Kvinnherad kommune. Ølve og Hatlestrand vassverk. Revidert forprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinnherad kommune. Ølve og Hatlestrand vassverk. Revidert forprosjekt"

Transkript

1 Kvinnherad kommune Ølve og Hatlestrand vassverk Revidert forprosjekt

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Kvinnherad kommune Ølve og Hatlestrand vassverk Revidert forprosjekt Sammendrag: I foreliggende rapport begrunnes og anbefales tiltak ved Ølve og Hatlestrand vassverk for sikring av nok og godt drikkevann i hht. drikkevannsforskriften og Kvinnherad kommunes egne mål. I Swecos forprosjekt presenteres flere endringer fra tidligere planutredninger. Revidert forprosjekt danner grunnlag for nær forestående detaljprosjektering og utbygging. Følgende tiltak foreslås: - Nytt vannbehandlingsanlegg lokalisert nær det gamle vannverksbygget, med hensikt å fjerne farge og forbedre hygienisk sikkerhet. - Ny inntaksledning og råvannspumpestasjon i Brothølen. - Stort høydebasseng på Hjortland og trykkøkningsstasjon ved Kvitbergvatnet/Atramadal for å sikre vannforsyningen mot Hatlestrand og Gjermundshavn. - Nye trykksoner på nett både med hensikt å redusere lekkasjer gjennom trykkreduksjon, og øke vanntrykket hos høytliggende bebyggelse. - Nye trykkøkningsstasjoner ved Skarvatun, Hjortland og Skaga/Li. Samlet utbyggingskostnad anslås til 38 mill. kr ekskl. mva. Komplett utbygging kan ferdigstilles innen mars Forsyningssikkerheten kan forbedres allerede våren 2013 ved at nytt høydebasseng da kan være driftsklart. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Svein Forberg Liane Kontrollert av: John Kleiv Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: John Kleiv / 222 Svein Forberg Liane / 222 p:\222\ kvinnherad komm - ølve og hatlestrand vv\08 rapporter\rapporter\ølve vv - forprosjekt docx

3 Innhold 1 INNLEDNING STATUS Vannbehandling, vannkvalitet og hygienisk sikkerhet Vannkvalitet Hygienisk sikkerhet Vannforbruk og produksjonskapasitet Trykkforhold på nett Teknisk tilstand på vannverksbygg Tilstanden til distribusjonssystemet Tiltaksbehov MÅL OG KRITERIER FOR NYTT VANNVERK Mål for drikkevannskvalitet Produksjonsbehov Mål for leveransetrykk og lekkasjenivå Miljømål for prosjektet VANNBEHANDLINGSANLEGG OG RÅVANNSPUMPING Mulige prosessløsninger Direktefiltrering på alkalisk flermediafilter (Moldeprosessen) Direktefiltrering på kontinuerlig spylende filter og etterfølgende marmorfilter (Grimstadprosessen) Filtrering gjennom nanofiltermembraner Koagulering på ultrafiltermembraner Ozonering-biofiltrering med foregående marmorfilter (Skiensprosessen) Oppsummering og anbefaling Lokalisering av nytt vannverksbygg Tomtevalg Forbedret adkomstveg Prosessalternativ 1: Direktefiltreringsanlegg (Moldeprosess) Prosessenheter og dimensjonering Løsning for prosessbygg med rentvannsbasseng Spylevannsmengder og -håndtering Kostnadsvurdering Prosessalternativ 2: Ozonering-biofiltreringsanlegg Prosessenheter og dimensjonering Løsning for prosessbygg med rentvannsbasseng Spylevannsmengder og -håndtering Kostnadsvurdering Side 1

4 4.5 Råvannspumpeanlegg og inntak Ny pumpestasjon Brothølen Ny inntaksledning Kommunikasjonssystem Kostnadsvurdering TRYKKFORHOLD, HØYDEBASSENG OG TRYKKØKNINGSSTASJONER Nye trykksoner Nytt høydebasseng på Hjortland Bassengstørrelse Lokalisering og adkomst Bassengutforming Kostnadsvurdering Trykkreduksjoner og trykkøkningsstasjoner Trykkreduksjon Ølve Trykkreduksjon Gjermundshavn Trykkøkning Kvitbergvatnet Tykkøkning Skarvatun Øvrige lokale småstasjoner Kostnadsvurdering OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Anbefalt vannbehandlingsprosess Kvalitativ sammenlikning Miljøaspekter Kostnadssammenlikning Prosessvalg Samlet utbyggingskostnad Økte driftskostnader Framdrift for samlet utbygging Forbedringstiltak på lengre sikt Forsterket overføring mot Hjortland basseng Økt forsyningssikkerhet Hamarhaug-Håvik

5 Vedleggsliste Vedlegg 1: Vannkvalitet variasjonskurver for farge og turbiditet Vedlegg 2a: Prosesskjema direktefiltrering flermediafilter (Moldeprosess) Vedlegg 2b: Prosesskjema direktefiltrering kontinuerlig spylende filter (Grimstadprosess) Vedlegg 2c: Prosesskjema membranfiltrering nanomembraner Vedlegg 2d: Prosesskjema membranfiltrering/koagulering ultramembraner Vedlegg 2e: Prosesskjema ozonering-biofiltrering (Skiensprosess) Vedlegg 3: Skisseforslag vannverksbygg for direktefiltrering (Moldeprosess) Vedlegg 4: Skisseforslag vannverksbygg for ozonering-biofiltrering Vedlegg 5: Systemskisse distribusjonsnett - nye trykksoner Vedlegg 6: Ledningskart med ny soneinndeling og plassering av vannverksstasjoner 3

