Årlig melding 2008 for Helse Nord-Trøndelag HF

Transkript

1 Helse Nord-Trøndelag HF Adm. direktør Årlig melding 2008 for Helse Nord-Trøndelag HF til Helse Midt-Norge RHF Versjon 1.4 Godkjent av administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag Godkjent av styret i Helse Nord-Trøndelag

2 Innhold DEL I Innledning Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i Oppnådde resultater i Uløste utfordringer i Andre forhold... 5 Del II Rapport for Oppfølging av STYRINGSDOKUMENT og protokoll fra foretaksmøte Internkontroll og styrets arbeid i Ledelsens gjennomgåelse Sentrale styresaker i Rapportering i forhold til styringsdokument og foretaksprotokoller Rapport i forhold til styringsdokumentet for Kommentarer i forhold til foretaksprotokollen: (Foretaksmøte av ) med henvisning til orginalpunktene i foretaksprotokollen Tildeling til prosjekt/øremerkede midler Del III Styrets plandokument Utviklingstrender og rammebetingelser Økonomiske rammeforutsetninger Personell og kompetanse Andre utfordringsområder Helseforetakets strategier og planer Vedlegg 1: Eksterne tilsyn og revisjoner 32 2

3 DEL I INNLEDNING 1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Helseforetakets strategiske grunnlag i form av visjon, virksomhetsidé, verdigrunnlag. Visjon for Helse Nord-Trøndelag HF er På lag med deg for din helse. Denne visjonen er felles for foretaksgruppen i Helse Midt-Norge RHF. Helse Nord-Trøndelag HF består av Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, DPS Stjørdal, DPS Kolvereid, DMS Stjørdal og diverse desentraliserte spesialisthelsetjenester. Hovedoppgavene er fortsatt: Diagnostikk, behandling, habilitering, rehabilitering og pleie Forskning og utvikling Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende I tillegg jobber helseforetaket aktivt med Helsefremmende og sykdomsforebyggende virksomhet. Ambulansetjenester blir ivaretatt gjennom kontrakter med private aktører. Kontraktsforvalter er Helse Midt-Norge RHF. De nasjonale verdiene for helsetjenesten er operasjonalisert i det følgende.: Respekt for pasienten Kvalitet Kvalitet oppnås ved å: - Standardisere pasientforløpet - Optimalisere tverrfaglig samhandling - Søke kontinuerlig forbedring - Integrere forskning i driften - Ha gode dokumentasjonsrutiner Trygghet Trygghet skapes ved: - Kontinuitet - Forutsigbarhet - Tilgjengelighet - God informasjon Respekt Respekt vises ved å: - Holde det man lover - Være vennlig og imøtekommende - Kommunisere tydelig og forståelig - Ta ansvar 3

4 Disse verdiene vil HNT etterleve og implementere i den daglige adferd og holdning hos alle medarbeidere. Dette skal bidra til at foretaket får et omdømme i tråd med de nasjonale verdier. Verdiene har dannet grunnlaget for foretakets HR - strategi og i de fastsatte mål. De er også markert i virksomheten på ulikt vis. Hver ansatt vil eksempelvis få disse verdiene som sin skjermsparer. 2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i Oppnådde resultater i 2008 Kontroll på økonomien, med overskudd ut over konsernets krav Sykefraværet er redusert med om lag 10 % i 2008 Epikrisetiden er kommet opp på nesten 70 % Sterk reduksjon av andel strykninger av elektive operasjoner: Redusert fra 9,1 prosent (januar) til 5,6 prosent (november) Opptrappingsplan psykiatri: Sluttføring av opptrappingsplanen innen psykiatri. Psykiatrisk klinikk er ISO-sertifisert, og gir tjenester gjennom sykehusavdelingene i Namsos og Levanger, samt de oppbygde distriktspsykiatriske sentrene i Stjørdal og Kolvereid (DPS) Betydelig forskningsaktivitet i forhold til sammenlignbare helseforetak o 2 doktorgrader og 33 vitenskapelige artikler er produsert i 2008 Samhandlingen gir resultater o DMS Stjørdal med gode resultater o Rehabiliteringsprosjektet avsluttet med felles henvisningsadresse og avtale med de fire private rehabiliteringsinstitusjonene en mulig nasjonal modell? o Samhandlingsreformens vugge : Helseministerens reform for økt samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten er sterkt inspirert av løsninger i Nord-Trøndelag 2.2 Uløste utfordringer i 2008 Foretaket har et investeringsbehov både i forhold til medisinsk teknisk utstyr og bygninger. a. Medisinsk teknisk utstyr Medisinsk teknisk utstyr har en levetid på 8 10 år. Årlige avskrivninger på eksisterende utstyr ligger på om lag 35 mill kroner. For å fornye dette utstyret i takt med naturlig avhendig må vi derfor hvert år investere i nytt utstyr for et tilsvarende beløp. I noen år har investeringsbudsjettet vært saldert med midler til nødvendig utstyrsfornyelse. Det har en negativ innvirkning på foretakets øvrige drift og kan ikke fortsette. På dette grunnlag foreslås avsatt 35 mill kroner til investeringer i medisinsk teknisk utstyr i årene framover. b. Bygninger Diverse ombygging/rehabilitering 4

5 Ut over ordinært vedlikehold som føres over driftsregnskapet, er det behov for større bygningsmessige tiltak for å oppgradere bygningsmassen og tilpasse den til endrede driftsformer. Slike ombyggings-/rehabiliteringstiltak har de senere årene ligget på om lag 12 mill kroner pr. år. Dette er for lavt for å kunne dekke aktuelle behov og burde vært økt til mellom 20 og 30 mill kroner pr. år. Uten bygningsmessige tiltak på dette nivå vil foretakets realkapital forvitre og få negative konsekvenser for vår ordinære drift (jf. uttalelse fra Riksrevisjonen). Tilføring av nye oppgaver Helse Nord-Trøndelag la vesentlig vekt på å utvikle modeller for å ivareta en økt andel av regionens tjenesteproduksjon. Som ledd i prosessen Helse Midt-Norge 2010 ga Helse Nord-Trøndelag klare råd om overføring av oppgaver til Helse Nord-Trøndelag, som vil bidra til å styrke foretakets rekrutteringsevne og opprettholde gode lokalsykehustjenester i Nord-Trøndelag. Så langt er svært lite av Nord-Trøndelags anbefalinger blitt realisert. Kompetansehevende tiltak Helse Nord-Trøndelags økonomiske utfordringer har ikke tillatt vesentlig satsing på utviklingstiltak og kompetanseheving. Foretaket har fortsatt svært begrensede muligheter til å stimulere disse områdene økonomisk. Rekruttering av spesialister Innafor de aller fleste områder rekrutterer Helse Nord-Trøndelag i dag bra. Foretaket sliter imidlertid med å få tilsatt nok psykologer, barneleger og gynekologer. Innafor flere områder er en meget sårbar i og med at det bare er en eller to grenspesialister som betjener en pasientgruppe. Spesielt innafor barne- og familieklinikken må det settes inn ressurser for å sikre tilgang av spesialister skal en klare å imøtekomme behovet overfor barn og undom. Dette gjelder både innen pediatrien og barne- og ungdomspsykiatrien. 2.3 Andre forhold Om omdømme Helse Nord-Trøndelags omdømme er på mange måter en speiling av hvordan foretaket oppfattes i alle møter med omverdenen. Dette gjelder først og fremst flere hundre tusen pasientkontakter årlig, men omdømmet påvirkes også av all kommunikasjon mellom foretaket og andre, inkludert det bildet som tydeliggjøres gjennom mediene. Det er ikke mulig å opprettholde et godt omdømme over tid, dersom dette ikke harmonerer med organisasjonens indre forhold. En grunnstein i omdømmebygging er derfor en organisasjon som er i stand til å skape et godt arbeidsmiljø og stolthet i organisasjonen. Helse Midt-Norge RHF gjennomførte i 2008 en kartlegging av arbeidsmiljøet i alle regionens helseforetak. Helse Nord-Trøndelag kommer relativt sett meget godt ut av undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen ligger til grunn for prosesser i organisasjonen for ytterligere styrking av arbeidsmiljøet. Undersøkelser av pasientenes tilfredshet med sykehusoppholdet viser rom for til dels betydelig forbedring. Samtidig klargjør undersøkelsene at sykehusene i Nord-Trøndelag skårer høyest i Midt-Norge når tilfredsheten sammenlignes foretakene i mellom. I tillegg til arbeidsmiljøet internt, antas denne målingen å vise den vesentligste omdømmedriveren for Helse Nord-Trøndelag. 5

6 En rekke andre målinger som berører omdømme gjøres jevnlig. Målingene viser blant annet at - Helse Nord-Trøndelag har forbedret mediebildet (Tankesmia) - Befolkningen har høyere tillit til offentlige sykehus enn i de aller fleste andre fylker, og kommer lavest på opplevd utrygghet i møte med helsevesenet (Pfizer) - Helse Nord-Trøndelag skårer høyest i regionen på opplevd totalinntrykk (Helse Midt- Norge/Sentio) - Helse Nord-Trøndelag skårer relativt høyt på kvalitets- og driftsindikatorer som rapporteres til eier Alle målingene brukes på to måter. Helse Nord-Trøndelag skårer høyt i sammenligninger mellom foretak, og synliggjøring av dette bidrar til økt stolthet og selvfølelse i organisasjonen. Samtidig viser alle undersøkelsene rom for forbedring, og kan legges til grunn for forbedringsprosesser i organisasjonen. DEL II RAPPORT FOR 2008 OPPFØLGING AV STYRINGSDOKUMENT OG PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE 3 Internkontroll og styrets arbeid i Ledelsens gjennomgåelse 2008 Ledelsens gjennomgang gjennomføres hvert år i møte mellom administrerende direktør og klinikklederne med ledergruppe., inkludert stabslederne. Det vises til ledelsens gjennomgang , mål for 2008: A Arbeidsmiljø 1 Sikre etterlevelse av gjeldende prosedyrer 2 Nå målsettingen i Styringsdokumentet som betyr et sykefravær på maks. 7,6 % for Opplæring av verneombud 4 Sette klare og kvantifiserbare mål for arbeidsmiljøet Status: Punktene 1,2 og 3 er gjennomført. Det gjenstår litt arbeid vedrørende punkt 4. B Kvalitetsindikatorer 1 Det må tas utgangspunkt i hva som påvirker prosessene og derigjennom påvirke grad av måloppnåelse 2 Klinikklederne må sikre oppnåelse av kravene Status: Dette arbeidet pågår. C Pasientrelatert kvalitet 1 Kvalitetssikre rutiner/prosedyrer ved forordning og administrasjon av medikamenter 2 Forbedre registreringen og oppfølgingen av behandlingskomplikasjoner 3 Styrke sikkerheten knyttet til bruk av IT-verktøy 4 Bruke registreringer aktivt i kvalitetsforbedring 6

7 5 Klinikklederne må sikre oppfølging av saker som er behandlet i Kvalitetsutvalget Status: Punkt 1 og 2 arbeides det med. Punkt 3, 4 og 5 er det iverksatt tiltak i forhold til. D Informasjonssikkerhet 1 Systemer/løsninger må ikke tas i bruk før risikovurderinger er gjennomført og, som en følge av dette, eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak er iverksatt 2 Nødvendige rutiner må utarbeides og ressurser avsettes til å ta i bruk loggsystem for DocuLive, samt sikring av overholdelse av Helsepersonellovens 21a og Helseregisterlovens 13a, fra det tidspunkt systemet er tilgjengelig Status: Tiltakene er iverksatt for punkt 1. Når det gjelder punkt 2 loggverktøy er dette ikke ferdigstilt til bruk enda. E Avviksbehandling 1 Kriterier for melding av avvik må gjennomgås med de ansatte 2 Avvikshendelser siden forrige møte bør være fast tema på avdelingsmøter 3 Det startes et arbeid med å anslå kostnader på avvik Status: Punktene 1 og 3 er fulgt opp. Det gjenstår å verifisere at punkt 2 følges opp. Hvilke systemer som er etablert som sikrer at aktiviteten planlegges, organiseres, utføres og videreføres i samsvar med fastsatte krav (internkontroll). Det er etablert internkontrollsystemer innen de områder dette er lovpålagt, det vil bla. si.: Internkontroll innen: Sosial- og helsetjenesten, informasjonssikkerhet, HMS og mathygiene I tillegg er Avdeling for laboratoriemedisin akkreditert og Psykiatrisk klinikk ISO-sertifisert. Sentral i interkontrollsystemene står krav så som: dokumentstyring målsetting organisering og ansvar tilgang til oppdatert lovverk avviksbehandling interne revisjoner opplæring Det ble i 2008 gjennomført 15 eksterne tilsyn, 27 interne revisjoner i foretaket og 2 ROS-vurderinger. Videre er det gjennomført 4 revisjoner hos leverandører. (Se vedlegg 1). I tillegg er det behandlet 328 avvik, hvorav 61 er oversendt fylkeslegen, vedrørende diagnostikk behandling og pleie, samt at det er behandlet 122 avviksmeldinger vedrørende HMS. Hvordan helseforetaket har lagt til rette for at virksomheten lærer kollektivt av feil og systemsvikt. Det er tre innfallsvinkler: Først legges hendelsene inn i en erfaringsdatabase hvor hendelser grupperes ut fra årsak. Dette brukes som er grunnlag for tema når det gjennomføres interne revisjoner. Videre brukes disse dataene i undervisning. I tillegg brukes erfaringene som et ledd i ledelsens gjennomgang. 7

8 Om avtaler Administrerende direktør har inngått lederkontrakter med klinikklederne og stabslederne som bygger på en prosess der det er fastsatt ramme for økonomi, aktivitet, kvalitet og organisasjon/ledelse for den enkelte klinikk/ enhet. Avtalene har hatt fokus på mål og resultatkrav. Foretaket vil fortsette arbeidet med dette i Administrerende direktør har gjennomført mål og medarbeidersamtaler med alle sine nærmeste ledere en til to ganger i Helseforetaksledelsen har hatt fokus på styringskravene i 2008 Når det gjennomføres interne revisjoner, blir også andre avdelinger orientert om funn som kan ha overføringsverdi. Funn brukes også som et grunnlag for kvalitetsavdelingens planarbeid for kommende år. 3.2 Sentrale styresaker i 2008 Helseforetakets viktigste styresaker inneværende år Budsjett 2009 for Helse Nord-Trøndelag HF DMS Inn-Trøndelag. Samarbeidsprosjekt mellom HNT, Steinkjer kommune, Inderøy kommune og Verran kommune (INNVEST-kommunene) med sikte på realisering av et distriktsmedisinsk senter på Steinkjer. Forslag på en intermediær avdeling med 16 sengeplasser, spesialistpoliklinikker, en rekke kommunale helse- og omsorgstjenester. Samlokalisering Psykiatri Namsos i ett felles bygg knytta til hovedsykehuset på Namsos. Langtidsbudsjett Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord-Trøndelag. Styringsdokument 2008 og rapportering styringsdokument 2008 Samhandlingsavtale mellom Helse Nord-Trøndelag og de private rehabiliteringsinstitusjonene HR strategi for Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag HF 4 RAPPORTERING I FORHOLD TIL STYRINGSDOKUMENT OG FORETAKSPROTOKOLLER Rapport i forhold til styringsdokumentet for 2008 Helse Nord-Trøndelag HF har hatt fokus på 9 viktige styringsindikatorer i sin rapportering til styret og foretaksledelsen internt i HNT. Dette har etter vår erfaring gitt gode resultater med muligheter for fokus på nødvendige korrigerende tiltak og gjennomføring av disse. Styret har gitt løpende tilbakemeldinger til administrerende direktør gjennom den styringsdialogen som det er lagt opp til gjennom driftsrapportene/tertialrapportene til styret og halvårsavrapporteringen på styringsdokumentet. 8

9 DE 9 STYRINGSINDIKATORENE HAR VÆRT Denne periode 1. Økonomisk resultat 2. Produserte DRG-poeng 3. ISF-innt. somatiske polikl. 4. Polikliniske innt. (NAV) 5. Epikriser 6. Korridorpasienter 7. Strykninger 8. Ventetid vurdering BUP 9. Sykefravær Akkumulert 1. Økonomisk resultat: Økonomisk resultat 2008 er prognostisert med et positivt avvik på 14 mill kroner, dvs. et offisielt resultat på 14,0 mill kroner. I forhold til opprinnelig resultatkrav fra eier på 15,0 mill kroner tilsvarer det et resultat for foretaket på 29,0 mill kroner. Økonomisk konsekvens av årets lønnsoppgjør ut over budsjett er innarbeidet i nevnte prognose med ca 12 mill kroner. I nevnte prognose er det tatt hensyn til nytt tilskudd på 73,3 mill kroner som delvis kompensasjon for økte pensjonskostnader på 88,1 mill kroner. Ordinær DRG-aktivitet er 4,3 % under plantall i november, men er akkumulert 2,8 % over plantall. Som en konsekvens av akkumulert høy aktivitet, er aktivitetsbaserte inntekter, varekostnader og variabel lønn noe høyere enn budsjettert. Positivt avvik pr skyldes i hovedsak gevinst ved salg av eiendommer (9 mill kr), overskudd på Raskere tilbake (5 mill kr) og avsatt buffer på andre driftskostnader. 2. Antall DRG-poeng Pr.utgangen av november ligger HNT noe over den bestilling som var gitt fra Helse Midt- Norge på DRG poeng. Ekskl. poliklinikk, Raskere tilbake og kjøp fra andre RHF. Ved utgangen av året skulle antall DRG poeng ikke overstige og 4. ISF inntekter somatisk poliklinikk og polikliniske inntekter NAV Både ISF inntekt somatisk poliklinikk og polikliniske inntekter NAV er noe høyere enn budsjett i november og prognosen for året vil tilsi omtrent samme trend vi har hatt så lanngt i år. 9

10 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Andel 5. Epikriser Andel epikriser sendt innen 7 dager 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Måneder Res Res Res.mål Denne periode Akkumulert Avdeling Epikriser Utskrevene Epikrise % Epikriser Utskrevne Epikrise % ,90 % ,95 % ,86 % ,10 % ,36 % ,87 % ,65 % ,06 % ,41 % ,25 % ,55 % ,69 % ,65 % ,05 % Sum ,61 % ,26 % Helse Nord-Trøndelag har satt i verk flere tiltak for å forbedre epikrisetida. Dette har gitt resultater som det fremgår av tabellene ovenfor. Fokus har vært rettet mot de avdelinger som har vært langt unna måltallet. Som en ser har nå fem av sju enheter i HNT i siste periode kommet over 72 %. Selv om en ikke er god nok på dette området har det vært fremgang. Siden desember i fjor har en forbedret andelen epikriser som sendes ut innen 7 dg fra om lag 50 % til nå i november da vi var oppe i en andel på 73,6 %. 6. Korridorpasienter Andelen korridorpasienter har variert en del gjennom året i Helse Nord-Trøndelag HF. Fra vel 4% til nå 1,5 % i november måned. Som en ser av ovenstående tabell er det variasjoner innafor de forskjellige klinikker i helseforetaket. Siste periode i november 08 er det medisinsk klinikk på Levanger som har hatt størst antall korridorpasienter og som også har den største % vise andelen av sine sengedøgn som korridorpasienter. Slik har det stort sett vært gjennom hele året. I samme periode (november) som HNT har hatt 130 pasienter på korridor kl hver morgen har en hatt et overbelegg på 217 pasienter eller 2,5 % av alle sengedøgn. Totalt antall sengedøgn i november var Akkumulert så langt i år har Helse Nord-Trøndelag HF hatt 2,8 % korridorpasienter. 7. Strykning av elektive operasjoner 10

11 Andel Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2008 Andel strykninger 1.tertial 2. tertial Strøkne opr. Levanger 10,5 % 8,7 % Strøkne opr. Namsos 6,8 % 7,5 % Strøkne opr. HNT ,1 % 8,0 % Sept. Okt. Nov. 10,5 % 7,2 % 5,5 % 5,3 % 8,9 % 8,0 % 8,2 % 7,3 % 5,6 % Ovenstående tabell viser at strykning av antall elektive operasjoner er gått ned fra 9.1 % ved begynnelsen av året til nå 5,6 % i nov. 08. Igjen fokus på området og de tiltak som er satt i verk ser ut til og ha hatt en effekt. 8. Andel henvisninger i BUP vurdert innen 10 dager 2008 Andel henvisninger i BUP vurdert innen 10 dager Andel henvisninger i BUP 1. tertial 2. tertial vurdert innen 10 dager 77,6 % 83,4 % Sept. Okt. Nov. 84,4 % 75,8 % 83,7 % Dette er ett av de områdene helseforetaket ikke har klart å innfri kravet fra departement og regionalt helseforetak. 9. Sykefravær Sykefravær 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Måneder Res Res Som det fremgår av ovenstående tabell har sykefraværet så langt i år vært lavere i 10 av 11 måneder sammenlignet med i fjor. Akkumulert så langt i år er sykefraværet på 7,6 % mot 8, 4 % i fjor på samme tid. Målsettingen var å redusere sykefraværet med 10 %. Målet er nådd. Dette må sies å være meget positivt for arbeidsmiljøet i Helse Nord-Trøndelag

12 Alle de ni (9) styringsvariablene er krav som er satt i styringsdokumentet/foretaksmøteprotokoll og som er nivåsatt. De øvrige styringskrav er kommentert med henvisning til orginale punkter i styringsdokumentet eller opprinnelige punkter i foretaksmøteprotokollen av 08.februar 08. Punkter i styringsdokumentet som kommenteres spesielt; med henvisning til opprinnelige punkter i styringsdokumentet til Helse Nord-Trøndelag av 2008: Tjenestene skal virke Alle avdelinger er forespurt om rapporteringsrutiner til medisinske kvalitetetsregistre og alle tilpliktede helse- og personregistre. Ut fra dette synes styringskravet for Helse Nord-Trøndelag oppfylt Tjenestene skal være trygge og sikre Foretaket skal rapportere uønskede hendelser til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Dette pålegget ansees i varetatt gjennom de melderutiner som er nedfelt i kvalitetssystemet. Meldinger går fra avdelinger til Kvalitetsutvalget som videremelder til Helsetilsynet. HNT har opprettet klinisk etisk komite i 2008 Indikatorer: Andel tvangsinnlagte i psykisk helsevern (2008) : 17.1% Andel NPE-saker hvor pasienten har fått medhold i erstatningskravet (2007): 37% Tjenestene skal involvere brukerne og gi dem innflytelse Foretaket har opprettet eget brukerutvalg. Utvalget arbeider aktivt. Leder for brukerutvalget har møte- og talerett i foretaksstyret Den samiske befolkningens særskilte behov er tatt opp som egen sak i foretakstyret. Foretaket har kontraktfestet og finansiert ordning for tolketjenester generelt. Indikator: Alle ventetider på sykehusvalg.no er oppdatert siste 4 uker ( og ) Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende Alle kommuner i foretakets nedslagsfelt er omfattet av en basisavtale for samhandling. Det er knyttet en egen avvikssmeldingsordning til avtalen, som følges opp av kvalitetsutvalget. Det er opprettet et samarbeidsutvalg mellom kommunene og foretaket. Det arrangeres hvert år i januar en samarbeidskonferanse Indikatorer: Andel epikriser innen 7 dager: 65% Korridorpasienter: 2.8% akk. Andel pasienter tildelt individuell plan registreres ikke. Rehabiliteringsavdelingen har innført rutine om at alle pasienter skal informeres om retten til individuell plan Tjenestene skal utnytte ressursene på en god måte 12

13 De siste to årene har det vært arbeidet strukturert og målbevist for god ressursutnyttelse. Det har vært et overordnet fokus på sammenhengen mellom aktivitet og ressursutnyttelse. Tradisjonelt har også våre sykehus hatt mest fokus på kostnadskontroll og mye energi har vært brukt til å forklare avvik. På foretaksnivå har Helse Nord-Trøndelag etablert faste oppfølgingsstrukturer hvor det avvikles månedlige møter med alle klinikker hvor helhetlig perspektiv i forhold aktivitet, oppfølging av planlagte tiltak, oppfølging av avvik har vært fokus. Sentralt i dette systemet står deling av kunnskap og støtte slik at alle skal ha muligheter for å lykkes. Totalt sett har dette bidratt til en bedre resursutnyttelse, bedre samhandling og en felles kunnskap om hva som bidrar til positive løsninger. I og med at sykehus er komplekse organisasjoner, tar slike endringsprosser tid og det er viktig å ha langsiktige perspektiv. Et godt økonomisk resultat i 2008 samt gode tall på mange indikatorer må kunne tilskrives at foretaket ser positive resultater av denne omleggingen av styringsmodellen. Når det gjelder enkelte områder som trekkes fram i årlig melding, har Helse Nord-Trøndelag gjennomført aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging i hele organisasjonen. Fra og med 2007 omfattet dette alle yrkesgrupper. Systemet vurderes kontinuerlig og har stadig potensialer for forbedring. Som organisasjonsutviklingstiltak er dette et av de store løft som er gjennomført i Helse Nord-Trøndelag. Målet er nettopp å utnytte ressursene på en slik måte at enhver enhet til enhver tid har riktig bemanning i forhold til den aktivitet som er planlagt. Særlig i forhold til ferieavvikling er resultatene åpenbart positive. Når det gjelder sykefravær har vi fortsatt en vei å gå for å oppnå det langsiktige målet om 6 %, men utviklingstrenden er positiv i og med at tallene har vist jevnt fallende trend med tall under 7 % i siste halvår Målet om 10% reduksjon er tilnærmet oppnådd. Vårt foretak har fortsatt høyest andel deltidsansatte i Helse Midt-Norge. I 2008 ble det gjennomført en omfattende kartlegging i forhold til utfrivillig deltid. Svarprosenten i undersøkelsen var lav til å kunne trekke valide konklusjoner i forhold til problemstillingen. I forhold til de 80 ansatte som har meldt tilbake at de arbeider ufrivillig deltid, har vi ennå ikke lykkes med å finne løsninger for disse, men dette er en høyt prioritert oppgave i Når det gjelder arbeidet med å forhindre uførhet og tidlig pensjonering er dette en av de viktigste målsetningene for IA-arbeidet i tillegg til å redusere sykefraværet. De virkemidler som systemet gir benyttes aktivt og foretaket er fornøyd med innsatsen som gjøres på dette området. Det arbeides fortsatt med å finne bedre systemer for intern omplassering i andre avdelinger og dette vil være prioritert i Så langt har vi ikke sett det hensiktsmessig å lage egne planer for dette området. Styret i Helse Midt-Norge RHF fattet i mai 2008 vedtak angående seniorpolitikk i foretakene. Her ble det trekt opp retningslinjer og rammer for det seniorpolitiske arbeidet i hele helseregionen. Helse Nord-Trøndelag jobber med å finne tiltak som ligger innafor de rammer og retningslinjer som Helse Midt- Norge har vedtatt. Dette vil bli implementert i Tjenestene skal være tilgjengelige Styringskravet er oppfylt gjennom rapporteringsrutinene Prioritering Foretaket skal sikre et likeverdig tilbud. Helse Nord -Trøndelag har en høy andel innvilgelse av rett til helsehjelp. Vi ønsker å avvente resultatet av det nasjonale arbeidet med å utvikle retningsgivende prioriteringskriterier for de forskjellige fagområder. 13

14 Disse blir implementert våren 2009 etter regionale møter. De nasjonale retningslinjer må implementeres i de enkelte klinikkers praksis Indikatorer: Andel rettighetspasienter: >90% Andel registrerte frist brudd: > 0.1% 3.4 Nøkkeldata Foretaket har levert fullstendige og korrekte data i samsvar med den til enhver tid gjeldende rapporteringsmal. Dette fremgår også av denne melding Lokalsykehus Foretaket har en aktiv rolle i et sømløst helsevesen. Flere tjenester er desentralisert bl.a gjennom DPS i Stjørdal og Kolvereid, DMS i Stjørdal, desentralserte poliklinikker bl.a i gynekologi, revmatologi, indremedisin, psykiatri. Foretaket har i 2008 etablert en egen klinikk for prehospitale tjenester for bedre å møte utfordringene ved akuttinnleggelser og samordning av syketransport. HNT har høsten 2008 i samarbeid med INVEST-kommunene utredet et forprosjekt for et distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag (Steinkjer) Tiltak for oppfølging: Foretaket skal gjennomføre vaktsamarbeid innen radiologi i samsvar med vedtak i styret for Helse Midt- Norge. I brev fra direktøren til HMN datert er det listet opp en rekke planlagte tiltak for å trekke veksler på samarbeid mellom de to avdelingen i foretaket. Disse tiltak er gjennomført, bl.a teknisk tilrettelgging, beskrivelse av bilder, samarbeid om bakvakt, vakt i ferieperioder. Disse tiltak vil bli videre ført og utviklet Overgang til en felles vakt ansees ikke faglig hensiktsmessig og gir heller ikke vesentlig økonomisk besparelse Spesialisthelsetjeneste for eldre Ved begge sykehus er det etablert seksjoner for geriatri ved de indremedisinske avdelinger, til sammen 3 legestillinger. Styringskravet om kompetanseøkning er oppfylt. Det er ikke etablert tverrfaglige geriatriske team som skal drive utadrettet virksomhet mot kommunehelsetjenesten. Vi arbeider for å oppfylle styringskravet i Psykisk helsevern Alle mål satt i styringsdokumentet under dette punkt for 2008 er nådd og alle tiltak er realisert. Dette med unntak av ventetid til vurdering innen BUP som skal være mindre enn 10 dager. Her er det 83 % av de som henvender seg som blir vurdert innen 10 dager ved siste måling.(nov.) Antall årsverk for psykologer: 35 (inkl. både psykologer og psykologspesialister) pr innb: 2,7 Fordeling mellom DPS og Sykehus: DPS: 15% Sykehus: 85% Antall årsverk for psykiatere: 23 (ass.leger og turnuskandidater er ikke medregnet) Pr innb: 1,8 Fordeling mellom DPS og Sykehus: DPS: 15% Sykehus: 85% 14

15 Antall DPS som har etablert ambulant virksomhet: 2 av 2 = 100% Antall DPS som har etablert egne ambulante team: 0 av 2 = 0% Rehabilitering og habilitering I Nord-Trøndelag er det utviklet en modell for samhandling mellom kommuner, sykehus (habilitering voksne- og barn, rehabiliteringsavdeling), NAV(hjelpemiddelsentral) og Statped. Tiltaket følges opp gjennom en egen koordinerende enhet. Eget nettsted. Gjennom et eget prosjekt i 2008 er 4 rehabiliteringsinstitusjoner knyttet opp mot helseforetaket, med et felles inntakskontor. I regi av dette prosjektet er det også under utarbeidelse flere pasientforløpsmodeller for rehabilitering, bl.a KOLS og ortopedi (hofteopererte) Kapasieteten ved foretakets rehabiliteringsavdeling ble økt fra 12 til 15 plasser fra Tiltak for oppfølging: Ambulante rehabiliteringstjenester skal ivaretas som en del av lokalsykehusfunksjoner Dette styringskravet er oppfyllt for habiliteringstjenestene for barn og voksne. For rehabiliteringsdelen er det bare delvis oppfyllt. Det ble planlagt opprettet et ambulant team for rehabilitering knyttet til sykehuset Namsos. Dette kunne ikke realiseres innenfor de økonomiske rammer for Nasjonale strategier på kreft, diabetes, KOLS, tiltak innen smertebehandling Styringskravet om en plan for smertebehandling er ikke oppfylt. Årsaken til dette er at foretaket avventer en regional plan for hvordan dette tilbudet skal organiseres og samordnes. Foretaket har opprettet palliativt team ved Sykehuset Levanger og det en ansatt anestesilege ved Sykehuset Namsos som sammen med sykepleier skal opprette palliativt team ved Sykehuset Namsos i løpet av våren Pasienter med kreftrelaterte smerter ivaretas gjennom dette. Foretaket gir også et tilbud til en rekke pasienter med kroniske smerter gjennom tverrfaglige rygg- og nakkepoliklinikker ved begge sykehus I Nord-Trøndelag er det etablert tilbud om lysbehandling for pasienter med psoriasis i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Det er videre satt i gang planlegging av ett tilbud i Rørvik, for å dekke Nærøy/Vikna området. Nord-Trøndelag psoriasisforbund har et nært samarbeid med hudspesialistene i fylket og er informert om ekstrabevilgningen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Rusteamene ved Sykehuset Namsos og ved Sykehuset Levanger har ambulant virksomhet som en del av sitt tilbud. De tverrfaglige teamene som jobber ved Sykehuset Levanger benytter også kontorer på DPS Stjørdal og ved poliklinikken i Steinkjer ved behov. Lavterskeltilbudet Familieambulatoriet er etablert ved Sykehuset Namsos og skal videreføres i hele fylket. (Tilbudet er omtalt annet sted i Årlig melding.) Handlingsplan for tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennomføres som planlagt. Avdeling for rusrelatert psykiatri(arp) samarbeider med Rusforetaket og Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Helse Nord-Trøndelag om pårørende opplæring. Foretaket har få gravide rusmiddelavhengige som er i legemiddelassistert rehabilitering. (LAR) De få som behandles i Helse Nord-Trøndelag blir registrert her. Øvrige går i hovedsak til Lade behandlingssenter. 15

16 3.5.9 Kvinnehelse Helse Nord-Trøndelag har inngått avtaler med 12 kommuner i fylket om svangerskapskontroll. Dette for å sikre faglig kompetanse, risikovurdering og kontinuitet i oppfølgingen av gravide. Videre er det opprettet spesialistpoliklinikker innafor gynekologi både på Stjørdal DMS og ved poliklinisk tilbud på Steinkjer. Her foregår også svangerskapskontroll Organdonasjon og transplantasjoner Helseforetaket har innfridd alle mål og tiltak som er satt i styringsdokumentet på dette punkt for Sykehuset Levanger. Det jobbes med å verifisere om alle mål og tiltak kan realiseres på Sykehuset Namsos. Dette vil bli fulgt opp via donoransvarlig lege i Smittevern og beredskap Ingen mål og tiltak for Langsiktig mål ivaretas gjennom kvalitetssystemet for foretaket og analyser med derpåfølgende tiltak skal ivaretas herigjennom Behandling av pasienter med sykelig overvekt Alle mål og tiltak er realisert!! 4. Forskning Forskning og utvikling Helse Nord - Trøndelag har produsert 33 artikler og er det foretaket i Helse Midt Norge (med unntak av St. Olav Hospital) som produserer flest artikler. Det er avlagt to doktorgrader i For å inspirere og legge til rette for forskning og fagutvikling legges det vekt på langsiktig og strategisk kompetanseheving. FoU avdelingen arrangerer årlig grunnleggende kurs i litteratursøk (Søk), og forskningsmetode og -formidling (Gruff). Det er etablert tilbud om forskningslunsj en gang per måned. I Strategisk plan for Fagutvikling/kompetanseutvikling anbefales det å styrke fagutviklingen, spesielt innenfor kirurgisk og medisinsk klinikk. Den første av 4 planlagte fagutviklingskoordinatorer er ansatt. Det foregår for lite tverrfaglig, pasientnær klinisk forskning. Det er derfor etablert stillingsbank med formål å frikjøpe forskere i klinikkene. På denne måten kan man kvalitetssikre og følge opp planlagte og pågående prosjekter. Det er et mål å øke denne stillingsbanken slik at man kan finansiere 3 stipendiatstillinger innenfor prioriterte områder. Ressursbruk Estimerte kostnader til FoU (innrapportert til NIFU-STEP i 2008) er 16,745 mill. og utgjør 0,91% av regnskapets bruttoutgifter 5. Utdanning av helsepersonell. Når det gjelder utdanning av helsepersonell, har helseforetaket oppfylt sine planer og forpliktelser når det gjelder praksis- og studentplasser for ulike helsepersonellgrupper. I 2008 har det vært arbeidet med reformen i forbindelse med innføring av helsefagarbeidere. Det er konkludert med at det ikke opprettes egne lærlingeplasser, men det vil fra høsten 2009 tilbys praksis i sykehus for de helsefagarbeidere som ønsker dette. Når det gjelder ambulansefaget har foretaket hatt arbeidsgiveransvaret for alle lærlinger som er utplassert hos de private driverne. Det arbeides for øvrig med å bedre kvaliteten på turnustjenesten for leger etter at evalueringsrapportene i periode ikke har vært så gode som ønskelig. 16

17 6.Opplæring av pasienter og pårørende Foretaket har etablert Lærings- og mestringssenter med virksomhet ved begge sykehus. Det er etblert et nært samarbeide mellom LMS, de enkelte avdelinger og pasientorganisasjonenen Midler fra Helse Midt-Norge gjorde det mulig for LMS å gjennomføre tiltak innen helsepedagogikk i Dette inkluderte både temadag og kurslederkurs. Opplegget ble gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Målgruppen var gruppeledere og brukere som bidrar med sin kompetanse i pasient- og pårørende opplæring. I tillegg til at de enkelte avdelingene i Helse Nord-Trøndelag har sine egne opplegg for opplæring av pasienter og pårørende gjennomførte Lærings- og mestringssenteret en rekke kurs, temadager/kvelder, treffpunkt og gruppeopplæringer. Det ble gjennomført flere prosjekt som Familieprosjektet (omtalt annet sted i Årlig melding), Skipper på egen skute mfl. Gruppeopplæringene arrangeres både for pasienter og pårørende. Her kan nevnes opplæring som; diabetes, osteoporose, hjertesykdom, hjerneslag, lungerehabilitering, rygg- og nakke, kroniske smerter, sjøgren syndrom, mestringsgruppe, brystopererte m.v I regi av LMS ble det registrert 1169 personer på ulike opplæringstiltak i Eiendom Nivået på avskrivningsmidler til vedlikehold og rehabilitering av bygningene har ikke gjort det mulig å imøtekomme kravene fra brukerne, og delere av bygningsmassen har et vedlikeholdsetterslep. Dette etterslepet er knyttet til både bygninger og til tekniske anlegg, og i deler av bygningsmassen er det problemer å ivareta krav til inneklima. Det er arbeidet med å styrke sikkerheten ved å etablere adgangskontroll til foretakets bygninger. Inneværende år er det etablert adgangskontroll på alle innganger (skallsikring) ved sykehuset Namsos samt i enkelte innvendige soner i bygget. I løpet av året er det effektuert salg av 32 personalboliger og 20 hybler på Namsos samt tre personalboliger på Levanger. Det arbeids med å forberede salg av Overhallsvegen 19 B (Brunosten) på Namsos. For å gjøre eiendommen omsettelig er det søkt om endret planformål og ny veiadkomst til bygget. Med bakgrunn i vedtak gjort av styret i Helse Midt-Norge er det i løpet av 2008 etablert et regime for intern husleie for å skape større kostnadsbevisthet ved bruk av areal. Det er ikke gjennomført nevneverdig rehabilitering eller utvikling av bygningsmassen i 2008 på grunn av manglende tilgang på investeringsmidler. Som et ledd i å energieffektivisere driften på Namsos er det ved utskifting av autoklaver, kokegryter og oppvaskmaskin anskaffet utstyr med intern damp produksjon, og sentral damproduksjon er avstengt. Driftspersonell har i løpet av året hatt fokus på optimalisering av de tekniske anleggene for å opprettholde det lave energiforbruket i foretakets bygninger. 4.2 Kommentarer i forhold til foretaksprotokollen: (Foretaksmøte av ) med henvisning til orginalpunktene i foretaksprotokollen Samordning av stabs- og støttefunksjoner. Helse Nord-Trøndelag har deltatt aktivt både nasjonalt og regionalt i forhold til det nasjonale stabs-og støtteprosjektet. Prosjektene, som er begrenset til vurdering av nye systemer innenfor regnskap og Personal/HR, er i ulike faser. Når det gjelder Personal/HR er det startet et arbeid i regional regi som ledes 17

18 av Helse Nord-Trøndelag. Arbeidet skal munne ut i en anbefaling hvorvidt Helse Midt-Norge skal ta i bruk opsjon på systemene som er valgt som nasjonal løsning. Helse Nord-Trøndelag har en sentral rolle ift utvikling av kravsspesifikasjon og innføring av nytt økonomi og logistikksystem. Dette er et arbeid vi har deltatt i både på nasjonalt og regionalt plan. Arbeidet vil fortsette i Oppfølging av sykefravær og tiltak for inkluderende arbeidsliv er kommentert i forhold til styringsdokumentet (jfr. Avsnitt ovenfor) I forhold til registrering av helsepersonells bierverv i administrative systemer, er ikke ny systemløsning ennå på plass og implementering i Helse Nord-Trøndelag vil skje i løpet første kvartal i : Reduksjon av antall deltidsstillinger er kommentert i avsnitt ovenfor Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og språkkrav til utenlandsk helsepersonell. Foretaket tilstreber å ha en offensiv holdning til å rekruttere mennesker med innvandrerbakgrunn. Det tilstrebes intervju iht til de retningslinjer som gjelder. Hovedtyngden av søknader i disse kategoriene omfatter helsepersonell som søker fra utlandet, og det er få søkere pr år som kommer fra Norge. Helseforetaket har ennå ikke funnet gode systemer for å rapportere tilbake om utviklingen på dette området, men tar sikte på etablere slike systemer i samarbeid med Helse Midt-Norge. Når det gjelder språkkrav legger foretaket aktivt til rette for språkopplæring både som del av rekrutteringsprosessen og etter tiltredelse når behovet tilsier dette. Det rekrutteres bl.a. leger fra Polen hvor språkutdanning foretas i hjemlandet før tiltredelse. Som følge av redusert innleie fra firma, er antallet vikarer med fremmedspråklig bakgrunn redusert i Lederutvikling. Helse Nord-Trøndelag har i 2008 hatt ledere både i nasjonalt og regionale lederprogrammer. Høsten 2008 deltar foretaket i et regionalt arbeid som utformer en ny modell for lederutvikling som også omfatter tiltak som skal gjennomføres i det enkelte foretak. Modellen er nært knyttet opp mot Strategisk plan for HRområdet. Dette programmet vil realiseres lokalt i Kompetanseutvikling. Det er kompetanseplaner på plass innenfor mange avdelinger. Det arbeides kontinuerlig for at dette skal være på plass på alle enheter. Det er i tillegg utarbeidet en kompetanseplan på foretaksnivå med særlig vekt på sykepleiergruppen. Organisering av arbeidet med kompetanse i foretaket vil fra nå av skje gjennom et nettverkssamarbeid ledet fra Personal/HR-avdelingen Arbeidsmiljøforbedring. Av sykehusforetakene i Midt-Norge hadde Helse Nord-Trøndelag høyest svarprosent på vel 79 % ved den store arbeidsmiljøundersøkelsen i Helse Midt-Norge i Det er etablert et strukturert oppfølgingsarbeid som innebærer at alle enheter skal gjennomføre tilbakemeldingsmøter hvor resultatene gjennomgås og hvor tiltak for forbedring beskrives. Det er etablert et nettverk med prosseskonsulenter som bistår lederne i dette arbeidet. Alle avdelinger er pålagt å rapportere tilbake til direktøren innen

19 på status i forhold oppfølging av arbeidsmiljøet. For avdelinger med særskilte utfordringer er det utviklet et program som tilbys med tanke på forbedringsarbeid, konfliktløsning og bedre samhandling. Det er også etablert systemer som ivaretar enkelt medarbeidere som krever ekstra oppfølging. 4.3 Tildeling til prosjekt/øremerkede midler HNT er nylig tildelt kroner fra HOD til forprosjekt for utredning av grunnlag for intermediærenhet i Namdalsregionen. Resultatet av denne utredningen vil avklare om og evt. i hvilket omfang det kan være aktuelt med en intermediærenhet i Namdalsregionen. Brukt 2008: kroner Rest, overført til 2009: 0 kroner Barne- og familieklinikken v/ barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og psykiatrisk klinikk har i fellesskap søkt departementet og fått tildelt midler knyttet til et langtidstilbud til barn 0 6 år og deres foreldre. Prosjektet som er kalt Ambulatoriet i Nord-Trøndelag, er rettet mot psykisk sykdom og rusrelatert problematikk for familier med barn i aktuelle aldersgruppe. Ambulatoriet skal møte behovet for individuell, helhetlig og langsiktig behandling for følgende målgrupper. Barn 0-6 år som har foreldre med psykiske lidelser og eller rusproblemer Mødre og fedre som er i risiko for å utvikle rusproblemer alkohol eller illegale rusmidler Mødre som mottar psykofarmaka under svangerskapet Mødre og fedre som har kjent psykisk lidelse og eller rusrelaterte problemer Mødre og fedre med tidligere rusmiddelrelatert problematikk som trenger bistand til å opprettholde rusfrihet Ambulatoriet organiseres som et utviklingsprosjekt over 6 år administrativt tilknyttet Barne- og familieklinikken. Brukt 2008: 1,2 mill kroner Rest, overført til 2009: 2,2 mill kroner 19

20 DEL III STYRETS PLANDOKUMENT I kapittel 5 redegjøres på mer generelt grunnlag for de utviklingstrekkene en ser og de forventede ressursmessige konsekvensene av dette i form av økonomi, personell og spesialkompetanse. Kapittel 6 redegjør for styrets planer for å møte utviklingen i de par, tre nærmeste årene. Helse Nord-Trøndelag legger Helse Midt-Norges strategier til grunn og går i denne delen inn på utviklingstiltak innenfor rammene av strategiene. 5 Utviklingstrender og rammebetingelser 5.1 Økonomiske rammeforutsetninger Grunnlag og prioriteringer Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2009 gitt føringer for hva som skal prioriteres i sykehusenes drift i HMN har videreført disse retningslinjene i sine bestillinger til de enkelte HF-ene. Med utgangspunkt i vedtatte reviderte inntektsmodell for helseforetakene i Midt-Norge har HNT fått en inntektsramme som forutsettes å sette oss i stand til å levere de tjenester som er bestilt. Når det gjelder prioritering av aktivitet i 2009, er det en generell føring om at det forutsettes en sterkere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn innen somatikk. Forslag til statsbudsjett for 2009 signaliserer en økning i somatisk virksomhet fra 2008 til 2009 på 1,5 %. Dette gjelder både for innlagte pasienter (målt i DRG-poeng) og poliklinisk aktivitet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har bestemt at HMN skal levere et økonomisk resultat på 0 i Videre har regionen fått en entydig bestilling på aktivitet knyttet til DRG-poeng og polikliniske inntekter. Gjennom bestillerdokumentet for 2009 vil departementet kunne stille ytterligere krav til resultat, aktivitet og/eller kvalitet for Det vil kunne oppstå konflikt mellom prioriterte satsingsområder og kravet om å levere et resultat i samsvar med gitte økonomiske resultatkrav for I en slik målkonflikt oppfatter vi at kravet til økonomisk resultat er det overordnede i