MØTEINNKALLING SAKSLISTE 31/12 12/727 SØKNAD OM STØTTE FRA VILTFONDET V/ SØR-TRØNDELAG ELGHUNDKLUBB

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/12 12/731 Referatsaker 31/12 12/727 SØKNAD OM STØTTE FRA VILTFONDET V/ SØR-TRØNDELAG ELGHUNDKLUBB 32/12 12/686 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 101/5 OG 84/26 33/12 12/147 ÅRSRAPPORT REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER 2012 EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e. fullm.

2 Sak 30/12 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/731 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 9

3 Sak 31/12 SØKNAD OM STØTTE FRA VILTFONDET V/ SØR-TRØNDELAG ELGHUNDKLUBB Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: 223 K44 Arkivsaksnr.: 12/727 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Sør-Trøndelag Elghundklubb innvilges et tilskudd på 5000 kroner fra det kommunale viltfondet i Agdenes kommune. Tilskuddet skal brukes i forbindelse med arrangering av Norgesmesterskap for bandhund på Berkåk høsten Beløpet på 5000 kroner dekkes over budsjettpost Tilskudd fra viltfondet. 3. Tilskudd utbetales etter skriftlig utbetalingsanmodning fra søkeren. Vedlegg:. Ingen. Saksopplysninger: Agdenes kommune mottok søknad fra Sør-Trøndelag Elghundklubb om støtte fra det kommunale viltfondet. Elghundklubben skal høsten 2013 arrangere norgesmesterskap for bandhund på Berkåk. Som en del av finansieringen av dette arrangementet, søkes det om tilskudd fra viltfondet i alle kommunene i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag elghundklubb anmoder kommunene om å støtte arrangementet med et beløp i størrelsesorden 5000 kroner. Det er satt opp en total kostnadsramme på kroner for arrangementet. Det er ikke oppgitt inntektssider i budsjettet i søknaden, men ut i fra tilskuddsanmodningen vil kommunale viltfond kunne dekke opp ca. 1/3 av kostnadene. Sør-Trøndelag Elghundklubb skriver i sin søknad at begrunnelsen for å søke om kommunale viltfondsmidler er at elghundklubben er en stor aktør i forbindelse med utdanning og godkjenning av ettersøks-ekvipasjer, både i forbindelse med jakt og ettersøk i offentlig regi. Leif Landrø fra vår kommune er leder for NM-komitèen, og har vært kontaktmann for arrangøren i forbindelse med søknaden til Agdenes kommune. Det kommunale viltfondet i Agdenes kommune: Regnskapet for 2011 viser at beholdningen ved årsskiftet var kr Side 3 av 9

4 Sak 31/12 Vurdering: I henhold til Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond 1, er formålet med kommunale viltfond å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen og i fylkeskommunen. Kommunale og fylkeskommunale viltfond er bundne driftsfond som utelukkende kan forvaltes til viltformål ( 2). 5 gir rammer for disponeringen av fylkeskommunale og kommunale viltfond. I henhold til dette kan tilskudd fra viltfondsmidlene brukes til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Kommunene har det overordnede ansvaret for gjennomføring av ettersøksarbeid i forbindelse med viltpåkjørsler og andre skader som viltet er utsatt for. Kommunen kan overlate administrasjon og arbeidsoppgaver i forbindelse med slik vilt til andre. I denne forbindelse er det en nødvendighet at ettersøksmannskap har tilgjengelig godkjent ettersøkshund for å kunne gjennomføre sitt arbeid på en forsvarlig måte. Det er her at de lokale og regionale elghundklubbene kommer inn og gjør en viktig jobb med utdanning av ettersøks-ekvipasjer, og avl av hunder med spesielt gode egenskaper for denne type arbeid. I henhold til formål og rammer for bruk av viltfondsmidlene, vurderer saksbehandler det slik at det er hjemmel for å kunne bruke viltfondsmidler til omsøkte tiltak. Dette for å støtte det viktige arbeidet som elghundklubbene gjør, og at dette fremmer og styrker forvaltningen av ettersøksarbeid på en god måte. Det må også understrekes at andre typer hunderaser enn norsk elghund kan brukes til ettersøksarbeid. Vi må derfor kunne påregne å gi støtte til andre organisasjoner som driver med tilsvarende arbeid, og gjennomfører tilsvarende arrangement. Det tilrås at HND innvilger 5000 kroner i støtte fra det kommunale viltfondet til Sør- Trøndelag Elghundklubb i forbindelse med gjennomføring av NM for bandhund på Berkåk i Side 4 av 9

5 Sak 32/12 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 101/5 OG 84/26 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 101/5 Arkivsaksnr.: 12/686 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens (LOV ), 9 og 11 gis Jan Morten Solem konsesjon for erverv av eiendommene Landrø gnr.101 bnr. 5 og Midtre Granlia gnr. 84 bnr. 26 i Agdenes kommune. Det settes vilkår om at - enten eiendommen gnr. 102 bnr. 3 eller gnr. 101 bnr. 5 fortsatt blir bebodd av konsesjonssøker og at han har driftsenheten som sin reelle bolig i minst 5 år. - eiendommene gnr. 102 bnr. 3 og gnr. 84 bnr. 26 skal drives sammen med og være på samme eierhånd som eiendommen gnr. 102 bnr. 3 og gnr. 95 bnr. 19 i minst 5 år. Vedlegg: Konsesjonssøknad med vedlegg datert Gårdskart datert Saksopplysninger: Jan Morten Solem søker den om konsesjon for erverv av et gårdsbruk som består av eiendommene Landrø gnr. 101 bnr. 5 og Midtre Granlia gnr. 84 bnr. 26 i Lensvik, Agdenes kommune. Konsesjonssøkeren har fra før eiendommene Ysland (Bottenbakken) gnr. 102 bnr. 3 og Raulia gnr. 95 bnr.19 i Lensvik. Søker er 38 år gammel, og er i dag bosatt på Bottenbakken. Konsesjonsbruket og søkerens egen eiendom har i følge jordregisteret (Institutt for Skog og Landskap) følgende fordeling av arealressursene: Areal i daa Konsesjonsbruket Søkers egen eiendom Sum Dyrka jord Beite Produktiv skog Annet areal Sum areal Det bemerkes at både søkerens egen eiendom og konsesjonsbruket har andeler i et større sameie på Ysland/Landrø, der grunnen er felles mens skogen er delt der det er skog. Det medfølger eiendommen nausttomt i Bonvika. Dyrkajorda på konsesjonsbruket er bortleid til et nabobruk. Side 5 av 9

6 Sak 32/12 Bebyggelsen består av tre bygninger rundt gårdstunet. Her fins Våningshus i 2 etasjer oppført i 1946 med grunnflate ca. 105 m2. Middels teknisk tilstand. Driftsbygning i 2 etasjer oppført i 1918 med grunnflate ca. 140 m2. Middels teknisk tilstand. Smie i 1 etasje med grunnflate ca. 40 m2. Dårlig teknisk tilstand. Våningshuset/hovedbygningen er vedlikeholdt og holdt i brukbar stand. Denne bygningen vurderes egnet som helårsbolig. Jan Morten Solem har kjøpt gårdsbruket etter en åpen salgsprosess. Han er ikke beslektet eller i nær familie med selgerne av eiendommen. Kjøpesummen for eiendommene ble kr Søkers planer for landbrukseiendommen er som tilleggsjord til eget bruk. For øvrige saksopplysninger, viser rådmannen til konsesjonssøknadens vedlegg. Rettslig utgangspunkt: I utgangspunktet er alle erverv av fast eiendom konsesjonspliktige med mindre ervervet omfattes av unntaksreglene i konsesjonslovens 4 og 5. Fjernere slektskap enn barn av søsken (dvs. niese nevø) krever konsesjon (jfr. 5, 1. ledd) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om erververen anses skikket til å drive eiendommen om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Etter konsesjonslovens 11 kan det stilles vilkår for konsesjon. Dette kan omfatte vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Dette ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Rundskriv M-2/2012 angir ny nedre beløpsgrense for prisvurdering. Vurdering: Det er liten tvil om at ervervet omfattes av lovens regler om konsesjon, jfr. at eiendommen er vesentlig større enn 100 dekar, og at det er en bygning egnet som helårsbolig på eiendommen at erverver hverken har odel til eiendommen eller er i nær slekt/familie med selger Samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling: Side 6 av 9

7 Sak 32/12 Når det gjelder spørsmålet om priskontroll henvises det til nytt Rundskriv M-2/2012 fra Landbruks- og Matdepartementet, der det heter at: «På denne bakgrunn bestemmer departementet at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr skal prisvurderingen heretter unnlates.» Bosettingshensynet: Lovbestemt boplikt påhviler erververen selv, jfr. konsesjonsloven 5 og 6. Eieren må bosette seg på eiendommen. Også den som erverver tilleggsjord, får ny 5-årig boplikt. Dette gjelder selv om boplikten for den eiendommen vedkommende hadde fra før er oppfylt, og ervervet er konsesjonsfritt pga. slektskap. Kommunen ønsker å ivareta hensynet til bosetting både i denne grenda og i kommunen som helhet. Dette er en del av kommunens generelle strategi. I følge Statistisk Sentralbyrås statistikk over befolkningsendringer i kommunene, er Agdenes kommunes folketall synkende. De siste 10 år er folketallet redusert med mer enn 70 personer fra vel 1800 til ca innbyggere. Selv om bosettingen i denne grenda er stabil/økende, er gjennomsnitts-alderen på dem som bor her økende. Kommunen ønsker i den sammenheng å fatte vedtak som bidrar til å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen eller aller helst å øke den. I dette tilfellet er landbrukseiendommen for tiden ubebodd. Isolert sett taler bosettingshensynet etter dette dels mot å innvilge konsesjon, gitt at våningshuset ikke blir bebodd av erverver. Det er likevel grunn til å tro at andre kan bebo våningshuset, f.eks. ved utleie. I saker hvor de andre momentene trekker i retning av å avslå konsesjon, vil det være grunnlag for å legge avgjørende vekt på dette momentet. Den samfunnsmessige betydningen av å øke fast bosetting på flere gårdsbruk i grenda vil være stor. Når eiendommen erverves som tilleggsjord til søkerens egen landbrukseiendom, er det ikke avgjørende i forhold til konsesjonsloven hvorvidt det er egen eiendom eller tilleggsjorda som blir tilflyttet, ettersom eiendommene etter ervervet blir å betrakte som en driftsenhet. Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Konsesjonsobjektet er arrondert i flere teiger, med stor innbyrdes avstand på opp til 11 km. Bruket har bare en innmarksteig. Avstanden mellom konsesjonssøkerens egen jord og jorda på konsesjonsobjektet er vel 0,5 km. Eiendommen ligger forholdsvis sentralt i kommunen, og med vel 2,5 km kjøreveg til kommunesenteret og kollektivtrafikknutepunkt. Rådmannen konstaterer at det er interesse for å leie jorda på eiendommen. Det var interesse for å kjøpe eiendommen som et selvstendig Side 7 av 9

8 Sak 32/12 gårdsbruk da den ble frambudt for salg. Dersom gårdstunet vurderes fradelt eiendommen er det sannsynligvis også et marked for å kjøpe dette. Når eiendommen søkes tillagt en eksisterende landbrukseiendom, opphører eiendommen som selvstendig bruk og det skjer en bruksrasjonalisering. Det kan tenkes at det kunne vært et mål å videreføre eiendommen som et selvstendig gårdsbruk av bosettingshensyn, driftshensyn, mv. Rådmannen finner ikke at slike hensyn er framtredende i denne saken. Hensynet til en driftsmessig god løsning taler for å gi konsesjon, ettersom det i dag er få aktive bruk i grenda og det samlede bruk oppnår et mer robust ressursgrunnlag. Skikket til å drive eiendommen: Ved erverv av tilleggsjord vurderes erververen normalt å ha tilstrekkelig praksis fra drift av sin egen eiendom. Hensynet taler for å gi konsesjon. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Rådmannen legger slik sett til grunn at en eier som selv bosetter seg på driftsenheten har større interesse av å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Hensynet taler for å gi konsesjon. Hensynet til kulturlandskapet: Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier, natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Søkerens planlagte bruk av eiendommen framstår som positiv i forhold til kulturlandskapet. Hensynet taler for å gi konsesjon. Vilkår: Etter en samlet vurdering har rådmannen kommet til at det i saken bør settes vilkår om 5 års boplikt. Videre at konsesjonsobjektet skal eies/drives sammen med den eiendom konsesjonssøker har fra før i minst 5 år, slik at eiendommen etter jordloven blir å betrakte som en driftsenhet (jfr. også jordlovens 12). De foreslåtte vilkårene vurderes ellers i samsvar med søkerens egne planer. Side 8 av 9

9 Sak 33/12 ÅRSRAPPORT REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER 2012 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 12/147 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Rapporten for bruken av regionale utviklingsmidler i 2012 tas til etterretning. Vedlegg: Årsrapport om bruk av regionale utviklingsmidler i Agdenes kommune Saksopplysninger: Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding/rapport på kommunens bruk av regionale utviklingsmidler over statsbudsjettet, der vi har fått oversendt følgende disposisjon: Beskrivelse av næringslivet i kommunen og om kommunens arbeid med næringsutvikling, inkl. ressursbruk/organisering. Evt. andre ordninger/fond som kommunen forvalter. Kort om bruken av midlene siste år og saldo pr Vurderinger Innvilgede prosjektsøknader opp mot mål, strategier og tiltak i kommunens næringsplan Fremtidige utfordringer Rapporten skal være politisk behandlet og foreligge innen 1. mars Ettersom HND ikke har noen møter før den 18. mars 2013, legges rapporten fram for behandling allerede nå. Kommunal- og regionaldepartementet krever egen rapportering gjennom rapporteringssystemet RF Det er nå etablert egen nettside for tilskuddsforvaltning som heter som skal brukes til rapportering og som kan brukes som søknadsportal for kommunens næringsfond. Hvorvidt nettsida blir publisert som søknadsportal avgjøres av hver enkelt kommune. Vurdering: At kommunen disponerer et eget næringsfond vurderes som viktig for å ha noen egne virkemidler for utvikling av lokalsamfunnet. For øvrig vises det til vedlegget. Side 9 av 9