Kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder"

Transkript

1 Kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder April, 2013 Prosjektrapport, SmartEMIS Institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder

2 ii

3 Forord Denne rapporten oppsummerer foreløpige resultater fra en kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder. Undersøkelsen gjennomføres i prosjektet SmartEMIS (Smart Emergency Management Information Systems) som har som målsetning å bidra til utvikling av nye IKT-løsninger for krisestøtte, primært basert på mobile tjenester og sosiale medier. SmartEMIS-prosjektet inngår som en aktivitet i Senter for Integrert Krisehåndtering (CIEM Centre for Integrated Emergency Management) ved UiA, med Institutt for informasjonssystemer som utførende enhet. Det er gjennomført intervjuer og møter med representanter for sentrale beredskapsaktører i regionen, samt observasjon ved tre ulike beredskapsøvelser. Vi uttrykker stor takk til ressurspersonene som velvillig har delt sine erfaringer og kunnskap. Undersøkelsen er finansiert av Sørlandets Kompetansefond og Universitetet i Agder. Kristiansand, april 2013 Bjørn Erik Munkvold Prosjektleder / Professor Torbjørg Meum Forsker iii

4 iv

5 Innhold Forord... iii Sammendrag... vii 1. Bakgrunn og formål Oversikt over relevant aktivitet internasjonalt og nasjonalt Erfaringsinnhenting Status for bruk av IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder Organisering og ansvarsforhold for kommunikasjon og informasjonsdeling Erfaringer med tilgjengelige IKT-systemer Krisestøtteverktøy Kartløsninger Sosiale medier Mobile løsninger Øvrige IKT-systemer Observasjoner fra beredskapsøvelser Orkan Øvelse i Kristiansand Havn Interkommunal lederøvelse, Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) Diskusjon av mulig videre utvikling innen IKT-støttet beredskap og krisehåndtering Konklusjon og videre fokus for SmartEMIS prosjektet Referanser v

6 vi

7 Sammendrag Rapporten oppsummerer resultater fra innledende kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder. Undersøkelsen er gjennomført i prosjektet SmartEMIS, som inngår som en aktivitet i Senter for Integrert Krisehåndtering (CIEM Centre for Integrated Emergency Management) ved UiA. Formålet med SmartEMIS er å utrede og prøve ut hvordan mobile trådløse enheter som smarttelefoner kombinert med ulike typer sosiale medier, kan utnyttes for bedre informasjon til og fra offentligheten i forbindelse med krisesituasjoner. Rapporten gir innledningsvis en kort oversikt over relevant faglig aktivitet internasjonalt og nasjonalt. Utbredelsen av smarttelefoner i kombinasjon med sosiale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og samhandling mellom ulike aktører involvert i en krisesituasjon. Internasjonale studier viser hvordan sosiale medier (eks. Twitter, blogs, wiki, internettfora) og mobil kommunikasjon har spilt en viktig rolle i redningsarbeidet etter store katastrofer som orkanen Katrina og jordskjelvet på Haiti, i forbindelse med kartlegging av skadeomfang, behov for nødhjelp, og informasjon mellom ofre og pårørende. Det er etablert flere internasjonale nettverk av frivillige, som bistår det formelle beredskapsapparatet med ulike informasjonstjenester som overvåkning av sosiale medier, etablering av web-baserte situasjonskart som integrerer informasjon fra ulike kilder (såkalt crisis mapping), og videreformidling av kvalitetssikret informasjon til beredskapsaktører og publikum. Men generelt er det fortsatt flere utfordringer knyttet til hvordan sosiale medier kan tilpasses eksisterende struktur og prosesser for krisehåndtering. Hoveddelen av rapporten oppsummerer resultater fra intervjuer med representanter fra 11 beredskapsaktører i Vest-Agder, samt observasjon under tre beredskapsøvelser. Det benyttes i dag en rekke IKT-systemer knyttet til de forskjellige aktiviteter og faser i beredskap og krisehåndtering, med varierende grad av koordinering mellom de ulike aktører. Kartleggingen viser at dette er et felt i utvikling, og at innføring og bruk av ulike former for IKT-støtte innen dette området er i en relativt tidlig fase. En generell utfordring er at de aktuelle systemene ikke er i regelmessig bruk, slik at det er krevende å vedlikeholde brukernes ferdigheter. Videre indikerer undersøkelsen et potensiale for økt samarbeid om utvikling av felles praksis for IKT-støttet koordinering og informasjonshåndtering. Følgende områder peker seg foreløpig ut som aktuelle for videre fokus i SmartEMISprosjektet: - Tilrettelegging for økt samarbeid melllom aktører i regionen om utnyttelse av IKT-verktøy for beredskap og krisehåndtering. - Videreutvikling av IKT-verktøy som støtte for felles situasjonsforståelse mellom involverte beredskapsaktører, herunder etablering av situasjonskart med sanntids oppdatering fra mobile enheter, samt etablering av felles hendelseslogg. - Tilrettelegging av online hjelpetjeneste som kan bistå beredskapsaktører med overvåkning av sosiale medier, kvalitetssikring av informasjon, og formidling av informasjon til beredskapsapparat og publikum. Rapporten danner grunnlag for videre diskusjon av problemområder og mulige løsninger med representanter for beredskapsaktører i Vest-Agder. Utvikling av løsningskonsepter og utprøving av disse skal forankres i opplevde behov hos de aktuelle brukere av tjenestene. vii

8 viii

9 1. Bakgrunn og formål Prosjektet SmartEMIS (Smart Emergency Management Information Systems) startet opp i august 2012 med finansiering fra Sørlandets Kompetansefond og Universitetet i Agder. Prosjektet inngår som del av UiAs satsning innen IKT-støttet beredskap og kriseledelse, etablert i 2012 som Senter for Integrert Krisehåndtering (CIEM Centre for Integrated Emergency Management). Formålet med SmartEMIS er å utrede og prøve ut hvordan mobile trådløse enheter som smarttelefoner og mobiltelefoner kombinert med ulike typer sosiale medier kan utnyttes for bedre informasjon til og fra offentligheten i forbindelse med krisesituasjoner. Gjennom kartlegging av informasjonsflyt i eksisterende kriseberedskap og krisehåndtering i kommunal sektor skal udekte behov og mulige forbedringsområder identifiseres. Sentrale problemstillinger vil være hvordan informasjon fra publikum kan integreres med øvrig informasjons- og beslutningsgrunnlag for operasjonsledelse og beredskapsteam, og hvordan IKT kan støtte effektiv samhandling mellom de ulike aktører (beredskapsteam, frivillige, etc.). Prosjektet gjennomføres ved Institutt for informasjonssystemer ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag, UiA, Kristiansand, i samarbeid med institutt for IKT ved Fakultet for teknologi og realfag, UiA Grimstad. Prosjektgruppen består av professor Bjørn Erik Munkvold (prosjektleder), forsker Torbjørg Meum og professor II Leysia Palen. Denne rapporten oppsummerer resultater fra innledende kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder, som grunnlag for videre prioriteringer av aktiviteten i SmartEMIS-prosjektet. Intervjuer med ulike beredskapsaktører, deltagelse i beredskapsrelaterte møter og observasjon ved beredskapsøvelser har samlet gitt et rikholdig informasjonsmateriale. Rapporten har ikke som mål å gi en fullstendig oppsummering av dette, heller ikke å foreta noen systematisk sammenligning og vurdering av praksis for de ulike aktørene. I stedet ønsker rapporten å presentere et helhetsinntrykk, med vekt på erfaringer som antas å være særlig relevante for fokus i SmartEMIS-prosjektet. 2. Oversikt over relevant aktivitet internasjonalt og nasjonalt Som del av SmartEMIS-prosjektet gjennomføres fortløpende kartlegging av relevante aktiviteter innen forskning og praksis. Det siste tiåret har det vært et økende fokus på hvordan ulike typer IKT kan støtte beredskap og krisehåndtering (Van de Walle et al., 2010), og organisasjonen ISCRAM 1 (Information Systems for Crisis Response and Management) har siden 2004 arrangert årlige internasjonale konferanser om temaet. Utbredelsen av smarttelefoner i kombinasjon med sosiale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og samhandling mellom ulike aktører involvert i en krisesituasjon. Internasjonale studier har vist hvordan sosiale medier (eks. Twitter, blogs, wiki, internettfora) og mobil kommunikasjon har spilt en viktig rolle i redningsarbeidet etter store katastrofer som orkanen Katrina og jordskjelvet på Haiti, i forbindelse med kartlegging av skadeomfang, behov for nødhjelp, og informasjon mellom ofre og pårørende (ref f.eks. Palen et al., 2007; Starbird & Palen, 2010; Zook et al., 2010). Disse studiene viser hvordan lokale innbyggere 1 1

10 oftest er de første som bidrar til redningsarbeidet i krisesituasjoner, gjennom å gi assistanse til ofre i form av førstehjelp og/eller transport til sykehus. Dette innebærer at disse first responders vil sitte på viktig informasjon som bør kommuniseres til det profesjonelle redningsapparatet. Dette eksemplifiseres også gjennom redningsarbeidet utført av frivillige under terroraksjonen på Utøya den 22. juli, Utbredelsen av sosiale medier medfører nye muligheter og utfordringer for beredskapsapparatet. En intervju-undersøkelse med 25 Public Information Officers i Colorado, USA, belyser hvordan brytningen mellom den formelle, byråkratiske karakter til det nasjonale krisehåndteringssystemet (National Incident Management System) og sosiale mediers uformelle og distribuerte karakter representerer nye utfordringer for denne rollen (Hughes & Palen, 2010). Selv om de i økende grad tar i bruk sosiale medier for å informere publikum, viser undersøkelsen at det fortsatt er usikkerhet i forhold til hvordan sosiale medier skal tilpasses eksisterende struktur og prosesser for krisehåndtering. Forfatterne argumenterer for at rollen til kommunikasjonsansvarlige (PIOs) bør redefineres, ved at disse fortsatt ivaretar informasjonsspredning til publikum og responderer på henvendelser til beredskapsapparatet, dvs. oppgaver som krever spesialisert kompetanse som PIO, mens nye oppgaver knyttet til overvåkning og analyse av informasjon i sosiale medier kan ivaretas av distribuerte team av frivillige. Slike team omtales som virtual operation support teams (VOST), og defineres på følgende måte: «A VOST is comprised of trusted digital volunteers who extend the resources of an incident management team by performing online tasks that can be done remotely, including monitoring social media and posting information to web and social media sites» (Hughes and Palen, 2010, p. 3). Det er flere eksempler på slike team av frivillige, og nettressursen Virtual Operations Support Group 2 gir en oversikt over aktive team i USA og i øvrige deler av verden, samt forskningsrapporter som beskriver erfaringene fra disse. Disse teamene bidrar til krisehåndtering ved å overvåke sosiale medier for relevant informasjon, verifisere og analysere denne, og formidle situasjonsforståelse og responsinformasjon til beredskapsaktører og publikum. Medlemmer av slike team omtales ofte som digital volunteers, eller i sammenheng med bruk av Twitter som voluntweeters eller crisis tweeters. I en undersøkelse foretatt av Røde Kors i USA i 2011, svarte mer enn 80 % av de ca intervjuobjektene at de var villig til å bidra med informasjon om en krise i sosiale medier, inklusiv bilder og videoklipp (NAS, 2013). En økende aktivitet er også knyttet til felles etablering av situasjonskart under kriser, der frivillige benytter internettbaserte tjenester som Google Maps og Open Street Maps for å utvikle kart som oppdateres i sanntid basert på input fra publikum i katastrofeområdet. Denne aktiviteten omtales som crisis mapping, og i 2009 ble The International Network of Crisis Mappers 3 etablert. Dette nettverket teller nå over 5000 medlemmer i over 160 land, og presenterer seg som «the largest and most active international community of experts, practitioners, policymakers, technologists, researchers, journalists, scholars, hackers and skilled volunteers engaged at the intersection between humanitarian crises, technology, crowd-sourcing, and crisis mapping. Siden 2009 arrangeres også en årlig internasjonal

11 konferanse om temaet, International Conference on Crisis Mapping (ICCM). Ushahidi 4 og Sahana 5 er to open source plattformer for utvikling av IKT-verktøy for innsamling, visualisering og geokoding av informasjon, og øvrige tjenester for krisehåndtering. I 2010 ble Standby Task Force (SBTF) 6 etablert under ICCM-konferansen, med formål å tilby pålitelig crisis-mapping support til humanitære organisasjoner, og å etablere en modell for effektiv utnyttelse av frivilliges engasjement. SBTF har i dag rundt 1000 medlemmer fra over 70 land. Røde Kors i USA har nylig opprettet et senter for overvåkning av sosiale medier, The American Red Cross Digital Operations Centre 7, i samarbeid med Dell. Senteret er lokalisert i Washington D.C, og vil blant annet overvåke Twitter, YouTube og Facebook for å lokalisere ofre for katastrofer og videreformidle informasjon til first responders. Humanity Road 8 (HR) er et annet eksempel på en virtuell organisasjon av frivillige som gradvis har etablert mer formaliserte online tjenester for krisehåndtering (Starbird & Palen, 2013). Kjerneteamet i HR består av seks erfarne frivillige som dedikerer betydelig tid og ressurser både under og etter krisehendelser, i tillegg har de ca. 20 faste medlemmer som deltar i månedlige planleggingsmøter, samt et større antall frivillige som mobiliseres under kriser. Målet til organisasjonen er «24 always on, ready to go», og i deres mission statement skrives bl.a. at «Humanity Road volunteers are trained and equipped to use Internet and mobile communications technology to collect, verify and route information online during sudden onset disaster». Som teknologistøtte benytter de primært Skype, Google Docs (felles logg, koordinering), Twitter og en egen hjemmeside. I perioder mellom kriser benyttes Twitter som en kanal for å opplyse om hva publikum kan gjøre for å være bedre forberedt på krisesituasjoner. De har også utviklet et sett av forhåndsdefinerte twittermeldinger ( tweetables ) som gir informasjon om hvordan forberede seg eller respondere på ulike typer kriser. Til analyse av informasjon fra Twitter brukes ulike tredjeparts applikasjoner, som f.eks. TweetTracker, som er et verktøy som samler inn og viser tweets i et kartgrensesnitt basert på geodata. HR har også etablert formelt samarbeid med beredskapsledere for å gi disse innføring i hvordan sosiale media og frivillige kan utnyttes. En annen lignende organisasjon som HR er CrisisCommons 9. Professor Leysia Palens forskningsgruppe ved University of Colorado i Boulder er et eksempel på et ledende forskningsmiljø innen informasjonsstøtte for publikum relatert til kriser (ref. Project EPIC 10 Empowering the Public with Information in Crisis). I EUs 7. rammeprogram inngår beredskap og krisehåndtering som et viktig fokusområde. Et eksempel er prosjektet Bridge 11 (Bridging resources and agencies in large-scale emergency management) som løper fra Som angitt i prosjektets tittel fokuseres her på utvikling av løsninger for effektivt fler-etatlig samarbeid ved større akutthendelser, herunder felles data og system-kommunikasjon og fremskaffing av et operativt bilde som grunnlag for felles forståelse. Norske partnere i prosjektet er SINTEF IKT, Crisis Training AS (CTAS), og Helse Stavanger HF (RAKOS). SINTEF IKT har også ledet prosjektet Emergency (

12 2012), støttet av NFR-programmet VERDIKT. Dette prosjektet utvikler fleksible brukergrensesnitt for mobile beslutningsstøttesystemer til bruk i kriseberedskap. Partnere i prosjektet er Locus AS, Geodata AS, Norges Røde Kors, DSB og Asker og Bærum Politidistrikt. I Høykom-prosjektet SMARTRAP ( ) ble det utviklet internettbaserte tjenester for sanntidsregistrering av feltobservasjoner i et kartsystem, samt oppslag i relevante registre for tilleggsinformasjon. Systemet støttet også automatisk varsling via SMS eller oppringning, på grunnlag av angitt geografisk område i kartet. Partnere i prosjektet var Mattilsynet, Statens Kartverk, Norkart AS og Gecko AS. Systemet ble ikke videreført i drift, men har gitt et nyttig grunnlag for videreutvikling av tilsvarende tjenester. Generelt er det et økende antall IKT-systemer for beredskap og krisehåndtering, som eksempel viste en nylig kartlegging i Tyskland over 170 systemer i bruk (Neuhaus et al., 2012). Lansering av Microsofts applikasjon HelpBridge 12 markerer at også større kommersielle leverandører nå er på banen med utvikling av mobile applikasjoner til støtte i krisehåndtering. Applikasjonen som kan lastes ned gratis gir mulighet for å opprette en kontaktliste som du enkelt kan varsle via epost, SMS og Facebook ved en krise, evt. også med GPS-koordinater. Videre kan du via applikasjonen donere penger til krisehjelpsorganisasjoner, eller få oversikt over muligheter for å bidra som frivillig i nærområdet (via nettressursen VolunteerMatch 13 ). Applikasjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA. 3. Erfaringsinnhenting Prosjektgruppen har i perioden september 2012 januar 2013 gjennomført i alt 12 intervjuer med til sammen 16 ressurspersoner fra 11 beredskapsaktører i Vest-Agder, jfr. oversikt i Tabell 1. Utvalg av informanter er tilfeldig valgt fra en liste med oversikt over personer med beredskapsansvar i kommunene, samt øvrige etater. Vi sendte ut invitasjon med informasjon om prosjektet og gjorde avtaler fortløpende inntil vi hadde fått et representativt utvalg til å foreta en foreløpig analyse. Organisasjon Agder Politidistrikt Farsund kommune Fylkesmannen i Vest-Agder Kristiansand kommune, Samfunnsmedisinsk enhet Kristiansand kommune, Kommunikasjonsenheten Kristiansand havn Rolle Operasjonsleder Beredskapskoordinator Kommunikasjonsrådgiver Rådgiver beredskap og smittevern Leder Beredskapskoordinator/terminalkoordinator

13 Kvinesdal kommune Lyngdal kommune Mandal kommune Statens kartverk Kristiansand Vennesla kommune Vest-Agder Røde Kors Beredskapskoordinator Beredskapskoordinatorer Beredskapskoordinator Fylkeskartsjef, senioringeniør Beredskapskoordinator Operativ leder i Søgne Hjelpekorps Tabell 1. Oversikt over gjennomførte intervjuer I tillegg har prosjektgruppen vært representert som observatør ved følgende beredskapsøvelser i regionen: Øvelse Tidspunkt Fokus Deltagere Kristiansand havn Interkommunal lederøvelse, IUA Midt-Agder Vedlikeholde og øke kompetansen til å håndtere relevante krisescenarier som Kristiansand havn, myndighetene og aktørene i havnen må være forberedt på å håndtere. Scenarier: terror-hendelse, brann, oljesøl, menneskesmugling Trene og motivere ledelsesapparatet i interkommunalt utvalg mot akutt forurensing og vise om den kommunale og interkommunale beredskapen og samarbeidet med kystverket fungerer som planlagt. Kristiansand Havn, Securitas, Colorline, Fjordline, Kristiansand kommune, Tollvesenet, European Cruise, havnevakt, KST-terminal, Andøya Industripark, Nordline Kristiansand, Elkem Fiskå Kystverket, KBR Kristiansand, Setesdal brannvesen, Kristiansand kommune, Fylkesmannen i Vest- Agder, Sivilforsvaret, Kristiansand Havn Orkan Øve og videreutvikle beredskap mot hendelser der viktig infrastruktur blir helt eller delvis borte over lengre tid. DSB, Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland og Telemark, NVE, Statens Vegvesen, Sivilforsvaret, Jernbaneverket, Post- og teletilsynet, Veidirektoratet, Helsedirektoratet Tabell 2. Oversikt over observasjon ved beredskapsøvelser 5

14 Prosjektet har også vært representert i følgende fora (i kronologisk rekkefølge): Arrangement Tidspunkt Fokus Deltagere Regional informasjonspool Vest-Agder, Fylkesmannen i Vest- Agder Fagseminar for Beredskapskoordinatorer i kommunene i Vest- Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Kristiansand CIM Konferansen 2012, Gardermoen DSB Fagseminar og Planmøte, Kristiansand Formannskapsmøte, Kristiansand kommune DSB-CIM Brukerforum, Gardermoen Presentasjon av SmartEMIS, kriseinfo.no, erfaringer 22. juli fra Vest- Agder Arbeiderparti, beredskapsrapport fra fylkesberedskapssjefen i Vest-Agder Status, orientering og presentasjon av ny planmal for kommunene. Presentasjon av kriseverktøyet CIM samt orientering fra ulike etater Implementering og bruk av CIM, produktinformasjon, bruk av kart, varslingssystemer Informasjon om øvelsen Orkan12, erfaringer fra Dagmar, varsel av ekstremvær, erfaringer ved brudd i tele/ekom, rollen til Kraftforsyningens beredskapsorg., utfordringer for helse ved bortfall av strøm og ekom, samordning på tvers, kommunikasjon med befolkningen, fylkesmannens samordningsrolle. Gjennomgang av dreiebok Orientering om overordnet kriseberedskap i kommunen Nye moduler og funksjonaliteter i CIM, erfaringer fra fylkene, informasjon om aktiviteter DSB, VAF, Agder Politidistrikt, Mattilsynet, Agder Energi, Statens Vegvesen, Sørlandet sykehus, Kartverket, Kr.sand kommune, Agder og Telemark Bispedømme Hægebostad, Lyngdal, Kristiansand, Flekkefjord, Audnedal, Vennesla, Mandal, Søgne, Åseral, Marnadal, Farsund, Kvinesdal, Lindesnes, Sogndalen, politiet, KBR, Brannvesenet Sør, Sivilforsvaret, HV-08 DSB, Oslo politidistrikt, kunnskapsdepartementet, NSB, Oslo lufthavn, Meteorologisk institutt, Fylkesmannen, kommuner, Sintef, Justisdep., Statens vegvesen, UMS, Geodata, div. leverandører DSB, ordføreren i Vågsøy, beredskapssjef i Sogn og Fjordane, Meteorologisk institutt, Post og teletilsynet, Agder energi, Statens vegvesen, Helse Sør Øst, Fylkesberedskapssjefer i Aust- og Vest-Agder Formannskapet, beredskapsledelsen i kommunen, fylkesberedskapssjef, Agder politidistr. I Fylkesmenn, DSB, One Voice, Helsedirektoratet Kristiansand kommune Demonstrasjon av Geoport Kristiansand kommune, Powell AS Tabell 3. Beredskapsrelaterte fora og møter 6

15 I tillegg er sentrale plandokumenter gjennomgått, som for eksempel: - «Plan for overordnet krisehåndtering». Kristiansand kommune, «Plan for organisering og etablering av Fylkesmannens krise og samordningsstab». Fylkesmannen i Vest-Agder, «Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt». DSB, februar Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning, og akutt forurensing». DSB, Status for bruk av IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder Basert på innsamlet informasjon presenteres her en kort oversikt over status for bruk av IKTstøtte for beredskap og krisehåndtering blant beredskapsaktører i Vest-Agder som har deltatt i undersøkelsen (ref. oversikt i del 3). 4.1 Organisering og ansvarsforhold for kommunikasjon og informasjonsdeling Begrepene ulykker, kriser og katastrofer blir ofte brukt om hverandre og kan ha forskjellig betydning for ulike aktører og i ulike sammenhenger. Følgende eksempler på definisjon av krisebegrepet er hentet fra planer for krisehåndtering ved Fylkesmannen i Vest-Agder og Kristiansand kommune: «Ulykker, uværssituasjoner og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko og belastning i fredstid og som krever en felles krisehåndtering mellom flere instanser med ansvar for innsats i løsning av krisen». (Fylkesmannen i Vest- Agder, 2012) «En krise er en situasjon som truer eller kan true kommunens evne til å gi befolkningen nødvendige tjenester, kommunens virksomhet eller dens omdømme og/eller troverdighet» (Kristiansand kommune, 2012) I denne rapporten har vi brukt begrepet krise som referer til en alvorlig hendelse som medfører menneskelige, materielle eller miljømessige tap og som overstiger samfunnets evne til å håndtere dette ved bruk av ordinære ressurser 14. Videre bruker vi begrepet krisehåndtering som en fellesbetegnelse for de følgende fire fasene; risikovurdering, beredskap, respons og recovery (Van de Walle et al., 2010). Staten har det overordnede ansvar for å ivareta samfunnets sikkerhet og arbeidet er organisert på tvers av departementer, sektorer og geografiske områder. De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets og beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet er det bærende prinsippet for den praktiske ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede beredskap, dvs. at den myndighet eller etat som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret ved en større ulykke eller katastrofe 15. For eksempel vil en pandemi involvere aktører fra helse og omsorgsdepartementet, mens naturkatastrofer og ekstremvær i første omgang er en trussel for verdier og samfunnskritisk infrastruktur og involverer aktører på tvers av ulike etater som UNISDR Terminology on Disaster Risk Reduction, United Nation International Strategy for Disaster Reduction, Geneva, Switzerland, 2009, s St.meld.22 Samfunnssikkerhet, s. 10 7

16 for eksempel samferdselsdepartementet, olje og energidepartementet, osv. Tilsvarende er likhetsprinsippet et overordnet prinsipp i forhold til organisering av nasjonal krisehåndtering og beredskap, og innebærer at den organisasjon man opererer med under kriser bør ligne mest mulig på den organisasjon man har til daglig. Prinsippet bygger på den kjensgjerning at individer og organisasjoner fungerer best, ikke minst under press, når de kan løse sine arbeidsoppgaver i henhold til kjente prosedyrer og regelverk. Videre tilsier nærhetsprinsippet at kriser skal løses på et lavest mulig organisatorisk nivå og legger til grunn at den som står nærmest til å hjelpe vil yte den raskeste og mest målrettede assistansen. Evalueringen etter 22. juli viste blant annet mangelfull samhandling og koordinering av ressurser, og medførte at regjeringen innførte et fjerde prinsipp om samvirke 16. Samvirkeprinsippet understreker behovet for at alle virksomheter og nivåer har et aktivt og bevisst forhold til gjensidige avhengigheter og hvilke aktører det vil være nødvendig å samhandle med. For å styrke og tydeliggjøre samfunnssikkerheten ble det besluttet at Justis- og politidepartementet fra 1. januar 2012 skulle endre navn til Justis- og beredskapsdepartementet. Rollen som samordningsdepartement ble dermed fremhevet, samt rollen som pådriver for å øke bevisstheten om beredskapsansvaret på tvers av samfunnssektorene 17. Videre har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en sentral fagmyndighet for den lovgivning direktoratet forvalter, og for å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning, næringsliv og annen samfunnskritisk virksomhet 18. Direktoratet skal bistå departementet i å legge til rette for best mulig samordning mellom lokale, regionale og sentrale beredskapsordninger, og er dermed et bindeledd til fylkesmennene som er statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på lokalt og regionalt nivå. I Vest-Agder er 2.8 årsverk avsatt til beredskap der ansvaret for organiseringen er delegert til fylkesberedskapssjefen. Arbeidet til beredskapsavdelingen omfatter bla: Årlige møter med beredskapskoordinatorer i kommunene Tilsyn og bistand til kommunene i beredskapsarbeidet Varslingsformidling Rapportering og videreformidling til DSB Planlegging og tilrettelegging av øvelser Fylkesberedskapssjefen har dermed en viktig rolle som formidler av sentrale krav og retningslinjer, kompetansefremmende arbeid og oversikt over regionalt og lokalt beredskapsarbeid. Tilsyn og samordningsfunksjonen til fylkesmannen er videre basert på samarbeid og dialog med lokale aktører for å fremme gode løsninger, læring og kontinuerlig forbedring. Evaluering og kontinuerlig videreutvikling av beredskapsarbeidet er dermed en sentral del av arbeidet til fylkesberedskapssjefen, og omfatter planlegging og deltagelse på sentrale og lokale fagseminar og øvelser. DSB gjennomfører regelmessige øvelser som varierer fra skrivebords/diskusjonsøvelser til fullskala spilløvelser. For å ivareta samvirke i Agder-regionen ble det i 2006 opprettet et øvingsutvalg i lokal redningssentral (LRS) for å fremme det tverretatlige samarbeidet i distriktet, skape bedre oversikt og forutsigbarhet, og 16 NOU 2012:14. Rapport fra 22. juli-kommisjonen 17 Meld. St. 29 ( ). Samfunnssikkerhet. Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartementet 18 kgl.res.24. juni

17 koordinere ressursutnyttelsen i øvingsvirksomheten 19. Agder LRS har utarbeidet en modell for samvirke som innebærer årlige fagdager, seminarer, opplæring og øvelser. Hvert år blir det arrangert innsatsøvelser på tvers av alle etater som involverer ulike samarbeidsaktører avhengig av tema og lokalisering av øvelsen. Årets LRS øvelse er lokalisert til Mandal og er en fullskala øvelse der scenariet er stor ulykke på offentlig sted med stort antall berørte. Dette gir dermed en unik mulighet til å øve samhandling mellom ulike etater og nivåer, og hvordan overordnede strategier er forankret i det lokale beredskapsarbeidet. Kommunene utgjør en av bærebjelkene i beredskapsarbeidet og den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunene selv å ta ansvar for systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunene å gjennomføre en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), samt lage en beredskapsplan som inneholder forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringslister og informasjon til befolkningen og media. Videre er evaluering og videreutvikling av beredskapsplanen en grunnleggende forutsetning for å sikre samordnet krisehåndtering lokalt, og kommunene er pålagt øvelse hvert annet år 20. Fig. 1 Kommuner i Vest-Agder Alle kommuner i Vest-Agder har dedikerte personer til rollen som beredskapskoordinatorer, dog med forskjellige ansvarsområder og omfang avhengig av demografiske og geografiske forhold i kommunen. For eksempel har Kristiansand kommune to personer som til sammen utgjør en 70 % stilling, mens mindre kommuner som Vennesla har en person i 30 % som ivaretar denne stillingen. Felles for alle kommuner er at funksjonen som beredskapskoordinator er en rolle i tillegg til andre oppgaver i kommunen. En viktig oppgave som er pålagt kommunene er å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, og alle kommunene vi har vært i kontakt med har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide en ROS analyse. Det pågår også utstrakt samarbeid på tvers av kommunene med dette arbeidet,

18 som del av Lister-samarbeidet og Knutepunkt Sørlandet. Samarbeidet med ROS Lister startet høsten 2011, og en felles analyse som ble ferdigstilt i desember 2012 danner videre grunnlag for arbeidet med beredskap i kommunene. I tillegg til å utarbeide en overordnet beredskapsplan for kommunen, har beredskapskoordinator også en viktig oppgave i å samordne og bistå i utarbeidelse av sektor-vise beredskapsplaner (for eksempel skole, helse, samferdsel). Som et ledd i dette arbeidet hadde Farsund kommune nylig et beredskapsmøte der de inviterte eksterne samarbeidspartnere (politi, brann, sivilforsvar, heimevernet, Røde Kors, industri etc.), der hensikten med møtet var erfaringsutveksling og å opparbeide en felles forståelse for beredskapsarbeidet. Beredskapskoordinator har også en sentral rolle i kommunens kriseledelse som etableres ved større ulykker eller truende situasjoner. I mange tilfeller er det den lokale redningstjenesten som varsler leder av kommunenes kriseteam, som har det overordnede ansvaret og myndighet for etablering av kriseledelse. Varsling kan også komme internt fra etater i kommunen, for eksempel brannsjefen i kommunen kan melde direkte. Lederen av kriseteamet har dermed en viktig beslutningsrolle for iverksetting av videre tiltak. Sammensettingen av kriseteamet består i hovedsak av rådmann, ordfører, kommunalsjefer og beredskapskoordinator. Flere kommuner har også med kommunelegen, samt at enkelte også har med frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors og Kvinners frivillige beredskap. Alle kommuner har utarbeidet planer og tiltakskort for varsling og etablering av kriseledelse, men har ulik erfaring med bruk i reelle situasjoner. Kvinesdal kommune har hatt flere hendelser i løpet av de siste årene der de har etablert kriseledelsen, og er dermed godt drillet på krisehåndtering. De var også vertskap for en fullskala øvelse i 2007, noe som økte bevisstheten om lokal beredskap. Kristiansand kommune har for øvrig fokus på sosial beredskap og har kriseteam i beredskap 24 timer i døgnet, dvs. lege og sykepleier ansatt ved legevakta som er i beredskap og trekker inn andre ressurser som psykolog, helsesøster og barnevern. Når det et er behov for koordinering på tvers av sektorer blir beredskapskoordinator kontaktet. En av utfordringene som nevnes er å etablere en ny organisering på ledelsesnivå med stab og en kriseledelse som klarer å lage effektive kommandolinjer: For det er jo en av de store endringene en gjør i en krisehåndteringssituasjon, at en endrer på ledelsesstrukturen. Og det er jo i utgangspunktet litt skummelt. Samlet sett er det igangsatt mange aktiviteter på kommunalt nivå i samsvar med den kommunale beredskapsplikten. I sum er kommunikasjon og koordinering en viktig del av arbeidet som også blir nevnt som en av hovedutfordringene. I 22. juli rapporten blir koordinering og samhandling også beskrevet som et område med forbedringspotensial der bruk av IKT blir fremhevet som nøkkelen til bedre beredskap i fremtiden. 4.2 Erfaringer med tilgjengelige IKT-systemer Det benyttes i dag en rekke IKT-systemer knyttet til ulike aktiviteter og faser i beredskap og krisehåndtering, med varierende grad av koordinering mellom de aktuelle aktører. Det nærmeste vi kommer en standardisert løsning per i dag er krisestøtteverktøyet CIM, som i dag benyttes av 430 kommuner og 19 Fylkesmenn, i tillegg til Regjeringens krisestøtteenhet med alle departementer, Utenriksdepartementet, Kystverket, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene i Norge, DSB, Sivilforsvaret, Politiet, samt en rekke 10

19 private virksomheter 21. Grad av utnyttelse av CIM i kommunene varierer imidlertid en god del. I det videre oppsummeres innhentet informasjon og brukererfaringer for krisestøtteverktøy, kartløsninger, sosiale medier, samt øvrige IKT-systemer Krisestøtteverktøy Det elektroniske krisestøtteverktøyet CIM er anskaffet av DSB til bruk hos sivilforsvaret, fylkesmenn og alle norske kommuner. Allerede for flere år siden så DSB behovet for et felles verktøy for en enhetlig loggføring som sikret informasjonsflyten internt i kommunene, og mellom kommunene og den øvrige forvaltningen. DSB lagde derfor en kravspesifikasjon med fokus på loggføring og ROS analyse. Målet er å få sporbarhet i det vi gjør ikke minst fordi vi må kunne dokumentere hva vi har besluttet underveis. I tillegg vil et felles system fjerne mye dobbeltarbeid og vi kan lettere trekke veksler på erfaringer og arbeid fra andre kommuner 22. Etter utarbeidelse av en omfattende kravspesifikasjon og anbudsrunde ble det inngått avtale med Teleplan og One Voice om anskaffelse av CIM, som har vært tilgjengelig for alle landets kommuner siden CIM er web-basert og består av en rekke moduler som gir støtte til og ivaretar de grunnleggende aktivitetene i beredskapsarbeidet. De mest sentrale modulene som kommunene har tilgang til er hendelsesmodulen, planmodulen og loggmodulen. Fylkesmennene har i tillegg tilgang til en meldingsmodul. Videre er det en årlig hovedrelease av CIM med videreutvikling av moduler og ny funksjonalitet. Den enkelte kommune kan ut fra egne behov og omkostninger anskaffe nye moduler. Av ny funksjonalitet inngår en forbedret modul for mobile enheter, integrasjon med varslingssystemer (UMS, Varsling 24, PSWinCom), GIS integrasjon (Geodata, Norkart Geoservice), samt en spesialdesignet informasjonstavle (oppdrag etter 22. juli). For eksempel har Kristiansand kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder anskaffet modulen for mobile enheter, og har dermed tilgang til samme funksjonalitet ved bruk av smarttelefon eller ipad. I Kommuneundersøkelsen 2012 utført av DSB oppgir tre av fem norske kommuner at de ikke har tatt i bruk CIM i forbindelse med hendelser hvor det ville vært naturlig å ta verktøyet i bruk, og én av fire kommuner har ikke gjennomført opplæring fra Fylkesmannen i bruk av CIM (DSB, 2012). Tre av ti kommuner i undersøkelsen har tatt i bruk loggmodulen, mens én av ti har tatt i bruk planmodulen. DSB arrangerer årlige CIM brukermøter med representanter fra fylkesmennene, og siste møte ble avholdt i november Brukermøtet er først og fremst en samarbeidsarena mellom sentrale og regionale aktører der status, erfaringer og videre arbeid blir formidlet. 12 av landets 19 fylker var til stede og med unntak av ett fylke, er bruk av CIM godt forankret regionalt. Opplæring i kommunene er fortsatt en pågående prosess, og flere påpekte at de brukte CIM i øvelser. I Vest-Agder har også de fleste kommuner fått opplæring, men det er varierende bruk. Av de seks kommunene som vi har vært i kontakt med var det tre som brukte CIM aktivt, to som var avventende og en kommune som ikke hadde fått opplæring Ny standard for krisehåndtering. https://www.onevoice.no/?menu_id=18 11

20 «Det er første gang vi bruker det i en skikkelig krise og det er så praktisk, lett å loggføre og du er oppdatert [...] nå i dag er ordføreren i Grimstad og har internett-tilgang og kan dermed være oppdatert.» «Vi har brukt CIM et par år, vi kom ganske tidlig på banen. Fylkesmannen var god til å sette oss i gang og vi kjørte opplæring til hele kriseledelsen, men vi ser at det ikke blir holdbart [ ] Det er kriseteamet vårt som er mest i aksjon, men vi har en problemstilling [ ] hva legges inn i CIM?...her er det sensitive opplysninger så det kan ikke stå så mye der.» «Vanskelig å skaffe interesse for et system som skal brukes hvert 5. år og en gang årlig på øvelser. Klarer ikke å mobilisere eller skape det store engasjementet.» «Vi har hatt litt problem med å kjenne på den nytteverdien, men det er nok fordi vi ikke har fått det inn i blodet mye av det vi gjør som er dokumentbasert har vi i saksbehandlingssystemet vårt [ ] planene våre ligger i arkivsystemet pluss at vi har fått et kvalitetssikringssystem.» Geoport Beredskap er en tilleggsmodul til Geoport-systemet fra Powel AS (se pkt ), som tilbyr deler av samme funksjonalitet som CIM. Verktøyet kan benyttes til å gi visuelle oversikter over eksempelvis faresoner, farlige og utsatte objekter, utstyrsdepoter, personell, eiendommer og befolkning. I krisesituasjoner gir Geoport Beredskap tilgang til relevant informasjon direkte fra informasjonsforvalter i sann tid. På den måten kan man kombinere eksisterende beredskapsplaner med stedlig informasjon, og man kan bruke løsningen til innsamling av data og videre strategisk planlegging. Nye beredskapskart lages direkte i kartklienten. I følge leverandøren innebærer denne måten å lage nye kart på at virksomheten selv kan gjøre dette uten behov for avanserte verktøy, dybdekompetanse innen kartteknologi eller eksterne konsulenter. I tillegg til kartklienten tilbys også en integrert beredskapsportal som benyttes til planlegging i forhold til personell, planer/tiltakskort, varslingslister og aksjonslister. Under beredskapssituasjoner benyttes portalen til planlegging, varsling, loggføring og oppfølging med tett integrasjon mot kartklienten. Geoport Beredskap er integrert med VARSLING24 som gir mulighet for å varsle forhåndsdefinerte lister med personell, offentlige myndigheter og lignende, eller områdebasert varsling av eiere, bedrifter, virksomheter, beboere i et område eller evt. lokasjonsbasert varsling av personer som befinner seg i et område. Varsling skjer ved hjelp av SMS eller talemeldinger. Geoport Beredskap benyttes som grunnlag for beredskapsportalen i Kristiansand havn. Kristiansand havn har deltatt i design og utvikling av beredskapsportalen, som har vært en trinnvis prosess i samarbeid mellom leverandøren Gecko og ressursperson ved havnekontoret. Motivasjonen for å ta i bruk systemet var først og fremst å ha elektronisk tilgang til alt planverk og ha alt samlet på en plass, og så ble ny funksjonalitet utviklet etter hvert. Teknologien og programvaren utviklet i prosjektet Smartrap (se del 2) ble her gjenbrukt og videreutviklet. Systemet gir mulighet til situasjonsrapportering, loggføring og kartdata. Det er utarbeidet forhåndsdefinerte tiltakskort på aktuelle ulykkestilfeller som er tilgjengelig i systemet som dermed gir beslutningsstøtte. I tillegg er varslingslister, SMS melding og talemelding integrert i systemet. Geoport beredskapsportal ble innført i 2012 og har vært i bruk ved to øvelser i havna. 12

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 One Voice AS 27 ansatte 100% norskeid selskap etablert i 2006 Ansatte er sikkerhetsklarert på nivå hemmelig Eget beredskapsplanverk og beredskapsorganisasjon

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

DSB s kartinnsynsløsning og litt til. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSB s kartinnsynsløsning og litt til. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s kartinnsynsløsning og litt til 1 http://kart.dsb.no 2 Hvorfor DSB Kart? Innhold tilpasset samfunnssikkerhet og beredskap. Mye temadata på dette. Spesiell tilrettelegging for bruk under store skogbranner.

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Beredskap med GIS i sentrum

Beredskap med GIS i sentrum Geoklar 2015 Beredskap med GIS i sentrum Eirik Mannsåker Rådgiver Geodata/IKT Kultur og byutvikling Agenda Stavanger kommune visjon og verdier Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan kan Geodata

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kart bidrar til bedre kommunikasjon Beredskap og Kartverket Samfunnet er helt avhengig av ferske og kvalitetssikrede geodata for å kunne forebygge og

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

Hvordan få ut et kringkastingsbudskap?

Hvordan få ut et kringkastingsbudskap? Hvordan få ut et kringkastingsbudskap? Norkring 28.05.2015 Presentasjon Norkring Kort om Norkring Beredskapsansvar Radiodekning i Trøndelag Sendere Infrastruktur og sårbarhet Overvåkning av kringkastingsnettet

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer