Kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder
|
|
- Edmund Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder April, 2013 Prosjektrapport, SmartEMIS Institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder
2 ii
3 Forord Denne rapporten oppsummerer foreløpige resultater fra en kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder. Undersøkelsen gjennomføres i prosjektet SmartEMIS (Smart Emergency Management Information Systems) som har som målsetning å bidra til utvikling av nye IKT-løsninger for krisestøtte, primært basert på mobile tjenester og sosiale medier. SmartEMIS-prosjektet inngår som en aktivitet i Senter for Integrert Krisehåndtering (CIEM Centre for Integrated Emergency Management) ved UiA, med Institutt for informasjonssystemer som utførende enhet. Det er gjennomført intervjuer og møter med representanter for sentrale beredskapsaktører i regionen, samt observasjon ved tre ulike beredskapsøvelser. Vi uttrykker stor takk til ressurspersonene som velvillig har delt sine erfaringer og kunnskap. Undersøkelsen er finansiert av Sørlandets Kompetansefond og Universitetet i Agder. Kristiansand, april 2013 Bjørn Erik Munkvold Prosjektleder / Professor Torbjørg Meum Forsker iii
4 iv
5 Innhold Forord... iii Sammendrag... vii 1. Bakgrunn og formål Oversikt over relevant aktivitet internasjonalt og nasjonalt Erfaringsinnhenting Status for bruk av IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder Organisering og ansvarsforhold for kommunikasjon og informasjonsdeling Erfaringer med tilgjengelige IKT-systemer Krisestøtteverktøy Kartløsninger Sosiale medier Mobile løsninger Øvrige IKT-systemer Observasjoner fra beredskapsøvelser Orkan Øvelse i Kristiansand Havn Interkommunal lederøvelse, Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) Diskusjon av mulig videre utvikling innen IKT-støttet beredskap og krisehåndtering Konklusjon og videre fokus for SmartEMIS prosjektet Referanser v
6 vi
7 Sammendrag Rapporten oppsummerer resultater fra innledende kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder. Undersøkelsen er gjennomført i prosjektet SmartEMIS, som inngår som en aktivitet i Senter for Integrert Krisehåndtering (CIEM Centre for Integrated Emergency Management) ved UiA. Formålet med SmartEMIS er å utrede og prøve ut hvordan mobile trådløse enheter som smarttelefoner kombinert med ulike typer sosiale medier, kan utnyttes for bedre informasjon til og fra offentligheten i forbindelse med krisesituasjoner. Rapporten gir innledningsvis en kort oversikt over relevant faglig aktivitet internasjonalt og nasjonalt. Utbredelsen av smarttelefoner i kombinasjon med sosiale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og samhandling mellom ulike aktører involvert i en krisesituasjon. Internasjonale studier viser hvordan sosiale medier (eks. Twitter, blogs, wiki, internettfora) og mobil kommunikasjon har spilt en viktig rolle i redningsarbeidet etter store katastrofer som orkanen Katrina og jordskjelvet på Haiti, i forbindelse med kartlegging av skadeomfang, behov for nødhjelp, og informasjon mellom ofre og pårørende. Det er etablert flere internasjonale nettverk av frivillige, som bistår det formelle beredskapsapparatet med ulike informasjonstjenester som overvåkning av sosiale medier, etablering av web-baserte situasjonskart som integrerer informasjon fra ulike kilder (såkalt crisis mapping), og videreformidling av kvalitetssikret informasjon til beredskapsaktører og publikum. Men generelt er det fortsatt flere utfordringer knyttet til hvordan sosiale medier kan tilpasses eksisterende struktur og prosesser for krisehåndtering. Hoveddelen av rapporten oppsummerer resultater fra intervjuer med representanter fra 11 beredskapsaktører i Vest-Agder, samt observasjon under tre beredskapsøvelser. Det benyttes i dag en rekke IKT-systemer knyttet til de forskjellige aktiviteter og faser i beredskap og krisehåndtering, med varierende grad av koordinering mellom de ulike aktører. Kartleggingen viser at dette er et felt i utvikling, og at innføring og bruk av ulike former for IKT-støtte innen dette området er i en relativt tidlig fase. En generell utfordring er at de aktuelle systemene ikke er i regelmessig bruk, slik at det er krevende å vedlikeholde brukernes ferdigheter. Videre indikerer undersøkelsen et potensiale for økt samarbeid om utvikling av felles praksis for IKT-støttet koordinering og informasjonshåndtering. Følgende områder peker seg foreløpig ut som aktuelle for videre fokus i SmartEMISprosjektet: - Tilrettelegging for økt samarbeid melllom aktører i regionen om utnyttelse av IKT-verktøy for beredskap og krisehåndtering. - Videreutvikling av IKT-verktøy som støtte for felles situasjonsforståelse mellom involverte beredskapsaktører, herunder etablering av situasjonskart med sanntids oppdatering fra mobile enheter, samt etablering av felles hendelseslogg. - Tilrettelegging av online hjelpetjeneste som kan bistå beredskapsaktører med overvåkning av sosiale medier, kvalitetssikring av informasjon, og formidling av informasjon til beredskapsapparat og publikum. Rapporten danner grunnlag for videre diskusjon av problemområder og mulige løsninger med representanter for beredskapsaktører i Vest-Agder. Utvikling av løsningskonsepter og utprøving av disse skal forankres i opplevde behov hos de aktuelle brukere av tjenestene. vii
8 viii
9 1. Bakgrunn og formål Prosjektet SmartEMIS (Smart Emergency Management Information Systems) startet opp i august 2012 med finansiering fra Sørlandets Kompetansefond og Universitetet i Agder. Prosjektet inngår som del av UiAs satsning innen IKT-støttet beredskap og kriseledelse, etablert i 2012 som Senter for Integrert Krisehåndtering (CIEM Centre for Integrated Emergency Management). Formålet med SmartEMIS er å utrede og prøve ut hvordan mobile trådløse enheter som smarttelefoner og mobiltelefoner kombinert med ulike typer sosiale medier kan utnyttes for bedre informasjon til og fra offentligheten i forbindelse med krisesituasjoner. Gjennom kartlegging av informasjonsflyt i eksisterende kriseberedskap og krisehåndtering i kommunal sektor skal udekte behov og mulige forbedringsområder identifiseres. Sentrale problemstillinger vil være hvordan informasjon fra publikum kan integreres med øvrig informasjons- og beslutningsgrunnlag for operasjonsledelse og beredskapsteam, og hvordan IKT kan støtte effektiv samhandling mellom de ulike aktører (beredskapsteam, frivillige, etc.). Prosjektet gjennomføres ved Institutt for informasjonssystemer ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag, UiA, Kristiansand, i samarbeid med institutt for IKT ved Fakultet for teknologi og realfag, UiA Grimstad. Prosjektgruppen består av professor Bjørn Erik Munkvold (prosjektleder), forsker Torbjørg Meum og professor II Leysia Palen. Denne rapporten oppsummerer resultater fra innledende kartlegging av praksis og erfaringer med IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder, som grunnlag for videre prioriteringer av aktiviteten i SmartEMIS-prosjektet. Intervjuer med ulike beredskapsaktører, deltagelse i beredskapsrelaterte møter og observasjon ved beredskapsøvelser har samlet gitt et rikholdig informasjonsmateriale. Rapporten har ikke som mål å gi en fullstendig oppsummering av dette, heller ikke å foreta noen systematisk sammenligning og vurdering av praksis for de ulike aktørene. I stedet ønsker rapporten å presentere et helhetsinntrykk, med vekt på erfaringer som antas å være særlig relevante for fokus i SmartEMIS-prosjektet. 2. Oversikt over relevant aktivitet internasjonalt og nasjonalt Som del av SmartEMIS-prosjektet gjennomføres fortløpende kartlegging av relevante aktiviteter innen forskning og praksis. Det siste tiåret har det vært et økende fokus på hvordan ulike typer IKT kan støtte beredskap og krisehåndtering (Van de Walle et al., 2010), og organisasjonen ISCRAM 1 (Information Systems for Crisis Response and Management) har siden 2004 arrangert årlige internasjonale konferanser om temaet. Utbredelsen av smarttelefoner i kombinasjon med sosiale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og samhandling mellom ulike aktører involvert i en krisesituasjon. Internasjonale studier har vist hvordan sosiale medier (eks. Twitter, blogs, wiki, internettfora) og mobil kommunikasjon har spilt en viktig rolle i redningsarbeidet etter store katastrofer som orkanen Katrina og jordskjelvet på Haiti, i forbindelse med kartlegging av skadeomfang, behov for nødhjelp, og informasjon mellom ofre og pårørende (ref f.eks. Palen et al., 2007; Starbird & Palen, 2010; Zook et al., 2010). Disse studiene viser hvordan lokale innbyggere 1 1
10 oftest er de første som bidrar til redningsarbeidet i krisesituasjoner, gjennom å gi assistanse til ofre i form av førstehjelp og/eller transport til sykehus. Dette innebærer at disse first responders vil sitte på viktig informasjon som bør kommuniseres til det profesjonelle redningsapparatet. Dette eksemplifiseres også gjennom redningsarbeidet utført av frivillige under terroraksjonen på Utøya den 22. juli, Utbredelsen av sosiale medier medfører nye muligheter og utfordringer for beredskapsapparatet. En intervju-undersøkelse med 25 Public Information Officers i Colorado, USA, belyser hvordan brytningen mellom den formelle, byråkratiske karakter til det nasjonale krisehåndteringssystemet (National Incident Management System) og sosiale mediers uformelle og distribuerte karakter representerer nye utfordringer for denne rollen (Hughes & Palen, 2010). Selv om de i økende grad tar i bruk sosiale medier for å informere publikum, viser undersøkelsen at det fortsatt er usikkerhet i forhold til hvordan sosiale medier skal tilpasses eksisterende struktur og prosesser for krisehåndtering. Forfatterne argumenterer for at rollen til kommunikasjonsansvarlige (PIOs) bør redefineres, ved at disse fortsatt ivaretar informasjonsspredning til publikum og responderer på henvendelser til beredskapsapparatet, dvs. oppgaver som krever spesialisert kompetanse som PIO, mens nye oppgaver knyttet til overvåkning og analyse av informasjon i sosiale medier kan ivaretas av distribuerte team av frivillige. Slike team omtales som virtual operation support teams (VOST), og defineres på følgende måte: «A VOST is comprised of trusted digital volunteers who extend the resources of an incident management team by performing online tasks that can be done remotely, including monitoring social media and posting information to web and social media sites» (Hughes and Palen, 2010, p. 3). Det er flere eksempler på slike team av frivillige, og nettressursen Virtual Operations Support Group 2 gir en oversikt over aktive team i USA og i øvrige deler av verden, samt forskningsrapporter som beskriver erfaringene fra disse. Disse teamene bidrar til krisehåndtering ved å overvåke sosiale medier for relevant informasjon, verifisere og analysere denne, og formidle situasjonsforståelse og responsinformasjon til beredskapsaktører og publikum. Medlemmer av slike team omtales ofte som digital volunteers, eller i sammenheng med bruk av Twitter som voluntweeters eller crisis tweeters. I en undersøkelse foretatt av Røde Kors i USA i 2011, svarte mer enn 80 % av de ca intervjuobjektene at de var villig til å bidra med informasjon om en krise i sosiale medier, inklusiv bilder og videoklipp (NAS, 2013). En økende aktivitet er også knyttet til felles etablering av situasjonskart under kriser, der frivillige benytter internettbaserte tjenester som Google Maps og Open Street Maps for å utvikle kart som oppdateres i sanntid basert på input fra publikum i katastrofeområdet. Denne aktiviteten omtales som crisis mapping, og i 2009 ble The International Network of Crisis Mappers 3 etablert. Dette nettverket teller nå over 5000 medlemmer i over 160 land, og presenterer seg som «the largest and most active international community of experts, practitioners, policymakers, technologists, researchers, journalists, scholars, hackers and skilled volunteers engaged at the intersection between humanitarian crises, technology, crowd-sourcing, and crisis mapping. Siden 2009 arrangeres også en årlig internasjonal
11 konferanse om temaet, International Conference on Crisis Mapping (ICCM). Ushahidi 4 og Sahana 5 er to open source plattformer for utvikling av IKT-verktøy for innsamling, visualisering og geokoding av informasjon, og øvrige tjenester for krisehåndtering. I 2010 ble Standby Task Force (SBTF) 6 etablert under ICCM-konferansen, med formål å tilby pålitelig crisis-mapping support til humanitære organisasjoner, og å etablere en modell for effektiv utnyttelse av frivilliges engasjement. SBTF har i dag rundt 1000 medlemmer fra over 70 land. Røde Kors i USA har nylig opprettet et senter for overvåkning av sosiale medier, The American Red Cross Digital Operations Centre 7, i samarbeid med Dell. Senteret er lokalisert i Washington D.C, og vil blant annet overvåke Twitter, YouTube og Facebook for å lokalisere ofre for katastrofer og videreformidle informasjon til first responders. Humanity Road 8 (HR) er et annet eksempel på en virtuell organisasjon av frivillige som gradvis har etablert mer formaliserte online tjenester for krisehåndtering (Starbird & Palen, 2013). Kjerneteamet i HR består av seks erfarne frivillige som dedikerer betydelig tid og ressurser både under og etter krisehendelser, i tillegg har de ca. 20 faste medlemmer som deltar i månedlige planleggingsmøter, samt et større antall frivillige som mobiliseres under kriser. Målet til organisasjonen er «24 always on, ready to go», og i deres mission statement skrives bl.a. at «Humanity Road volunteers are trained and equipped to use Internet and mobile communications technology to collect, verify and route information online during sudden onset disaster». Som teknologistøtte benytter de primært Skype, Google Docs (felles logg, koordinering), Twitter og en egen hjemmeside. I perioder mellom kriser benyttes Twitter som en kanal for å opplyse om hva publikum kan gjøre for å være bedre forberedt på krisesituasjoner. De har også utviklet et sett av forhåndsdefinerte twittermeldinger ( tweetables ) som gir informasjon om hvordan forberede seg eller respondere på ulike typer kriser. Til analyse av informasjon fra Twitter brukes ulike tredjeparts applikasjoner, som f.eks. TweetTracker, som er et verktøy som samler inn og viser tweets i et kartgrensesnitt basert på geodata. HR har også etablert formelt samarbeid med beredskapsledere for å gi disse innføring i hvordan sosiale media og frivillige kan utnyttes. En annen lignende organisasjon som HR er CrisisCommons 9. Professor Leysia Palens forskningsgruppe ved University of Colorado i Boulder er et eksempel på et ledende forskningsmiljø innen informasjonsstøtte for publikum relatert til kriser (ref. Project EPIC 10 Empowering the Public with Information in Crisis). I EUs 7. rammeprogram inngår beredskap og krisehåndtering som et viktig fokusområde. Et eksempel er prosjektet Bridge 11 (Bridging resources and agencies in large-scale emergency management) som løper fra Som angitt i prosjektets tittel fokuseres her på utvikling av løsninger for effektivt fler-etatlig samarbeid ved større akutthendelser, herunder felles data og system-kommunikasjon og fremskaffing av et operativt bilde som grunnlag for felles forståelse. Norske partnere i prosjektet er SINTEF IKT, Crisis Training AS (CTAS), og Helse Stavanger HF (RAKOS). SINTEF IKT har også ledet prosjektet Emergency (
12 2012), støttet av NFR-programmet VERDIKT. Dette prosjektet utvikler fleksible brukergrensesnitt for mobile beslutningsstøttesystemer til bruk i kriseberedskap. Partnere i prosjektet er Locus AS, Geodata AS, Norges Røde Kors, DSB og Asker og Bærum Politidistrikt. I Høykom-prosjektet SMARTRAP ( ) ble det utviklet internettbaserte tjenester for sanntidsregistrering av feltobservasjoner i et kartsystem, samt oppslag i relevante registre for tilleggsinformasjon. Systemet støttet også automatisk varsling via SMS eller oppringning, på grunnlag av angitt geografisk område i kartet. Partnere i prosjektet var Mattilsynet, Statens Kartverk, Norkart AS og Gecko AS. Systemet ble ikke videreført i drift, men har gitt et nyttig grunnlag for videreutvikling av tilsvarende tjenester. Generelt er det et økende antall IKT-systemer for beredskap og krisehåndtering, som eksempel viste en nylig kartlegging i Tyskland over 170 systemer i bruk (Neuhaus et al., 2012). Lansering av Microsofts applikasjon HelpBridge 12 markerer at også større kommersielle leverandører nå er på banen med utvikling av mobile applikasjoner til støtte i krisehåndtering. Applikasjonen som kan lastes ned gratis gir mulighet for å opprette en kontaktliste som du enkelt kan varsle via epost, SMS og Facebook ved en krise, evt. også med GPS-koordinater. Videre kan du via applikasjonen donere penger til krisehjelpsorganisasjoner, eller få oversikt over muligheter for å bidra som frivillig i nærområdet (via nettressursen VolunteerMatch 13 ). Applikasjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA. 3. Erfaringsinnhenting Prosjektgruppen har i perioden september 2012 januar 2013 gjennomført i alt 12 intervjuer med til sammen 16 ressurspersoner fra 11 beredskapsaktører i Vest-Agder, jfr. oversikt i Tabell 1. Utvalg av informanter er tilfeldig valgt fra en liste med oversikt over personer med beredskapsansvar i kommunene, samt øvrige etater. Vi sendte ut invitasjon med informasjon om prosjektet og gjorde avtaler fortløpende inntil vi hadde fått et representativt utvalg til å foreta en foreløpig analyse. Organisasjon Agder Politidistrikt Farsund kommune Fylkesmannen i Vest-Agder Kristiansand kommune, Samfunnsmedisinsk enhet Kristiansand kommune, Kommunikasjonsenheten Kristiansand havn Rolle Operasjonsleder Beredskapskoordinator Kommunikasjonsrådgiver Rådgiver beredskap og smittevern Leder Beredskapskoordinator/terminalkoordinator
13 Kvinesdal kommune Lyngdal kommune Mandal kommune Statens kartverk Kristiansand Vennesla kommune Vest-Agder Røde Kors Beredskapskoordinator Beredskapskoordinatorer Beredskapskoordinator Fylkeskartsjef, senioringeniør Beredskapskoordinator Operativ leder i Søgne Hjelpekorps Tabell 1. Oversikt over gjennomførte intervjuer I tillegg har prosjektgruppen vært representert som observatør ved følgende beredskapsøvelser i regionen: Øvelse Tidspunkt Fokus Deltagere Kristiansand havn Interkommunal lederøvelse, IUA Midt-Agder Vedlikeholde og øke kompetansen til å håndtere relevante krisescenarier som Kristiansand havn, myndighetene og aktørene i havnen må være forberedt på å håndtere. Scenarier: terror-hendelse, brann, oljesøl, menneskesmugling Trene og motivere ledelsesapparatet i interkommunalt utvalg mot akutt forurensing og vise om den kommunale og interkommunale beredskapen og samarbeidet med kystverket fungerer som planlagt. Kristiansand Havn, Securitas, Colorline, Fjordline, Kristiansand kommune, Tollvesenet, European Cruise, havnevakt, KST-terminal, Andøya Industripark, Nordline Kristiansand, Elkem Fiskå Kystverket, KBR Kristiansand, Setesdal brannvesen, Kristiansand kommune, Fylkesmannen i Vest- Agder, Sivilforsvaret, Kristiansand Havn Orkan Øve og videreutvikle beredskap mot hendelser der viktig infrastruktur blir helt eller delvis borte over lengre tid. DSB, Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland og Telemark, NVE, Statens Vegvesen, Sivilforsvaret, Jernbaneverket, Post- og teletilsynet, Veidirektoratet, Helsedirektoratet Tabell 2. Oversikt over observasjon ved beredskapsøvelser 5
14 Prosjektet har også vært representert i følgende fora (i kronologisk rekkefølge): Arrangement Tidspunkt Fokus Deltagere Regional informasjonspool Vest-Agder, Fylkesmannen i Vest- Agder Fagseminar for Beredskapskoordinatorer i kommunene i Vest- Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Kristiansand CIM Konferansen 2012, Gardermoen DSB Fagseminar og Planmøte, Kristiansand Formannskapsmøte, Kristiansand kommune DSB-CIM Brukerforum, Gardermoen Presentasjon av SmartEMIS, kriseinfo.no, erfaringer 22. juli fra Vest- Agder Arbeiderparti, beredskapsrapport fra fylkesberedskapssjefen i Vest-Agder Status, orientering og presentasjon av ny planmal for kommunene. Presentasjon av kriseverktøyet CIM samt orientering fra ulike etater Implementering og bruk av CIM, produktinformasjon, bruk av kart, varslingssystemer Informasjon om øvelsen Orkan12, erfaringer fra Dagmar, varsel av ekstremvær, erfaringer ved brudd i tele/ekom, rollen til Kraftforsyningens beredskapsorg., utfordringer for helse ved bortfall av strøm og ekom, samordning på tvers, kommunikasjon med befolkningen, fylkesmannens samordningsrolle. Gjennomgang av dreiebok Orientering om overordnet kriseberedskap i kommunen Nye moduler og funksjonaliteter i CIM, erfaringer fra fylkene, informasjon om aktiviteter DSB, VAF, Agder Politidistrikt, Mattilsynet, Agder Energi, Statens Vegvesen, Sørlandet sykehus, Kartverket, Kr.sand kommune, Agder og Telemark Bispedømme Hægebostad, Lyngdal, Kristiansand, Flekkefjord, Audnedal, Vennesla, Mandal, Søgne, Åseral, Marnadal, Farsund, Kvinesdal, Lindesnes, Sogndalen, politiet, KBR, Brannvesenet Sør, Sivilforsvaret, HV-08 DSB, Oslo politidistrikt, kunnskapsdepartementet, NSB, Oslo lufthavn, Meteorologisk institutt, Fylkesmannen, kommuner, Sintef, Justisdep., Statens vegvesen, UMS, Geodata, div. leverandører DSB, ordføreren i Vågsøy, beredskapssjef i Sogn og Fjordane, Meteorologisk institutt, Post og teletilsynet, Agder energi, Statens vegvesen, Helse Sør Øst, Fylkesberedskapssjefer i Aust- og Vest-Agder Formannskapet, beredskapsledelsen i kommunen, fylkesberedskapssjef, Agder politidistr. I Fylkesmenn, DSB, One Voice, Helsedirektoratet Kristiansand kommune Demonstrasjon av Geoport Kristiansand kommune, Powell AS Tabell 3. Beredskapsrelaterte fora og møter 6
15 I tillegg er sentrale plandokumenter gjennomgått, som for eksempel: - «Plan for overordnet krisehåndtering». Kristiansand kommune, «Plan for organisering og etablering av Fylkesmannens krise og samordningsstab». Fylkesmannen i Vest-Agder, «Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt». DSB, februar Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning, og akutt forurensing». DSB, Status for bruk av IKT-støtte for beredskap og krisehåndtering i Vest-Agder Basert på innsamlet informasjon presenteres her en kort oversikt over status for bruk av IKTstøtte for beredskap og krisehåndtering blant beredskapsaktører i Vest-Agder som har deltatt i undersøkelsen (ref. oversikt i del 3). 4.1 Organisering og ansvarsforhold for kommunikasjon og informasjonsdeling Begrepene ulykker, kriser og katastrofer blir ofte brukt om hverandre og kan ha forskjellig betydning for ulike aktører og i ulike sammenhenger. Følgende eksempler på definisjon av krisebegrepet er hentet fra planer for krisehåndtering ved Fylkesmannen i Vest-Agder og Kristiansand kommune: «Ulykker, uværssituasjoner og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko og belastning i fredstid og som krever en felles krisehåndtering mellom flere instanser med ansvar for innsats i løsning av krisen». (Fylkesmannen i Vest- Agder, 2012) «En krise er en situasjon som truer eller kan true kommunens evne til å gi befolkningen nødvendige tjenester, kommunens virksomhet eller dens omdømme og/eller troverdighet» (Kristiansand kommune, 2012) I denne rapporten har vi brukt begrepet krise som referer til en alvorlig hendelse som medfører menneskelige, materielle eller miljømessige tap og som overstiger samfunnets evne til å håndtere dette ved bruk av ordinære ressurser 14. Videre bruker vi begrepet krisehåndtering som en fellesbetegnelse for de følgende fire fasene; risikovurdering, beredskap, respons og recovery (Van de Walle et al., 2010). Staten har det overordnede ansvar for å ivareta samfunnets sikkerhet og arbeidet er organisert på tvers av departementer, sektorer og geografiske områder. De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets og beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet er det bærende prinsippet for den praktiske ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede beredskap, dvs. at den myndighet eller etat som til daglig har ansvaret for et område, også har ansvaret ved en større ulykke eller katastrofe 15. For eksempel vil en pandemi involvere aktører fra helse og omsorgsdepartementet, mens naturkatastrofer og ekstremvær i første omgang er en trussel for verdier og samfunnskritisk infrastruktur og involverer aktører på tvers av ulike etater som UNISDR Terminology on Disaster Risk Reduction, United Nation International Strategy for Disaster Reduction, Geneva, Switzerland, 2009, s St.meld.22 Samfunnssikkerhet, s. 10 7
16 for eksempel samferdselsdepartementet, olje og energidepartementet, osv. Tilsvarende er likhetsprinsippet et overordnet prinsipp i forhold til organisering av nasjonal krisehåndtering og beredskap, og innebærer at den organisasjon man opererer med under kriser bør ligne mest mulig på den organisasjon man har til daglig. Prinsippet bygger på den kjensgjerning at individer og organisasjoner fungerer best, ikke minst under press, når de kan løse sine arbeidsoppgaver i henhold til kjente prosedyrer og regelverk. Videre tilsier nærhetsprinsippet at kriser skal løses på et lavest mulig organisatorisk nivå og legger til grunn at den som står nærmest til å hjelpe vil yte den raskeste og mest målrettede assistansen. Evalueringen etter 22. juli viste blant annet mangelfull samhandling og koordinering av ressurser, og medførte at regjeringen innførte et fjerde prinsipp om samvirke 16. Samvirkeprinsippet understreker behovet for at alle virksomheter og nivåer har et aktivt og bevisst forhold til gjensidige avhengigheter og hvilke aktører det vil være nødvendig å samhandle med. For å styrke og tydeliggjøre samfunnssikkerheten ble det besluttet at Justis- og politidepartementet fra 1. januar 2012 skulle endre navn til Justis- og beredskapsdepartementet. Rollen som samordningsdepartement ble dermed fremhevet, samt rollen som pådriver for å øke bevisstheten om beredskapsansvaret på tvers av samfunnssektorene 17. Videre har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en sentral fagmyndighet for den lovgivning direktoratet forvalter, og for å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning, næringsliv og annen samfunnskritisk virksomhet 18. Direktoratet skal bistå departementet i å legge til rette for best mulig samordning mellom lokale, regionale og sentrale beredskapsordninger, og er dermed et bindeledd til fylkesmennene som er statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på lokalt og regionalt nivå. I Vest-Agder er 2.8 årsverk avsatt til beredskap der ansvaret for organiseringen er delegert til fylkesberedskapssjefen. Arbeidet til beredskapsavdelingen omfatter bla: Årlige møter med beredskapskoordinatorer i kommunene Tilsyn og bistand til kommunene i beredskapsarbeidet Varslingsformidling Rapportering og videreformidling til DSB Planlegging og tilrettelegging av øvelser Fylkesberedskapssjefen har dermed en viktig rolle som formidler av sentrale krav og retningslinjer, kompetansefremmende arbeid og oversikt over regionalt og lokalt beredskapsarbeid. Tilsyn og samordningsfunksjonen til fylkesmannen er videre basert på samarbeid og dialog med lokale aktører for å fremme gode løsninger, læring og kontinuerlig forbedring. Evaluering og kontinuerlig videreutvikling av beredskapsarbeidet er dermed en sentral del av arbeidet til fylkesberedskapssjefen, og omfatter planlegging og deltagelse på sentrale og lokale fagseminar og øvelser. DSB gjennomfører regelmessige øvelser som varierer fra skrivebords/diskusjonsøvelser til fullskala spilløvelser. For å ivareta samvirke i Agder-regionen ble det i 2006 opprettet et øvingsutvalg i lokal redningssentral (LRS) for å fremme det tverretatlige samarbeidet i distriktet, skape bedre oversikt og forutsigbarhet, og 16 NOU 2012:14. Rapport fra 22. juli-kommisjonen 17 Meld. St. 29 ( ). Samfunnssikkerhet. Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartementet 18 kgl.res.24. juni
17 koordinere ressursutnyttelsen i øvingsvirksomheten 19. Agder LRS har utarbeidet en modell for samvirke som innebærer årlige fagdager, seminarer, opplæring og øvelser. Hvert år blir det arrangert innsatsøvelser på tvers av alle etater som involverer ulike samarbeidsaktører avhengig av tema og lokalisering av øvelsen. Årets LRS øvelse er lokalisert til Mandal og er en fullskala øvelse der scenariet er stor ulykke på offentlig sted med stort antall berørte. Dette gir dermed en unik mulighet til å øve samhandling mellom ulike etater og nivåer, og hvordan overordnede strategier er forankret i det lokale beredskapsarbeidet. Kommunene utgjør en av bærebjelkene i beredskapsarbeidet og den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunene selv å ta ansvar for systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunene å gjennomføre en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), samt lage en beredskapsplan som inneholder forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringslister og informasjon til befolkningen og media. Videre er evaluering og videreutvikling av beredskapsplanen en grunnleggende forutsetning for å sikre samordnet krisehåndtering lokalt, og kommunene er pålagt øvelse hvert annet år 20. Fig. 1 Kommuner i Vest-Agder Alle kommuner i Vest-Agder har dedikerte personer til rollen som beredskapskoordinatorer, dog med forskjellige ansvarsområder og omfang avhengig av demografiske og geografiske forhold i kommunen. For eksempel har Kristiansand kommune to personer som til sammen utgjør en 70 % stilling, mens mindre kommuner som Vennesla har en person i 30 % som ivaretar denne stillingen. Felles for alle kommuner er at funksjonen som beredskapskoordinator er en rolle i tillegg til andre oppgaver i kommunen. En viktig oppgave som er pålagt kommunene er å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, og alle kommunene vi har vært i kontakt med har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide en ROS analyse. Det pågår også utstrakt samarbeid på tvers av kommunene med dette arbeidet,
18 som del av Lister-samarbeidet og Knutepunkt Sørlandet. Samarbeidet med ROS Lister startet høsten 2011, og en felles analyse som ble ferdigstilt i desember 2012 danner videre grunnlag for arbeidet med beredskap i kommunene. I tillegg til å utarbeide en overordnet beredskapsplan for kommunen, har beredskapskoordinator også en viktig oppgave i å samordne og bistå i utarbeidelse av sektor-vise beredskapsplaner (for eksempel skole, helse, samferdsel). Som et ledd i dette arbeidet hadde Farsund kommune nylig et beredskapsmøte der de inviterte eksterne samarbeidspartnere (politi, brann, sivilforsvar, heimevernet, Røde Kors, industri etc.), der hensikten med møtet var erfaringsutveksling og å opparbeide en felles forståelse for beredskapsarbeidet. Beredskapskoordinator har også en sentral rolle i kommunens kriseledelse som etableres ved større ulykker eller truende situasjoner. I mange tilfeller er det den lokale redningstjenesten som varsler leder av kommunenes kriseteam, som har det overordnede ansvaret og myndighet for etablering av kriseledelse. Varsling kan også komme internt fra etater i kommunen, for eksempel brannsjefen i kommunen kan melde direkte. Lederen av kriseteamet har dermed en viktig beslutningsrolle for iverksetting av videre tiltak. Sammensettingen av kriseteamet består i hovedsak av rådmann, ordfører, kommunalsjefer og beredskapskoordinator. Flere kommuner har også med kommunelegen, samt at enkelte også har med frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors og Kvinners frivillige beredskap. Alle kommuner har utarbeidet planer og tiltakskort for varsling og etablering av kriseledelse, men har ulik erfaring med bruk i reelle situasjoner. Kvinesdal kommune har hatt flere hendelser i løpet av de siste årene der de har etablert kriseledelsen, og er dermed godt drillet på krisehåndtering. De var også vertskap for en fullskala øvelse i 2007, noe som økte bevisstheten om lokal beredskap. Kristiansand kommune har for øvrig fokus på sosial beredskap og har kriseteam i beredskap 24 timer i døgnet, dvs. lege og sykepleier ansatt ved legevakta som er i beredskap og trekker inn andre ressurser som psykolog, helsesøster og barnevern. Når det et er behov for koordinering på tvers av sektorer blir beredskapskoordinator kontaktet. En av utfordringene som nevnes er å etablere en ny organisering på ledelsesnivå med stab og en kriseledelse som klarer å lage effektive kommandolinjer: For det er jo en av de store endringene en gjør i en krisehåndteringssituasjon, at en endrer på ledelsesstrukturen. Og det er jo i utgangspunktet litt skummelt. Samlet sett er det igangsatt mange aktiviteter på kommunalt nivå i samsvar med den kommunale beredskapsplikten. I sum er kommunikasjon og koordinering en viktig del av arbeidet som også blir nevnt som en av hovedutfordringene. I 22. juli rapporten blir koordinering og samhandling også beskrevet som et område med forbedringspotensial der bruk av IKT blir fremhevet som nøkkelen til bedre beredskap i fremtiden. 4.2 Erfaringer med tilgjengelige IKT-systemer Det benyttes i dag en rekke IKT-systemer knyttet til ulike aktiviteter og faser i beredskap og krisehåndtering, med varierende grad av koordinering mellom de aktuelle aktører. Det nærmeste vi kommer en standardisert løsning per i dag er krisestøtteverktøyet CIM, som i dag benyttes av 430 kommuner og 19 Fylkesmenn, i tillegg til Regjeringens krisestøtteenhet med alle departementer, Utenriksdepartementet, Kystverket, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene i Norge, DSB, Sivilforsvaret, Politiet, samt en rekke 10
19 private virksomheter 21. Grad av utnyttelse av CIM i kommunene varierer imidlertid en god del. I det videre oppsummeres innhentet informasjon og brukererfaringer for krisestøtteverktøy, kartløsninger, sosiale medier, samt øvrige IKT-systemer Krisestøtteverktøy Det elektroniske krisestøtteverktøyet CIM er anskaffet av DSB til bruk hos sivilforsvaret, fylkesmenn og alle norske kommuner. Allerede for flere år siden så DSB behovet for et felles verktøy for en enhetlig loggføring som sikret informasjonsflyten internt i kommunene, og mellom kommunene og den øvrige forvaltningen. DSB lagde derfor en kravspesifikasjon med fokus på loggføring og ROS analyse. Målet er å få sporbarhet i det vi gjør ikke minst fordi vi må kunne dokumentere hva vi har besluttet underveis. I tillegg vil et felles system fjerne mye dobbeltarbeid og vi kan lettere trekke veksler på erfaringer og arbeid fra andre kommuner 22. Etter utarbeidelse av en omfattende kravspesifikasjon og anbudsrunde ble det inngått avtale med Teleplan og One Voice om anskaffelse av CIM, som har vært tilgjengelig for alle landets kommuner siden CIM er web-basert og består av en rekke moduler som gir støtte til og ivaretar de grunnleggende aktivitetene i beredskapsarbeidet. De mest sentrale modulene som kommunene har tilgang til er hendelsesmodulen, planmodulen og loggmodulen. Fylkesmennene har i tillegg tilgang til en meldingsmodul. Videre er det en årlig hovedrelease av CIM med videreutvikling av moduler og ny funksjonalitet. Den enkelte kommune kan ut fra egne behov og omkostninger anskaffe nye moduler. Av ny funksjonalitet inngår en forbedret modul for mobile enheter, integrasjon med varslingssystemer (UMS, Varsling 24, PSWinCom), GIS integrasjon (Geodata, Norkart Geoservice), samt en spesialdesignet informasjonstavle (oppdrag etter 22. juli). For eksempel har Kristiansand kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder anskaffet modulen for mobile enheter, og har dermed tilgang til samme funksjonalitet ved bruk av smarttelefon eller ipad. I Kommuneundersøkelsen 2012 utført av DSB oppgir tre av fem norske kommuner at de ikke har tatt i bruk CIM i forbindelse med hendelser hvor det ville vært naturlig å ta verktøyet i bruk, og én av fire kommuner har ikke gjennomført opplæring fra Fylkesmannen i bruk av CIM (DSB, 2012). Tre av ti kommuner i undersøkelsen har tatt i bruk loggmodulen, mens én av ti har tatt i bruk planmodulen. DSB arrangerer årlige CIM brukermøter med representanter fra fylkesmennene, og siste møte ble avholdt i november Brukermøtet er først og fremst en samarbeidsarena mellom sentrale og regionale aktører der status, erfaringer og videre arbeid blir formidlet. 12 av landets 19 fylker var til stede og med unntak av ett fylke, er bruk av CIM godt forankret regionalt. Opplæring i kommunene er fortsatt en pågående prosess, og flere påpekte at de brukte CIM i øvelser. I Vest-Agder har også de fleste kommuner fått opplæring, men det er varierende bruk. Av de seks kommunene som vi har vært i kontakt med var det tre som brukte CIM aktivt, to som var avventende og en kommune som ikke hadde fått opplæring Ny standard for krisehåndtering. 11
20 «Det er første gang vi bruker det i en skikkelig krise og det er så praktisk, lett å loggføre og du er oppdatert [...] nå i dag er ordføreren i Grimstad og har internett-tilgang og kan dermed være oppdatert.» «Vi har brukt CIM et par år, vi kom ganske tidlig på banen. Fylkesmannen var god til å sette oss i gang og vi kjørte opplæring til hele kriseledelsen, men vi ser at det ikke blir holdbart [ ] Det er kriseteamet vårt som er mest i aksjon, men vi har en problemstilling [ ] hva legges inn i CIM?...her er det sensitive opplysninger så det kan ikke stå så mye der.» «Vanskelig å skaffe interesse for et system som skal brukes hvert 5. år og en gang årlig på øvelser. Klarer ikke å mobilisere eller skape det store engasjementet.» «Vi har hatt litt problem med å kjenne på den nytteverdien, men det er nok fordi vi ikke har fått det inn i blodet mye av det vi gjør som er dokumentbasert har vi i saksbehandlingssystemet vårt [ ] planene våre ligger i arkivsystemet pluss at vi har fått et kvalitetssikringssystem.» Geoport Beredskap er en tilleggsmodul til Geoport-systemet fra Powel AS (se pkt ), som tilbyr deler av samme funksjonalitet som CIM. Verktøyet kan benyttes til å gi visuelle oversikter over eksempelvis faresoner, farlige og utsatte objekter, utstyrsdepoter, personell, eiendommer og befolkning. I krisesituasjoner gir Geoport Beredskap tilgang til relevant informasjon direkte fra informasjonsforvalter i sann tid. På den måten kan man kombinere eksisterende beredskapsplaner med stedlig informasjon, og man kan bruke løsningen til innsamling av data og videre strategisk planlegging. Nye beredskapskart lages direkte i kartklienten. I følge leverandøren innebærer denne måten å lage nye kart på at virksomheten selv kan gjøre dette uten behov for avanserte verktøy, dybdekompetanse innen kartteknologi eller eksterne konsulenter. I tillegg til kartklienten tilbys også en integrert beredskapsportal som benyttes til planlegging i forhold til personell, planer/tiltakskort, varslingslister og aksjonslister. Under beredskapssituasjoner benyttes portalen til planlegging, varsling, loggføring og oppfølging med tett integrasjon mot kartklienten. Geoport Beredskap er integrert med VARSLING24 som gir mulighet for å varsle forhåndsdefinerte lister med personell, offentlige myndigheter og lignende, eller områdebasert varsling av eiere, bedrifter, virksomheter, beboere i et område eller evt. lokasjonsbasert varsling av personer som befinner seg i et område. Varsling skjer ved hjelp av SMS eller talemeldinger. Geoport Beredskap benyttes som grunnlag for beredskapsportalen i Kristiansand havn. Kristiansand havn har deltatt i design og utvikling av beredskapsportalen, som har vært en trinnvis prosess i samarbeid mellom leverandøren Gecko og ressursperson ved havnekontoret. Motivasjonen for å ta i bruk systemet var først og fremst å ha elektronisk tilgang til alt planverk og ha alt samlet på en plass, og så ble ny funksjonalitet utviklet etter hvert. Teknologien og programvaren utviklet i prosjektet Smartrap (se del 2) ble her gjenbrukt og videreutviklet. Systemet gir mulighet til situasjonsrapportering, loggføring og kartdata. Det er utarbeidet forhåndsdefinerte tiltakskort på aktuelle ulykkestilfeller som er tilgjengelig i systemet som dermed gir beslutningsstøtte. I tillegg er varslingslister, SMS melding og talemelding integrert i systemet. Geoport beredskapsportal ble innført i 2012 og har vært i bruk ved to øvelser i havna. 12
Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerMai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerØvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur
Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
DetaljerOrkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012
Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerOVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerEPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014
EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
Detaljer1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerOverordnet beredskapsplan
Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerGenerell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune
Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerEkstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerSTATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE
STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE Avvik nr. 1 Kommunal beredskapsplikt, risiko-og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift,
DetaljerBeredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016
Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.
DetaljerHensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerVelkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018
Velkommen til Sevesokonferansen 2018 Åpningsforedrag Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB 20.september 2018 Sevesokonferansen en viktig møteplass for myndigheter og storulykkevirksomheter, og en arena
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerBeredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold
Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
DetaljerRapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap
Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap Malvik kommune 4. desember 2018 Tilsynsgruppe Dag Otto Skar, fylkesberedskapssjef og tilsynsleder Kaja Kristensen,
Detaljer«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering
DetaljerFYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017
FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG Evalueringsrapport Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Anbefaling for kommunene... 2 3. Varsling... 3 3.1. Varsling på e-post...
Detaljer(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
DetaljerSørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet
Sørfold kommune Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Innhold Innledning... 3 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Sørfold kommune... 3 2. Opplæringsplan samfunnssikkerhet og beredskap...
DetaljerTilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet
Detaljervannverk under en krise (NBVK)
Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap
DetaljerOverordnet beredskapsplan
Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef
DetaljerHvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
DetaljerEvaluering av varslingsøvelse 24. november 2016
Evaluering av varslingsøvelse 24. november 2016 Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: 37 01 75 00 Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Besøksadresse Kristiansand:
DetaljerTrong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
DetaljerVersjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerPLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.
DetaljerRapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse
Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva
DetaljerHvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold
Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 05.12.2018 18/24378 18/213183 Saksbehandler: Brita Holmen Saksansvarlig: Gunvor Erdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
Detaljer2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014
CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 One Voice AS 27 ansatte 100% norskeid selskap etablert i 2006 Ansatte er sikkerhetsklarert på nivå hemmelig Eget beredskapsplanverk og beredskapsorganisasjon
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerRapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune
? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom
DetaljerRuters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef
Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering
DetaljerEndelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018
Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Tidsrom for tilsynet: 19. og 27. september 2018 Kommunens adresse: Strand kommune, Rådhusgaten 2,
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
DetaljerSAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune 1 Dato for tilsyn: 29. mars 2017 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver (tilsynsleder)
DetaljerVerdien av god krisekommunikasjon og god samhandling
Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerBeredskapsarbeid i Malvik kommune
i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerKriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold
Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF
BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerOppsummering av Øving Hordaland 2013
Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert
Detaljer