arbeidet. Alle reparasjoner vil i utgangspunktet berøre RA. Derfor skal DV-rådgiver godkjenne en hver bestilling som utløser kostnader. d. Delta på årlige kontroller av tekniske anlegg, DV-kontroll og ev andre arbeider/kontroller som skal utføres på sikringsanlegg på Grip. 2. Ved en bekreftet brannalarm eller feil kaller Brannvakta ut tilsynshaver iht gjeldende alarminstruks. 3. Rapportere avvik og hendelser til DV-rådgiver og i Riksantikvarens rapporteringssystem (p.t. FDVweb).

152 Feilsøking og retting skal påbegynnes så snart som mulig. Tilsynshaver må når været tillater det - på kort varsel og helst samme dag, kunne dra ut til Grip. Tilsynshaver(ordningen) ordner selv med båt ut til Grip i henhold til standard opplegg. I tilfeller hvor det er nødvendig med uttrykking og påkrevet med større og mer sikker båt (f. eks. redningsskøyte), må slik utrykking godkjennes av RA v/dv-rådgiver. Tilsynshaverordningen må hvis mulig komme til enighet med Gripværingen og beboerne om å ha et nøkkelskap på brannvakta for alle hus på Grip, som har installert utstyr i forbindelse med overvåkingsanleggene. Personell som inngår i tilsynshaverordningen skal ha tilstrekkelig opplæring, og opplæringen skal være dokumentert. Brannvesenet i Kristiansund Ved en bekreftet brannalarm kaller brannvakta ut brannvesenet i Kristiansund etter gjeldende instruks. Riksantikvaren 1. Riksantikvaren stiller med en til to faste kontaktpersoner fra sin organisasjon som kontaktpunkt for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av sikringsanlegg på Grip. 2. Riksantikvaren stiller med DV-rådgiver som har følgende funksjoner: a. Overordnet ansvar for drift og vedlikehold av sikringsanlegg på Grip. Påse at kontroller blir utført, feil blir rettet osv. Kontakt/beslutningsstøtte for tilsynshavende ved feil og alarmer. Ajourføre FDVweb, alarminstruks, aksjonsinstrukser osv. b. Styre informasjonsflyt mellom tilsynshavendeorganisasjonen, Riksantikvaren, kirkeeier, eksterne aktører med flere. c. Kunne på vegne av Riksantikvaren avgjøre at en utsetter reparasjoner av feil ved spesielle situasjoner. d. Årlig kontroll/funksjonstest av anleggene (DV-kontroll). e. Forplikte Riksantikvaren økonomisk i forbindelse med reparasjoner på utstyr i hen hold til avtalte rammer.. f. DV-rådgiver har 24 timers vakt ved behov for avklaringer angående feilretting, problemer med anleggene eller ved behov for andre avklaringer i forbindelse med sikkerhetsanleggene. g. Supplere og oppdatere branndokumentasjon, FDV-dokumentasjon og alarm- og aksjonsinstrukser. h. Varsle Riksantikvaren umiddelbart ved alvorlig svikt i teknisk eller organisatorisk sikkerhet.

153 i. Sikkerhetsplanlegging på konseptnivå/detaljnivå etter behov j. Styre utskiftings- og oppgraderingsarbeider, og reparasjonsarbeider som ikke er tilsynshavendeorganisasjonens ansvar

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174 Arkiv: 400 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Sigvard Thy Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjons- og likestillingsutvalg 13/ Bystyret 13/ Arbeidsgiverstrategi mot 2020 Vedlegg: Forslag til Arbeidsgiverstrategi mot Rådmannen ber administrasjons- og likestillingsutvalget legge saken frem for formannskapet/bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Fremlagt forslag til Arbeidsgiverstrategi mot 2020 vedtas. Denne saken gjelder: Kristiansund kommune har nå utarbeidet en overordnet arbeidsgiverstrategi. Strategidokumentet, som skal være styrende for kommunens arbeidsgiver-/personalpolitikk i årene fremover, vedtas av bystyret. Behandling i Administrasjons- og likestillingsutvalg Personalsjef Nils T. Walseth redegjorde for saken. Utvalget hadde ingen merknader og besluttet at saken skulle gå direkte til bystyret med følgende forslag til vedtak: Fremlagt forslag til Arbeidsgiverstrategi mot 2020 vedtas.

175 Saksopplysninger Kristiansund kommune har siden kommunesammenslåingen jobbet systematisk med utviklingen av kommuneorganisasjonen. Til støtte for dette arbeidet valgte kommunen å evaluere kommunen ved hjelp av Kommunekompasset. Kommunen gjennomførte første evaluering i desember 2009, og valgte i 2012 å gjennomføre en ny evaluering. I rapporten som ble utarbeidet etter siste evaluering fremgår det at resultatene i Kristiansund kommune jevnt over er imponerende gode, og vesentlig høyere enn det man scoret ved første evaluering. Ett av områdene som ble evaluert var Kommunen som arbeidsgiver. Her ble kommunen gitt relativt lav score. En av svakhetene som ble påpekt er at kommunen ikke har en helhetlig personal-/arbeidsgiverstrategi, på tross av at kommunen har utviklet en rekke reglement/retningslinjer innen arbeidsgiverområdet. Arbeidet med å utvikle et overordnet dokument for arbeidsgiverstrategi ble grepet fatt i gjennom oppnevning av en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide et slikt dokument. Gruppen har bestått av Nils Walseth, Sigvard Thy og Astri Sjåvik fra personalseksjonen og følgende tre tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte: Geir Ole Kanestrøm, Bjørn Thore Schrøen og Astrid Kreyberg Grødal. Arbeidsgruppa har hatt en rekke møter og kommet fram til at dokumentet bør inneholde følgende innsatsområder: Ledelse Arbeidsmiljø HMS Heltidskultur Identitet og omdømme Rekruttering og kompetanseutvikling Livsfasepolitikk Likestilling og mangfold Lønnspolitikk. Hvert innsatsområde er delt inn i to deler: Målsetting og strategier. Rådmannens vurdering Det forslag som er utarbeidet inneholder de områder som er vesentlige innenfor begrepet overordnet arbeidsgiverstrategi. Fra disse områdene kan utledes det meste av kommunens personal-/arbeidsgiverpolitikk. Her har kommunen en rekke reglement o.l. som fastlegger kommunens politikk på enkeltområder. Disse, som i all hovedsak er utarbeidet i samarbeid med tillitsvalgte, bør gjennomgås og videreutvikles med bakgrunn i en overordnet arbeidsgiverstrategi. I tillegg vil noen nye dokumenter måtte bli utarbeidet. Just Ingebrigtsen rådmann Nils T. Walseth personalsjef

176 Arbeidsgiverstrategi mot 2020 Forslag fra arbeidsgruppe juni 2013

177 INNHOLD INNLEDNING... 3 LEDELSE... 4 MÅLSETTING...4 STRATEGISK LEDELSE...4 ARBEIDSMILJØ - HMS... 6 MÅLSETTING...6 STRATEGIER...6 HELTIDSKULTUR... 7 MÅLSETTING...7 STRATEGIER...7 IDENTITET OG OMDØMME... 8 MÅLSETTING...8 STRATEGIER...8 REKRUTTERING OG KOMPETANSEUTVIKLING... 9 MÅLSETTING...9 STRATEGIER...9 FLEKSIBEL ARBEIDSGIVERPOLITIKK GJENNOM YRKESKARRIEREN MÅLSETTING...10 STRATEGIER...10 LIKESTILLING OG MANGFOLD MÅLSETTING...11 STRATEGIER...11 LØNNSPOLITIKK MÅLSETTING...12 STRATEGIER...12

178 INNLEDNING Kristiansund kommune har en del overordnede mål for sin virksomhet. Disse målene er innarbeidet i kommunens ulike planer og har som siktemål å sikre innbyggerne et best mulig tjenestetilbud. Formålet med en overordnet og helhetlig arbeidsgiverpolitikk er at den skal bidra til at kommunen blir i stand til på en god måte å møte fremtidige utfordringer og endringsbehov for kommunens innbyggere og ansatte. Arbeidsgiverpolitikken skal derfor bidra til bl.a. At brukernes behov blir godt ivaretatt og kommunens tjenestetilbud har god kvalitet og blir videreutviklet At kommunen har en kultur hvor ledelse og ansatte har hovedfokus på brukerperspektivet At kommunens ledere ivaretar et faglig helhetsperspektiv og utvikler seg innenfor faget ledelse At kommunens ledelse involverer sine ansatte og deres tillitsvalgte At ansatte har et godt arbeidsmiljø og trives i kommunen At ansatte videreutvikler sin kompetanse At ansatte stimuleres til nyskaping og utvikling av tjenestene (innovasjon) At ansatte ivaretas ut i fra et likeverdsprinsipp At kommunens vedtatte verdier og leveregler sitter i ryggmargen hos de ansatte At kommunen blir en attraktiv arbeidsgiver når det gjelder rekruttering At kommunen har et positivt omdømme. Innovasjon vil være et viktig virkemiddel for å utvikle/tilpasse tjenestetilbudet for å møte de utfordringene kommunen står overfor i årene som kommer. Kommunen mener følgende innsatsområder er viktige i arbeidet med å nå målet ovenfor: 1. Ledelse 2. Arbeidsmiljø HMS 3. Heltidskultur 4. Identitet og omdømme 5. Rekruttering og kompetanseutvikling 6. Livsfasepolitikk 7. Likestilling og mangfold 8. Lønnspolitikk

179 LEDELSE Målsetting I Kristiansund kommune skal alle ledere ha fokus på arbeidsgiverrollen og bidra positivt til omdømmebygging, kompetanseutvikling og hensiktsmessig organisering av tjenestetilbudet. God ledelse som bidrar til innovasjon og omstilling samt utvikling av de ansattes kompetanse er en forutsetning for at kommunen kan levere tjenester av god kvalitet. Ledelse består av følende elementer Strategisk ledelse/utviklingsarbeid/samarbeid Ledelse av daglig drift Faglig ledelse Lederbegrepet er sammensatt og det varierer hvilket ansvar/hvilke lederoppgaver som er lagt til de ulike lederstillingene. For kommunens arbeidsgiverstrategi vil det primært handle om å slå fast en del grunnprinsipper for ledelse som skal gjelde i vår kommune. Strategisk ledelse Som regionsenter er det av stor betydning for hele Nordmøre at ledelsen i Kristiansund kommune opprettholder et strategisk perspektiv med tilstrekkelig tid og kompetanse til å styre og lede an i denne utviklingen. Utfordringspunkter Organisere utviklingsarbeid (arenaer) sammen med aktuelle nabokommuner. Sikre et helhetlig regionalt perspektiv samtidig som man opprettholder en best mulig hverdagsdrift. Samhandling mellom strategisk ledelse og øvrige ledere Samhandle på tvers av enhetene for å øke ledelseskraften ytterligere. Ledelse i Kristiansund kommune innebærer å ha ansvar for at kommunens (og regionens) oppgaver løses på en best mulig måte innen gitte rammer med brukerfokuset i sentrum. Framtidens tjenesteproduksjon vil kreve større fokus på å skreddersy tjenester til brukerne. Brukerne er den viktigste kilden til tjenesteutvikling og innovasjon i tjenesteproduksjonen. God ledelse i Kristiansund kommune handler om å utfordre, involvere ansatte/- tillitsvalgte, tilrettelegge og støtte medarbeiderne. Ledelse i kommunen skal bygge på kommunens visjon og grunnverdier/leveregler. Krav til ledere/ledelse er å holde seg oppdatert på faget ledelse ta beslutninger og sørge for iverksettelse følge opp på gjennomføring og etterspørre resultater

180 utnytte handlingsrommet man er gitt som leder gjennom overordnede administrative og politiske styringssignaler rekruttere, beholde godt kvalifiserte medarbeidere. veilede og sørge for relevant faglig utvikling av medarbeiderne Skape rom for innovasjon ved å la medarbeiderne utvikle nye ideer, slik at de gir merverdi for lokalsamfunnet Fokusere på myndiggjorte medarbeidere i en tillitsfull relasjon stille realistiske krav/forventinger til sine medarbeidere være rollemodell for sine medarbeidere ta pulsen på utviklingstrekk i samfunnet for øvrig og sørge for at kommunen/regionen deltar aktivt på aktuelle arenaer ta i bruk/anvende ny teknologi ut fra et ansatte-/brukerperspektiv Ledelse innebærer dessuten å Skape en kultur preget av åpenhet, trygghet og mangfold Levere resultater i tråd med administrative og politiske beslutninger/vedtak Involvere og legge til rette for medbestemmelse/medvirkning og sørge for god kommunikasjon med ansatte/tillitsvalgte Gjennom dialog og samarbeid ansvarliggjøre den enkelte medarbeider Utløse og legge til rett for medarbeidernes engasjement og kreativitet

181 ARBEIDSMILJØ - HMS Målsetting Alle ansatte i Kristiansund kommune opplever at de har et godt arbeidsmiljø som fremmer trivsel, helse, personlig og faglig utvikling. Betydningen av arbeidet med HMS i forhold til målsettingen HMS-arbeidet skal ha en sentral plass i planlegging og prioritering, på lik linje med ressursforvaltning, produksjon, tjenesteyting og økonomi. Arbeidet skal tjene som kvalitetssikring så vel for arbeidstakerne som for produksjonen og bruken av tjenestene. Forventede effekter av arbeidet med HMS er Redusert sykefravær Økt nærvær og trivsel Bedre tjenesteproduksjon. Strategier Organiseringen er strategisk lagt opp i to nivå: a. Overordnet nivå som definerer innholdet, stiller krav og legger føringer for det praktiske arbeidet med implementering i det operative nivå. b. Operativt nivå som etableres i den enkelte enhet ut fra krav i overordnet nivå, praktisk og konkret tilpasset tjenesteproduksjonen i aktuell enhet. c. Enhetsleder har hovedansvaret, og det er etablert lokale HMS-grupper. Disse består av: Enhetsleder, verneombud og ansattrepresentant/ tillitsvalgt. HMS-systemet i Kristiansund kommune skal a. Sikre en systematisk aktivitet, løpende vurdering og oppfølging av risikoforhold vedrørende helse, miljø og sikkerhet. b. Sikre at lover og forskrifter for helse, miljø og sikkerhet oppfylles. c. Sikre tilfredsstillende rutiner ved valg av leverandører og entreprenører d. Være et redskap i arbeidet med hms-aktiviteter, avviksregistreringer, kartlegginger, vurderinger og oppfølging i form av forbedringstiltak. e. Bidra positivt i arbeidet med å forebygge helseskader og arbeidsulykker. f. Være med på å utvikle trivsel, trygghet, og sikkerhet i arbeidsmiljøet.

182 HELTIDSKULTUR Målsetting Kristiansund kommune har en heltidskultur til beste for brukerne og ansatte. Mindre stillinger forekommer kun unntaksvis (rekrutteringsstillinger). Strategier Når nye avdelinger etableres eller nye stillinger opprettes skal hovedregelen være heltid og ulike arbeidstidsordninger utvikles av kommunen i partssamarbeid, med bred involvering av ansatte. Lærlinger som fullfører læretiden sin i Kristiansund kommune tilbys som hovedregel hele stillinger. Fast ansatte med deltid skal gis rett til stillingsbrøk tilsvarende deres faktiske arbeidstid de siste 12 månedene

183 IDENTITET OG OMDØMME Målsetting Kristiansund kommune er en god, attraktiv og spennende arbeidsplass, med et godt omdømme. I dette ligger fornøyde, engasjerte og stolte medarbeidere som framsnakker Kristiansund kommune som sted og arbeidsplass. Omdømme - hvordan omdømme skapes Kommunens omdømme bygger på oppfatninger, følelser og opplevelser hos innbyggere som er i kontakt med kommunen eller får formidlet andres erfaringer med deres møte med kommunen. Kommunens omdømme bygges i stor grad på det arbeidet som utføres av kommunens ansatte og av kommunens folkevalgte. Et godt omdømme må bygges innenfra ved å utvikle en organisasjonskultur hvor de ansatte er stolte av sin tilhørighet, og en organisasjon som kommuniserer med omgivelsene. Identitet Kommunen bygger sin identitet på sin visjon I medvind uansett vær, SNOR-verdiene og sine interne leveregler Oss i mellom. Identiteten utvikles og forsterkes gjennom bevisstgjøring internt i kommunen. Strategier Aktuelle strategier for å nå målet: Profilere kommunen som en attraktiv arbeidsplass Fremme positive, identitetsskapende prosesser på arbeidsplassene Ha en god etisk standard i vårt arbeid innad og utad Fremme bevisst holdning hos administrative ledere, ansatte og folkevalgte at vi alle er kommunen og dermed er omdømmeambassadører for kommunen Gi god service til brukerne av kommunens tjenester og være tilgjengelig for disse Fremstå som en profesjonell informasjonspartner overfor media og ha et aktivt og åpent samarbeid med disse Videreutvikle og sørge for oppdaterte hjemmesider og bevisst bruk av sosiale media Inngå i samarbeid, samspill og partnerskap med omverdenen, herunder næringslivet Videreutvikle Kristiansund som regionsenter

184 REKRUTTERING OG KOMPETANSEUTVIKLING Målsetting Kristiansund kommune vil framstå som en: Tydelig medspiller for samfunnsutviklingen i regionen. Attraktiv arbeidsgiver med utdannede og godt kvalifiserte søkere. Kommune med fokus på kompetanse og kvalitet. Strategier Kristiansund kommune ønsker å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere ved å: Synliggjøre verdien av å være ansatt i Kristiansund kommune. Etablere strategi for rekruttering av rett person med riktig kompetanse på rett plass. Utvikle kompetente medarbeidere som samarbeider på tvers av ulike fagfelt til brukernes beste. Arbeide systematisk med opplæring og utvikling og stimulere ansatte til kompetanseheving som kommunen trenger. Skape arenaer for læring, refleksjon, forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling i hverdagen, og legge til rette for et miljø hvor kompetanse brukes, deles og skapes. Utvikle arena for samarbeid med videregående skoler, høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner.

185 FLEKSIBEL ARBEIDSGIVERPOLITIKK GJENNOM YRKESKARRIEREN Målsetting Kristiansund kommune legger til rette for at ansatte sine individuelle behov i ulike faser av livet, i størst mulig grad blir imøtekommet. Rammevilkårene for arbeidsliv og familieog privatliv må sees i sammenheng. Kommunen legger opp til en arbeidsgiverpolitikk som motiverer ansatte til å stå i arbeid hos oss gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Arbeidsgiverpolitikken skal avspeile likeverd for ansatte i alle aldersgrupper. Strategier Kommunen ønsker å: Legge til rette for at de ansatte sine behov for arbeidstilpasning Gjøre sine ledere bevisst på de ansattes behov for arbeidstilpasning og innarbeide dette som tema i dialogen mellom den enkelte leder og medarbeiderne Ha et planverk og regelverk som sikrer individtilpasset arbeidstilrettelegging for sine ansatte. Legge til rette for at eldre arbeidstakeres kompetanse sikres videreført gjennom formidling til andre ansatte.

186 LIKESTILLING OG MANGFOLD Målsetting Kommunen legger til rette for like muligheter og likeverdige rettigheter og plikter til deltakelse for alle, uavhengig av kjønn, nasjonalitet, etnisitet, funksjonsevne og bakgrunn for øvrig. Dette gjelder i forhold til blant annet rekruttering, kompetanseutvikling, karriereutvikling og tilgjengelighet til kommunale bygninger. Kommunen skal ha en lønnspolitikk som fremmer likestilling mellom kjønnene og lik lønn for likt arbeid. Med lik lønn menes at lønnen fastsettes på samme måte for kvinner og menn, etter de samme kriterier. Strategier Kommunen ønsker å Arbeide for at kvinner og menn er godt representert innenfor de ulike tjenesteområder og typer stillinger, også lederstillinger Sikre lik lønn for arbeid av lik verdi Sikre like lønns- og utviklingsmuligheter for kvinner og menn Øke bevisstheten rundt likestillingsarbeidet og utarbeide tiltak som fremmer likestilling og mangfold Ha rutiner for rekruttering som gir like muligheter for kvalifiserte søkere uavhengig av nasjonalitet, etnisitet, funksjonsevne og bakgrunn for øvrig Sikre like muligheter for kompetanseutvikling og karriereveier i kommunen uavhengig av alder, kjønn og bakgrunn Sikre universell utforming av kommunale bygg.

187 LØNNSPOLITIKK Målsetting Kristiansund kommune skal ha en lønnspolitikk som Bidrar til oppnåelse av kommunens målsettinger, herunder utvikling av de kommunale tjenester Sikrer de ansatte en rettferdig og forståelig lønnsutvikling Gjør kommunen konkurransedyktig i forhold til å rekruttere og beholde nødvendig fagkompetanse. Lønnspolitikken i kommunen skal være: Forutsigbar og etterprøvbar Inneholde faktorer som den ansatte selv kan påvirke. Ansatte i Kristiansund kommune skal Ha en lønn som fremmer kvalitet i tjenesteproduksjonen, og hvor en viss andel av lønnen kan knyttes til resultatvurdering foretatt etter kjente objektive kriterier. Resultatvurderingen skal være mest mulig objektiv og rettferdig. Dette betyr: Lønnsfastsettelse og utvikling skal bidra til at kommunen når sine mål. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfelle underordnede har en særskilt avlønning pga. spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Ansatte kan få bonuslønn i samsvar med Hovedtariffavtalens bestemmelser dersom mål og resultatindikatorer for bonuslønnen er drøftet med berørte ansattes organisasjoners tillitsvalgte Strategier Konkurransedyktig lønn i forhold til omlandet Individuelle karrierestiger, basert på individuell vurdering Kriterier for individuell vurdering av ansatte i f.h.t. lønnsforhandlinger, og i den forbindelse et system med lønnssamtaler

188 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret 13/ Valg vedr. ny pensjonsordning for folkevalgte Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Fra velger Kristiansund kommune samme pensjonsordning for folkevalgte/ordfører som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. (Hybridordningen). Denne saken gjelder valg av pensjonsordning for folkevalgte i Kristiansund kommune fra og med Behandling i Formannskapet Ordfører ønsket å få sin habilitet vurdert. Et samlet formannskap mente det ikke var behov for å vurdere habilitet. Ordfører ønsket likevel ikke å uttale seg i saken. Rådmannen la fram ny innstilling til saken i møtet. Ny innstilling: Fra velger Kristiansund kommune den ordinære tjenestepensjonsordningen, TPO-ordningen, som pensjonsordning for de folkevalgte. I samsvar med ny innstilling lagt fram i møtet gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Fra velger Kristiansund kommune den ordinære tjenestepensjonsordningen, TPO-ordningen, som pensjonsordning for de folkevalgte.

189 Saksopplysninger Tradisjonell folkevalgtordning lukkes for ny opptjening fra , og Kristiansund kommune har i den forbindelse fått henvendelse fra vår pensjonsleverandør om valg av ordning fra og med ble det innført ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, basert på samme prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden. Pensjonen gis som et direkte supplement til alderspensjonen fra folketrygden. Fra gir arbeidsdepartementet kommuner muligheter til å opprette samme type ordning for sine folkevalgte. (heretter kalt «hybrid-ordningen»). Alternativet til denne ordningen er den ordinære tjenestepensjonsordningen (heretter kalt «TPOordningen») for kommunens ansatte. Kommunen må senest innen utgangen av oktober 2013 gi tilbakemelding til vår pensjonsleverandør om hvilken ordning kommunen ønsker. Det er mulig for kommunen å endre standpunkt på et senere tidspunkt (innen utgangen av oktober hvert år). Vurdering: Satt opp i stikkords form kan fordeler og ulemper med de to ordingene illustreres. Fordeler med TPO-ordningen: Vet hva en får i pensjon. Samme ordning som kommunens ansatte. Høyere pensjon for korte karrierer (sammenlignet med hybrid). Etablert ordning som er godt kjent i kommunene. Ulemper med TPO-ordningen: Lite fleksibel. Ikke lov å jobbe etter uttak av pensjon. Pensjonen må tas ut ved aldersgrensen. Samordnes med andre ytelser. Ytelsen blir regnet på 40- deler dersom den blir en oppsatt rett. Fordeler med hybrid-ordningen: Får pensjonsopptjening for alle år i arbeid. Fleksibelt uttak mellom 62 og 75 år. Kan jobbe ved siden av pensjonen. Nettomodell som ikke samordnes med andre ytelser. Ulemper med hybrid-ordningen: Usikkert hva en får i pensjon. Korte karrierer gir mindre i pensjon enn ved dagen ordning eller TPO. Det er vanskelig/komplisert å si noe om kostnadene ved de ulike ordningene. Tar en utgangspunkt i TPO-ordningen og en ordførergodtgjørelse på kr ,- vil TPO ordningen koste ca. kr pr. år, i forhold til opptjening. Trolig kommer også kostnader for oppsatte rettigheter til den tidligere pensjonsordningen. For Hybrid-ordningen er det fastsatt satser for pensjonsopptjening på 6,03 % opp til 7,1G og 24,14 % av opptjening mellom 7,1 og 12 G. Dette vil bli satt av til fremtidig pensjon. For en ordførergodtgjørelse på kr ,- vil Hybrid ordningen koste ca. kr ,- pr. år i forhold til opptjening. I tillegg kommer administrasjons- og risikokostnader samt premie for uføre og etterlattepensjon. Det vil også bli fakturert premie for oppsatte rettigheter i den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte.

190 TPO-ordningen er en brutto-ordning mens hybrid ordningen er en såkalt påslags/netto ordning. Det kan se ut til at Hybrid-ordningen vil kunne gi de laveste økonomiske kostnadene for Kristiansund kommune, men dette er knyttet til flere forutsetninger og er usikkert. Hva som vil være best for femtidens ordførere vil være avhengig av flere forhold. Tidligere yrkeskarriere og hvor lenge ordførerene står i folkevalgtordningen vil være viktige faktorer. TPO-ordningen vil trolig lønne seg ved kort ordførerkarriere. Hybridordningen ser ut til å være best for de med lange karrierer og jo høyere lønn, desto raskere vil hybriden bli den mest lønnsomme ordningen. Rådmannens vurdering Etter en helhetsvurdering av fordeler og ulemper ved de ulike ordningene, samt at det fra er innført ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, vil rådmannen anbefale at Kristiansund kommune følger denne og velger hybrid ordningen, dvs at Kristiansund kommune velger samme pensjonsordning som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

191 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 13/ Oppnevning av vara til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ifm. innvilget fritak fra verv Vedlegg: Saksprotokoll for PS 13/68 i bystyrets møte Saken legges frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling I forbindelse med Gunnar Owe Gundersens fritak, som ble innvilget av bystyret , gjøres følgende nyvalg gjeldende fra og for resten av valgperioden : Til nytt varamedlem i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velges Denne saken gjelder nyoppnevning av representant fra Høyre til varalisten til Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksopplysninger Søknad fra Gunnar Owe Gundersen ble behandlet og innvilget i bystyrets møte Gunnar Owe fikk da fritak og det ble vedtatt erstatter for verv i bystyret og i hovedutvalg skole, barnehage og kultur. Hans verv som vararepresentant (4.) i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ikke erstattet, og bystyret bes nå oppnevne ny vararepresentant for Høyre. Ordførerens vurdering Suppleringsvalg til rådet Ved suppleringsvalg til rådet er det 16 nr 3 som kommer til anvendelse. Det vises til den aktuelle paragraf: 16. Opprykk og nyvalg. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den

192 uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Rådet har i dag følgende sammensetning: FASTE MEDLEMMER VARAMEDLEMMER (personlig) 1. Maritta Ohrstrand SP (h.utv. helse mm) 1. Kirsti Dyrnes AP 2. Sven Erik Olsen AP (h.utv. plan bygn.) 2. Steinar H. Høgsve AP 3. Steinar Betten AP (h.utv. tekn. / miljø) 3. Anne Nilssen AP 4. Annika Indergård KRF (h.utv. skole, 4. Gunnar Owe Gundersen H mm) SAFO John Kuløy (NHF), leder Jan Gunnar Olsen (NHF) Cecilie Gujord (NBF) Ragnhild Gundersen (NBF) Grete Johanne Reiten (NFU) Marareth Ulseth Solvik (NFU) FFO Anne Grete Mogstad (Revmatiker), Steinar Waksvik (Afasi) nestleder Venke Aasgård Iversen (HLF) Kolbjørn Pettersen (LHL) LPP Turid Helland Pleym (LPP) Lise Gundersen (LPP) Ordførerens vurdering Saken legges frem slik at bystyret kan foreta suppleringsvalg. Per Kristian Øyen ordfører Toril S. Lundberg bysekretær

193 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL PS 13/68 Søknad om permisjon pga arbeidsforhold 2011/999 Behandling i Bystyret Ordføreren har redegjort for saken i skriv av På vegne av Høyre foreslo Sidsel Sæterøy at Bente Tranø blir nytt medlem i hovedutvalget, mens nytt 1. varamedlem blir Torbjørn Sagen. Det ble ikke fremmet andre forslag. I samsvar med ordførerens innstilling og Sidsel Sæterøys forslag, gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Gunnar Owe Gundersen får permisjon/fritas fra alle sine kommunale verv fra I forbindelse med hans fritak gjøres følgende endringer og nyvalg gjeldende fra og for resten av valgperioden : Til nytt fast medlem av Høyre i bystyret velges Torbjørn Sagen. Vararepresentantrekken forskyves. Til nytt fast medlem i hovedutvalg for skole, barnehage og kultur velges Bente Tranø. Til nytt 1. varamedlem for skole, barnehage og kultur velges Torbjørn Sagen. Kristiansund bystyre, Per Kristian Øyen ordfører Saken oversendes til Gunnar Owe Gundersen Torbjørn Sagen Bente Tranø. Eldbjørg Hogstad bysekretær

194 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 13/ Søknad om fritak fra politiske verv i Kristiansund kommune - Pål Farstad Saken legges frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Pål Farstad fritas fra alle sine kommunale verv fra I forbindelse med hans fritak gjøres følgende endringer og nyvalg gjeldende fra og for resten av valgperioden : Til nytt fast medlem av Venstre i bystyret velges Andreas Sandvik. Vararepresentantrekken forskyves. Til nytt varamedlem i formannskapet velges. Til nytt varamedlem i hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester velges Til nytt fast medlem i næringsutvalget velges Til ny leder i næringsutvalget velges. Denne saken gjelder fritak i forbindelse med nye forpliktelser som vanskeliggjør skjøtting av kommunale verv. Saksopplysninger Pål Farstad har ifm. stortingsvalg 2013 fått fast plass på Stortinget, og ønsker derfor å fritas fra sine kommunale verv for resten av valgperioden Det gjelder Bystyret Næringsutvalget Formannskap (vara) Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester (vara) Kommunelovens 15 behandler uttreden av et folkevalgt organ. Det vises til den aktuelle paragraf: 15. Uttreden. Suspensjon. 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.

195 Suppleringsvalg til bystyret og formannskapet Når det gjelder erstatning av hans plass i bystyret og formannskapet (vara) er det 16 som kommer til anvendelse. I bystyret skal han erstattes av valgt vara. 1. varamedlem for Venstres gruppe rykker opp som siste faste medlem og vararekken forskyves. Videre vil vedkommende som trer inn i hans sted i bystyret også erstatte han som vara i formannskapet. Det vises til den aktuelle paragraf: 16. Opprykk og nyvalg. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Suppleringsvalg til næringsutvalget og hovedutvalget Ved suppleringsvalg til næringsutvalget og hovedutvalget blir ordningen litt annerledes. Her er det 16 nr 3 som kommer til anvendelse. Det heter da at det skal velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Det vises til den aktuelle paragraf: 16. Opprykk og nyvalg. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Næringsutvalget har i dag følgende sammensetning FASTE MEDLEMMER 1. Pål Farstad V, leder 2. Kjell T. Fevåg AP, nestleder 3. Vibeke L. Nyland AP 1.Ole-Henning Ødegård FRP 1.Knut Garshol H VARAMEDLEMMER 1. Bjarne S. Elde AP 2. Maria Dahl AP 3. Kjell Neergaard AP 1. Anette Thomsen FRP 2. Erik Aukan FRP 3. Rita Høgseth FRP 4. Roy-Olav Holten FRP 1. Bernhard Lillevik KRF 2. Bente Tranø H 3. Sidsel Sæterøy H Hovedutvalget for miljø og tekniske tjenester har i dag følgende sammensetning FASTE MEDLEMMER VARAMEDLEMMER 1. Kirsten Skaret AP leder 1. Pål Farstad V

196 2. Steinar Betten AP nestleder 2. Einar Bordal AP 3. Christanse Yttervik AP 3. Trude Marsteen AP 4. Kjell Neergaard AP 4. Magne Ommedal AP 5. Anne Nilssen AP 5. Henrik Stensønes SP 6. Terje Larsen AP 6. Janne Gjøstøl AP 7. Knut Larsen AP 8. Nina Dyrnes AP 1.Robert Nordvik FRP 1.Trond Sæterøy H 2.Liv Aspaas Kristiansen H 1.Tove Mette Bolgvåg FRP 2.Hans Christian Aandahl FRP 3.Kjersti Morch FRP 4.Tonny R. Sætherø FRP 1.Stein Arne Schnell H 2.Elisabeth Strømsholm H 3.Arild Næss KRF 4.Christina Gundersen H Ordførerens vurdering Saken legges frem slik at man kan foreta suppleringsvalg, og valg av ny leder av næringsutvalget. Per Kristian Øyen ordfører Toril S. Lundberg bysekretær

197 Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 13/ Bystyret 13/ Kommunedelplan for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - vedtak om planprogram Vedlegg Planprogram for kommunedelplaner for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Høringsuttalelser 1. Fylkesmannen i M&R 2. Avinor 3. Nordmørskommuner 4. Aukra kommune 5. Aure kommune 6. Eide kommune 7. Tingvoll kommune 8. Nordmøre Næringsråd 9. Kom vekst 10. MR sykepleierforbund 11. Gjemnes bondelag mfl 12. Oppland fylkeskommune Saken legges frem for plan- og bygningsrådet med følgende forslag til vedtak: Plan- og bygningssjefens forslag Plan- og bygningsrådet tilrår at Kristiansund bystyre vedtar planprogram for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal datert Denne saken gjelder. Behandling i Plan- og bygningsrådet Saken legges frem for plan- og bygningsrådet med følgende forslag til vedtak: Plan- og bygningssjefens forslag Plan- og bygningsrådet tilrår at Kristiansund bystyre vedtar planprogram for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal datert

198 Leder tok opp Plan- og bygningssjefens forslag til votering. Plan- og bygningssjefens forslag ble enstemmig vedtatt. Som en del av arbeidet med å få til et nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal skal det utarbeides kommunedelplaner for aktuelle tomter i de tre kommunene Kristiansund, Gjemnes og Molde. Planprogrammet fastsetter hvilke utredninger som skal gjennomføres og hvordan prosessen skal foregå. Framdriftsplana viser at det skal legges fram et forslag til ny kommunedelplan til offentlig ettersyn i juni 2014, med vedtak i alle kommunene seinere på høsten. Helseforetaket kan deretter velge å gå videre med kun én av tomtene som grunnlag for videre utredning av nytt felles akuttsykehus. Saksopplysninger Planprogram for nytt felles akuttsjukehus har ligget til offentlig ettersyn, jamfør vedtak i plan- og bygningsrådet 13/ Fristen for høringsinnspill var 1. september. Det er mottatt 11 høringsinnspill. Alle innkomne uttalelser er å finne i vedlegg. Noen av innspillene medfører nødvendige endringer i planprogrammet. Denne delen av uttalelsene er summert og drøfta i tabellen nedenfor, samt markert med gult i dokumentet. Andre uttalelser/deler av uttalelser gjelder forhold knytta til planforslaget som skal utarbeides. Disse er ikke kommentert her, men vil bli brakt videre inn i planprosessen. Mindre, redaksjonelle innspill uten betydning for innholdet er heller ikke kommentert. Oppland fylkeskommune ble som plankyndig og uavhengig instans bedt om å gjennomgå planprogrammet med sikte på en rein planfaglig kvalitetssikring. Også dette brevet er vedlagt, og drøfta som punkt 12 i tabellen. Vurdering Etat Merknad Vurderinger 1. Fylkesmannen i Møre og Romsdal a) Jamfør Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging bør grunnlaget for å velge bort de bynære lokaliseringsalternativa synliggjøres i KU. b) Konsekvensene av forventa utbyggingspress for jordvernet bør også utgreies. a) Planprogrammet stiller opp eksisterende lokasjonar som nullalternativ. Kap 4 i planprogrammet presiseres for å imøtekomme merknaden bedre. b) Presiseres i planprogrammet pkt Avinor Ingen av lokalitetene vil komme i konflikt med høyderestriksjoner, flystøysoner eller innflygingslys. Ellers ingen merknader. Medfører ingen endring i planprogrammet 3. Nordmørs- a) Regionførstørring bør synliggjøres a) Jamfør i planpro-

199 kommuner (fellesbrev) som utredningstema, jamfør nasjonale og regionale mål. Må ikke holde ensidig fast i dagens regiondefinisjoner. b) Konsekvenser for helseberedskap offshore må utredes, jamfør statens ytelseskrav til operatørene. c) Konsekvenser for båttransport må inkludere kai, farleier og tilhørende infrastruktur d) Bør tydeliggjøre hvordan prosesser samordnes e) Påpeker at valg av sjukehuskonsept kan påvirke konsekvensene for flere punkt under kap 6, og derfor også grunnlaget for valg av lokalitet. Dette bør komme fram. f) Påpeker at Kap 5 punkt f er svært generelt (implisitt utydelig) grammet, er tema allerede tenkt dekt opp, i alle fall delvis. Innspillet krever likevel en presisering for å markere skille mellom endringer som påvirker eksisterende bo- og arbeidsmarkedsregioner og endringer som påvirker premissene for å definere bo- og arbeidsmarkedsregioner. b) Presiseres i 6.4 og c) Presiseres i 6.4. d) Presiseres i 2.1, 3.2 og 7.3. Viktig å få fram hva som er kritiske beslutningspunkt og hvem som beslutter. e) KU tar utgangspunkt i maksimalt omfang og konsekvenser av dette. Som påpekt sist i Kap 5, vil valg av lokalitet til slutt også kunne påvirkes av andre faktorer. Det vil måtte gjøres greie for disse i forbindelse med helseforetakets beslutning, men ikke som en del av kommunenes valg av lokalitet. Planprogrammet endres ikke på dette punktet. f) Suppleres noe for å bygge under Aukra kommune Påpeker at konsekvenser for jordbruk også bør inkludere dyrkbar jord, og at avstand bør være et kriterium i undersøkelsene. Dette er sikra gjennom eksisterende formuleringer i programmet. Endring ikke nødvendig. 5. Aure kommune Slutter seg til fellesuttalelse fra ORKidé. Har ikke mottatt ekspedisjon fra ORKidé, men antar at dette gjelder uttalelse nummer 3 ovenfor, der Aure kommune også er blant avsenderne. Viser til vurderinger under nummer. 6. Eide kommune a) Viser til fellesuttalelse fra ORKidé, særskilt når det gjelder beredskap og transport. a) Jamfør uttalelse 3 og Tingvoll kommune Uttalelsen er i hovedsak parallell til nummer 4, men viser i tillegg særskilt til at urbanisering og sentralisering ikke i seg sjøl er et mål på attraktivitet Dette er en viktig presisering, som må ligge til grunn for forståelsen av utredningskravet i Jamfør ellers vurdering av uttalelse 3.

200 og rekrutteringsevne. 8. Nordmøre Næringsråd a) Påpeker samme momenter som i nummer 3 m.fl. b) Ber om at samferdselsutgreiingene også tar høyde for prosjekter som ikke er i NTP, eks. ferjefri E39. a) Jamfør vurdering til nummer 3 b) Supplering i 6.4, med kopling mot Det må likevel gjøres en avgrensing mhp realisme og tidsperspektiv 9. Kr.sund og omegn vekst (KOM Vekst) Påpeker de samme momenter som uttalelse nummer 8 Se vurdering til nummer 8 10: Norsk sykepleierforbund Møre og Romsdal Påpeker særskilt at rekrutteringsevne må prioriteres og at framdriftsplan for prosessen må holdes. Har ellers ikke merknader til planprogrammet Ingen endring nødvendig 11. Gjemnes skogeigarlag, Gjemnes og Tingvoll bonde- og småbrukarlag, Gjemnes Bondelag (felles uttalelse) Ber om at landbruks- og matmeldinga (St.meld nr. 9 ( ) blir tatt med i opplisting Kap 3.3 Det må ikke herske tvil om at jordvern er viktig. Det vil likevel føre for langt å liste styringsdokument for alle relevante sektorer som planarbeidet integrerer med. Punkt 3.3 ses som de mest sentrale. Programmet blir ikke endret. 12. Planfaglig vurdering fra Oppland fylkeskommune a) Påpeker at lokalisering av sjukehus må drøftes med utgangspunkt i statlig politikk for bærekraftig byutvikling, og at utgreiingene bør dokumentere grad av avvik/samsvar mellom disse og helseforetakets lokaliseringsvedtak. Det tilsier at nullalternativene må drøftes som likverdige alternativ. b) Stiller spørsmål om ikke regional plan ville vært et bedre verktøy enn kommunedelplaner, og påpeker de regionale aspektene ved tiltaket og konsekvensene. Planprogrammet klargjør ikke tydelig nok hvordan regionale konsekvenser skal komme fram c) Påpeker behovet for å tydeliggjøre sammenhengen plan- og bygningslovprosessen og helseforetakets prosesser. Refererer konkret til veileder om sistnevnte. a) Jamfør også RPR om samordna areal- og transportplanlegging og uttalelse nummer 1 (fra Fylkesmannen). b) Dette er spørsmål som er nøye gjennomtenkt både internt i fylkeskommunens administrasjon og i den felles administrative plangruppa (med kommunene). Regional plan anses lite realistisk i dette tilfellet. Også av hensyn til framdrifta vil arbeidet med kommunedelplaner fortsette. Det regionale aspektet ved konsekvensutgreiingene er likevel svært viktig og må synliggjøres tydeligere. Kapittel 6 endres noe, jamfør endringer også i c) Jamfør merknader til uttalelse 3 d) d) Prosessen etter plan- og bygningsloven tar utgangspunkt i at

201 d) I lys av regionforståelsen etterlyses omtale av sykehusene på Sunnmøre, jamfør også punktene a) og b) ovenfor. e) Kapitlet om organisering, medvirkning og framdrift må gjøre klart hvem som "har det siste ordet", hva som kan besluttes i kommunedelplanprosessene og hva som ikke kan. det skal bygges et nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, og utgreiingene om lokalisering dreier seg om dette. Viser til merknader vedrørende uttalelse 3 e). Planprogrammet endres ikke på dette punktet, men forklares i sammenheng med beskrivelsen av de to prosessene, jamfør 3 d) e) 7.3 suppleres jamfør også uttalelse 3 punkt d) Rådmannens vurdering Den administrative plangruppa har fått fram et felles planprogram for de tre kommunene, koordinert av fylkeskommunen og i nær dialog med helseforetaket samt fylkesmannen og vegvesenet. Ved fastsetting av planprogrammet blir utredningsprogrammet også bestemt, og rådgiverne som er engasjert kan starte på sitt arbeid. Framdriftsplanen er meget stram, og det er viktig at alle parter bidrar så godt det lar seg gjøre for at vi skal komme i mål med planarbeidet til rett tid. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Det skal lages egen konsekvensutredning for de aktuelle tomtealternativene der alle klima- og miljøkonsekvenser skal utredes. Geir Aakvik Plan- og bygningssjef Odd-Arild Bugge saksbehandler

202 Gjemnes, Kristiansund og Molde kommunar Kommunedelplanar for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Felles planprogram

203 1 FØREMÅLET MED PLANARBEIDET Føremålet med kommuneplanarbeidet er å legge til rette for lokalisering av nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Kommuneplanarbeidet fordrar i første stadium eit planprogram. Planprogrammet gjer greie for korleis ulike lokaliseringsalternativ er tenkt handsama i planprosessen. Vidare kva miljø- og samfunnsmessige problemstillingar ein ser det som relevant å drøfte, og kva kunnskap ein må innhente for å ta avgjerd. Det er også gjort greie for framdrift og korleis ålmenta og særskilde grupper kan medverke i prosessen. Innhaldet i planprogrammet er gjenstand for offentleg høyring og kan dermed bli noko endra. Kommuneplanarbeidet skjer i medhald av prosessreglar fastsett i plan- og bygningslova og utløyser krav om konsekvensutgreiingar (KU). Ein gjer særskilt merksam på at det parallelt skjer eit arbeid etter prosessar i eit anna rammeverk; styrt av helsedirektoratet. Det er med andre to separate prosessregime som ligg til grunn og det er nødvendig å sjå desse i samanheng. Dette er nærare omtalt i kapittel 2. Det er gjort vedtak om igangsetjing av arbeidet med kommunedelplan i alle dei tre kommunane: - Gjemnes ( , Formannskapet sak 29/13) - Kristiansund ( Formannskapet sak 13/18) - Molde ( , Plan- og utviklingsutvalget sak 31/13) Det vart samstundes etablert ei felles administrativ plangruppe som har hatt ansvaret for framlegget til planprogram. Denne gruppa vil også følgje planarbeidet vidare. Gruppa er samansett slik: Gjemnes kommune; rådmann Birgit Eliassen, avdelingsleiar Olav Inge Hoem Kristiansund kommune; kommunalsjef Helge A. Carlsen, kom.planleggar Odd-Arild Bugge Molde kommune; kommunalsjef Eirik Heggemsnes, arealplansjef Jostein Bø Helse Møre og Romsdal HF; strategisjef Espen Remme Helse Midt-Norge HF; eigedomssjef Nils Arne Bjordal Helsebygg Midt-Norge; direktør Bjørn Remen, spesialrådgivar Gudmund Moen Møre og Romsdal fylkeskommune (sekretariat); fylkesplansjef Ole Helge Haugen, plansamordnar Johnny Loen Fylkesmannen i Møre og Romsdal ved Bjarne Otnes og Statens vegvesen Møre og Romsdal ved Ole Jan Tønnesen/Jan Kristian Janson) har vore observatørar. 2

204 2 PROSESSAR I HELSESKTOREN 2.1 HELSEDIRKETORATET SIN RETTLEIAR Helsedirektoratet har utarbeidd ein rettleiar (IS 1369) for planlegging av sjukehus. Figuren nedanfor viser dei sentrale elementa i ein slik prosess: Helse Møre og Romsdal har no vedteke og fått aksept for sin utviklingsplan (kap 2.2), og idéfasen er igangsett, avgjerd B1 i figuren. Idéfasen er første stadium av tidlegfase og skal følgje Helsedirektoratet sin rettleiar: "..presisere behovet og identifisere moglege prinsippielle løysingsalternativ. Det omfattar både verksemdsmessige løysingar og fysiske byggløysingar (investeringsprosjekt). Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valde prosjektet i forhold til andre tiltak." Sluttrapport frå idéfasen skal handsamast i samsvar med styringssystemet i det regionale helseforetaket og det skal takast avgjerd (B2 i figuren) om kva for alternative løysingar som er "liv laga" og som kan førast vidare til konseptfasen. Ein legg samstundes fram mandat for konseptfasen og ein plan for gjennomføring av denne. Konseptfasen skal utgreie framlagde alternativ til eit nivå som gir grunnlag for avgjerd om vidareføring til forprosjektfasen. Sjølv om berre ein lokalitet skulle gjenstå, inkluderer konseptfasen også utgreiingar om ulike driftskonsept/-modellar for det nye akuttsjukehuset. Innan avgjerd om prosjektfase vert teke (B3), skal alle konklusjonar og utgreiingar kvalitetssikrast eksternt (KSK i figuren). Statsråd Jonas Gahr Støre har i Stortingets spørjetime ( , etter spørsmål frå representanten Torgeir Dahl (H)) gitt aksept for at konseptfasen kan gjennomførast med berre eitt alternativ for lokalisering. Føresetnaden er at Helse Møre og Romsdal HF finn at dokumentasjonsgrunnlaget samla er tilstrekkjeleg for å ta ei slik avgjerd. Det er lagt til rette for at kommunedelplanane, saman med parallelle helsefaglege utgreiingar nettopp skal utgjere eit tilstrekkjeleg dokumentasjonsgrunnlag, slik at den eine, valde lokaliteten er den einaste som vert ført inn i konseptfasen. Dette skjer likevel ikkje utan at det samla dokumentasjonsgrunnlaget vert gjenstand for ei ekstern kvalitetssikring knytt til beslutningspunkt B2 ovanfor. Kommuneplanane må derfor gjennomførast med sikte på å tilfredsstille kvalitetstesten. 3

205 2.2 HELSEFORETAKET SIN UTVIKLINGSPLAN Helse Møre og Romsdal HF er tiltakshavar for det nye, felles akuttsjukehuset. Dette avsnittet skildrar kva vedtak i styret som ligg til grunn. Vedtaka og omgrepa ein nyttar må sjåast i lys av prosessreglane som er skildra i kapittel 2.1. Prosessen kring utviklingsplanen til Helse Møre og Romsdal HF vart igangsett gjennom styrevedtak i sak I løpet av 2012 vart planarbeidet gjennomført, inkludert nødvendige utgreiingar. Planen vart godkjent i styrevedtak , sak 99/2012. Vedtaket femner ei rekkje punkt, der følgjande punkt gjeld lokalisering: "... Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane.... Styret legg vidare til grunn at eit felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal bør plasserast mellom dei to sjukehusa vi har i dag. Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei..." Vedtaket vart stadfesta i Helse Midt-Norge RHF i styresak 92/2012: "Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak 2012/99 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF og slutter seg til denne......basert på forutsetninger i langtidsbudsjett , herunder 50 % lånefinansiering fra eier og varige driftsforbedringer i foretaksgruppen, kan Helse Møre og Romsdal HF planlegge med byggestart av nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal i 2018 med de forbehold som er tatt i saksfremstillingen mht finansiering og planprosess..." På dette saksgrunnlaget førebudde Helse Møre og Romsdal HF oppstart av tidlegfasa. I sak 10/2013 gjorde styret vedtak, inkludert eit mandat for idéfasen: "...Målet for idéfasen er, på grunnlag av ein vedteken utviklingsplan for helseføretaket, å identifisere moglege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelige og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen......oppstart av planleggingsarbeidet med eit nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er slått fast som det øvste prioriterte investeringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal HF sin utviklingsplan." I same møte ga styret også klarsignal til finansiering av arbeidet med kommunedelplanar i Gjemnes, Kristiansund og Molde, sak 11/

206 3 RAMMER OG FØRESETNADER FOR KOMMUNEDELPLANEN 3.1 PROSESSREGLANE I PLAN- OG BYGNINGSLOVA Arbeidet med planlegging generelt i kommunar og fylkeskommunar, er heimla i plan- og bygningslova. Lova sin føremålsparagraf stadfestar mellom anna at planlegging skal sikre samordning mellom statlege, regionale og kommunale oppgåver, at planlegging skal sikre medverknad for alle som vert påverka av planlegginga, og openheit om avgjerdene. Vidare vert slått fast at konsekvensar for miljø og samfunn skal utgreiast. Dette er sterke føringar som må ligge til grunn også her. To meir spesifikke referansar er nødvendig når det kjem til arealplanlegging på kommuneplannivået: KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planarbeidet er sett i gang i medhald av 11-5, som slår fast at kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (...) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan også utarbeidast planar for delar av kommunen ( 11-1). Arealplanar er rettsleg bindande og tiltak kan ikkje setjast i verk dersom dei er i strid med plan ( 11-6). Kommunedelplan er eit godt verktøy når det gjeld lokalisering av nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, nettopp fordi prosessreglane sikrar ein størst mogleg grad av samordning, medverknad og forankring i dei aktuelle kommunane. Det er kommunen sjølv som gjer sluttvedtak om kommunedelplan, men sjå OM KONSEKVENSUTGREIINGAR (KU) Kravet til utgreiingar i samband med arealplanlegging er styrt av Kap 4 i plan- og bygningslova. Ei særskilt forskrift om konsekvensutgreiingar er heimla i 4-2 og 14-6 i lova. Denne stiller krav om særskilt KU, og gir rammer for kva tid eit slik krav trer inn [Dette er eit tillegg til det alminnelege utgreiingskravet etter forvaltingslova, som gjeld ei kvar sak]. Etter KU-forskrifta er det konsekvensar for miljø og samfunn som skal utgreiiast. Bygging av sjukehus i eit slikt omfang som her tenkt, er primært den utøysande faktoren, jamfør KU-forskrifta 2 e, f og g, og tilhøyrande vedlegg 1 pkt A.1. Krav inntrer separat også for kommuneplanar/-delplanar med retningslinjer eller rammer for utbygging (pbl 4-2) uavhengig av utbygginga sitt føremål. I denne samanhengen er likevel planprosessen sekundær og initiert av fellessjukehuset som tiltak. Som grunnlag for KU skal utarbeidast eit planprogram (utgreiingsprogram). KU-forskrifta 6 og Vedlegg III til denne, gir føringar for innhaldet i planprogrammet. Her er det mellom anna presisert at ein også skal gjere greie for konsekvensar dersom ein ikkje realiserer planen / tiltaket. Vidare er det gitt ei liste over tema som er å forstå som innhald i omgrepet miljø og samfunn. Lista er ikkje uttømmande men tydeleggjer at omgrepet skal tolkast breitt, noko som også er lagt til grunn i dette planprogrammet. 5

207 Omgrepet influensområde er nytta i forskrifta, og viser til at planen eller tiltaket har verknader utover sjølve det planlagde arealet. Desse må også utgreiast. Utgreiingane må tilpassast nivået på planlegginga. Siden ein her kjenner det konkrete tiltaket, må dette ligge til grunn for utgreiingane. Utgreiingane til kommunedelplan må vere tilstrekkjeleg til å ta avgjerd om lokalisering og gjere greie for alle dei tilhøva som er vesentleg for ei slik avgjerd. Når tiltaket er utgreidd i kommunedelplan vil tiltaket ikkje utløyse krav om KU på reguleringsplannivået. Det er likevel viktig at KU til kommunedelplan gjer tydeleg kva som eventuelt er nødvendig å utgreie nærare på reguleringsnivået (utgreiingar som ikkje har konsekvensar for lokaliseringsvalet). Dette bør fastsetjast som ei bindande føresegn til kommunedelplanen. 3.2 SAMORDNING AV KOMMUNEPLANPROSESSANE Jamfør KU-forskrifta skal ulike alternativ (for lokalisering) vurderast. I ein regional sak som denne, vil alternativa like gjerne vere mellom kommunane som innan kommunane. Når ein likevel har valt kommunedelplan som verktøy, er dette for betre å forankre prosessen i dei aktuelle kommunane og sikre at deira interesser vert ivareteke på ein best mogleg måte og med størst mogleg grad av medverknad. Sjølv om den enkelte kommune etter lova eig sin prosess og gjer vedtak om sitt alternativ, er det likevel nødvendig at alternativa kan samanliknast på ein slik måte at det er grunnlag for Helse Møre og Romsdal HF til å gjere endeleg val av lokalitet ut frå eit regionalt perspektiv. Det er fleire element i samordninga. Mellom kommunane gjeld at: - kommunedelplanane må ha samordna framdrift med sikte på høyringsprosessar og sluttvedtak - kravet til utgreiing må vere samordna, slik at alle prosessar gir svar på dei same spørsmåla og ut frå same metodikk (felles planprogram) - utgreiingane i seg sjølv må vere samordna og samanstilt med sikte på helseforetaket sin sluttkonklusjon etter at kommunane har gjort sine vedtak. Mellom kommunane og helseforetaket gjeld i tillegg at vedtak i kommunedelplanane må samordnast med avgjerdspunkt i tidlegfaseplanlegginga (kap 2.1) og utgreiingar som er nødvendige for dette. Mellom anna føreset ekstern kvalitetssikring (KSK) at kommunedelplanprosessane er ferdigstilte. Møre og Romsdal fylkeskommune si rolle i planprosessen er å sjå til at samordning skjer. 3.3 NASJONAL OG REGIONAL POLITIKK Utover sjølve lovverket, vert nasjonal og regional politikk formidla gjennom ei rekkje vedtak og dokument. Berre nokre få, viktige er nemnt her: - Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging, iverksett ; med mål om å utvikle arealbruk og transportsystem samordna, slik at ein fremmar effektiv ressursutnytting, bærekraftige løysingar, trygge lokalsamfunn og trygg, effektiv trafikkavvikling. Retningslinene skal ligge til grunn for all offentleg planlegging etter plan- og bygningslova og bør ligge til grunn også for anna planlegging. 6

208 - Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging, Kgl.Res ; som klargjer kva Regjeringa ventar at kommunar og fylkeskommunar skal ta særleg omsyn til i planlegginga, og spenner over ei rekkje samfunnsområde t.d. klima, trafikk, folkehelse, oppvekst og næringsutvikling. - Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen; som drøftar samhandlinga mellom aktørane i helse- og omsorgssektoren, og mellom anna tilrår korleis kommunane si rolle og spesialisthelsetenesta skal utviklast for framtida. - Stortingsmelding 16 ( ) Norsk helse- og omsorgsplan ( ); som mellom anna drøftar spesialisthelsetenesten, heilskap og samanheng i helse- og omsorgssektoren og ulike måtar å organisere slike tenester. - Stortingsmelding 21 ( ) Norsk Klimapolitikk; som mellom anna drøftar samanhengen mellom transport og arealplanlegging og energibruk i byggsektoren - Stortingsmelding 26 ( ) om Nasjonal Transportplan ; som gir føringar for komande investeringar i transportsystemet, mellom anna E39 - Fylkesplan for Møre og Romsdal ; som har attraktivitet, inkludering og rekruttering som sentrale nøkkelord i forståinga av dei fire satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. 7

209 4 ALTERNATIV LOKALISERING I følgjande kapittel er det først gjort greie for kva handlingsrom som reint arealmessig som ligg i føretaket sine vedtak, og kva kvalitetar ved lokaliteten som er nødvendig som føresetnad for at nytt felles akuttsjukehus kan bli plassert. Dernest er det gjort greie for areal i den einskilde kommunen og eigenskapar ved desse. Det er også gjort greie for eksisterande kunnskap og utgreiingar knytt til områda. Ved starten av ein samordna planprosess vil kommunane nødvendigvis ha noko ulik plattform. Helseforetaket har bede dei tre kommunane førebu eitt arealforslag kvar. Spørsmålet om nytt sjukehus har likevel vore på dagsorden lenge, og dei tre kommunane har på ulikt vis måtte forholde seg til dette. Det betyr at ein vil vurdere og eventuelt forkaste fleire alternative lokaliseringar undervegs. Grunnlaget for dette vil bli synleggjort, og er nærare omtalt under kvar kommune nedanfor. Referansealternativet i konskevensutgreiingane (null-alternativet) vil måtte vere dagens situasjon med to sjukehus i Molde og Kristiansund respektive, det vil seie konsekvensen av ikkje å byggje nytt felles sjukehus. For å gi analysene tilstrekkjeleg djupne er det likevel nødvendig å ta innover seg at referansealternativet ikkje er ein statisk totalsituasjon, men ei statisk lokalisering gitt ei dynamisk samfunnsutvikling. Ein må med andre ord også utgreie kva konsekvensar ei eventuelt utsett avgjerd vi ha med sikte på oppgradering/nybygg i eksisterande lokalitetar. og i kva grad nytt felles akutt sjukehus er mogleg å realisere bynært slik som i dag. Bynært fellessjukehus er ikkje eit alternativ i helseforetaket sin vedtak om lokalisering. Med utgangspunkt i Rikspolitiske retningsliner om samordna areal- og transportplanlegging, samt rettleiar om berekraftig byutvikling, er det likevel viktig at grunnlaget for å velje bort dei bynære alternativa vert synleggjort gjennom konsekvensutgreiingar. Også i helseforetaket sin rettleiar om idéfasen (sjå 2.1) er det krav om at nullalternativa skal vere utgreidd. 4.1 DIMENSJONERANDE KRAV OG KVALIFISERING AV TOMTER Helse Møre og Romsdal KF har i vedtak 29. mai 2013 definert nærare kva avgrensingar som ligg i vedtaket om utviklingsplan ("..aksen frå-og-med Hjelset til-og.med søre del av Frei", sjå kap 2.2). Dette er synleggjort i kart side 9 og 10 som fastset ytre grense som 15 km frå kvart bysentrum (torget i Molde, Kongens plass i Kr.sund) langs E39. I tillegg er det gitt at ein ikkje kan trekkje tomtegrensa lenger unna E39/Rv70 enn 1000 m på kvar side, utrekna som radius med utgangspunkt i aktuell avkøyring frå riksvegen. Styret har i same vedtak påpeikt behovet for å sjå dette vedtaket, og prosessen for øvrig i samanheng med reguleringsarbeidet som er sett igang for ny E39 mellom Lønset og Hjelset. Det er teke utgangspunkt i at dei utgreidde lokalitetane skal tilfredsstille krava ved alle eventuelle val av driftskonsept, med andre ord det maksimale arealkravet. For at kommunane sine lokalitetsforslag skal vere kvalifisert for føremålet, må derfor følgjande krav vere oppfyllde: 8

210 - minimum 120 daa stort areal, potensiale for utviding må synleggjerast - dersom arealet er kupert eller har stigning utover 5 m (ein bruttoetasje) må arealet vere omlag 20 % større - stabil grunn og minst mogleg potensiale for ytre risikohendingar - lett tilgjengeleg for teknisk infrastruktur (veg, vatn, avløp, el-forsyning, IKT) - lett tilgjengeleg for brukarar og tilsette med bil og kollektivtransport Det er gjennom konsekvensutgreiingane ein vil få vidare svar på korleis dei kvalifiserte tomtene skil seg frå kvarandre. Kapittel 5 gir eit nærare oversyn over kva spørsmål som er sentrale og kva moment som vil bli tillagt vekt i vurderinga når endeleg lokalisering skal avgjerast. 9

211 10

212 11

213 4.2 GJEMNES KOMMUNE Helseforetaket sine vedtak opnar i prinsippet for lokalisering langs E39 gjennom heile kommunen; frå grense Molde til grense Kristiansund. I Gjemnes har i alt fire tomtealternativ vore vurdert hittil (kart nedanfor) Det er viktig å vere klar over at ein under kommuneplanprosessen kan møte forslag om andre lokaliseringar med eigenskapar som kvalifiserer for lokalisering. Desse må kommunen ta stilling til på tilsvarande måte. Planprogrammet opnar for dette Hallset, Bergsøya (1) Det aktuelle arealet ligg om lag 2,3 km mot aust frå tidlegare bomstasjon på Bergsøya på øvre side av RV70/E39. Alternativet er ikkje ført vidare fordi det ligg utanfor det geografiske handlingsrommet helseforetaket har føresett. - Silset (2) Eit område på øvre side av E39 om lag 2,0 km sørvest for Batnfjordsøra er lansert, men forkasta fordi heile arealet er verdfull dyrka jord. Alternativet er ikkje ført vidare fordi det vil vere i sterk konflikt med landbruksnæringa sine interesser lokalt og med nasjonal jordvernpolitikk. - Astad (3) Dette alternativet ligg nord for Astadelva på øvre side av ny E39. Det er ca. 32 km til Kristiansund sentrum og 33 km til Molde sentrum. Alternativet vert konsekvensutgreidd. - Høgset-Gjemnes (4) Tomtealternativet ligg på eit platå ved Gjemnesaksla. Avstanden er ca. 23 km til Kristiansund sentrum og 42 km til Molde sentrum. Alternativet vert konsekvensutgreidd GJELDANDE PLANSTATUS OG BRUK Astad Området er om lag 120 dekar som i kommuneplanens arealdel er LNF-område. Av dette er om lag 40 dekar dyrka og resten skogsmark. Arealet skrår mot søraust og ligg mellom 12

214 kote 55 og 95. Tomta vil krevje areal frå 6-7 teigar i privat eige. Det er rom for utviding i fleire retningar. E39 passerer søraust for tomta, og kommunesenteret Batnfjordsøra ligg omlag 1,5 km mot sør, med Solsida bustadfelt imellom. El-forsyning og fiberkabel er tilgjengelig i nærområdet. Tomta kan forsynast med vatn både frå det private Batnfjord vassverk og det kommunale Høgset vassverk (som er samanbygd). Tiltaket krev nytt avløpsanlegg. Høgset-Gjemnes Det aktuelle området er på om lag 120 dekar som i kommuneplanens arealdel er LNFområde. Av dette er om lag 55 dekar dyrka mark, 7 dekar myr og resten skogsmark. Arealet er småkupert i hovudsak mellom kote 40 og 70. Tomta vil krevje areal frå tre teigar i privat eige og ein tek sikte på å inngå avtale om handgjeving av tomtegrunn med dei tre grunneigarane. Tomta kan utvidast inntil omlag 150 daa.. Denne tomta ligg på eit platå like aust for Høgset-tunnelen på ny E39. Gjemnessundbrua er omlag 500 m mot nord og Gjemnes kyrkje omlag 300 m. Avstanden til kommunesenteret er omlag 10 km. Det ligg fiberkabel og el-forsyning i nærområdet. Tomta kan forsynast med vatn frå Batnfjord vassverk og/eller Høgset vassverk, som er samanbygde. Tiltaket krev nytt avløpsanlegg. Astad Høgset-Gjemnes STATUS INTERESSEKONFLIKTAR Astad - Naturmangfald; (ref: Det er ikkje kjent førekomstar av særskilt verdi. - Friluftsliv / strandsone; det er ikkje vesentlege friluftsinteresser i området, og avstanden til strandsona er om lag 150 m på det minste. I tillegg ligg ny E39 mellom tomteområdet og strandsona. - Barn og unge; sjølve området har ingen spesielle verdiar for barn og unge i dagens situasjon. Mot sørvest ligg Astaddalen museums- og friluftsbarnehage tett inntil tomteområdet. 13

215 - Landbruk; området omfattar ein mindre parsell lettbrukt dyrka jord på ca. 7 daa, 4 mindre parsellar mindre lettbrukt jord og to små parsellar innmarksbeite. I øvre del av området er det ei stripe dyrkbar jord, i hovudsak mindre lettbrukt. Dette er i dag skogsmark med høg bonitet og med ein skogsbilveg. - Støy og forureining; einaste kjelde til støy og forureining i nærområdet er trafikken på E39. Det kan tenkjast luktulemper frå spreiing av naturgjødsel i spesielle høve. Solsida bustadfelt og Batnfjordsøra sentrum ligg nær og vil vere utsett for støy frå helikopter. - Trafikk og trafikktryggleik; tiltaket krev ny tilkomstveg frå E39. Det er gang-/sykkelveg frå området til kommunesenteret og tilgrensande bustadområde. - Kulturminne / fornminne; det er fire Sefrak-registrerte uthus/restar av uthus i tomteområdet. Andre kulturminne er ikkje kjende, men tiltaket vil truleg krevje ny registrering etter kulturminnelova 9 og Høgspentline; NEAS har ei 66 kv-line gjennom området som må leggast om. - Skred og flaum; skredatlas viser at delar av området er registrert som «utløpsområde». Dette er ei grov registrering som må sjekkast ut på detaljnivå. Ingen andre forhold kjent. Høgset-Gjemnes - Naturmangfald; (ref: Det er ikkje kjent førekomstar av særskilt verdi. - Friluftsliv / strandsone; det er ikkje vesentlege friluftsinteresser i området, og avstanden til strandsona er om lag 150 m på det minste. I tillegg ligg tidlegare E39 mellom tomteområdet og strandsona. - Barn og unge; området har ingen spesielle verdiar for barn og unge i dagens situasjon. - Landbruk; tomtearealet er dels dyrkamark, noko registrert som mindre lettbrukt (grunneigaren leiger bort jorda), dels skogsmark der eit mindre parti er dyrkbart. - Støy og forureining; einaste kjelde til støy og forureining i nærområdet er trafikken på E39 og fylkesvegen. Det kan tenkjast luktulemper frå spreiing av naturgjødsel i spesielle høve. Det er ingen store bustadkonsetrasjonar som vil bli påverka av støy frå helikopter. - Trafikk og trafikktryggleik; tiltaket krev ny tilkomstveg frå E39 og fylkesvegen. Frå Høgset-krysset er det gang-/sykkelveg over brua mot Bergsøya. I samband med endring av status for eksisterande E39 er det planlagt tiltak for separering av harde og mjuke trafikantar. Det ligg til rette for å utnytte Timeekspressen langs E39. Trafikktryggleik må takast omsyn til ved planlegging av nye bustadområde. - Kulturminne / fornminne; det er ikkje lokalisert kjente fornminne i området. Tiltaket vil truleg krevje ny registrering jamfør kulturminnelova 9 og Skred og flaum; skredatlas viser at avgrensinga mot Gjemnesaksla må sjekkast mot steinsprang / snøskred. Ingen andre forhold kjent. 14

216 4.3 KRISTIANSUND KOMMUNE I Kristiansund kommune er det berre vurdert eitt lokaliseringsalternativ; Storbakken på søndre Frei (sjå kart). Det er 16 km frå Storbakken til Kristiansund sentrum. Denne tomta blei peikt på som aktuell sjukehustomt allereie for ti år sidan av dåverende Frei kommune. Tomta synes kvalifisert, og Kristiansund kommune har ikkje funne grunn til å vurdere andre tomtealternativ. Likevel er det på same måte som i Gjemnes ope for at nye forslag undervegs i prosessen må møtast med likeverdige vurderingar. Dagens sjukehus i Kristiansund sentrum er i god byggteknisk stand, og det er vist at det er teknisk mogleg, jamfør nullalternativet, å dekke framtidige utviklingsbehov på eksisterande tomt. Ei eventuell realisering av nullalternativet for å dekke behov med dagens pasientgrunnlag vil truleg medføre berre ei lita auke i aktivitet, og vil ut frå dette ikkje medføre særskilde utfordringar knytt til bustad, trafikk eller andre samfunnsmessige tilhøve GJELDANDE PLANSTATUS OG BRUK Den aktuelle tomta (kart neste side) er omlag 120 daa og ligg aust for og nær riksveg 70, vis a vis bustad- og næringsareal i Storbakkenområdet på søre Frei. I gjeldande kommuneplan har tomta status som LNF-område (landbruk-, natur- og friluftsområde). Ho er likevel illustrert som mogleg framtidig utbyggingsområde, og vart drøfta ut frå dette i planprosessen ved kommuneplanrevisjonen i Sidan det ikkje låg føre konkrete utbyggingsplanar, valde kommunen å behalde LNF-status. Tomta kan lett utvidast. Heile området er eigd av éin grunneigar som aksepterer sal til sjukehusføremål. Nord og sør for tomta er det etablerte massetak, begge fastsett i kommuneplanen. Området er flatt og myrlendt med spreidd tresetting. Tomta ligg 75 m.o.h. Det er spreidd busetnad og noko landbruk sørover, omlag 1 km til sjøen. Her ligg også Frei kirke og Freifjordtunnelen. Mot nord ligg Prestmyra og Freikollen, kommunen sine viktigaste turområde, og i aust er skogsmark med både natur-, frilufts og aktivitetsområde. Tilstrekkjeleg vassforsyning er til stades, men det må truleg byggast nytt avløpsanlegg. Ei høgspentline (66 kv) passerer rett nord for tomta og fibernett ligg klart. Tomta er romsleg, og kan også utvidast vesentleg dersom behov. 15

217 STATUS INTERESSEKONFLIKTAR - Naturmangfald; tomta rører ved delar av eit lokalt viktig kystmyrområde kalt Freiåsen øst (www.naturbase.no). Verdien er i første rekke knytt til storleiken som er over 100 dekar, men det finst ei rekke mindre område på sørsida av Frei med tilsvarande myr. Full utnytting av tomta vil føre til nedbygging av om lag halvparten av lokaliteten. Det er ikkje registrert andre natur- eller viltinteresser. Området er vurdert som godt undersøkt med omsyn til naturmangfald. - Friluftsliv; sjølve tomta er ikkje i bruk til friluftsaktivitetar, og ei utbygging vil neppe påverke dagens bruk av tilstøtande områdar i særleg grad. - Barn og unge; området ligger på motsett side av dagens riksveg i høve til bustad- og skuleområdet Storbakken. Området har ingen viktige kvalitetar for barn og unge slik det ligg i dag. - Landbruk; området er ikkje i bruk i dag. Dyrkingspotensiale er ikkje kjent. - Støy og forureining; Den einaste direkte kjelda til støy og forureining er dagens vegtrafikk etter Rv 70. Det ligg ei lokal skytebane om lag 1 km aust for området. Vest for området ligg Storbakken bustadfelt som vil vere utsett for støy frå helikopter. - Kulturminne; Riksantikvaren sitt kulturminnesøk på web viser ingen kjente funn innanfor planområdet, men det kan kome på tale med krav om registreringar. Det er gjort funn fleire stader i nærleiken. - Trafikk og trafikktryggleik; Det er etablert gode avkøyringar frå rv 70 til Freistranda og til Storbakken i nyare tid. Riksvegen er oversiktleg og god. Det er etablert samanhengande gang-/turveg (sommarbruk) frå Storbakken og til gang-/sykkelvegsystemet Bolga Kristiansund sentrum. I planarbeid knytt til bypakke Kristiansund er nye tiltak i dette området vurdert som dei minst viktige. Dersom det vert sjukehusutbygging må ein truleg omprioritere for å sikre betre gang- og sykkeltilbod. Det er etablert busstilbod i området for lokal og regional (Timekspressen) trafikk. - Skred og flaum; Ingen risiko kjent 16

218 4.4 MOLDE KOMMUNE Innanfor handlingsrommet definert av styret i Helse Møre og Romsdal HF, vil kommunen vurdere fleire moglege tomtealternativ med utgangspunkt i kvalifiseringskriteria i kapittel 4.1. Avgrensinga er vist i kart side 11, og gjeld området frå "raud strek" og omlag til punkt nr 22 i kartet. Det er sett igang planarbeid med sikte på ny trasé for E39 mellom Lønset og Hjelset. Dette ligg til grunn for vurderingane. Ein har gjort førebelse vurderingar av eit par tomteområde som truleg vil inngå i utredningsarbeidet. Dette gjeld Mork (litt nordaust for 16 i kartet) og Roaldset (mellom 20 og 22). Andre alternativ kan kome fram gjennom prosessen. I tillegg vil eit område ved dagens sjukehus på Opdøl bli vurdert (i sør mellom 18 og 20 i kratet). Dette området har også i tidlegare prosessar vore drøfta med sikte på nytt sjukehus, og det ligg føre ei rekkje utgreiingar som vil måtte gå inn som grunnlag for ny konsekvensutgreiing GJELDANDE PLANSTATUS OG BRUK. Hjelset-området er i utgangspunktet eit jordbrukslandskap med tettstaden Hjelset liggande sentralt ved fjorden. Dette er dels tydeleg framleis, men også her har talet på bruk i drift og areal i produksjon gått ned. Det ligg i dag ikkje føre arealplanar som legg til rette for utbygging i samsvar med vedtak i helseforetaket. I tidlegare prosessar er det lagt til rette i reguleringsplan for nytt sjukehus på Eikrem (utanfor det som no vil vere planområdet). I samband med desse prosessane vart også Opdøl vurdert og konsekvensutgreidd. Kommuneplanens areal fastslår dagens situasjon for sjukehusområdet, men opnar for at området kan bli vurdert til ulike formål når sjukehusstrukturen er fastlagt. Området er ikkje regulert STATUS INTERESSEKONFLIKTAR - Naturmangfald (ref: Det er to registreringar innanfor planområdet; eit område kring Roaldsetelva, mellom E39 og bygdevegen er registrert som viktig naturtype. Dette er ein flommarkskog prega av gråor og hegg. Eit område vest for Mork (Hjellsethagen) er tilsvarande registrert som viktig slåttemark. Begge områda er avgrensa i areal. Ingen av desse lokalitetane er i konflikt med dei tre tomtealternativa som førebels er teke til orde for. -Friluftsliv; Det er ikkje kjent friluftsinteresser utover retten til fri ferdsel i utmark generelt. - Barn og unge; Det er ikkje kjent særskilde konfliktar med barn og unge sine interesser - Landbruk; det er ein del dyrka areal i området samla. Ein del av dette er framleis i drift, men talet på gardsbruk i drift er redusert. Noko av arealet er produktiv skog. - Støy og forureining; Sett bort frå vegtrafikkstøy fra E39 er det ingen kjende støykjelder i området av betydning. Opdøl-alternativet vil gi helikopterstøy for flest bustader, samt skule og barnehage. Mork- og Roaldset-alternativa ligg litt unna desse konsentrajonane, men har spreidd busetnad i nærleiken. 17

219 - Kulturminne; (ref: Det er i rekkje registreringar i SEFRAK (bygningar eldre enn 1900) i området. Det er også gjort ein del registreringar av automatisk freda kulturminne, men ikkje konkret på Mork eller Roaldset. Behov for registrering etter kulturminnelova 9 må vurderast når tomtealternativ vert meir konkret. Postvegen Trondheim-Bergen følgjer stort sett E39, men går gamal trasé over Opdølhaugen. - Skred og flaum; På Opdøl er det nødvendig å oppdatere risikoanalyse med omsyn til fjellskred frå Opstadhornet. Dette kan også kome til å gjelde andre areal vest for Opdøl. Areala langs E39 aust for Opdøl vil ved alle høve vere utanfor oppskyllingssona. Det er ikkje kjent annan fare for flaum eller skred. 5 SENTRALE SPØRSMÅL I PLANLEGGINGA I dette kapitlet er synleggjort kva sentrale spørsmål planarbeidet må drøfte og som dermed vil ligge til grunn for endeleg avgjerd om lokalitet. Frå helseforetaket si side er følgjande moment framheva, i den grad det framstår som eigenskapar ved lokaliteten: - potensiale for rekruttering av berekraftig fagmiljø - avgrensa konflikt med andre brukarinteresser - tilgjenge til ytre tenester og samarbeidspartnarar - tilgjenge til bustader for tilsette - pasientstraumar og geografisk dekkingsgrad - økonomisk risiko ved avbøtande tiltak - økonomisk risiko og kompleksitet ved tomteinnløysing Gitt dette, og gitt rammene i forskrift om konsekvensutgreiingar, vil dei sentrale spørsmåla i planprosessen kunne formulerast slik: a) lokaliteten sine fysiske kvalitetetar sett opp mot helseforetaket sine behov og gitt ulike val av driftskonsept (jamfør også vedtak i styret; storleik, form, topografi, grunntilhøve, utvidingspotensiale, lokalklima, støy, fysiske risikofaktorar, fysisk attraktivitet m.v.). Utgreiingane må vere dekkande også for det mest arealkrevjande konseptet. b) teknisk infrastruktur og forsyning knytt til dei alternative lokalitetene (vatn og avløp, avfallshandtering, elektrisitet, eventuelt fjernvarme, IKT, vegsystem, kollektivtrafikk, innflyging for helikopter, mm) c) generelt "tilgjenge" og samlokaliseringseffektar (nærleik til samarbeidspartnarar, bustadområde, andre sørvistenester, tranporttenester mv) d) tilhøvet til andre offentlege og private arealbruksinteresser e) tryggleik for rekruttering av fagkompetanse på kort og lang sikt f) samfunnsmessige verknader knytt til lokalisering. Herunder korleis bu- og arbeidsmarknadsregionar blir påverka og kan endrast, utvikling av næringsliv og tenestyting. 18

220 g) føresetnader for og konsekvensar gjennom anleggsfasen h) kostnader og tidsaspekt, eigartilhøve og innløysingsvilkår, kostnadsrisiko Punkt h) vil bli drøfta i kommunedelplanane i den grad et framstår som eigenskapar ved den einskilde lokaliteten. Helseforetaket må gjennom eigne prosessar (kap 2.1) gå djupare inn i delar av dette og i tillegg drøfte andre tilhøve som ikkje er knytt lokalitet, men som likevel kan påverke avgjerda om lokalisering. - politiske føringar nasjonalt og regionalt - avgjerd om struktur og funksjonsfordeling for Helse Møre og Romsdal - helseføretaket si økonomiske bereevne - verknader av samhandlingsreforma 6 UTGREIINGSPROGRAM Konsekvensutgreiingane skal synleggjere miljø- og samfunnsmessige konsekvensar av ulike lokaliseringsval for nytt felles akuttsjukehus i Romsdal og Nordmøre. Følgjande alternativ skal drøftast: a) 0-alternativet; Utvikling med utgangspunkt i dagens lokalisering; konsekvensar av ikkje å realisere nytt felles akuttsjukehus b) Nytt felles akuttsjukehus i Gjemnes kommune (ulike tomtealternativ jamfør 4.2) c) Nytt felles akuttsjukehus i Kristiansund kommune (ulike tomtealternativ jamfør 4.3) d) Nytt felles akuttsjukehus i Molde kommune (ulike tomtealternativ jamfør 4.4) Utgreiingane skal settast opp som kommunevise rapportar (felles 0-alternativ), som grunnlag for den einskilde kommune å tilrå ein lokalitet. I tillegg skal utgreiingane samanstillast i ein felles sluttrapport som gir Helse Møre og Romsdal HF grunnlag for å setje alternative lokaliseringsval mellom kommunane opp mot kvarandre. For alle lokaliseringsvala skal gjerast utgreiingar som skildra i kapitla Utgreiingane i punkt b, c og d skal ta utgangspunkt i den sjukehusmodellen/konseptet som er mest arealkrevjande, men også kort gjere greie for korleis andre modellar/konsept kan påverke resultata. Det skal nyttast same metodikk for alle alternativa/i alle kommunedelplanane, fortrinnsvis ut frå eit prinsipp der ein tema for tema både gir verdi til interessene og estimerer risiko for at dei vert sett på spill. Resultata må setjast opp med sikte på samanstilling til slutt. Denne samanstillinga skal ha eit regionalt perspektiv, jamfør også spesifikasjonar særskilt under VERKNADER FOR ROMLEG BUSETTINGSSTRUKTUR MV. Det må utgreiast korleis dei ulike alternativa vil påverke den romlege busettings-, nærings- og tenestestrukturen. Dette gjeld lokalt, men også regionalt, slik at konsekvensar knytt til dei einskilde lokalitetane kan samanstillast i ei overordna regional analyse. Det må utgreiast i kva grad lokalisering medverkar til endringar i bu- og arbeidsmarknadsregionane eller legg premiss for korleis desse vert definert, gitt mellom anna planlagde samferdselstiltak. 19

221 I den grad det er mogleg bør data vere kvantitative. Behovet for tilsluttande arealplanlegging (unnateke samferdsel; sjå 6.4) må synleggjerast, inkludert behovet for oppgradering/utviding knytt til dagens bygningsvolum/ nullalternativet. Ein må også drøfte i kva grad dagens busettingsstruktur og lokalisering av private og offentlege tenester kan legge føringar for lokalisering eller utforming av tiltaket. 6.2 VERKNADER FOR NÆRINGSUTVIKLING OG TENESTETILBOD Ein skal gjere greie for korleis dei ulike alternativa vil påverke næringsutvikling, og omfanget av private og offentlege tenester Dette gjeld lokalt, men også regionalt, slik at konsekvensar knytt til dei einskilde lokalitetane kan samanstillast i ei overordna regional analyse, i anleggfasen og driftsfasen. Ein presiserer at det herunder også ligg konsekvensar knytt til nedlegging/flytting av arbeidsplassar. 6.3 VERKNADER FOR HELSEFAGLEG MILJØ OG REKRUTTERING Ein skal gjere greie for korleis dei ulike alternativa vil ha verknad for rekruttering og ivaretaking av det helsefaglege miljøet Dette gjeld lokalt, men også regionalt, slik at konsekvensar knytt til dei einskilde lokalitetane kan samanstillast i ei overordna regional analyse, både på kort og lang sikt (inkl. anleggsfasen). Jamfør her også 6.1 om bu- og arbeidsmarknadsregionar. 6.4 TRAFIKK/SAMFERDSEL Det skal utgreiast kva trafikk - inkludert ambulanse/sjuketransport - eit nytt felles akuttsjukehus genererer til/fra dei alternative lokalitetane og kvar denne kjem frå/skal til, både i anleggsfasen og i driftsfasen. Klimaverknadene av transport skal kome fram, jamfør også 6.5. Transportanalysen må vise samanhengen mellom trafikk og framtidig busettingsstruktur/samfunnsutvikling jamfør 6.1 og.6.2, gitt nye samferdselstiltak som er planlagde. Utgreiingane må gi svar på kva samferdselsmessige tiltak som er nødvendige i og utanfor planområdet for at trafikkavviklinga skal vere trygg, robust, rasjonell, og universelt utforma. Dette inneber alle typar framkomstmiddel og ein må skissere alternativ for korleis trafikk i størst mogleg grad kan flyttast frå privatbil til kollektive transportmiddel eller gang/sykkel. Det må leggast fram eit grovt overslag over kostnadsfølger i samferdselssektoren. Ein må i tillegg utgreie omfanget av og tilhøva for helikoptertransport ut og inn til lokaliteten, jamfør krav staten har sett for operatørane med omsyn til tryggleik og beredskap offshore. Tilhøva for ambulansetransport med båt må også gjerast synlege, og behovet for ny infrastruktur (kaier, farleier). 6.5 FORUREINING OG STØY Det skal utgreiast kva tiltaket genererer av støy både under anleggs- og driftsperioden og korleis eventuell overskriding av akseptabelt støynivå mot tilgrensande arealføremål kan avbøtast. Dette gjeld også støy frå transport som tiltaket genererer. 20

222 Det skal i tillegg utgreiast kva støy tiltaket vert utsett frå av aktivitetar i tilgrensande areal og korleis desse kan avbøtast for å skjerme sjukehuset mot uønska støy. Retningsliner for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2012) fra Miljøverndepartementet skal ligge til grunn i den grad dei er anvendelege for kommunedelplanar. Det skal utgreiast kva anna forureining tiltaket genererer til luft og vatn, samt avfall av ulike typar under anleggs- og driftsfasen, og korleis skadeverknader av dette kan avbøtast. Klimaverknadene av dei ulike alternativa skal synleggjerast med utgangspunkt i transportanalyser (sjå 6.4) og tiltakets energibehov i anleggs- og driftsfasen. Ein må i tillegg gjere greie for kjent forureining eller risiko for forureining i omgivnadene som kan ha verknad for tiltaket under bygging og drift og korleis dette eventuelt kan avbøtast. Ein må gi tydeleg signal om eventuelle vidare utgreiingar som er nødvendig på reguleringsnivået for å etterkome avbøtande krav. 6.6 NATURMANGFALD Ein må synleggjere og verdisette naturmangfald i dei aktuelle lokalitetane og korleis dette vil bli påverka av tiltaket og den aktiviteten tiltaket skaper under anlegg og drift, jamfør også naturmangfaldlova Dette gjeld både vegetasjonstypar og einskildartar. Eventuelle avbøtande tiltak må drøftast. 6.7 KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Ein skal synleggjere og verdisette kulturminne og kulturmiljø i dei aktuelle lokalitetane og korleis desse vil bli påverka av tiltaket og aktiviteten under anlegg og drift. Dette gjeld også kulturverdiar i landskapsperspektiv, jamfør 6.8. Avbøtande tiltak må drøftast. Utgreiingane må synleggjere behovet for arkeologiske registreringar og vise areal med potensiale for funn. Ein må gjere greie for den vidare prosessen vedrørande frigiving av eventuelle kulturminnefunn. 6.8 LANDSKAP Tiltakets påverknad på landskapsinntrykket skal synleggjerast i realistiske perspektivskisser frå siktepunkt som er naturleg i forhold til ålmen ferdsel/opphald. Dette gjeld både bygningsvolum og uteareal. Ein må også med landskapsfaglege termar og omgrep gjere greie for verknadene. Kulturelementa i landskapsverdiane må synleggjerast, jamfør også 6.7. Ulike måtar å løyse samla volumkrav på bør drøftast som forslag til avbøtande tiltak, inkludert ulike arkitektoniske uttrykk. 6.9 LANDBRUK OG JORDVERNINTERESSER Tiltaket sine verknader for jord- og skogbruk må utgreiast. Dette gjeld både arealbeslaget og dei driftsmessige følgjene for landbruk som næring. Avbøtande tiltak må drøftast. 21

223 Ein må også gjere greie for kva konsekvensar forventa utbyggingspress knytt til sjukehuset kan ha for jordressursar og jordbruk FRILUFTSLIV OG FOLKEHELSE Ein skal gjere greie for dagens bruk av arealet til friluftsliv og leik og kva konsekvensar tiltaket vil ha, med særleg vinkling mot barn og unge. Dette gjeld også planarealet sin funksjon som korridor eller tilkomst mot andre viktige frilufts- eller leikeareal. Avbøtande tiltak må drøftast. Eventuelt behov for planlegging av erstattingsareal (for leik og friluftsliv) må synleggjerast. Nærområdet sine kvalitetar som grunnlag for rekreasjon for pasientar og pårørande skal gjerast greie for UNIVERSELL UTFORMING Utgreiingane skal synleggjere korleis omsynet til universell utforming kan ivaretakast når det gjeld tilkomst, uteareal og bygningar og om lokalitetane har ulike føresetnader RISIKO OG SÅRBARHEIT Det skal leggast fram ei ROS-analyse med vurdering av alle faktorar som påverkar risiko og sårbarheit, både dei som tiltaket påfører omgivnadene og dei som omgivnadene påfører tiltaket. I dette også risiko knytt til trafikk og tilkomst. Avbøtande tiltak og behovet for beredskap må synleggjerast. Jamfør pbl 4-3. Det kan visast til andre utgreiingstema for delar av ROS-analysen (jamfør 6.1 og 6.2 særskilt). Jamfør 6.4 må risikovurderingane også gjere greie for transport- og helseberedskap offshore. 7 ORGANISERING, MEDVERKNAD OG FRAMDRIFT 7.1 ORGANISERING Felles utgreiingar må gjerast av eksterne konsulentar med fagkompetanse på respektive utgreiingsfelt. Kontraktsinngåing er underlagt reglar om offentlege innkjøp. På vegner av Helse Møre og Romsdal HF vil Helsebygg Midt-Norge kvalitetssikre og følgje opp kontraktsarbeidet eksternt. Utgangspunktet for kontraktsarbeidet vil vere det felles planprogrammet som er lagt fram her. Jamfør kap 7.3 kan det vere nødvendig å gjennomføre delar av arbeidet i mindre delprosjekt utanfor hovudkontrakt. På vegner av kommunane vil felles administrativ plangruppe (sjå kap. 1) følgje kontraktsarbeidet tilsvarande, vere arbeidsgruppe for den samla prosessen vidare og legge fram sine tilrådingar for den einskilde kommunen. Den/dei valde konsulenten(-ane) vil også måtte halde løpande kontakt med den einskilde kommune med sikte på systematisering av lokalkunnskap om lokalitetane. Krav om slikt samarbeid vil vere ein vesentleg del av den kontrakten ein inngår. I dette samarbeidet må kommunen sjølv ta stilling til korleis medverknad skal sikrast; sjå også

224 I den einskilde kommune vil saka måtte fremjast som ordinær plansak jamfør respektive delegasjonsreglement. Kapittel 7.2 gjer nærare greie for prosessar i den einskilde kommunen. 7.2 MEDVERKNAD Minstekravet til medverknad er fastsett i prosessreglane i plan- og bygningslova og inneber offentlege ettersyn av både planprogram og planforslag, jamfør Kap 11 og 5 i lova. Det er likevel ønskeleg med medverknad utover dette. Med utgangspunkt i at det skal leggast fram tre separate kommunedelplanar, vil hovudarena for medverknad vere den einskilde kommune. Den offentlege medverknaden er i vesentleg grad knytt til høyringsperiodane som kjem fram av kap 7.3. Det er også i desse periodane det vil bli arrangert opne møte. For grupper med særskilt interesse i planarbeidet vil det kome eigne invitasjonar. Dette kan gjelde til dømes eldreråd, rådet for funksjonshemma, helselag, barn og unge m.v. Planframlegget vil i tillegg verte lagt fram for regionale styresmakter i regionalt planforum (mai 2014); før offentleg ettersyn GJEMNES Det vert lagt opp til brei lokal medverknad i samband med planprosessen. Gjemnes kommune sitt arbeid er tenkt organisert med arbeidsgrupper innanfor ulike temaområda som kjem fram av planprogrammet. Arbeidsgruppene vil bli leia av kommunalt tilsatte med hovudarbeidsområde innanfor dei enskilde tema, og vil ellers inkludere politikarar og representanter fra interessegrupper, lag og foreiningar. Arbeidsgruppene vil vere medspelarar undervegs i konsekvensutgreiingane, gjennomgå det som blir utgreidd og tilføre nødvendig lokal kunnskap. Gruppene vil også gi råd om utforming av plan og føresegner. Det vert halde (minst) to folkemøte. Føremålet med møta er å engasjere innbyggarar generelt og særskilde grupper som kan medverke med viktig kunnskap til planen, på eit så tidleg tidspunkt som mogleg. Det første folkemøtet vart halde allereie , eit ope informasjonsmøte om det komande planarbeidet. I forkant ( ) vart det også halde møte med grunneigarar for det to alternativa som kommunen fører vidare til konsekvensutgreiingane (Astad, Høgset-Gjemnes). Det andre folkemøtet vil presentere plandokumentet som vert lagt ut på høring og med dette spore til at fleire gir innspel. Dette vil skje i løpet av høyringsperioden (sjå 7.3) Helseforetaket vil bli invitert og det vil bli opna for spørsmål og kommentarar. Møtet vil bli annonsert. I samband med folkemøtet , vart også lagt føringar for deltaking i arbeidsgruppene: Grendalaga på Gjemnes og i Batnfjordsøra oppnemner 1 representant kvar til kvar av arbeidsgruppene dei ønsker å delta i. Gruppene er etter dette samansett slik (kan bli supplert): 23

225 1. Kartlegging naturmangfald og landskap, samt forureining, støy m.v. Kartlegging kulturminne og kulturmiljø: Heidi Jordahl, Alf Høgset, Olav Bjørn Nilssen, Heidi Høgset, Siri B. Engdahl 2. Vegløysingar, transportbehov og energiforbruk, energiløysingar, IKT: Alf Høgset, Olav Inge Hoem, Birgit Eliassen, Marvin Skjærseth, repr. fra Batnfjord vannverk 3. Folkehelse og universell utforming, tilgjenge, barn og unges oppvekstmiljø, folkehelse: Elisabeth Edvardsen, Carl Gunnar Orset, representantar frå Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne, eldrerådet, pensjonistforeninga, ungdomsrådet, Aud Toril Gagnat (barn- og unges representant i kommunen) 4. Landbruk og jordvern: Rolf Amundsen, repr. fra Bondelag, Stein Brubæk (Bonde- og småbrukarlaget) 5. ROS-analyse, inkl risiko for endra havnivå: Alf Høgset, utvida kommunal leiargruppe, kommunal beredskapsgruppe 6. Busetting, næringsliv, kommunale tenester og infrastruktur, integrering av arbeidsinnvandrarar, konkurransetilhøve, andre samfunnsmessige tilhøve: Birgit Eliassen, Ragnhild Kleive, Terje Humstad/Mari Unhjem, Øyvind Gjøen, Leif Ståle Engdahl, Gunn Berit Torvik, Ole Øverland KRISTIANSUND Planarbeidet tar til med eit oppstartmøte der mellom anna barnerepresentanten, helsekoordinatoren og sekretærar for eldre- og ungdomsråd deltek. Her skal det fastsetjast nærare korleis ulike grupper skal bli involvert i planarbeidet. Det vil bli arrangert 2 opne møte undervegs i planarbeidet, truleg oktober-november Det første vil bli halde på Frei, truleg i Storbakkenområdet. Tema vil vere tomteval, med tilhøyrande verknader knytt til trafikk, arkitektur, grunnforhold, friluftsliv, landbruk osb. Det andre møtet vert halde i Kristiansund sentrum, truleg på Caroline kino- og konferansesenter. Tema vil vere helsepolitikk og sjukehusorganisering med utgangspunkt i vedtaka i helseforetaket (eitt felles akuttsjukehus m.v.). Kva vil konsekvensane for innbyggarane kunne bli av dei ulike tomtevala? Helseforetaket vil bli invitert til begge møta og det vert opna for spørsmål og kommentarar. Møta vil bli leia av ordføraren og vil bli annonsert. Det vert også halde eit ope møte under høyringsperioden sommaren Det vert etablert ei eiga nettside for planarbeidet på kommunen sine nettsider, der alle relevante dokument og avgjerder vert synleggjort. 24

