Sanitetsforeningens Omsorgsberedskap. På oppdrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sanitetsforeningens Omsorgsberedskap. På oppdrag"

Transkript

1 Sanitetsforeningens Omsorgsberedskap På oppdrag

2 Revidert utgave mai Heftet ble første gang trykket høsten 2005 med tittelen Omsorg på kommando. Redaktør: Jorunn Sjølie. Forsidefoto: Per-Åge Eriksen. Grafisk formgivning: Hvarings AS siri. Trykk:Bryne Stavanger Offset AS. Opplag: Papir: 200/100 gr. Hihgland Offset. 2 N.K.S. omsorgsberedskap

3 Innhold Forord 4 Innledning 5 Del 1 - Omsorgsberedskap generelt 7 Hva er beredskap? 7 Hva er omsorgsberedskap? 7 Hva er en omsorgsberedskapsgruppe? 7 Del 2 - Omsorgsberedskap på lokalplan 8 Rollefordelinger lokalt 8 Aktuelle samarbeidspartnere 8 Definisjoner av hus, mat og omsorg 9 Fremgangsmåte for å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe 10 Andre aktuelle oppgaver i startfasen 11 Forslag til hvordan omsorgsberedskapsgruppen skal opprettholde aktivitetene over tid 12 Opplæring 12 Informasjonsvirksomhet 14 Beredskapslager 14 Del 3 - Beredskapsansvaret sentralt og på fylkesplan 15 N.K.S. sentrale beredskapsansvar 15 N.K.S. fylkesstyrets rolle 15 Del 4 - Beredskapssamarbeid med offentlige myndigheter 16 Sentrale avtaler 16 Kommunenes ansvar og rolle 17 Kommunenes ansvar og interne arbeidsfordeling 17 Lover som regulerer beredskapsarbeid 17 Del 5 - Vedlegg 18 Avtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 18 Avtale med Helsedirektoratet 20 Oversikt over r som har støttet heftet 23 N.K.S. omsorgsberedskap 3

4 Forord Beredskap har fra dannelsen av N.K.S. i 1896 vært et viktig arbeidsområde. Et av formålene var å utdanne sykepleiere og opparbeide syke- og nødmateriell under en eventuell unionskrig på begynnelsen av forrige århundre. Beredskap har derfor i alle år vært en hovedpilar i sanitetsarbeidet. Målsettingen i dag for Norske Kvinners Sanitetsforening er å inngå i nes beredskapsplaner med forpliktende samarbeid ved at det dannes en Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i alle r som har lokale sanitetsforeninger. Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe er etablert når det er inngått forpliktende avtale med n. N.K.S. sentralt har inngått samarbeidsavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2002, fornyet i 2005 og i Rammeavtale med Helsedirektoratet ble underskrevet i Gjennom disse avtalene hviler det en del forpliktelser på vår organisasjon, hvor ansvaret knyttes opp mot Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Beredskapsarbeidet er et av organisasjonens hovedsatsingsområder, noe som har sammenheng med sårbarheten i samfunnet i form av naturkatastrofer som for eksempel stormen på vestlandet, rasulykker, leteaksjoner og andre større hendelser i fredstid som for eksempel ved en pandemi. Pandemi betyr verdensomspennende epidemi. N.K.S. har brukt store ressurser på å utvikle Sanitetsforeningens omsorgsberedskap som et virkemiddel i dette arbeidet. kriser, ulykker og katastrofer og delta som hjelpe personell ved massevaksinering i forbindelse ved en pandemi, bør være en viktig del av sanitetskvinnenes frivillige innsats over hele landet. En slik innsats kan være avgjørende for at beredskapsarbeidet skal bli vellykket. Per 1. juli 2009 har N.K.S. 68 lokale omsorgsberedskapsgrupper i 16 fylker, hvorav 42 omsorgsberedskapsgrupper har inngått forpliktende avtale med sin. Vi håper heftet Sanitetsforeningens omsorgsberedskap på oppdrag vil inspirere din sanitetsforening til å tenke igjennom hvordan dere lokalt kan bidra i en beredskapssituasjon. September 2009 Sølvi Lundgaard Organisasjonsleder Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Foto: N.K.S. De lokale sanitetsforeningene kan være en viktig del av ns beredskapsplan ved slike typer hendelser. Å stille med mat, hus og omsorg ved 4 N.K.S. omsorgsberedskap