6 1 INNLEDNING, som forsyner ca personer, er moden for kraftig fornying. Man trenger å forbedre drikkevannskvaliteten og den hygieniske sikkerheten for å oppfylle krav i drikkevannsforskriften. I tillegg må man øke produksjonskapasitet, etablere kapasitetsreserver/utjamningsbasseng og forsøke å redusere det høye lekkasjenivået på ledningsnettet. Gammelt vannverksbygg med råvannstanker og gammel råvannspumpestasjon er svært nedslitte og er uhensiktsmessige å bruke videre. Eksisterende ledningsnett skal imidlertid fortsatt benyttes slik det er. Kvinnherad kommune har bedt Sweco Norge AS om å prosjektere et nytt Ølve og Hatlestrand vannverk. I foreliggende rapport presenteres vår anbefaling til utbyggingsløsning, herunder ny, omfattende vannbehandling, nye høydebasseng, nye pumpestasjoner og nye trykksoner i distribusjonsnettet. Som informasjonsgrunnlag har vi benyttet Asplan Viaks forprosjekt fra 2008, data om råvannskvalitet og forbruk fra de siste 3 år, ny kunnskap om vannbehandlingsløsninger i lys av forventet råvannsutvikling, og ikke minst erfaringer og ønsker fra kommunens administrasjon og driftsorganisasjon. I samband med forprosjektet er det foretatt befaringer med kommunens VA-organisasjon på andre, sammenliknbare vannverk i Hordaland (Sund og Øygarden) og Telemark (Bø og Ulefoss). Erfaringsinnhenting fra andre har vært nyttig for de oppdaterte vurderinger som nå presenteres. 4

7 2 STATUS 2.1 Vannbehandling, vannkvalitet og hygienisk sikkerhet Råvannet fra Håvikvatnet/Brothølen pumpes til et vannbehandlingsanlegg som kun består av siling og UV-desinfeksjon. Her har man også klordesinfeksjon i reserve som slår inn automatisk ved strømbrudd, omløp eller utfall av UV. Plansilene på innløp til råvannsbasseng fjerner større partikler fra vannet. De blir regelmessig rengjort manuelt. UV-desinfeksjonsanlegget består av 2 parallelle aggregat av type Berson InLine 450+, mediumtrykk. Kun ett aggregat er slått på av gangen. Det andre aggregatet står i reserve og sjaltes automatisk inn ved feilalarm på det som er i drift. Alternering gjøres manuelt. Ut fra gammelt stråledosevurdering (snitt > 30 mws/cm 2 ) har hvert UV-aggregat kapasitet på m 3 /h ved UV-transmisjon % pr. 5 cm (UVT5). UV-transmisjon i utgående vann måles månedlig og varierer mellom 22 og 29 % pr 5 cm. Merk at UV-anlegget har vesentlig lavere kapasitet ved biodosimetrisk vurdering (reg. stråldose 40 mws/cm 2 ), kun 75 m³/h ved UVT5 = 44 % Vannkvalitet Analyseresultat for råvann (innløp VBA) og rentvann (utløp VBA) i perioden er slik: Parameter Råvann Rentvann Grenseverdi i forskrift Kimtall 22 o C (pr. ml) (<100) (4 av 35 prøver >100) Koliforme bakt. (pr. 100 ml) (4 av 36 prøver 1) (1 av 36 prøver 1) E. coli (pr. 100 ml) (1 av 34 prøver 1) ph 6,1-6,7 6,4-6,7 6,5-9,5 Farge (mg Pt/l) <20 Turbiditet (FTU) 0,2 1,4 0,1-0,3 <1 UV-transmisjon (% pr. 5 cm) % % -- TOC (mg C/l) én analyse 4,1 -- <5,0 Jern (mg/l) én analyse 0,04 -- <0,2 Mangan (mg/l) én analyse 0, <0,05 Det bemerkes at det er analysert råvannsprøver med høyere verdier for farge og turbiditet, og lavere UV-transmisjon, enn det som er presentert foran. Det mistenkes internforurensing av 5

8 intern prøvesløyfe, da verdiene ikke samsvarer med samtidige analyser på utgående vann. Det er intet i vannbehandling eller annet som skulle tilsi vesentlige kvalitetsforskjeller på rå- og rentvann med hensyn på disse parametre. Variasjonene i farge og turbiditet i rentvann (etter siler, råvannsbasseng og UV) er også vist på kurver i vedlegg 1. Man tar også månedlige analyser av vannprøver fra tre steder på ledningsnettet. Med unntak av et par utslag av høyere farge og turbiditet i Gjermundshavn, er resultatene fra nettkontrollen tilnærmet lik den presenterte rentvannskvaliteten i tabellen foran. Konklusjonene mht. vannkvalitet er: - Drikkevannet har god hygienisk kvalitet, og UV-desinfeksjonen fungerer bra mht. indikatorbakteriene. - Drikkevannet har høyere farge enn drikkevannskriftens kravgrense. Fargen er forårsaken av humus. - Vannets innhold av organisk stoff målt som TOC må forventes i perioder å være høyere enn drikkevannforskriftens kravgrense. - Vannets UV-transmisjon er lav, og langt lavere enn UV-anleggets biodosimetriske typegodkjenning tillater. (UV-anlegget vil dermed ikke fungere som godkjent hygienisk barriere mot bakteriesporer, dog som én akseptabel barriere mot bakerier og virus.) - Det kan forventes partikkel- og slamansamling på ledningsnettet, som lett løsner når vannhastigheten i rørene blir høy. Dette vil i så fall gi kortere perioder med dårlig drikkevannskvalitet uten at det nødvendigvis fanges opp i de månedlige nettprøvene. - Vannet har normalt lavere ph enn drikkevannsforskriftens kravgrense, og virker noe tærende på betongoverflater og kobberinstallasjoner. - Vannet har lavt innhold av jern og mangan. Forespeilede endringer i klima tilsier mer nedbør og avrenning og ikke minst hyppigere perioder med ekstremvær. Økning i humus- og partikkelinnhold i Håvikvatnet og Brothølen framover må forventes. 6

9 2.1.2 Hygienisk sikkerhet Drikkevannsforskriften setter krav til to hygieniske barrierer i drikkevannssystemet. Dette forhold er nærmere kommentert og konkretisert i Norsk Vann rapport 169/2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 (ODP2) som er å anse som rettesnor for barrierevurdering av drikkevannskilder sammen med lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Ut fra råvannsanalysene er det registrert lite fekal forurensing ved inntakspunktet i Brothølen. I og med at det ikke er bebyggelse i nedbørsområdet, anses risikoen for human fekal forurensing å være liten. Enkeltregistreringer av koliforme bakterier og E. coli i lavt antall stammer trolig fra ville dyr. Selv om råvannsanalyser mht. bakteriologisk forurensing kun er gjort månedlig, og ikke har inkludert Intestinale enterokokker og Clostridium perfringens, vil vi plassere kilden i såkalt kvalitetsnivå B (nest best). Et vannverk med en slik kilde, og med personer tilknyttet, krever i følge ODP2 følgende barrierehøyde: - 4,5 log (99,997 %) reduksjon for bakterier - 4,5 log (99,997 %) reduksjon for virus - 2,0 log (99 %) reduksjon for parasitter og bakteriesporer Det installerte UV-anlegget (gjennomsnittsdose >30 mws/cm 2 ) gir i følge ODP2 maksimalt følgende inaktiveringsgrad: - 3 log for bakterier - 3 log for virus - 2 log for parasitter Ut fra en slik vurdering må man her etablere tilleggsvannbehandling som gir ytterligere 1,5 log fjerning av bakterier og 1,5 log fjerning av virus for å gi nødvendig hygienisk sikkerhet. Som nevnt tidligere må vannproduksjonen gjennom UV-anlegget begrenses dersom det også skal fungere som hygienisk barriere mot bakteriesporer. 7

10 2.2 Vannforbruk og produksjonskapasitet Tabellen under viser årsforbruk og variasjoner i døgnbruk og timeforbruk de siste 3 år: Årsforbruk m 3 /år m 3 /år m³/år Døgnforbruk - Snitt - Maks - Min 725 m 3 /døgn 1025 m³/døgn 580 m³/døgn 700 m 3 /døgn 1125 m³/døgn 570 m³/døgn 780 m³/døgn 930 m³/døgn 540 m³/døgn Timeforbruk (momentant) - Maks - Min 72 m³/h 11 m³/h 72 m³/h 15 m³/h 68 m³/h 18 m³/h Forbruket varierer lite med årstidene, dvs. ikke noe vesentlig høyere forbruk om sommeren enn om vinteren slik man oftest ser ved andre, tilsvarende vannverk. Vannproduksjonen på natten er nå på m³/h (7-8 l/s). I og med at det her må forventes å være et svært begrenset nattforbruk hos tilknyttet industri og øvrige abonnenter, skyldes dette hovedsakelig lekkasjer i hovedledningsnett og stikkledninger. Lekkasjenivået ved vannverket synes pr. i dag å være på ca. 15 m³/h (4 l/s), noe som tilsier nær 50 % av det samlede årsforbruk. Råvannspumpestasjonen ved Brothølen kan i dag levere maksimalt 65 m³/h (18 l/s), eller 1500 m³/døgn om den går hele tida. I de siste års maks.døgn går pumpene timer/døgn. Den er således en flaskehals med hensyn til vannverkets leveringskapasitet. 2.3 Trykkforhold på nett Vannverksbygget med råvannsbasseng ligger på kote +110, med vannspeil opp til kote Dette danner utgangstrykk for hele forsyningsområdet fra Hamarhaug i vest til Gjermundshavn/Vestervik i nordøst, med unntak av trykkforsterkning mot Skarvatun der bebyggelsen ligger på kote Hoveddelen av bebyggelsen i hovedtrykksona ligger på kote +5-50, og trykket på nett er dermed flere steder svært høyt. Dette forklarer også den store lekkasjeandelen. På høydedraget over Hjortland ligger hovedledningen på ca. kote +70. Ønsket om selvfallsforsyning til høyereliggende abonnenter og over Hjortland mot Hatlestrand og Gjermundshavn forklarer etableringen av det høye utgangstrykket. 8

11 2.4 Teknisk tilstand på vannverksbygg Vannverket ble etablert i privat regi i 1975, og overtatt av Kvinnherad kommune i Vannverksbygg og råvannspumpestasjon er fra etableringstidspunktet. Vannverksbygget består av to like store råvannsbasseng på totalt 270 m 3. Tilkomst til silanlegget ved bassengoverflaten på toppen skjer via et tårn mellom tankene. Tankene består av betongringer som har tydelige lekkasjer i skjøtene. Tårnbygget er av tre. Kloringsanlegget er plassert i trebyggets første etasje. UV-anlegget fra 2006 er midlertidig plassert i egen container rett foran bygget. Både vannverksbygg og råvannspumpestasjon er av dårlig teknisk forfatning. Vi ser ingen verdi i rehabilitering eller gjenbruk, og riving av bygg og installasjoner vurderes derfor som eneste farbare løsning. Det 6 år gamle UV-anlegget er i teknisk bra stand og har god kapasitet. Det foreslås derfor benyttet videre i nytt vannbehandlingsanlegg. 2.5 Tilstanden til distribusjonssystemet Bortsett fra de små råvannsbassengene er det ingen reserve- eller utjamningsvolum i distribusjonssystemet. Det gjør systemet sårbart, for eksempel når forbruket er høyt eller ved svikt eller strømutfall i råvannspumpestasjonen. Det kommunale hovedledningsnettet er på ca. 25 km. I tillegg kommer alle lokale avstikk i byggefeltene. Hovedledningene består av: - Inntaksledning i Brothølen: Ø110 PEH NT10, lengde 60 m - Råvannspumpeledning: Ø160 PVC NT10, lengde 850 m - Ledning VBA-Eggjane (deling): Ø160 PVC NT10, lengde 1400 m - Ledning Eggjane-Ølve: Ø160 PVC NT10, lengde 3100 m - Ledning Ølve-Hamarhaug/Håvik: Ø110 PVC/PEH NT10, lengde 3500 m - Ledning Eggjane-Gjermundshavn: Ø160 PVC/PEH NT10/16, lengde 8900 m - Ledning Gjermundshavn-Vestervik: Ø110 PVC, NT10, lengde 4000 m - Avstikk til Skarvatun: Ø110/Ø75 PVC, NT10, lengde 2600 m Med dagens høye utgangstrykk har ledningssystemet tilstrekkelig kapasitet for normalt forbruk. Ledningsdimensjonene i mesteparten av nettet er imidlertid for små, og avstandene for store, til man mange steder kan ta ut tilfredsstillende med brannvann. (I følge veileder til Lov om brannvern behøves slukkevannmengde 1000 liter/min ved boligbrann, og hele 3000 liter/min ved større branner i industri- og institusjonsbygg.) Det vises til simulering i nettmodeil som ble foretatt av Asplan Viak i Spesielt påpekes problem med tiltrekkelig brannvannsforsyning i selvfallsledningen over Hjortland mot Hatlestrand og Gjermundshavn. 9

12 De små ledningsdimensjonene tilsier at nettrykket i endepunktene vil variere mye med forbruket. Kommunens driftsavdeling har påpekt vanskeligheter med å få til lekkasjesøk på ledningsnettet, bl.a. pga. lang avstand mellom vannkummene. 2.6 Tiltaksbehov For å oppfylle forskriftskrav og levere et fysisk godt nok drikkevann til abonnentene må man innføre utvidet vannbehandling for å redusere farge, partikkelinnhold og organisk stoff, samt heve ph. Bedre hygienisk sikkerhet i drikkevannsforsyningen er nødvendig. Gjennom utvidet vannbehandling for farge- og partikkelfjerning vil man samtidig oppnå bedre hygienisk sikkerhet. Inntakspumpestasjonen i Brothølen bør fornyes, bl.a. med mer kapasitetsreserve. Det må etableres rentvanns bassengvolum i systemet for å kunne utjamne forbruk, gi nok brannvann og inneha forsvarlige reserver ved eventuelt svikt i vannproduksjonen. Lekkasjenivået bør reduseres for å spare pumpeenergi og innsatsfaktorer i vannbehandlingen. Lekkasjer kan reduseres effektivt ved å redusere trykket på de store deler av nettet der trykket er høyt. Ulempen er selvsagt at det vil gå utover vannforsyningen til høyereliggende abonnenter langs samme hovedledning, med mindre man etablerer mange små, lokale trykkøkningsstasjoner. Man bør etter hvert etablere tilstrekkelig med egnede steder på distribusjonsnettet for å kunne lytte eller måle seg fram til lekkasjepunkter som bør repareres, eller hele ledningsstrekk som bør fornyes. Utskifting til større ledningsdimensjoner flere steder for å kunne få fram nok brannvann, og stabilisere nettrykket, bør vurderes i alle fall på litt sikt. Dette ses ikke nærmere på i foreliggende rapport. 10

13 3 MÅL OG KRITERIER FOR NYTT VANNVERK 3.1 Mål for drikkevannskvalitet Gjennom ny, utvidet vannbehandling bør man oppnå følgende parametermål for rentvann: - Farge: < 5 mg Pt/l - Organisk stoff: < 3,0 mg TOC/l - Turbiditet: < 0,2 FNU - UV-transmisjon: > 65 % pr. 5 cm - ph: 7,8-8,2 - Koliforme bakterier: 0 - E.coli: 0 - Kimtall 22 o C: < 10 pr. ml på utløp etter UV < 100 pr. ml på nettet I tillegg skal alle øvrige parameterkrav i drikkevannsforskriften være oppfylt. Presenterte mål for farge, TOC og turbiditet stemmer overens med anbefalinger i drikkevannsforskriftens veileder til indikatorparametre for hygienisk barrierer i et vannbehandlingsanlegg med koagulering (tabell C). Kravet om tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannbehandlingen skal oppnås. 3.2 Produksjonsbehov Ved vurdering av nødvendig produksjonskapasitet til nytt vannverk tar vi hensyn til forventet økt tilknytning og forbruk framover. Vi foreslår og legger til grunn at vannverket dimensjoneres med utgangspunkt i følgende: - Antall personer: 1500 pers. - Spesifikt forbruk: 250 l/pers. døgn - Næringsforbruk: 150 m 3 /døgn - Lekkasjer: 400 m 3 /døgn - Reserve: 350 m 3 /døgn - Maks. døgnfaktor: 2,0 Dimensjonerende vannforbruk blir da: (1500 x 0, ) x 2, = 1800 m 3 /døgn = 75 m 3 /h (21 l/s) 3.3 Mål for leveransetrykk og lekkasjenivå Det anbefales og legges til grunn at vanntrykket i det kommunale ledningsnettet holdes mellom 3 og 10 bar. 11

14 Det bør videre være et mål at alle abonnenter får så stabilt trykk som praktisk mulig. Vi anbefaler at kommunen setter seg som mål at lekkasjeandelen kommer under 30 % av samlet vannleveranse. Dette kan oppnås med trykkreduserende tiltak og/eller utskifting eller reparasjon av dårlige ledninger. 3.4 Miljømål for prosjektet Utbyggingen av nytt vannverk skal generelt ha en høy miljøstandard med tanke på bærekraft og forurensing. Dette skal synliggjøres i så vel planlegging, utbygging og senere drift. Det foreslås følgende miljømål for prosjektet: - Energieffektive løsninger skal benyttes både ved samlet systemvalg og i pumpe- og vannbehandlingsanlegg. - Vannverksanlegg skal ikke okkupere dyrkbare areal. - Vannbehandlingsprosessen skal ikke gi større tap av vann enn maksimalt 10 % av innpumpet vannmengde. - Spylevann og slamproduksjon fra vannbehandlingen skal ikke medføre skadelig forurensing av miljøet. - Vannverksbygg skal behøve lite elektrisk energi til oppvarming, og varmegjenvinning og varmepumpeløsninger skal søkes benyttet. - Utbyggingene skal gjøres med energieffektive innsatsfaktorer, og med minst mulig masse- og materialtransport i byggetida. - Nye materialer som benyttes, skal ha lang holdbarhet og inneholde minst mulig forurensende tilsettingsstoffer. - Ved lagring av kjemikalier i byggefasen og ved senere drift skal det sikres godt mot forurensing. - Høy grad av kildesortering skal benyttes ved riving og nybygging, og gjenbruk skal vurderes. - Anleggsarbeidene skal være til minst mulig sjenanse for naboer og øvrig befolkning i området, og det skal settes spesifikke krav til støy og transport. Miljømålene skal konkretiseres nærmere i den videre prosjektering. 12

15 4 VANNBEHANDLINGSANLEGG OG RÅVANNSPUMPING 4.1 Mulige prosessløsninger Flere vannbehandlingsløsninger er vurdert. I foreliggende kapittel presenteres kort ulike, egnede prosessalternativ med fordeler og ulemper Direktefiltrering på alkalisk flermediafilter (Moldeprosessen) Løsningen innebærer tilsetting av jernklorid som koaguleringsmiddel foran et nedstrøms flermedia filter bestående av antrasitt, sand og marmor. En slik direktefiltrering sørger for at humus, ladede partikler og mikrober destabiliseres av de 3-verdige jernionene og fnokker seg sammen til større partikler som skilles ut i etterfølgende filter. Marmorlaget i bunn av filteret sørger for heving av ph, alkalitet og kalsium til ønsket nivå, samtidig som løs jernrest feller ut. Filteret må tilbakespyles minst 1 gang daglig for å fjerne avsatt jernslam. Spylingen skjer med vann og luft. Filterspyling og etterfølgende modning (førstefiltrat til avløp) varer minutter pr. filter. Modning kan skje samtidig med vannproduksjon på de øvrige filter. Ved korrekt dimensjonering og drift er direktefiltrering en selvstendig hygienisk barriere. UV-desinfeksjon er behøvelig for sluttdesinfisering, helst etter at vannet har hatt en viss oppholdstid i basseng slik at faren for jern- og kalkavsetning på UV-lampene reduseres. Prosesstrinnene blir slik: Tilsats JKL Filtrering alkalisk 3 mediafilter (nedstrøms) Klorering i reserve Rentvannsbasseng UV-desinfeksjon Det vises til flytskjema i vedlegg 2a. Det er mange anlegg av denne typen i Norge, ikke minst flere store byvannverk. Kvinnherad kommune benytter fra før prosessen ved Husnes vannverk med godt resultat. Pga. for optimistisk filterdimensjonering har mange anlegg av denne typen problemer med å produsere den vannmengde som var forespeilet. Stor slamansamling, tiltetting og skjevfordeling i filter er med på å forklare dette Direktefiltrering på kontinuerlig spylende filter og etterfølgende marmorfilter (Grimstadprosessen) Det tilsettes her koagulant (jernklorid eller PAX) samt base for nødvendig styring av koagulerings-ph foran et oppstrøms sandfilter av type DynaSand. Avsatt slam vaskes ut kontinuerlig vha. mammutpumpe (luftinjisering i bunn av filteret). Ca. 10 % av tilført vann ledes med dette til avløp. Vasket sand faller tilbake på toppen av filtersenga. For å fjerne restpartikler (restturbiditet) etter DynaSand, samt heve vannets ph, alkalitet og kalsiuminnhold, anbefales et separat marmorfilter som et 2. filtertrinn. Tilsats av CO 2 -gass før marmorfilter er erfaringsmessig nødvendig for å kontrollere karbonatiseringen. 13

16 Prosesstrinnene blir slik: Tilsats lut Tilsats PAX/JKL Filtrering DynaSand Tilsats CO 2 Marmorfilter (nedstrøms) Klorering i reserve Rentvannsbasseng UV-desinfeksjon Det vises til flytskjema i vedlegg 2b. Prosessen gir god rentvannskvalitet og man har mange muligheter for individuell regulering av hvert trinn i prosessen. Produksjonskapasiteten er konstant fordi slamansamling unngås. En ulempe er behovet for mange kjemikalier, og doseringsmengder som må være korrekt. Løsningen er relativt arealkrevende. Prosessen med de trinn som her er beskrevet, benyttes ved de store vannverkene i Grimstad, Tvedestrand og Risør med gode resultat Filtrering gjennom nanofiltermembraner Ved å filtrere humusholdig vann gjennom membraner med poreåpning mindre enn 2-3 nanometer holdes humus, partikler, virus, bakterier og andre mikrober tilbake. Spiralmembran laget av celluloseacetat passer til formålet. Nødvendig driftstrykk for disse er 5-6 bar. Råvannet ledes på tvers over membranoverflaten og sirkuleres over anlegget for å begrense rask beleggdannelse på membranoverflaten % av inngående vannmengde ledes kontinuerlig til avløp som konsentrat. Tilstrekkelig rengjøring av membranene er nødvendig for å unngå kapasitetssvikt. De vaskes normalt daglig med organisk vaskemiddel og klor, noe som skjer automatisk. I tillegg trengs syre/base-vask fra én til flere ganger i året for å fjerne belegg som ikke fjernes ved standard vask. Spesialvask gjøres vanligvis av leverandør. Ved tidvis høyt partikkelinnhold/turbiditet i råvannet slik som her, må man ha en god forbehandling for å unngå gjentetting i membrangangene, kapasitetssvikt og rask utskifting av membranelement. Vi anbefaler installering av sandfilter som forbehandling for å fjerne partikler over 1 mikrometer før membranfilteranlegget. Membranfiltrering fungerer som hygienisk barriere, forutsatt at det ikke oppstår brudd i membranflate eller i skjøtene mellom membranelement. Etterfølgende kontinuerlig UV-desinfeksjon er etter vår oppfatning nødvendig som tilleggsbarriere. Vannglass kan brukes for ph-justering. Prosesstrinnene blir dermed: Sandfilter (trykktanker) Nano membranfilter UV-desinfeksjon Klorering i reserve Tilsats vannglass Rentvannsbasseng Det vises til flytskjema i vedlegg 2c. Prosessen benyttes på mange små vannverk i Norge med normalt gode resultat mht. vannkvaltiet. Problem med kapasitetssvikt er imidlertid ofte forekommende, og mange steder må de kostbare membranene skiftes etter kortere tid enn forespeilet 6-8 års levetid. Kvinnherad kommune har selv god erfaring med membranfilteranlegg ved vannverkene i Varaldsøy og Herøysund. 14

17 4.1.4 Koagulering på ultrafiltermembraner En ny prosess i Norge er å tilsette aluminiumskoagulent (PAX) til råvannet før filtrering gjennom ultrafiltreringsmembraner med poreåpning på nanometer (0,01-0,1 mikrometer). Koaguleringen er nødvendig for å destabilisere humuskolloider, små partikler og eventuelle virus slik at de danner småfnokker som kan skilles ut på membranflaten. Det finnes to aktuelle ultramembrantyper: - Hulfibermembraner av plastmaterial (10-20 nanometer poreåpning, driftstrykk 1,5-2 bar) - Keramiske membraner (ca. 100 nanometer poreåpning, driftstrykk ca. 0,5 bar) Begge typene er såkalte dead-end membraner, dvs. at alt vannet presses gjennom membranene uten tverrstrøm og sirkulering som ved spiralmembraner. Fjerning av avsatt slam gjøres med svært hyppig motvannstrøm (pulsering), og ved regelmessig kjemikalievask fortrinnvis med lut og klor. Driftstrykket og vanntapet er langt lavere enn ved nanofiltrering. Slamproduksjonen er omtrent som ved et tradisjonelt koaguleringsanlegg, kanskje noe lavere. Kun enkel forbehandling gjennom trykksil med 50 mikrometer spalteåpning er her behøvelig. Etterfølgende kontinuerlig UV-desinfeksjon er nødvendig. Vannglass for ph-regulering til slutt kan her anbefales. Prosesstrinnene blir dermed: Trykksil Tilsats lut Tilsats PAX Rørflokkulering Ultra membranfilter UV-desinfeksjon Klorering i reserve Vannglass Rentvannsbasseng Det vises til flytskjema i vedlegg 2d. Vannbehandling med hulfibermembraner fra Norit (norsk leverandør Noka AS) er etablert ved store Levanger vannverk, som er det eneste av sitt slag i Norge. Erfaringene etter ca. 5 års drift er gode. Keramiske membraner fra Japan (norsk leverandør Inrigo AS) er på vei inn på det norske markedet, og skal nå testes ut på vannverket i Vanvikan Ozonering-biofiltrering med foregående marmorfilter (Skiensprosessen) Ved å tilsette det kraftige oksydasjonsmiddelet ozon til vannet spaltes organiske komponenter og fargen blir dermed kraftig redusert. Ozon fjerner også stoffer i vannet som gir lukt og smak, og spalter eventuelle mikroforurensinger. Ozon er et kraftig desinfeksjonsmiddel, og ved lave doser deaktiveres virus, bakterier og de fleste parasitter. Erfaringene tyder også på at ozon gir en viss mikroflokkulering og dermed bedre partikkel-/ turbiditetsfjerning i etterfølgende filter. 15

18 Ozonet (O 3 ) dannes når oksygengass kommer inn i et elektrisk spenningsfelt. Ozonet produseres ved vannbehandlingsanlegget med vanlig luft som basis. Ozonproduksjonen skjer slik: Kompressor Oksygengenerator Ozongenerator. Ozonet i seg selv fjerner ikke organisk stoff, tvert om gjør det at organisk materiale i vannet blir mer tilgjengelig for bakteriell biologisk nedbrytning. Ozonert humusvann må derfor ikke slippes direkte på nett uten at det mest lettnedbrytbare organiske materialet er fjernet gjennom biologisk omsetning, og da i praksis i et biologisk filter. Alternativet er kraftig og uakseptabel bakterievekst i ledningene. Nedstrøms biologisk filter bestående av knust Leca (Filtralite) eller aktivt kull med normal oppholdstid (EBCT) over 40 minutt er å anbefale. Filteret må også ha et lag med finsand i bunn for å fjerne evt. slamslipp fra biofilterdelen. Biologisk omsetning påvirkes av temperatur og vannets ph, og justering til ca. ph 8,0 før biologisk filter synes å være gunstig i alle fall i teorien. For å fjerne partikler fra råvannet og heve/stabilisere ph anbefales separat marmorfilter før biofilteret. Tilsats av CO 2 -gass for kontroll med karbonatiseringen er nødvendig. Kontinuerlig UV-desinfeksjon må innføres til slutt. Tilsats av klor i lav dose kan også bli nødvendig for å redusere faren for videre kimvekst på ledningsnettet. Prosesstrinnene blir dermed: Tilsats CO 2 Tilsats ozon Reaksjonskammer Marmorfilter Biologisk filter UV-desinfeksjon Klorering Rentvannsbasseng Det vises til flytskjema i vedlegg 2e. Fordeler med prosessen i forhold til koaguleringsanlegg er svært liten slamproduksjon, filterspyling kan skje sjelden (hver eller annenhver uke) og spylevannsavløpet kan ledes direkte til nærmeste resipient etter noe fordrøyning. Det er etter hvert blitt mange vannverk med ozonering-biofiltrering i Norge, hvor det desidert største er Steinsvika vannverk i Skien. Erfaringene fra Skien, der det organiske innholdet i råvannet er relativt lavt, er svært gode. På vannverk hvor råvannets organiske innhold er høyt (> 5 mg TOC/l), eller der biofilteret ikke fungerer godt, kan høy kimvekst på nett bli en utfordring, uten at det nødvendigvis medfører slamproblemer. For å unngå behov for svært store biofiltervolum vil vi ikke anbefale ozonering-biofiltrering der råvannet til vanlig har høyere farge enn ca. 30 mg Pt/l. 16

19 4.1.6 Oppsummering og anbefaling Fordeler og ulemper med de presenterte prosessløsningene er oppsummert skjematisk i tabellen under. (Benyttet skalering: +++ er best, --- er dårligst) Effekt fargefjerning Effekt TOCfjerning Effekt hyg.barriere Risiko for kim på nett Energiforbruk Vannforbruk i prosessen Kjemikaliebruk Slamproduksjon og forurensing Arealeffektivitet Driftsvennlighet Kapasitetsfleksibilitet Tåleevne ved forverret råvann Investeringskostnad Driftskostnad Leverandøravhengighet Direktefiltrering flermediafilter Direktefiltrering kont.spyl.filter Membranfilter nano Membranfilter ultra + koag. Ozoneringbiofiltrering / / Etter samråd med kommunens VA-administrasjon velges i foreliggende forprosjekt å gjøre nærmere vurdering av direktefiltrering på flermediafilter (Moldeprosessen) og ozoneringbiofiltrering med foregående marmorfilter (Skiensprosessen). Begrunnelsen ligger i vurderinger presentert over, herunder en grov vurdering av totalkostnad i investering og drift. Egne og andres erfaringer med prosessløsningene fra tidligere veier også tungt. 17

20 Ved begge disse prosessløsningene vil man høyst sannsynlig oppnå de kvalitetsmål som ble presentert i kap. 3.1, i alle fall med dagens råvannskvalitet. Vi vil i det videre gjennom dimensjonering av kritiske prosesstrinn og løsningsvalg bl.a. vedr. slamutslipp søke å redusere de punkter som anses å være ulemper ved de to prosessalternativene. 4.2 Lokalisering av nytt vannverksbygg Tomtevalg Flere plasseringsalternativ for det nye vannverksbygget er blitt vurdert, ref. også tidligere forprosjekt i Kriterier som har dannet grunnlag, er: - Plassering nær eksisterende hovedledning før rentvannsfordeling til abonnenter. - Tomt på kotenivå for passe utgangstrykk for selvfall, og for god pumpeenergiutnyttelse. - Lett tilkomst, om nødvendig via ny veg. - Lite konfliktfylt lokalisering i forhold til annen bebyggelse og landbruksinteresser. - Plassering som ikke gjør det for vanskelig å håndtere og lede bort spylevannsavløp. Dette er forhold som dels er i innbyrdes konflikt med hverandre. Kommunens VA-administrasjon ønsker å plasseres nytt vannbehandlingsbygg med tilhørende rentvannsbasseng på kote +125 ovenfor det gamle vannverksbygget på Roaldstveit. Plasseringsstedet er vist på oversiktkart i vedlegg 6. Lokalisering på lavere kotenivå (kote ) og samtidig å senke trykket på nett er vurdert. Begrunnelsen er for å beholde dagens plassering, er å unngå svært mange nye, små trykkøkningsstasjoner på nettet, opprettholde trykket mest mulig over Hjortland (uten vesentlig trykkforsterkning), samt forenkle råvannspumpesystemet fra Brothølen til behandlingsbygget Forbedret adkomstveg Dagens veg til opp til vannverket er dårlig framkommelig, ikke minst på vinteren. Den er smal og bratt og går gjennom gårdstunet på Roaldstveit. Vegen er ikke egnet for transport med større kjøretøy i byggeperioden eller senere. Etter vurdering av flere traséløsninger, vil vi tilrå å anlegge en bredere og mindre bratt veg som i hovedsak følger dagens trasé. Forbedring må skje langs hele veilengden på ca. 950 m. Ny veg må legges nedenom gårdstunet. Det bygges også ny veg av enklere standard videre fra vannbehandlingsbygget og ned til Brothølen råvannspumpestasjon for å få grei tilkomst hit. Lengden på denne traktorvegen er ca. 800 m. 18

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Sterner AquaTech AS Selskapet ble etablert 1990 med vannbehandling som hovedfelt. Hovedkontoret er på Ski,

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune Magne Roaldseth Erfaringsgrunnlag Fannefjord vba Trojan lavtrykksanlegg Satt i drift i november 2011 Hindalsrøra vba Berson mellomtrykksanlegg Satt i drift

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Alvheim vannverk Forutsetninger dimensjonerende vannmengde 250m3/t råvannspumpestasjon mekanisk filtrering

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

Hvor store basseng må vi ha?

Hvor store basseng må vi ha? Hvorfor basseng? Utgjevning forbruk i forhold til vannbehandlingsanlegg Utgjevning forbruk i forhold til pumping Brannvannsdekning Utgjevning system kapasitet døgnforbruk Beredskap for vedlikehold og reparasjon

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,

Detaljer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer -ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen

Detaljer

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Svartediket 22.06.2010 Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Driftskontrollanlegg Thomas Frydenberg Hva omfatter begrepet driftskontroll I ROS sammenheng er det prosesskontroll funksjonen i driftskontrollanlegget

Detaljer

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Notat. Vurdering av vannbehandlingsbehov ved vannverkene i Rakkestad kommune

Notat. Vurdering av vannbehandlingsbehov ved vannverkene i Rakkestad kommune Notat Til : Rakkestad kommune Att : Steinar Skoglund Kopi : Arkivnr. : O-09112 VEDLEGG 3 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Vurdering av vannbehandlingsbehov ved vannverkene i Rakkestad kommune Innhold

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge

Detaljer

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5 RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 1 VA-dagene i Midt-Norge 28.10.2015 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold

Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Fagtreff Leikanger 7. 8. april 2014 Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold Leikanger Fjordhotell 7. april 2014 GENERELL BAKGRUNN Membranfilter i Norge Noen ord og

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Vann vårt viktigste næringsmiddel

Vann vårt viktigste næringsmiddel Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Brattvåg Vannverk Forutsetninger vannmengde 100 l/s = 360 m3/t trykkreduksjon mekanisk forfiltrering desinfisering

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013

Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 Fagtreff, Svartediket 11 juni 2013 2013-06-12 2 Flere sterke og etablerte produker Utviklet av Nordic Water for 30 år siden Kontinuerlig sandfilter for vannrensing Fleksibel kapasitet, flere filtre i parallell

Detaljer

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Eksisterande vassverk Trykkaukeanlegg Sil/filter UV-anlegg Lutdosering (nødstrøm i container, UPS til UV) Val av prosessløysing

Detaljer

Følgende driftsdata er ettersendt fra Nils Traa Giske kommune og gjelder Alnes vassbehandlingsanlegg.

Følgende driftsdata er ettersendt fra Nils Traa Giske kommune og gjelder Alnes vassbehandlingsanlegg. Følgende driftsdata er ettersendt fra Nils Traa Giske kommune og gjelder Alnes vassbehandlingsanlegg. Når det gjeld problema vi hadde med tette filter i nov. 2006 viser eg til rapport frå STH. Data om

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

VA- Av Lars Saga, sb-vaconsult

VA- Av Lars Saga, sb-vaconsult NR. 1 FEBRUAR 2004 Ormen Lange bidrar til vannforsyningssamarbeid Forum for informasjon og debatt om vannforsyning og avløp i Møre og Romsdal Av Lars Saga, sb-vaconsult Trolldalsvatnet i Eide kommune blir

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Presentasjon av Brattvåg Vannverk

Presentasjon av Brattvåg Vannverk Presentasjon av Brattvåg Vannverk Forutsetninger vannmengde 100 l/s = 360 m3/t trykkreduksjon mekanisk forfiltrering desinfisering fargefjerning ph regulering Prosjektorganisasjon Byggherre: Konsulent:

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Ullensaker kommune Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forprosjektrapport. Dato: Revisjon A 2014-02-20. Hurdalssjøen. Råvannspumpest.

Ullensaker kommune Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forprosjektrapport. Dato: Revisjon A 2014-02-20. Hurdalssjøen. Råvannspumpest. Hurdalssjøen Prosessanlegg Råvannspumpest. Rentvannspumpest Rentvannsbasseng Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Forprosjektrapport Dato: Revisjon A 2014-02-20 Forprosjektrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Ivar Mork- Grevsnes Møre og Romsdal fylke Høstkonferansen 27 28.10.04 Vannbehandling Vannbehandling går ut på å; fjerne uønsket stoff fra råvannet og/eller

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Mo vannverk Bakgrunn Andfiskvann som råvannskilde har ikke tilfredsstillende kvalitet (høyt fargetall og

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer