23. april motmæle mot. språkkartlegging. side > Et fag for hånden > skoleproffen > åpent brev til skole-norge >

Transkript

1 8 23. april Til motmæle mot språkkartlegging side > Et fag for hånden > skoleproffen > åpent brev til skole-norge >

2 Utdanning > nr 8/23. april 2010 leder. Grip sjansen nå, arbeidsgivere! > For snart to år siden endte hovedtariffoppgjøret i kommunal sektor med en 12 dager lang streik som rammet blant annet barnehager, skoler og primærhelsetjeneste. Unio-streiken satte sitt klare preg på landet i slutten av mai og begynnelsen av juni måned. Spesielt stor oppmerksomhet var det om lærernes situasjon, en gruppe som alle både politikere, eksperter og folk flest hadde utpekt som lønnsvinnere flere måneder før oppgjøret startet. Men forhåndsfavoritter lykkes ikke alltid, verken i idretten eller i arbeidslivet. Fra kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS het det riktignok at lærerne likevel var vinnerne, men det var de stort sett alene om å mene. Nå viser de siste tallene fra det partssammensatte utvalget som har sett på lønnsutviklingen, at Utdanningsforbundet, Unio og streikeleder Helga Hjetland hadde helt rett: Lærerne har hatt en klart dårligere lønnsutvikling enn resten av kommunal sektor. Samlet er mindrelønnsutviklingen de to siste årene på 1,2 prosent, og det utgjør i snitt rundt 5000 kroner per medlem per år. Noe av den samme utviklingen har høgskolegruppene med tre års utdannelse hatt, blant dem mange førskolelærere og sykepleiere. Det er ingen tvil om at vi vil ha kompensasjon for utviklingen vi nå har fått påvist, og det vil nok ligge i størrelsesorden kroner i året for både skolesektoren og høgskolegruppene, sier leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio kommune, Mimi Bjerkestrand, til VG. Forhandlingssjefen i KS, Per Kristian Sundnes, innrømmer at lærerne har fått for lite, og at de vil legge til grunn de tallene som det partssammensatte utvalget er kommet fram til. Det er en litt annen tone enn den han hadde i et intervju med Utdanning i februar i år, hvor han hevdet at lønnsutviklingen allerede var snudd. Skal KS bli tatt på alvor som en ansvarlig og seriøs arbeidsgiverorganisasjon, har de ikke noe annet valg enn å følge opp det de selv skrev under på for to år siden. Ryddighet og gjensidig respekt er jo noe Sundnes har understreket betydningen av i flere andre sammenhenger. Årets hovedtariffoppgjør handler imidlertid om mye mer enn å få kompensert for det dårlige oppgjøret i 2008, det handler om å få til et oppgjør som bidrar til å sikre god rekruttering til skoler, barnehager, skolefritidsordninger, høgskoler og universitet, sykehus og andre offentlige virksomheter i årene som kommer. Ikke minst er det viktig å få fart på rekrutteringen til læreryrket, og der har Gnist-kampanjen allerede gitt positive resultater. Men selv om det er grunnleggende viktig «å ha det i seg», er de aller fleste opptatt av hva de vil tjene framover også. Vår oppfordring til både KS, Oslo kommune, staten og regjeringen er derfor: Grip sjansen denne gangen, få til et skikkelig lønnsløft for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor. Det vil gi gode ringvirkninger for hele samfunnet. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Førskolelærerne i barnehagen til Sebastian Frank er lite glade for forslaget om obligatorisk tilbud om språkkartlegging i Stortingsmelding 41: Om kvalitet i barnehagen. Det er minst 2500 andre også. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 Sven Haugland og Frode Gilje Kopieringsoriginal Arbeid med ord læremidler A/S TEST ILPASS REN LESEOPPLÆRING GRUNNSKOLE Les mer på: Jeg vil lære å lese 1-4 Leseboka mi 1 og 2 Store bokstaver (utg. siden 2000) Bok 1: I S O R L Bok 2: A F E M U Bok 3: Resten av bokstavene. Bok 4: Innlæringen av de små bokstavene. Små bokstaver Nyhet!! Alle de fire bøkene med små bokstaver. Kr 35,- pr. bok. A5 format. BM og NN * Innlæring av lesetekniske ferdigheter * Bokstaver, lyder, lydering, stavelser m.m. * Leseforståelse * Store og små bokstaver kjøres parallelt * Brukes på 1. og 2. trinn Kr 85,- pr. bok. BM og NN ARBEID MED ORD Tim og Tom 1 og 2 * Videreutvikling av leseteknikken * Leseforståelse * Høyfrekvente ord, stavelser, kons.forb, diftonger, alfabetet m.m. * Skrivetrening * Passer best på 3. og 4. trinn Kr 90,- pr. bok. BM og NN Lesing etter bokstavinnlæring * Bokstavrekkefølge:i,s,r, o,l,a,f,e,m,u,b,v,n,g,å,t, h,k,y,p,ø,d,j,æ,c,w,q,z,x * De fleste ordene er lydrette * Elevene leser tekster med bokstaver som er innlært * Store og små bokstaver i samme hefte Kop.or. kr 350,-. 44 sider. BM og NN Kom og les * 4 bøker med systematisk progresjon for å utvikle leseteknikken * Begynnernivå * Store eller små bokstaver Kr 50,- pr. hefte. 1 sett kr 200,- 5 sett kr 900,- BM og NN A5 format. Nå kan jeg lese Lesebok * 39 illustrasjoner m/tekst * De fleste ordene er enstavelsesord * Små bokstaver * Bokmål Oppgaveheftet * En oppgaveside til hver tekst * Små bokstaver Leseb. kr 95,-. Oppgavehefte. Kop.or. kr 350,-. Kun BM Ole og Eva leser Oppgavemiks ABC for min.språkl. Leseopplæring! 18 enheter Repetert lesing 1-6 Ole og Eva leser, del 1 og 2, Bokstavinnlæring store bokstaver, m.m. 2 hefter, kr. 90,- pr. hefte. Tilleggsoppgaver, kop.or. kr. 220,- Preposisjoner, kop.or. kr 220,- Ole og Eva forstår, kop.or. kr. 220,- 13 lesebøker, kr 70,-/80,- pr. bok. Store og små bokstaver Kun BM 1-3 FOR TRINN. 4-6 FOR TRINN. EFFEKTIV LESETRENING Kopieringsoriginaler. Kr 400,- pr. hefte. Hefte m. digital versjon kr 400,- + mva. BM og NN Engelsk grammatikk Hefte 1 Bokmål Kop.or. BM og NN. Kr 400,- pr. hefte. Hefte m. digital versjon kr 400,- +mva. 12 hefter i norsk * Grammatikk 1 og 2 * Rettskriving 1 og 2 * Diverse norsk 1 og 2, språktrening. * Artikler 1 til 6 Repetert lesing i 72 artikler. To nivå. * trinn 7 hefter i eng. - Grammatikk 1 og 2 - Artikler 1 til 5 60 artikler. To nivå. ABC 50 sider Engangsbok Kr 80,- Oppgaveperm 140 sider Kop.or. Kr 800,- ABC Power Point Kr 400,- + mva BM og NN Bestill direkte! Rask levering! Alle produktene i vår katalog er på lager. Arbeid med ord læremidler A/S P.b Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf: Faks: E-post: sven@arbeidmedord.no CD Hei på deg 1-17 BM og NN Ida og Pål er tegneserier er sammenhengende tekst * Bøker for begynnerleseren * Store eller små bokstaver * 1-10 kr 300,- * kr 280,- Også for voksne * 10 lettlesbøker trinn * Oppgaveperm 100 sider * Store eller små bokstaver Bøker kr 300,- Perm, kop.or. kr 500,- BM og NN

4 innhold. Utdanning > nr 8 / 23. april 2010 Tema: Kvalitet i barnehagen SIDE Strid om skjønn eller skjema Mistillit til førskolelærerne Markedsideologien har nådd småbarna SIDE Aktuelt: 5... Vil øke skatt på pensjon 6... Tror på løsning 7... Enighet i privat sektor 8... Kappes om studenter 9... Nærmer seg tariffavtale Virke og viten: Bedre klasseledelse med enkle grep Friskere med fiskesprell SIDE 22 SIDE 24 SIDE 54 Rett fram: Innspill: Åpent brev til Skole-Norge Innspill: Lekser skal være å øve på noe du har lært Innspill: Ekskludering en forutsetning for mobbing Innspill: Lærarar uten språk Innspill: Førskolelærere lojale østers? Innspill: Skattejakt på pensjonister Innspill: Arbeidstidsordninger i barnehagen Debatt Rett på sak: Marianne Aasen Kronikk: Gutter skolens tapere? Faste spalter: Aktuell profil: Lars Haukaas Litt av hvert Mitt tips: Et fag for hånden Portrett: Skoleproffen Fotoreportasje: Mini-Stortinget Langskudd Kort om bøker Aktuelle bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 64 67

5 Utdanning > nr 8/23. april 2010 aktuelt. > pensjon Vil øke skatt på pensjon De foreslåtte endringene når det gjelder skatt på pensjoner skal tre i kraft fra og med inntekståret Arkivfoto: Inger Stenvoll Nye regler for skatt på alderspensjonen fra folketrygden ble sanksjonert 5. juni i fjor. Nå vil Finansdepartementet øke skatten for mange pensjonister, og det før de nye reglene er trådt i kraft ved det kommende årsskiftet. Tekst: William Gunnesdal > 3. mars i år sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat om «Endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt». Den omfatter mottakere av alderspensjon fra folketrygden og mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Endringene vil også omfatte mottakere av AFP i privat sektor som samtidig mottar alderspensjon fra folketrygden. Endringene skal tre i kraft fra og med inntekståret I høringsnotatet leser vi at viktigste grunn til at man nå vil se på skattlegging av pensjoner, er at «Pensjonssystemet vil bli stilt overfor store utfordringer i årene framover. Dette skyldes særlig at det forventes en markert aldring av befolkningen.» De nye reglene som er foreslått, skal bare gjelde ytelser som ikke er behovsprøvd, det vil si pensjonsytelser fra folketrygden som er knyttet til egen yrkesinntekt. Forslaget skal også omfatte mottaker av pensjonsytelser som kommer i stedet for alderspensjon fra folketrygden, noe som vil gjelde mottakere av dagens AFP i offentlig og privat sektor. «Nullpunktet» satt til kroner Ifølge et notat fra sjefsøkonom i Unio, Erik Orskaug, vil departementets forslag medføre at skatten på en pensjon som er kroner, bli den samme som før, nemlig kroner. De med pensjon over nevnte beløp vil få skjerpet beskatning. Tilsvarende vil de med lavere pensjon få redusert skatt. Og resultatet blir da, som Orskaug formulerer det: «De utslitte skal støttes, og de utholdende snytes.» Orskaug nevner at flere offentlige meldinger har vist at de to andre innstrammingsforslagene, levealderjustering og indeksering, ikke vil være tilstrekkelig til å dekke framtidige pensjonsforpliktelser. Orskaugs notat er å finne på Unios hjemmeside, Levealderjustering innebærer at en pensjon beregnes ut fra forventet levealder ved pensjonering. Levealderen er økende. En som pensjonerer seg i framtida, vil derfor ha flere forventete leveår, og den samlede pensjonen skal derfor fordeles over flere år, det vil si at den årlige pensjonen blir mindre. Indeksering betyr at pensjonen oppjusteres årlig med den prosentvise lønnsveksten minus 0,75 prosent. Utfordrer Utdanningsforbundet Lektor William Dannatt spør i et innlegg i Utdanning om hva Utdanningsforbundet har tenkt å gjøre med den foreslåtte skatteendringen på pensjon. Han holder fram at pensjonistenes kontingent til Utdanningsforbundet nylig er doblet, så derfor kan man håpe på en skikkelig mobilisering i denne saken. Dannatt påpeker også den skjerpelsen som ligger i at pensjonister ifølge departementets forslag i tillegg til å betale sykedelen av trygdeavgiften, som er 3,0 prosent, også skal betale pensjonsdelen, som er 4,8 prosent. Til sammen blir da avgiften 7,8 prosent av pensjonen. Hittil har pensjonister sluppet med bare trygdeavgiften. Jan Mønnesland i Utdanningsforbundets sekretariat sier til Utdanning at hva Finansdepartementet endelig bestemmer seg for etter å ha vurdert innspillene fra høringsinstansene, sannsynligvis vil være klart først når statsbudsjettet foreligger til høsten. Utdanning har forsøkt å få noen i Finansdepartmentet til å kommentere innvendingene som er kommet. I departementet vil en imidlertid ikke uttale seg om saker som er ute til høring. wg@utdanningsnytt.no Rettelse > I Utdanning 07/2010 var det i artikkelen om årets vinner av Abel-prisen kommet inn en feil der Fermats teorem ble nevnt. Der det sto an + bn = cn, skulle selvsagt n være hevet, slik: a n + b n = c n. 5

6 Utdanning > nr 8/23. april 2010 aktuelt. > Tariff Håper på løsning Til spørsmålet om det blir konflikt eller ei i årets tariffoppgjør, svarer Sigrun Vågeng i KS at oppgjøret blir krevende. Mimi Bjerkestrand, fersk forhandlingsleder for Unio kommune, er mer optimistisk. Tekst og foto: Paal M. Svendsen > Hvor stor er sjansen for at vi unngår en konflikt i år? Vi går inn i disse forhandlingene for å få til en løsning, og det gjør vi med tydelige krav, sier Mimi Bjerkestrand. Fellesskapet vårt handler om å styrke kommunal sektor og gjøre den konkurransedyktig når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Likelønn er tema i år, og Unio har to særlig viktige krav: å starte likelønnssatsingen og å snu den dårlige lønnsutviklingen som lærerne og skoleverket sliter med, sier Bjerkestrand. Hun minner om at regjeringen har sagt den vil bidra. Likelønn og bedre lønn Hovedprioriteringene fra Unio kommune er likelønn, bedre lønnsutvikling for skoleverket, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i offentlig sektor og rett til hel stilling. > 8. april overleverte Unio de første kravene til KS. Dermed er lønnsoppgjøret i kommunesektoren i gang. Årets hovedtariffoppgjør må bli starten på et likelønnsløft i offentlig sektor. Nå må KS bidra til at regjeringen oppfyller løftene om friske penger til en likelønnssatsing, sier forhandlingsleder i Unio, Mimi Bjerkestrand, i en pressemelding. Unio krever at likelønnsløftet skjer gjennom sentrale tiltak ved heving av minstelønnssatser for å sikre en varig virkning. Årets oppgjør må sees som et første steg i en opptrappingsplan over flere oppgjør. Unio krever at det kompenseres for mindrelønnsutviklingen for lærere og andre grupper med høgskoleutdanning i tariffperioden i årets oppgjør. Det er en hovedprioritering at den svake lønnsutviklingen for skoleverket ikke fortsetter. Offentlig sektor er avgjørende for den samlede verdiskapingen i samfunnet. Vi trenger å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft for å gi folk de tjenestene som velferdssamfunnet vårt baserer seg på, sier Mimi Bjerkestrand. Forhandlingsfristen er midnatt 30. april. Vi må også gjøre vår jobb. Pengene vi bruker i offentlig sektor, er ikke utgifter, men verdiskapende for tjenestene vi tilbyr. Da må vi ha konkurransedyktige vilkår, slik at ungdommer tar utdanning som kan gi dem jobb i kvinnedominerte yrker og i offentlig sektor, sa Bjerkestrand. Det er mindre rammer i år enn tidligere, og fra arbeidsgiversiden kan jeg trygt si at det blir et krevende oppgjør, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS til Utdanning. I Politisk kvarter på NRK P2 8. april sa NRKs politiske kommentator Magnus Takvam at dette blir et vanskeligere lønnsoppgjør enn mange tror. Han mener grunnen er at det er så mange forskjellige grupper som melder seg på i kampen om å være med om likelønnspotten, og at rammen er for liten. Når vi ser at 75 prosent av de ansatte i kommunesektoren er kvinner og mange er lavtlønte, vil det ta så mye av rammene at det blir lite igjen til dem som har tre års høyskoleutdanning. Det er en av problemstillingene, sa Takvam. Det er ikke valgår i år, og prisen for en streik er ikke så høy som i et valgår. En konflikt i løpet av våren er derfor sannsynlig, sa han. Mens partene i tariffoppgjøret tror på en løsning, sier NRKs kommentator at en konflikt er sannsynlig. F.v.: Sigrun Vågeng og Per Kristian Sundnes, administrerende direktør og forhandlingsleder i KS; Jan Davidsen, forhandlingsleder i LO-Kommune og Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder Unio, i Kommunenes Hus i Oslo. Mindrelønnsutviklingen dokumentert Ved Unio-streikens slutt i juni 2008 ble partene enige om å nedsette et utvalg som skulle følge lønnsutviklingen for lærerne og andre høgskolegrupper. > Rapporten er nå lagt fram og viser at streikegrunnlaget var riktig, mener Unio. Konklusjonene blir dermed en del av årets tariffoppgjør, ifølge Utdanningsforbundets nettsted. Unio så allerede i 2008 at dette ville bli resultatet. Utvalgsrapporten viser at vårt streikegrunnlag var rett, sier Mimi Bjerkestrand, som i år leder forhandlingene på KS-området. Unio venter at lærerne og andre høgskolegrupper gis kompensasjon for den dokumenterte mindrelønnsutviklingen i dette hovedtariffoppgjøret, fortsetter lederen i Utdanningsforbundet. Utvalget har gjennomgått og vurdert offentlig statistikk. I vurderingene er det også tatt hensyn til eventuelle forskjeller i avgangsmønster og strukturelle endringer. KS og hovedsammenslutningene ble ikke enige om en felles konklusjon. Følgelig inneholder rapporten én konklusjon fra KS og én fra hovedsammenslutningene. Innholdsmessig er imidlertid konklusjonene relativt like. Begge parter konstaterer at: skoleverket har hatt en lavere årslønnsvekst i tariffperioden enn årslønnsveksten for hele KS tariffområde «stillinger med krav om høgskoleutdanning» har hatt en lavere lønnsutvikling enn andre stillingsgrupper. I utvalgets mandat står det at en lavere lønnsvekst for skoleverket i kap. 4C skal være en del av grunnlaget for eventuelle lønnsmessige tiltak i hovedtariffoppgjøret For utdanningsgruppene i kap. 4B står det i utvalgets mandat at dersom utvalget finner grunnlag i statistikken for lønnsmessige tiltak, skal dette være en del av grunnlaget for eventuelle ytterligere justeringer i hovedtariffoppgjøret i

7 Enighet i privat sektor Fellesforbundet og Norsk Industri ble i helgen april enige om et anbefalt meklingsforsalg for frontfagene. Tekst: Paal M. Svendsen Oslo krever likelønnsløft 8. april overleverte Unio de første kravene til Oslo kommune. Unios hovedkrav i årets lønnsoppgjør handler om likelønn, bedre lønnsutvikling i skoleverket og rett til heltid. > Vi krever at årets hovedtariffoppgjør blir starten på et likelønnsløft for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Unio forutsetter at tiltaket finansieres med varige midler. Det er viktig at partene i årets oppgjør finner løsninger som også staker ut veien framover mot målet om likelønn, sier forhandlingsleder for Unio Oslo, Terje Vilno, i en pressemelding. For å videreutvikle kvaliteten på Oslo kommunes tjenestetilbud er kommunen avhengig av å rekruttere og beholde høyt utdannet fagpersonell og ledere innenfor barnehage, helseområdet, kultur og skole, heter det videre fra Unio. Den svake lønnsutviklingen for skoleverket er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Unio krever at tilleggsprotokollen fra oppgjøret i 2008 følges opp, både når det gjelder likelønn, lønnsutvikling i skoleverket og lønnsnivå for utdanningsgruppene sammenlignet med lønnsnivå for utdanningsgruppene i nærliggende kommuner og fylkeskommuner. Blant annet for å sikre framtidig rekruttering, bedre omdømme og god kvalitet, må Oslo kommune legge til rette for at ansatte innen helse- og omsorg kan gå fra ufrivillig deltid til heltid. I Oslo kommune forhandler Unio på vegne av medlemmer i Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund, Forskerforbundet, Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen. I alt representerer Unio drøyt ansatte i Oslo kommune. Forhandlingsfristen er midnatt 30. april. > Dette forslaget kan brukes som mal av andre forbund og vil kunne gi mange kvinner og lavtlønte et godt lønnstillegg, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke til eget nettsted. Nestleder i Utdanningsforbundet Haldis Holst mener imidlertid at de ikke kan bruke det anbefalte forslaget som en blåkopi i sitt oppgjør. Grunnen er at forslaget skal til uravstemning med frist 30. april, samme dag som forhandlingsfristen går ut for Utdanningsforbundet. Haldis Holst Vi må føre våre egne forhandlinger i dette lønnsoppgjøret. Selv om den økonomiske rammen er et signal, er den ikke en fasit, sier Holst til Utdanning. Riksmeklingsmann Kari Gjesteby la fram det anbefalte forslaget, og begge parter har anbefalt forslaget. Mens én stemte mot i Fellesforbundets delegasjon, var Norsk Industri enstemmige. Hva har dette å si for oppgjøret for Utdanningsforbundet? De første oppgjørene har alltid noe å si for dem som kommer etterpå, men bare en liten del av privat sektor har forhandlet ferdig. De store kvinnedominerte gruppene er blant dem som gjenstår. Det skal også finne sted lokale forhandlinger blant funksjonærene som vil ha betydning for størrelsen på oppgjøret, sier Holst. Holst sier at et moderat oppgjør ikke var uventet. Men det er på sin plass å gratulere de involverte at de kom i havn, og at de slapp en streik. Det er alle tjent med, sier Holst. ps@utdanningsnytt.no Si din mening om tariffoppgjøret: utdanningsnytt.no Arkivfoto: C. F. Wesenberg 7

8 Utdanning > nr 8/23. april 2010 aktuelt. Fakta. > Lærerutdanning Kappes om studenter Med sosiale medier, reklamefilm, annonser og personlig kontakt satser universiteter og høgskoler på å kapre nye lærerstudenter. Tekst: Liv Skjelbred > Høgskolen i Telemark har i år hatt ekstra mye reklame for lærerutdanningen i aviser og på nett, sier førstekonsulent og ansvarlig for markedsføring ved avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, Jorunn Halvorsen. De har hatt en Facebook-kampanje, intensivert besøk i videregående skoler, deltatt på utdanningsmesser og laget kinofilm. I tillegg til lærerutdanning på Notodden og i Porsgrunn tilbyr Notodden faglærerutdanning i kunst og håndverk, estetiske fag og kroppsøvings- og idrettsfag. Vi har konsentrert markedsføringen til Telemark for ikke å tråkke i de andre høgskolenes bed. Derfor har vi lagt vekt på faglærerutdanningen, som har lang tradisjon hos oss, sier Halvorsen. Høgskolen i Sogn og Fjordane har en nettkampanje som kan deles på Facebook og Twitter. Den har hatt 3445 besøk de siste seks ukene, opplyser ansvarlig for markedsføring, Siv Vestad. Annonser på Facebook og Google Ads og en tre ukers annonsekampanje på VG Nett, filmer på YouTube med intervju av lærerstudenter og en informativ Facebook-side er noen av tiltakene. I år prøver vi å få de videregående skolene til å gi et sommerkurs for søkere som har karakteren 3 eller lavere i norsk og matematikk, sier studiedirektør Anne Mari Harper ved Høgskolen i Finnmark. I fjor var søkningen god, men 75 prosent var ukvalifiserte. Høgskolen har hatt åpen dag for elever og rådgivere fra de videregående skolene med fokus på inntakspoeng. Universitet og høgskoler samarbeider om felles annonsering. Gnist-kampanjens nettside, « har hatt over unike besøk siden starten 10. mars i år. Det er en økning på 30 prosent målt mot fjorårets kampanje, sier seniorrådgiver Lennart H. Hartgen i Kunnskapsdepartementet. Lærerutdanning Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lanserer årets Gnist-kampanje. Anders Damhaug lot seg ikke friste. Arkivfoto: Marianne Ruud Departementet har samarbeidet med fem av lærerutdanningsregionene om å arrangere regionale møter. Målet har vært å invitere unge entusiastiske lærere som forteller om læreryrket til unge søkere, sier Hartgen, som legger til at statsråden har vært på to av møtene, mens lærer Halvor Tjora fra TV-serien «Blanke ark» har vært på tre. Elevorganisasjonen, Pedagogstudentene, Utdanningsforbundet og Gnists andre partnere har også deltatt. På møtene har vi formidlet at det blir en ny og bedre lærerutdanning til høsten og at yrket er viktig. På Østlandet ligger lærerutdanningsstedene tett. Rapper de søkere fra hverandre? Vi har oppfordret dem til å utfylle hverandre, og opplever at det foregår et utstrakt samarbeid, sier Hartgen. Er det Utdanningsforbundets oppgave å rekruttere lærere? spør Utdanning Haldis Holst, nestleder i Utdanningsforbundet. Lærerutdanning og -rekruttering er myndighetenes ansvar. Det overordnede målet med Gnist er å heve læreryrkets status, slik at det blir attraktivt å være lærer, sier Holst. Hun legger til at det er i medlemmenes interesse å sikre at de har kvalifiserte kolleger. Å delta i dette partnerskapet gir oss innflytelse i tillegg til den innflytelsen vi får gjennom tariffavtalen og hovedavtalen, sier Holst. ls@utdanningsnytt.no > Fristen for å søke lærerutdanning gikk ut 15. april. Opptakskrav er minimum 35 poeng fra videregående og minst karakteren 3 i norsk og matematikk. Søkerlistene fra Samordna opptak offentliggjøres 26. april. utdanningsnytt.no Sperrer Facebook I Oppland har samtlige videregående skoler sperret Nettby og Facebook for elevene. Det gjøres også forsøk i fylket med at lærerne kan styre elevenes nettbruk i timene, skriver NRK. [16.04.] Vil ha mer aktiv ungdom Oppland fylke gir kroner til Gjøvik-regionens ungdomsråd for å få ungdom mer aktiv, ved å forsterke etablerte møtearenaer og skape nye i tilknytning til skole og fritid, skriver fylkeskommunen på sine nettsider. [15.04.] Datalagring på klare vilkår Styret i Unio mener at datalagringsdirektivet bør implementeres i norsk rett. De viktigste innsigelsene var knyttet til personvern og risikoen for misbruk av data, ifølge Unios nettsider. [15.04.] Videreutdanning innen realfag I august kan realfagslærere i grunnskolen og videregående skole få påfyll på Narom på Andøya. Professorer, ingeniører og forskere vil sørge for at dagene på rakettskytefeltet blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige, lover Narom (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) på sine nettsider. [15.04.] Populær videreutdanning Høgskolen Stord/Haugesund er et populært sted for videreutdanning av lærere og tilbyr videreutdanning i vurdering, klasseledelse og tilpasset opplæring og aktuelle skolefag. Hos oss har vi over 300 lærere som tar ulike videreutdanninger utover grunnutdanningen, sier dekan ved avdeling for lærerutdanning og kulturfag (ALK) ved høgskolen, Liv Reidun Grimstvedt til Haugesunds Avis. [14.04.] Bokpris for barnebøker I år går Skolebibliotekarforeningens litteraturpris til Endre Lund Eriksen for hans samlede forfatterskap av barne- og ungdomsbøker, melder foreningen i en pressemelding. [13.04.] 8

9 > Barnehageblokade kort fra kloden Tove Falck (til venstre) og Unni Ljøstad streiket i over 200 dager for å få tariffavtale med Portveien barnehage. På landsmøtet i Utdanningsforbundet høsten 2003 ble de berømmet for den kampen de hadde gjennomført. Arkivfoto: Aase Andreassen Nærmer seg tariffavtale En konflikt om tariffavtale som har vart helt siden Utdanningsforbundet ble stiftet i 2002, kan snart være over. Eierne av Portveien barnehage i Aust-Agder sier nå at de ønsker å inngå en avtale med forbundet. Tekst: Knut Hovland Ber fylkesmenn se på nedleggelser > Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har bedt landets fylkesmenn se på årsakene til skolenedleggelser i sine fylker. Årsaken til dette er blant annet Aftenpostens oppslag om at det er de rødgrønne som har lagt ned flest skoler. I de rødgrønnes periode er det lagt ned 230 skoler, dobbelt så mange som under Bondevik II-regjeringen. De siste fem årene har elever opplevd at skolen deres er blitt nedlagt, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementets raske reaksjon på offentliggjøringen av tallene skyldes at departementet vil ha en best mulig oversikt over situasjonen lokalt, sier Kristin Halvorsen til NTB. > I hvert eneste nummer av Utdanning de senere årene har det vært en fast annonse underskrevet av lederen og forhandlingssjefen i Utdanningsforbundet om blokade av Portveien barnehage i Fevik og Hisøy. I annonsen, som også står i bladet som går ut denne uken, heter det blant annet: «Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet, med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet paragraf 22, pålegges ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtale er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet.» Til avisen Agderposten sier en av eierne, Håvard Orlien, at det ikke er noe hyggelig å bli utsatt for blokade. De merker også at det er relativt liten interesse for å søke førskolelærerstillinger i Portveien. Orlien sier at de har et styrevedtak på at Portveien skal være omfattet av tariffavtalen Private barnehagers landsforbund (PBL) har med Utdanningsforbundet innen Da den gamle avtalen med Utdanningsforbundet/Norsk Lærerlag utløp i 2002, endte det med en streik som varte i 230 dager. Den ga ikke noe resultat, og dermed ble det en årelang blokade av de pedagogiske stillingene i barnehagen. Den kan altså snart være over. Leder i Utdanningsforbundet Aust-Agder, Marianne Moen Knutsen, sier at en tariffavtale omfatter langt mer enn lønn. Det handler blant annet også om rettigheter knyttet til permisjoner, overtid og pensjon. Moen Knutsen mener det er en fordel for både arbeidstaker og arbeidsgiver å ha ordnete forhold. En arbeidsavtale fører til forutsigbarhet, og du vet hva du har å forholde deg til når det gjelder lønn og andre forhold, sier fylkeslederen til avisen. Fra fylkeslaget blir det også pekt på at det er mangel på førskolelærere, og eierne er blitt mer opptatt av å vise til tariffavtaler for å kunne rekruttere de beste. Det samme blir vektlagt fra PBLs side. kh@utdanningsnytt.no > Kina Verdens eldste førsteklassing > I begynnelsen av april hadde Ma Xiuxian sin første skoledag. Hun er 102 år, og dermed den eldste skolestarteren i verden, ifølge den britiske nyhetskanalen Sky News. Kvinnen ble tilbudt en plass ved barneskolen etter at hun fortalte at hun alltid har drømt om å gå på skolen. Med høreapparat og forstørrelsesglass møtte hun opp til første time. Etter den første skoledagen sa hun: «Takk, lærer! Takk, klassekamerater! Jeg skal studere mye og gi mitt bidrag til landet». > Australia Strid om nasjonale prøver > Den australske regjeringen krever at foreldre skal være til stede i klasserommet under de nasjonale prøvene dersom lærerne boikotter gjennomføringen av prøvene, noe lærerforbundet AEU vedtok denne uka. Undervisningsministeren i Northern Territory vil imidlertid ikke gå med på å pålegge foreldrene dette. Han mener at forhandlingene mellom regjeringen og lærerne må fortsette. Lærerne frykter at prøvene skal brukes til å rangere skoler, skriver avisa Northern Territory News. > USA Krever stans i segregering > En dommer i delstaten Mississippi i USA har gitt et skoledistrikt ordre om å stanse en praksis som fører til at svarte og hvite elever får undervisning hver for seg. I Walthall-fylket får over 300 hvite elever skifte til skoler der andelen hvite er høyest fra før. Dommer Tom Lee krever at dette må strammes kraftig inn. I tillegg må skolene slutte å dele inn klasser etter hudfarge, melder nyhetsbyrået Reuters. 9

10 Utdanning > nr 8/23. april 2010 aktuell profil! Hvem: Lars Haukaas (61) > administrerende direktør i Spekter Aktuell med: Provoserte med et utspill i Dagens Næringsliv der han sier at Norge ikke har et likelønnsproblem.! Provokatøren Spekter-direktør Lars Haukaas sa at kravet om en statlig likelønnspott på toppen av oppgjøret var et tegn på manglende ansvar for fellesskapet. Da ble det bråk. Tekst: Marianne Ruud Foto: Jon Hauge/Scanpix > Dagen før tariffoppgjøret startet i offentlig sektor, uttalte Lars Haukaas til Dagens Næringsliv: «Vi har ikke et likelønnsproblem i Norge». Da han la til at organisasjonene i offentlig sektor ikke tar hensyn til fellesskapet når de krever en likelønnspott på toppen av rammen for det ordinære lønnsoppgjøret, kom det kraftige reaksjoner fra både LO Stat og Unio. Lars Haukaas er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. Foreningen organiserer en rekke offentlig eide foretak innen blant annet helsesektoren og jernbanen. Spekter har 200 medlemsbedrifter med rundt arbeidstakere. Lars Haukaas vokste opp ved Ola Narr i Oslo, i dag Tøyen, og gikk på Tøyen skole. Deretter ble det realskole på Foss og ett års teknisk utdanning på yrkesskolen Østre Elvebakke. Til slutt fullførte han gymnaset på Foss. Haukaas tok juridisk embetseksamen i Han har en lang karriere bak seg med ulike lederverv innen offentlig sektor. I denne perioden har stadig flere statlige monopoler blitt omdannet til foretak og aksjeselskaper. Markedstilpasningen er nødvendig, ifølge Haukaas. Da han i 1988 ble utnevnt til personaldirektør i NSB, kom han fra stillingen som personal- og organisasjonssjef i Norsk Medisinaldepot. Den gang en statlig monopolbedrift, i dag et børsnotert selskap. Også NSB var en statlig monopolbedrift da Haukaas kom. Til Aftenposten sa han at bedriften trengte et mer markedstilpasset lønnssystem og at lederne måtte få frihet til å ansette den best kvalifiserte. Han klaget på at regelverket var en hindring. I 1991 var det strid om både lederlønninger og konsulenthonorarer, og NSBs sjefer ble gransket av Riksrevisjonen. Behovet for å endre organisasjonsform presset seg fram. NSB ble i 1996 delt opp i NSB BA (begrenset ansvar) og Jernbaneverket. I 2002 ble NSB omdannet til aksjeselskap. I 1995 tok Lars Haukaas over som leder for Navo (Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning). I januar 2010 sa Spekter at foreningen prioriterer likelønn. Men når Unio sammenligner kvinnedominerte yrkers utdanningslengde med mannsdominerte yrkers utdanningslengde og forlanger statlig likelønnspott, får de ingen støtte fra Haukaas. Han mener Unio har tilranet seg likelønnsbegrepet og omdefinert det. Ifølge Haukaas er likelønn lik lønn for likt arbeid. Dette kravet, som han selv sto på barrikadene for på 70-tallet, mener han stort sett er innfridd. Derimot mener han at vi har et likestillingsproblem i Norge. Det går ut på at kvinner har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn menn og at de derfor har lavere inntekt. Det er også kvinnene som går ned i stillingsprosent etter at et par har fått barn. «Når kvinner har en samlet inntekt på 65 prosent av menns, må vi se på hva som kan gjøres med det», sier han til Utdanning. Selv om han er motstander av en statlig likelønnspott, mener han at bedriftene må overvåke at de ikke bryter likestillingsloven. I den grad bedriftene oppdager slike skjevheter, mener han de har en jobb å gjøre. Derfor forsvarer han at LO og YS fikk gjennomslag for en pott til minstelønns- og likelønnstiltak i år. Haukaas kritiserer politikerne for å ha skapt forventninger om en likelønnspott i årets tariffoppgjør. Han råder politikerne til å holde seg på en armlengdes avstand både før og under forhandlingene. Gjerne to og tre også. Forhandlingene har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ansvar for alene, mener Haukaas. Fagorganisasjonene, som før lønnsoppgjøret sa at de ville prioritere likelønnsspørsmålet, følte seg kraftig provosert over uttalelsene til Lars Haukaas i forkant. «De får se til å bestemme seg. De kan ikke både si at de vil prioritere likelønn og samtidig si at det ikke finnes et likelønnsproblem», sa LO Stats nestleder Eivind Gran, til aktuell.no. «2010-oppgjøret bør bli det tariffoppgjøret der vi virkelig tar tak i likelønnsspørsmålet og lar ord bli til handling», sa lederen i LO Stat, Tone Rønoldtangen, til NTB. Av kolleger betegnes Haukaas som engasjert, energisk og faglig forberedt. Hans motto er at man ikke skal komme til forhandlingsbordet «med hendene i lomma». I forhandlinger betegnes han som kreativ, løsningsorientert og en person som både tenker overordnet strategi og har blikk for detaljer. Skal han koble av fra jobb, reiser han gjerne til landstedet i Sverige. Der er han i gang med å restaurere et gammelt hus. mr@utdanningsnytt.no «Han mener Unio har tilranet seg likelønnsbegrepet og omdefinert det. Ifølge Haukaas er likelønn lik lønn for likt arbeid.» 10

11

12 Strid om skjønn ell

13 Utdanning > nr 8/23. april 2010 tema. Alle barnehager skal tilby språkkartlegging. Regjeringa fikk stortingsflertallet med på det da Stortinget behandla Stortingsmelding 41: Om kvalitet i barnehagen. Men vedtaket førte til et protestopprop der barnehagekvaliteten blir framstilt som trua. Side > Åshild Buenaventura i Jessheim barnehage vil observere språket til Sebastian Frank ved å prate med ham. Hun vil vurdere språkutviklinga hans etter profesjonelt skjønn. Å bli pålagt av foreldre å språkkartlegge etter skjema vil hun ikke. er skjema

14 Utdanning > nr 8/23. april 2010 tema.kvalitet i barnehagen Tekst: Kirsten Ropeid, kr@utdanningsnytt.no Foto: Erik M. Sundt Mistillit til førskolel Å gjøre det obligatorisk å tilby språkkartlegging kan oppfattes som en mistillit til førskolelærernes observasjonsevne. > Det er ikke lett å snappe opp hvem i den engasjerte forsamlinga av pedagogiske ledere i Jessheim barnehage i Ullensaker i Akershus som formulerer det først. Men alle er enige. Vi har da såpass med fagkunnskap at vi kan se på barnet om vi bør vurdere spesielle tiltak. Vi trenger ikke å studere skraveringer på et skjema for å oppdage det, sier en annen, og stemninga på personalrommet er like samstemt. De er kommet smettende inn fra hver sine avdelinger for å si noen sannhetsord. For hele førskolelærergruppa er mektig irritert over Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen, som Stortinget vedtok 2. mars, med krav om å tilby obligatorisk språktest av treåringene. Og de er like lite begeistra for pålegget om å overføre skriftlig dokumentasjon om enkeltbarn fra barnehagen til skolen. Opprop Ifølge meldinga skal alle barnehager gi tilbud om språkkartlegging til alle barna i barnehagen. Det er det som har vist seg mest kontroversielt. 5. mars blei et opprop mot stortingsmeldinga lagt ut på internett, og 19. mars hadde oppropet samla 2500 underskrifter. Pedagoger i universitet og høgskole dominerer, sammen med barnehageansatte, som Hilde Kværne, styrer i Jessheim barnehage. Men også personer fra andre miljøer har skrevet under, som tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, Thor Bjarne Bore, og lektor Inge Eidsvåg ved Nansenskolen på Lillehammer. Ser dere ikke behovet for mer struktur i barnehagearbeidet? spør Utdanning pedagogene i Jessheim barnehage. Vi har struktur, sier styrer Hilde Kværner. Vi har et godt språkmiljø, vi har bygget kompetanse over mange år og kan gi nyansatte god støtte og vettuge debatter. Vi trenger ikke å pådyttes en metode for å leite etter feil og mangler ved barnet for å få struktur og kvalitet, sier Kværner. Dette er ikke anna enn en jakt på den standardiserte treåringen. Men det er et barn som heldigvis ikke finns, supplerer Karin Nordseth. Ser vi et barn som har problemer med kommunikasjonen, ja så løfter vi fram det barnet på tradisjonelt barnehagevis. Da tilegner barnet seg oftest det det har mangla. Og gjør ikke barnet det, har vi ikke problemer med å skaffe pedagogisk-psykologisk tjeneste eller andre hjelpeinstanser den dokumentasjonen de trenger for å vurdere barnet, supplerer Trine Berthling. Mine språkobservasjoner er alltid et sentralt bidrag til givende og viktige fellesrefleksjoner under foreldresamtaler, fortsetter hun. Men at foreldre med loven i hånd skal komme og kreve språkkartlegging av barn som er i fin utvikling, er helt meiningsløst, sier Berthling. Er det ikke riktig at mange førskolelærere meiner språkkartlegging har vært med og gitt tyngde til arbeidet? Vi ser at å skravere på et skjema blir markedsført som et tegn på kvalitet. Det er sterkt beklagelig. Kvalitet er det totale miljøet i barnehagen, språkmiljøet inkludert, og førskolelærernes evne til observasjon av hele barnet og til å handle deretter, sier Hilde Kværner. Og så blir jeg spørrende når kunnskapsminister Kristin Halvorsen snakker om frafallsproblematikken i videregående skole og sier at aldri mer skal man kunne si om en tenåring som har 14

15 ærerne «At foreldre med loven i hånd skal komme og kreve språkkartlegging av barn som er i fin utvikling, er helt meiningsløst.» Trine Berthling, førskolelærer Hilde Kværner, Åshild Buenaventura, Trine Berthling og Karin Nordseth i Jessheim barnehage har latt seg hisse opp over pålegget om språkkartlegging i stortingsmelding 41: Om kvalitet i barnehagen. droppa ut at alle så problema alt i barnehagen, men ingen gjorde noe, fortsetter hun. For relativt få år siden gikk en mye mindre andel av førskolebarna i barnehage. Og barna begynte først da de var tre. Nå kommer tilnærma alle, og de kommer tidlig. Det har gitt oss helt andre muligheter for å observere, hjelpe og støtte. Ettåringene er blitt en enorm styrke for barnehagen. Så hvorfor er det nå vi skal presses inn i snevre arbeidsformer? spør hun. Unødvendig rapportering Hva synes dere om å bli pålagt å gi skriftlig informasjon til skolen om barnas interesser, leik, læring og utvikling? Et kollektivt sukk drønner i furupanelet. Unødvendig, er det første ordet som formuleres. Skolelærernes oppgave er å møte hvert barn der det er der og da, og det er de fullt i stand til, sier Christine Granerud. Naturligvis skal vi samarbeide med skolen. Men for barn i grei utvikling er foreldra fullt kapable til å gjøre greie for det de nå spør etter. Vi har viktig barnehagearbeid å gjøre, sier Åshild Buenaventura. Så piler de av sted igjen. Vårsola har tæra hardt på snøen, og ungene har henta syklene av vinterdvalen og tråkker så sølespruten står. Det gjelder å være på plass der det skjer. Overraska over protestene Arild Stokkan-Grande tar imot Utdanning den dagen barnehageoppropet mot stortingsmeldinga han har vært saksordfører for, runder 2500 underskrifter. > Stortingsrepresentanten fra Nord-Trøndelag Arbeiderparti blunker lett over lapskausen i Stortingsrestauranten når vi gir ham dagens tall. Jeg visste ikke det var et slikt opprop i det hele tatt, innrømmer han, og virker stillferdig overraska. Under stortingsdebatten 14 dager tidligere kritiserte Venstres Trine Skei Grande stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen, for å ikke inneholde mange konkrete tiltak eller store forpliktelser. Det er parlamentarisk for «et langt gjesp». Etter slik kritikk venter en ikke protestaksjoner. Men under komitearbeidet fikk vi mange og sterkt negative innspill. De overraska oss, og jeg meiner vi har lytta oppmerksomt til argumentasjonen, sier Arild Stokkan-Grande. I skolen vokser protestene mot en for instrumentell undervisning for hver ny test som blir innført. Hvorfor overrasker da protester mot kartlegging i barnehagen? Fordi meldinga er klar beskjed om at barnehagen ikke skal bli en instrumentell førskole for det skoleforberedende i snever forstand. Tvert om, vi er sterkt bekymra over at barnehagene arbeider mindre med de estetiske fagområda enn før. Med meldinga sender Stortinget klar beskjed til regjeringa om at leiken skal være > 15

16 Utdanning > nr 8/23. april 2010 tema.kvalitet i barnehagen > Overraska over protestene det sentrale i barnehagen, ingen leik skal avbrytes fordi barna skal språkkartlegges. Aktiviteter knytta opp til kunst, kultur og turer skal være helt sentrale. Jeg oppfatter at vi er helt på linje med dem som nå aksjonerer mot dette. «Vi ikke kan risikere at barn går gjennom barnehagen uten at problemene deres blir oppdaga og tiltak satt i verk.» Fakta. Oppdage språkvansker Hvorfor går dere da inn for språkkartlegging? Fordi vi ikke kan risikere at barn går gjennom barnehagen uten at problemene deres blir oppdaga og tiltak satt i verk. Ikke minst Hørselshemmedes Landsforbund understreka faren for Arild Stokkan-Grande meiner han har sendt en klar melding til regjeringa om at barnehagen skal bygge på leik og kulturelle aktiviteter, og er overraska over at han har forårsaka 2500 protestunderskrifter. Foto: Kirsten Ropeid Om kvalitet i barnehagen det overfor oss. For meg personlig blei en samtale med de ansatte i barnehagen til dattera mi viktig. For det første fortalte de at de driver slik kartlegging, og det visste jeg som far ikke noe om. Det er et argument for at det er foreldrene som skal gi tillatelse til kartlegging. Samtidig sa de at kartlegging ikke tok tid bort fra anna arbeid. Barna blei aldri forstyrra i leiken fordi de skulle kartlegges. Barna blir observert mens de leiker. Har du ikke hørt fra andre hold at språktesting er en av de største tidstjuvene i barnehagen? Det er tydeligvis ulike opplevelser av det. Og kartlegging gjøres i svært stort omfang. Derfor skriver vi i meldinga at vi trenger en kvalitetsmessig gjennomgang av kartleggingsarbeidet. Dessuten må vi sikre at observasjonene blir utført av godt kvalifiserte medarbeidere. Det er bare ett av argumenta for at vi i meldinga sier at barnehagene trenger flere ansatte per barn, flere førskolelærere, men også flere med anna bakgrunn. At andelen småbarn i barnehagene øker, er et anna argument for det. Viktig er også barnehagens muligheter som et instrument for sosial utjamning. Skal barnehagen fungere slik, må hvert barn bli sett og fulgt opp. De ansatte må få mulighet til faglig refleksjon. Det krever mindre barnegrupper og flere ansatte. «Departementet skal vurdere om målene tilknytta fagområdene kan bli tydeligere,» heter det i meldinga. Betyr det at mål for arbeidet i barnehagen skal bli lettere å evaluere? Nei! Det betyr at vi må sikre et godt tilsyn av barnehagene, slik at det ikke blir for store forskjeller mellom barnehager rundt om i landet, og mellom private og kommunale barnehager. Ikke minst overføringa av barnehagetilskudda til kommunene gjør dette viktig. Vi er vant til at høyresida i politikken ønsker kunnskapstester, mens venstresida holder igjen. Er det påfallende at dere nå byter roller? Det er ikke snakk om testing, men kartlegging gjennom observasjon, og må sees parallelt > I tillegg til språkkartleging er å styrke barnehagen som læringsarena sentralt i Stortingsmelding 41. Regjeringa vil utarbeide nye bestemmelser for dokumentasjon og vurdering, og etterlyser metodeutvikling på dette feltet. Departementet vil kreve at skriftlig dokumentasjon om barnas interesser, leik, læring og utvikling overleveres fra barnehagen til skolen. Yrkestittelen førskolelærer endres til barnehagelærer. med at vi skal ha en sterkere innsats overfor barnehagebarna. For dårlig dialog Arild Stokkan-Grande er ferdig med lapskausen og griper etter kaffen. Han stirrer ned i koppen som en spåmann som leiter etter tegn i kaffegruten. Jeg er så heldig å være æresmusiker i barnehagen på hjemstedet mitt, sier han i det han igjen løfter blikket. Stokkan-Grande var organist i Levanger til han blei stortingsrepresentant i Etter det har jeg ikke fått utført æresoppdraget så ofte, men lite er morsommere. Det har også vært med på å overbevise meg om betydningen av de estetiske fagområdene i barnehagen, og av at barnehagens læringsoppdrag skal bygge på leik og kulturell aktivitet. Derfor er jeg sterkt takknemlig for engasjementet for innholdet i barnehagen som oppropet gir uttrykk for, slår han fast. Paradokset med at oppropet er en protest mot meldinga han har vært saksordfører for står likevel der. Grunnen må jo være at dialogen mellom politikere og fagfolk ikke har vært god nok. Jeg må finne en måte vi kan snakke mer konstruktivt sammen på, slår han fast som en foreløpig sluttakkord. Barnehageopprop «Regjeringen ønsker å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer. Det skrives et helt nytt kapittel i norsk barnehagehistorie når man på denne måten vil gjøre barns prestasjoner til målestokk for barnehagens kvalitet.» heter det i oppropet som protesterer mot den vedtatte stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen. Initiativtakerne til oppropet er Trude Evenshaug, dr.polit., Jan-Erik Johansson, professor i barnehagepedagogikk, Høgskolen i Oslo, Hilde Dehnæs Hogsnes, høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold, Jon Kaurel, spesialkonsulent i Utdanningsforbundet, Knut Kvaran, høgskolelektor. DMMH, Lars Løvlie, professor emeritus i pedagogikk, Universitetet i Oslo, Brit Nordbrønd, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Oslo, Ninni Sandvik, førstelektor, Høgskolen i Østfold, Harald Thuen, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo, Bente Ulla, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Østfold og Solveig Østrem, førsteamanuensis i etikk, Høgskolen i Vestfold. 16

17 Markedsideologien har nådd småbarna Språkkartlegging viser at de nyliberale, individorienterte idealene som preger stadig mer av arbeidet i skolen også er på vei inn i barnehagen, sier Lars Løvlie. > Han er nylig avgått, og fortsatt aktiv, professor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo, og en av personene bak barnehageoppropet. Han har engasjert seg fordi han meiner Stortingsmelding 41 er enda et uttrykk for at sluttmålstenking og markedsideologi griper om seg i utdanningssystemet. I formålsparagrafene for de ulike utdanningsslaga kan vi fortsatt finne ord om «mellommenneskelighet», «solidaritet» eller «nestekjærlighet». Men ellers er det «kunnskap», «ferdighet» og «kompetanse» som dominerer alle politiske dokument og andre typer styrende skriv. Hvordan kan mellommenneskelighet blir en ferdighet? Hvordan kan dannelsesaspektet ved utdanning formuleres som et læringsutbytte? spør han retorisk. Er språk en ferdighet som kan kartlegges? Ja. Men i barnehagens svært gode rammeplan står det at det som skal evalueres i barnehagen, er de voksnes arbeid, ikke barnas prestasjoner. Det gjelder også for språkkartlegging. Men det er ikke det det legges opp til nå. Dermed føyer kartlegginga seg inn i mønstret vi ser fra skolen, der tester gjør lærerne mer Mye bra i meldinga Stortingskomiteen gjorde viktige forbedringer i meldinga, sier Elin Bellika, kontaktperson for barnehage i Utdanningsforbundets sentralstyre. ansvarlige overfor høyere myndighetspersoner enn overfor sitt eget arbeid. Mange førskolelærere opplever at språkkartlegging gir deres arbeid større vitenskapelig legitimitet. Så synd. Det viser ennå en gang at tester og kartlegging svekker lærernes krav om å kontinuerlig profesjonalisere sitt skjønn. Dermed svekkes også mulighetene for å bruke skjønnet til å vurdere når et barn eller en situasjon krever ekstra tiltak. Ansatte med vitenskapelige stillinger i pedagogikk ved universitet og høgskole er sterkt representert i barnehageoppropet. Bak de mest brukte kartleggingsverktøya i barnehagen står spesialpedagoger på tilsvarende akademiske nivå. Er det en motsetning mellom pedagoger og spesialpedagoger i akademia? Individualiseringa i utdanninga gjør spesialpedagogikken mer viktig. Jeg ser med skepsis på utviklingen av en diagnostisk kultur i barnehagen. I rapporten «Gull av gråstein» sies det at frafallsproblematikken i videregående skole begynner i barnehagen. Er det ikke da riktig med tidlige tiltak? Det viser jo tydelig hvordan tankegangen fra skolen, om å kvalifisere enkeltindivider til samfunnsmessig arbeid, nå flyttes videre ned i barnehagen. Men deler barna disse vyene? Kan vi gjøre små barn ansvarlig for ei framtid som ligger femten, tjue år unna? > Bellika gjør det klart at det er en grunn til at Utdanningsforbundet som organisasjon ikke stiller seg bak barnehageoppropet. Behovet for flere førskolelærere i barnehagen er kommet klarere fram. Meldinga slår også fast at mindre barnegrupper bør vurderes, og at ingen ansatt skal være aleine med barna. Dette er vi svært fornøyde med, sier hun, Meldinga sier at å tilby språkopplæring om foreldra ønsker det, skal være obligatorisk, ikke at kartlegging skal være det. Med flere førskolelærere i barnehagen vil førskolelærerne lettere, sammen med foreldra og gjennom tett kontakt med og observasjon av barna, ha nok informasjon til å vurdere hvilke barn som trenger ekstra hjelp og støtte, sier hun videre, og fortsetter: Språkkartlegging i stor stil kan bli et paradoks. Hvis kartlegging viser at et barn ligger noe etter i språklig utvikling, er tiltaket en barnehage med et godt og allsidig språkmiljø. Men hvis førskolelæreren har mye av tida si bundet opp til kartlegging, kan det gå ut over nettopp muligheten til å skape dette språkmiljøet. Er dette paradokset en grunn til at dere må være forberedt på kritikk når Utdanningsforbundet ikke støtter oppropet mot stortingsmeldinga? Nei. I hele arbeidet med meldinga har vi holdt fram de faglige synspunkta for å løfte kvaliteten i barnehagene. Hva tenker du om at mange førskolelærere opplever språkkartlegging som en styrking av profesjonen? At det er en faglig debatt vi må ta. Når blir observasjon kartlegging, og når blir kartlegging test? Er det problematisk at tillitsvalgte på ulike nivå i Utdanningsforbundet har skrevet under oppropet? I deres situasjon ville jeg nøyd meg med å skrive under med navn, og utelatt verv. Men at andre har valgt annerledes er ikke vanskelig å akseptere, sier Elin Bellika. Rammeplan for barnehager er glitrende. Derfor protesterer vi når viktige element i den svekkes, sier Lars Løvlie. Foto: Kirsten Ropeid Barnehagefolk har brukt nettopp langsiktige utbytte av å gå i barnehagen til å legitimere barnehage. Små barn har moralske følelser og læringsevne som på sitt vis langt overgår voksnes. Men samtidig opererer barn følelsesmessig og intellektuelt innafor helt andre perspektiver. Å snakke om barndommen som en egen verden er ikke romantikk, men realitet. Dette er glimrende ivaretatt i Rammeplan for barnehagen. Derfor protesterer vi når viktige elementer i den svekkes. En språkkartlegging vil føre til en forandring i hva barnehagen skal drive med, og rette den inn mot å bli mer produktiv, slik skolen er blitt. Vi var noen som trodde den rød-grønne regjeringa ville bringe nye perspektiver inn i utdanningssystemet. Men det eneste som er skjedd, er at veksten i privatskoler er stoppa. Ellers er Høyres skolepolitikk videreført, avslutter Lars Løvlie. Ny høring Påbud om å tilby språkkartlegging kan bare skje etter enda en høringsrunde. > Sjøl om stortingsmeldinga er vedtatt, fører den ikke automatisk til endringer i barnehagen. Å innføre krav om å tilby språkkartlegging vil kreve endring i regelverket. Det kan bare skje etter en høringsrunde, opplyser ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt i Kunnskapsdepartementet. Også andre endringer som er foreslått i meldinga og som krever endringer i lov eller forskrift, vil komme etter offentlig høring. Hvordan vi praktisk skal endre tittelen fra førskolelærer til barnehagelærer, er ikke bestemt. Det kan være naturlig å vurdere det i sammenheng med oppfølginga av den pågående evalueringa av førskolelærerutdanninga, sier han. 17

18 Utdanning > nr 8/23. april 2010 litt av hvert. Barn kan forebygge brann Barn fryder seg i aprilsol og vannlek i Monterrey i Mexico. Foto: Claudio Cruz, AP / Scanpix Ny leiar i Norsk Målungdom > Janne Nygård (20) frå Jølster er ny leiar for målungdommen. Ho er 20 år, kjem frå Jølster i Sogn og Fjordane og vart vald til ny leiar på det 49. landsmøtet til organisasjonen. Bror-Magnus Sviland Strand (20) frå Sandnes vart vald til nestleiar. Tone Rossow (21) frå Asker i Akershus er vald til dagleg leiar. Den største utfordinga vert å opne for nynorsk i rikspressa. Vi skal gjennomføre ein kampanje for å opne for nynorsk i dei største nettavisene. Eg > Lærerutdanningen og -yrket konkurrerer med mange andre utdanninger og yrker, og lærernes synkende status gjør det vanskeligere å tiltrekke unge til utdanningen, viser en ny undersøkelse fra Nordisk ministerråd. Respondentene framhever at lærergjerningen betyr mye for samfunnet. Særlig i Danmark, Norge og Sverige gjør likevel mangelen på gode rollemodeller og negativ medieomtale yrket mindre attraktivt. Finland skiller seg ut, fordi både lærerutdanningen og -gjerningen nyter stor anseelse der. Dermed er det dobbelt så mange søkere som studieplasser på lærerstudiet. Søkertallene i de øvrige nordiske landene har i hovedtendens vært fallende. I Norge økte antall søkere i 2009, kanskje grunnet kampanjen «Gnist partnerskap for en helhetlig lærersatsing». Lønn er viktigste årsak til at unge velger bort læreryrket. Lønnen i Norden ligger omtrent på samme startnivå. Lærerlønnen i Finland er ikke høyere enn i de andre landene, men statusen ved å være lærer gjør at yrket anses som attraktivt. Rapporten bygger på intervjuer og en spørreskjemaundersøkelse blant elever i videregående skole og lærerstudenter fra de fem nordiske landene, og den er utført av vil lese om fotball-vm og Melodi Grand Prix på nynorsk, seier Nygård i ei pressemelding. Dei siste tre åra har Norsk Målungdom hatt leiarar frå Oslo, og ein stor del av medlemsmassen til organisasjonen kjem frå bokmålsområde. Den nyvalde leiaren vil ha med seg fleire frå nynorskområda. Andre viktige saker i det kommande arbeidsåret er å betre språkkompetansen hjå lærarstudentar, og at innvandrarar i nynorskkommunar skal få norskopplæring på nynorsk. Læreryrkets fallende status påvirker studiet Lønn er viktigste årsak blant unge for å velge bort læreryrket. Arkivfoto: Inger Stenvoll Danmarks Evalueringsinstitut og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet for Nordisk Ministerråd. > Nettstedet brannvettskolen.no tilbyr skolene undervisningsopplegg om brannvern og el-sikkerhet for ulike klassetrinn. Det er utarbeidet av Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen, som består av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Gjensidige og Norsk brannvernforening. Det er viktig at barn og unge lærer om hva de kan gjøre for å forebygge brann, og hva de skal gjøre hvis ulykken først er ute. Brannvernopplæring i skolen har tidligere reddet både liv og verdier, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening, ifølge egne nettsider. Nettstedet erstatter brannfakta. no og elvett.no. Ny «Bokvennen» > Det litterære magasinet «Bokvennen», som ble startet i 1989 av bokelskeren Jan M. Claussen, kommer nå i ny drakt, og både redaktør Gabriel Michael Vosgraff Moro og redaksjonsråd er nye. Som tidligere bringer «Bokvennen» temaer med utgangspunkt i dagsaktuell litteratur eller fordums forfatterskap. Denne gangen er den franske forfatter og nobelprisvinner Albert Camus viet en stor artikkel av professor Karin Holter i anledning av at det er 50 år siden Camusdøde. I en artikkel skrevet av Liv Hatle kan vi stifte bekjentskap med den finsk-estiske forfatteren Aino Kallas ( ). Kallas var inspirert av historiske kilder og baltiske krøniker, og i fjor kom en av hennes bøker på norsk: «Gjennom eld og vatn». For den som trenger oversikt over verdens litterære arena, kan «Litterært verdensatlas » anbefales. Her har er rekke fagfolk på feltet gitt sine vurderinger, som fyller over tjue sider. Av William Gunnesdal 18

19 Annerledes skoleuke > Vadsø ungdomsskole og byens næringsliv gikk sammen om Skapende uke mars. Uka ble arrangert som olympiske leker der utøverne kom fra planeter. Elevene skulle selv skape planetens identitet, lage kostymer og flagg. Uka ble også en intens yrkesveiledning for elevene. Konkurranse- og lagelementet gjorde at elever engasjerte seg i konkurranser om blant annet beste planetariske matrett, nærmiljøprosjektet Vadstronautene, intergalaktisk mote, snøballkonkurransen Kometyuki, sumobryting og aking. Med hjelp av lærer og elever fra mat- og restaurantfag serverte ungdomsskoleelevene selv varm lunsj til 300 stykker daglig. Elevene var også rundt i barnehager og på skoler for å skape glede og engasjement blant yngre barn. Planeten Kandors innbyggere vant hovedpremien: kroner og hjelp til å arrangere et ungdomsarrangement i Vadsø i løpet av våren. «I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.» Anne-Kat. Hærland (1972-), norsk komiker og programleder Akrobatikk og sjonglering bød disse planetbeboerne på under Skapende uke i Vadsø. Foto: Skapende uke - mer enn du tror Mastergrader - nettstøttet med samlingsbasert undervisning heltid eller deltid Mastergrad i språk, kultur og digital kommunikasjon Studiet kvalifiserer for å undervise i det nye programfaget kultur og kommunikasjon i den videregående skolen. Det gir også et godt utgangspunkt for å arbeide med digital kommunikasjon og kompetanse i medie-, kultur og informasjonssektoren. Mastergrad i kultur- og språkfagenes didaktikk Studiet er tverrfaglig samtidig som det gir fordypning i musikk, norsk eller engelsk. Det gir god innsikt i språklige, kulturelle og estetiske spørsmål som er sterkt fokusert i dagens samfunn og skole. Noen ledige studieplasser - se 19

20 Utdanning > nr 8/23. april 2010 mitt tips. > I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Et fag for hånden Det fine med arbeidslivsfaget er at her kan vi gjøre noe med henda, jubler elever som prøver ut faget på Kongseik ungdomsskole i Tønsberg. Et etterlengtet fag, sier lærerne. Arbeidslivsfag: > Arbeidslivsfag er et prøveprosjekt ved 16 skoler fra høsten 2009, deriblant Kongseik skole. Høsten 2010 utvides prosjektet med 136 nye skoler. Arbeidslivsfaget skal være et praktisk fag som erstatter 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Tekst og foto: Lena Opseth > Kongseik skole holder åpen skole torsdag kveld før påske. Foreldre, søsken, elever og lærere myldrer i korridorer og klasserom. Her er mangslungne aktiviteter å kikke på eller delta i. Rett innenfor inngangen har elever fra arbeidslivsfag to stander. På den ene selges produkter de har laget i arbeidslivsfagtimene: krakker og smykker. På den andre demonstrerer elever hydrauliske leker. Hva er bra med arbeidslivsfaget? spør Utdanning elevene. Det fine er at jeg får arbeidslivsfag i stedet for engelsk fordypning, som jeg ikke har lyst på, sier Nicolai Pedersen. Faget er fint fordi jeg kan gjøre noe med henda, svarer Benjamin Schøn. Faget er gøy fordi jeg får prøve ut voksne ting, som å jobbe i skolefritidsordningen, sier Katharina Foyn Bøe. Det fine med faget er at det er litt jobbaktig. Vi har for eksempel arrangert halloweenkveld for juniorklubben. Det var populært, svarer Rebecca Tobiassen. Lærer i arbeidslivsfag, Erling Hoff, oppsummerer: Det er et godt fag fordi elevene trives og får et pusterom fra en stillesittende skoledag. Skolen trenger et slikt fag. Etterlengtet Primus motor bak arbeidslivsfaget og rådgiver ved Kongseik, Vivil Hunding Strømme, geleider Utdanning omkring blant blide elever og fornøyde foreldre på aktivitetskvelden. Tilbaketrukket i et roligere møterom understreker hun at det fine med arbeidslivsfaget er nettopp det elevene selv sier: Et praktisk fag. Selv gløder hun for faget. Arbeidslivsfag er svært etterlengtet i ungdomsskolen etter at praktisk prosjektarbeid forsvant med innføringen av Kunnskapsløftet i Ungdomsskolen er altfor teoritung, sier hun. Nå håper hun at arbeidslivsfaget skal bli et godt fag. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen besøkte Kongseik i vinter for å se på hvordan vi organiserer arbeidslivsfaget. Hun gikk langt i å uttale at dette er en type fag hun ønsker å innføre permanent i ungdomsskolen for å motvirke feilvalg og frafall i videregående, sier Hunding Strømme, som tror at et fag av typen arbeidslivsfag vil bli innført i ungdomsskolen i nær framtid. Alle skoler vil ha nytte av å planlegge for et slikt fag. Et helt nytt fag Hunding Strømme understreker at det er viktig at faget blir annerledes enn de praktiske fagene man har i skolen fra før. Det er fort gjort at faget kan bli litt mer kunst og håndverk eller litt mer mat og helse; Johannes Mathias Markussen viser noen av produktene elevene lager innen hydraulikk og teknikk på arbeidslivsfaget. Kanskje en fremtidig ingeniør? «Ungdomsskolen er altfor teoritung.» Vivil Hunding Strømme 20