Atferdsendring og endring av livsstil - hvordan få det til?

Transkript

1 Atferdsendring og endring av livsstil - hvordan få det til? Kirsti Bjerkan Aker universitetssykehus HF kirsti.bjerkan

2 Disposisjon Livsstil helseeffekter hvordan påvirker vår livsstil vår helse (med fokus på kosthold og fysisk aktivitet) Atferdsendring hvordan få det til?

3 Livsstilsrelaterte sykdommer Livsstilsrelaterte sykdommer bør primært forebygges gjennom endring i atferd og sekundært gjennom ny atferd og medikamentell behandling Legen/helsepersonell skal motivere pasienten til å leve sunnere og forebygge sykdom Etterlevelse av legens råd er ofte så dårlige at man kan sette spørsmålstegn ved verdien av hans/hennes innsats Mabeck et. al., DSAM, 2001

4 Kosthold/fysisk aktivitet og helse For mye For lite Hjerte- og karsykdommer Mettet fett, kolesterol Umettet fett, fysisk aktivitet Diabetes type 2 Energi, sukker Kostfiber, fysisk aktivitet Høyt blodtrykk Mettet fett, natriumsalt Umettet fett, kaliumsalt, fysisk aktivitet Overvekt Energi Fysisk aktivitet Enkelte kreftformer Energi, mettet fett, alkohol Kostfiber, frukt/grønt, fysisk aktivitet Beinskjørhet Protein Vitamin D, kalsium, fysisk aktivitet Forstoppelse Kostfiber, væske, fysisk aktivitet Belastningslidelser Ensidig aktivitet Fysisk aktivitet

5 Forebygging/behandling av Kosthold fedme/overvekt Fysisk aktivitet Medikamenter Kombinasjonsbehandling anbefales!

6 Diabetes Prevention Program - DPP The Finnish Diabetes Prevention Study 58% reduksjon i diabetesutvikling i intervensjonsgruppen og vs. kontrollgruppen DPP. N Engl J Med. 346: ; 2002 Tuomilehto J et al., N Engl J Med, 344: , 2001

7 ODES - Kroppsvekt og mageomkrets Ett års forandring Kroppsvekt (kg) Mageomkrets (cm) Endringer etter 12 mnd (kg/cm) Kontroll Kost Trening Kost + trening Anderssen SA et al. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 5; , 1995

8 Overvekt/ fedme Sannheten er, sa Sprett, at du sitter helt fast. Det kommer bare av at noen ikke har store nok inngangsdører, sa Brumm grettent. Det kommer bare av, sa Sprett strengt, at noen spiser for mye... Milne AA

9 Atferdsendring nytter, men hvordan få det til?

10 Endring av helseatferd Kompleks atferd vaner innarbeidet over år Ofte tvil om pasienten er klar for endring Nødvendig med innsats over tid Kontroll og oppfølging over tid avgjør effekten Behandlers evne til kommunikasjon viktig

11 Hvordan oppnå gunstig helseatferd? - Kartlegg pasientens motivasjon til endring av atferd - Hjelp pasienten med å identifisere barrierer i forhold til fysisk aktivitet og kosthold, og diskuter hvordan disse kan utfordres/brytes - Hjelp pasienten med å sette realistiske mål og diskuter veien til målet - Gi pasienten konkrete råd - Regelmessig oppfølging

12 Er pasienten klar til å endre atferd? At man, når det i sandhed skal lykkes én at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest må passe på at finne ham der, hvor han er og begynde der. Det er hemmeligheten i all hjælpekunst. Søren Kirkegaard, Brudstykke af en ligefrem Meddelelse

13 Atferdsendring; Forandringens stadier Varig atferd Vedlikehold Tilbakefall Handling Overveielse Føroverveielse Forberedelse Prochaska JO & Diclemente CC. J Consult Clin Psychol. 51: , 1983

14 Er pasienten klar for aktivitet? 1. Føroverveielsesfasen: - Jeg er ikke regelmessig fysisk aktiv og har ingen planer/interesse av å endre atferd 2. Overveielsesfasen: - Jeg er ikke fysisk aktiv, men overveier en forandring 3. Forberedelsesfasen: - Jeg er noe fysisk aktiv, men det er ikke regelmessig 4. Handlingsfasen: - Jeg er regelmessig fysisk aktiv og engasjerer meg i ny atferd 5. Vedlikeholdsfasen: - Jeg er regelmessig fysisk aktiv og har vært det lengre enn de siste 6 måneder

15 Faktorer/barrierer som kan hindre pasienten å få til atferdendring - har ikke tro på at man kan klare/mestre det - mangel på tid/har ikke overskudd - mangel på støtte fra andre - liten praktisk erfaring/ kunnskap om hvordan lage mat - sunn mat = dyr mat -

16 Mål og mestring hva er realistisk?

17 Små steg store effekter Små justeringer vil på sikt kunne gi store og helsegunstige effekter Helsegevinst A B C Doserespons kurve A = Inaktiv B = Moderat aktiv C = Aktiv En økning i aktivitetsnivå utover måldosen tilsvarende 150 kcal (630 kj) vil gi ytterligere helsegevinst

18 Mestring Mestring er å gjøre seg til mester, å beherske, å greie, å få til Står i relasjon til et mål eller en forventning (egen/andres) Subjektivt; at man selv erfarer og opplever at man mestrer Objektivt; at andre ser, mener og bekrefter at man mestrer

19 Læring og mestring Mestring kan føre til Lyst Motivasjon Økt selvfølelse Økt kontroll over eget liv

20 Mestringsmetoder Avklare forventninger Avtal kortsiktige og oppnålige mål Dyrk mestringsfølelsen Fra prøving og feiling til prøving og mestring

21 Bevisstgjøring kosthold Hva gjør vi? Registrering av mat og drikkeinntak måltidsatferd; måltidsfordeling, antall måltider hvilke matvarer bruker man enkelte matvaregrupper/det totale kostholdet hverdag/helg Arbeidsoppgaver

22 Bevisstgjøring fysisk aktivitet Hvor aktiv er vi? Aktivitetslogg - hverdagsaktiviteter - mosjons-/treningsaktiviteter Arbeidsoppgaver

23 Hjelpemidler Kosthold 5-om dagen Tallerkenmodellen Arbeidsoppgaver Fysisk aktivitet Trappegang Skritteller Arbeidsoppgaver

24 Konkrete råd 1-3 råd/justeringstiltak pr konsultasjon rådene kan gjentas Registrering av egenaktivitet FA-dagbok kostdagbok

25 Oppfølging Fysisk og psykisk erfaring - pasientens subjektive opplevelse/følelse - overskudd/arbeidslyst -m.m Antropometriske endringer -mageomkrets - endring i kroppsvekt/vektstabilisering Metabolsk effekt - endringer i lipidprofil - glukose-/insulinnivå -blodtrykk -m.m Egenaktivitet (aktivitetsdagbok)/ egenerfaringer (kostjusteringer)

26 Forholdet pasient - helsepersonell Partnerskap pasienten skal oppleve helsepersonell som sin allierte Empati helsepersonell må kunne leve seg inn i pasientens situasjon Aksept - helsepersonell skal møte pasienten med en ubetinget positiv innstilling Respekt pasienten skal respekteres som et selvstendig, tenkende og ansvarlig og den egentlige eksperten på seg selv Legitimering pasienten kan føle skyld. Dette er et uttrykk for at han/hun føler ansvar for sine handlinger Støtte pasienten skal føle at helsepersonell er til rådighet og gjerne vil hjelp

27 Hvordan lykkes? Helsepersonell må ha en oppriktig tro på at livsstilsbehandling er viktig i behandling/ forebygging av sykdom eller sykdomsutvikling Legen bør involveres i og snakke med/følge opp pasienten om livsstilstiltak tid! Pasienten er eksperten helsepersonell er den som driver hjælpekunst Regelmessig oppfølging

28 Det jeg hører - glemmer jeg Det jeg ser -husker jeg Det jeg gjør -forstår jeg

29 Tenk læring og mestring - ta et steg av gangen!