Formannskapets sakliste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapets sakliste 02.02.04"

Transkript

1 Page 1 of 28 Formannskapets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 0010/04 03/02488 EIENDOMSSKATT - UNNTAKSREGLER - EIENDOMSSKATTELOVEN /04 02/00666 RESTRUKTURERING AV UTBYTTE/RENTER FRA HAUGALAND KRAFT 0012/04 04/00130 MIDLERTIDIG VIDEREFØRING AV LABORATORIEDRIFT OG MILJØRETTET HELSEVERN 0013/04 03/03307 SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING FOR BRENNEVIN - GUTENBERG AS, KLAGE PÅ AVSLAG 0014/04 03/03482 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL IFM SOMMERREVY UKE GUTENBERG 0015/04 04/00398 SKJELLSANDOPOPPTAK VED FEØY OG VISNES FORLENGELSE AV KONSESJON 0016/04 03/03366 SØKNAD OM KJØP AV TOMT/OPSJON PÅ VESTHEIM/BYGNES- SØKER: BJØRN EMIL OLSEN OG STEINAR OLSEN 0017/04 03/03240 FYLKESDELPLAN FOR KULTURVERN, NATURVERN, FRILUFTSLIV OG IDRETT 0018/04 04/00262 REFERATLISTA 0019/04 04/00244 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen (s)

2 Page 2 of 28 sign. Sak 0010/04 Side 6 av 56 Sak 0010/04 EIENDOMSSKATT - UNNTAKSREGLER - EIENDOMSSKATTELOVEN 7 Side 2 av 56 Saksbehandler: Bjørg Halleraker Einarsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 03/02488 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0010/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1 Vedtak i sak , oppheves. Nye boligbygg skal ikke fritas eiendomsskatt i 5 år. 2 Landbruks- og skogbrukseiendommer takseres kun for våning-/bolighus med passende tomt, og beskattes med skattesats 0,7%. Vedtaket gjelder fra SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken gjelder forslag til endring og justering av særreglene, for nye boligbygg og landbruks- og skogbrukseiendommer, for eiendomsskatt. Disse reglene har ikke vært vurdert eller endret på lang tid. Likhetsprinsippet står sentralt i eiendomsskatteloven, og en lik og rettferdig skattlegging er målet. Bestemmelser som gir særordninger for noen, kan lett skape tolkningsproblemer og grensekonflikter for andre. Eiendomsskatt er regulert i Eiendomsskatteloven av 6.juni Det er loven med forarbeider, samt rettspraksis, som setter betingelsene for utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven inneholder særbestemmelser som gir kommunestyre anledning til å frita helt eller delvis for eiendomsskatt innenfor gitte kriterier. Dette er "kan-regler" som gir rett, men ikke plikt, til unntak. Kommunestyret står helt fritt om de vil bruke disse mulighetene Eskl. 7 gir. Eiendommer som kan unntas fra skatteplikt omhandles i Eiendomsskatteloven 7: "Kommunestyret kan fritaka desse eigedommane heilt eller delvis for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år fra den tid bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i lova som styret i kommunane 25, kan få fullmakt til å avgjera einskilsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. Det er høve til å fastsetja at eigedomsskatt berre skal svarast av ein del av takstverdet for eigedomar av dei sistnemnde slaga." Det er bruk av eiendomsskatteloven 7 c og e denne saken gjelder. I. Eiendomsskatteloven 7 c - nye boligbygg. Karmøy kommunestyre gjorde i sak følgende vedtak:

3 Page 3 of 28 "Karmøy kommunestyre vedtar at husbankfinansierte eiendommer, og eiendommer som i hovedtrekkene fyller de arealkrav som Husbanken setter til PSV-belånte boliger, med virkning fra 1. januar 1984 skal fritas for eiendomsskatt i 5 år, etter at boligen er ferdig. Husbankbelånte eiendommer som i hovedtrekkene fyller arealkravene for finansiering i Husbanken og som faller utenfor denne ramme, belastes med eiendomsskatt med fra 1. januar 1984." Likhetsprinsippet er sentralt, og denne "5-årsregelen" er etter hvert blitt vanskelig å praktisere ut fra vedtak gjort i Begrepet husbankhus har ikke den samme betydning i dag som på 80-tallet, og PSV-lån hører til historien. Arealkrav gitt av husbankregler i 84, gir i dag tolkningsproblemer. Kommunestyret må av den grunn nå vurdere om det skal gis fritak for eiendomsskatt i medhold av eiendomsskatteloven 7 c. II. Eiendomsskatteloven 7 e - landbruks- og skogbrukseiendommer. Eiendomsskatteloven inneholder enkelte særbestemmelser for landbruks- og skogbrukseiendommer. I tillegg til 7 har også eskl. 11 og 13 regler for beskatning av landbrukseiendommer. Eskl. 11 setter maksimal skattesats til 0,4%, mens 13 angir skattesatsøkningen fra det ene året til det andre kan bare være 0,1% (og ikke 0,2% som for andre eiendommer). Eiendomsskatteloven sine pålegg gitt i 11 og 13 blir fulgt, men muligheten som 7e gir, er ikke i bruk. I forbindelse med gjennomføring av kommunestyrevedtak, i sak 96/01 utvidelse/regulering av eiendomsskattegrensene, viste det seg vanskelig å framskaffe grunnlagsmateriale for disse eiendommene. Dessuten krevde det uforholdsmessig store resurser. På dette grunnlag ønsker rådmannen å belyse de muligheter lovverket gir i eksl. 7 e for taksering av landbrukseiendommer. Særbestemmelsene for landbruks- og skogbrukseiendommer gjelder ikke våningshus med naturlig tilhørende tomt. Dette framgår ikke direkte av ordlyden i bestemmelsen, men av forarbeidene, jfr. Ot.prp. br 44( ) s.13 og av kjennelse inntatt i Rt s Vedlagt følger kopi av Ot. Prp. Nr. 44 ( ) s.13 og RT.1991 s.797 og kommunestyrevedtak, sak Følgende problemstilling drøftes: 1. Skal landbruk eller skogbruk fritas for eiendomsskatt, men takseres/beskattes for bolig-/våningshus med passende tomt med skattesats 0,7% eller 2. beholde dagens ordning. Hele gardsbruk/skogbruk takseres og beskattes med skattesats 0,4% eller at, 3. bolighus/våningshus med passende tomt beskattes med skattesats 0,7% og resten av eiendommen takseres og beskattes med skattesats 0,4%. Saksopplysninger: I. Eiendomsskatteloven 7 c - nye boligbygg. Etter eiendomsskatteloven 7 c kan kommunestyret vedta at alle nye boligeiendommer skal fritas for eiendomsskatt i 20 år fra boligen er ferdig. Dette gjelder altså kun for nye boligbygg. Kommunestyret gjorde i 1984 vedtak om at boliger som var finansiert ved lån i Den norske Stats Husbank og /eller hadde areal som infridde de aralkrav husbanken satte, skulle fritas for eiendomsskatt i inntil 5 år. Husbanken har ikke den samme betydning i dagens samfunn som på 80- tallet, og husbanken sine PSV-lån hører til historien. Husbankhus var et begrep som indikerte nøktern boligstandard innenfor gitte arealrammer. Disse vilkåra ga rett til gunstige boliglån i Den norske Stats Husbank. Det ble bygget svært mange boliger som var finansiert gjennom husbanken (inkl. PSV-lån) på 70 og 80-tallet. Tidas utvikling nødvendiggjør en gjennomgang, og etter rådmannen sitt syn, endring av reglene. Rådmannen ønsker et regelsett som samsvarer med dagens kommune. Reglene må være slik at det er mulig å ivareta likebehandling etter rimelig enkele prinsipper, og unngå grensekonflikter. Kommunen har i dag gode EDB-systemer som gjør administrasjonsarbeidet lettere og enklere, men beregningsreglene som kommunestyrevedtaket bygger på, er forandret. Dersom kommunestyret ønsker å benytte eiendomsskatteloven 7 c er det flere alternative løsninger. Alternativer. 1. Firtak for husbankfinansierte boligbygg. Dagens husbankregler har et sosialt tilsnitt og er tiltenkt grupper som ellers kan ha vanskelig for å finansiere egen bolig. En slik ordningen vil bli administrert gjennom boligkontoret ved tekn.etat. Dersom en bruker denne modellen, og setter som vilkår at innvilget/utbetalt husbanklån via boligkontoret sine regler, kan disse boligbygga fritas for eiendomsskatt i opptil 20 år. 2. Med et arealkrav (BRA).

4 Page 4 of 28 Fritak for eiendomsskatt for boligbygg som tilfredsstiller et maksimum areal, en gjennomsnittsbolig, kan være et alternativ. En modell kan være å koble areale mot det gjennomsnittsarealet en har ved avgiftsberegning. Her har en valgt en trappemodell som setter 186 m2 BRA som første trinn i modellen. En innvending mot dette er at vi får mange grensekonflikter og et forklaringsproblem i forhold til valgte areal. Fritaket gjelder kun for nye boligbygg, og er som en "bostøtte" der vilkåret for å få denne kun bygger på boligen sitt areal. 3. Fritaksreglen gitt i Eskl. 7 c utgår. Fritaksreglene gjelder kun nye boligbygg. Ut fra likebehandlingshensyn og for å forenkle behandlingen bør eskl. 7c utgå. Ingen tolkningsproblematikk og lett å administrere. Økonomi. "Subsidiert" eiendomsskatt utgjør i dag ca. kr pr. år. Bortfall av fritaksregelen, 5-årsregelen, vil gi økte inntekter tilsvarende. Det vil også bli en besparelse i tid/arbeid til administrasjon av reglene. Rådmannens vurdering: Ut fra likhetshensyn bør ordningen for fritak for eiendomsskatt på nybygg oppheves. Det er vanskelig å argumentere for at eiere av nye boligbygg skal betale mindre eiendomsskatt enn andre. Dersom en likevel velger en slik ordning, er det viktig at den er forankret i et regelverk der formålet er definert. Fritak for eiendomsskatt for en gruppe er som en bostøtte til disse. Husbanken har i dag en klar sosial profil. Dersom en skulle velge å bruke fritaksordningen for en gruppe, kan denne velges ut fra den intensjonen husbanken nå har. Dersom en i tillegg skal legge et maksimum arealkrav (BRA) til grunn, vil det bli en grensediskusjon. Slike særregler gir grensedragninger som kan gi grobunn for uenighet og mye administrasjon. II. Eiendomsskatteloven 7 e - LANDbruks- og skogbrukseiendommer. Eiendomsskatteloven inneholder enkelte særbestemmelser for landbruks- og skogbrukseiendommer. I tillegg til 7 innehar også eskl. 11 og 13 regler for beskatning av landbrukseiendommer. Eskl. 11 setter maksimal skattesats til 0,4%, mens 13 agir at satsøkningen fra det ene året til det andre kan bare være 0,1% (og ikke 0,2% som for andre eiendommer). Disse særbestemmelsene for landbruk- og skogbrukseiendommer gjelder ikke våningshuset med naturlig tilhørende tomt. Dette framgår ikke, i alle fall ikke direkte, av ordlyden i bestemmelsen, men av forarbeidene til loven. Det vil si at disse eiendommen strengt tatt skulle vært beskattet med skattesats 0,7% for "våningshus og passende tomt". Gardsbruket eller skogbruket, med landbruksbygniger, innmark, utmark m.v. beskattet med skattesats 0,4%. Det er denne delen (driftsdelen) kommunestyret kan frita, helt eller delvis, for eiendomsskatt jfr. eskl. 7 e. I Karmøy takseres hele landbrukseiendommen under ett. Alle bygningene, gard og grunn, innmark og utmark, til en totale eiendomsskattetakst som beskattes med skattesats 0,4%. I arbeidet med gjennomføring kommunestyrevedtak 96/01 utvidelse/regulering av eiendomsskattegrensene, utgjorde taksering av landbrukseiendommer en uforholdsmessig stor og tidkrevende jobb. Av de ca eiendommene som måtte gjennomgås innenfor de nye sonene, utgjorde landbrukseiendommer ca. 700 eiendommer. På grunn av landbrukseiendommene sin beskaffenhet, og fordi vi hadde dårlige GAB-data om disse, ble det nedlagt minst like mye arbeid i å taksere disse som de resterende ca eiendommene. Takstnemnda, i samarbeid med landbrukskontoret, la også ned et stort arbeid med å taksere disse Jobben er gjort, men erfaringene og kunnskapen som en fikk gjennom dette arbeidet ga grunnlag for nærmere undersøkelse av regelverket. Praktiske og administrative hensyn må også trekkes inn i vurderingen, særlig når intensjonen/formålet er å ivareta likhetsprinsippet ut fra gjeldene regelverk. Alternativer. Landbruks- og skogbrukseiendommer består normalt av en driftsdel og et vånings- eller bolighus. Når det gjelder landbruk eller skogbruk, kan kommunestyret frita disse for eiendomsskatt. Unntatt er bolighus med en passende tomt. Denne delen skal takseres/beskattes, på lik linje og etter samme vilkår, som andre eiendommer innenfor kommunen sine eiendomsskattegrenser. Jfr. Ot.prp.br 44 ( )s.13 og RT s Gardsbruk eller skogbruk takseres kun for våning-/bolighus med passende tomt, og beskattes med skattesats 0,7%. Jfr. Eskl. 7 e. Denne løsningen blir brukt i svært mange kommuner. 2. Beholde dagens ordning, hele gardsbruket/skogbruket takseres, og beskattes med skattesats 0,4%. Det er etter denne modellen landbrukseiendommene er taksert og beskattet i Karmøy helt siden innføringen av eiendomsskatt på 70-tallet. Dette i seg selv gir ingen grunn til endring, men som overfor nevnt var det under arbeidet

5 Page 5 of 28 med å taksere landbrukseiendommene i forbindelse med eiendomsskattegrenseutvidelsen i 2001, at det ble virkelig synlig hvor uforholdsmessig mye arbeid/resurser som gikk med til taksering av disse. Når en da vet at mange av disse eiendommene ligger i yttergrensene av skatteområdet, at de ofte består av mange landbruksbygninger, både innmark og utmark, også at takstgrunnlaget er lavt, kan hensikten kostnaden med administrasjonsarbeidet bli store. Det bør derfor etter rådmannen sitt syn vuredres alternative løsninger. 3. Bolig-/våningshus med passende tomt beskattes med skattesate 0,7%, resten (jordbruk-/landbruksdelen) beskattes med skattesats 0,4%. Dette er modellen som blir brukt når ikke fritaksregelen i 7e er i bruk. Å gå over til denne vil gi en skatteøkning for landbrukseiendommene. Økonomi. De nevnte modellene vil sannsynligvis ha liten økonomisk konsekvens når det gjelder kommunen sine inntekter eller skattens størrelse for den enkelte. Unntaket er dersom en velger som angitt under pkt. 3 som helt klart vil gi både økte inntekter for kommunen og større utgifter for grunneierne. Eksempel: Areal: Innmark, utmark, beite, osv. 152 da takst kr Bygninger: Bolig, Hus for dyr, landbruksbygg, landbruksgarasje " Sum landbrukstakst Kr Eiendomsskatt pr år etter dagens modell: kr x 4o/oo = kr Bolighus kr Tomt " Sum takst kr Eiendomsskatt pr år etter etter modell 1: kr x 7o/oo = kr Dette eksemplet er en reell landbrukseiendom, tilfeldig valgt ut fra de landbrukseiendommene som ble taksert etter siste grensejustering. Men disse eiendommene er også ulike, både i antall bygninger og areal. Noen landbrukseiendommer består av bolig-/våningshus, en liten landbruksbygning (kanskje i dårlig stand og med lav takst), og der drifta består i beite for noen få dyr. I slike tilfeller vil nok skatten øke ved at skattesatsen blir 0,7% av takst for bolig med grunn. Rådmannens vurdering: Å få til en rettferdig eiendomsskattelegging er vanskelig, men likhetsprinsippet er helt sentralt. For å få til dette, er enkle takseringsregler, med hjemmel i lovverket, og med færrest mulig særregler, ofte det beste hjelpemiddlet. Store deler av landbrukseiendommene sine utmarskområder er også LNF-områder og har lav takstverdi. Grunneierne opplever det som urimelig og urettferdig å måtte svare eiendomsskatt for utmarksområder. Takstene er lave, men for noen kan "prinsippet" være vanskelig å akseptere. Det har derfor vært mange henvendelser med dette som tema. Tre modeller er gjennomgått. Hensikten er å belyse de mulighetene lovverket gir for jordbruks-/landbrukseiendommer. Rådmannen sitt mål er å få til en forenkling i takseringsreglene som er forenlig med likhetsprinsippet. Modell 1, gardsbruk eller skogbruk fritas for eiendomsskatt, men takseres/beskattes for våning-/bolighus med en passende tomt på lik linje og samme vilkår som andre eiendommer innenfor kommunen sine eiendomsskattegrenser. Denne modellen ivaretar likhetsprinsippet samtidig som eiendommene bidrar på lik linje med boligeiendommene som er innenfor eiendomsskattegrensene. Konsekvenser. Ved uvidelsen av eiendomsskattegrensene ble grensene trukket slik det var mest hensiktmessig. En del flere landbrukseiendommer ble beskattet. Det framgår av saksutredningen, sak 96/1, at ved å ta i bruk Eskl. 7 e, kunne en justere for driftsdelen for disse. Takseringsjobben er gjort, men ved å forenkle regelverket, vil administrasjonene av disse, samt "rettferdigheten" i eiendomstaksten, bli mer forståelig for folk flest. Rådmannens kommentarer: Dette er en sak som omhandler regelverket for eiendomsskatten. Alle eiendommene som ligger innenfor kommunen sine eiendomsskattegrenser skal bidra med eiendomsskatt. Likhetsprinsippet er sentralt, og for å ivareta dette prinsippet, er det viktig å ha regler som er enkle å tolke og forstå. Jo flere særordninger der er, desto flere "grensekonflikter" legges det opp til. Karmøy kommune har etter grensejusteringen i 2001 eiendomsskatt for ca % av alle eiendommene i

6 Page 6 of 28 kommunen. Dette oppleves som "rettferdig" av mange. Det vil alltid være noen som bor i grenseområder, har bygget et bolighus med et areal i "grenseland" eller driver jordbruk i "grenseland". Regler som for enkelte kan oppleves som urimlige, vanskelige å forstå, bør unngås. Men krav om et visst skjønn vil det alltid være i slike saker. Det er reglene gitt i eskl. 7 c og e saken gjelder. Dette er regler som kommunestyret kan velge om det vil bruke. Rådmannens konklusjon: Eksl. 7 c - NYE BOLIGER Fritaksregler med et arealkrav som vilkår synes uhensiktsmessige. Det er eiendommen som beskattes og det er eieren til en hver tid som har ansvaret for skatten. Dessuten er det kun nybygg reglen gjelder for, og i Karmøy kommune har disse hatt fritak for eiendomsskatt i 5 år. Å sette arealkrav som vilkår for skattefritak, kan ikke anbefales. Husbanken sitt regelverk er stadig i endring. Å sette som vilkår at boligbygget som er finansiert gjennom husbanken, etter regler gitt av den, kan fort bli uoversiktlig. For de boligbygg som i dag fritas for eiendomsskatt, utgjør det ca. kr i eiendomsskatt pr år. Ved bortfall av fritaksregelen vil eiendomsskatteinntektene øke tilsvarende. Rådmannen konkluderer med at boligbygg ikke lenger skal fritas for eiendomsskatt. Eskl 7 e JORDBRUK-/SKOGBRUKSEIENDOMMER De fleste jordbruks- og landbrukseiendommene som blir beskattet har en sentral beliggenhet, eller er kommet innenfor eiendomsskatteområdet ut fra en hensiktmessig avgrensing av eiendomsskatteområdet. Dersom regelverket kan forenkles rundt det å taksere og administrere vedlikeholdsarbeidet med eiendomsskatten, og samtidig ivareta lovligheten og likhetsprinsippet, vil jeg anbefale at vi tar i bruk eskl. 7 e. Min konklusjon er at jordbruk- og skogbrukseiendommer skal fritas for eiendomsskatt, men takseres/beskattes for bolig- og/eller våningshus med passende tomt. Denne endringen vil ha liten, eller kanskje ingen, økonomisk konsekvens. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0011/04 Side 12 av 56 Sak 0011/04 RESTRUKTURERING AV UTBYTTE/RENTER FRA HAUGALAND KRAFT Side 7 av 56 Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 02/00666 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0011/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale om restrukturering av utbytte/rente fra Haugaland Kraft etter et opplegg slik som skissert i vedlagte saksforelegg. Investering i underliggende obligasjoner (CLN) skal skje gjennom Statkraft. 2. Karmøy kommunestyre samtykker i at Karmøy kommunes finansreglement pkt E, i denne saken kan fravikes ved at ordene: "Kredittrating tilsvarende A kategorien, eller bedre" byttes ut med "kredittrating tilsvarende BBB kategorien, eller bedre".

7 Page 7 of 28 SAKSFRAMSTILLING Innledning: I henhold til avtale skal eierkommune i Haugaland Kraft årlig få utbetalt til sammen kr. 120 mill. i form av utbytte og renter på lån fram til og med I en senere avtale er dette beløpet redusert med kr. 7,5 mill. på grunn av deltakelse i utbygging av rullebaneforlengelsen på flyplassen. Karmøy kommunes andel av utbetalingen fra Haugaland Kraft er 44,84%, eller ca. kr. 50,4 mill. av summen på Dette betyr at Karmøy kommune fra 2004 og fram til 2011 årlig får utbetalt ca. kr. 50,4 mill. i renter/utbytte fra Haugaland Kraft. Da kommunens kredittvekting gjør at kommunene kan skaffe seg billigere kreditt enn andre, og samtidig plassere til like vilkår, kan dette forholdet utnyttes til å få en meravkastning (merinntekt) fra de årlige kontantstrømmene fra Haugaland Kraft. Denne meravkastningen vil for Karmøy kommune kunne utgjøre ca. kr. 31 mill. ved utløpet av Meravkastningen kan også tas ut årlig, men da vil summen av de årlige utbetalingene være lavere enn kr. 31 mill. Kort beskrivelse av framgangsmåten. De årlige kontantstrømmene fra Haugaland Kraft blir med en viss rentesats, omregnet til en "dagens verdi" av disse kontantstrømmene, dvs. at de årlige summene neddiskonteres til en nåverdi av disse summene. På vegne av kommunen tas det opp en slik nåverdi fra finansmarkedet basert på den avtalte pengestrøm fra Haugaland Kraft (nullkupongswap). Med dagens nivå på årlig utbetaling på ca. 50,4 mill., og rentenivå, vil dette bli en nåverdi på ca. 330 mill. Denne frigjorte nåverdien plasseres tilbake i finansmarkedet for eksempel ved kjøp av et visst antall obligasjoner enten direkte eller indirekte. En vil da kunne oppnå en avkastning på ca. Nibor +1,5%, slik at det årlige utbetalingsbeløpet kan økes fra ca. 50,4 mill. til ca. 53,3 mill., eller alternativt få utbetalt denne meravkastnigen som en engangssum på ca. kr. 31 mill. etter 8 år. Noen definisjoner. Nåverdi Dagens verdi av en framtidig kontantstrøm fra virksomheten. Verdien fremkommer ved å omregne den/de fremtidige kontantstrømmene med den gitte rentesats. Nullkupongswap Opptak av en nåverdi basert på en kjent kontantstrøm fra en virksomhet. Med en nullkupongswap mottar kunden hele betalingen fra swapmotparten mot at en den kjente kontantstrømmen fra virksomheten betales til swapmotparten. Rentesikringsavtale Nullkupongswapen tas opp med en fast rente. Fastrenten byttes ut med den flytende rente med referanse i 3 måneders Nibor. Margin Den margin kommunen må betale i tillegg til swaprenten i en nullkupongswap, og den marginen kommunen oppnår på sine plasseringer. Reinvesteringsrisiko Den risiko en investor påtar seg for ikke å kunne matche kontantstrømmer (inn/ut) i en portefølje. Standard & Poor Internasjonalt anerkjent ratingbyrå hvis fremste oppgave er å gi mest mulig objektiv informasjon om låntakere, enten de er stater, kommuner, bedrifter eller lignende. Ratingen deles inn i to kategorier:

8 Page 8 of Investment Grade selskaper, dvs selskaper som sannsynlig vil foreta oppgjør på forfallsdato, og 2. Speculative Grade, dvs selskaper som sannsynlig ikke foretar oppgjør på forfallsdato. Innenfor hver av hovedkategoriene er det igjen flere underkategorier. Lovligheten av salget av framtidige inntekter I utgangspunktet kunne dette salget av framtidige inntekter (nullkupongswapen) kunne betraktes som et lån, og komme i konflikt med kommunelovens regler om lån. I denne sammenhengen vises imidlertid til KRD sitt rundskriv nr. H15/03 om departementets tolkning av dette forholdet, og der refereres fra innholdet i rundskrivet: Sak 02/4393 Kommunelovens 50 nr. 1, jf. 59A nr. 1. Departementet fikk en henvendelse fra et fylkesmannsembete om finansielt salg av konsesjonskraft og forholdet til kommunelovens regler om låneopptak. Bakgrunnen for saken var at en kommune hadde inngått en avtale som sikret prisen på kommunens konsesjonskraft i 10 år framover. Denne kontantstrømmen ble gjennom en rentebytteavtale med en finansinstitusjon avtalt å komme til utbetaling til kommunen gjennom et engangsbeløp tilsvarende kontantstrømmens nåverdi. Revisjonen i vedkommende kommune mente at avtalen måtte likestilles med lån. Departementet tok utgangspunkt i at begrepet lån ikke er definert i kommuneloven, men at begrepet må sees i sammenheng med de hensyn kommuneloven er ment å ivareta, herunder nasjonale hensyn og hensynet til en sunn kommunal økonomiforvaltning. I lys av balansekravet mente departementet at rentebytteavtalen for så vidt har de samme økonomiske realitetene som et lån, men at grunnlaget for bestemmelsen i 50 nr.1, herunder det finansielle ansvarsprinsipp og hensynet til et stabilt aktivitetsnivå i kommunene, tilsier at avtalen ikke kan likestilles med et lån. Risikoen ved en slik restrukturering. Nullkupongswapen Kommunen får utbetalt et beløp i dag mot at kommunen betaler et fast beløp hvert år i 8 år. Nullkupongswapmotparten sitter med all risiko. Kommune har ingen risiko. Rentesikringsavtale For å unngå reinvesteringsrisiko på plasseringssiden kjøpes det en rentesikringsavtale hvor fastrenten i nullkupongswapen byttes om til en rente med referanse i 3 måneders Nibor. Kommunen vil motta en fast kontantstrøm fra en motpart mot at kommunen betaler en annen kontantstrøm. Risikoen for kommunen består i at motparten ikke er i stand til å gjøre opp sin del av forpliktelsen på forfall. Som motparter i rentesikringsavtalen benyttes kun de større finansinstitusjoner som er representert i Norge slik som DNB, Nordea, Danske Bank osv. Disse bankene har en rating i henhold til standarden Standard & Poor fra AA til A -. Kommunens risiko vil således representere disse bankers kredittverdighet. Forvaltningen og plasseringen. Hovedtyngden av risikoen som kommunen pådrar seg ved denne restruktureringen, vil da bli forvaltningen og den kredittrisikoen kommunen pådrar seg ved plasseringen, dvs risikoen for at utstedet (eier) av en eller flere av de obligasjonene kommunen kjøper går konkurs/må innstille sine betalinger. Vi har 2 alternative måter å plassere midlene på: 1. Kjøp av enkelt obligasjoner 2. Investere i en Credit Link notes (CLN) Alternativ 1: Kjøp av enkelt obligasjoner Ved kjøp av obligasjoner bygges det opp portefølje etter følgende retningslinjer. 1: Ca. 1/3 del av porteføljen investeres i henholdsvis A: ansvarlig lånekapital fra norske finansinstitusjoner, B: i ordinære bank/finansobligasjoner og C: i industriobligasjoner. 2: Porteføljen skal bestå av minimum 15 obligasjoner. 3: Renten på obligasjonene skal ha referanse i 3 måneders Nibor. 4: Ved kjøp av obligasjoner i utlandet skal disse terminsikres og renten skal være med referanse i 3 måneders Nibor.

9 Page 9 of 28 (Ingen valutarisiko). Det skal bare erverves obligasjoner som har en rating tilsvarende BBB eller bedre fra Standard &Poor Obligasjonene skal også tilfredstille kommunens retningslinjer for etiske investeringer. Kredittrisikoen ved å kjøpe en portefølje bestående av 15 obligasjoner der ingen har lavere rating enn BBB er liten. I kommunens valgte mix av obligasjoner er den kumulative risiko for ikke betaling av obligasjoner på forfall på ca 1,1% av verdiene på porteføljen ved start. Denne kumulative risikoen reduseres etter hvert som løpetiden i porteføljen går ned. Forvaltningen av disse enkeltobligasjonene. Ved kjøp av enkeltobligasjoner må kommunen sette av ressurser til forvaltningen, enten ved at kommunen utfører tjenesten selv, eller setter den ut til andre. Et forvaltningshonorar vi ligge i intervallen 0,1 til 0,2% av saldo til en hver tid. Uansett organisasjonsform på forvaltningen, krever forvaltningen av enkeltobligasjoner at kommunen fører i sitt regnskap alle transaksjoner knyttet til dette, dvs at bokføringen av obligasjonene kan bli noe omfattende. Som alternativ til kjøp av enkeltobligasjoner kan vi kjøpe en Credit Link Note (CLN) Dette er en obligasjon som inneholder en kredittrisiko fra andre selskaper i tillegg til utsteders kredidttrisiko. CLN er utstedt av svært solide selskaper og gir en renteavkastning som består av 2 ledd: - Utsteders lånerente, som i dette tilfelle er Statkraft. - Underliggende obligasjoners (for eksempel 15 selskaper) lånrente. Fordelen med bruk av en slik obligasjon som investeringsalternativ er at kommunen får tilpasset kredittrisikoen som ønsket gjennom hele perioden. En får også tilpasset forfallsstruktur og oppgjørstidspunkter, samt at kommunen trenger kun å forholde seg til en aktør i verdipapirmarkedet. Ved valg av underliggende obligasjoner legges følgende regler til grunn: - Selskapene skal ha minimum rating BBB eller bedre - Fordeling A- eller bedre 30%, BBB eller bedre 70%. - Selskapene skal ha hatt minimum denne ratingen de siste 5 årene. - Selskapene skal ha eksisteret minimum de siste 10 årene. - Selskapene skal ikke ha vært nedgradert i løpet av de 2 siste årene. - Selskapene skal tilfredstille Karmøys retningslinje for etiske investeringer - Selskapene skal ha sine forretningskontorer innenfor OECD-området. Kommunen som kjøper av en CLN-obligasjon vil kun forholde seg til Statkraft som avtalemotpart og ved at man mottar et årlig avdrag og en årlig rente. Dersom det skulle oppstå en kreditthendelse for et av de underliggende obligasjonene, vil imidlertid kjøper av en CLN motta et oppgjør av Statkraft for 1/15 av obligasjonen, tilsvarende markedsverdi for den underliggende obligasjonen på dette tidspunkt. Dette vil typisk være rundt 50% (statistikk fra S&P), noe som betyr rundt 50% av 1/15 av opprinnelig investering. Verdien av CLN vil tilsvarende bli redusert med en 1/15 og samtidig redusere fremtidige renteinntekter og avdrag men en 1/15. Utfra ratingen fra de selskapene som CLN består av, vil antatt sannsynlighet for en slilk kreditthendelse for porteføljen av underliggende obligasjoner være lik ca. 1,1%. Dersom utstederen av CLN-obligasjonen går konkurs, og dette vil i vårt tilfelle si at Statkraft går konkurs, vil kommunen kun motta et oppgjør for konkursboet i Statkraft. Vi vurderer konkurssannsynligheten til Statkraft som svært lav, som følge av blant annet fremtidsutsiktene i Kraft, statlige eierskap samt Statskraft`s posisjon i kraftmarkedet og for rammebetingelser i samfunnet. Valg mellom disse måter å plassere midlene på. Risikoen ved en slik restrukturering av utbyttet/renter er hovedsakelig knyttet til forvaltningen av nåverdien. Den enkleste forvaltningen vil være en forvaltning av denne nåverdien gjennom en CLN-obligasjon utstedt av Statskraft, med minimum 15 underliggende obligasjoner med lav kredittrisiko, slik som beskrevet ovenfor. Det vil ikke være valutarisiko forbundet med en slik forvaltning, fordi plasseringen skjer i norske kroner, og alle oppgjør, transaksjoner osv. er i norske kroner. Gjennomgang med revisjonen. Opplegget for restruktureringen er gjennomgått sammen med revisjonssjefen som ikke hadde noe å bemerke til opplegget. Avvik fra kommunens finansreglement.

10 Page 10 of 28 Restruktureringsopplegget avviker fra kommunens finansreglement på et vesentlig punkt. I finansreglementets pkt e): står det blant annet "for utenlandske pengemarkeds- og obligasjonsfond forutsettes det en kredittrating tilsvarende A-kategorien, eller bedre, hos Standard & Poor eller Moody's I dette opplegget har en forutsatt at en del av obligasjonene plasseres i selskaper med en rating et hakk lavere, dvs. BBB (Investment Grade), og som nevnt tidligere vil risikoen for en kreditthendelse med den valgte obligasjonssammensetningen da bli på ca. 1,1%. Rådmannens vurdering og konklusjon: Ved en del finansielle disposisjoner, og der risikoen er lav, kan de årlige faste innbetalingene (avtalte rente/utbytte) fra Haugaland Kraft økes med årlig ca. kr. 2,9 mill. fram til 2011, eller alternativt tas ut som en engangssum på ca. kr. 31 mill. i år Framgangsmåten er følgende (forenklet): De årlige inntektsstrømmer fra Haugaland Kraft fram til og med 2011, blir "solgt" til en bank, og vi får utbetalt nåverdien av disse inntektsstrømmene som er på ca. 330 mill. Disse pengene ble så plassert i en kredittobligasjon fra Statkraft som inneholder minst 15 underliggende obligasjoner fra andre obligasjonsutstedere. (Ved regnskapsføringen forholder Karmøy kommune seg bare til denne ene obligasjonen fra Statskraft). Avkastningen på disse obligasjonene blir låst inne til en bestemt rente (rentesikret), og dette betyr at den årlige avkastningen vil bli samme beløp i alle år fram til og med Den årlige avkastningen vil da bestå av 2 elementer: 1: Den sum som nøyaktig tilsvarer den sum vi har avtalt å få fra Haugaland Kraft. 2: En meravkastning på årlig ca. 2,9 mill., eller som en samlet sum på ca. kr. 31 mill. i Risiko Risikoen med dette opplegget ligger i de kjøpte obligasjonene vi investerer i, dvs. risikoen for at Statkraft, der vi kjøper vår kredittobligasjon (CLN), skal gå konkurs, og risikoen for at noen av de underliggende obligasjonsutstederne skal få betalingsproblemer eller gå konkurs. Den kumulative risikoen for en slik hendelse er beregnet til ca. 1,6% (ink. statkraft). Det forutsettes da at alle obligasjonsutstederne har en rating i Standard & Poor på BBB (Investment Grade) eller bedre. Det gjøres oppmerksom på at BBB rating ligger et hakk under kravet i Karmøy kommunes finansreglement som forutsetter minst enkel A. Risikoen for tap (konkurs) ved BBB rating er likevel liten, jfr. ovenfornevnte kumulative risiko på ca. 1,6%. Rådmannen har i detalj gjennomgått opplegget med revisjonssjefen, som ikke hadde noen vesentlige merknader verken til innhold eller risikobilde i opplegget. Etter en grundig gjennomgang av elementene i dette finansopplegget, også sammen med revisjonen, er rådmannen kommet til å ville anbefale at Karmøy kommune foretar de investeringer som her er skissert. Momenter som medvirket til den beslutningen er: - Risikoen er relativt liten. - Merinntekt på inntil kr. 31 mill. - Inntekten utenom ovennevte merinntekt tilsvarer samme årlige beløp som vi i dag får fra Haugaland Kraft. - Flere kommuner har gjennomført lignende ordninger (ordningen er ikke ny). Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0012/04 Side 16 av 56 Sak 0012/04

11 Page 11 of 28 MIDLERTIDIG VIDEREFØRING AV LABORATORIEDRIFT OG MILJØRETTET HELSEVERN Side 13 av 56 Saksbehandler: Bjørn Reppe Arkiv: 033 J Arkivsaksnr.: 04/00130 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0012/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner videreføring av interkommunalt samarbeid om laboratoriedrift og miljørettet helsevern organisert etter kommunelovens 27 for en periode begrenset til budsjettåret 2004 i samsvar med forslag til justert avtale. 2. Kommunestyret forutsetter at arbeidet med endelig organisering av laboratoriedriften blir sluttført så raskt som mulig i 2004 og at nytt selskap er på plass i god tid før årsskiftet Forslag til organisering og plassering av miljørettet helsevern, inkludert eventuell utvidelse til å omfatte flere kommuner på Haugalandet avklares så raskt som mulig i 2004 slik at ordningen kan tre i kraft fra Styrets budsjettvedtak for 2004 tas til etterretning. En forutsetter imidlertid at det reduseres slik at det kommer i samsvar med tidligere vedtak om budsjett i kommunestyret. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken Det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland ble i praksis avviklet den 1. jan samtidig som det nye statlige Mattilsynet startet sitt virke. Det er kun tilsynspersonellet i Næringsmiddeltilsynet som ble overført til Mattilsynet. Av de opprinnelige 13,9 årsverk i Næringsmiddeltilsynet ble 7,9 overført. Laboratoriet og miljørettet helsevern, til sammen 6 stillinger, utgjør derfor fremdeles et interkommunalt samarbeid basert på den gamle avtalen. Miljørettet helsevern består i stor grad av oppgaver som kommunene er forpliktet til å utføre. Denne funksjonen må videreføres i en eller annen organisering med kommunalt ansvar. Kommunen er imidlertid ikke forpliktet til å opprettholde laboratorietjenester. Etter en foreløpig gjennomgang av de fleste forhold omkring opprettholdelse av laboratoriet har man imidlertid kommet fram til at både kommunen og næringslivet på Haugalandet vil være tjent med lokal tiltgang til laboratorietjenester. Det samme gjelder opprettholdelse av et fagmiljø og arbeidsplasser på dette området. En foreløpig vurdering konkluderer med at det blir mulig å videreføre laboratoriet som et lokalt levedyktig aksjeselskap. For å få tid til å gjøre de nødvendige omstillinger er det behov for å videreføre laboratoriet og miljørettet helsevern som et nytt interkommunalt samarbeid jfr. 27 i kommuneloven i inntil ett år. Hensikten er å omgjøre laboratorievirksomheten til et aksjeselskap så snart som mulig i løpet av dette året. I tillegg må man finne en organisatorisk løsning for miljørettet helsevern som kan tre i kraft fra 1. jan Kommunestyret har allerede vedtatt et rammebudsjett som vil dekke utgiftene i forbindelse med det skisserte opplegget for dette overgangsåret. Rådmannens forslag til vedtak gjelder opprettelse av nevnte interkommunale samarbeid med bakgrunn i beskrevne intensjoner og med tilhørende budsjett. Fakta/saksopplysninger Bakgrunn for saken Regjeringen Stoltenberg la fram retningslinjer for organisering og ansvarsforhold med hensyn til den fremtidige matforvaltningen. Retningslinjene ble videreført av Samarbeidsregjeringen og fikk tilslutning i Stortinget høsten Det skulle etableres to mattilsyn, ett for sjømat og ett for landbasert mat. På et senere tidspunkt, med bakgrunn i høringsuttalelser, ble det imidlertid besluttet at det kun skal etableres ett tilsyn som omfatter både sjø- og landbasert mat. Mattilsynet ble derfor opprettet på basis av Statens dyrehelsetilsyn, Statens Landbrukstilsyn og Statens Næringsmiddeltilsyn samt de deler av tilsynsvirksomheten i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene som var relatert til oppgaver i et statlig tilsyn. I tillegg kom tilsynet med sjømat som var underlagt Fiskeridepartementet. Når det gjelder laboratoriene skulle disse av hensyn til rasjonalitet, fleksibilitet og kostnadseffektivitet i sin helhet

12 Page 12 of 28 organiseres uavhengig av tilsynet. Departementet pekte på at denne løsningen også ville være den beste for tilsynets uavhengighet og objektivitet. Problemanalyse Den statlige prosessen har har således overlatt til kommunene å finne løsninger for håndtering av "restene" etter det Interkommunale Næringsmiddletilsynet, dvs. laboratoriet og miljørettet helsevern. De fire eierkommunene som er representert i styret til det Interkommunale Næringsmiddeltilsynet har oppnevnt en representant hver til en arbeidsgruppe som skal foreslå nødvendige tiltak som følge av denne omorganiseringen. Styreleder i Næringsmiddeltilsynet deltar også i denne gruppen. Gruppens mandat er følgende: 1. Utvalget skal ha oppmerksomheten henvendt på alle sider ved overføringen av ansvaret for næringsmiddeltilsynet fra kommunene til staten og medvirke til at kommunenes interesser blir ivaretatt. Ved behov deltar utvalget i forhandlinger. I kurante saker kan deltakelse i forhandlinger delegeres til Næringsmiddeltilsynets ledelse. 2. Utvalget skal undersøke mulighetene for videreføring av laboratoriedrift i lokalområdet og etter nærmere vurdering foreslå hva som kan bli konsekvensene av de endrede betingelser. 3. Utvalget skal vurdere hvordan videreføringen av det interkommunale samarbeidet om miljørettet helsevern best kan organiseres. Utvalget bør ta kontakt med øvrige kommuner i det nye Mattilsynsområdet for å undersøke muligheten for utvidelse av samarbeidet til å omfatte flere kommuner. Det statlige Mattilsynet er nå operativt slik at mandatets punkt nr. 1 i all hovedsak er sluttført. Ufordringen ligger nå i å finne tilfredsstillende langsiktige løsninger til punkt nr. 2 og 3. Å finne tilfredsstillende løsninger for videreføring av laboratoriet er klart den største utfordringen av disse to. Arbeidsgruppen har foreløpig gjort en del sonderinger og vurderinger av muligheten for å kunne videreføre laboratoriet som et selvstendig foretak. Haugesund Sykehus og Høyskolen Stord/Haugesund er positive til at en søker å bevare og videreutvikle et sterkt faglig miljø på dette området lokalt og er innstilt på å bidra til at det kan skje. Private har også vist interesse for å bli med på å etablere et selvstendig laboratorium på Haugalandet. Selv om konkurransen om kundene til laboratoriene blir hard er det mye som taler for at et lokalt laboratorium kan bli levedyktig. Kontinuitet må også sies å være en forutsetning for å kunne klare å skape et levedyktig laboratorium etter Det er essensielt å ikke miste eksisterende kunder. Miljørettet helsevern vil forbli en kommunal oppgave. Etter avhending av laboratoriet vil omfanget bli for lite til å videreføre miljørettet helsevern som interkommunalt samarbeid med eget styre jfr. kommuneloven 27. En må finne en annen organisering og ansatte bør fysisk plasseres i et relevant fagmiljø. Tjenestene kan effektiviseres ved å utvide det interkommunale samarbeidet til å omfatte en større del av Haugalandet. Foreliggende sak handler imidlertid om å opprettholde nåværende interkommunale aktivitet ved å videreføre laboratoriet og miljørettet helsevern som tidligere i et samarbeid i inntil ett år. Navn på samarbeidet blir "Haugaland Interkommunale Laboratorium og Miljørettet Helsevern". Hensikten er å få tid til å finne løsninger til den endelige omorganiseringen skissert ovenfor. Forslag til hvordan den endelige omorganiseringen kan gjøres vil bli fremmet som en egen sak før sommeren. Annet For å fortsette et samarbeid på basis av laboratoriet og miljørettet helsevern er det behov for å justere den gamle samarbeidsavtalen. Forslag til ny samarbeidsavtale er utarbeidet og vedlagt. Avtalens 3 legger til grunn at Karmøy kommune oppnevner en representant og en vararepresentant i tillegg til Einar Ytreland som er styreleder. Økonomi Karmøy kommune har årlig bidratt med ca. 2,2 millioner kroner til Næringsmiddeltilsynet Haugaland. Miljørettet helsevern har vært inkludert i dette. Ved overføring av tilsynsdelen av Næringsmiddeltilsynet til staten har staten foretatt uttrekk i rammebevilgningene til kommunen med 46 kroner pr. innbygger. Dette tilsvarer ca. 1,7 millioner kroner. I teorien har derfor Næringsmiddeltilsynet kostet Karmøy kommune ca kroner pr. år. I årene etter 2004 vil kommunale kostnader kun være forbundet med driften av miljørettet helsevern. De er for tiden ca kroner pr. år. Sammenlignet med de kroner i kommunale kostnader for tidligere år blir da resultatene for disse etterfølgende årene

13 Page 13 of 28 ca kroner gunstigere. Det er også meningen at tjenestene skal effektiviseres, noe som vil innebære ytterligere reduksjon i kostnader. Vedlagt forslag til budsjett for drift av de gjenværende delene av Næringsmiddeltilsynet for "omstillingsåret" 2004 er ca for Karmøy kommune sitt vedkommende. Dette omstillingsåret er derfor relativt dyrt. På basis av de første beregningene som kom fra Næringsmiddeltilsynet har Karmøy kommune budsjettert med til dette til formålet. Dette misforholdet bør ikke være avgjørende. Det bør være mulig å komme innenfor vedtatt budsjett. Vurdering: Forslag til løsning Innstillingen vedtas. Konsekvenser De økonomiske konsekvensene er beskrevet. Når det gjelder laboratoriet er saken et viktig steg for å sikre arbeidsplasser og kompetanse på dette området. For miljørettet helsevern betyr den effektivisering og etter hvert en hensiktsmessig plassering. Rådmannens kommentarer: Når det gjelder laboratoriet har den statlige prosessen med opprettelse av det nye Mattilsynet etterlatt kommunene med ansvar for en vanskelig situasjon. Foreliggende sak gjelder kun en midlertidig videreføring for å få nødvendig tid til å foreta en endelig omstilling. Tross i forventninger til hard konkurranse på laboratoriemarkedet tror rådmannen det vil være mulig å skape et levedyktig laboratorium på Haugalandet med utgangspunkt i eksisterende laboratorium på Norheim. Rådmannens konklusjon: Situasjonen tilsier at det bør satses på etablering av et levedyktig laboratorium på Haugalandet med utgangspunkt i eksisterende interkommunale laboratorium på Norheim. En forutsetning for at dette skal være mulig er at man opprettholder kontinuerlig drift i eksisterende laboratorium til et annet kommersielt laboratorium er opprettet. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sin. Sak 0013/04 Side 18 av 56 Sak 0013/04 Side 17 av 56 SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING FOR BRENNEVIN - GUTENBERG AS, KLAGE PÅ AVSLAG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 03/03307 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0202/03 Formannskapet /04 Formannskapet Forslag til vedtak:

14 Page 14 of 28 Karmøy formannskap opprettholder sitt vedtak i sak 0202/03 av vedr. avslag på søknad om alminnelig skjenkebevilling for brennevin - Gutenberg AS. Klagen oversendes fylkesmannen som klageorgan. SAKSFRAMSTILLING Det vises til vedlagte klage av på sak FSK 0202/03 fra Gutenberg AS v/eilert Lund, Åkrehamn. Gutenberg AS søkte den om alminnelig skjenkebevilling for brennevin. Pga manglende opplysninger ble det bedt om dokumentasjon på at stedet oppfylte vilkårene i Karmøy kommunes retningslinjer pkt. D) vedr. brennevinsbevilling. De siste opplysningene ble mottatt den Søknaden ble den framlagt for formannskapet med positiv innstilling fra rådmannen, men formannskapet avslo søknaden med følgende vedtak i sak FSK 0132/03: "Søknaden avslås med begrunnelse i de alkoholpolitiske retningslinjer." Gutenberg AS framstår som en pub med opptredener av trubadurer/musikkgrupper og har en enkel meny/matservering. Bakgrunnen for avslaget har sammenheng med at det ikke var vedlagt noe a la carte meny/fast meny som får stedet til å framstå som en restaurant. Den ble vedtaket utsendt til Gutenberg og innen tidsfristen på 3 uker kom det ikke inn noen klage på denne avgjørelsen. Imidlertid ble det sendt inn en ny søknad datert og denne ble behandlet i formannskapet den med følgende vedtak: "Karmøy formannskap avslår søknaden fra Gutenberg AS, v/eilert Lund, Åkrehamn om alminnelig skjenkebevilling for brennevin med begrunnelse i de alkoholpolitiske retningslinjene." Den ble det også behandlet annen sak om alminnelig brennevinsbevilling, denne gjaldt Lucky 7 Spisestue ANS, Åkrehamn. Søknaden ble innvilget på bakgrunn av at dette stedet allerede framsto som en spiserestaurant med hovedvekt på matservering og tilfredsstillende meny var vedlagt. Den innvilget formannskapet brennevinsbevilling til Kaien Kulturkro "Borgen", Kopervik, uten at det forelå meny, det var kun oppgitt følgende vedr. meny og kjøkken: "Nytt kjøkken er nå under oppbygging og restauranten vil få a la carte meny." Det viser seg derfor at man har endret praksis, slik at det nå skal foreligge konkrete planer til kjøkken og meny for å innvilge brennevinsbevilling. Det er fullt mulig å endre praksis i en kommunestyreperiode, jfr. merknadene i alkoholloven 1.7a.2, Eksempler på relevante hensyn, 16. avsnitt: "Kommunen har full adgang til å endre praksis, det være seg om det skjer ved nyvalgt kommunestyre, eller det skjer innen perioden. Det vil derfor ikke være usaklig forskjellsbehandling om kommunen avslår en bevillingssøknad etter å ha godkjent andre lignende søknader, så lenge avslaget er motivert i en generell endring av praksis. Kommunestyret kan f eks i bevillingsperioden vedta at det ikke lenger er ønskelig med flere bevillinger generelt, bevillinger i en del av kommunen eller f eks i tilknytning til idrettsanlegg." Rådmannens kommentarer/konklusjon: På bakgrunn av at det ikke foreligger nye opplysninger, samt at det i tidligere behandling av saken har framkommet at det må foreligge konkrete planer om meny og tegninger av kjøkken for å innvilge brennevinsbevilling, kan ikke rådmannen se at det er grunnlag nok til å endre vedtaket. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås og at vedtaket i sak FSK 0202/03 av opprettholdes. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0014/04

15 Page 15 of 28 Side 20 av 56 Sak 0014/04 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL IFM SOMMERREVY UKE GUTENBERG Side 19 av 56 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 03/03482 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap innvilger søknaden fra Gutenberg AS v/eilert Lund, Åkrehamn om utvidet skjenkeareal for alminnelig bevilling for øl og vin ifm sommerrevy i telt oppsatt på parkeringsplassen v/gutenberg. Det settes som en forutsetning av det blir tilstrekkelig vakthold samt at søknaden godkjennes av brannvesenet. Skjenking tillates fredager og lørdager i uke 22-26/2004 samt ved evt. ekstraforestillinger. Skjenke- og åpningstider i hht pkt. H) i de alkoholpolitiske retningslinjene. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0003/04 Behandling: Grete Fedøy foreslo at saken utsettes. Fedøys forslag falt med 7 mot 2 stemmer (KRF). Rådmannens innstilling vedtatt med 7 mot 2 stemmer (KRF) SAKSFRAMSTILLING Gutenberg AS v/eilert Lund, Åkrehamn, søkte den om utvidet skjenkeareal i perioden uke 22 26/2004 ( ) ifm Sommerrevy i Åkrehamn. Det søkes om tillatelse til å skjenke alkohol i revytelt oppsatt på parkeringsplassen på Austigard utenfor Gutenberg jfr. vedlagte tegning. Gutenberg AS arrangerte også sommerrevy i telt i 2003 og vi har ikke mottatt noen bemerkninger vedr. disse arrangementene. Søknaden er oversendt politiet og den mottok vi følgende uttalelse: "Politiet har ingen innvendinger mot en utvidelse av skjenkeareal i forbindelse med sommerrevy på Gutenberg AS fra uke i Dette gjelder et voksent publikum og antas ikke å medføre ekstra politimessige problemer." Rådmannens kommentarer/konklusjon: På bakgrunn av at politiet ikke har innvendinger samt at det ikke var bemerkninger ved fjorårets arrangement kan rådmannen anbefale at søknaden innvilges. Rådmannen anbefaler at skjenking i teltet tillates på lørdager og søndager samt andre dager dersom det settes opp ekstraforestillinger. Skjenke- og åpningstider i hht pkt. H) i de alkoholpolitiske retningslinjene av

16 Page 16 of 28 Det må settes som en forutsetning at søknaden godkjennes av brannvesenet samt at det blir tilstrekkelig vakthold. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0016/04 Side 23 av 56 Sak 0015/04 SKJELLSANDOPOPPTAK VED FEØY OG VISNES FORLENGELSE AV KONSESJON Side 21 av 56 Saksbehandler: Bjørn Reppe Arkiv: K53 &18 Arkivsaksnr.: 04/00398 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0015/04 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune anbefaler at Brødrene Nilsen A/S får fornyet konsesjon til opptak av skjellsand som omsøkt med samme vilkår som tidligere. 2. Karmøy kommune anbefaler at forvalterne av skjellsandforekomstene foretar undersøkelser og vurderinger for å avdekke mulige konsekvenser av uttaksvirksomheten. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Brødrene Nilsen A/S søker om forlenget konsesjon for opptak av skjellsand vest for Visnes og ved Lambholmen, Feøy på samme vilkår som tidligere. Det har ikke kommet nye momenter med hensyn til opptak av skjellsand etter Karmøy formannskap behandlet saken Det kunne vært ønskelig med en vurdering av hvilke konsekvenser opptaket hittil har forårsaket. Rådmannen finner likevel å kunne anbefale at konsesjonen forlenges med en periode til. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Skjellsand brukes i landbruket til kalking av jordsmonn og i hønse- og kraftfor. Den brukes også til kalking av vassdrag, søppelfyllinger, til brannhemmede bygningsplater, til å forbedre drikkevannskvalitet og til å binde- og tørke boreslam. På Karmøy og andre steder har også skjellsand vært brukt til å etablere kunstige sandstrender. Lovligheten av denne bruken er imidlertid diskutabel. Skjellsand består av nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. Produksjon av ny skjellsand har vært beregnet til ca. 1 cm pr. 20 år. I praksis er derfor skjellsand en ikke-fornybar ressurs. I Rogaland finnes ca. 24 % av denne ressursen i Karmøy kommune. Problemanalyse Bruk av skjellsand på land kan ha positive effekter i landbruket, på miljø og annet, men konsekvensene i det marine miljø av uttak av skjellsand er sannsynligvis negative. Dessverre foreligger det alt for lite informasjon om hva uttak av

17 Page 17 of 28 skjellsand fører til. Det antas at skjellsanduttak kan ha negativ effekt i gyte- og oppvekstområder. Når det gjelder kommersielle arter er det spesielt gytingen til norsk vårgytende sild i farvann omkring Karmøy som tilsier en forsiktig praksis. Dette har ført til at skjellsand kun tas ut fra august og ut året. Det er imidlertid mange andre marine arter som kan gyte i uttaksperioden og som kan ha stor betydning i et marint økologisk system selv om vi i øyeblikket ikke er klar over det. Kamskjell er en annen kommersiell art som lever på bunn med skjellsand. Det er hevet over enhver tvil at opptak av skjellsand vil ødelegge noen kamskjell. I den senere tid har det imidlertid vært en del interesse for å dyrke utsatte kamskjell i bunnkultur, såkalt havbeite. Dette er en næring som kan komme i konflikt med sanduttak. Det samme kan gjelde havbeite med hummer. Når det gjelder virksomheten til Brødrene Nilsen A/S har kommunen ikke mottatt noen klager. En må derfor legge til grunn at områdene som benyttes ikke har særlig stor interesse for bruk til andre formål, og at fordelene med uttaket er større enn ulempene. Dette er hovedkriteriet i forvaltningen for at tillatelse skal kunne gis. Økonomi For Brødrene Nilsen A/S medfører virksomheten inntekter og arbeidsplasser. Vurdering: Forslag til løsning Det anbefales at Brødrene Nilsen A/S får fornyet sin konsesjon. Konsekvenser En forventer ikke store negative konsekvenser for det marine miljø. Det hadde imidlertid vært en fordel å vite mer om konsekvensene av skjellsanduttak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. SØKNAD OM KJØP AV TOMT/OPSJON PÅ VESTHEIM/BYGNES- SØKER: BJØRN EMIL OLSEN OG STEINAR OLSEN Saksbehandler: Synnøve K. Medhaug Arkiv: 611 L82 &55 Arkivsaksnr.: 03/03366 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0016/04 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Formannskapet imøtekommer søknad fra Bjørn Emil og Steinar Olsen om kjøp av tomt på ca m2 på Vestheim. Tomten er vist på kart datert Tomtepris på Vestheim er kr.250,00 pr.m2. 2. Formannskapet imøtekommer også søknad om opsjon som vist på samme kart. Det gis opsjon på 4 år, mot betaling av 8% av antatt kjøpesum hvert år. Dersom opsjonsarealet ikke erverves, gir tomtekjøperne vegrett over sin eiendom fram til opsjonsarealet. 4.Salget skal ellers skje på vanlige kommunale vilkår, standard kjøpekontrakt.

18 Page 18 of 28 Sak 0016/04 Side 34 av 56 Sak 0016/04 Side 24 av 56 SAKSFRAMSTILLING SØKNAD OM KJØP/OPSJON AV TOMT PÅ BYGNES/VESTHEIM SØKER : BJØRN EMIL OG STEINAR OLSEN Bakgrunn for saken: Viser til mottatt søknad datert fra Bjørn Emil og Steinar Olsen.. Fakta/saksopplysninger: Bjørn Emil og Steinar Olsen søker om å kjøpe en tomt på Bygnes/Vestheim næringsområde. Søkerne er selvstendig næringsdrivende. Deres virksomhet er mindre stål/treindustri, samt lagring av materiell. Virksomheten har 2 ansatte. Etterat kommunen mottok nevnte søknad har det vær endel kontakt med søkerne som går på plassering av tomten og bakenforliggende areal. Søkerne har planer for oppsetting en stålhall på tomten i størrelsesorden 12 m X 24 m, med en høyde på ca. 6 m. I henhold til møte med søkerne ble det inngått enighet om at bakenforliggende område (såkalt opsjonsområde) skal søkerne betale opsjonsavgift med 8% av antatt kjøpesum i 4 år. Dersom søkerne overtar opsjonsområdet skal innbetalt opsjonsavgift gå til fradrag av kjøpesummen. Skulle derimot søkerne ikke kjøpe opsjonsområdet, går innbetalt opsjonsavgift til kommunen. I tillegg skal opsjonsområdet har vegrett ov er omsøkte tomt. Rådmannens kommentarer: Det er svært positivt at nye næringsdrivende etablerer seg på kommunens næringsområde, Bygnes/Vestheim. Rådmannens konklusjon:.etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at søknaden imøtekommes. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0017/04 Side 37 av 56 Sak 0017/04 FYLKESDELPLAN FOR KULTURVERN, NATURVERN, FRILUFTSLIV OG IDRETT Side 25 av 56 Saksbehandler: Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen Arkiv: 123 C20

19 Page 19 of 28 Arkivsaksnr.: 03/03240 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0017/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til hovedtrekkene i fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (høringsutkast oktober 2003). 2. Kommunestyret viser likevel til konkrete innspill og merknader til ulike deler av planforslaget slik de er beskrevet i den foreliggende saksutredning. Kommunestyret anmoder om at disse merknader/innspill blir ivaretatt i det videre arbeidet med planen. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det er besluttet å revidere fylkesdelplan for naturvern og friluftsliv. I tillegg er det behov for å revidere kulturvernplanen og idrettsplanen. Fylkeskommunen innledet et samarbeid med fylkesmannen om samarbeid om revisjon av tidligere fylkesdelplaner for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern. Disse planene slås sammen til et samlet dokument; fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern. I tillegg lages det egne temahefter for friluftslivs- og naturvernområdene i Rogaland. Invitasjon til medvirkning i planarbeidet har skjedd gjennom møter med kommunene. Saken behandles i fylkestinget april FINK skal både være en revisjon av eksisterende fylkesdelplaner og en videreutvikling med fokus på partnerskap innen bruk, vern og tilrettelegging av natur- og kulturverdiene i fylket. Det er et mål at planen skal bidra til samarbeid og samordning mellom sektorene. For friluftsliv og idrett vil planen ha til hensikt å sikre områder til formålet, legge til rette for aktiviteter og bidra til bedre helse i befolkningen. For kulturvernet bør planen kunne bli et sentralt dokumentet i fylkeskommunens saksbehandling, og vil kunne føre til raskere og mere presis tilbakemelding til kommunene. Den skal også presentere områder og objekter med verneverdi for natur- og kulturvern, og bidra til at prioriterte områder/objekter blir gitt formelt vern/fredning. Målet for friluftslivet er å synliggjøre og ta vare på de store og varierte natur- og kulturverdiene i fylket og som grunnlag for næringsutøvelse, bosetning, rekreasjon og helse for nåværende og kommende generasjoner. Statens andel av midler er gått kraftig nedover de siste årene, og tyngden faller mer på kommuner. Utfordringen på finansieringssiden ligger i å skape forståelse for at det er nødvendig å bruke mer penger på å utvikle ulike sider ved friluftslivet. En bør forbygge at store grupper av barn og unge havner i kategorien "inaktive". Etablering av prosjektet "Frisk i Friluft" i Rogaland har til oppgave å stimulere og legge til rette for fysisk aktivitet for "inaktive" i alle deler av fylket. Finansieringen bør i større grad være en helsepolitisk oppgave. I 100-meter beltet mot sjø er det viktig å holde viktige arealer fri for bebyggelse, og sørge for en streng dispensasjonspraksis. Grøntstrukturer bør kartlegges i by- og tettsteder. I forbindelse med temaheftet friluftsliv har en kommet med ulike innspill og merknader til de foreslåtte regionalt viktige friluftslivsområdene. Målet for idretten er å sikre et variert spekter av idretts og friluftsanlegg i hele fylket og bidra til forpliktende interkommunalt samarbeid. Rogaland har dårlig anleggsdekning i forhold til landsgjennomsnittet, og et av områdene som trekker ned er befolkningstette områder på Haugalandet. Generelt er anleggsutviklingen i Rogaland positiv med to unntak; etablering av store interkommunale anlegg og etablering av fritidsanlegg for ulike "subkulturer" innen idrett og friluftsliv. Fra 15. mars 2005 blir det et kommunalt ansvar å oppdatere Kulturdepartementets Register for Idrettsanlegg og SpillemiddelSøknader (KRISS). Det er viktig at "Frisk i Friluft"-prosjektet videreutvikles. Det foreslås endret rekkefølge for planlagt spillemiddelfinansiering av kommunalt "nye" større prosjekter Målet for naturvern er å synliggjøre og ta vare på de store og varierte natur- og kulturlandskapsverdiene i fylket og som grunnlag for kommende generasjoners næringsutøvelse, rekreasjon og helse. Områder som er særlig viktige for det biologiske mangfoldet må forvaltes slik at naturverdiene trygges i mange slektsledd framover. Øyriket i havet vest for Karmøy omfatter nasjonalt viktige fugleområder. Disse er betydelig påvirket av utnytting av marine ressurser. I tillegg har Karmøy artsrike og varierte strandområder. For å ta vare på disse områdene bør en gå inn for en forvaltning som skjermer de sårbare områdene mot for sterkt brukspress. Det vil bli en stor utfordring å registrere gjenværende lavlandsmyrer i de kommunale naturtyperegistreringene og ta vare på de karakteristiske lyngheiene. Registreringe av marine områder vil også være en viktig kommunal oppgave i tiden framover. Til temahefte naturvern har en kommet med ulike innspill og merknader til de foreslåtte regionalt viktige naturvernområdene. Målene for kulturminner (før 1537) er å øke kunnskapen slik at flere kulturminner blir bevart og forblir urørt. Det er viktig

20 Page 20 of 28 å ta vare på et representativt utvalg av ikke-fornybare ressurser i et langsiktig perspektiv. En vil gå inn for at kommunen skal øke kunnskapen om fornminnene ved bl.a. skilting, prosjekter og seminarer. Målene for kulturminner (etter år 1537) er å revidere registeret over nyere tids kulturminner av nasjonal og regional interesse. Bidra til at disse kulturminnene får juridisk vern. Stimulere til at kommunene utarbeider lokale kulturminneplaner. Samtidig er det viktig å merke seg at FINK-planen fokuserer på nyere tids kulturminner av regional og nasjonal interesse. Dette betyr at en del av kulturminnene som ble prioritert i "Fylkesplan for kulturminner 1989" vil bli tatt ut. De fleste av de registreringene som blir tatt ut er kulturminner med høy lokal interesse, og fylket ser det som en kommunal oppgave å registrere og forvalte disse. Det er også viktig å merke seg at kystkulturminner vil få høy prioritet i den reviderte planen. FINK foreslår økt regionalt samarbeid om helsefremmende aktiviteter, sikring av areal, tilrettelegging, informasjon, næringsutvikling m.v. Det er derfor forslag til 58 partnerskapsområder i Rogaland, der det bør satses på tilrettelegging i og på tvers av kommunen. I Karmøy ønsker en Feøy og Visnes i tillegg til de foreslåtte partnerskapsområdene. Fylkesdelplanen vil ha innvirkning på mange og ulike deler av den kommunale virksomheten. FINK er både en plan for tilrettelegging basert på godt samarbeid og partnerskap innenfor og på tvers av plantemaene og en plan for sikring av arealer og objekter. Planen fokuserer på sammenhengen mellom bruk/tilrettelegging og vern/sikring, og naturens- og kulturminnenes egenverdi. Det er derfor sentralt i planen å både sikre og tilrettelegge kvalitetene i fylket som bidrar til en god folkehelse. Den primære målgruppen for planen er beslutningstakere i fylket innen planlegging og forvaltning, politikere og ansatte i offentlig forvaltning. For å ta vare på og utvikle de ulike sidene ved FINK-temaene, er det viktig at kommunen følger opp planen og på den måten bidrar til at nåværende og kommende generasjoner får nyte godt av den. Fakta/saksopplysninger: BAKGRUNN FOR SAKEN Den 12. mars 2002 fattet fylkestinget vedtak om å slutte seg til fylkesrådmannens vurdering av at det er behov til revisjon av fylkesdelplan for kulturvern og for idrett og at dette arbeidet bør samordnes med revisjon av fylkesdelplan for naturvern og friluftsliv. Fylkeskommunen ble enig med fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling om samarbeid om revisjon av tidligere fylkesplaner om friluftsliv, idrett, naturvern og kulturminnevern. Til forskjell fra de gamle sektorplanene, slås nå sammen tidligere delplaner og det lages ett samlet plandokument; fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FDP FINK). I tillegg er det laget egne temahefter for friluftslivs- og naturvernområdene i Rogaland. FDP FINK skal avløse sektorplan for idrett og friluftsliv i Rogaland , fylkesplan for friluftsliv , fylkesplan for turveger og grøntstrukturer i tettsteder , fylkesplan for naturvern og fylkesplan for kulturminner Reiseliv og landbruk er ikke tema for planen på samme nivå som F/I/N/K, men er med som viktige samarbeidsaktører med mange sammenfallende interesser. Invitasjon til medvirkning i planarbeidet har skjedd gjennom møter med kommuner og aktuelle organisasjoner. Det er i tillegg avholdt egne møter angående temaet kulturminnevern. Fylkesutvalget vedtok i møte å sende på høring FDP FINK med frist for uttalelse 1. februar I samråd med fylkeskommunen har en fått utsettelse på høringsfristen, slik at saken kan behandles i kommunestyret 17. februar Det tas sikte på fylkestingsbehandling av planen april 2004 og påfølgende behandling i Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet. FORMÅL MED PLANEN FINK skal både være en revisjon av eksisterende fylkesdelplaner og en videreutvikling med fokus på partnerskap innen bruk, vern og tilrettelegging av natur- og kulturverdiene i fylket. Det er en stor fordel med FINK at en kan bruke et mye større utbud og kombinasjoner av virkemidler i forhold til folkehelse og tilrettelegging. Det er et mål at planen skal bidra til samarbeid og samordning mellom sektorene for å fremme helhetstenkning, effektiv og målrettet ressursbruk. Fordelene med å samordne revisjonsarbeidet er at en kan se på tema og geografiske områder der felles tiltak gir en synergieffekt. Et teoretisk eksempel kan være kulturbygg/idrettshall med parkeringsplasser nær friluftsområder som tilrettelegges og der friluftsområdet inneholder kulturminner som skiltes. Spillemidlene er den viktigste eksterne finansieringskilden til anlegg for idrett og friluftsliv, og derfor er det naturlig at temaet får en sentral plass i fylkesdelplanen. Gjennom planen ønsker en å sikre områder for friluftsliv og fysisk aktivitet, og vise eksisterende og foreslå nye idrettsanlegg. Det er også viktig å bidra til befolkningens helse og trivsel gjennom universell tilgjengelighet, fysisk utfoldelse, opplevelser og kunnskapsformidling. Planen vil også formidle kunnskap om verneområder og verneverdier knyttet til områder og objekter for planlegging og arealforvaltning, undervisning, media og befolkningens allmenne kunnskaper og verdier. Den skal presentere områder og objekter med verneverdi for naturvern basert på oppdatert kunnskap, og bidra til at prioriterte områder/objekter blir gitt formelt vern/fredning.

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Page 1 of 5 Formannskapets møteprotokoll 02.02.04 Karmøy kommune Side 5 av 7 Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.02.04 Tid : Kl. 16.00 Til stede på møtet Medlemmer: 11

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Storstua, Dønna omsorgssenter Møtedato:

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Storstua, Dønna omsorgssenter Møtedato: DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Storstua, Dønna omsorgssenter Møtedato: 27.02.2018 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611. Formannskapet 24.11.2014

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611. Formannskapet 24.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 24.11.2014 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS Forslag til vedtak: Karmøy formannskap

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS Formannskapet behandlet saken den 24.11.2014, saksnr. 124/14 Behandling: Innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 2 (KrF). Vedtak: Karmøy

Detaljer

Saksframlegg. For eiendommene vist på vedlegg Fritak utgår 2008 fjernes fritak for eiendomsskatt fra og med 2008.

Saksframlegg. For eiendommene vist på vedlegg Fritak utgår 2008 fjernes fritak for eiendomsskatt fra og med 2008. Saksframlegg Fritak for eiendomsskatt 2008 Arkivsaksnr.: 08/7280 Forslag til innstilling: Bystyret innvilger fritak for eiendomsskatt i henhold til 7 i eigedomsskatteloven for eiendommene som er vist på

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/728-5 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2016 Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/16 FORMANNSKAPET 02.12.2015 31/16 KOMMUNESTYRET

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 18.11.2014 Referanse: 2013/659-10020/2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf. 47971590 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA Formannskapet behandlet saken den 13.10.2014, saksnr. 95/14 Behandling: Innstillingen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014 Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land Synnfjellporten 19.04.2014 Historie: Eiendomsskatt siden 80-tallet. Kommunestyresak 187/85 for budsjettåret 1986. Alminnelig sats 7o/oo Eiendomsskatt på verker

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2016/9483-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 22.11.2016

Detaljer

Saksframlegg. KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL AØF SERVERING AS - NOVA KURS OG KONFERANSE Arkivsaksnr.: 04/20898

Saksframlegg. KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL AØF SERVERING AS - NOVA KURS OG KONFERANSE Arkivsaksnr.: 04/20898 Saksframlegg KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL AØF SERVERING AS - NOVA KURS OG KONFERANSE Arkivsaksnr.: 04/20898 Forslag til vedtak: Formannskapet stadfester sitt vedtak av 18. oktober

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjef i Namsos. Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjef i Namsos. Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2012/8603-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 20.11.2012

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154. Formannskapet 22.06.2015

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154. Formannskapet 22.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 22.06.2015 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - SSP AVD. UPPER CRUST/POINT HAUGESUND

Detaljer

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28)

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Saksprotokoll i Kommunestyret - 08.05.2014 Behandling: Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Lena Karlsen (H) presenterte budsjettforslag på vegne av H, SP,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utviding av eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2006/8952 - / Saksordfører:

Detaljer

Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/103 Formannskapet /67 Kommunestyret

Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/103 Formannskapet /67 Kommunestyret Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 11.11.2016 Referanse: 2016/1197-10545/2016 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Gerard Kort Direkte tlf. 95 49 15 07 Videreføring og utskriving av eiendomsskatt i 2017 Utvalgssaksnr.

Detaljer

Sakspapir. Handlings- og Økonomiplan med Årsbudsjett Endring av skattesats for eiendomsskatt. Rådmannens innstilling

Sakspapir. Handlings- og Økonomiplan med Årsbudsjett Endring av skattesats for eiendomsskatt. Rådmannens innstilling ArkivsakID 16/2579 Løpenr 3 Sakspapir Vår saksbehandler: Stein Aas 62433047 Økonomistaben Handlings- og Økonomiplan 2017-2020 med Årsbudsjett 2017 - Endring av skattesats for eiendomsskatt Utvalg Saksnummer

Detaljer

KOLIBRI RESTAURANT AS - KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID

KOLIBRI RESTAURANT AS - KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 24.07.2008 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende

Detaljer

Arve Sigmundstad (AP) fremmet budsjettforslag på vegne av AP og SV:

Arve Sigmundstad (AP) fremmet budsjettforslag på vegne av AP og SV: Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2016 Behandling: Geir Helge Sandsmark (V) og Dagfinn Stærk (KrF) opplyste at budsjettforslagene som var fremmet for deres partier i formannskapet ikke ville bli fremmet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Første timen avsettes til orientering om rådmannens forslag til budsjett 2008 og økonomiplan 2008 2011. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Første timen avsettes til orientering om rådmannens forslag til budsjett 2008 og økonomiplan 2008 2011. SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 29.10.07 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Formannskap. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Formannskap Møtedato: 26.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Saksnr Tittel Saksliste 15/23 Kultur Cafe - Søknad om serverings- og skjenkebevilling

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet Felles møte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm

MØTEINNKALLING Eldrerådet Felles møte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Øyer kommune MØTEINNKALLING Eldrerådet Felles møte med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: 19.11.2018 Tid: 13:00-15:00 Habilitet og interessekonflikter:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

MØTEBOK. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.2007 Tid: 10.00. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

MØTEBOK. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.2007 Tid: 10.00. Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.2007 Tid: 10.00 MØTEBOK Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Bjørn Inge Mo Rita Mathisen Lisa

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2017/3394-10 06.12.2017 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 FO PS 2017-94 Saksprotokoll

Detaljer

Formannskapets møteprotokoll

Formannskapets møteprotokoll Page 1 of 5 Formannskapets møteprotokoll 02.09.03 Karmøy kommune Side 7 av 7 MØTEprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.09.03 Tid : Kl. 18.00 Til stede på møtet Medlemmer: 14

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Bjørn Kr. Sveen Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Bjørn Kr. Sveen Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Bjørn Kr. Sveen Arkiv: 231 13/5636-1 Dato: 17.10.2013 FRITAK PÅ EIENDOMSSKATT FOR FREDA OG VERNEVERDIGE BYGNINGER OG REGULERTE USOLGTE TOMTER Vedlegg: 1. Brev datert

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset torsdag 22.10.2015 kl. 13:30

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kulturhuset, Leland Møtedato: 24.09.2018 Tid: 09:30-10:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Lovlige forfall meldes

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets møterom Møtedato: Tid: 09:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets møterom Møtedato: Tid: 09:00 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets møterom Møtedato: 18.10.11 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: FRITAK FRA EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: FRITAK FRA EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/8199-1 Dato: 10.08.2017 FRITAK FRA EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN Sammendrag: I denne saken legger rådmann fram forslag til

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 11. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 105/14 14/1903 GENERALFORSAMLING FLERBRUKSHALLEN AS 2. Ringerike kommune,

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 11. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 105/14 14/1903 GENERALFORSAMLING FLERBRUKSHALLEN AS 2. Ringerike kommune, RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Tyrifjord Hotell Møtedato: 03.06.2014 Tid: kl. 13:00 Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA Formannskapet behandlet saken den 13.10.2014, saksnr. 95/14 Behandling: Innstillingen

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 03.12.2013 08.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Kari Wiegaard, Siri Kleiven,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf.78496300 eller e-post seko@gamvik.kommune.no

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf.78496300 eller e-post seko@gamvik.kommune.no Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Restauranten : 10.03.2009 Tid: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf.78496300 eller e-post seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt

Detaljer

Svar ang. høring - Lov om overtakelse av formuesposisjoner ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen

Svar ang. høring - Lov om overtakelse av formuesposisjoner ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen ØVRE EIKER KOMMUNE Kommunelegen SAKSBEH.: EINAR BRAATEN Tlf.: 32 25 12 72 Faks: 32 25 10 90 Deres ref: 2003/00387 MH/RIG Vår ref: 03/01191-3 Dato: 07.04.2003 Landbruksdepartementet Postboks 8007 dep. 0030

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.10.2010 Tid : Kl. 16.00 18.15 Funksjon Navn Parti Fremmøte Medlem Sæbø Nina Ve FRP Medlem Rovik Eli M. FRP Medlem Endresen Einar FRP

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 38/2 Arkivsaksnr.: 14/1682 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 26.09.2014 Hovedutvalg teknisk 29.01.2015 DELING BOLIGHUS NR. 2 GNR/BNR 38/2 M.FL.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - THE STOCKPOT AS

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - THE STOCKPOT AS SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - THE STOCKPOT AS Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 18.03.2015, saksnr. 9/15 Behandling: Innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: 09.07.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 10:00-11:00 e-postmøte Saksnr Tittel Saksliste 15/50 Momarken Travbane - Food Republic AS - Skjenkebevilling

Detaljer

Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 18:00

Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 18:00 Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 09.12.2015 Tidspunkt: 18:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: OVERSKATTETAKSTNEMND Møtested: Kommunehuset, Leland Møtedato: 26.08.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: OVERSKATTETAKSTNEMND Møtested: Kommunehuset, Leland Møtedato: 26.08. Leirfjord kommune Utvalg: OVERSKATTETAKSTNEMND Møtested: Kommunehuset, Leland Møtedato: 26.08.2013 Tid: 1900 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i overskattetakstnemnda. Innkallingen sendes

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 FROLAND KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Forfall meldes til sentralbord i Froland kommune, 37 23 55 00, post@froland.kommune.no,

Detaljer

Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 128/3 Arkivsaksnr.: 14/1352. Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg teknisk

Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 128/3 Arkivsaksnr.: 14/1352. Hovedutvalg teknisk Hovedutvalg teknisk SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 128/3 Arkivsaksnr.: 14/1352 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 13.08.2014 Hovedutvalg teknisk 23.10.2014 AVSLAG DISPENSASJON, FRADELING HUS NR.

Detaljer

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap 03.10.2017 15/2017 Kommunestyret 19.10.2017 Saksbehandler: Sunniva Gotuholt Lunde Arkivsaksnr.: 17/102 Arkiv: FE - 250 Finansrapport

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 24.06.2009 Tid: kl. 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 06.05.2015 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 20.05.2015, saksnr. 22/15 Behandling:

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 06.06.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 26.04.12/TOA Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 47/12 12/36 286 KIWI 543 MYSEN - SALGSBEVILLING

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/1164 EIDSIVA ENERGI AS - INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN Vedlegg: 1. Vedtekter med markering av endringsforslag 2. Aksjonæravtalen med markering av endringsforslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 ÅRSBUDSJETT 2009 - EIENDOMSSKATTESATS 2009 Forslag til vedtak: 1. Eiendomsskatten 2009 skrives ut med en sats på 3 promille.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Eldrerådet Follebu omsorgssenter møterom

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Eldrerådet Follebu omsorgssenter møterom Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Eldrerådet Follebu omsorgssenter møterom 113 09.12.2013 11.00-13.00 Innkallingsmåte Forfall : Skriftlig : Karen Kleiven, Nils Nygård Vararepresentanter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Finansrapporten for 2012 tas til orientering.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/15 15/639 KLAGE PÅ EIENDOMSSKATTETAKST - GNR 37 BNR 130 SNR 1

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/15 15/639 KLAGE PÅ EIENDOMSSKATTETAKST - GNR 37 BNR 130 SNR 1 Utvalg: SAKKYNDIG NEMND Møtested: Skjæringen, Rådhuset Møtedato: 26.10.2015 Tid: 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: EIENDOMSSKATTETAKSTNEMD Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: 09.07.2015 Tid: 13:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/09 09/320 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 04.03.2009 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 25.03.2009 Tid: Kl 12.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 09 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3393. Formannskapet

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3393. Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3393 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 13.10.2014 SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN,

Detaljer

Saksbehandler: Stein Nygaard Arkiv: 611 L83 &55 Arkivsaksnr.: 18/3937 Unntatt for noens personlige forhold Off.l. 13 fvl. 13.2

Saksbehandler: Stein Nygaard Arkiv: 611 L83 &55 Arkivsaksnr.: 18/3937 Unntatt for noens personlige forhold Off.l. 13 fvl. 13.2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Nygaard Arkiv: 611 L83 &55 Arkivsaksnr.: 18/3937 Unntatt for noens personlige forhold Off.l. 13 fvl. 13.2 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 10.09.2018 Kommunestyret 24.09.2018

Detaljer

Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt

Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Teknisk avdeli Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2010 47974/2010 2010/7726 232 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/130 Formannskapet 13.10.2010 10/110 Bystyret 28.10.2010 Utvidelse av utskrivningsområdet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137 Fritak eiendomsskatt 7C - Førstegangsetablerere K.sak 57/14 (f.sak 51/14)... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR

Detaljer

Eidsiva Energi AS - konvertering av ansvarlig lån

Eidsiva Energi AS - konvertering av ansvarlig lån SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 26.09.2018 087/18 Kommunestyret Saksbeh.: Ann Kristin Vårdal Olsen Arkiv: 11/1133 Arkivsaknr.: K1-255 Eidsiva Energi AS - konvertering av ansvarlig lån

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 17.06.2008 Tid: Kl.09:00-11:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 17.06.2008 Tid: Kl.09:00-11:00 Sak 50/08 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.06.2008 Tid: Kl.09:00-11:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg : 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900 Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Karlsøy Rådhus Møtedato: 22.08.2007 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: 17.02.2012 kl. 11.00 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 17.02.2012 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 42/12 12/515 Reglement for finansforvaltningen

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/2800-1 Dato: 18.04.2016 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2015 Bakgrunn: Rapportering pr 31.12.2015 jfr. gjeldende finansreglement.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 18/98 ENDRINGER I EIENDOMSSKATT - KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 18/98 ENDRINGER I EIENDOMSSKATT - KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 18/98 ENDRINGER I EIENDOMSSKATT - KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Utskrivingsalternativ

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen : 07.02.2012 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19 /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19 /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 22.06.2010 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19 /21. Varamedlemmer møter kun etter

Detaljer

MØTEINNKALLING 2 Kommunestyre

MØTEINNKALLING 2 Kommunestyre MØTEINNKALLING 2 Møtetid: 08.12.2014 Kl. 16:30 INVITASJON Kl. 18.00 INNKALLING Møtested: Fraunar møterom, Frogn rådhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Dato: 27.06.2017 Møtested: Kommunehuset, Ordførerens kontor Tidspunkt: 09:45 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf. 75 76 06 11. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/4383. Formannskapet

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/4383. Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/4383 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING I KARMØY KULTURHUS - SKUDENES SJØMANNSFORENINGS

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 21.08.2008 Tid: Kl. 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985304/316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet Behandling:

Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Saksprotokoll i Formannskapet - 30.11.2017 Behandling: Fredrik Holm (H) fremmet forslag til budsjett på vegne av Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre: 1. Kommunestyrets endringer og tillegg

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING HOLMEN BRYGGE - BADEHUSET

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING HOLMEN BRYGGE - BADEHUSET SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING HOLMEN BRYGGE - BADEHUSET Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 25.01.2017, saksnr. 6/17 Behandling: Innstillingen vedtatt med 8 stemmer mot

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie Pedersen Medlem KÅAP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie Pedersen Medlem KÅAP Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap Møtested:, Formannskapssalen, rådhuset Dato: 26.03.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge Mo Medlem KÅAP

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE EIENDOMSSKATT - GNR 5 BNR 212 - ENDRING ETTER KLAGE ERLING OG MARIANN LERVIK

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE EIENDOMSSKATT - GNR 5 BNR 212 - ENDRING ETTER KLAGE ERLING OG MARIANN LERVIK HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: EIENDOMSSKATTETAKSTNEMD Møtested: Rådhuset Møtedato: 03.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/14 13/2176 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET FEILRETTING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/14 13/2176 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET FEILRETTING Utvalg: SAKKYNDIG NEMND Møtested: Skjæringen, Rådhuset Møtedato: 30.10.2014 Tid: 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/3479-1 Dato: 13.05.2016 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 1. KVARTAL 2016 Bakgrunn: Rapportering pr 31.03.2016 jfr. gjeldende finansreglement.

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 13.04.2011 Tid: Kl. 10.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/4378. Formannskapet

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/4378. Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/4378 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 17.11.2015 STORHALL KARMØY - INTERKOMMUNAL STATUS Rådmannens forslag til vedtak: Det arbeides

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 14.02.2011 Tid: Kl. 16.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 22. Varamedlemmer møter kun etter

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: 30.06.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 12:00-12:30 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Erik

Detaljer