Natur& miljø_. vil det være til hjelp for oss at vare nærområder har en lignende avgift. Kanskje vi ogsa kan fa Frankrike med. sier Auken.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natur& miljø_. vil det være til hjelp for oss at vare nærområder har en lignende avgift. Kanskje vi ogsa kan fa Frankrike med. sier Auken."

Transkript

1 På En Da Natur& miljø_ Nr. I 13. januar årgang Aukeil skuet over Norges kliniaiirnsats KØBENHAVN: - Jeg er skuffet over Norges holdning i klimapoli tikken, sier Danmarks miljø- og energiminis tersvendaukeniet eksiusivt intervju med N&M BulletirL Danmark har som mai å redu sere C02-utslippene med 20 prosent innen Landet vil legge fram dette som et forslag i ftrbindelse med klimafor handlingene i Berlin i april. Norge støtter ikke dette forsla get. istedet går vi inn for sakalt felles gjennomføring, som inne bærer at i-land kan øke sine utslipp mot å betale for utslipps reduksjoner i øst-europeiske land eller u-land. flerntsen har gitt opp På toppen a det hele har mil jøvernminister Thorbjørn Berntsen na signalisert at Nor ge ikke vil klare sitt mål om å stabilisere C02-utslippene innen 2000 pa 1989-niva. Svend Auken sier han er skuffet over at Norge ikke støtter Danmarks forslag. Samti dig erkjenner han at Norge er i en spesiell situasjon, fordi vannkraften spiller en sa stor rolle i energiforsyningen. Hvis det er en forutsetning at mer naturgass skal utvinnes for at andre land skal få ned deres C02-utslipp, sa medfører det større energiforbrenning off shore, sier han. Felles avgift ikke mulig den annen side: er det en tilstrekkelig teknologisk utvik ling i Nordsjøen? Narjeg hører hvilke enorme energimengder som blir brent i forbindelse med utvinningen av naturgass. sa spørjeg om det ikke kan gjøres mer miljøvennlig enn i dag. Vi brenner praktisk talt ikke gass pa vare felt. Under ËUs miljovernminis termøte desember i Ijor ble det klart at det ikke blir noe av lorslaget om en felles C02- eller energiavgift i LU. lles energi-avgift i EU er ikke realistisk pa flere år, sier lederen i Danmarks klima delegasjon, Ole Plougman til, I stedet korn det en i grun nen overflødig erklæring om at hvert enkelt medlemsland kan gjøre som det vil i avgiftsspørs malet. Dette har fatt Svend Auken til å ta initiativ for en egen nord-europeisk C02-avgift. I Danmark er planen a man gedoble C02-avgilïen. Avgift tel vil bli 600 kroner per tonn CO for husholdninger, og 200 kroner i industrien. Det blir en av verdens skarpeste C02-avgifter. vil det være til hjelp for oss at vare nærområder har en lignende avgift. Kanskje vi ogsa kan fa Frankrike med. sier Auken. Liten seier for Danmark Om CO:-avgiften ble begraet pa RadsmØtet i EU de sember, kunne Danmark like vel hale i land en aldri sa liten kl i mase ier. Det tyske formannskapet hadde opprinnelig foreslatt at EU framover skulle gå inn for «ambisiøse reduksjonsmål.» Dette ble for sterk kost for man ge EU-land, og et nytt forslag kom pu bordet. Viktig presisering Det innebar at EUs miljørni nistre unbelilte u begrense el ler redusere CO2-utslippene. Danmark fikk til slutt trumfet gjennom at det skulle sta at EU går inn for å begrense og redu sere utslippene, opplyser Ole Ploug man. Dette var en meget viktig presisering for Danmark, fordi det upner for at landet kan fore ski mål om å redusere klima gassutslippene under partsmø lei i Berlin i april. I og med vedtaket i desember er ogsa resten av EU forpliktet til a støtte et eller annet reduksjons mai. noe Norge altsa ikke vil være med pa. Norge_bryter internasjonal avtale om sur nedbor side 3 Norge er første land som begraver klimamålet side 4 Jiuken: Norge får_lite å si i EØS 5 Villsvinet er tilbake i Norge side 9 Creenpeace klager_på Miljoverndepartementet side 12 Utgitt av Norges Naturvernforbund

2 - Signaleffekten. Vi Gir Vi Planen Det 2 Nr januar 1995 r januar Natur&miljø,, Norges Naturvernforbund Ansvarlig redaktor: Jon Knut Berg Red. sekr: Journalist Jens P. Toldnæs Postboks Grünerløkka 0505 Oslo Bankgiro: Postgiro: /1602 Elektronisk postadresse: Telefon: Telefax: Årets nedtur Annonser tlf: Annonser fax: Prodtiksjon: Gan Grafisk. Trykket pà Cyctus, 100 prosent resirkulert papir. Neste N&M Bullettn kommer 27. latirtar Natur & Miljø Bulletin er medlem av Den norske faqpresses forening. Det er tidlig på året, men siste utspill fra miljø vernminister Thorbjorn Berntsen vil helt sik kert ligge godt an til å bli årets nedtur. Berntsen har kommet til suuuuiluctcns oyehlikk. Klimamålet er begravd. fortalte han nylig til Arbeiderbladet. Det var Høyre som i Stortinget i 1989 presset Arheiulcrp;urtiet til i godta at C02 utslippene skulle stabiliseres på I 1)50_nivå innen ar AP regjeringen hadde ikke tenkt i gi så tungt. SV og Senterpartiet ville på sin side ga mye leiugcu cmi i lcrtallet. Det er karakteristisk tor nu lpmuuuutcuessen i opinionen at ni når klimamålet offisielt forlates i (kl så å si taust Gjestekommentar Godt naturvernår Tborbjorn Berntsen Miljø vernminister Vi er nettopp gilt inn i Det europeiske iiaturvernirct 1995, o det er 25 ir siden sist et jr ble brukt iii :i markere denne saken. I )en eanuen ski det k las siske iatiirveriiet oe et bedre livsernnnlae i fokus, oe alle aktiviietene ujeiiiioin :irei hi dro til ü styrke arbeidet med mijovernsp0rsinilet hide nasjonalt og internasjonalt. Nt skal (lei as nye 1ft. Over 90 pio iit av l-tnopas natur oiiirader lieer ntenlor verne de oiniadei, og det er her vi finner det storste hiologiske nnicl olilet o de mest brukte rekreasjonsonir:idene. Samti die er (lei (lisse omradene som er niest tilsatt når naturressur ser tas ni eller det settes igang ny okononi isk virksomhet. A rei s kampanje har satt nett opp slike oinrader Øverst pa tenia l ista. Med det understre kes et veldig viktig poeng: Ev nen til å fl rvalte de ikke <erne de nat nronirådene er avgjøren de tor oiii vi skal mi malet om en h:i.rek ra llig utvikling. I dcii norske kampanjen er bevarini av biologisk mang hud og styrking av allemanns rei i cii liovedtema. Av vare onila arter, er rundt 2001) truet. Bare 22 prosent av landonirådene ligger mer enn cm km fra tekniske anlegg og utbygginger i Sør Norge åtte proseut. Økende turisme, et marked som blir stadig mer betalingsvillig nar det gjelder rettigheter til jakt og fiske og bruk av motoriserte kjøretøy, har i de siste arene bidratt til en konunersii1isering a frilufts go(lene min pa sikt kan under rave allemannsretten. Denne iii tordnngen ma vi ta fatt i. Vi vil bruke naturvernaret til å rette oppmerksomheten pa (le verdier mangloldet i natu ren og allemannsretten repre senterer. Det kommer ikke av seg selv, men forutsetter en fol kelig mohilisering og ansvar liggjøring for disse uerstatteli ge verdiene. Dette stiller store krav til myndigheter og andre sekto rer. Miljøverndepartementet (MD) vil gjøre en særlig inn sats pi lilgende omrader: Vi samarbeider med andre departement for å sette i verk en handlingsplan for biologisk mangfold. Vi arbeider med bio logisk mangfold i nordomra dene. med utvidet barskogvern. nasjonalparker, skjærgardspar ker, bevaring av landets viktig ste kulturlandskaper, miljøvern i kommunene. sur nedbør, for urensning, avfall og aksjon vannmi Ijø. Vi arbeider ogsa med i la etablert et Statens naturoppsyn, der oppsyn, be kjempelse av rniljøkrimimditet og styrking av naturinforma sjon vil sta sentralt. Bred folkelig deltakelse er en forutsetning mr i lykkes med Naturvernaiet. I-ler står en holdningsskapende kampanje sentralt. De gode erfaringene fra Friluftslivets ar viserat den ne oppgaven er organisasjone ne spesielt egnet til i ta seg av. MD har stijt ti millioner kroner til disposisjon. Tilsagnet er i all hovedsak gitt til de to «para plyene» SRN og FRIFO, men det er en klar forutsetning at midlene skal omsettes gjennom medlemsorganisasjonene og deres lokallag. Si langt jeg har kunnet registrere, er det plan lagt en rekke gode aktiviteter, knyttet opp til målet for Natur vernåret, og som jeg er sikker pa vil ha katalysatoreffekt i for hold til hele kampanjen. En aktiv deltakelse i naturarv arbeidet betyr ogsa at vi tar et ansvar for at de neste genera sjonene skal fa ta del i de sam me naturopplevelsene. Ogsa i neste århundre ma ungene kun ne plukke «den flirste IØ\ etann» til mor, eller fryde seg over en blomstereng. Vi far legge oss Einar Skjæraasens ord pa min net: «Du sko itte trø i graset. S/N de vpira lvt/a sto. /Vldllatist lit har dg e mening du lvt sjd og tenkje ga. På Guds jord og i hass hage er du vjøi et lite stiv,.» Norge bryter avtalen 0111 sur iiedbør Norge går på tvers av den internasjonale avtalen om sur ned bør. Statens forurens ningstilsyn (SFT) fore slår kutt i sur nedbør overvåkingen, som vil føre til at all overvå king av grunnvann i Norge forsvinner. Svovelavtalen, som ble under tegnet i Oslo i Ijor sommer, forplikter Norge til å samle inn informasjon om elfeklene sur nedbør har på naturen. Hvis SFTs forslag går igjennom i Miljøverndepartementet, vil Norge ikke oppfylle dette kra vet. Det blir ingen informasjon om grunnvannstilstanden i Norge, og Agderposten skriver at overvikingen av vassdrag vil forsvinne over hele Sørlan det. 90 prosent av Sørlandet er Direktoratet for naturforvaltning (DN) fore slår vern av 59 nye arter i Norge. Forslaget, som er sendt ut på høring, omfatter plantearter og virvelløse dyr. Forslaget tar sikte på endelig vern av 49 plantearter og 10 arter av virvelløse dyr i løpet av 1995, heter det i en pressemel ding fra DN. Blant artene som er foreslått vernet, er flere orkidiarter, alle Ijellvalmuene, biller, blodigler og øyenstikkere. Hensikten er å sikre artene mot skade og i dag rammet av for mye sur nedbør. Drastisk er ganske dras tisk. Det er merkelig at SFT il redusere overvakingen noen måneder etter at vi har under tegnet en ny svovelavtale i Os lo, sier Arne Henriksen ved Nivas hovedkonior i Oslo. SFT foreslår å kutte kronerpa overvåkingen. Ifølge I lenriksen er Norges program billig i forhold til andre land. er flinke til å drive et lorsvarlig opplegg for en rime lig sum. Renn ksen bekrefter at Vest landet blir prioritert hvis det kommer budsjettkutt. Norge på tvers av svo velavtalen om kuttene blir gjennomført? oppfatter det slik. Svo velavtalen oppfordrerjo lande ne til å intensivere overvakin gen av sur nedbør, sier 1-lenriksen. Niva har mi skrevet brev til SFT, hvor instituttet legger Ødeleggelse. Et vern vil inne bære total forbud mot å samle på artene, for eksempel ved å plukke blomster, samle frø el ler fange insekter. I motsetning til alle arter av pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier som omfattes av ge nerell fredning, trenger plan ter og virvelløse dyr særskilt vern dersom de er truet. Vernet omfatter bare artsvern, og ikke vern av artenes leveomrader. fram sine synspunkter på bud sjettforslaget. Harald Rensvik, direktør for SFT, sier i en kommentar til at arbeidet med virksomhetsplanen ikke er av sluttet. Derfor vil han ikke ga ut med en kommentar om den- Stans i overvåkingen av sur nedbør kan føre til at det om få år må kalkes i blinde. Uten overvåking er det umulig å vite hvor det er mest effektivt å ka Ike. Atle Hindar, avdelingslederved Norsk institutt for vannfors kning (Niva) i Grimstad, be krefter på spørsmal fra N&M ne saken. er vart ansvar. Vi mi regne med en del justerin ger i budsjettene. Vi skal ikke gjøre alt slik det er gjort tidli gere, men i denne konkrete sa ken trenger jeg mer tid, sier Rensvik. Må kalke på måfå Bulletin at dette vil være en konseks ens, hvis årets kutt blir ført videre. vil ha betydning for vassdragskalkingen om vi mis ter så mange data. Dette er dramatiske kutt, og vi frykter at linja blir videreført i årene som kommer, sier l-lindar. All overvaking av SØrlands vassdrag blir nedlagt hvis SFT får viljen sin. Det inkluderer også Tovdals vassdraget.

3 Det Det Jeg Dette Vi Det Når Vi Men Du At 4 F.%øKUS Bank NORE OG UVOAL økokommunen i Numedal ODALMEIERI FEL[ES/EIERlET 2100 SKARNES Kvaløya Avfallsselskap A/L STRANRORTA 5P POSLTDOKS IAMMETrEST AVFALLSflNLEGQ: TIL 6811 ApI.o,Iifl M!fr KONTOR Til GAMVIK Ml030 Norge er det første i- landet som begraver klimamålet. I den norske handlingspla nen for klima som kommer i februar mars, vil det gå fram at utslippene av kar bondioksyd (C02) kommer til å øke. Det er stikk i strid med den internasjonale kli maavta len. PJ&M Bulletin I 1989 var det full eniehet i Stortinget om at CO2-utslippene i Norge skulle stabiliseres fra 1989 til Miljøvern minister Thorbjørn Berntsen begravde dette malet i Arbei derbladet i forrige uke. Etter det erfarer, er det umulig å få til enighet i regjeringen om at Norge skal overholde den internasjonale klimakonvensjonen, som lan det undertegnet i Utslip Tragisk pene kommer til aøke fra 1990 til 2000, i stedet far å bli stabi lisert, som målet var. Det har lenge vært sterk strid mellom flere departementer om innholdet i den kommende ku maplanen. I et intervju med, sier Kare Bryn, ekspedisjonssjef i Utenriksde partementet at planen kommer ganske tidlig på nyåret i år, ihvertfall før mars. Bryn er le der av Norges delegasjon til klimaforhandlingene. er viktig at planen foreligger før Berlin-møtet. Men det er et stort arbeid, og en god del ting ma drøftes. er vel uenighet mel lom departernentene om denne planen? hadde gjerne sett at planen var klar mye tidligere hvis det hadde vært mulig. Men det er ikke bevisst trenering. Det skal jeg garantere, sier Brvn. Nesten dårligst Mens Norge ikke klarer å nå sitt eget klimamål, er en rekke land i Europa i ferd med å planlegge reduserte utslipp av C02. Ifølge en oversikt utarbeidet av OECD og Climate Network Europe, en organisasjon som koordinerer klimaarbeidet blant europeiske miljoorgani sasjoner, er det bare fire av famten vest-europeiske land som har et svakere nasjonalt C02-mål enn Norge. I tillegg har tre andre land ingen mål. I sparretimen Paul Chaffey, miljøpolitisktals mann far SV, sier til N&M Buletin at saken kommer opp i spørretimen i inneværende uke. er direkte pinlig. Stabilisering er i seg selv ikke en gang et mai, bare en nød vendighet for å komme til ma let, som må være reduksjoner. Dette er et nederlag for miljøpolitikken, og for Thorbjørn Berntsen. Hans kollegeropseth og Stoltenherg har fatt gjen nomslag for sin politikk, sier Chalfey. Ved klimasekretariatets kon tor får opplyst at om Norge ikke oppfyller kli maavtalen, vil det ikke få noen konsekvenser for landet. KØBENHAVN: Dan marks miljø- og ener giminister Svend Auken sier til N&M Bulletin at det vil bli vanskelig for Norge å få noen innflytelse over beslutninger vi må godta innenfor EØS-avtalen. i Danmark har interesse av å snakke med nordmennene i saker som blir en del av EØS avtalen. Men det er samtidig klart at Norges innflytelse blir meget liten, og vi kommer til a savne Norge i samarbeidet, si er han. Svend Auken har vært mil jøvernminister i Danmark si den Ifjor fikk han i til legg ansvaret for energisekto ren. Tidligere var han formann i det sosialdemokratiske parti et. Han er kjent som en fritta lende miljøvernminister, som ofte høster applaus fra miljø vernerne. Auken sier at den nye, grøn ne blokken i EU fungerer me get effektivt, med Sverige, Fin land, Østerrike, Danmark, Tyskland og Nederland som padriverland. Med Norge med, ville denne blokken ha vært enda sterkere. Vil gjøre mye Men Auken er villig til a gjøre mye for å sikre Norge en viss innflytelse over EØS-saker. pahviler oss i de nor diske landene å fastholde tett kontakt med de norske myn digheter og politiske partier. og holde dem orientert og lytte til deres synspunkter. Danmark har jo i mange ar prøvd a torsvare norske interesser i EU, og det vil også skje i framtiden. Han nevner en rekke fora for samarbeid om miljøpolitikken mellom Norge og Danmark: gjennom den norske ambassa den i København, og gjennom sa m ar be i ds organ i sa sj on er innenfor sosialdemokratiet og fagbevegelse. Ministeren sier at han i tillegg håper at de nordiske naturvemorganisasjo nene er aktive i europeisk sam menheng. Men han understreker igjen at på tross av disse samarbeids mulighetene, så blir det en meget marginal innflytelse for Norge i EU. Ikke nordisk Front Auken tror heller ikke på noe spesielt nordisk samarbeid pa tvers av EU-grensen. I et intervju med N&M 13u1- letin uttalte SEs parlamenta riske leder i Danmark, Svend Gade, at hans parti snart vil ta initiativ til at det dannes et mlijøpolitisk samarbeid i Nor den, inkludert Norge, der må let skal være å samlet ga lenger enn EUs minstekrav på miljøområdet. På denne maten kan Norden bli et fyrtårn i Europa som kan dra de andre landene med seg, mente han. Auken har imidlertid ingen tro på en slik nordisk løsning. Norge ikke er med lem, vil det virke som nyttårs forsetter: nå skaljeg slutte med å røyke og drikke, komme tid lig hjem og gi mer til de fattige. Det er viktig med nyttårsfor setter, men det blir ikke det samme. Han sier av vi må erkjenne at hovedsamarbeidet blir mel lom Sverige, Finland og Dan mark, fordi det er s mange ting som skal tas stilling til innenfor EU. - Danske problemer Danmark har hatt en god del problemer i EU-samarheidet i den siste tiden, i miljøsaker som gjelder det indre marke det. Det gjelder for eksempel spørsmålene om kreosot, mat sminke, sprøytemidler, PCP og genraps. Viser dette at miljøet er på vikende front i det indre markedet? har også en god del positive saker å vise til. For øvrig viser disse sakene at det er en innebygget konflikt når man skal ha felles regler for mange land, og samtidig ha et beskyttelsesnivå som alle land kan være enig i. Derfor har man innført en miljøgaranti som gjør det mulig for de land som ønsker å gå lenger. Men det er en konflikt som ikke er løst i traktaten. I praksis faller tvistene altior ofte ut til Økono mien og ikke til økologiens for del. Derfor vil Danmark tore sla pa EU-toppmøtet i I 996 at det slås fast i selve unionstrak taten at der hvor økonoi og økologi er i konflikt, skal mil jøet ikke vike for økonomien. Det vil bli et av de sterkeste danske kravene. Mange uløste problemer Auken sier videre at han kan garantere at EUs regler for det indre marked ikke skal føre til forringelse av danske miljø standarder. Han sier at de på gående konfliktene vil bli løst. det som iititerer meg er at det er så mange uløste miljøproblemer, samtidig som vi bruker så mye energi på å unngå at vi pafører oss nye. har kalt det indre mar kedet for «single stupidity». Hva legger du i det? det indre markedet inne bærer en begrensning pa krea tiviteten i det enkelte landene. Da er det amerikanske syste met mye bedre. I California er det langt skarpere miljøkrav pa en lang rekke omrader enn i andre amerikanske stater. Det gir en ansporing for den tekno logiske utviklingen. Derfor kunne man forestille seg at man Ijernet alle handelshindringer som var proteksjonistiske, men aksepterte et Europa i flere has tigheter nar det dreier seg om miljøkrav. åfåkola - Håpløst hjelp KØBENHAVN: Uten norsk medlemskap vil det bli nesten håpløst å få EU til å bevilge mer penger til miljøtiltak på KoIa-halvøya, sier Danmarks miljøvernmi nister Svend Auken til. Under EU-valgkampen ble miljøtiltak på Kola-halvya en het potet. Høyre og Bellona fikk EUs miljøkommisær, Pa leokrassas til en omvisning pa Kola. Miljøkommisæren lovet massiv EU-støtte til å sikre atomkraftverk hvis Norge ble medlem av EU. Etterhvert ble det noe uklart hva han egentlig lovet, men na virker det klart at med Norge utenfor EU, skal det mye til for a feste EUs opp merksomhet mot det som skjer på Kola-halvøya. - Det vil bli nesten håpløst ù fa EU til å bevilge penger til mil jøtiltak på Kola. Men det hjel per at Finland og Sverige er

4 busser Dette Truslene 6 N januar 1g95 Miljø verner funnet død 1K an pa flj el ede ren for lii endsofihe Earth, lnlaimd. er funnet død i Madagaskars mingel. Andrew I filmet i ungelen da han ble borte forrige helg. Lokale kjent bik lette etter Lees i en uke, tør han endel g ble funnet, skriver The Guardian. Lees skulle avslutte sine filmopp tak i et vanskelig område da han forsvant, og hans med arbeidere fryktet tidlig at han var omkommet. Færre poser ibelgia I )en belgiske snpenriarked kjeden Delhai,e har intro duseri et retursystem for plasiposer. Kunden kjøper en plasipose til tre belgiske Imane (rundt (il) pre ). I )enne benyttes til den er slilt ut. Ved lilbakelevering av po sen får kunden ea ny pose gratis. S steniet ble i nnbort tor et har i ar siden, og har til nå vært en suksess, mel der det danske bladet Ren Viden. lomelopig er det le vert tilbake over en mill on plstpose. og det totale po sel orhruket er falt med 25 )SC iii. Kjørersammen Den amerikanske delsta ten Virginia her arbeidsgi verne opptordre de ansatte til å kjome sammen til jobb. Myndighetene pa sin side til byr gunstige leasi ng av a ler pa miii in g gra tis hussreiser langs dernest tralikerte veiene, skriver Mi ljdakiuel Nlvnd ighetene samn ler inn opplv sn inger om samt lige arheidstakeres privat adresserog hvor de jobber. Rike ru i rien er trafi kkor ker og store tratikkprohle mer i rush-tiden, samtidig som kollektis leliene er lomme. Opply ingene blir de sendt til den en kelte ar beidsgi ver som oppborder sine ansatte til a kjøre sammen til jobb. Nei til vei ved Tovdalselva Thorbjorn Berntsen har stoppet den plan lagte veien mellom Fyresdal og Bygland. Området er klassifi sert som villmark. Miljoverndepartemen tet (MD) påpeker at det bare er åtte pro sent klassifisert vill mark igjen i Sør- Norge. Den omstridte veien mellom Ardalsstøylen i Bygland og Rekedalen i Fyresdal ble ved tatt av de to kommunene i fjor. Bakgrunnen var et Ønske om større naæringsaktivitet i om radet. Pa denne maten ville kommunene hindre fraflytt ing. I et brev til de to kommune ne skriver rniljøvernminister Internasjonal miljøbe vegelse trapper opp det politiske presset foran klimaforhandlin gene i Berlin. På en konferanse i Berlin like lrjui var det full enighet mel lom organisasjonene om a kre ve 20 prosents reduksjon i kli mautslippene innen Det er det samme som alliansen av sma øystater har foreslatt. For slaget skal opp pa klimnakonfe ransen i Berlin i april, da mil Jovernmninistre fra hele verden deltar. er vårt minimums krav til Berlin møtet, sier Atiq Rahrnan ved senteret for utvi klingsstuder i l3angladesh til lklinmaforumn Bulletin. Miljøor Thorbjørn Berntsen at MD har forståelse for dette, men at veiplanene berører et sammen hengende naturområde som er av nasjonal interesse. MD min ner om at at andelen kvalifisert villmark i Sør-Norge er redu sert fra omlag 27 prosent i 1900, til åtte prosent i dag. På bak grunn av dette tar MD veipla nene ut av de to kommunedel planene, med hjemmel i planog bygningsloven. Massiv motstand Veien har møtt sterk motstand fra naturvernorgamsasjoner og offentlige organer. Direktora tet for naturtorvaltning (DN) la vekt på bade nasjonalt og internasjonalt ansvar i sin an modning om a stoppe planene. DN mener verdien av omnra dåt forsterkes siden sarhare dyrearter, som Norge har for pliktet seg til å ta vare pa, lever der. I tillegg papeker direkto ratet at omradet er av nasjonal Klimapresset øker ganisasjonene krever at de in dustrialiserte landene går for an i reduksjonene, fordi det er (le som er ansvarlige for de største utslippene av karbondi oksyd (CO). Rammes Først Alliansen av små øystater er en gruppe stillehavsstater som ser med stor uro pà sin egen fram tid. Klirnaforskerne i FNs kli mapanel (IPCC) mener havni vået kan stige så mye som en meter i løpet av neste arhun betydning for friluftslivet. Og så Natørvernforhundet har en gasjert seg sterkt i saken. --Denne saken har vært vik tig for oss. Derfor er avgjørel sen en svært hyggelig start pa det europeiske naturvernaret, sier fagsjef Tore Killingland til. Killingland legger vekt på at veien ville kommet i konflikt med Tov dalsvassdraget. -Dette vassdraget er det eneste mellom svenskegrensen og Rogaland SOlfl går fra fjell til fjord, og som i tillegg ikke er berørt av utbygging, sier han. Berntsen betaler Som et økonomisk plaster pa saret er MD villig til a bidra med kr til de to kom munene. I)eparteinentet ønsker at pengene skal brukes til a utrede hvordan lokal nærings utvikling kan kombineres med vern av de store naturverdiene i området. dre, på grunn av global oppvar ming. Da vil en rekke Øyer torsvjnne i havet. mot de sma øystatene kan ses på som lorløpe ren til problemene fbr hele ver den. Innen klimaproblemene og havstigningen påvirker øy ene, vil det være for sent for resten av verden å sette i verk mottiltak, sier James Stovall, FN-ambassadØr for Mikrone sia og representant for øyalli ansen. Franskatomkritikk Atomindustrien i Frankrike møter kraftig kritikk i en ny rapport. utarbeidet tor fransk miljøhevegelse. Tidligere indus triminister lean Pierre Souviron har ledet rapportarheidet. som kommer med 124 forskjellige forslag til endring av alompolitikken. skriver I PS. Rapporten krever mer apenhet. og ønsker en oversikt over hvor mange trane Frankrike subsidierer atomindustrien med. L verv nye lesere til orge5 ledende milioavis! Natur & Miljø Bulletin er i framgang. våre nyheter Natur & Miljø Bulletin utgis av Norges NatUrVerfl blir sitert i TV og radio. Vi blir lest grundig. Men Vb forbund og redigeres av en fri redaksjon som vil gjerne nå ut til flere. Der trenger vi DIN hjelp! evner å sette kritisk søkelvs på fqrvaltning, næ ringsliv politikere og ijøbevege1se. Fyll ut kupongen under med navn på to personer som bør lese bulletinen. Hvis de blir abonnenter, premierer vi deg med en flott kulepenn i tre! Navn: Adresse: Navn Adresse: Verv to innen 31. januar, få en flott kulepenn i tre - gratis! Kan sendes ufrankert i Norge Natur & Miljo Bulletin Norges Naturvernforbund Grünerløkka postkontor 0505 Oslo

5 I)et 50 For Hva I Stort Fra Prosjekt 8 Nr januar 1995 Nr januar 1995 g OE KONTROLLI NSTITUTTET FOR MEIERIPRODUKTER Weatherford Norge A/S 4029 Sravaiw,er TILSI 54 l07 I P fréii.j.t.tø IA F,I 111 r 1D Stubberudvn. 7, 0668 Oslo TIf.: t- P TINE Trøndelag Meieri Sikringssonene for oppdrettsiaks har dårlig effekt. Hvert år rommer store meng der oppdrettsiaks fra anlegg her i landet. Villaksen trenger nå ytterligere verri. Norsk institutt for naturfors kning (Nina) slar alarm nar det gjelder lorholdene ved fiske oppdrettsanleggene i Norge. Instituttet slar fast at rømnhing av oppdrettsfisk synes a tore komme generelt. Slike rrn minger har mer i si for meng den oppdrettshsk i fiskerier og gytebestander enn enkel thava ner av anlegg, da flere I isk stikker av. Ingen nye soner Dagens sikringssoner ble opp rettet i Det ble etablert 52 soner, som 125 lakseelver dre nerte til. Pa denne rmiten skulle villaksstammene beskyttes mot sykdom og genetiske forstyr reiser fra rømt oppdrettsfisk. Soneinndelingen skulle gjel de for en periode pa fam dr, og det var ikke tillatt med nye oppdrettsanlegg. Allerede ek sisterende anlegg kunne imid lertid fortsette driften innen for sonene, og det ble tillatt i opp rette avlastnings- og reservelo Utsetting av genmani pulerte planter kan sikre verdens matvare behov, mener interna sjonale genforskere. Miljøbevegelsen er meget skeptisk. I Kina arbeider i dag o ver forskere med geninan i - pulerte organismer. Pa et omkaliteter ved videre drift. Det er to hovedgrunner til at sikringssonenefor laks ble opp rettet. Geneliske efflkter. og spredning av fiskesykdommcr. Fordi hver lakseelv har sin ka rakteristiske villakshestand, er det svært negativt at oppdreits fisk blandes inn i disse. Selv om (le store sonene har hatt en viss efkkt nar det gjel der ii beskytte vassdragene mot furunkulosesmitte (byllesyke). erclet klartdokumentertatrømt oppdrettsfisk har brakt slik smitte til svart mange elver. Byllesyke kan forarsake høy dødelighet hos laks og Ørret. Uenige Pa bakgrunn av Ninas under En irsk forsker har for første gang klart å bevise store forandrin ger i genfrekvensen hos fisk etter rømming fra oppdrettsanlegg. Genforskning utenfor labora toniet er tidkrevende arbeid. Derfor har forskerne brukt mange ar pli dokumentere at rçimt oppdrettsfisk faktisk for andrer arveanleggene til viltle vende fisk. En irsk forsker, Chnisp, har gjort undersøkel ride like stort som Mjøsa, over 350 km, er det salt ut planter som er genmanipulerte de har tatt tilfart nye egenskaper i lahoratoriene. Ifølge Der Spiegel har det vært mer enn 1000 forsøk med genmanipulerte planter pa friland i den industrialiserte ver den. Selv om miljøorganisa sjonene protesterer og krever søkelser, er det satt ned en ar beidsgruppe som skal se pa h a som kan gjøres lor å redde lak sestammene. Gruppen bestar av tolk fra Fiskeridepartemen tet (ED). Direktoratet for nu turforvaltning (DN) og opp drettsnæringen. har vært stor uenighet mellom DN og resten gruppen om hva som bør gjøres med sonene. sier konsulent i DN. øyvindwalsø. til N&M Ilulle tin. Derfor har gruppen lagt fram en delt innstilling om hvilke tiltak som hør iverkset tes. Innstillingen skal behand les i regionale helsegrupper. og er foreløpig unntatt oltent lighet. ser fritt i naturen som he v isen dette. Chrisp malte virkn inge ne i et vassdrag etter en større rømming, og fant klare indika sjoner pa forandring ved a male 40 av de tusenvis av for skjellige gen som finnes hos en enkelt fisk. I enkelte elver i Hordaland, Norges største opp drettsfylke, har Nina pa vist mellom 50 og 70 prosent opp drettslisk i de enkelte bestan der. Dette skyldes ikke en, men gjentatte rçtmminger. at forsøkene blir stanset. øker antall tiltak. I Kina ligger det etiske ansvaret hos forskeren selv, som pa egen hund skal avgjore om planlagte eksperi menter er farlige eller ikke. Genmanipulert tobakk bru kes allerede i dag til sigarett produksjon. skriver det tyske tidsskriftet. I løpet av det siste året er det observert vilisvin en rekke ste der i Østfold. De siste observasjonenen ble gjort rett for jul. Sist det levde vilisvin i Norge, var i steinalde ren. Sekretær Svein Roer i vilt nemnda i Halden bekrefter at det er sett villsvin flere steder i kommunen i lopet av det siste uret. Rett hr jul ble det obser vert dyr i indre del av Iddeljor den. Roer har ikke selv sett dyre ne, men etter å ha observert spor er han ikke i tvil. Villsvin spor er svært karakteristiske og ligner ikke på noe annet vi har i vår fauna. Roer ser villsvin innvandringen i sammenheng Rykter om utsetting av ulv i Skandinavia skal nå undersøkes. Det sven ske Naturvårdsverket vil lage en «slektstavle» for den svensk-norske ulvebestanden. Det har lenge versert rykter om at det er satt ut (ilv i Norge og Sverige. Spesielt i Sverige har 7 pastandene vært hardnakkede. Na ønsker det svenske Na turvardsverket å avlive disse ryktene ved hjelp av DNA-ana lyser av alt tilgjenglig ulvema teriale. Idet svenske bladet Jaktmarker & Fiskevatten gar det fram at Sveriges kriminaltek niske laboratorium skal analy sere alle dyr som har dødd i den med flere faktorer. det første har vi en fast hestand like overgrensen. Vill svin har heller ingen naturlige fiender, og i tillegg vet vi at de er svært vanskelige ajakte pa. sier han til. Svenske svin i Riksdagen Viltkonsulent Asmund Fjell hakk hos Fylkcsmannen i øst ibid kan bekrefte at en del vill svin ser ut til a finne seg til rette pa norsk side av grensen, selv om det er ft)r tidlig a snakke om en norsk bestand. For ti ar siden avgjorde Riksdagen at det skulle settes ut villsvin i Sverige. De milde vintrene som fulgte, førte til at arten økte i antall. Derfor vil vi nok fa flere dyr i Norge, sier Fjellbakk til. Grunnlaget for Riksdagens be slutning var at dyrene tidligere hadde tilhørt svensk fauna. selv om dette var lenge siden. slags mottagelse har senere tid, også norske ulven. Materialet befinner seg på ulike museer i Norge og Sveri ge. Det er tatt vare på skjelett, skinn, muskelvev og lever fra dyrene. Vev fra dette materia let blir grunnlaget for DNA analysen, som skal gi svar på tre spørsmal: Finnes det et slektskap mel lom ulvene i Norden? Engruppehannulverhargjort seg bemerket ved å foreta lange utflukter, blant annet til Stockholm. Har disse ul vene samme mor? Finnes det likheten mellom ulven i Skandinavia og ulv i fangeskap? Forsker Arild Landa ved Norsk institutt for naturforvaltning (Nina) forteller at det har vært snakk om slike analyser i Nor ge ogsa, men at det hittil ikke villsvinet fått i Norge? sett har Ihik et nøk ternt forhold til dem, men det vil nok skape litt rabalder en del steder, for eksempel der hvor det dyrkes poteter. Svin ene kan rote endel i jorda på jakt etter mat. Villsvinet har også rykte på seg for å være et aggressivt dyr overfor mennesker. Fjellbakk avviser dette. Naturlig grense i nord de tili)llene hvor det har vært konfrontasjoner mellom villsvin og mennesker i Sveri ge, er det folk som har skylden, ved at de har jaget dyr med hund. Fjellbakk mener vilisvi net godt kan spre seg utenfor østfolds grenser, men at arten får problemer dersom vintrene blir for harde. Russland vet vi at ar ten har en klart definert nordgrense, sier han. har vært gjennomført. Han presiserer at det er snakk om en IèIles ulvebestand, og at Norge dermed vil ha nytte av de svenske resultatene. Det finnes forøvrig ingen grunn til å feste lit til ryktene om ulveutsetting, sier han til Prosjekt Varg Arild Maartman, rovviltkon sulent ved fylkesmannens mil jøvern avdeling i Hedmark, for teller at svenskene har hatt pro sjekter for å sette ut ulv i natu ren. Varg hadde som mai å fa ulven tilbake i svensk natur. Senere viste det seg at ulven ikke var utryddet i Sverige, og prosjektet ble aldri gjennom ført.

6 14 Nar Fiskeindustri 10 Nr januar 1995 Nr januar Mitsublshi Motols Co MMC NGrge AS... et rekkep Motor Groppon Poeboks 43 Rslkko, 0516 Oslo Kooter øsfre Aker vo 62 TeleIon Fon; NTH Trykk Høyskoleringen le 7034 Trondheim TIf.: (07) s.t,,,. csserro enes NORSK VEKST 9II PETERSON NOR-SEKK 9G.O,e.5 som jobber p5 jemb.incn er srnlr fordi vi ogs.i gjør en innsats for et lxdæ miljø. Q VALDRES Norsk Jernbaneforbund kommuna1 RENOVASJON 2900 FAGORNES Hermetikk skal gjeriviiiiies Norske myndigheter skal innen et par år sette i gang med innsamling og gjen vinningavplastog hermetikk. I Norge er det i dag ingen inn samling og gjenvinning av emballasje i form av alumini um og plast. Unntaket er plast emhallasje i landbruket. Under miljøvernminisler møtet i EU desember i fjor, ble det bestemt at med lemsiandene ma gjenvinne minst 15 prosent av hvert cm ballasje materiale. Norge blir bundet av dette direktivet gjen nom EØS-avtalen. Vi oppfyller ikke direklivet pi plast og alurninium. Der med rnä det settes i gang inn samling og gjenvinning av dis se materialene. I praksis betyr det sannsynligvis at hermetikk hokser, plastkanner og plastflasker vil bli samlet inn, ifølge Bare 14 prosent av husholdningsavfallet gjenvinnes i Norge. Det viser en ny oversikt fra Statistisk Sentralbyrå. Men gjenvinn ingen har økt med 65 prosent på ett år, og Statens forurensningstilsyn (SFT) regner med fortsatt økning. overingeniør Geir Wigdel i Sta tens torurensningstilsyn (SFT). Tog med det svake kravet, bare minst 15 prosent gjenvinning, vil SFT konsentrere innsam lingen om sentrale og Iblkerike strøk av landet. Wigdel sier at myndighete ne hadde planer som a sette i gang en slik gjenvinning. uav hengig av EL-vedtaket. Samti dig er det klart at det nye direk ti vet vil legge et større press pa norske myndigheter om a la dette ut i livet. Nye mål Det nye EU-direktivet setter ogsiopp generelle mai ihrgjen vmnning og resirkulering. Innen fem ar skal mellom 50 og 65 prosent av all emhallasje gjen vinnes, og mellom 25 og 45 prosent skal resirkuleres. Nor ge kommer til i opplylle disse malene innen %m jr med de planene som eksisterer i dag, ifølge SFT. Kommisjonens forslag var opprinnelig at 80 prosent av all emhallasje og minimum 60 prosent av hvert emballasje arene som kommer. Papir star for to tredjedeler av avfallet som blir gjenvun net, viser oversikten, ifølge Wigdel er innsamlingen av papir nesten fordoblet fra 1992 til kilo gjen vunnet Folk er positivt innstilt og følger opp mir ordningene eta bleres. økningen eringen over raskelse. Flere kommuner har kommet i gang med ordninger. og de som allerede har vært i gang en stund, far forbedret sine systemer. sier Wigdel. Totalt leverte hver innbyg ger 250 kilo avfall i kilo ble gjenvunnet, tilsammen tonn. materiale skulle gjenvinnes, forteller Jon Beck Sorensen i det danske Miljøministeriet til. I det vedtatte direktivet er det altsa satt et tak pa hvor rny e landene kan gjenvinne. ønsker et land a gjenvinne mer enn 65 prosent av emhallasjen. ma dc sørge for a ha egne gjenvin ningsordninger for dette. Hen sikten er a unnga at et land skal eksportere sa mye brukt embal lasje, at andre lands gjenvin ning br ter sammen. Et land kan imidlertid ek sportere emballasje hvis gjen vinningen er under 65 prosent. Dette kan føre til at den norske glassinnsamlingen kan utkon kurreres av for eksempel dansk returglass. Overingeniør Geir Wigdel i SFT mener at en slik problemstilling kan bli reell. g]envinningsgra den er under 65 prosent. er del ingen mulighet for a skjl rme gjenvinningsindustrien i et land. Dette er et paradoks i lovgivningen som vi kan kom me til i lide under, sier Wigdel. Vi blir litt flinkere til å gjen vinne prosent er ikke et sted a stanse. I løpet av fa ur ma vi minst fordohie andelen gjen vinning, smergeir Wigdel, over ingeniør i SFT. SFT regner med at kompostering av organisk avfall vil spille en større rolle i Avfullet Andeler av totalt gjenvun net avfall fra husholdnin geri 1993: Papir og papp 73(4, Jern og metall I 04 Glass Tekstiler 4 Treavt all Annet Kilde: Statistisk Sentralby - rå, BLYF RIT I : 34 land i Amerika skal fase ut bly hensi i innen i kil gc det amerikanske miljøvern hyraet. EPA. (Reuter) Miljakulender januar: Verdenskonteranse om hio masse tor energi, utvikling og miljø. Havana. Cuha. Arrangert bli. av Uneseo og FAO. TI li. 13. januar: Rensing av drikkevann til EIJ-kra. Konleraner arrangert av N HO i Bodø. Trondheim og Bergen. Mer info: ). 1K. januar: Bærekraftig forbruk i et kvinne perspektiv. Konferanse arrangert av Miljo verndepartementet og Mi ljohei mcv ernet (MHV). Mer info: MHV, januar: Apning av Naiurvernaiet. Mer info: l3ade Miljoverndepartementet ) og Naturvernforhundet (Helge Solberg). 227 I januar: Biologisk mangt old og tor v altning i kv Nisonen Seminar i Trondheim. arrangert av Direktoratet tor naturtorv alt mi ing ogfiskeridirektoratet. Flere opplysmunger: Eva l)egré. DN $. 31.januar: MiIjøbcvissiledelsea itdustrihe dritter. Arrangert av \HO februar: Oslo Roundtahle Con terence on Susiai nable Produetion and Consu mptiofl. Internasjonal konferanse om hærekraltig tor bruk i Oslo. Mer into: Miljoverndeparteinen RTD (ilosai Si il iii((i Ni (inn \Ti( N INN (BAS1 (.RII) ARFNI)AI. l rogra,nne i illicer md I rojeci Mnriagcr I,. iie(ern mj,..i,(,rii) \ c,r 1,1 I,.. I,L III}(.r NI,cr,,.(i.{Ii m,c,,,i [I r.[,,ii.,y iii i.,,,. I I mm,, II FOA Fredrikstad og Omerrg Avløpsanlegg Habornveien 61,PB 1115, Gamle Fredrikstad T If : Fax: Norske Fel leskjøp Nytt om navn tet februar: Nordisk konferanse om natur og friluftsliv i byens nærmiljø. Asker. Arran gert av Nordisk ministerråd. Mer into: Direk toratet tor naturtorsaltning. triluftslivavdelin gen. til februar: Bærekraftig torbruk: ollem 1w politikk og individuelt ansvar. Internasjo mil konferanse om forbruk og miljo. Mer info: Norges Forskningsrad februar: Internasjonalt forhandlings møte ( INC I I ) i regi av klimakonvensjonen. New York februar: Nordisk seminar om retten til fri hrdsei i natur. Oslo. Arrangert av blant andre Frilutislivets fellesorganisasjon, tlf: 669() februar: Seminar om spredning av lerskvannsurgani smer. Trondheim. Arrangert av Direktoratet for naturtort atining. Mer info: ( mars: NGO Forum 95. i Kohenhav mi. LO. 11. mars: Vassdragsseminar. arrangert av SRN oiganisasjonene Mer informasjon: Tore Brænd, NalurverntorhLindet mars: Statistisk Sentmalbyrå presenterer den arlige rapporten Naturressurser og miljø. Hakon Gruppen AS er Norges største dagligvarekonsern, og omfatter bl.a. kjeder som RIMI og ICA, samt egen distribusjons virksomhet. Totalt har gruppen 970 butikker som i 1994 vil omsette for 14 milliarder kroner. Konsernadministrasjonen holder til på Sinsen i Oslo, og gruppen har regionskontorer i alle landsdeler. Profil Erik Dahi (35) er ansatt som miljoansvarlig i Hakon Gruppen fra 1.januar 1995, og har ansvaret fbr ä videreutvikle Hakon Gruppens miljøpolicy. Dahi er utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøgskole, og har diplomeksamen i markedskommunikasjon fra IFM. han kommer fra stillingen som miljø- og infbrmasjonssjef i Tetra Pak a/s. fj RANHEIM HJALMAR EKREM ANS Handel Fiskeekspori, 8024 Rast Til EKREM Telelax CHRI$UANI1Æ GUNNAR T. BREUEVILLE TAUER&MASKINERAS STRØM TIl : Fax LIERNE KAUTOKEINO BRANNIJESEN Til: FH: LOFOTEN TAIILEIIIIEIJEIII Tif :

7 Vi Naturvernforbundet Eivind Det 12 Nr januar 1995 Nr januar KRISTIANSUND SELJE KOMMUNC TEKNISK ETIIT k74p SELJt Teknlvk Elat lek mlljflvertt på alvor ved Utfaririlå ap våre oppgaver. tterfor ototler vi Natoraer000rbundel Sitt arbold GRAN TEKNISK ETGT gtatossnuvtitvtn F1 FJALER Ilitinhi lorilift n.?førde LEVANGER MELAND 7 iii 1sIbnn ing BRANN IF SEN ET Greelipeace klager på MD Greenpeace har kla get Miljoverndeparte mentet (MD) inn for Sivilombudsmannen for feil saksbehand ung i forbindelse med en utslippstillatelse til Norsk Hydros Rafnes anlegg i Telemark. ReidarEvensen Det er en snart ftm år gammel utslippstillatelse Statens foru rensningstilsyn (SFT) ga Norsk Hydros ety len-. kloralkalie- og vinylkloridfabrikken i Bamble kommune som Greenpeace nå htper Sivilombudsmannen vil trekke tilbake på grunn av saks hehandlingsfeil. I desember 1993 ga MD bedriften fortsatt utslippstillatelse, etter at bade naboer, Bellona og Greenpeace hadde klaget. Greenpeace mener at SFTs opprinnelige utslippstillatelse strider mot Norges internasjo nale forpliktelser til i redusere utslipp av organohalogene stof ftr, og at MD i sin sakshehand ling i 1993 ikke tok hensyn til disse forpliktelsene. Utslippe Oslo Hovedflyplass sin søknad om utslipp fra Gardermoen blir slaktet av Naturvernforbun det. Skriv den om igjen, er konklusjonen. Det er en rekke mangler ved utslippssøknaden mener for bundet, som leverer sin hørings uttalelse til Statens forurens ningstilsyn (SFT) neste uke. Oslo Hovedflyplass har ikke gjort det klart hvilke løsninger ne fra Rafnes-anlegget er sakalt diffuse. og de var ukjente for SFT da de tok sin avgjørelse i mars Kvantiliseringen av disse utslippene var ikke mulig før Norsk Institutt for Luftforskning (Nil u) la fram en rapportomdette 1juni Miljoskudelig Greenpeace skriver i sin klage at MD under saksbehandlin gen fikk framlagt opplysnin ger, som avslører at Rafnes anlegget har store utslipp av organohalogener som Norge har forpliktelser til a redusere i henhold til Pariskommisjonen og Nordsjøavtalen. Dette er ikke noen media jippo fra vår side, og vi er ikke ute etter a henge ut MD eller SFT. Men denne saken er vik tig. fordi det dreier seg om meget miljøskadelige stoffer som en i andre sammenhenger bruker ganske store ressurser for a hindre utslipp av. Vi me ner MD har gjort klare saksbe handlingsfeil nar de ikke har tatt hensyn til Norges interna sjonale forpliktelser til å redu sere utslipp av mi Ijøgifter. Der for ønsker vi a prøve denne saken hos Sivilombudsman nen, som er rette klageinstans Gardermoen skal ta i bruk. «Nar valg av løsning ikke er klarlagt foreligger det heller ingen do kumentasjon pa at økt foru rensning ikke vil skje», heter det i høringsuttalelsen fra Na turvernfrbundet. Organisasjonen krever at SFT ikke gir utslippstillatelse fr Oslo Hovedflyplass har etter at MD har gjort sitt ved tak, sier Geir Wang-Andersen. daglig leder i Greenpeace, til. Miljporganisasjonen har ventet ett ar med a paklage MDs vedtak. for se om depar tementet ville ta opp saken pa andre mater, men uten at noe har skjedd. Wang-Andersen håperde statlige miljøverninyn dighetene selv innser ftilen Greenpeace mener de har gjort, og han håper a la igang en ny debatt om utslipp av klororga niske stoffer. Internasjonale Forpliktelser ønsker å fa forstaelse i MD og SFT for hvorlbr det er sa viktig a følge Norges interna sjonale forpliktelser til a redu sere og pa sikt eliminere ut slipp av klororganiske stoffer, sier Wang-Andersen. Han be krefter at denne saken er et ledd i en større satsing fra Greenpeace for å få Norge til å redusere utslipp av miljogifter. Hos Sivilornbudsmannen får opplyst at kla gen fra Greenpeace vil bli be handlet i manedsskiftet januar februar. Gardernioen slaktes Dansk vind erbra sendt en ny og grundigere søk nad. Naturvernforbundet kritise rer ogsa at Oslo Hovedflyplass har splittet opp søknaden, slik at bedriften akter a sende flere søknader om utslippstillatelse fra driften av Gardermoen, men først på et senere tidsplinkt. Danskene er glade i vindkraft. Tre av fire dansker er villige til å betale U prosent høyere pris tor vindkraft enn vanlig kraft. skriver Acid News. Undersøkelsen viser også at det er de som bor, jobber eller studerer i nærheten av vindmøller som er minst bekymret tor vindkraftstasjonenes effekt pa landskapet. - Ikke gjør det verre, Gro Regjeringen må framover ikke legge opp til investeringer som gjør det vanskelig å innføre en grønn skattereform. IV&M Bulletin Det sier Sveinung Oftedal, Naturvernforbundets medlem i den offentlige grønne skatte kommisjonen. Kommisjonen skal utrede en grønn skattere form for regjeringen. Jeg er svært optimistisk etter å ha sett sammensetnin gen av utvalget, og dets man dat. Jeg tror vi kan komme fram til enighet om et forslag til grønn skattereform. mener Oftedal. Var oppgave i utvalget blir ivareta miljøpremissene som ligger til grunn for hele proses sen. Forslaget som blirlagt fram av kommisjonen skal ikke gå på akkord med miljøforutset FRIFO ningene. sier han, men inn rømmer at det kan bli interes sekont]ikter på omrader hvor det er likestilte mai, for eksem pel mellom miljø og energipro duksjon. ma også ta stilling til fordelings politiske spørsmal, som vi i Kommisjonen Friluftslivets Fellesorganisasjan. Hvalstadåsen 5, 1364 Hvalstad Tif: utgangspunktet ikke har noen politikk på. Det kan være et dilemma for en miljøorganisa sjon. Oftedal har også en klar mel ding til næringsinteressene i ut alget. Reitens mål må ikke være å få utvalget til å Den gronne skattekommisjonen har følgende medlemmer: Bernt H. Lund, ambassadør (leder) Thorvald Moe, Finansdepartementet (nestleder) Atle Fretheim. Miljøverndepartementet Tore Raasok. Samferdselsdepartementet Sveinung Oftedal. Norges Naturvernforbund lngehorg Rasmussen, Alternativ Framtid Lystein Gjelsvik. Landsorganisasjonen Gro Brakken. Næringsli ds Hovedorganisasjon Helga Hernes. Cicero md Reiten. Norsk Hydro Solveig Glomsrød. Statistisk sentralbyrå Idun Christie. fylkeslandhrukskontoret i 1-ledmark Kari-Gøran Miler. Beijer-instituttet i Stockholm Vidar Christiansen. Universitetet i Oslo Miehael Hoel. Universitetet i Oslo tilpasse seg Norsk Hydros poli tikk. Utvalgets mandat må hel ler ligge til grunn for Hydros strategiske planer. Poenget er endring vil være krel ter som vil motarbeide kommisjonens ar beid. Grønn skattereform vil medføre strukturendringer som vil være ubehagelige før noen og til glede for andre. Men det er hele poenget, påpeker Oftedal. Snuriatomsak? Britiske Lahour kan snu i sin atompolitikk. Energitalsmannen for partiet sa ved nyttår at atomkratt kan væ re et alternativ nàr kullin distrien reduseres, skriver The Guardian. Lahour har tidligere vært klare inotstan dere av atomkraft. Direktoratet for naturforvaltning har følgende satsningsområder i Naturvernåret 1995: - Biologisk mangtold - Barskogvern - Nasjonalparker - Kulturlandskap - Rovviltforvaltning - Nordområdene - Allmennhetens ferdselsrett, jakt og fiske

8 det Dette l)ette -- Den 14 N januar 1995 Fir januar MiIjøgiterie Gilde kjennes på smaken OSLO Ogrådsavdeling for milje og samferdsel 0KSNES ULVIK HERAD 5730 ULVIK * ISOTON POSTBOKS MÅLØY TLF TINE Vest lands m eie riet gan grafisk Oslo, MÅLSELV steriliserer Nye kunnskaper viser at tungt ned brytbare, organiske miljogifter (TOM) representerer en langt større trussel for mennesker og dyr enn tidligere antatt. Naturvernforbundet tar nå initiativ for å få fram problemet. TOM viser seg å ha svært ska delige effekter på mennesker og dyr. I tillegg til nedsatt re produksjonsevne, gir de darli gere immunforsvar, økt kreftrisiko og skader på nervesyste met. TOM kjennetegnes ved at de nesten utelukkende kommer fra menneskelige aktiviteter. De dannes blant annet ved bruk avorganiskekjemikalierismel te og ralineringsprosesser. ved bruk av klor i industrien, som pllmlevernmidler og ved leka sjer, utslipp og dumping fra denne typen virksomhet. Mange TOM tordamper lett, og kan fraktes over store av stander. Klimatiske forhold gjør at stottene fordamper i områder med stor fuktighet og høy temperatur, for sa a felles ut i områder med lavere tem pratur. Dette er spesielt viktig for land som Norge. De fleste TOM har egenskaper som gjør at de lagres lett i fettvev. Vanskelig Fagkonsulent Sigrun Ringvold i Naturvernforbundet har utar beidet en rapport om dette mil jøproblemet. I rapporten peker Ringvoll pa vanskeligheten med a vise at en enkelt lbrhin delse har en bestemt effekt pa et individ. Stoflne opptrer i sma meng der, men konentreres oppover i næringskjeden. Samme stolt kan ha forskjellige effekter pa ulike arter, og selv eltektene innenfor en art kan variere. Men Ringvold understreker at det kommer stadig flere rap porter om organismer som er skadet pa grunn av TOM. I dag finnes det ingen internasjonale miljøavtaler som behandler TOM som gruppe. økende bruk For Norge er det betenkelig at de høyeste niviiene av TOM finnes rundt ekvator, mener Ringvold. Her brukes stolftne i industrien og til å bekjempe sykdom spredd av insekter. Dette siste gjøres hl.a. ved at hele gater sprøytes med DDT. I denne delen av ve rden er bru ken av TOM Økende, og trans porten av TOM fra den sydlige halvkule til kalde omrader i nord, er nå godt dokumentert. Fagsjef Tore Killingland i Naturvernforbundet sier at or ganisasjonen il ta initiativ for a sette sokelys på problemet. er helt nye prohie mer. I)e krever et annet samar beid mellom ulike fagrniljoer og forvaltning enn det vi har i dag. Vi ma ikke risikere at vi tar en parallell til sur nedbør og skogdød, der ekspertene kran glet i arevis om trærne døde av sur nedbør, eller av sopper som en følge av at trærne var svek ket av sur nedbør. Skremmer Killingland mener probleme ne overgar de første meldinge ne om ozonlag og hudkrefl. er et tema som virke lig kan gjøre filk engstelige. og derfor er det viktig a ha et edruelig forhold til det. Var oppgave blir i første omgang å presentere hva utlandet har fun net ut. Vi må samle et tverrlig lig miljø i Norge, som kan ta fatt på disse tingene, sier han. Øko-nielken koninier flå! 16. januar kommer endelig den økologis ke melken på det norske markedet forbrukere i Romerike-distriktet får adgang til melken. Introduksjonen av Økologisk melk er noe forsinket, på grunn vansker med tôrtilgangen i fjor. Men nå ei. den altså klar. Den lanseres med brask og bram ved Fellesmeierieti Odalen 16. januar. Melken har fått navnet «Dalgarden», og har en egen design. Blir et par kroner dyrere Melken blir et par kroner dyre re enn vanlig melk, på grunn av høyere produksjons- og mar kedsføringskostnader. Det vil i tillegg ikke være en maksimalpris pa denne melken slik det er med vanlig melk. Men Nor ske Meierier har utført en mar kedsunderskelse som viser at forbrukerne er villige til a beta le litt ekstra for mer miljøvenn lig melk. Produsentene av Økologisk melk far et ekstra tilskudd pa 20 çire literen fra Norske Mci en er. Norske Meierier går forsik tig ut, og tilbyr i første omgang bare liter melk i mane den. Men malet er at liter økologisk melk skal ha vært i omløp i lt pet av året. Hele landet Det er foreløpig usikkert om hele landet far nyte godt av den økologiske melken. Norske Meierier skal teste distrikt for distrikt for å se hvor stor etter spørselen er, firteller produktsjef Anders Røed i Norske Meierier til. I Nordre Romerike vil den nye melken bli markedsført i lokalaviser og gjennom butikkreklame. En god del lavprishu PLM MOSS GLASS DIVISION I Vest-Agder går vi SAMMEN OM ET BEDRE MILJØ Fylkesmannen i Vest-Agder MiIj$emavdelingen tikker vil føre melken. Flotelag Den økologiske melken skiller seg fra den vanlige melken først og fremst ved at den ikke er homogenisert. Det medfører at det er et lite liøtelag pa toppen av melken. Melken ma derfbr ristes litt tør bruk. Øko-melken inneholder likevel ikke merfett enn vanlig lett-melk, det vil si AFfortsetter Alternativ Framtid (AF) får penger av Norges Forsknings rad til videre drift i tre nye år, skriver bladet Forskning. AF skulle etter planen legges ned i 1995, men na skal prosjektet evalueres i 1998, før områdestyret for miljø og utvikling tar stilling til videre virksomhet. Leclerav AF, William Lafferty, ønsket seg ti års drift, og mener tre ekstra ar ikke tillater en langsiktig planlegging. 1,5 gram fett per 100 gram. Melken har en gulhvit farge og smaken minner litt om rå melk. er veldig god, forsi krer produktsjef Anders Røed i Norske Meierier. Økologisk melk innebærer ogsa at kyrne har fatt økologisk fôr. det vil si fôr som er produ sert uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Ulvejaktstoppet En offentlig ulvejakt i Alaska er stoppet etter press fra ameri kansk opinion, melder bladet «Våre Rovdyr». Jakten, som hadde til formål å øke bestan den av reinsdyr og elg, ble ut ført på en særdeles grusom måte. Det ble benyttet snarer som påførte dyrene store lidel ser. Ulvejakten er i til legg sterkt kritisert av urbefolkningen i Alaska som mener den ødeleg ger den fine balansen mellom hyttedyr og rovdyr i naturen. Norsk Romsenter NORWEGIAN SPACE CENTRE BRANNVESENET I GJESDAL 4330 Ålgård Tif.:

9 16 r januar iggs Naturvernaret 95 Offisiell åpning Østmarksetra ioslo 21.januar 1995 kl Åpning ved: H.KH. Prinsesse Märtha Louise og Miljøvernmininister Thorbjørn Berntsen Naturvernår-marsjen: start kllloo Naturvern- og friluftsorganisasjonene har lagt til rette for et utearrangement på østmarksetra med mange aktiviteter og mat fra naturens kjøkken. Vil du være med i Naturvernar-marsjen, kan du troppe opp kl.1100 enten fra Skullerudstua, Ellingsrud og lysløypa ved Haugerud eller fra østensjøvannet. Fra disse fire stedene er det merkede løyper som gar fram til østmarksetra. Skulle snøen svikte, kan du ta beina fatt. Naturvernåret 1995 Løkka. dammen, skogholtet, stranda, myra eller - tuntreet er viktige deler av var nærnatur. A sikre natur i nærmiljøet er like viktig som å verne store naturområder. Forurensinger og utbygginger er en økende trussel mot et variert plante- og dyreliv og dermed et godt og opplevelsesrikt nærmiljø. Derfor har Europarådet valgt vern av natur utenom allerede vernede områder som hovedtema for Det europeiske naturvernåret Hele 40 nasjoner fra øst- og Vest-Europa deltar i året. Den norske kampanjen vil legge vekt pa å sikre mangfoldet i naturen og styrke retten lii å ferdes i den. 4- IPIWW7TIGAIARV Milj.verndeparternentet

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Direktesalg. fremtidens salgsmetode

Direktesalg. fremtidens salgsmetode Direktesalg fremtidens salgsmetode Velkommen til direktesalgsforeningen Som bransjeorganisasjon for direktesalg jobber vi for å gi våre medlemmer best mulige vilkår på det norske, danske og svenske markedet.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder Rovviltnemda i region 1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Postboks 59 4001 Stavanger Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer