VADSØ OMSORGSSENTER NY BYGNING-2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VADSØ OMSORGSSENTER NY BYGNING-2005"

Transkript

1 Okkenhaugvegen 4, 7600 Levanger Tlf: Fax: Trønder-plan as Havnegata 12 Tlf: Postboks 480 Fax: Namsos Trønder-plan as Kongens gt. 28 Tlf: Postboks 1086 Fax: Steinkjer Prosjektadministrasjon Byggeledelse Arealplanlegging Oppmåling VAR-teknikk Vegplanlegging Byggeteknikk Byggeøkonomi Taksering Brannteknisk prosjektering PRO Risikoanalyser og beredskap VADSØ OMSORGSSENTER NY BYGNING-2005 SAMMENDRAG AV BRANNTEKNISKE YTELSESKRAV INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedresultater.2 Side Vedlegg Branntegning as-built ligger i arkitektens dokumentasjon. Analyse , revidert Analyse

2 2 Hovedresultater Omsorgsboligene i Vadsø bygges som beskrevet i dokumentet Forprosjekt dokumentasjon mot REN (ikke vedlagt) og utarbeidede analyser (vedlagt). Følgende ytelseskrav til bygging og krav som i driftsfasen gjelder: Ytelseskrav til bygging: Generelt: Bygningen skal oppføres i brannklasse 2 og risikoklasse 6. Alle karv som følger av dette skal følges dersom ikke annet går fram av punktene nedenfor eller av branntegning. Bygningen skal oppføres i.h.t. branntegning revidert Det vises til branntegning as-built som er utarbeidet av arkitekt.. Hydrant/kum plasseres høyst 50 m fra inngang til hovedangrepsvei og ytterligere uttak eller oppstillingsplass for brannvesenets biler anlegges slik at det ikke blir lengre slangeutlegg enn 50 m til noen deler av fasaden. Ved hovedinngang skal det være oversiktsplan som viser brannklassifiserte vegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, alarmsentral, detektorer, alarmgivere, sprinklede områder, sprinklersentral, adkomster til hulrom, oversikt over brannvernleder og annet viktig personell. Hovedinngangsdør må fungere slik at den er opplåst ved brannvesenets adkomst eller ved at brannvesenet har nøkkel. Brannvesenet må også ha lett tilgjengelig nøkkel til resten av bygget og sprinklersentral. Følgende objekter skal være merket ved henvisningsskilt i korridor: o alarmsentral o sprinklersentral o håndslokkere og brannslange o detektorer over himling Plater av kryssfiner kan stå ubeskyttet inne i lommen for skyvedørsbladene. Byggeteknisk: Slagretning på dør ut fra nordre fløy på plan 2 bør vurderes endret slik at den går i rømningsretning. Leiligheter på plan1, merket med rømningspil på branntegning, har utgang til sikkert sted via dør til terrasse. Ytterdørene til disse terrassene må kunne åpnes fra utsiden av personalet ved bruk av en hovednøkkel eller dørene utstyres med lås som åpner automatisk ved brann. Dørene skal alltid kunne åpnes manuelt fra innsiden. Vindu i leiligheter mot utvendig rømningstrapp på bygningens sørvegg behøver ikke brannklasse

3 3 Vindu mellom leiligheter og felles oppholdsrom skal være EI60 Det skal være røykskiller i korridor som vist på branntegning, d.v.s. 7 stk. på plan 1 og 4 stk. på plan 2. Dørene kan utføres uten fast terskel. Røykskilledører som kan bli kilet opp, skal stå på holdemagnet som lukker ved aktivering av en detektor. Dører mellom felles oppholdsrom og tilliggende rom skal ha vulst og slepelist eller heve-/senketerskel. For bærende konstruksjoner og branncellevegger der alle sider vender mot sprinklet rom, kan bæreevne reduseres til 40 minutter og branncelleveggens brannmotstand til 40 minutter. Dette vil gjelde hele bygningen etter som det er besluttet å sprinkle hele bygningen. Sprinklersentral utføres som egen branncelle Oppdeling i brannceller skal følge branntegningen. Dessuten skal etasjeskillere være branncellebegrensning. Området ved hovedinngang (trapp, heis, kontorer m.v.) skal skilles ut som branncelle EI60. Dører mellom denne branncellen og korridor (begge plan), skal ha klasse EI60C. Dørene kan ha heve-/senketerskel. Gulv i veranda skal ha brannmotstand REI60 Rekkverk på veranda på plan 2 må være ubrennbart, men kan være helt åpent. Skiller mellom verandaene på plan 1 kan oppføres uten krav til brannklasse Takflaten er planlagt med PVC-duk. Dersom den ikke belegges med singel, skal belegget tilfredstille klasse Ta. Branncellevegger i øverste etasje føres helt oppunder takflaten, d.v.s. hulldekkeelement. Dører i seksjoneringsveggen skal ha samme klasse som veggen, være selvlukkende og utføres i ubrennbare materialer. Brannklasse på dørene blir dermed EI120C ubrennbar. Dørene skal ha anslag på alle 4 sider. Seksjoneringsvegg mot Vidjevegen 6 skal gå 0,5 m over høyest tilstøtende tak (hulldekkeelement) og takoppbygg skal utføres i A60 i avstand 8 m fra Vidjevegen 6. VVS-teknisk: Det kan være en åpen planløsning der felles oppholdsrom legges i rømningsveg. Felles oppholdsrom på plan 2 søndre fløyer må sprinkles med kvikk response sprinkler med RTI-verdi lik 30 og med utløsningstemperatur 57 o C. Byggherren har valgt å sprinkle hele den nye bygningen, og branntegningene er basert på dette. Det skal sprinkles over himling der det er større brannbelastning. Kanal fra felles kjøkken skal sprinkles over himling.

4 4 Heissjakt må røykventileres. Ventilasjonssjakt kan utføres uten røykventilasjon forutsatt et den er egen branncelle, ikke har dør mot korridor og gjennomføringer tettes. Brannisolering kan sløyfes på kanaler som krysser branncellevegger mellom brannceller der branncellene på begge sider er sprinklet. Rentvannsrør føres horisontalt over himling på plan 1. Disse isoleres med isolasjon klasse PI slik kravet er når himling ikke er klassifisert. Eventuelle avløpsrør i plast > 32 mm skal forsynes med brannmansjett der de bryter gjennom branncellevegger eller dekker. Det skal tettes rundt alle gjennomføringer Alle rom skal være dekt med brannslanger. Håndslokkere kan benyttes i tekniske rom og lignende. Slokkeutstyr og sprinklersentral skal være merket etter anvisningene gitt i REN (helst med plogskilt) Felles kjøkken må man ha et avtrekkssystem som sikrer at røykdetektor kan benyttes uten at det blir unødig mange blinde alarmer. Det skal være alarm som gjør betjeningen oppmerksom på at sprinkler har slått ut. Kanaler som krysser branncellevegger EI60 som skiller ut trapperom m.m. som egen branncelle, kan være uten brannspjeld. El-teknisk: Det skal være ledesystem i bygningen Vertikal føring av kabler skjer gjennom gulv i tavlerom, d.v.s. tavlerommene er ikke utformet som sjakt. Det tettes rundt kabler som går ut fra tavlerom (i gulv og ut mot himling). Det skal være adresserbart brannalarmanlegg med varsling til bærbart radioutstyr til minimum 3 av personalet. Alarmorganisering kan benyttes. Det må da sørges for at betjeningen forstår/oppfatter signalene ved de forskjellige alarmtrinn, jfr. brann i omsorgsboliger Harstad der brannalarm ble tolket som en bilalarm. Overføring til bærbart radioutstyr sikrer dette på en god måte. Det er forutsatt adresserbart brannalarmanlegg og at betjeningen får overført alarmsted til medbrakt radio. Det skal tettes rundt alle gjennomføringer Det kreves dobbel sikring til kabler i alarmanlegget eller de skal ligge beskyttet i dekke eller etasjeskiller. Det skal være alarm som gjør betjeningen oppmerksom på at sprinkler har slått ut.

5 5 Spesielle forhold vedrørende passive-, aktive-, samt organisatoriske tiltak Det er forutsatt at det er truffet organisatoriske tiltak etter Forebyggende-forskriften, d.v.s. kontroll og ettersyn av passive og aktive tiltak fungerer. Viktige forhold som skal tas vare på i bruksfasen Det er i analysen forutsatt 3 nattevakter. Tiltak under unormale driftsforhold Dette gjelder ved følgende forhold: 1. Brannalarmanlegg er utkoblet 2. Sprinkleranlegg er utkoblet Brannvernleder/styrer skal umiddelbart varsles og reparasjoner skal iverksettes straks ved all utkobling av passive anlegg. Utkobling kan skje når det oppstår teknisk feil slik at brannalarmanlegget gir alarm ved innkobling når det skal gjøres varmt arbeid Ved utkobling av brannalarmanlegget skal det settes av ekstra personell som jevnlig kontrollerer det området som er utkoblet. De ansatte skal orienteres hver gang dette skjer slik at de kan forberede sg på manuell utløsning av alarmanlegg og sprinkleranlegg. Begrensninger i forhold til personbelastning bruk/virksomhet Det er forutsatt at det bor 1 person pr. leilighet. Når man har ektepar som ønsker å bo sammen, kan man slå sammen to leiligheter. Antall personer som sogner til et felles oppholdsrom skal begrenses til det som tilsvarer 1 person pr. leilighet. Det er i analysen ikke forutsatt at inventar og utstyr som anskaffes skal ha større sikkerhet mot å starte brann og bidra til brann- og røykspredning enn det som gjelder for inventar og utstyr generelt. Det er heller ikke forutsatt vedtatt andre regler enn det som følger av Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften. Grunnen til dette er at organisatoriske tiltak i stor grad er person-/organisasjonsavhengig. Regler som følger av Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften, vil være bl.a.: 1. Innføre rutiner som bl.a. omhandler avfallsbehandling, generelle ordensregler, bruk av bart lys (sikkerhetslys og ubrennbare mansjetter og staker), bruk av mobile elektriske apparater, varme arbeider og størrelse/omfang av brennbare dekorasjoner, bl.a. juletre.

6 6 2. Sørge for internt tilsyn av elektriske anlegg og mobilt elektrisk utstyr, også beboernes utstyr. Gjennom den risikoanalyse institusjonen selv skal gjøre som følge av internkontroll-forskriften, kan man komme fram til andre tiltak som går på anskaffelse og bruk av utstyr og inventar slik som: 3. Kjøpe TV-apparat som har avbryter som slår av all strøm fram til apparatet (enkelte apparater har fortsatt strøm selv om bryter er avslått). Lage eget røyktett skap, med detektor i skap, for å sette varmecontainer i. Anskaffe kokeplater med termovakter. 4. Kjøpe møbler og sengetøy/madrasser som har spesiell brannmotstand, jfr. Byggforsk , Brann og tekstiler. Tiltak under pkt. 3 og 4 er imidlertid ikke lagt til grunn i analysen. Se ellers kap. 11. Begrensninger i forhold til brannbelastning Plan- og bygningsloven sier: Byggverk skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå reduseres til et akseptabelt nivå, og slik at faren for spredning av brann kan reduseres tilsvarende. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Videre sier Teknisk forskrift: Rømningsveg skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Felles oppholdsrom må derfor ikke benyttes til lagring som øker brannbelastningen ut over det som ordinær bruk tilsier eller lagring som reduserer muligheten for rømning. Møblering av fellesrom skal følge den møbleringsplan som er vist i branntegninger slik at rømning ikke blir forhindret.

7 7 Okkenhaugvegen 4, 7600 Levanger Tlf: Fax: Trønder-plan as Havnegata 12 Tlf: Postboks 480 Fax: Namsos Trønder-plan as Kongens gt. 28 Tlf: Postboks 1086 Fax: Steinkjer Prosjektadministrasjon Byggeledelse Arealplanlegging Oppmåling VAR-teknikk Vegplanlegging Byggeteknikk Byggeøkonomi Taksering Brannteknisk prosjektering PRO Risikoanalyser og beredskap BRANNTEKNISK FORPROSJEKT AV OMSORGSBOLIGER VADSØ ANALYSER Saksbehandler: Arnfinn Moksnes Revidert utgave: (rød farge) (blå farge)

8 8 Innledning Det vises til utarbeidet rapport, Dokumentasjon mot REN veiledning til teknisk forskrift, av Analysen er utarbeidet av Trønder-plan Sør as med saksbehandler Arnfinn Moksnes. Uavhengig kontrollutføres av Interconsult, Trondheim. Brannsituasjonen som skal analyseres, representerer ikke noen større fare for en brannspredning til andre bygg, unntatt bygg som tilhører samme eier. Andre eiere er det således ikke nødvendig å trekke inn. Trønder-plan Sør as v/faglig leder Arnfinn Moksnes, innehar sentral godkjenning i klasse PRO 121.3, brannteknisk prosjektering.

9 INNHOLDSFORTEGNELSE (klikk på emnet) Innledning Hovedresultater... 2 Viktige forhold som medtas i detaljprosjekteringen... Feil! Bokmerke er ikke definert. Beskrivelse av forhold på grensesnittene mellom fagene... Feil! Bokmerke er ikke definert. Spesielle forhold vedrørende passive-, aktive-, samt organisatoriske tiltak... 5 Viktige forhold som skal tas vare på i bruksfasen... 5 Tiltak under unormale driftsforhold... 5 Begrensninger i forhold til personbelastning bruk/virksomhet... 5 Begrensninger i forhold til brannbelastning Angivelse av bruksområder, beboere, beliggenhet, brannvesenets innsats og organisatoriske forhold Bruksområder, beboere, beliggenhet Brannvesenets innsats Organisatoriske forhold Risikoklasser og brannklasser Forhold som vil bli utformet i henhold til preakseptert løsning Forhold som avviker fra preakseptert løsning Metodikk for å dokumentere avvik Data Start og utvikling av brann Spredning av brannen i og utenfor branncellen Utvikling av røyk og branngasser Beregning av sikt Registrering av brann og aktivering av brannvernsystemer Rømningstid Personers tålegrense Spesifisering av akseptkriterier Risikobildet beskrevet gjennom valg av scenarier Identifisering av branntilløp Hvordan kan det brenne Prinsipper for utvelgelse av scenarier Dimensjonerende branntilfelle Beskrivelse av hendelsesforløpet basert på angitte scenarier Scenario 1 brann i felles oppholdsrom Dimensjonerende brann Vurdering av røykspredning Beregning av nødvendig rømningstid Konklusjon Scenario 2 brann i leilighet på plan Dimensjonerende brann Konklusjon Scenario 3 brann i leilighet på plan Brann som starter i møbler på terrasse Scenario 4 brann i leilighet på plan Resultatfremstilling

10 Tiltak Ny rømningsveg Forhindre hurtig brannvekst Redusere sannsynlighet for at brann oppstår Røykventilasjon Følsomhetsanalyse Scenario 1b Sprinkler virker ikke scenario 1b Sprinkler slokker ikke scenario 1c Brannalarmanlegg virker ikke eller betjening reagerer ikke på brannalarm scenario 1d37 Åpen røykskilledør- scenario 1e Scenario Sprinkler virker ikke eller slokker ikke Scenario Scenario Konklusjon Konklusjoner fra følsomhetsanalysen Hendelses-tre Beregning av FAR-verdi Referanser: Vedlegg Vedlegg 1 Uttalelse fra brannvesenet Vedlegg 2 Identifisering av branntilløp... 46

11 11 1. Hovedresultater Omsorgsboligene i Vadsø kan bygges som beskrevet i dokumentet Forprosjekt dokumentasjon mot REN og denne analysen. Følgende hovedkrav gjelder: Oppsummeringen følger her: Generelt: Bygningen skal oppføres med referanse til vedlagte branntegning revidert Hydrant/kum plasseres høyst 50 m fra inngang til hovedangrepsvei og ytterligere uttak eller oppstillingsplass for brannvesenets biler anlegges slik at det ikke blir lengre slangeutlegg enn 50 m til noen deler av fasaden. Ved hovedinngang skal det være oversiktsplan som viser brannklassifiserte vegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, alarmsentral, detektorer, alarmgivere, sprinklede områder, sprinklersentral, adkomster til hulrom, oversikt over brannvernleder og annet viktig personell. Hovedinngangsdør må fungere slik at den er opplåst ved brannvesenets adkomst eller ved at brannvesenet har nøkkel. Brannvesenet må også ha lett tilgjengelig nøkkel til resten av bygget og sprinklersentral. Følgende objekter skal være merket ved henvisningsskilt i korridor: alarmsentral sprinklersentral håndslokkere og brannslange detektorer over himling Plater av kryssfiner kan stå ubeskyttet inne i lommen for skyvedørsbladene. Byggeteknisk: Slagretning på dør ut fra nordre fløy på plan 2 bør vurderes endret slik at den går i rømningsretning. Leiligheter på plan1, merket med rømningspil på branntegning, har utgang til sikkert sted via dør til terrasse. Ytterdørene til disse terrassene må kunne åpnes fra utsiden av personalet ved bruk av en hovednøkkel eller dørene utstyres med lås som åpner automatisk ved brann. Dørene skal alltid kunne åpnes manuelt fra innsiden. Glass i leiligheter mot utvendig rømningstrapp på bygningens sørvegg behøver ikke brannklasse Vindu mellom leiligheter og felles oppholdsrom skal være EI60 Det skal være røykskiller i korridor som vist på branntegning, d.v.s. 7 stk. på plan 1 og 4 stk. på plan 2. Dørene kan ha heve-/senketerskel. Dører mellom felles oppholdsrom og tilliggende rom skal ha vulst og slepelist eller heve-/senketerskel. Brannteknisk og lydmessig vil vulst og slepelist være å foretrekke fordi den vil ha større sannsynlighet for å være tett. Heve-/senketerskler er

12 12 funksjonsmessig en dårlig og svak konstruksjon som krever mye tilsyn og reparasjoner. Dette må veies opp mot ulempen en vulst kan være for brukerne. For dører som blir stående på magnet, for eksempel mot felles kjøkken, kan det være enklere å holde heve- /senketerskel funksjonsmessig i orden. For bærende konstruksjoner og branncellevegger der alle sider vender mot sprinklet rom, kan bæreevne reduseres til 40 minutter og branncelleveggens brannmotstand til 40 minutter. Dette vil gjelde hele bygningen etter som det er besluttet å sprinkle hele bygningen. Sprinklersentral utføres som egen branncelle Oppdeling i brannceller skal følge branntegningen. Dessuten skal etasjeskillere være branncellebegrensning. Området ved hovedinngang (trapp, heis, kontorer m.v.) skal skilles ut som branncelle EI60. Dører mellom denne branncellen og korridor (begge plan), skal ha klasse EI60C. Dørene kan ha heve-/senketerskel. Gulv i veranda skal ha brannmotstand REI60 Rekkverk på veranda på plan 2 må være ubrennbart, men kan være helt åpent. Skiller mellom verandaene på plan 1 kan oppføres uten karv til brannklasse Takflaten er planlagt med PVC-duk. Dersom den ikke belegges med singel, skal belegget tilfredstille klasse Ta. Branncellevegger i øverste etasje føres helt oppunder takflaten, d.v.s. hulldekkeelement. Dører i seksjoneringsveggen skal ha samme klasse som veggen, være selvlukkende og utføres i ubrennbare materialer. Brannklasse på dørene blir dermed EI120C ubrennbar. Dørene skal ha anslag på alle 4 sider. Seksjoneringsvegg mot Vidjevegen 6 skal gå 0,5 m over høyest tilstøtende tak (hulldekkeelement) og takoppbygg skal utføres i A60 i avstand 8 m fra Vidjevegen 6. VVS-teknisk: Det kan være en åpen planløsning der felles oppholdsrom legges i rømningsveg. Felles oppholdsrom på plan 2 søndre fløyer må sprinkles med kvikk response sprinkler med RTI-verdi lik 30 og med utløsningstemperatur 57 o C. Byggherren har valgt å sprinkle hele den nye bygningen, og branntegningene er basert på dette. Det skal sprinkles over himling der det er større brannbelastning. Kanal fra felles kjøkken skal sprinkles over himling. Heissjakt må røykventileres. Ventilasjonssjakt kan utføres uten røykventilasjon forutsatt et den er egen branncelle, ikke har dør mot korridor og gjennomføringer tettes.

13 13 Brannisolering kan sløyfes på kanaler som krysser branncellevegger mellom brannceller der branncellene på begge sider er sprinklet. Rentvannsrør føres horisontalt over himling på plan 1. Disse isoleres med isolasjon klasse PI slik kravet er når himling ikke er klassifisert. Eventuelle avløpsrør i plast > 32 mm skal forsynes med brannmansjett der de bryter gjennom branncellevegger eller dekker. Det skal tettes rundt alle gjennomføringer Alle rom skal være dekt med brannslanger. Håndslokkere kan benyttes i tekniske rom og lignende. Slokkeutstyr og sprinklersentral skal være merket etter anvisningene gitt i REN (helst med plogskilt) Felles kjøkken må man ha et avtrekkssystem som sikrer at røykdetektor kan benyttes uten at det blir unødig mange blinde alarmer. Det skal være alarm som gjør betjeningen oppmerksom på at sprinkler har slått ut. El-teknisk: Det skal i følge REN være ledesystem i bygningen Vertikal føring av kabler skjer gjennom gulv i tavlerom, d.v.s. tavlerommene er ikke utformet som sjakt. Det tettes rundt kabler som går ut fra tavlerom (i gulv og ut mot himling). Det skal være adresserbart brannalarmanlegg med varsling til bærbart radioutstyr til minimum 3 av personalet. Alarmorganisering kan benyttes. Det må da sørges for at betjeningen forstår/oppfatter signalene ved de forskjellige alarmtrinn, jfr. brann i omsorgsboliger Harstad der brannalarm ble tolket som en bilalarm. Overføring til bærbart radioutstyr sikrer dette på en god måte. Det skal tettes rundt alle gjennomføringer Det kreves dobbel sikring til kabler i alarmanlegget eller de skal ligge beskyttet i dekke eller etasjeskiller. Det skal være alarm som gjør betjeningen oppmerksom på at sprinkler har slått ut. Viktige forhold som medtas i detaljprosjekteringen Det er forutsatt adresserbart brannalarmanlegg og at betjeningen får overført alarmsted til medbrakt radio. Stille alarm skal overføres til bærbart radioutstyr som personalet har med seg og ha en alarmeringslyd som klart skiller seg fra andre alarmer, inkl. bilalarmer.

14 14 Beskrivelse av forhold på grensesnittene mellom fagene Røykskilledører som kan bli kilet opp, skal stå på holdemagnet som lukker ved aktivering av en detektor. Spesielle forhold vedrørende passive-, aktive-, samt organisatoriske tiltak Det er forutsatt at det er truffet organisatoriske tiltak etter forebyggende-forskriften, d.v.s. kontroll og ettersyn av passive og aktive tiltak fungerer. Viktige forhold som skal tas vare på i bruksfasen Det er i analysen forutsatt 3 nattevakter. Tiltak under unormale driftsforhold Dette gjelder ved følgende forhold: 3. Brannalarmanlegg er utkoblet 4. Sprinkleranlegg er utkoblet Brannvernleder/styrer skal umiddelbart varsles og reparasjoner skal iverksettes straks ved all utkobling av passive anlegg. Utkobling kan skje når det oppstår teknisk feil slik at brannalarmanlegget gir alarm ved innkobling når det skal gjøres varmt arbeid Ved utkobling av brannalarmanlegget skal det settes av ekstra personell som jevnlig kontrollerer det området som er utkoblet. De ansatte skal orienteres hver gang dette skjer slik at de kan forberede sg på manuell utløsning/styring. Begrensninger i forhold til personbelastning bruk/virksomhet Det er forutsatt at det bor 1 person pr. leilighet. Når man har ektepar som ønsker å bo sammen, kan man slå sammen to leiligheter. Antall personer som sogner til et felles oppholdsrom skal begrenses til det som tilsvarer 1 person pr. leilighet. Det er i analysen ikke forutsatt at inventar og utstyr som anskaffes skal ha større sikkerhet mot å starte brann og bidra til brann- og røykspredning enn det som gjelder for inventar og utstyr generelt. Det er heller ikke forutsatt vedtatt andre regler enn det som følger av Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften. Grunnen til dette er at organisatoriske tiltak i stor grad er person-/organisasjonsavhengig. Regler som følger av Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften, vil være bl.a.: 5. Innføre rutiner som bl.a. omhandler avfallsbehandling, generelle ordensregler, bruk av bart lys (sikkerhetslys og ubrennbare mansjetter og staker), bruk av mobile elektriske apparater, varme arbeider og størrelse/omfang av brennbare dekorasjoner, bl.a. juletre.

15 15 6. Sørge for internt tilsyn av elektriske anlegg og mobilt elektrisk utstyr, også beboernes utstyr. Gjennom den risikoanalyse institusjonen selv skal gjøre som følge av internkontroll-forskriften, kan man komme fram til andre tiltak som går på anskaffelse og bruk av utstyr og inventar slik som: 7. Kjøpe TV-apparat som har avbryter som slår av all strøm fram til apparatet (enkelte apparater har fortsatt strøm selv om bryter er avslått). Lage eget røyktett skap, med detektor i skap, for å sette varmecontainer i. Anskaffe kokeplater med termovakter. 8. Kjøpe møbler og sengetøy/madrasser som har spesiell brannmotstand, jfr. Byggforsk , Brann og tekstiler. Tiltak under pkt. 3 og 4 er imidlertid ikke lagt til grunn i analysen. Se ellers kap. 11. Begrensninger i forhold til brannbelastning Plan- og bygningsloven sier: Byggverk skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå reduseres til et akseptabelt nivå, og slik at faren for spredning av brann kan reduseres tilsvarende. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Videre sier Teknisk forskrift: Rømningsveg skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Felles oppholdsrom må derfor ikke benyttes til lagring som øker brannbelastningen ut over det som ordinær bruk tilsier eller lagring som reduserer muligheten for rømning. Møblering av fellesrom skal følge den møbleringsplan som er vist i branntegninger slik at rømning ikke blir forhindret.

16 16 2. Angivelse av bruksområder, beboere, beliggenhet, brannvesenets innsats og organisatoriske forhold 1. Bruksområder, beboere, beliggenhet Analyseobjektet er beskrevet i Forprosjekt, dokumentasjon mot REN veiledning til byggeforskrift. Her gjengis nødvendige forutsetninger for analysen og forhold som ikke står i denne rapporten. Omsorgsboliger Vadsø ligger i Vadsø by ca 2 km fra sentrum. Det planlegges i alt 34 leiligheter. Leilighetene danner 5 seksjoner med fra 6 til 8 leiligheter i hver seksjon. Sentralt i hver seksjon ligger det et fellesareal som samtidig er rømningsveg i to av seksjonene på plan 2. Det skal bare være ensengs-rom. Antall personer som skal bebo bygningene er da det samme som antall leiligheter. Mellom leilighetene og fellesrommet er det vindu for hver leilighet. Disse er i klasse EI30. Leilighetsgruppene henger sammen med korridorer. Perifert i forhold til nybygget ligger det to bygninger. Det ene rommer dagens helsesenter med kontorer/administrasjon og det andre inneholder eksisterende omsorgsboliger (Vidjevegen 6). Nybygget og eksisterende bygninger knyttes sammen med korridorer, men de er planlagt seksjonert fra de nye omsorgsboligene. I eksisterende bygninger skal det gjøres visse bygningsmessige endringer (inntegnet på branntegning). Disse tiltakene følger REN veiledning til byggeforskrift. Branntegning er vedlagt rapporten Forprosjekt, dokumentasjon mot REN veiledning til byggeforskrift. I utgangspunktet skulle hele nybygget sprinkles. I branntegning er det vist områder som det ikke er nødvendig å sprinkle. I analysen legges branntegningen til grunn. I leiligheter og felles oppholdsrom skal det Kvikk response-sprinkler med RTI-faktor lik 30. Branncellevegger skal i følge REN være EI60 og bærende konstruksjoner i R60. Bæring vil delvis bestå av plass-støpte betongvegger og delvis av stålsøyler som står inne i stendervegger. Etasjehøyde er ikke bestemt. Det antas i analysen en høyde på 3,0 m (maksimale tillatte høyde for boligsprinkler) fra ok gulv til uk himling i felles oppholdsrom og 2,7 m ellers. Det er ikke ønskelig med åpen (spilehimling) p.g.a. renholdsproblemet dette representerer. Valg av materialer i møbler i felles oppholdsrom vil være en del av analysen. 2. Brannvesenets innsats Antatt innsatstid for brannvesenet: På dagtid: for vaktlag på 4 mann: 6-8 minutter for hele mannskapsstyrken (12-14 personer): minutter. Om natta: for vaktlag på 4 mann: 8-10 minutter

17 17 For hele mannskapsstyrken (12-14 personer): minutter Brannvesenet er utrustet med tankbil som rommer l i tillegg til at det er tilgjengelig brannkummer i nærhet. Brannvesenet vil således være forsynt med brannvann kontinuerlig fra innsatsen starter. Større snøfall og ikke brøytet veg kan forekomme. Dette vil øke innsatstiden, men vil relativt sjelden opptre. Brannvesenet mener det vil være lite hensiktsmessig å benytte innsatstid på som inkluderer slike forhold som grunnlag for analysen. Uttalelse fra brannvesenet følger som vedlegg Organisatoriske forhold Omsorgsboliger skal være skal være særskilt brannobjekt etter Brann- og eksplosjonsvernlovens 13. Det legges til grunn at brannalarmanlegget har direkte varsling til fagsentral brann. Alarm til brannvesenet skal skje etter 1,5 minutt fra første detektor aktiveres og senest ved det tidspunkt 2 detektorer aktiveres.

18 18 3. Risikoklasser og brannklasser Sett i forhold til byggets kompleksitet, avstander, størrelse på betjening og at de aller fleste beboere trenger assistanse ved rømningen, er det riktig å plassere omsorgsboligene i blokk i risikoklasse 6. Dette forsterkes ytterligere ved det faktum at institusjon skal erstatte dagen sykeheim i Vadsø.

19 19 4. Forhold som vil bli utformet i henhold til preakseptert løsning Her er det viktig å avgrense analysene til forhold som avviker fra REN veiledning til byggeforskrift. Branner som oppstår i følgende områder vil ligge innenfor de begrensninger som REN gjelder for: brann i felles kjøkken. Felles kjøkken er atskilt fra rømningsveg som egen branncelle. Felles kjøkken er sprinklet. brann i rom for el-tavle. Rommet er atskilt fra rømningsveg som egen branncelle. brann i korridor som ikke er felles oppholdsrom. Korridor er utformet som rømningsveg etter REN s anvisninger. brann i rom ved trapperom, resepsjon, tekniske rom o.s.v. Rommene er atskilt fra rømningsveg som egen branncelle etter REN s anvisninger. utvendig brann. Bygget er utvendig utformet etter REN s anvisninger. brann i leilighet. Leilighet er utvendig utformet etter REN s anvisninger med de unntak som er opplistet i kap. 5.

20 20 5. Forhold som avviker fra preakseptert løsning Forprosjektet dokumentasjon mot REN konkluderer med at det er flere avvik som må dokumenteres ved analyse om en slik løsning er mulig. Disse er: Det er foreslått en åpen planløsning der felles oppholdsrom legges i rømningsveg for plan 2 søndre fløyer. Rømingsveg er for nær vindu i leiligheter på plan 2 mot mellomgang og plan 1 mot utvendig trapp. Glass i indre hjørner i leiligheter plan 2 ved glassgang/mellomgang mot helsesenter Det er vedtatt at bygget, eller deler av det, skal sprinkles. Analysen skal se på om kravet til bærende konstruksjoner og branncellevegger (inkl. gjennomføringer) kan lempes på som en følge av aktuelle tiltak (sprinkling og eventuelt andre tiltak

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 SINTEF RAPPORT TITTEL Sikkerhetsnivået

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Norconsult å. o RAHSAOO 1 Brannsikkerhetsstrategi_Askim_vgs_Tilbygg_G_J03

Norconsult å. o RAHSAOO 1 Brannsikkerhetsstrategi_Askim_vgs_Tilbygg_G_J03 Norconsult å Notatnr,: 5009850 I av6 Østfold Fylkeskommune Norconsult AS 14. januar 2010 Revisjon J02 - For bruk ASKIM VGS BYGG G Awiksdokumentasjon - Rømning Black box reidet av: Henning Saga ollert av:

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7 1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming Nye Molde sjukehus NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming 1 INNLEDNING...1 2 BRANNTEKNISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL HOVEDUTFORMING...1 2.1 BRANNSEKSJONERING

Detaljer

VADSØ UNGDOMSKOLE BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG OG DOKUMENTASJON AV SIKKERHET. Rev : 30.08.05. Side 1. www. totbrann.no.

VADSØ UNGDOMSKOLE BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG OG DOKUMENTASJON AV SIKKERHET. Rev : 30.08.05. Side 1. www. totbrann.no. www. totbrann.no Boks 1189 9504 Alta Telefon 78440555 Mobil: 91636862 Telefax 78440119 alta@totbrann.no Utarbeidet av Bengt Slettli BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG OG DOKUMENTASJON AV SIKKERHET VADSØ

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKRE BYGG II 2.-3. januar 2008 NTNU, Gløshaugen - Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel 4 Tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet.

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo.

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Formål og virkeområde Veiledningen er utarbeidet for å komplettere kravene om tilrettelegging

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT!

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011 Byggeregler Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Nye byggeforskrifter I kraft 1.7.2010 TEK Overgangsperiode fram til 1.7.2011 med unntak for kap.

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

B. Nye bygninger for herberger.

B. Nye bygninger for herberger. B. Nye bygninger for herberger. 3. Isolering fra andre lokaler. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opp-laget er skilt fra

Detaljer

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,

Detaljer

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER NORALARM VEILEDNING veiledning SAMMENSLUTNING AV NORSKE PRODUSENTER OG LEVERANDØRER AV BRANN OG SIKKERHETSANLEGG ASSOCIATION OF NORWEGIAN MANUFACTURERS AND DISTRIBUTORS OF FIRE AND SECURITY SYSTEMS Hjemmeside:

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer