SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Arkivsaksnr: 2016/2878 Klassering: ORIENTERING OM FRISKLIVSARBEIDET I INN-TRØNDELAGSKOMMUNENE Trykte vedlegg: Veileder for kommunale frisklivssentraler - Etablering og organisering Forslag til vedtak: Det skal vurderes om midler til friskliv læring mestring skal settes av i de kommunale budsjettene for 2017.

2 Saksopplysninger: Helsedirektoratet har gjennom flere år anbefalt kommunene å etablere frisklivssentraler i kommunene. Det er utgitt en veileder som forklarer hva en frisklivssentral er og hvilke oppgaver den har med fokus på etablering og organisering. Denne veilederen er under revidering nå, og det er signal om at den nye kommer til å inkludere læring og mestring i større grad enn vedlagte utgave. Frisklivssentralene skal være til hjelp for innbyggere som har risiko for å utvikle eller sliter på grunn av ikke-smittsomme sykdommer/ livsstilssykdommer og som trenger hjelp for å endre levevaner. De kan også gi tilbud for innbyggere som lever med varige helseutfordringer. I Nord-Trøndelag er det etablert frisklivssentral i Verdal, Levanger, Nærøy og Værnesregionen med kommunene Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker. Flere andre kommuner har frisklivstilbud. Frisklivstilbud / frisklivssentraler kan oppsøkes av den enkelte innbygger med eller uten henvisning. Tilbudet skal være et lavterskeltilbud, tilgjengelig for alle. Frisklivstilbud er bygd opp etter den samme bestemte malen med strukturerte helsesamtaler og bruk av MI (motiverende intervju/ samtale) som i frisklivssentralene. Med bakgrunn i denne helsesamtalen tilbys innbyggeren et gruppetilbud med fokus på fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt. Dette er grunnkursene i frisklivsarbeidet. Frisklivstilbudet kan utvides til å inneholde flere tema. (Se eksempel fra Værnesregionen nedenfor). Hovedforskjellen på frisklivstilbud og frisklivssentraler er at frisklivstilbudet ikke er samlet i et fysisk bygg slik frisklivssentralene oftest er. Frisklivsarbeidet skal uansett være en del av kommunens helse- og omsorgstjeneste, noe som setter krav til blant annet faglighet og journalføring. Værnesregionen skriver på sin hjemmeside: Et helsefremmende samarbeid mellom Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Frisklivssentralen er et interkommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging. Vi ønsker å stimulere og legge til rette for deg som ønsker endring av levevaner innenfor områdene: - Fysisk aktivitet - Kosthold - Tobakk - Mestring av sykdom - Fedmeoppfølging - Psykisk helse - Søvn - Alkohol - Innvandrerhelse Det skal lønne seg å forebygge sykdom i stedet for å reparere Værnesregionen sitt tilbud er et tilbud i tråd med Helsedirektoratets veileder. I veilederen fra 2013 er det også nevnt læring- og mestringstilbud i forbindelse med frisklivssentraler. Frisklivstilbudet retter seg først og fremst til innbyggere med risiko for å utvikle livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager, diabetes type 2. Spesialisthelsetjenesten har som oppgave å tilby pasient- og pårørendeopplæring, og dermed ansvar for læring og mestring knyttet til utfordringene med det å leve med en sykdom. Det har vist seg at tilbudet som gis av frisklivssentralene også kan ha god effekt for innbyggere som har en kronisk sykdom. Det er derfor nasjonale signaler om at kommunene også skal overta deler av oppgaver knyttet til læring- og mestring som spesialisthelsetjenesten har hatt, i samråd med spesialisthelsetjenesten. Det ble i den sammenheng arrangert felles nasjonal konferanse for friskliv - læring mestring høsten 2015.

3 Saksvurderinger: Helsedirektoratets veileder understreker at det ikke er noe krav til kommunene om å ha frisklivssentral eller frisklivstilbud, men det kan være en god måte å strukturere et forebyggende arbeid på. Når det gjelder frisklivstilbud i Inn-Trøndelagskommunene har kommunene i fellesskap hatt fokus på barn og unge, Friskliv Ung, og har mottatt midler for å utarbeide et kurs for treningskompiser. Treningskompis er en person som støtter inaktive barn og unge med overvekt og deres familier slik at de kommer i aktivitet. Ett kurs med 8 deltakere er avholdt etter planlagt modell. Målet var å komme tidlig inn med støtte til barn og unge som er i ferd med å utvikle livsstilssykdommer. Det skulle være et tilbud om hjelp til å komme i gang med aktivitet for de barna og deres foreldre som gjennom veiing og måling i skolehelsetjenesten viste seg å ha overvekt eller fedme. Dette har kommunene bare delvis lyktes med. Noen takker ja til tilbud, men i flere av kommunene er det registrert at flere foreldre ikke ønsker hjelp knyttet til fysisk aktivitet og kosthold selv om barna har KMI (kroppsmasseindeks) som viser overvekt eller fedme. De takker nei til oppfølgings- og støttetilbudet som gis. Hvordan skal Inn-Trøndelagskommunene møte utfordringene knyttet til livsstilssykdommer i alle aldre? Skal det satses på frisklivssentraler eller frisklivstilbud eller andre modeller for forebyggende arbeid? Skal tilbudet knyttet til friskliv læring mestring sees i sammenheng? Hvilke tilbud skal kommunene satse på, hver for seg, og eventuelt i fellesskap? Pr i dag er det ulike forebyggende tilbud i de ulike kommunene, men det er få tilbud som kan klassifiseres som frisklivstilbud. Tilbudene følger ikke veilederen i tilstrekkelig grad med tanke på strukturerte helsesamtaler, og utvalget av kurstilbud er heller ikke nødvendigvis i tråd med veilederen. Kommunene er spurt om hva de har av frisklivstilbud og følgende tilbud nevnes: Inderøy: Barn, - tilbud til overvektige. Kostholdsveiledning og treningsveiledning rettet mot familiene i regi av helsestasjonen, bassengtrening og uteaktiviteter Verran: Fokus fravær kroppsøving, -«dropout» Tilbud til alle som ikke deltar i gym-timene av ulike årsaker. Tilrettelagt aktivitet via fysio/ergoterapeut, samtale med helsesøster. Dagtilbud for eldre, - trim. Snåsa: Friskliv Ung: Har spesielt tilbud til 1. og 3.klasse, samt 8. og 10 klasse i forbindelse med veiing og måling i helsestasjonen. Koordineres av helsesøster til barn/ foreldre sammen m/ fysioterapeut og FL koordinator. Generelt deltar fysioterapeut, helsesøster og koordinator på foreldremøte på skolen hvor livsstil er tema, dette i 1. og 3 klasse, evt småtrinnet samlet. Fokus på samtale i helsestasjonen hvor dette blir tilbudt. Voksne: Bra Mat-kurs tilbys gjennom annonsering høst og vår, -ikke etter helsesamtale. Gjennomføres når det er minst 6 deltagere. Basseng-trim tilbys alle, når det er nok deltagere. Mestringskurs «sjef i eget liv»- usikkert om det blir gjennomført pga. kapasitet. Steinkjer: Fokus fravær kroppsøving, -«dropout»» «Gym.lab» Steinkjer u-skole/ Steinkjer VGS, forebygge frafall i gym. Helsestasjonen; oppfølging av overvektige 4 åringer.

4 Frisklivsbarnehage i Sørlia, foreldreaktiv barnehage, med turer til egen gapahuk og ernæringsfokus. Ressurssentre for seniorer; eldre trim, forebyggende hjemmebesøk, temakvelder og infotorg/uka. (Med forbehold om at det har vært endringer.) Helse- og omsorgslederne i kommunene har flere ganger påpekt at siden det ikke er satt av "friske midler" til dette arbeidet, er det vanskelig å prioritere det. De har også presisert at frisklivstilbudet ikke må sees på som noe helt annet enn det kommunene allerede har tilbud om. Det handler kanskje først og fremst om å få oversikt, også på tvers av kommunene, over hva som finnes og benytte det eksisterende tilbudet mer aktivt; og i sammenheng med helsesamtale. Den vedlagte veilederen om frisklivssentraler inneholder et avsnitt om samfunnsøkonomiske kostnader ved risikorelatert atferd og innsparing ved positiv endring, side i veilederen. Dette avsnittet gjengis nedenfor. "Samfunnsøkonomiske kostnader ved risikorelatert atferd og innsparing ved positiv endring Sykdommer knyttet til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår og livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet (13). Det finnes ikke noe eksakt mål for hva et vunnet leveår med god livskvalitet eller et såkalt kvalitetsjustert leveår (QALYs Quality Adjusted Life Years) er verdt, og et QALY trenger ikke gis en økonomisk verdi for at det skal kunne anvendes i analyser. Helsedirektoratet anslår at kr kan anvendes som verdien av å vinne et QALY i analyser av folkehelsetiltak (64). Det er beregnet at en fysisk inaktiv 55-åring som øker aktivitetsnivået slik at han tilfredsstiller anbefalingene om 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag, vil vinne ca. 4 QALY (65). For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap på leveår med god livskvalitet (13). Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil et økonomisk anslag på velferdsgevinsten være på 7,5 12,5 mill. kr for hver person som unngår dette. I tillegg kommer sparte kostnader for helsevesenet, produksjonsgevinster ved lavere sykefravær og uføretrygding. Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive blir moderat fysisk aktive, vil det årlig kunne medføre: 2,6 millioner færre henvendelser til allmennpraksis (66) Ca færre sykehusinnleggelser (67) 3,1 millioner færre fraværsdager fra arbeid (66) Ca færre tilfeller av førtidspensjon (67) For tobakk viser tilsvarende rapporter fra Danmark at røykere og eks-røykere har 2,7 mill. ekstra henvendelser til allmennleger per år; 1,3 mill. for menn og 1,4 mill. for kvinner. Røykere og eks-røykere har også ekstra innleggelser per år, for menn og for kvinner. I arbeidslivet medfører røyking mer enn 2,5 mill. fraværsdager. Kostnadene for helsevesenet er beregnet til et årlig netto merforbruk på ca. 3,5 milliarder kroner. I tillegg medfører røyking et tap for samfunnet på grunn av måten det påvirker sykefravær, førtidspensjon og for tidlig død på (67). Forskning anslår at en daglig reduksjon på 3 gram salt, årlig vil resultere i færre tilfeller av koronar hjertesykdom og færre tilfeller av hjerneslag i USA. Reduksjonen i hjerte- og karsykdommer ved en saltreduksjon er på samme nivå som det man kan forvente ved røykeslutt, forebygging av fedme og reduksjon i plasmakolesterol. Reduksjonen på 3 gram salt per dag vil også spare kvalitetsjusterte leveår (QALY) (68;69)." Den samme veilederen inneholder også et avsnitt om effekt og kostnad av individrettet oppfølging for å endre atferd. Dette avsnittet gjengis også. "Effekt og kostnad av individrettet oppfølging for å endre atferd I Sverige er kostnaden per vunnet leveår for rådgivning til den som ønsker å slutte å røyke beregnet til mellom og svenske kroner (58). En studie fra Sverige viste at oppfølging av fysisk aktivitet og kosthold over tre år ga flere kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og færre besøk hos fastlegen. Tilbudet ga en netto innsparing på 47

5 dollar per deltaker i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, som kun fikk skriftlig og muntlig rådgivning (53). Intervensjonsstudier fra Kina (70), Finland (71) og USA (72), har alle vist at oppfølging av kosthold og fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av type 2-diabetes hos risikoindivider (73). Kost- og mosjonsendringer kan være like effektiv behandling som insulin hos type 2-diabetikere (74), og det er bevist at livsstilsintervensjon kan være billigere enn medikamentell behandling (75). Flere enkeltstudier viser det samme, det vil si at målrettet kostveiledning av kvalifisert klinisk ernæringsfaglig personell til høyrisikogrupper (personer med høyt kolesterol, glukoseintoleranse) er mer kostnadseffektivt enn medikamenter (53;76;77). Medikamenter mot hjerte- og karsykdom utgjør den største gruppen av legemidler på blå resept. Den medikamentelle behandlingen er estimert til å koste dobbelt så mye som kostholdsrådgivning gitt av klinisk ernæringsfysiolog det første året og ni ganger så mye de påfølgende årene hvis man skal oppnå den samme reduksjonen i kolesterolnivå (24)." Befolkningsrettet folkehelsearbeid er grunnleggende for å oppnå god helse i befolkningen. Folkehelsearbeidet er et sektorovergripende arbeid som skal ha stort fokus i alle kommunale planer og alt kommunalt arbeid. Frisklivsarbeidet må derfor ikke settes opp mot folkehelsearbeidet. Erfaringene viser likevel at uansett hvor bra folkehelsearbeidet drives, er det noen innbyggere som er i risikosonen for å få livsstilavhengige helseplager eller sykdom. Mange av innbyggerne med risiko for livsstilavhengige helseplager klarer selv å ta tak i utfordringene med å endre levevaner. Andre innbyggere trenger hjelp til dette. Frisklivstilbudet i kommunene skal være et tilbud til den gruppa som trenger hjelp. Det må derfor være fokus på både folkehelsearbeid og forebyggende arbeid i kommunene. Frisklivstilbudet skal være en del av kommunenes helse- og omsorgstjeneste og er et lavterskel-tilbud som kan benyttes med eller uten henvisning fra lege. Alle som oppsøker frisklivstilbud uten henvisning oppfordres til å kontakte fastlegen sin for å avklare medisinsk forhold. Dersom frisklivstilbudet blir godt innarbeidet i kommunenes "helse- og omsorgstrapp", vil alle tjenester som er i kontakt med innbyggere med risiko for eller ervervet livsstilavhengig helseplager kunne henvise til dette tilbudet. Viktig at tilbudet blir gjort kjent blant fastlegene. Frisklivstilbudet kan erstatte sykemelding, hjelpe innbyggere raskere tilbake til arbeid, og forebygge tidlig uførhet samt gi den enkelte flere kvalitetsjusterte leveår. På lengre sikt kan frisklivstilbud utsette behovet for mer kostnadskrevende helse- og omsorgstjenester. Frisklivssentralene i Verdal og Levanger har erfaring med at de strukturerte helesamtalene er av stor verdi. Disse samtalene er nødvendig for å finne innbyggerens motivasjon for å endre levevaner og dermed finne passende frisklivstilbud, - oftest i grupper. De har også erfaring med at noen av gruppene fortsetter etter at frisklivssentralens kurs/ oppfølging er avsluttet, - noe som er positivt for å opprettholde de nye levevanene. Det viser seg at det er lite prosjektmidler å søke på for å komme i gang med frisklivsarbeidet. I 2016 hadde fylkesmannen i Nord-Trøndelag ca. kr til dette formålet. Inn-Trøndelagskommunene søkte midler for å komme i gang med helsesamtaler, men fikk avslag på søknaden denne gangen med følgende begrunnelse: Beskrivelsen av prosjektet faller ikke innenfor kriteriene av tildeling av midlene (punkt 3). Det er vanskelig å se at «Veileder for kommunale frisklivssentraler» er lagt til grunn for prosjektsøknaden. Hvordan skal friskliv læring mestring prioriteres i kommunebudsjettene i Inn-Trøndelagskommunene framover?