Verdal Brannvesen, fra 1922 til i dag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdal Brannvesen, fra 1922 til i dag"

Transkript

1 1 Verdal Brannvesen, fra 1922 til i dag Av Erling Bergh I første del av Verdal brannvesens historie ble det gjort rede for utviklingen fram til En nyorganisering av Verdalsøra brannkommune hadde skjedd i 1912, og i de påfølgende år ble det investert i både ny brannstasjon og pumpeutstyr. Den andre og avsluttende delen av brannvesenets historie begynner med året 1922 VERDALSØRA FÅR MODERNE BRANNVESEN Storbrannen i 1922 Borgervernet på Verdalsøra fikk prøve seg for alvor da Kvernøes Lærfabrikk brente natt til 18. januar i «Stampen» sviktet straks på grunn av kulden, og det samme skjedde med den elektriske sprøyten som skulle i ilden for første gang. En sterk vind fra sydøst sendte et hav av gnister over hele Verdalsøra, og med bare bøtter til hjelp så det en stund ut til å være fare for hele nedre del av stedet. På det mest kritiske kom imidlertid den elektriske sprøyten i gang etter langvarig opptining, og man greide å begrense ilden. Noe senere kom også Levangers dampsprøyte til unnsetning, den ble plassert nede ved elva sammen med den elektriske sprøyten, men streiket omtrent med det samme. 4 hus ble flammenes bytte, og 5 familier ble husville. Innherreds Folkeblad omtalte brannen som den største i Verdals historie, og den var i alle fall alvorlig nok til at også Aftenposten bragte en notis om «Branden på Verdalsøren» noen dager senere. I notisen sto det bl.a.: «Da Verdalsørens brandvesen ikke er egentlig organisert og da det dertil blev ugreie med slangene, maatte den fremmødte del av Værdalens befolkning ta fat med bøtter og pøser.» Aftenpostens notis ble observert av departementets folk, og av stedkom et brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hvor man ba om at det ble innhentet nærmere forklaring fra brannstyret. Brannstyrets formann Johs. Brønstad svarte bl.a.: «Hvis vedkommende avisreporter mener organisert brannkorps med fast ansatte mandskaper, er paastanden i avisartikkelen rigtig. Derimot har Verdalsøren havt organisert borgerlig brandvern i ca. 50 aar. For tiden findes her av slukningsredskaper, 6 brandseil, hvert paa ca. 9m2. En brandsprøyte for haandkraft (10 mand). En 10 hk elektrisk motorsprøite. Anskaffet i En del av de til denne sprøite anskaffede slanger var mindre bra. De maa nærmest betegnes som krigsvare. I den bitende kulde var snart alle slanger stivfrosne og dette bevirket at endel av disse brast under bruket (...).» Til slutt nevnte Brønstad at brannstyret for tiden arbeidet med å komplettere slokkeredskapene. Det var rekvirert 300 m nye slanger, og man vurderte å kjøpe en større pumpe, en «pentamotor revolversprøite». Etter å ha fått dette svaret, ba departementet fylkesmannen om å se til at det ble laget nye bestemmelser for brannvesenet på Verdalsøra, til avløsning for reglementet fra Departementet viste til det reglementet som nylig var vedtatt for Hokksund, og mente at dette ville være et passende mønster. Brannvesenet fornyes Brannkommunen hadde da allerede kommet i gang med planene om en opprusting av brannvesenet, først og fremst ønsket man som nevnt å kjøpe en Penta motorsprøyte. På det tidspunktet hadde dessuten en ny brann demonstrert brannvesenets mangelfulle tilstand. Ved brannen på Ørens meieri i april 1922 hadde den elektriske sprøyten sviktet igjen, og det var den gamle handsprøyten og pøser som såvidt reddet situasjonen. Innherreds Folkeblad hadde en rekke kritiske bemerkninger om brannvesenet i sin omtale av denne brannen. Brannkassen hadde stilt i utsikt kr ,- i tilskudd dersom det ble gjennomført diverse utbedringer og nyanskaffelser, tilsvarende en samlet kostnad på ca. kr ,-. Det var godtatt at brannvesenet ønsket å kjøpe en motorsprøyte istedet for brannbil, som hadde vært Brannkassens forslag. De øvrige tiltakene omfattet bl.a. bygging av 3 nye vannkummer, tilbygg til brannstasjonen, samt slangetårn, elektrisk sirene, varselklokker for de faste mannskapene og hjelmer for disse. Samvirkelaget, kinoen, meieriet og sparebanken bevilget tilskudd på tilsammen kr ,-, og det ble derved ca. kr ,- som måtte dekkes av brannkommunen ved lån.

2 2 Forslag til nytt reglement var også blitt utarbeidet og sendt departementet til godkjenning. Departementet sendte senere forslaget tilbake med endel merknader til fornyet behandling, og ba samtidig om at det ble vurdert om Ildsfarlighetsloven av 1871 burde innføres. Det vil føre for langt å beskrive i detalj den korrespondansen som etter hvert gikk frem og tilbake i denne saken. Det endte i alle fall med at følgende ble stadfestet ved kongelig resolusjon av 7. april 1923: «1. De av Verdalsørens brandrepresentantskap i møte den 23. sept.1922 og 20. januar 1923 vedtatte regler og forskrifter for brandvesenets ordning i Verdalsøren brandkommune godkjendes som gjeldende inntil videre. 2. Det for Verdalsøren ved kgl. res. av 18. mai 1867 approberte brandreglement opheves. 3. Ildsfarlighetsloven av 3. mai 1871 med tilleggslover skal være gjeldende for ovennevnte brandkommune. 4. Verdalsørens brandrepresentantskaps beslutning av 20. Januar 1923 angaaende optagelse av laan til anskaffelse av en motorsprøite for stedet godkjendes paa betingelse av at laanet ammortiseres i løpet av 10 aar.» 1923 ble således et merkeår i Verdal brannvesens historie, ikke minst fordi det faste brannkorpset ble opprettet dette året. Det begynte med 26 mann, men økte ganske snart til 30 mann. Mannskapene ble utstyrt med hjelmer, og det ble lagt inn signalklokker hos samtlige. De fikk tildelt særskilte oppgaver, f.eks. som maskinist eller strålefører. For første gang fikk mannskapene lønn, 30 kr. pr. år, og kr. 1,00 pr. tjenestegjørende time. Dette var førsteutrykningsstyrken. Den øvrige mannlige befolkningen på stedet utgjorde reserven. Slokkingsutstyret ble vesentlig forbedret, først og fremst ved anskaffelsen av den transportable Penta bensinsprøyten, slik at man ble uavhengig av stikkontakt... Anlegg av flere vannkummer var også til god hjelp. Men nettopp vannforsyningen skulle vise seg å være det svake punkt i brannberedskapen. UTBYGGINGEN AV VERDALSØRA VANNVERK I januar 1930 brente Verdal Samvirkelags mølle for 3. gang, og Norges Brannkasse stilte så harde betingelser for assuranse av en ny mølle at samvirkelaget ikke så seg råd til å bygge den opp igjen på de eksisterende forutsetninger. Betingelsene ville imidlertid være annerledes dersom det kunne ordnes med vannforsyning fra et skikkelig vannverk. Samvirkelaget engasjerte derfor banemester Bakken fra Hommelvik til å gjøre de nødvendige forundersøkelser for et vannverk. Alternativene var Leklemsvatnet, Kvamsbekken og Leksdalsvatnet. Samvirkelagets styre mente imidlertid at bygging av vannverket burde tilligge brannkommunen, og tok derfor i begynnelsen av 1931 opp saken med brannrepresentantskapet. Det ble bl.a. antydet at det var håp om generell reduksjon av brannforsikringspremiene for stedet dersom det ble anlagt vannverk. Brannrepresentantskapet oppnevnte et eget utvalg til å utrede saken. Formann ble stasjonsmester A. Bakken, bror til banemester Bakken fra Hommelvik. Etter grundige undersøkelser innstilte komiteen på at Leklemsvatnet ble valgt som kilde, og utbyggingen ble vedtatt av et huseiermøte samlet i Arbeiderforeningens lokale i oktober i Man hadde da sikret seg tilskudd fra flere hold, bl.a. Norges Brannkasse, Verdal Samvirkelag og meieriet. Brannkassen presset dessuten på ved å true med at premiene ville bli forhøyet dersom vannverket ikke ble realisert. På den annen side manglet det ikke på advarsler og motstand. Kommunestyret trengte 3 møter for å behandle søknaden om tilskudd, og da det til slutt ble vedtatt å bevilge kr., anket mindretallet saken inn for Kongen. Vannverksdebatt har tradisjoner i Verdal. Men brannkommunen vedtok altså å sette i gang. Og det tok ikke lang tid å få arbeidet utført, til tross for at man den gang måtte gjøre alt med handkraft. Ved slutten av 1933 sto anlegget ferdig for prøve av Norges Brannkasses sakkyndige. Da hadde vannverksutbyggingen kostet temmelig nøyaktig kr ,-. Det var lånt kr ,-, mens bidragene utgjorde kr ,-. Og takknemligheten overfor stasjonsmester Bakken var stor. Han hadde vært drivende kraft, sakkyndig og byggeleder. Nå fikk han som takk for innsatsen kr. 800,- av brannrepresentantskapet i godtgjørelse, mens fru Bakken fikk kr. 50,-som hustrugodtgjørelse! Det er neppe tvil om at vannverket først og fremst ble bygd av brannvernhensyn, for at brannvesenet skulle ha slokkingsvann. Men det er like sikkert at det alminnelige forsyningsbehovet etter hvert ble dominerende. Det kunne nok hende at utgangspunktet ble rent glemt når søknadene om utvidelser strømmet på. Dimensjoneringen av det senere fordelingsnettet står ikke bestandig i stil med det vannverket man bygde i 1933.

3 3 PERIODEN FREM TIL 1945 Med vannverksutbyggingen hadde brannvesenet på Verdalsøra fått et slokkeredskap som i avgjørende grad var mer effektivt enn hva man hadde tidligere. Det var derfor en naturlig følge at man justerte brannvesenets ordning. Det nye reglementet ble utarbeidet i løpet av 1934 og ble stadfestet av departementet i januar Vesentlige endringer ble ikke gjort, men mannskapenes antall ble nå formelt fastsatt til 30, hvorav 5 skulle være hydrantmannskaper. Dessuten ble det opprettet en brannpolitiavdeling på 20 mann under ledelse av en kommandør. Vannverksstyret ble kombinert med brannstyret. Spørsmålet om vektergang ble tatt opp igjen. Brannstyret mente at det nå ikke lenger var nødvendig med vektergang, når stedet hadde moderne vannverk og faste mannskaper som kunne alarmeres. I et huseiermøte i oktober 1934 ble det enstemmig vedtatt å sløyfe vektergangen. Så kom krigen, og den snudde opp ned på så mange ting. Men brannvesenet ble ikke berørt i særlig grad. Mannskapene var med i luftvernvakten frem til tyskernes okkupasjon av stedet, senere ble det brovakt noen måneder. Men ellers skjedde det ikke noe spesielt, og brannvesenet ble ikke noe reir hverken for motstandsfolk eller nazister. Brannrepresentantskapet ble avviklet i 1942, og erstattet av en nemnd på 3 medlemmer oppnevnt av fylkesmannen. Straks krigen var slutt ble imidlertid det sist lovlig valgte representantskapet innsatt igjen, som en midlertidig ordning. ETTERKRIGSTID Tiden etter den andre verdenskrig har vært preget av betydelig utvikling og fremgang på de fleste områder, og mye kom til å forandre seg for brannvesenet også. Allerede i 1946 fikk man brannbil, en Chevrolet som ble påbygd og utstyrt i Verdal, og som ennå er i bruk. Dette var en betydelig tilvekst, som ble lagt merke til av befolkningen på stedet. Når man kjøpte denne bilen, så var det ikke brannkommunens eget behov man tenkte på. Fra flere hold ble det gitt uttrykk for at det først og fremst var den øvrige del av kommunen man hadde i tankene. Kommunen var jo delt i to når det gjaldt brannvesen. Brannkommunen på Verdalsøra hadde bare dette stedet som sitt direkte ansvarsområde. Utenfor Verdalsøra var ikke brannloven gjort gjeldende, og der var det heller ingen myndighet med plikt til å ta seg av brannvernarbeidet. Som nevnt i et senere kapittel, hadde imidlertid Verdal Branntrygdelag i lang tid gjort en betydelig innsats med forebyggende arbeid, og hadde bl.a. bidratt med innkjøp av slokkemidler til sine forsikringstakere. Branntrygdelaget hadde også gitt tilskudd ved diverse materialkjøp til Verdalsøra brannvesen, mot å få bistand derfra ved brann utenfor brannkommunen. Ved slike utrykninger til Branntrygdelagets forsikringstakere betalte Branntrygdelaget kostnadene. Like før krigen organiserte Branntrygdelaget eget brannvesen med stasjon i Vuku, og i 1955 ble det kjøpt brannbil. Verdal hadde således to uavhengige brannvesen på denne tiden, og ingen av dem var under kommunalkontroll. Ny brannlov av 1954 Situasjonen kalte på samordning, og den kom med den nye brannloven av 1954, gjeldende fra For det første skulle denne loven gjelde også for områder utenfor tettstedene, og uten videre skulle den omfatte alle kommuner med mer enn 2000 innbyggere. For det andre ble nå ansvaret for brannvesenet tillagt kommunene. Verdal kommune tok ikke umiddelbart over brannvesenet, men benyttet seg av den muligheten som Kommunaldepartementet antydet i sitt orienteringsrundskriv om den nye brannloven: Man avtalte slokkingshjelp fra de eksisterende brannvesenene. Det ble oppnevnt forhandlingsutvalg for partene, og etter kort tid kunne avtaler om ytelser og godtgjøringer inngås. Brannvesenet på Verdalsøra skulle dekke Stiklestad og Vinne sogn i tillegg til eget distrikt. For dette skulle kommunen betale brannkommunen kr. 3000,- årlig, samt en godtgjørelse for hver utrykning etter bestemte satser. Forøvrig kan nevnes at brannkommunen skulle holde feier mot at kommunen refunderte kr. 6000,-. Feieravgiften skulle oppkreves av kommunen. Branntrygdelagets brannvesen i Vuku skulle dekke øvre Verdal, mot at kommunen betalte utgiftene til lønninger, vedlikehold mv., samt nyanskaffelser. For utrykninger skulle del betales som for brannkommunen. Vannverk, brann varslingsanlegg osv. skulle evt. bekostes av kommunen. Så langt gikk det forholdsvis greit, men del ble litt mer innfløkt med den administrative overbygningen. I følge Innherreds Folkeblad var forvirringen stor i kommunestyret da det skulle velges brannsjef og brannstyre for det kommunale brannvesenet: «... Blant de floker som dukket opp var den funksjon som den kommunevalgte brannsjefen skulle ha, og var det ham eller brannsjefen i vedkommende brannkorps som skulle ha kommandoen på brannstedet? For å forsøke å få begrepene klarnet opp foreslo Støa at lensmannen ble

4 4 hentet for å gi en utgreiing over lovens bestemmelser. Lensmannen ble hentet og de enkelte representanter som etterpå hadde ordet ga uttrykk for å ha oppfattet lensmannen på forskjellig måte, så loven må være litt av et juridisk mesterverk (...)» Det endte med at Alf Dahling ble kommunal brannsjef, ved siden av at han også var brannsjef i brannkommunen. Medlemmer i det første kommunale brannstyret ble lensmannen, brannsjefen, Ingemar Lund, Fritjof Heir og Reidar Voll. Det lar seg neppe gjøre å klarlegge hvordan instans- og kompetanseforholdene egentlig utviklet seg den første tiden. Men det må antas at situasjonen ble vesentlig forenklet ved at brannkommunens brannsjef også ble kommunal brannsjef. I det nevnte kommunestyremøtet var det nær endt med at en annen ble valgt istedet for Dahling, og med tre brannsjefer i kommunen ville situasjonen blitt vesentlig mer uryddig. Som det ble nå, synes del som om den nye ordningen gikk seg til ganske smertefritt. Litt ugreie ble det riktig nok. Bl.a. ble vedtekt til brannlovens 22 om antall feierunder pr. år stadfestet i 1957 for hele kommunen unntatt brannkommunen. Brannkommunen hadde nemlig ikke gjort noe vedtak i sakens anledning. Men departementet bemerket i denne forbindelsen al det nok ville være en fordel med felles brannstyre for hele kommunen, og aller helst burde brannkommunen oppheves. Ny brannstasjon De fleste var nok etter hvert innforstått med at brannkommunen sang på siste verset. Tilsynelatende var det derfor litt merkverdig at brannkommunen på denne tiden gikk i gang med å bygge ny brannstasjon. Behovet var det riktignok ikke noen tvil om, og dessuten lå den gamle stasjonen i strid med reguleringsplanen. Men det dreide seg tross alt om et byggeprosjekt til nærmere en halv million kroner. - Brannvesenets rombehov utgjorde bare en mindre del av bygget, det måtte først og fremst bygges for andre formål for å få bygget finansiert. Noe av grunnen til at brannkommunen ble stående som byggherre, finner man nok i de betydelige tilskuddene som det var gitt tilsagn om, og som kommunen ikke kunne regne med. Ellers inngikk brannkommunen og Verdal kommune en avtale om byggingen som klart viste at man regnet med et økende kommunalt engasjement i brannvesenets saker. Kommunen overtok nemlig forpliktelsene for de lån som ble tatt opp, og forbeholdt seg rett til når som helst å få overført hjemmelen på eiendommen. Derfor var det vel ikke så dristig av brannkommunen å gå i gang med brannstasjonen. Men byggingen krevde en betydelig innsats, og brannstasjonen kan derfor på mange måter stå som et verdig minnesmerke over den særpregede og aktive borgerorganisasjonen som brannkommunen av 1912 var. Kommunen overtar Brannstasjonen sto ferdig i 1958, og allerede året etter ble det alvor i spørsmålet om brannkommunens opphør. Brannkommunen var fortsatt eier av vannverket på Verdalsøra. Kommunen hadde ikke noen myndighet i vannverksspørsmål, til tross for at kommuneingeniøren var delengasjert av brannkommunen som vannverkssjef. Da det i 1959 så ut til at A/S Hafslund skulle etablere vannforbrukende industri på stedet, måtte kommunen av flere grunner sørge for å få hand om vannforsyningen. Dette ble klart både for kommunen og for brannkommunen, og i huseiermøte i november 1959 var det bare l som stemte imot opphevelse av brannkommunen, mens 41 stemte for. Brannkommunen opphørte fra nyttår 1961, og Verdal kommune overtok fra samme tid dens arbeidsoppgaver, samt økonomiske aktiva og passiva. Da var det også klart at det ikke ble noe av industriplanene, men for brannkommunen var det ingen vei tilbake. KOMMUNALT BRANNVESEN Kommunens engasjement på kommunalteknisk sektor hadde vært beskjedent helt frem til På Verdalsøra var det brannkommunen som hadde forestått det meste, dels på vegne av kommunen. Fra 1947 fikk imidlertid kommunen egen teknisk etat, med ing. Hyndøy som den første kommuneingeniør. Denne etaten var det nå som etter 1961 overtok mye av brannkommunens aktiviteter. Selve brannvesenet ble likevel en forholdsvis selvstendig enhet, idet Alf Dahling fortsatte som brannsjef. I 1966 ble sivilingeniør Vidar Natvig ansatt som ny kommuneingeniør etter Hyndøy, og han kom straks til å engasjere seg sterkt i arbeidet med brannvesenet. I 1969 overtok Dahling brannmesterstillingen, og Natvig ble da brannsjef. Senere har brannsjefvervet vært tillagt kommuneingeniøren, og derved teknisk etat. På materiellsiden merker man seg at det ble kjøpt ny brannbil i 1967, en Dodge med vanntank og høytrykkspumper.

5 5 I 1970 kom det en ny brannlov, og med hjemmel i denne loven er det senere gitt forskrifter om hvordan brannvesenet skal organiseres og bemannes. De enkelte brannvesen blir derved mer ensartet. I hovedsak er det innbyggertallet i kommunen som bestemmer mannskapsstyrkens størrelse m.v. I kommuner av Verdals størrelse skal mannskapene dessuten fordeles i beredskapslag, og til enhver tid skal ett av lagene være i såkalt «skjerpet» beredskap. Dette vil bl.a. si at mannskapene skal tilfredsstille kravet til forspenningstid, dvs. tiden fra alarm til utrykning fra stasjonen. I følge forskriftene skal forspenningstiden ikke være mer enn 4 minutter om dagen og 6 minutter om natten. Verdal kommune er ennå ikke større enn at brannvesenet kan bestå av frivillige mannskaper. Det er bare brannsjefen og brannmesteren som er fast ansatt. I 1975 ble det anskaffet radio sambandsutstyr for brannvesenet. Det medførte store fordeler å kunne holde radiokontakt mellom brannbilen og brannstasjonen, og mellom enhetene på brannstedet. Samtidig ble det anskaffet utstyr for radioalarmering, dvs. at mannskapene har en liten lommemottaker som gir signal når det sendes alarm. Sirenevarsling brukes nå bare i unntakstilfeller. BRANNVESENET UTENOM VERDALSØRA Bebyggelsen utenom Verdalsøra var tidligere ennå mer spredt enn den er i dag, og til langt opp i vårt århundre var det ikke aktuelt å tenke på brannvesen for slik bebyggelse. Det var først i 1954 at vi fikk en brannlov som skulle gjelde også utenom tettbebyggelsen, og som klart pekte på kommunen som ansvarlig myndighet. Men det var faktisk et brannvernarbeid i gang på landsbygda i Verdal allerede i forrige århundre. I 1832 ble Verdal Branntrygdelag stiftet som en av de aller første gjensidige brannforsikringskasser i landet. Det er ikke så mye som er kjent fra den tidligste tiden, men en må anta at laget tidlig forsikret store deler av bebyggelsen, i alle fall utenom Verdalsøra. Som så mange andre steder har også branntrygdelaget i Verdal hatt klar interesse av å drive brannforebyggende arbeid overfor forsikringstakerne. Allerede før brannvesenets begynnelse på Verdalsøra i 1867 har det i branntrygdelagets regi vært gjennomført feiing hos forsikringstakerne: en av søkerne til feierposten på Verdalsøra i 1867 angir nemlig at han er feier i øvre Verdal. Forøvrig var branntrygdelaget medvirkende til å anskaffe slokkingsutstyr til forsikringstakerne, men noe fellesutstyr var det ikke snakk om før et stykke ut i vårt eget århundre. Et visst samarbeid med Verdalsøra brannkommune har det vært, bl.a. ser man at branntrygdelaget etter en brann på Ydse østre i 1912 betalte brannkommunen for lån av brannsprøyten. Dette samarbeidet ble utvidet etter at brannvesenet på Verdalsøra ble mer mobilt og bedre organisert etter I 1935 kjøpte branntrygdelaget i samarbeid med Norges Brannkasse 8 firemannssprøyter med 2 brannseil til hver, til plassering på strategiske steder i bygda. Samtidig ble det vedtatt å yte bidrag til de forsikringstakerne som anskaffet det kjemiske håndslokkeapparatet «Trygg». I 1937 forteller branntrygdelagets protokoll at det nettopp var lagets firemannssprøyter som avverget en større brannspredning under en brann på Volen østre. Dermed var nok sprøytene allerede inntjent. Omtrent samtidig forelå forespørsel fra Norges Brannkasse om felles anskaffelse av en transportabel motorsprøyte til Verdalsøra brannkommune. Branntrygdelaget ble med på denne anskaffelsen mot at det formelt ble avtalt slokkingshjelp fra brannvesenet på Verdalsøra. Dessuten skulle brannkommunens gamle «Penta» fra 1923 stasjoneres i Vuku. Senere ble det innkjøpt flere firemannssprøyter, og i 1938 hadde man slike plassert på følgende steder: Balhall, Valstadmoen, Stiklestad, Ness, Garnes, Sul, Sjøbygda, Leirådalen, Vuku, Leksdalen, Ulvilla og Volden. Pentasprøyten ble foreløpig plassert hos handelsmann Stornes i Vuku. I 1939 ble det etter initiativ fra branntrygdelagets Fritjof Heir opprettet frivillig brannkorps i Vuku, med Anders Ward som brannsjef. Det var 17 mann som forpliktet seg til å være med, og mannskapsliste ble lagt ut på telefonsentralen for at det kunne varsles derfra. I sommerhalvåret skulle det holdes øvelse hver måned, og for dette skulle branntrygdelaget godtgjøre med l krone pr. time. Da Verdalsøra brannkommune kjøpte brannbil i 1946, bidro branntrygdelaget med midler, vel vitende at man fortsatt hadde nytte av samarbeid med brannvesenet på Verdalsøra. Den første utrykningsprøven gikk da også til Vuku, hvor representanter for bl.a. brannkommunen hadde slått alarm og sto og ventet da brannbilen kom. En journalist som ble med på turen registrerte at det tok bare 13 minutter fra Verdalsøra til Vuku. I 1950 ble det anskaffet en ny og større brannsprøyte til Vuku, og samtidig ser det ut til at brannkorpset ble reorganisert, med Ola H. Østnes som brannsjef. I 1955 tok man så skrittet helt ut og kjøpte brannbil selv, en Ford med 1000 liter vanntank og frontpumpe.

6 6 Den nye brannloven som trådte i kraft i 1956, førte som tidligere nevnt til at kommunen fikk ansvaret for brannvesenet. Verdal kommune inngikk da en avtale med Branntrygdelaget om at lagets brannkorps i Vuku skulle dekke øvre del av bygda, mot at kommunen godtgjorde de løpende utgifter. Brannvesenet i Vuku hadde i mange år fremover en ganske selvstendig stilling, og tok seg av de brannene som oppsto innenfor slokningsdistriktet på egen hånd. Branntilfellene varierte noe fra år til år, gjennomsnittlig dreide det seg om ca. 5 pr. år. Dessuten ble det holdt 2-3 øvelser i året, hvor en øvelse ofte ble holdt sammen med korpset på Verdalsøra. Fra starten i 1939 og frem til 1961 hadde korpset 15 mann, senere ble styrken noe uttynnet. I begynnelsen av 70-årene ble spørsmålet om berettigelsen av brannkorpset i Vuku reist. Særlig ble det pekt på vanskene med å holde en tilfredsstillende beredskap, idet mange av mannskapene arbeidet utenom Vuku. Etter at saken var nærmere utredet og drøftet med Statens Branninspeksjon, vedtok Verdal brannstyre i slutten av 1976 å anbefale nedlegging av brannkorpset i Vuku. Verdal formannskap var imidlertid ikke enig i dette, og anmodet om at det ble gjort nytt forsøk på å skaffe korpset tilfredsstillende rekruttering. Som følge av at en rekke av de eksisterende mannskapene sa opp sine verv på denne tiden, og i påvente av avklaring av en rekke organiseringsspørsmål for brannvesenet i sin helhet, derunder varslingen, ble Vukukorpset fra midlertidig nedlagt. Forbindelsen til Verdal branntrygdelag har gradvis blitt svekket siden avtalen i 1956, og brannvesenet i Vuku regnes nå som et rent kommunalt anliggende. BRANNER I VERDAL Det er ikke så mye vi vet om branntilfeller i Verdal i gammel tid. Men i Verdalsboka kan en finne enkelte bemerkninger om slike hendelser, f.eks. på Hallem søndre i 1764: «Om formiddagen den 10. mars 1764 brente gården. Ilden kom op i matstuen, da kun Elling (Jenssen) selv og to små barn var hjemme; de øvrige var på Levanger marked. Den grep så hurtig om sig, at Elling måtte springe ut av vinduet for å redde sig og blev endel forbrent i ansiktet. 3 hus brente ned, og 4 måtte rives for å redde de øvrige. En stor del av innboet og soldatens uniform strøk med. Efter branden fikk han de vanlige 2 års skattefrihet. På vårtinget i 1766 oplyses, at husene er gjenopbygget.» I 1857 fortelles det i Nordre Trondhjems Amtstidende om en ennå mer alvorlig brann: «Igaar ved Midgstid indtraf her den sørgelige Ulykke, at Stuebygningen og et Stabur paa Pladsen Slapgaardsenget i faa Minutter afbrændte. Af Husets Beboere befandt sig kun et Barn paa 6 Aar og et Ditto paa 3/4 Aar inde i Stuen og Ilden skal være opkommet derved, at den ældste af Børnene har moret sig med at antænde Fyrstikker og dermed antændt Sengehalmen; men uagtet Forældrene, der arbejdede paa en Ager tæt ved Huset, strax ilede til, havde Ilden allerede grebet om sig i den Grad at Flammerne slog ud af Vinduer og Døre og man hørte nu midt inde i Ildhavet det yngste Barns Nødsskrig, uden at dets Redning var mulig og Moderen maatte nu være vidne til at den Spæde, der laa i Vuggen blev levende brændt. Forøvrigt blev af Husets Indbo Intet reddet og de tilbageværende 5 af Familiens Individer ejer nu ikke mere end de simple Gangklæder de var iførte da Ilden brød ud. De afbrændte Huse var ikke assurerede og der er saaledes ingen anden Udsigt til at friste Livet for disse Ulykkelige end at tyde til den offentlige og private Goddædighed og som tør haabes, heller ikke vil udeblive.» Dette er et av de få tilfellene en kjenner til i Verdal hvor menneskeliv er gått tapt som følge av brann. I 1918 gikk ett liv tapt ved en brann på gården Musum, og i 1968 skjedde det samme da det brant hos Rotmo i Helgådal. Av de riktig store brannene er brannen i Kvernøes Lærfabrik i 1922 nevnt tidligere. Senere fikk man tre store industribranner med korte mellomrom, nemlig brannene ved Verdal Samvirkelags mølle i 1923, 1925 og Lagt ut på nett:

i 20I4 er det ålesund fikk kontinuerlig br annberedsk ap. I50 år siden Fra 1864 var det en styrke på 8 mann, hvorav fire

i 20I4 er det ålesund fikk kontinuerlig br annberedsk ap. I50 år siden Fra 1864 var det en styrke på 8 mann, hvorav fire Brannkorpset: Bildet som er tatt like etter bybrannen i I904 viser brannkorpset på trappa til den nedbrente kirka. I midten i fremste rekke brannsjef Johannes Solem. Fra 1864 var det en styrke på 8 mann,

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE 1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1

SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1 SFS 2404: Brann- og redningstjeneste 1 Del I - Innledning 1.1 - Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12 (4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset torsdag 22.10.2015 kl. 13:30

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår

Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår REVIDERING Rv. nr. Revidert av Rev. dato Med hjemmel i Avsnitt 1. Heidi 1.sept 2014 Lynnebakken KST vedtak, jfr sak 50/14, 79/14 og 90/14 2. Erling Kristiansen

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

VEDTEKTER FOR INNHERRED KOMMUNESAMARBEID, BRANN OG REDNING

VEDTEKTER FOR INNHERRED KOMMUNESAMARBEID, BRANN OG REDNING VEDTEKTER FOR INNHERRED KOMMUNESAMARBEID, BRANN OG REDNING KAP. 1. SAMARBEIDETS FIRMA/RETTSLIGE STATUS 1.1 Innherred kommunesamarbeid, brann og redning (heretter kalt Innherred brann og redning) er et

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg

Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg Erfaringer fra arbeidsgruppen Wenche Myhrvold Olsen Miljø- og avløpsrådgiver Norsk Vanns fagtreff 24. oktober2017 Eidsberg kommune Blir fra 01.01.2020 en del av Indre

Detaljer

Verdal Brannvesen 1867-1922

Verdal Brannvesen 1867-1922 Verdal Brannvesen 1867-1922 Av Erling Bergh FORORD I lokalhistoriske fremstillinger har kommunalteknikken oftest fått beskjeden omtale. Dette er egentlig beklagelig, for her finner man mange av de ting

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Nøkkeltall ABBV 2010 (2009) Samlede utgifter 115 (120) millioner * Overføringer 67 (67) millioner Salgsinntekter 24 (22) millioner Bruk av fond 8

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Årsverk i bruk. August September Oktober November Desember Januar Februar Mars

Årsverk i bruk. August September Oktober November Desember Januar Februar Mars 9 Årsverk i bruk 8 7 6 5 4 3 2 Teknisk drift Ressurssenter helse, omsorg og velferd NAV Øra pleie- og omsorgsdistrikt Vinne og Vuku pleie- og omsorgsdistrikt Ressurssenter oppvekst Kultur Vinne og Ness

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

Denne var i bruk som byens brannstasjon frem til 1986, da brannvesenet ble flyttet til en ny og moderne brannstasjon i Torridalsveien 39.

Denne var i bruk som byens brannstasjon frem til 1986, da brannvesenet ble flyttet til en ny og moderne brannstasjon i Torridalsveien 39. I 1862 ble det i Christiansand, som den andre byen i Norge, opprettet et fast brannkorps med heltidsansatte brannfolk. Den første tiden hadde korpset opphold i ulike midlertidige lokaler rundt byens torg.

Detaljer

GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I RINGSAKER KOMMUNE

GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I RINGSAKER KOMMUNE GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I RINGSAKER KOMMUNE (Vedtatt av KST den 14.12.2011, ved kst.sak nr 082/11, satser justert per 1.1.2013, ved kst.sak 107/12, satser justert per 1.1.2014 ved kst.sak

Detaljer

MOVAR IKS REPRESENTANTSKAPSMØTE NR

MOVAR IKS REPRESENTANTSKAPSMØTE NR MOVAR IKS REPRESENTANTSKAPSMØTE NR. 1 2016 År 2016, onsdag 11. mai avholdt representantskapet i MOVAR IKS ordinært møte på Vansjø Vannverk. 16 medlemmer til stede av 16: Av medlemmene møtte: Av vararepresentantene

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455194. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom REVISJON AV SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste inngått mellom KS og Fagforbundet Delta Norges Ingeniørorganisasjon Tekna Det norske Maskinistforbund

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 5/17 UTSKIFTING AV BIL I FORBINDELSE MED FEIING OG TILSYN 6/17 UTSKIFTING AV BIL I BEREDSKAPSAVDELINGEN BRUK AV FOND

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 5/17 UTSKIFTING AV BIL I FORBINDELSE MED FEIING OG TILSYN 6/17 UTSKIFTING AV BIL I BEREDSKAPSAVDELINGEN BRUK AV FOND Lillehammer kommune Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen MØTEINNKALLING Utvalg: Brannstyret i Lillehammer Region Møtested: Lillehammer Brannstasjon Møtedato: 20.02.2017 Tid: 14.00-15.30 Eventuelt

Detaljer

DEL 1: VAKTSENTRAL DEL 2: PATRULJE

DEL 1: VAKTSENTRAL DEL 2: PATRULJE Brannmester manus JHV Av Glenn André Viste Bøe (mai 2011) Rollebeskrivelse: En Brannmester er et forbilde. Brannmesteren er sikker i sin sak, og er forberedt på alle situasjoner. Oppstår det et problem,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll

Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll 05.12.2016 Behandlet av: Styret Brannstasjonen Mandal Tidspunkt kl: 18.00 20.45 Fra saksnr.: 16-20 Til saksnr.: 16-27 Tilstede: Thorstein Dyrstad, Lars Tjelland, Sebastian

Detaljer

Reglement for godtgjørelse ved kommunale ombuds og tillitsverv

Reglement for godtgjørelse ved kommunale ombuds og tillitsverv Reglement for godtgjørelse ved kommunale ombuds og tillitsverv ble vedtatt av Vefsn kommunestyre 18.12.1991 og gjøres gjeldende fra 1. januar 1992. Endret i kommunestyret 19.10.94 og gjøres gjeldende fra

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS

Drammensregionens brannvesen IKS Drammensregionens brannvesen IKS Drammen kommune Formannskapet 08.04.2014 Drammensregionens brannvesen IKS 1 Temaer Kort om Drammensregionens brannvesen IKS. Presentasjon av regnskap og resultater. Angi

Detaljer

Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak. 80/15 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 04.06.2015

Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak. 80/15 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 04.06.2015 Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 80/15 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 04.06.2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: ingen Oppkjøp av eiendommer

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget

Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 17.01.2014 2013/5150-1736/2014 / M74 Saksbehandler: Torleiv Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesutvalget 11.02.2014 HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Eiermøte med Asker 2013 Årsregnskap 2012 Mindreforbruk drift = 4 149 837 Positivt premieavvik på 2,6 millioner Utsatte prosjekter på til sammen 0,9 millioner «Reelt» mindreforbruk

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst! 2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Møteprotokoll ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 15:30.

Møteprotokoll ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 15:30. ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Rådhuset, Hokksund Dato: 22.03.10 Tidspunkt: 15:30 Møteprotokoll Følende medlemmer møtte: øyvind Birkeland Magne Ødegård Marianne Mortensen Egil Eriksen

Detaljer

4. Godtgjøringsreglement for folkevalgte i Ringsaker kommune

4. Godtgjøringsreglement for folkevalgte i Ringsaker kommune 4. Godtgjøringsreglement for folkevalgte i Ringsaker kommune 1. Fast godtgjøring og møtegodtgjøring 1.1 Begrepet møte etter dette reglementet Med møte menes etter dette reglementet møter i styrer, råd

Detaljer

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen Fra Mannskapet i Skaun brann- og redningstjeneste ved tillitsvalgt og verneombud Til Brannsjef Leif Harald Bremnes Børsa, 9. november 2016 Teknisk sjef Frøydis Aarnseth Aalbu Rådmann Jan-Yngvar Kiel Kopi:

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I RINGSAKER KOMMUNE

GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I RINGSAKER KOMMUNE GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I RINGSAKER KOMMUNE (Vedtatt i kommunestyret den 24.mai 2006, sak nr.53/06, overskrift endret i Fsk-sak 199/06, satser sist endret i Kst-sak 093/09) 1. FAST GODTGJØRING

Detaljer

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429750 Kommunal forskrift for vann og avløpsgebyrer Vedtatt av kommunestyret i Klepp kommune den 22. mars.2010 med hjemmel i Lov om kommunale

Detaljer

Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår

Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår REVIDERING Rv. nr. Revidert av Rev. dato Med hjemmel i Avsnitt 1. Heidi Lynnebakken 1.sept 2014 KST vedtak, jfr sak 50/14, 79/14 og 90/14 2. Erling Kristiansen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

RETTSBOK. for VOLDGIFTSRETTEN. Ar 2002 den 11.januar ble rett holdt i Karmsund tingretts lokaler, Haugesund.

RETTSBOK. for VOLDGIFTSRETTEN. Ar 2002 den 11.januar ble rett holdt i Karmsund tingretts lokaler, Haugesund. RETTSBOK for VOLDGIFTSRETTEN Ar 2002 den 11.januar ble rett holdt i Karmsund tingretts lokaler, Haugesund. Rettens medlemmer: Sorenskriver Bjørn Solbakken, formann Lege Johs Vatne Lege Norvald Lundetræ

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2 Dødsfallsforsikring INNHOLD 1. Hvem forsikringen gjelder for... 2 2. Når forsikringen gjelder... 2 3. Opplysningsplikt ved tegning og konsekvenser av å gi uriktige opplysninger... 2 4. Forbehold om tilpasning

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 16.02.2011 Tid: Kl. 09.00 15.00. Gerd Myklebust Wang

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 16.02.2011 Tid: Kl. 09.00 15.00. Gerd Myklebust Wang Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 16.02.2011 Tid: Kl. 09.00 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Reidar

Detaljer

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg LOPPA KOMMUNE Vedtekter for kommunale vann- og avløpsanlegg Vedtatt i Loppa kommunestyre 12. desember 1994 A. Reglement for tilknytning Kap. I Alminnelige bestemmelser 1 Vann- og avløpsanleggene eies av

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere.

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere. Møter i Beisfjord Vannverk 1946 1958 Møte 1: 31.05.1946 Møte ang. vannverk i Beisfjord Den 31/05-46 møtte en komité fra sørsiden, bestående av Bertheus Antonsen og Karl Antonsen med en komité fra nordsiden,

Detaljer

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015.

VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.03.2015 Ref. nr.: 14/88726 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 12/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Kommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016000481 Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786

Saksframlegg. Trondheim kommune. MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786 Saksframlegg MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Kontrollkomiteen vedtar med bakgrunn i endrede forhold i Kontrollkomiteens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet KLAGE PÅ FORMANNSKAPSSAK NR. 83/15 DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR RAKKESTAD

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Gjennomgang av Næringsfondet i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 25.03.2010 37/09 Kontrollutvalget 03.12.2009

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Tor-Petter Abelsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Tor-Petter Abelsen MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 27.10.2011 Tid: 14:00 16:40 Til stede: 9 representanter. Kristin Hildrum forlot møtet under behandling

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. Knut Birger Bakken Tlf , eller på epost

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. Knut Birger Bakken Tlf , eller på epost Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen MØTEINNKALLING Utvalg: Brannstyret i Lillehammer Region brannvesen Møtested: Lillehammer brannstasjon Møtedato: 04.06.2014 Tid: 14:00-15:30 Eventuelt forfall

Detaljer

BESVARELSER, GRUPPE 1

BESVARELSER, GRUPPE 1 BESVARELSER, GRUPPE Distriktsrepresentant Merete Tore Per E Åse Sven Reijo Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 4 9 9 3 Fin 3 2 3 Jan Nils Ivar Alle forslag. Oppgave A + A2 (oppgave A3 +

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR I RØYKEN KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR I RØYKEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR I RØYKEN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2013 Innhold 1. Reglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Omfanget av det som

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. GJELD - Informasjon om invaliditetsdekning. Forsikrede tegnet i 1985 en gjeldsforsikring som omfattet en ren dødsrisikodekning. I juni 89 ble det

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Ørland kommune Arkiv: M /3642 Ørland kommune Arkiv: M70-2007/3642 Dato: 12.11.2007 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johan Uthus Saksnr Utvalg Møtedato 08/1 Komite for næring og drift - Ørland kommune 14.01.2008 Kommunestyret - Ørland kommune

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Menighetssenter Idrettshall/-anlegg Skole INNLEDNING Vi vil med dette heftet prøve å fortelle dere hvordan vi har jobbet med forslag

Detaljer

STRAND KOMMUNE SITT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE

STRAND KOMMUNE SITT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE STRAND KOMMUNE SITT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE Vedtatt av Strand kommunestyre 22.02.2017 Behandlet i sak 012/17 JpId: 17/5257 INNHOLD 1. PRINSIPP FOR GODTGJØRING... 3 1.1 Ordfører... 3 1.2.

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Referat fra styremøte i Østre Agder fredag 18.september 2015 i Grimstad rådhus

Referat fra styremøte i Østre Agder fredag 18.september 2015 i Grimstad rådhus Til Styremedlemmer mfl i Østre Agder Arendal 28.september 2015 Referat fra styremøte i Østre Agder fredag 18.september 2015 i Grimstad rådhus Følgende møtte: Ordfører Jan Dukene, Tvedestrand kommune, Ordfører

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRING FOR KOMMUNALE OMBUD I ELVERUM KOMMUNE

REGLEMENT FOR GODTGJØRING FOR KOMMUNALE OMBUD I ELVERUM KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRING FOR KOMMUNALE OMBUD I ELVERUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 30.09.2015 i utvalgssak 094/15 og sist endret i kommunestyremøte 17.12.2015 i utvalgssak 117/15. 1 1. GENERELLE

Detaljer

1. Kontrollutvalget ber om å få tilsendt kopi av alle. Lagt inn i årsplanen tilsynsorganer. tilsynsrapporter etter tilsynsbesøk i kommunen.

1. Kontrollutvalget ber om å få tilsendt kopi av alle. Lagt inn i årsplanen tilsynsorganer. tilsynsrapporter etter tilsynsbesøk i kommunen. 5.3.07 1/07 Referater og orienteringer. Kontrollutvalget tar referatene og orienteringen til etterretning. 2/07 Informasjon fra enhetene Kontrollutvalget tar enhetenes redegjørelse til teknisk sektor og

Detaljer

Storholtan borettslag

Storholtan borettslag 1 Storholtan borettslag Innkalling til ordinær generalforsamling torsdag 06. juni 2013 kl 18:00 Sted: Stangnes 8-13, tidl. Stangnes Barneskole Stemmerett har andelseiere eller personer med fullmakt. Ingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/4164-1 Arkiv: M75 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Sakstittel: LOKALISERING AV 110 SENTRALEN Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret i Asker og Bærum Brannvesen IKS. Per Anders Owren Øyvind Rideng Lisbeth Sæther Storli styreleder nestleder fast medlem

MØTEPROTOKOLL. Styret i Asker og Bærum Brannvesen IKS. Per Anders Owren Øyvind Rideng Lisbeth Sæther Storli styreleder nestleder fast medlem Asker og Bærum brannvesen IKS MØTEPROTOKOLL Styret i Asker og Bærum Brannvesen IKS Møtested: Isi øvelsesanlegg Møtedato: 13.06.2016 Tid: 18:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 13.04.2011 Tid: Kl. 10.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE PARTISTØTTE TIL FOLKEVALGTE I FROGN KOMMUNE, GJELDENDE FRA 1.1.2008. 1 GODTGJØRELSE TIL ORDFØRER 1.1 Fast godtgjørelse Ordføreren ytes godtgjørelse tilsvarende 93 % av stortingsrepresentantenes

Detaljer

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak Hvilken bistand kan NVE gi? NVE kan gi bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å redusere

Detaljer

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Forurensningsloven 22. (krav til utførelse av avløpsanlegg) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette nærmere krav til avløpsledning, herunder om den skal være lukket

Detaljer

BAKGRUNN OG INNLEDNING

BAKGRUNN OG INNLEDNING BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/30/3/232 Jon A. Tøndevoldshagen

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/30/3/232 Jon A. Tøndevoldshagen Takstnemnda for eiendomsskatt, eiendomsskattekontoret Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/30/3/232 Jon A. Tøndevoldshagen 08.02.2017 Innføring av eiendomsskatt i hele kommunen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer