Notis. Avhandlingen tilnærmer seg ovennevnte tema fra et institusjonelt perspektiv. Den overordnede

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notis. Avhandlingen tilnærmer seg ovennevnte tema fra et institusjonelt perspektiv. Den overordnede"

Transkript

1 Eiendomsdannelse i bytransformasjon sammendrag av avhandlingen 1 Temaet for avhandlingen er eiendomsdannelse i bytransformasjon. Eiendomsdannelse går i denne sammenheng ut på å omforme eksisterende eiendomsforhold og etablere nye som gir sikkerhet for de nye «formelle» eier-, eiendoms- og rettighetsstrukturene et byggeprosjekt forutsetter at produseres. Både utbyggere, sluttbrukere og andre rettighetshavere har behov for at det etableres sikkerhet omkring den nye eiendomssituasjonen via innføring i offentlige objektregistre (matrikkelen) og registrering i rettighetsregisteret (grunnboken). Disse transaksjonene danner grunnlag for effektiv omsetning, finansiering, samt en rekke disposisjoner over fast eiendom. Eiendomsdannelse er dermed en praktisk og formell forutsetning for gjennomføring av by- og eiendomsutviklingsprosjekt til bolig- og næringsformål. Avhandlingen fokuserer i hovedsak på bolig- og kombinasjonsprosjekter. Eiendomsdannelse befinner seg i et grensesnitt mellom den privat- og offentligrettslige sfæren. De privatrettslige disposisjonene definerer eksisterende og fremtidige eiendomsretters utstrekning og innhold. De offentlige reguleringene legger føringene for hvordan nye eiendomsforhold kan utformes, etableres og registreres. Søkelyset rettes her mot eiendomsdannelse i den stedlige konteksten bytransformasjon fordi de fysisk-institusjonelle strukturene som finnes i byer og urbane områder, gjør eiendomsdannelsen mer komplisert og krevende. Byggeprosjekt som baserer seg på gjenbruk av areal innenfor eksisterende bebygde områder, betegnes her som transformasjonsprosjekt og gjennomføringen som transformasjonsprosesser. Som følge av fragmenterte og kompliserte eiendomsforhold og omfattende reguleringer, nedfelt via offentlig plan- og utviklingskontroll, er behovene for å gjennomføre og koordinere transaksjoner betydelig mer omfattende og kompliserte ved bytransformasjon enn for eksempel ved gjennomføring av feltutbygginger. Avhandlingen tilnærmer seg ovennevnte tema fra et institusjonelt perspektiv. Den overordnede problemstillingen retter seg mot hvordan institusjoner påvirker transaksjoner og transaksjonskostnader relatert til eiendomsdannelse under gjennomføring av byggeprosjekt som forutsetter transformasjon av bystrukturer. Problemstillingene berører spørsmål om transaksjonskostnaders størrelse og distribusjon, og analyserer disse sammenhengene dels fra et brukerperspektiv, dels fra et mer overordnet «systemperspektiv». Transaksjonskostnader er i denne sammenheng ifølge institusjonell teori et mål på prosesseffektivitet. Dette sammendraget tar sikte på å oppsummere helheten og de viktigste funnene, og går ikke nærmere inn på underproblemstillinger som er behandlet i hver av artiklene avhandlingen er bygget opp rundt. Det teoretiske betraktningsperspektivet er utformet med bakgrunn i eksisterende teori og litteratur, og utviklingen av dette utgjør en betydelig del av arbeidet med avhandlingen fordi det dreier seg om problemstillinger som i liten grad er utforsket tidligere. Den analytiske «modellen» deler transformasjonsprosesser i tre faser. Den tidlige fasen handler i hovedsak om «land assembly» og omfatter transaksjoner som samler rådighet over berørte eiendomsretter og transaksjoner som avklarer de overordnede rammene for gjennomføring, avgrensning av transformasjonsområdet osv. via offentlig plankontroll. Den neste fasen dreier seg om påfølgende «produksjon» av institusjonelt klargjort byggegrunn med tilhørende funksjoner, og retter oppmerksomheten mot transaksjoner relatert til eiendomsdannelse, og «formalisering» av nye eiendomsforhold ved offentlig registrering av nye eiendoms- og rettighetsstrukturer tilpasset det aktuelle transformasjonsprosjektet. Her er grensesnitt mellom offentlig plan- og utviklingskontroll og disposisjoner med eiendomsbaserte retter, slik de formes av aktørenes tilpasninger og transformasjonsprosjektets økonomiske rammer, sentrale moment for analyse. Den tredje fasen går ut på videre organisering av bygningseiendom tilpasset produserte bygninger og overføring til sluttbrukere. Den berører på mange måter de samme grensesnittene som fase to, men styres til dels av andre in- 1. Sammendraget gjengis som det er trykket i avhandlingen, med noen få mindre justeringer. KART OG PLAN

2 stitusjoner (eierseksjonsloven), og er derfor etablert som en egen fase. Tilnærmingen legger opp til bruk av tidslinjer for å analysere samspill mellom transaksjoner relatert til eiendomsdannelse, basert på deres institusjonelle forankring og formell og funksjonell avhengighet mellom transaksjoner. Analyser av formelle institusjoner som direkte og indirekte påvirker eiendomsdannelsen i denne stedlige konteksten, vil ikke klarlegge hvordan involverte utbyggere og berørte offentlige myndigheter tilpasser seg, tolker og bruker formelle institusjoner, og hvordan de samlede «spillereglene» på lokalt og stedsspesifikt nivå formes og skapes av uformelle institusjoner og aktørenes overordnede institusjonelle rammevilkår. Casestudier er en egnet fremgangsmåte for å danne seg et bilde av ovennevnte sammenhenger, og de gjør det mulig å følge transformasjonsprosesser slik de utspiller seg over tid. Avhandlingen analyserer eiendomsdannelsen som integrert del av gjennomføringen i fire transformasjonsprosjekt. I de tre første analyseres transformasjonsprosjekt der det er krevd (urbant)jordskifte for å løse transaksjoner relatert til eiendomsdannelse. Det fjerde er et likeartet transformasjonsprosjekt hvor eiendomsdannelsen er løst via kommunale myndigheter og kommunal oppmålingsvirksomhet. I samtlige tilfeller er også sentral registermyndighet involvert. Alle casene bygger på private initiativ til «samling av rådighet» over berørte areal via frivillig akkvisisjon og godkjente privat initierte reguleringsforslag, basert på prosjektplaner for areal utbyggerne hadde sikret seg rådighet over. Denne rollefordelingen i tidlig fase er en viktig premiss for analysene i avhandlingen. Den ordinære tilnærmingen for eiendomsdannelse går via offentlige system for plan- og utviklingskontroll som har egne prosedyrer for offentligrettslig kontroll med eiendomsdannelse. Oppmåling og innføring i objektregisteret følger matrikkelloven, og registrering i rettighetsregisteret, via tinglysing og registrering i grunnboken, følger tinglysingsloven. Kommunen er lokal myndighet for saksbehandling etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven, og har i utgangspunktet monopol på levering av oppmålingstjenester. Statens kartverk er sentral matrikkel- og tinglysingsmyndighet. Endringer i eier- og rettighetsstrukturer kan for enkelte typer rettigheter opprettes, endres eller slettes direkte via sentral registermyndighet. I enkelte tilfeller krever dette isolert sett at det offentligrettslige grunnlaget avklares via kommunal saksbehandling. Omforming og dannelse av eiendomsstrukturer medfører også normalt at rettigheter etableres eller slettes. Offentligrettslig kontroll med endringer i eierstrukturer, av type konsesjonsbehandling e.l., berøres ikke her. Ved jordskifte håndteres eiendomsdannelsen etter egne formelle institusjoner nedfelt blant annet i jordskifteloven, noe som er et sentralt poeng for analysene avhandlingen legger opp til. Jordskifte som virkemiddel for klarlegging og omforming av eiendomsforhold i «urbane» områder betraktes i avhandlingen som en norsk variant av «land readjustment». Mulighetene for bruk av jordskifte i den stedlige konteksten bytransformasjon har delvis vokst frem over tid og er delvis et resultat av senere tids formelle institusjonelle endringer. Blant annet endringene i jordskifteloven og plan- og bygningsloven som introduserte «urbant jordskifte» i 2006, samt senere endringer. Det må legges til at avhandlingen ikke kommer inn på problemstillinger relatert til den nye jordskifteloven som ikke ennå er trådt i kraft. De formelle institusjonelle rammene nedfelt i jordskifteloven (og plan- og bygningsloven og matrikkelloven) åpner for bruk av jordskifte til klarlegging og omforming av eiendomsforhold. Koplingene til plan- og utviklingskontrollen er blant annet knyttet til fordeling av «planskapte» verdier og kostnader mellom innehavere av eiendomsbaserte retter i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplaner og utbyggingsprosjekt. Sistnevnte virkemiddel kan betraktes som et alternativ til frivillig land assembly via etablering av (tvunget) samarbeid, noe som begrunner at jordskifte fremstår som en norsk variant av land readjustment. Den ovennevnte rollefordelingen i tidlig fase gir utbygger en dominerende posisjon fordi transaksjoner som løser avhengighet til andre aktører med tanke på rådighet over nødvendige areal innenfor transformasjonsområdet og vedtakelse av reguleringsplan, allerede er løst. Bruk av jordskifte kan derfor i de undersøkte transformasjonsprosjektene knyttes til behov for å løse transaksjoner relatert til omforming og dannelse av eiendom. Jordskiftedomstolene er utstyrt med verktøy for å løse oppgaver relatert til oppmåling og innføring av endringer i eier-, eiendoms- og rettighetsstrukturer i objektregisteret og registrering i rettighetsregisteret for å kunne implementere de avgjørelsene som blir fattet i jordskiftesaker. Avhandlingen ana- 172 KART OG PLAN

3 lyserer og beskriver denne typen bruk av jordskiftevirkemidler og identifiserer fremgangsmåten som en alternativ tilnærming utbyggere i kraft av eiendomsrett til (deler av) transformasjonsområder kan iverksette for å håndtere transaksjoner relatert til eiendomsdannelse. Avhandlingen bygger derfor på at det under gitte forutsetninger finnes to mulige løp utbyggere kan velge mellom når de skal løse transaksjoner relatert til eiendomsdannelse i denne stedlige konteksten, tilnærmingen via kommunale myndigheter beskrevet ovenfor og jordskifte. Betraktningsperspektivet som er utviklet underveis i arbeidet med avhandlingen, bygger på tilnærminger som anvender institusjonell teori for å analysere arealutviklingsprosesser, og kombinerer denne med institusjonelle tilnærminger til analyse av registersystems roller og betydning, eiendomsteori og teori og litteratur innenfor eiendomsfag, eiendomsutvikling og planlegging osv. Grunnet omfattende forskjeller i formelle institusjonelle rammer betraktes de to mulige tilnærmingene for å løse eiendomsdannelse i denne sammenheng som to forskjellige «brukerregimer»; «det kommunale brukerregimet» og «jordskiftebrukerregimet». Den institusjonelle tilnærmingen åpner for analyser av koplingene mellom formelle og uformelle institusjoner, transaksjoner og transaksjonskostnader. Overordnet sett legger tilnærmingen til rette for å sammenligne regimene og gjøre betraktninger omkring hvordan den institusjonelle utformingen påvirker prosesseffektivitet. I og med at de formelle institusjonene som omslutter brukerregimene, gjelder for hele landet, kan funn fra studien med en del forutsetninger, kunne generaliseres til andre lignende tilfeller av bytransformasjon. Avhandlingen kaster også lys over aktørenes organisering og hvordan uformelle institusjoner, aktørenes praksis, tolkninger og tilpasninger til de formelle «spillereglene», påvirker eiendomsdannelsen og transformasjonsprosessene. Funnene indikerer at disse forholdene har betydelig innvirkning på transaksjoner og transaksjonskostnader / prosesseffektivitet. Innsikt i denne typen forhold ut over casene vil nødvendigvis medføre behov for videre undersøkelser på lokalt og stedsspesifikt nivå. Erfaringene fra stedsspesifikt nivå i Oslo har sannsynligvis en viss overføringsverdi til andre lignende tilfeller av bytransformasjon i Oslo i dette tidsrommet. For å få større klarhet i hvordan variasjoner i uformelle institusjoner, aktørenes organisering osv. påvirker prosessene, anbefaler jeg videre forskning og komparative studier med andre geografiske og administrative områder, brukerundersøkelser osv. De viktigste funnene bidrar til å synliggjøre en rekke formelt institusjonelt forankrede svakheter i «det kommunale brukerregimet» som gir opphav til betydelige transaksjonskostnader / redusert prosesseffektivitet for brukerne av systemene, når dette brukerregimet analyseres og sammenlignes med «jordskiftebrukerregimet». Analysene indikerer også en del svakheter som påvirker transaksjoner og transaksjonskostnader / prosesseffektivitet negativt i begge regimene. Samlet sett fremstår de formelle institusjonelle rammene som fragmenterte, dårlig koordinerte og lite tilpasset utfordringer relatert til eiendomsdannelse som bytransformasjon og dagens byutviklingspolicy reiser. Dette gjelder både utforming av formelle institusjoner, lover og regler, den sentrale forvaltningen av disse, og for «det kommunale brukerregimet», den organiseringen av myndighets- og tjenesteoppgaver de formelle institusjonene legger opp til. Bruk av jordskifte fremstår som fordelaktig for brukerne fordi jordskifteretten kan treffe rettsfastsettende og rettsendrende vedtak, og om nødvendig avgjøre eventuelle tvister ved dom, samtidig som den opptrer som koordinerende instans overfor de myndighetene som treffer offentligrettslige vedtak i eiendomsdannelsen, og er en operativ tjenesteleverandør av oppgaver relatert til oppmåling og registrering. Dette medfører samlet sett at de fleste transaksjoner relatert til eiendomsdannelse og «produksjon» av institusjonelt klargjort byggegrunn med tilhørende rettighetsstrukturer kan samles i én prosess, samtidig som tilgang på flere «verktøy» for å omforme og danne nye eiendomsforhold reduserer transaksjonsbehov. Jordskifteretten fremstår også som mer oppmerksomme på transaksjonskostnader og orientert mot balansering av private og offentlige interesser, noe som resulterer i økt prosesseffektivitet. Muligheten til å klarlegge eiendomsforholdene og oppnå rettskraft, gjennomføre direkte «reparsellering» og håndtere rettigheter via bruksordning er her virkemidler aktørene trekker frem som spesielt fordelaktige ved jordskifte. Bytransformasjon gir opphav til kompliserte grensesnitt mellom offentlig plan- og utviklingskontroll og transaksjoner med eiendomsbaserte retter. Jordskifterettens domstolsorganisering gjør disse grensesnittene krevende å håndtere samtidig KART OG PLAN

4 som domstolsrollen ivaretas. Dette indikerer også at bruk av jordskiftevirkemidler i tidlig fase av bytransformasjon vil møte lignende utfordringer, og kanskje vil være enda mer krevende å håndtere på en måte som samtidig gjør bruk av jordskiftevirkemidler attraktivt for potensielle brukere. Studien danner samtidig et bilde av et «kommunalt brukerregime» der transaksjoner relatert til eiendomsdannelse under gjennomføring av transformasjonsprosjekt løses via flere parallelle saker som sekvensielt behandles trinnvis i tre steg; behandling av utbyggers søknad om offentligrettslig tillatelse etter plan- og bygningsloven, gjennomføring av oppmåling via kommunale oppmålingstjenester, og til sist kommunal innføring i objektregisteret (matrikkelføring) og sentral registrering i rettighetsregisteret. Bytransformasjon forutsetter en rekke transaksjoner for å omforme eksisterende eiendomsforhold og danne nye tilpasset det aktuelle prosjektet, og dette må normalt også skje i flere trinn pga. trinnvis gjennomføring. Den organiseringen de formelle institusjonelle rammene (plan- og bygningsloven og matrikkelloven mfl.) legger opp til, baserer seg hovedsakelig på enkeltoperasjoner. Når eiendomsdannelsen også er avhengig av parallell håndtering av privatrettslige transaksjoner og detaljer fra offentlig utviklingskontroll, gir dette samlet sett lav forutberegnelighet, økte transaksjonskostnader for brukerne, samt omfattende behov for koordinering av transaksjoner med parallelle og sekvensielle prosesser og gjøremål for alle involverte. Mangelen på koordineringsansvar medfører at det er bruker (utbygger) som må «drive» eiendomsdannelsen til sluttføring gjennom den serien av søknader og gjøremål som skal danne grunnlag for nødvendige offentligrettslige vedtak og tjenesteyting. Brukeren får ansvar for å ivareta helheten samtidig som vedkommende ikke har tilstrekkelig innflytelse eller tilgang på informasjon. De formelle institusjonene plasserer heller ikke ansvar for å ivareta helheten i eiendomsdannelsen, som integrert og nødvendig del av plan- og utviklingskontrollen, hos offentlige plan-, bygnings- og registermyndigheter. Mangelen på et verktøy for direkte «reparsellering», områdevis koordinert omforming av eiendomsstrukturer, og integrert håndtering av rettighetsstrukturer er også en betydelig svakhet ved de formelle institusjonelle rammene, sett i lys av denne stedlige konteksten. Sammen med mangel på formelle kompetansekrav på begge sider av bordet, og en organisering som syntes uhensiktsmessig i lys av dagens byutviklingspolicy og tilgjengelige teknologiske verktøy, taler dette for en omfattende gjennomgang av både formelle og uformelle institusjonelle rammer og organisering av oppgaver med sikte på økt forutberegnelighet, mer effektiv koordinering og økt prosesseffektivitet / reduserte transaksjonskostnader for brukere. Begge brukerregimene lider under svak koordinering mellom eiendomsdannelsen og øvrige aspekt ved offentlig plan- og utviklingskontroll. Håndtering av etablering av bygningseiendom via seksjonering som en egen prosess organisert under egne formelle institusjonelle rammer gir også opphav til redusert forutberegnelighet, økt koordineringsbehov og betydelige transaksjonskostnader. Økt omfang av «eiendomsplanlegging» i tidlig fase og integrering av offentligrettslig behandling av spørsmål omkring eiendomsdannelse med øvrige aspekt av plan- og utviklingskontroll, og samling av disse i én prosess og ett koordinert regelverk, ville sannsynligvis kunne bidra til økt prosesseffektivitet samtidig som offentlige interesser blir ivaretatt like godt. Håndtering av rettigheter, særlig panteheftelser, fremstår også som svært transaksjonskostnadsgenererende i begge regimene, og jeg anbefaler derfor også å se nærmere på dette med tanke på utforming av mer effektive virkemidler. Det er funksjonell avhengighet mellom de ovennevnte transaksjonene, og «helheten» må ivaretas dersom man ønsker en mer effektiv eiendomsdannelse under gjennomføring av transformasjonsprosjekt. Avhandlingen bidrar også til teoriutvikling. For å utvikle et begrepsapparat som er tilstrekkelig presist til analyse av problemstillingene, brukes det relativt mye tid på å klargjøre ulike begrep. På dette punktet er klargjøring av ulike perspektiv på eiendomsrett sentralt innledningsvis. Etablering av et skille mellom eiendomsretter forankret i kontraktstrukturer og eiendomsretter registrert i offentlige registre fremstår som nødvendig for å synliggjøre problemstillinger relatert til eiendomsdannelse som ellers ville være «usynlige» dersom et tradisjonelt økonomisk-institusjonelt perspektiv på eiendomsrett ble lagt til grunn. Ulike definisjoner av eiendomsrett kan dermed bidra til å forklare hvorfor eiendomsdannelse er et tema som tidligere ikke er mye omtalt. Perspektivet på eiendomsrett er også av stor betydning for hvordan begrepet eiendomsdannelse forstås. Dette griper også inn i forståelsen av hva land 174 KART OG PLAN

5 assembly og land readjustment innebærer, og påvirker også bidrag som anvender institusjonell teori på arealutviklingsprosesser. Begrepsavklaringene og koplingen av eksisterende teori og litteratur er dermed sentralt for utviklingen av det samlede betraktningsperspektivet og den analytiske modellen. Figur 1, som jeg har utviklet, plasserer begrepene i relasjon til hverandre og tre identifiserte faser av transformasjonsprosesser. Anvendelse av figuren og betraktningsperspektivet på det empiriske materialet fra casestudiene har bidratt til å synliggjøre kompliserte samspill mellom privat- og offentligrettslige forhold og identifisere formelt institusjonelt forankrede milepæler knyttet til eiendomsdannelse under gjennomføring av bytransformasjon. Tilnærmingen har bidratt til å identifisere at formelle institusjonelt forankrede avhengigheter mellom transaksjoner relatert til eiendomsdannelse ikke er funksjonelle med tanke på gjennomføring av transformasjonsprosjekt, og synliggjør at disse genererer betydelige transaksjonskostnader / gir opphav til redusert prosesseffektivitet. Den analytiske tilnærmingen er tilpasset bytransformasjon, men bør også kunne anvendes for å analysere eiendomsdannelse i andre (mindre kompliserte) stedlige kontekster, noe som også gjør tilnærmingen til et mer generelt bidrag i eiendomsfaglig sammenheng. Eiendomsdannelse er også et aktuelt tema i byplanlegging og eiendomsutvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Avhandlingen er slik sett også et bidrag i den sammenheng. Figur 1: Analytisk «modell» / «analyseskjema». Tidsakse bytransformasjon med inndeling i faser for gjennomføring. (F1:) Transaksjoner som «samler land», og offentlige reguleringer som etablerer overordnet grunnlag for transformasjon (plankontroll, ev. utarbeidelse og godkjenning av reguleringsplan), og relasjoner mellom disse kategoriene transaksjoner. (F2:) Transaksjoner som «bearbeider» «samlet land» til institusjonelt klargjort byggegrunn med tilhørende funksjoner; omforming og dannelse av eiendomsenheter og tilhørende rettigheter slik de fremkommer i offentlige objekt- og rettighetsregistre, formet av grensesnitt mellom eksisterende eiendomsforhold, transaksjonene som «samlet land», offentlig plan- og utviklingskontroll, herunder vedtak knyttet til eiendomsdannelse. (F3:) Organisering av eieform og dannelse av bygningseiendom; produksjon av enheter tilpasset produserte bygningers endelige bruk og overdragelse til sluttbrukere (Ramsjord 2014). KART OG PLAN

Matrikkelen som forskningstema

Matrikkelen som forskningstema Matrikkelen som forskningstema Eivind H Ramsjord PhD-Stipendiat Institutt for Landskapsplanlegging Struktrur: Matrikkel som forskningstema? Kontekst og relevans Hovedfunn fra arbeidet med avhandlingen

Detaljer

Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok - Erfaringer fra kompliserte prosjekt. Eivind Hasseldokk Ramsjord M. Sc., Ph. d. Konsulent, Ramsjord AS

Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok - Erfaringer fra kompliserte prosjekt. Eivind Hasseldokk Ramsjord M. Sc., Ph. d. Konsulent, Ramsjord AS Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok - Erfaringer fra kompliserte prosjekt Eivind Hasseldokk Ramsjord M. Sc., Ph. d. Konsulent, Ramsjord AS house of law and business www.ramsjord.no eivind@ramsjord.no

Detaljer

Områdeutvikling og bytransformasjon: Urbant jordskifte som virkemiddel for gjennomføring?

Områdeutvikling og bytransformasjon: Urbant jordskifte som virkemiddel for gjennomføring? Områdeutvikling og bytransformasjon: Urbant jordskifte som virkemiddel for gjennomføring? Eivind H. Ramsjord Urban Idé Akershus Aker Brygge 27.04.2017 Web: www.ramsjord.no E-post: eivind@ramsjord.no Mob:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 15.01.08 Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 1.1 Prosjektets omfang og avgrensninger...3 2 Prosjektets hovedmål...3 3 Organisering

Detaljer

Urbant jordskifte Per Kr. Riseng

Urbant jordskifte Per Kr. Riseng ØSTFOLD JORDSKIFTERETT Urbant jordskifte Per Kr. Riseng www.jordskifte.no 34 Jordskifteretter 5 Jordskifteoverretter 272 ansatte 94 dommere 10 jordskiftedommerfullmektiger 105 (over)ingeniører 63 saksbehandlere

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt

Detaljer

Ny dispensasjonsbestemmelse

Ny dispensasjonsbestemmelse Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/

Detaljer

En sammenligning av brukerregimer for eiendomsdannelse

En sammenligning av brukerregimer for eiendomsdannelse Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp En sammenligning av brukerregimer for eiendomsdannelse User Rights

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Harstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Harstad kommune Saksnummer: 10/04829

Endelig rapport etter undersøkelse av Harstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Harstad kommune Saksnummer: 10/04829 Endelig rapport etter undersøkelse av Harstad kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Harstad kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: 9479 Harstad Tidsrom for undersøkelsen: 17. -18.

Detaljer

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet

Detaljer

Urbant jordskifte - fordeling av planskapt netto verdiøkning. Marion E. Nordenhaug og Eivind H. Ramsjord Oslo, 25. januar 2018

Urbant jordskifte - fordeling av planskapt netto verdiøkning. Marion E. Nordenhaug og Eivind H. Ramsjord Oslo, 25. januar 2018 Urbant jordskifte - fordeling av planskapt netto verdiøkning Marion E. Nordenhaug og Eivind H. Ramsjord Oslo, 25. januar 2018 Urbant jordskifte - fordeling av planskapt netto verdiøkning Innledning Jordskifteloven

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Institusjonelt perspektiv på Matrikkelen

Institusjonelt perspektiv på Matrikkelen Institusjonelt perspektiv på Matrikkelen August E. Røsnes (Dr. Sc. e.v.) Det jeg snakker om: 1. Matrikkelens innhold og funksjon i eiendomstransaksjoner (dens kartmarkeringer og beskrivende tekst). 2.

Detaljer

Informasjon og medvirkning

Informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2014 Versjon 1.2 Innhold Hva er retting? Vilkår for å rette? Retting av matrikkelenhetsinformasjon

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

KONFLIKT- HÅNDTERING RETNINGSLINJER

KONFLIKT- HÅNDTERING RETNINGSLINJER KONFLIKT- HÅNDTERING RETNINGSLINJER Vedtatt av AMA 26.01.09 INNLEDNING Nordland fylkeskommune er opptatt av trivsel og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. I en stor organisasjon som fylkeskommunen er

Detaljer

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Komite for samferdsel Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at arealutvalgets innstilling

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene 1. Innledning Denne informasjonen retter seg til bransjeorganisasjoner innen produksjon,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Overordnede betraktninger Faglig Råd for PP-tjenesten støtter i all hovedsak forslagene

Detaljer

1800 MHz-auksjon. Oppsummeringsdokument Nkoms vurderinger etter høring av overordnede rammer for tildelingen. 20. april 2015

1800 MHz-auksjon. Oppsummeringsdokument Nkoms vurderinger etter høring av overordnede rammer for tildelingen. 20. april 2015 1800 MHz-auksjon Oppsummeringsdokument Nkoms vurderinger etter høring av overordnede rammer for tildelingen 20. april 2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Frekvenstak... 3 3 Auksjonsformat... 4

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.

Detaljer

Helhetlig plan for forberedelse og gjennomføring av virksomhetsoverdragelse 2015 2017

Helhetlig plan for forberedelse og gjennomføring av virksomhetsoverdragelse 2015 2017 Helhetlig plan for forberedelse og gjennomføring av virksomhetsoverdragelse 2015 2017 1. Innledning Kulturdepartementet (departementet) tar sikte på at Den norske kirke skal etableres som et eget rettssubjekt

Detaljer

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Vedtekter for Osloregionen

Vedtekter for Osloregionen Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen

Detaljer

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 Dagen i dag Har du gjort deg noen tanker om opplæringsdagen? NAV, 12.08.2013 Side 2 Dagen i dag våre mål for dagen Når du går hjem i dag, skal du kjenne til hva

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

Eiendomsomforming hvem omformer hva og hvorfor, hva blir formet og hvem koordinerer omformingen?

Eiendomsomforming hvem omformer hva og hvorfor, hva blir formet og hvem koordinerer omformingen? Eiendomsomforming hvem omformer hva og hvorfor, hva blir formet og hvem koordinerer omformingen? August E. Røsnes (Dr. scient. e.v.) Det jeg snakker om: 1. Hva vil det si å omforme eiendomsforhold og hvor

Detaljer

Inf 1510: Bruksorientert design

Inf 1510: Bruksorientert design Inf 1510: Bruksorientert design Gjennomgang av prosjektrapport Rune Rosseland 18.01.2016 Læringsmål Fra emnesiden: Etter emnet skal studentene kunne bruke ulike metoder for bruks-orientert design og design

Detaljer

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk Adventskalender Regning i kunst og håndverk Laget av Eskil Braseth (Matematikksenteret) og Ingunn Thorland (Sunnland ungdomsskole) Dette undervisningsopplegget er inspirert av en oppgave hentet fra en

Detaljer

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE OG VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS 1 PARTENE Partene i denne avtalen er Vestfold fylkeskommune (heretter fylkeskommunen) og Vestviken Kollektivtrafikk AS

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2015

Strategi for Norsk kulturråd fra 2015 Strategi for Norsk kulturråd fra 2015 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. INNLEDNING Kunst- og kulturlivet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamen i IN219, 13. desember 2001 Side 1 av 6 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : IN219 Store programsystemer Eksamensdag : Torsdag 13. desember 2001 Tid for eksamen

Detaljer

Nyhetsbrev ekspropriasjon

Nyhetsbrev ekspropriasjon Nyhetsbrev ekspropriasjon HVA GJØR DU NÅR VEGVESEN, BYBANEN, JERNBANEVERKET, KOMMUNE OG KRAFTSELSKAPER KOMMER OG VIL GJØRE INNGREP PÅ EIENDOMMEN DIN? Advokatfirmaet Harris er vel det firma på Vestlandet

Detaljer

Oppmålingsforretning -i Trondheim kommune

Oppmålingsforretning -i Trondheim kommune Oppmålingsforretning -i Temadag: Kartverket Steinkjer og Trondheim, 14. 15. april 2015 Foto: Carl-Erik Eriksson Kort om oppmålingsgruppa i Består av: Enhetsleder Oppmålingsforr. (7) Oppmålingstjenester

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131 Søgne kommune Arkiv: 38/69 Saksmappe: 2015/2070-32027/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 28.08.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for deling av eiendom - GB 38/69 - Åloneset 131 Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE 2013 2015 Behandlet i kontrollutvalget 1. november 2012 Innhold 1. Bakgrunn 3 2. Formål 3 3. Prosessen for valg av

Detaljer

2014-2020 HØRINGSDOKUMENT

2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Planprogram for utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan for Smøla 2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Generelt om planprogrammet

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Norefjell, 19. januar 2016 Einar Bergsholm Lang tradisjon for offentlig medvirkning til deling av eiendom Vi har lang tradisjon for

Detaljer

MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE

MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE MANDAT FOR FORANALYSE FULLMAKTER FOR INNBYGGERE 1. Bakgrunn... 1 2. Leveranser... 1 3. Rammebetingelser... 2 3.1. Overordnete rammer og føringer... 2 3.2. Interessenter/målgrupper... 3 4. Gjennomføring...

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Sola kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sola kommune Saksnummer: 15/00121

Endelig rapport etter undersøkelse av Sola kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sola kommune Saksnummer: 15/00121 Endelig rapport etter undersøkelse av Sola kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Sola kommune Saksnummer: 15/00121 Virksomhetens adresse: Rådhusveien 21 4050 SOLA Tidsrom for undersøkelsen: 4.

Detaljer

Hvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge?

Hvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge? 1 Hvordan skal NIM styrke menneskerettighetene i Norge? Petter Wille, Direktør Stortingspresident, Sametingspresident, kjære gjester, Dette er en lanseringskonferanse, både for å presentere oss selv og

Detaljer

Kontrollutvalget i Hasvik kommune S A K S F R E M L E G G

Kontrollutvalget i Hasvik kommune S A K S F R E M L E G G Kontrollutvalget i Hasvik kommune Møte nr. 1/2016 16. mars 2016 Arkivkode 4/1 03 Journalnr. 2016/13025-8 S A K S F R E M L E G G S a k 3 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV HASVIK»

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

Byrådssak 1165 /16. Brukervalgordninger innen hjemmebaserte tjenester ESARK-43-201613214-3. Hva saken gjelder: 1. Bakgrunn, hva innebærer brukervalg

Byrådssak 1165 /16. Brukervalgordninger innen hjemmebaserte tjenester ESARK-43-201613214-3. Hva saken gjelder: 1. Bakgrunn, hva innebærer brukervalg Byrådssak 1165 /16 Brukervalgordninger innen hjemmebaserte tjenester ROBR ESARK-43-201613214-3 Hva saken gjelder: 1. Bakgrunn, hva innebærer brukervalg Brukervalg innen hjemmebaserte tjenester innebærer

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

REGION VEST INTERKOMMUNAL PLAN FOR TILSYN AV BARNEHAGER I REGION VEST

REGION VEST INTERKOMMUNAL PLAN FOR TILSYN AV BARNEHAGER I REGION VEST REGION VEST INTERKOMMUNAL PLAN FOR TILSYN AV BARNEHAGER I REGION VEST Kommunen som tilsynsmyndighet Kommunestyret har det øverste tilsynsansvaret med den kommunale forvaltningen og bestemmer hvilket organ

Detaljer

Saknr. 074/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/4403 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13.02.2014

Saknr. 074/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/4403 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13.02.2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 074/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/4403 Mappe Avgj. Styret Møtedato 13.02.2014 SAK 07/14: THAMSGATEN OG-/ GREV WEDEL PARKERINGSHUS AS STYRINGSSTRUKTUR Innstilling

Detaljer

Endelig rapport etter undersøkelse av Tromsø kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Tromsø kommune Saksnummer: 10/04829

Endelig rapport etter undersøkelse av Tromsø kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Tromsø kommune Saksnummer: 10/04829 Endelig rapport etter undersøkelse av Tromsø kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Tromsø kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Rådhuset, 9299 Tromsø Tidsrom for undersøkelsen: 19.

Detaljer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs? 15.02.2016. Hvorfor er dere på kurs?

Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs? 15.02.2016. Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs? Kurs i matrikkelføring Lovkurs Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Hvorfor er dere på kurs? Myndighetsroller Matrikkeloven en konfliktforebygger Tilgrensende lovverk

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det

Detaljer

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833 Sign: Dato: Utvalg: Administrasjonsutvalget 15.06.2016 Formannskapet 20.06.2016 Kommunestyret 19.09.2016 FRA AMBISJON TIL

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 Bakgrunn Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter

Detaljer

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013 Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling

Detaljer

Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016.

Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016. Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016. Orkla Health AS, org. 919 661 356 (Orkla Health) tilbyr tilgang til Nutrilett Willpower Group på følgende vilkår, som aksepteres

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201400030/255 Saksbeh.: BJBE Emnekode: ESARK-03 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner

Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner Statskog er representert i 17 fylker og 181 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 60.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim

Samarbeidsavtale mellom. Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim Samarbeidsavtale mellom Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim 1. Bakgrunn I følge "Lov om studentsamskipnader" har studentene rett til å velge et flertall av styret i en studentsamskipnad.

Detaljer

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong

Detaljer

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Lars-Erik Kjellesvig - 22073232 2010/141853-022

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven 1 Hvorfor er reglene (kravene) i forvaltningsloven viktig? Forholdet mellom barnehagelov og forvaltningslov 1. Barnehagelov Spesiell forvaltningsrett 2. Forvaltningslov

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting av opplysninger i matrikkelen

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sakstyper felles - Retting av opplysninger i matrikkelen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Retting av informasjon om matrikkelenhet... 4 Retting av informasjon om bygninger...

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Undervisning vedtatt februar 2014 Forord Disse retningslinjene gjelder

Detaljer

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka Disse retningslinjene gjelder for kommunenes, fylkesmennenes og Klima- og miljødepartementets saksbehandling av tiltak knyttet til anlegging

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Regler og rammer for anbudsprosesser

Regler og rammer for anbudsprosesser Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder

Detaljer

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015 Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet

Detaljer

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Nordisk Ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2003-0

Detaljer

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet

Detaljer

Ledelsesprinsipper. i Østfold fylkeskommune

Ledelsesprinsipper. i Østfold fylkeskommune Ledelsesprinsipper i Østfold fylkeskommune Bakgrunn og hensikt Side 2 Østfold fylkeskommunes virksomhetsidé Side 3 Ledelsesprinsipper i Østfold fylkeskommune Side 4 Eksempel på individuelt arbeid med prinsippene

Detaljer

Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE. Prosjektplan. Fra å Spire vil vi Skape

Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE. Prosjektplan. Fra å Spire vil vi Skape Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE Prosjektplan Fra å Spire vil vi Skape Strategisk kompetansestyring kan både gi muligheter for de ansatte og et potensial for mer effektiv

Detaljer

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Nærings- og fiskeridepartementet Att. Geir Fosby Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Vår dato: 17.06.2015 Vår referanse: 2012/1385-6 Vår saksbehandler: Deres dato: 17.03.2015

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011. 1 2 Del 1 Programplan... 3 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 Formål med programplanen... 3 Bakgrunn... 3 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid - kunnskapsgrunnlaget... 4 Forankring

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 15:00 Ulricehamn, Rådhuset, Hokksund Program: Kl 08:30 12:00 Fellessamling i kommunestyresalen med følgende

Detaljer