226 7.2.3 MOLDE I tråd med kommunen sin praksis i kommuneplanarbeid, vil det bli halde eit ope orienteringsmøte i løpet av oppstartsfasen, ca 20 august Møtet vil tene både som orientering og som idedugnad med tema tomtealternativ. Det vil også bli arrangert eit møte i høyringsfasen for plandokumentet (seinsommar 2014). Helseforetaket vil bli invitert til begge møta. Begge møta vil bli annonsert. I tillegg vil kommunen sine heimesider ha eiga tilvising til planarbeidet som vil innehalde informasjon og andre opplysingar om prosessen, og med tilvising vidare til helseforetaket sine heimesider. Særskilt vil barnas representant i kommunen, samt ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for funksjonshemma bli invitert til deltaking i planarbeidet. 7.3 FRAMDRIFT I samråd mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal er det lagt ein krevjande ambisjon om framdrift (figur neste side). Figuren krev noko forklaring: Minimum tre månader (2 x 6 veker) av tida vert generert av dei obligatoriske høyringskrava i plan- og bygningslova. Desse periodane er strekt utover minimumskravet mellom anna fordi høyringsperiodane fell saman med avvikling av sommarferien (både for dei som skal gi fråsegn og dei som skal sikre framdrifta!). Høyringsinstansane sine innspel vil kunne ha høg relevans og i den samanheng er det verd å nemne at vedtaket om planprogram ( ) kan ha vesentleg verknad for endeleg utforming av konsekvensutgreiingane og såleis også for kva kontrakt ein kan teikne om gjennomføring. Det er likevel slik at mykje arbeid vil bli gjort i kommunane før dette tidspunktet. Dette er vist som "planutarbeiding". I tillegg er det slik at visse typar utgreiingar er avhengig av sesong, noko som også kan påverke framdrifta. Dette gjeld særleg om automatisk freda kulturminne (kap 6.7) og om naturmangfald (6.6). Det vil bli lagt stor vekt på å få gjennomført dette arbeidet i løpet av sommaren 2013 for å unngå utsetjing i prosessen. Også grunnundersøkingar (delar av 6.12) kan vere nødvendig å få gjennomført i denne perioden. Dette er "arbeid med KU", men kan kome i gang i forkant av kontrakt om hovuddelen. 25

227 Sluttvedtak i kommunane inneber at den einskilde kommunen sitt forslag til lokalisering er gjort vedtak om. Dei kommunale delplanprosessane er med dette ferdigstilte. Som del av beslutningsgrunnlaget vil også dei regionale konsekvensane vere synlege, og Helse Møre og Romsdal vil gi si tilråding/vedtak om lokalisering føresetnadsvis innan utgangen av Det samla dokumentasjonsgrunnlaget, (kommunedelplan, konsekvensutgreiingar, samt helsefaglege utgreiingar gjort parallelt i foretaket sin regi), bli lagt fram for kvalitetssikring med sikte på aksept for vidareføring til konseptfasen. 26

Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.12.2013 Tidspunkt: 13:00

Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.12.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.12.2013 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Øyen Ordfører AP Kirsti

Detaljer

PS 08/26 Godkjenning av protokoll fra møte 12.06.2008 2008/496

PS 08/26 Godkjenning av protokoll fra møte 12.06.2008 2008/496 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite 3 Tekniske tjenester Formannskapssalen Dato: 28.08.2008 Tidspunkt: 08:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71574390 el. 71574060 Møtesekretær innkaller

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Bystyresalen, Rådhuset. Dato: 23.11.2010 Tidspunkt: 17:00

Side 1. Møteinnkalling. Bystyresalen, Rådhuset. Dato: 23.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Dato: 23.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Bystyresalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 / 71 57 43 90 Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.11.2012 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.11.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.11.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Saksliste. Utvalgs- Arkiv- saksnr. offentlighet

Saksliste. Utvalgs- Arkiv- saksnr. offentlighet Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr Saker til behandling PS 08/24 PS 08/25 Braatthallen AS - Søknad om tillatelse til låneopptak kr. 3.000.000,- Ny samarbeidsavtale om

Detaljer

Oppmøte Hagelin kl. 13:00. Møteinnkalling. Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn. Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00

Oppmøte Hagelin kl. 13:00. Møteinnkalling. Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn. Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller 71 57 40 60.

Detaljer

Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 47 87 96 58. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 04.03.2014 Tidspunkt: 12:00

Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 04.03.2014 Tidspunkt: 12:00 Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 04.03.2014 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Ordfører Per Kristian Øyen, Line Hatmosø Hoem, Kirsten Irene Skaret,

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Per Einar Honstad Kirsti Dyrnes AP Svein Magne Haga Steve Runar Kalvøy FRP

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Per Einar Honstad Kirsti Dyrnes AP Svein Magne Haga Steve Runar Kalvøy FRP Møteprotokoll Utvalg: Komité 3 Tekniske tjenester Møtested: Brannstasjonen Dato: 21.02.2008 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Olsen Nestleder

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/19 Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune 2012/1609 PS

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 11/39 R-262 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Atlanten Hotell og Stadion - Egengodkjenning av detaljregulering

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Kan dere på forhånd sjekke prøveplanen mht møte i ungdomsrådet i desember.

Kan dere på forhånd sjekke prøveplanen mht møte i ungdomsrådet i desember. Møteinnkalling Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kristiansund rådhus, formannskapssalen Dato: 17.11.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 43 53. Møtesekretær

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roger A. Kjøl Medlem H Line Hatmosø Hoem Varaordfører AP Rita Høgseth Medlem FRP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roger A. Kjøl Medlem H Line Hatmosø Hoem Varaordfører AP Rita Høgseth Medlem FRP Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Øyen Ordfører AP Bjarne

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr IKT- Orkidé 2012-2015, Handlingsplan og budsjett

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr IKT- Orkidé 2012-2015, Handlingsplan og budsjett Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 11/7 IKT- Orkidé 2012-2015, Handlingsplan og budsjett 2008/3514 PS 11/8 Økonomirapport 2. tertial 2011 2011/1274 PS

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalgssaksnr offentlighet

Møteinnkalling. Utvalgssaksnr offentlighet Møteinnkalling Utvalg: Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn Møtested: Formannskapssalen/Bystyresalen Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 / 71 57 40 60 Møtesekretær

Detaljer

Arkiv- saksnr. PS 08/33 Godkjenning av protokoll fra møte 30.10.2008 2008/496. PS 08/34 Hovedplan for vannforsyning 2010-2020 2008/3837

Arkiv- saksnr. PS 08/33 Godkjenning av protokoll fra møte 30.10.2008 2008/496. PS 08/34 Hovedplan for vannforsyning 2010-2020 2008/3837 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite 3 Tekniske tjenester Formannskapssalen Dato: 20.11.2008 Tidspunkt: 08:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 40 60. Møtesekretær innkaller

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Driftsutvalget 09.01.2007

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Driftsutvalget 09.01.2007 Driftsutvalget 09.01.2007 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 07/1 ATLANTERHAVSBADET - SLUTTRAPPORT 212 PS 07/2 ATLANTEN UNGDOMS- OG KULTURSKOLE - SLUTTRAPPORT 212 PS 07/3 PS 07/4 PS 07/5 SALGS-

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Økonomiplan 2009-2012/ Budsjett 2009 - Ny behandling

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Økonomiplan 2009-2012/ Budsjett 2009 - Ny behandling Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 09/3 Økonomiplan 2009-2012/ Budsjett 2009 - Ny behandling 2008/2792 PS 09/4 Kapitalutvidelse i Kvernberget Vekst AS

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Olaf Torvik Medlem AP Maria Dahl Medlem AP Sara B Kjøl Nilsen Medlem AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Olaf Torvik Medlem AP Maria Dahl Medlem AP Sara B Kjøl Nilsen Medlem AP Møteprotokoll Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Olsen Leder

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 24.02.2004

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 24.02.2004 Bystyrets møte 24.02.2004 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/15 VEDERLAG FRA KRISTIANSUND PARKERING AS FOR RETTEN TIL INNKREVING AV PARKERINGSGEBYR PÅ KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER. REFERANSE 611 Q52

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 09/24 Orientering om styrkingstiltak i pleie- og omsorgstjenestene 2009-8 nye plasser på Brasen fra 01.09.2009 PS 09/25

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 11/1 PS 11/2 PS 11/3 PS 11/4 Vann- og avløpsnorm (VA-norm) og Standard abonnementsvilkår for vann og avløp i Kristiansund

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Sandnes kommune eierstyring av selskaper

Sandnes kommune eierstyring av selskaper Sandnes kommune eierstyring av selskaper Sandnes- i sentrum for framtiden Romslig, modig og sunn. Sandnes har snaut 64 000 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT BÅTSFJORD KOMMUNE PR.

REGNSKAPSRAPPORT BÅTSFJORD KOMMUNE PR. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 19.05.2011 Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING I forkant av møtet vil

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Fiskeriutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 96. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 05/14 Dato: 02.12.14 kl. 13.00 14.30 Sted: Rådhuset, formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Martin Reinertsen, nestleder Harald Skaar, medlem Kirsti Mathiassen, medlem

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 10.03.2014 Møtested: Harstad Rådhus - Kantina Tidspunkt: 14:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Kontrollutvalgets møte 12.06.2006

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Kontrollutvalgets møte 12.06.2006 Kontrollutvalgets møte 12.06.2006 Møtet startet kl. 11.30 og ble avsluttet kl. 13.15 Til stede: Georg N. Lie - leder Astrid S. Torske nestleder John Storvik Solveig Holm Peder Kanestrøm Fra sekretariatet

Detaljer

Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: 13:00

Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: 13:00 Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Ordfører Per Kristian Øyen, Line Hatmosø Hoem, Kirsten Irene Skaret,

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM Side Møteprotokoll Formannskapet 24.09.2014 Sakliste FSK-57/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD FSK-58/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre + Saksframlegg Samfunnskontoret Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10905/2013 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/4 Formannskapet 10.04.2013 Bystyret 25.04.2013 Kommunalt eierskap prinsipper

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET MØTEDATO: 21.10.2004 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Ordfører Harald Nessjøen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 77/04-84/04 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Sak 84/04

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 14.02.2013 kl. 09.00 11.15 Sted: Evjemoen, formannskapssalen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 13.03.2007

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 13.03.2007 Bystyrets møte 13.03.2007 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 07/29 UTVIKLING AV FESTIVITETEN - DISTRIKTSOPERAENS HUS - FORPROSJEKT PS 07/30 KRISTIANSUND LUFTHAVN KVERNBERGET - RULLEBANEUTVIDELSE REFERANSE

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Kongens Plass 1, møterom 2 Dato: 28.01.2013 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Kongens Plass 1, møterom 2 Dato: 28.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Kongens Plass 1, møterom 2 Dato: 28.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Geir Nordli Medlem FRP Ragnhild Helseth Medlem V

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Geir Nordli Medlem FRP Ragnhild Helseth Medlem V Møteprotokoll Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: 21.03.2013 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Olsen Leder

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.05.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 12.05.2015. Forslag til vedtak:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 5/2013 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.11.2013 Tid: Fra kl.: 15.00 - til kl. 17.10 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtte Leder Robert Wilhelmsen AP Nestleder

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Oljeutvalget Møtested: Møterom 4. etasje, rådhuset Dato: 03.03.2010 Tidspunkt: 09:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Berit Tønnesen Leder AP Harald

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00 Saksliste Møteinnkalling Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Elllen Onshuus Eriksen Medlem adm.utv. Utdanningsforbundet Tove R. Olsen Medlem adm.utv. Fagforbundet

Elllen Onshuus Eriksen Medlem adm.utv. Utdanningsforbundet Tove R. Olsen Medlem adm.utv. Fagforbundet Utvalg: Levanger formannskap Møtested: formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 28.09.2005 Tid: 10:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Odd E Thraning Ordfører DNA Olav Norberg

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Hol kommune Eierskapsmelding 2014

Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Vedtak i kommunestyret, 26.11.14 sak nr. 81/14 1. Hol kommune tar eierskapsmelding 2014 til orientering 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utviklingsutvalget 08.06.2004

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utviklingsutvalget 08.06.2004 Utviklingsutvalget 08.06.2004 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/21 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLLER FRA S MØTE 11.05. 2004 REFERANSE 033 PS 04/22 PS 04/23 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA S MØTE 18.05.2004

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte eierstrategi vedtas. 2. Selskapets vedtekter

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

EIERMELDING Del II eierportefølje KRISTIANSUND KOMMUNE

EIERMELDING Del II eierportefølje KRISTIANSUND KOMMUNE EIERMELDING Del II eierportefølje KRISTIANSUND KOMMUNE Vedtatt av bystyret 16. desember 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Eierportefølje... 4 3. Bevegelser i valgperioden 2012 2015... 5 3.1 Erverv av

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 gjorde kommunestyret bl.a. følgende vedtak:

FAUSKE KOMMUNE. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 gjorde kommunestyret bl.a. følgende vedtak: SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Jour,a1postID: 10/3333 I Arkiv sakid.: 10/867 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Formannskap Sak II nr.: 035/10 FORMANNSKAP I I Saksbehandler: Frank Bernardsen I Dato: 26.04.2010

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom 2 Tidspunkt: 05.03.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

REFERAT KONTROLLUTVALGETS MØTE 24. APRIL 2013

REFERAT KONTROLLUTVALGETS MØTE 24. APRIL 2013 1 1 DRAMMEN KOMMUNE Kontrollutvalget REFERAT KONTROLLUTVALGETS MØTE 24. APRIL 2013 Til stede: Medlemmer : Leder Arne Martinsen (AP), Patricia Emeci (SV), Tore E. Brath (H), Einar Skalstad (KrF) og Ida

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 09/110 Økonomirapport 2. tertial 2009 2009/911 PS 09/111 Betalingssatser 2010 2009/1699 PS 09/112 Kristiansunds krematorium

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H),

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I FELLESNEMNDA 26. APRIL 2007 (Foreløpig protokoll fram til godkjenning 31. mai 2007)

PROTOKOLL FRA MØTE I FELLESNEMNDA 26. APRIL 2007 (Foreløpig protokoll fram til godkjenning 31. mai 2007) Kristiansund kommune Frei kommune Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: Margrete Magerøy 27.04.2007 Tilstede faste medlemmer Fraværende faste medlemmer Tilstede varamedlemmer Totalt antall frammøtte medlemmer

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 29. januar 2015 kl 13.00. Møtested:

Detaljer

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftproduksjon KF 1 Innhold Del I Eierstyring... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 104/12 Formannskapet 26.09.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 104/12 Formannskapet 26.09.2012 Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2494-29355/2012 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 18.09.2012 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra 12.09.12 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 104/12 Formannskapet

Detaljer