5 Innledning Målgruppen for dette heftet er de sanitetsforeningene som ennå ikke deltar i omsorgsberedskapsarbeidet. Heftet vil gi motivasjon, råd og konkret hjelp til hvordan arbeidet med lokale omsorgsberedskapsgrupper skal komme i gang. Dette heftet er også et viktig verktøy for fylkesstyrenes beredskapskontakter når de skal bistå lokalforeningene innen omsorgsberedskapsarbeidet. De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av profesjonelle yrkesgrupper. Fagpersonellet har hovedansvaret, men det viser seg ofte at de trenger hjelp av frivillige til ulike typer oppgaver, for eksempel som hjelpepersonell ved en massevaksinering. Det å gi folk omsorg i en vanskelig situasjon, har naturlig nok ikke samme prioritet som det å redde liv, men sanitetskvinner vil kunne yte verdifull bistand i dette arbeidet. Omsorgsfunksjoner er ressurskrevende, og er i realiteten betinget av frivillig innsats. Mange sanitetskvinner har stor erfaring i slikt arbeid. I tillegg har vi stor lokalkunnskap, noe som kan være til nytte i krisesituasjoner. I et velorganisert samarbeid med helsevesen, politi og andre deler av hjelpeapparatet, vil medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen kunne ta hånd om mange omsorgsoppgaver. Oppgavene må avklares med dem som har det formelle ansvaret, og vil selvsagt kunne variere fra gang til gang. N.K.S. omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig rolle når blålysene er slått av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best til, nemlig å dekke behovene for hus, mat og omsorg. Sanitetskvinnene som allerede har startet omsorgsberedskapsgrupper er drevet av ønsket om å bidra til å skape et tryggere lokalsamfunn. Arbeidet med omsorgsberedskap handler i bunn og grunn om å gi en håndsrekning dersom n skulle bli rammet av en pandemi, større ulykke eller krise. Dersom du som leser dette har lyst til å bidra når ditt lokalsamfunn eventuelt rammes av en uønsket hendelse, så er det nettopp dette omsorgsberedskap dreier seg om. Beredskap handler om det å være beredt, det vil si, villig til å bidra. Men man må også være forberedt. Det betyr blant annet at det må være avklart hvem som vil være med i dette arbeidet og hva gruppemedlemmene kan bidra med. Å ha kunnskap om normale stressreaksjoner i krisesituasjoner vil være med å gjøre dere bedre mentalt forberedt når alarmen går. Vil din lokale sanitetsforening bli med og bidra til at ditt lokalsamfunn blir tryggere? N.K.S. omsorgsberedskap 5

6 Hus, mat og omsorg er kjernen i N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid. Foto: Luth. 6 N.K.S. omsorgsberedskap

7 Del 1 Omsorgsberedskap generelt Hva er beredskap? Tankegangen bak beredskap er gammel. Aristoteles sa alt 300 år før Kristus: Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. Mellom linjene kan vi lese: Vær beredt. Definisjon av beredskap: Det å være forberedt på forskjellige eventualiteter, for eksempel krig, uår, naturulykke og annet (hentet fra Tanums store rettskrivningsordbok). Beredskap er å være mentalt forberedt på at noe uventet kan skje. Da må vi ha gode kunnskaper og kompetanse så vi er trygge nok til å handle. Beredskap er å planlegge i dag for det som kan skje i morgen. Hva er omsorgsberedskap? Med omsorgsberedskap menes å være beredt til å yte omsorg i forbindelse med pandemi, ulykker, kriser og katastrofer. I offentlig sammenheng brukes uttrykket helhetlig omsorg i forbindelse med håndtering av ulykker og katastrofer. Dette omfatter både den psykiske, fysiske, sosiale, åndelige og materielle dimensjon. N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid er en del av dette fra å bistå ved en massevaksinering ved en pandemisituasjon til å ordne mat og drikke, tak over hodet og en hånd å holde i når ulykken har rammet. Dette begrepet hus, mat og omsorg er kjernen i N.K.S. omsorgsberedskapsarbeid. Hva er en omsorgsberedskapsgruppe? Omsorgsberedskapsgruppen er en del av det offentlige beredskapsarbeidet i henhold til avtaler inngått med lokale beredskapsinstanser. Den trer i funksjon når beredskapsalarmen går i nærmiljøet, i henhold til avtaler som er inngått, det vil si når de blir tilkalt. Omsorgsberedskapsgruppen består av de medlemmene som har sagt seg villig til å være med i omsorgsberedskapsarbeidet, og som etter inngått avtale med n har undertegnet taushetserklæringen. Omsorgsberedskapsgruppen må ha en ledelse eller en ledergruppe. Eierforeningene bør være representert i denne gruppen. Gruppen konstituerer seg hvert år etter lokalforeningen(e)s årsmøte. Gruppen bør knytte til seg fast(e) fagperson(er) som kan bistå og veilede gruppen og ledelsen. Gruppeleder kan søke råd og hjelp hos fylkesstyrets beredskapskontakt. Det er viktig at medlemmer som er tilkalt, bruker vester med Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Se bilder side 10 og 14 og omtale side 12. N.K.S. omsorgsberedskap 7

8 Del 2 Omsorgsberedskap på lokalplan Det som ikke skjer lokalt, det skjer ikke! Slik er det også med beredskap. Hvis en pandemi, ulykke, krise eller katastrofe skulle skje, må nødvendige arbeidsoppgaver utøves i lokalmiljøet der hendelsen har skjedd og der mennesker lever og bor. Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene ved omsorgsberedskapsgruppene kan derfor være en viktig ressurs i dette arbeidet. Målsettingen for Norske Kvinners Sanitetsforening er å inngå i nes beredskapsplaner med forpliktende samarbeid ved at det dannes Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i alle r som har lokale sanitetsforeninger. For å oppfylle N.K.S. sitt mål, har vi laget et oppsett som kan være til hjelp i dette arbeidet. I denne delen (del 2) finnes mange gode tips til lokalforeningen. Rollefordelinger lokalt Det skal bare være en omsorgsberedskapsgruppe i hver. Hvis det er flere sanitetsforeninger, må disse gå sammen om å danne gruppen. De er da eierforeningene av omsorgsberedskapsgruppen. Der hvor det kun er en sanitetsforening som har dannet omsorgsberedskapsgruppen, velges leder og nestleder på foreningens årsmøte for 2 år av gangen. Første gang må en av dem velges for 1 år for å komme i tur. Der hvor flere sanitetsforeninger samarbeider om omsorgsberedskapsgruppen (er eierforeninger), oppnevnes medlemmene i gruppen for 2 år av gangen, mens gruppemedlemmene selv velger leder og nestleder som over. Eierforeningene bør lage en skriftlig avtale seg i mellom om dette samarbeidet. Avtalen bør si noe om styring av gruppen, funksjonstid, hvordan økonomien skal fordeles og lignende. I begge organiseringene betyr dette: at sanitetsforeningen(e) er den/de formelle eier(e) av gruppen at foreningslederne underskriver alle formelle avtaler at sanitetsforeningene bidrar med midler til drift (porto, telefonutgifter, seminardeltakelse m.m.) Omsorgsberedskapsgruppen arbeider selvstendig på vegne av eierforeningen(e). Gruppelederen i omsorgsberedskapsgruppen: har ansvar for det praktiske ansvaret for drift av gruppen er den som avtalepartner forholder seg til holder årlig møte med styret (der det er en eier) eller lederne i eierforeningene gir kort skriftlig tilbakemelding om gruppens arbeid og regnskap som sendes eierforeningen(e) innen utgangen av januar hvert år Aktuelle samarbeidspartnere Her er en liste over aktuelle samarbeidspartnere for omsorgsberedskapsgruppen: Kommunen er den viktigste samarbeidspartneren, først og fremst ved å inngå gjensidig og forpliktende samarbeidsavtale med gruppen Helse- og sosialtjenesten har ansvar for kriseog psykiatriberedskapen i n. De kan ofte trenge hjelp til omsorgsdelen når omfanget av hendelsen er stor. Likeledes kan det være behov for hjelpepersonell ved massevaksinering ved en pandemi. Politiet/lensmann har ansvar for alle hendelser i form av kriseledelse, det gjelder enten det er trafikkulykke, brann (sammen med brannvesenet), rednings- eller leteaksjoner Presten kan også være aktuell samarbeidspartner, særlig i oppfølgende tiltak for pårørende Andre beredskapsorganisasjoner som Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet kan være aktuelle samarbeidspartnere 8 N.K.S. omsorgsberedskap

9 Brann- og redningstjenestene kan være aktuelle samarbeidspartnere. Her fra leteaksjon i Nord-Trøndelag. Foto: Thorbjørn Foss. Norge er et langt land med varierende klima, bosetting og levesett. Sanitetsforeningene har også ulike ressurser lokalt. Beredskapsarbeidet må derfor skreddersys til det enkelte lokalsamfunn ut i fra sanitetsforeningens lokale ressurser. Sanitetskvinnene kan fylle viktige roller som omsorgsgivere i det lokale beredskapsarbeidet. Sanitetskvinnenes fremste kvalifikasjoner er deres livserfaring, empati og lokalkunnskap. Definisjoner av hus, mat og omsorg Begrepet hus, mat og omsorg er som nevnt tidligere selve kjernen i Sanitetsforeningens omsorgsberedskap. Hus: Mange sanitetsforeninger har egnede hus som kan stilles til rådighet i en krisesituasjon. Ofte vil det være behov for å evakuere mennesker, ha varmestuer, sentraler for leteoperasjoner og så videre. Mange r kan ha definert andre lokaler de vil bruke ved ulike hendelser i sine beredskapsplaner. De vil likevel kunne ha behov for bistand fra frivillige organisasjoner. Mat: Sanitetskvinnene har lang erfaring i å lage mat, smøre matpakker og koke kaffe også for store forsamlinger. Slik erfaring kan komme godt med når hjelpemannskaper eller pårørende skal serveres. Omsorg: Være til stede, være medmenneske, berolige, passe hjelpemannskapenes barn, skjerme dem som er rammet mot pågående journalister, ta hånd om de som har blitt alene m.m. N.K.S. omsorgsberedskap 9

10 Fremgangsmåte for å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe For å danne en lokal omsorgsberedskapsgruppe er det en del ting som må være på plass. Det kan være lurt å gjøre dette trinnsvis. Nedenfor følger forslag til fremgangsmåte: A. Ta temaet opp til drøfting i styret. Poenget er om medlemmene i sanitetsforeningen vil stille opp hvis det skjer en større ulykke, en leteaksjon eller lignende i deres. Hvis svaret er ja, så er det dette omsorgsberedskap handler om. Vurder foreningens ressurser som medlemmenes vilje til deltakelse, økonomi, tid og motivasjon. Prøv å vurdere hvilke behov som finnes, hva som kan skje av uønskede hendelser i n. B. Forelegg vurderingene / beslutningen på et medlemsmøte og eventuelt med de andre sanitetsforeningene i n. Rolleavklaringen se side 8. C. Ta kontakt med fylkesstyrets beredskapskontakt for å planlegge et motivasjonsmøte. D. Arranger et motivasjonsmøte i samarbeid med fylkesstyrets beredskapskontakt. Målgruppen vil være medlemmene i alle sanitetsforeningene i n, ns beredskapsansvarlige og andre samarbeidspartnere jfr. punkt i programmet (se side 11). Hensikten med møtet er todelt: å vekke interessen blant medlemmene å synliggjøre sanitetsforeningenes beredskapsengasjement overfor beredskapsansvarlige i n, slik at en kan avklare om det er grunnlag for samarbeid før det dannes en Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i n. Det er svært viktig at både N.K.S. sin beredskapssatsning og ns egne planer kommer fram. Likedan må n signalisere om de har behov for vår bistand. N.K.S. har utarbeidet en mal for slike motivasjonsmøter: Lag gjerne møtet åpent, slik at eventuelt andre som er interessert i temaet kan komme. Når omsorgsberedskapsgruppa er dannet kan gruppeleder bestille veiledningshefte og vester. Foto: N.K.S. 10 N.K.S. omsorgsberedskap

11 Tema for møtet: Omsorgsberedskap Programinnhold: N.K.S. historie, kort om omsorgsberedskap og etablering av lokale omsorgsberedskapsgrupper v/fylkesberedskapskontakten Fra n: Ordfører, rådmann eller annen beredskapsansvarlig, og legen som vil orientere om ns beredskapsplaner Andre aktuelle instanser kan være politiet, brannvesenet, sivilforsvaret og/eller den lokale Røde Korsforening Hvordan kan n samarbeide med sanitetsforeningene i en krisesituasjon? Er det behov? Er det vilje? E. Etter at motivasjonsmøtet er gjennomført, og n har vist seg positiv til samarbeid, er det viktig å innkalle de sanitetskvinner som har sagt seg villige til å bli med i omsorgsberedskapsgruppen. Det er viktig for gruppemedlemmene å bli kjent med hverandre og bli involvert i prinsipielle spørsmål som gjelder omsorgsberedskapsarbeidet: Etabler gruppen ved å kartlegge gruppemedlemmenes ressurser. Dette kan være hva slags erfaring/kompetanse de har som kan være nyttig i dette arbeidet, hvilke oppgaver de ønsker å delta i, hvilke oppgaver de ikke føler seg komfertable med. Oversikt over hvem som er i arbeid og om de i tilfelle får fri av arbeidsgiver ved oppdrag. Velg leder og nestleder Diskuter hvilke oppgaver omsorgsberedskapsgruppen kan bidra med Lage ringslister/tilkallingslister, viktig å få på adresse og telefonnummer Når dere er kommet hit, har dere i realiteten dannet en omsorgsberedskapsgruppe. Da er det viktig at fylkesstyrets beredskapskontakt og N.K.S. sekretariat v/fagkonsulenten får informasjon om at det er dannet omsorgsberedskapsgruppe med navn, adresse og telefonnummer på lederen. Gruppelederen vil deretter motta Sanitetsforeningens omsorgsberedskaps Veileder for gruppeledere som blir hjelpemiddelet for å lede omsorgsberedskapsarbeidet videre. Andre aktuelle oppgaver i startfasen Her er en oversikt over aktuelle arbeidsoppgaver for en nyoppstartet omsorgsberedskapsgruppe: Lag en møteplan for omsorgsberedskapsgruppen. I Veilederen for gruppeledere får dere mange tips og ideer til omsorgsberedskapsarbeidet lokalt. Bli enige om hvor ofte dere vil møtes og hva dere ønsker mer kunnskap om. Det er viktig å møtes relativt ofte det første året inntil alle formaliteter er på plass. Det er dette som gjør at medlemmene i gruppen ikke bare er beredt til å delta i hendelser, men også forberedt på det som kan vente dem. Alle gruppemedlemmene må underskrive taushetserklæring. Arbeid med å utforme forslag til avtale som N.K.S. omsorgsberedskap 11

12 dere senere kan gå til n med (mal på avtale står i Veilederen for gruppeledere ). Når avtalen er underskrevet av ordfører og sanitetsforeningenes ledere, sender dere en kopi til N.K.S. sentralt v/ fagkonsulenten. Be om å få plass i ns beredskapsråd. Avklar gruppemedlemmenes muligheter for å delta i lokale øvelser. Alle avtaler med mer samles i en beredskapsperm. Hvis dere tilbyr dere å ordne mat til for eksempel lete- / hjelpemannskap, må dere ha oversikt over hvilket lokale som skal brukes og hva som må klargjøres før bruk. Hva skal dere kjøpe inn til de ulike måltid? Og hvor? (Det er ikke sikkert at butikken er åpen når dere blir oppringt.) Hvem er det lurt å ha på en telefonliste? (Se nedenfor om beredskapsplan) Det er viktig at medlemmene i omsorgsberedskapsgruppene er lett gjenkjennelige i en krisesituasjon, både for dem som er beredskapsansvarlige og for dem vi skal hjelpe. Å være uniformert kan være en hjelp for å få tilgang til pårørendesenter og lignende ved deltakelse i aksjoner og i øvelser. N.K.S. har laget egne vester for medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen. Den koster kr. 210,-. Vi har også fått laget en egen ledervest slik at samarbeidspartnerne i en krise lett ser hvem som er leder av omsorgsberedskapsgruppen. Denne koster kr. 260,-. Vestene må bestilles hos fagkonsulenten i N.K.S. sekretariat. Forslag til hvordan omsorgsberedskapsgruppen skal opprettholde aktivitetene over tid Det er viktig å opprettholde aktivitene i omsorgsgruppen når alt er på plass og avtalen med samarbeidspartner er underskrevet. Lag en årsplan Vi håper selvsagt at ingen ulykker eller kriser skal skje. Men vi vet at dette kan vi ikke forutse. For noen omsorgsberedskapsgrupper kan det gå år uten at de blir benyttet. Likevel er det viktig at vi er forberedt og har et klart hjelpemannskap når alarmen går. Det blir derfor viktig å lage planer for å holde gruppemedlemmene varme, og at de føler de får noe igjen for å være med i omsorgsberedskapsgruppen. Derfor anbefales det at gruppen møtes minst to ganger i året for oppdatering og faglig påfyll. Inviter gjerne aktuelle samarbeidspartnere til å komme og snakke om et tema innen sitt arbeidsfelt. Med dette vil dere bli bedre kjent, knytte gode relasjoner og nettverksbånd. Gjennom kjennskap kan det også på sikt være mulig å få faglige veiledere knyttet til omsorgsberedskapsgruppen. Endringer i lister Lister må også oppdateres jevnlig og sendes de aktuelle samarbeidspartnere. Beredskapsplaner Kommunen har sine beredskapsplaner for ulike deler av virksomheten. Omsorgsberedskapsgruppen må lage sine egne lister. Lag lister over hva dere kan tilby, for eksempel utlån av sanitetshuset, antall personer som kan stille opp til omsorgsarbeid i en tenkt katastrofe, krise eller ulykkessituasjon, oversikt over lokalforeningens beredskapslager, navne- og telefonlister til butikker og samfunnshus, innkjøpslister og menylister. I en lokal sanitetsforening med et mangfold av oppgaver, må omsorgsberedskapsgruppens beredskapsplan nødvendigvis bli et planverk, som samles i en perm. Det er utarbeidet maler for interne beredskapsplaner og avtaler med mer som kan tilpasses lokalt. Malene kan fåes elektronisk ved henvendelse til fagkonsulenten. En beredskapsplan skal gi svar på: Hva skal gjøres i det aktuelle tilfellet? Hvem skal gjøre hva? I hvilken rekkefølge skal det gjøres? Hvordan skal arbeidet organiseres og ledes? Hva trengs av ressurser (menneskelige og materielle) for å gjennomføre aktiviteten? Opplæring Det er viktig at medlemmene i omsorgsberedskapsgruppen får opplæring i hva de skal gjøre når alarmen går. Den beste opplæringen er, som nevnt tidligere, å holde aktiviteten oppe i omsorgsberedskapsgruppen. Bruk Veilederen for gruppeledere aktivt. I veilederen ligger det også forslag på en opplæringsplan som kan gjennomføres lokalt. Denne opplæringsplanen har tre hovedtemaer: 12 N.K.S. omsorgsberedskap

13 Å delta som markører i øvelser er lærerikt og gir god kontakt med samarbeidspartnere. Her blir Gro Dammerud sminket for å delta som markør ved Øvelse Oslo. Foto: N.K.S. Tema 1 Hva er Sanitetsforeningens omsorgsberedskap Målet med temaet er at gruppemedlemmene er orientert om bakgrunnen og målsettingen for opprettelse av Sanitetsforeningens omsorgsberedskap og dens driftsform. Gruppemedlemmene må få forståelse av sammenhengen mellom omsorgsberedskapsarbeidet og N.K.S. sine verdier og målsetninger. Tema 2 Sanitetsforeningens omsorgsberedskap som en del av ns beredskapsplan? Målet med temaet er at gruppemedlemmene skal kjenne ns beredskapsplaner og vite hvordan det profesjonelle hjelpeapparatet virker. Det er viktig at gruppemedlemmene kjenner sin plass og rolle i omsorgsberedskapsgruppen, og i samspillet med andre samarbeidspartnere. Det er også viktig å kjenne til omsorgsberedskapsgruppens plass i forhold til ns beredskapsplaner. Tema 3 Ulike kritiske hendelser og normale stressreaksjoner Målet er at gruppemedlemmene skal kjenne til hva som kjennetegner en kritisk hendelse og hvordan dette kan føre til stressreaksjoner. Medlemmene bør vite forskjellen på traumatisering, tap og sorg, og kjenne til ulike normale stressreaksjoner, både umiddelbart og over tid. Medlemmene bør også kjenne til taps- og sorgreaksjoner generelt, og gode mestringsstrategier. Til slutt bør medlemmene vite hvordan vi som hjelpere påvirkes når vi er ute i oppdrag, og hva vi selv kan gjøre for å mestre dette. N.K.S. omsorgsberedskap 13

14 personer har holdt foredrag om aktuelle temaer fra omsorgsberedskap i praksis til pandemi. Sivilforsvarets kompetansesenter i Sør-Trøndelag og Oppland avholder stort sett årlig et til to POSOM-kurs, (POSOM står for psykisk og sosial omsorg) hvor det er satt av inntil to plasser for frivillige organisasjoner. Siden 2003 har til sammen 34 personer fra N.K.S. deltatt på disse kursene. N.K.S. sentralt har bidratt med økonomisk støtte til slik deltakelse. Alle vet hvem vi er når vi har på oss omsorgsberedskapsgruppens egne vester. Foto: N.K.S. Tema 4 Omsorgsberedskap i praksis Her er det lagt opp til en praktisk vinkling med gruppeoppgave på omsorgsberedskap i praksis. Dette er en fin gjennomgang av omsorgsberedskapsarbeid som omsorgsberedskapsgruppen bør gjennomføre. Hovedstyrets beredskapskomite anbefaler å bruke lokale fagfolk til opplæring innenfor de ulike temaene. Dette er viktig for å få den faglige tilnærmingen, men like viktig er det å utvikle kjennskap til hverandres roller og bygge nettverk. Øvelser Omsorgsberedskapsgruppene må ta kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, som n, politi/brannvesen, sivilforsvar og den lokale Røde Kors-forening, for å sørge for å bli invitert til å delta på alle typer lokale øvelser. Dette kan være enten som aktive deltakere som rollespillere og markører, eller delta som observatører. Sentrale faglige kurs og seminar Hovedstyrets beredskapskomité innbyr årlig fylkesstyrenes beredskapskontakter og gruppelederne i lokale omsorgsberedskapsgrupper til faglige seminarer om omsorgsberedskap. Sentrale fag- Informasjonsvirksomhet Informasjonsvirksomhet er viktig. Dette gjelder både internt i sanitetsforeningen og i n. Gruppeleder, i samarbeid med lokalforeningen(e), kan ta initiativ til temamøter for å øke bevisstheten om beredskap, og på den måten drive opplysningsvirksomhet for medlemmer og andre. Omsorgsberedskapsgruppen kan blant annet være ansvarlige for: informasjon, kurs i livreddende førstehjelp, eller temamøter om for eksempel forebyggende brannberedskap, forholdsregler ved strømbrudd, eller hvordan tar n vare på oss hvis noe skulle inntreffe. Det er forøvrig også mulig å bestille (gratis) informasjonsmateriell om beredskap på internett fra blant annet DSB, og Folk og Forsvar Beredskapslager De lokalforeninger som satt med gamle beredskapslagre, ble høsten 2001 bedt om å gå igjennom dette, sortere, kaste eller oppdatere etter lokale behov. I de r hvor lokalforeninger har opprettet omsorgsberedskapsgruppe og som har oppdatert beredskapslagre, vil det være naturlig at omsorgsberedskapsgruppen har oversikt og ansvar for lageret, og kan benytte det i sitt arbeid. 14 N.K.S. omsorgsberedskap

15 Del 3 Beredskapsansvaret sentralt og på fylkesplan N.K.S. sentrale beredskapsansvar Sanitetskvinnenes beredskapsarbeid må i hovedsak utføres lokalt. For at dette skal bli vellykket, må hele organisasjonen stå bak. N.K.S. landsmøtet og hovedstyret vedtar overordnede beslutninger for organisasjonen som helhet, og de har bevilgningsmyndighet. I den forbindelse vedtok hovedstyret i 2002 å styrke beredskapskapasiteten i sekretariatet til én hel fagkonsulentstilling. For å styrke beredskapsarbeidet ytterligere har N.K.S. inngått sentrale samarbeidsavtaler som er omtalt på side 4, 9 og 16. N.K.S. meldte organisasjonen inn i Folk og Forsvar i Hovedstyret har delegert beredskapsarbeidet til den sentrale beredskapskomiteen, som er hovedstyrets kontaktledd til fylkesstyrer og lokalforeninger. Hovedstyret oppnevner representant til Landsrådet for Heimevernet og har per 2009 styremedlemsplass i styret for Folk og Forsvar. Det er organisasjonslederen i N.K.S. som forplikter organisasjonen ved underskrift av sentrale avtaler. Sekretariatet v/fagkonsulenten har følgende oppgaver: er støttefunksjon for alle nivå i organisasjonen setter hovedstyrets vedtak på beredskapsområdet ut i livet arrangerer landsdekkende kurs/seminar lager og sender ut brosjyrer og annet opplysningsmateriell har oversikt over brosjyrer og lignende av interesse bringer beredskapsnytt til infoavdelingen og Fredrikke N.K.S. fylkesstyrets rolle N.K.S. fylkesstyre v/beredskapskontakten/-komité er lokalforeningenes nærmeste kontaktledd. Det er hit lokalforeningene skal henvende seg for å få råd og hjelp i første omgang. N.K.S. fylkesstyre bør ha et av sine styremedlemmer med i fylkets beredskapskomite. N.K.S. fylkesstyre/beredskapskomite ivaretar fylkesstyrets beredskapsarbeid De skal: Lage årsplan med tiltak og aktiviteter i tråd med N.K.S. handlingsplan Formidle kontakt mellom lokalforeningene og de sentrale organer (sekretariatet, hovedstyret) Være pådriver, inspirator og medhjelper for lokalforeningene Bidra til samarbeid med offentlige myndigheter i de r som har flere enn én sanitetsforening Arrangere kurs/temamøter i sine fylker Besøke foreningene, informere, skaffe foredragsholdere og lignende Være kontaktledd mot Fylkesmannens beredskapsavdelingen evt. avtaler underskrives av fylkesleder. Oppnevne representant eller vararepresentant til Heimevernets Distriktsråd N.K.S. omsorgsberedskap 15

16 Del 4 Beredskapssamarbeid med offentlige N.K.S. sentralt har inngått avtaler med: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Se vedlegg s. 18) Helsedirektoratet (Se vedlegg s. 20) I disse avtalene forplikter N.K.S. seg til: å spre aktuell informasjon om samfunnssikkerhet og beredskap til sine lokallag å kunne være høringsinstans å kunne være dialogpartner på relevante områder, herunder delta i råd og utvalg De sentrale samarbeids-/rammeavtalene åpner opp for lokale avtaler av mer forpliktende karakter. Medlemmene i de lokale sanitetsforeningene blir derfor N.K.S. viktigste ressurs i beredskaps sammenheng. Lokalforeningene må drive det praktiske beredskapsarbeidet ut fra sin kjennskap til stedet og befolkningen. Lokalforeningene kan derfor: Være pådriver og støttespiller for n når det gjelder spørsmål om pandemi og samfunnssikkerhet. Spre informasjon om pandemi, samfunnssikkerhet og beredskap til medlemmer og befolkningen i form av åpne møter om dette tema. Samarbeid om utnyttelse av ressurser i samfunnet ved ekstraordinære situasjoner i fredstid, som pandemi, flom, brann og større ulykker. For å styrke beredskapsarbeidet har N.K.S. inngått sentrale samarbeidsavtaler. Her signerer organisasjonsleder Sølvi Lundgaard avtale med Helsedirektoratet ved daværende assisterende direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Foto: N.K.S. 16 N.K.S. omsorgsberedskap

17 myndigheter Kommunenes ansvar og rolle Kommunene har ansvaret for alt praktisk beredskapsarbeid i egen, med ordføreren som øverste ansvarlig og rådmannen som administrasjonsansvarlig. I praksis kan ansvaret være delegert til andre i n. En rekke andre offentlige instanser er bidragsytere, blant annet politi/lensmann, brannvesen, helsevesen og kirken. De fleste r har en overordnet beredskapsplan som består av egne planer for hver enkelt etat. Roller og ansvar innen de ulike delene av arbeidet skal være klart definert. De fleste r har også gjort en risiko- og sårbarhetsanalyse for sin. Kommunens ansvar og interne arbeidsdeling Kommunestyret: Fastsetter reglement/prinsipper, velger beredskapsråd, trekker opp hovedlinjer Formannskapet: Samordner beredskapsarbeidet og fører tilsyn Kommunale etater: Utfører beredskapsarbeid innen sitt fagfelt Ordfører: Er hovedansvarlig og skal ta initiativ til å få beredskapsarbeidet utført Rådmann: Daglig leder av beredskapsarbeidet Beredskapsrådet: Samarbeidsforum som tar initiativ, gir råd, utveksler informasjon, finner felles løsninger og inngår avtaler Lover som regulerer beredskapsarbeid Lov om helsemessig og sosial beredskap Store og til dels svært forskjellige hendelser de siste årene har ført til store omlegginger av beredskapsarbeidet i Norge. Lov om helsemessig og sosial beredskap ble vedtatt og trådte i kraft og erstattet lov om helsemessig beredskap fra Loven pålegger blant annet r og fylkesr (senere regionale helseforetak) å utarbeide beredskapsplaner for de helse- og sosialtjenestene de har ansvar for basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Planplikten gjelder kriser og katastrofer i fred og i krig. Vi viser til Helsedirektoratets Rettleiar for planlegging av helsemessig og sosial beredskap i kommunane. Du kan finne den på Lovforslag om Beredskapsplikt i ne er i 2009 under behandling i Stortinget. I lovforslaget foreslår regjeringen å styrke beredskapen på lokalt nivå, og foreslår å innføre kommunal beredskapsplikt. Lovforslaget innebærer at ne skal innføre overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser for å kartlegge ulike fareforhold i n. De nye lovbestemmelsene nedfelles i sivilforsvarsloven (lov 17. juli 1953 nr. 9). Lovens tittel foreslås endret til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Politiet har sin politiinstruks og politilov hvor redningstjenestens oppgaver er forankret. Justis- og politidepartementets veileder Helhetlig omsorg ble utgitt i Det er en veiledning om oppgaver og rollefordeling etter ulykker og katastrofer, hvor også samarbeidet med frivillige organisasjoner er et av punktene. Heftet kan bestilles fra Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsavdelingen, Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo. Telefaks Husk å oppgi brosjyrenummer G-0302 B. N.K.S. omsorgsberedskap 17

18 18 N.K.S. omsorgsberedskap Del 5 Vedlegg

19 N.K.S. omsorgsberedskap 19

20 20 N.K.S. omsorgsberedskap RAMMEAVTALE MELLOM SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET OG NOSKE KVINNERS SANITETSFORENING (Endret navn til Helsedirektoratet 1. april 2008)

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Beredskap i Norges Bygdekvinnelag

Beredskap i Norges Bygdekvinnelag Beredskap i Norges Bygdekvinnelag Forord Beredskap handler om å være forberedt på små og store uønskede hendelser som kan oppstå i et samfunn. Beredskapstanken er en grunnleggende og naturlig inngang til

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 INFORMASJON w INFORMASJONSBROSJYRE FRA MELØY KOMMUNES KRISELEDELSE NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 Foto: Connie Slettan Olsen Meløy kommunes kriseledelse På bakgrunn av uheldige hendelser med flom og flere

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 Møte med beredskapskontaktene Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Lisbeth Berntsen Huse Møtedato 25.03.2015 Møtetid Møtested Statens Hus

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF 1 Navn Alminnelige bestemmelser Foretakets navn er Møre og Romsdal 110-sentral KF. 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune Plan for Psykososialt kriseteam Målselv Kommune Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 2. LOVGRUNNLAG 3. GENERELT 4. MÅLSETTING 5. PRINSIPPER FOR DET PSYKOSOSIALE ARBEIDET 6. KRISETEAMETS OPPGAVE 7. KRISETEAMETS

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Innhold: 1. Definisjon av krise eller alvorlig ulykke. 2. Beredskapgruppen 2.1 Rolvsøy IFs faste

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune www.fylkesmannen.no/oppland Dato for tilsyn: 16. april 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

VEDTEKTER. Denne versjon vedtatt ved årsmøte 27.03.2012

VEDTEKTER. Denne versjon vedtatt ved årsmøte 27.03.2012 VEDTEKTER Denne versjon vedtatt ved årsmøte 27.03.2012 1. ORGANISASJONENS NAVN 1.1 Organisasjonens navn er: A-LARM Bruker og Pårørende organisasjon for Åpenhet om Rus & Behandling. Dette kan forkortes

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Viktige nødtelefonnummer Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge Politi 112 Norge Medisinsk nødhjelp 113 Alarmtelefon for barn og unge (barnevern) Lokalt: 1 116111 Sykehuset

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer