Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

Transkript

1 Den 3. Nasjonale erfaringskonferansen om hverdagsrehabilitering - Å være i endring Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge Liv Overaae Seniorrådgiver i KS

2 Utfordringer Demografi - Behovene for pleie og omsorg øker Kommunenes tjenester endres Vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft Forventninger til livskvalitet øker

3 Evnen til utvikling og nyskaping «Floker» som krever innovasjon i tjenestene og i arbeidsgiverpolitikken Tørre å tenke nytt om fordeling av oppgaver Lære av hverandre lære av andre KS Arbeidsgiverpolitikk «Skodd for framtida»

4 Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Hva ønsker du å mestre?

5

6 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner FÜRST OG HØVERSTAD ANS

7 FÜRST OG HØVERSTAD ANS Bestilling av hefter : hverdagsrehabilitering@ks.no

8 Formål - metode Beslutningsgrunnlag for kommuner som vil innføre hverdagsrehabilitering; Organisering Ledelse Kompetanse Styring beregningsmodell Litteratursøk Kartlegging 20 kommuner/bydeler Dypdykk 8 kommuner/bydeler

9 Suksesskriterier (1) Forankring i politisk og administrativ ledelse - Sikre finansiering - Støtte når motforestillinger kommer fra medarbeidere i tjenestene, brukere og pårørende

10 Suksesskriterier (2) Ressurser til intensiv innsats i en periode - Pukkel ved oppstart - Målrettet fra første dag - Perioden for innsats må avgrenses

11 Prosess - Varighet Vurdering tverrfaglig Intervensjonsperiode. Tilrettelegging Trening Vurde ring Vurdering Intervensjonsperiode: 3 uker 4 uker (inntil) 6 uker (evt. fastsetting av nye mål underveis) (inntil) 8 uker (evt. fastsetting av nye mål underveis) (inntil) 3 måneder (evt. fastsetting av nye mål underveis)

12 Suksesskriterier (3) Holdnings- og kulturendring Ledelse Styrking av egenmestring Jobbe med henda på ryggen Tverrfaglig Informasjon og motivasjon Hemmelige tjenester Verktøy Ha kke tid Iskalde fysioterapeuter

13 «Samarbeid om etisk kompetanseheving» er et samarbeidsprosjekt mellom Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, KS, Norsk Sykepleierforbund, Den Norske Legeforening, YS, FO og Fagforbundet. Prosjektets mål er å stimulere kommunene til å etablere møteplasser for etisk refleksjon og til å heve den etiske kompetansen innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet finansieres av Helse og omsorgsdepartementet og er et av tiltakene i Omsorgsplan Refleksjonskort hverdagsrehabilitering

14 Facebook: Arena#Samveis Medio 2015 Mye nytt Mer nyttig Spenstig&sexy

15 Suksesskriterier (4) Kompetanse Forpliktende tverrfaglig samarbeid Sikre at rehabiliteringsperspektivet er felles for alle grupper som deltar i hverdagsrehabilitering Rehabilitering skal være tverrfaglig Alle grupper må bringe inn sin kompetanse og sine synspunkter i prosessen og bidra til en rød tråd i tilnærmingen overfor den enkelte brukeren Unngå konkurranse om «definisjonsmakt»!

16 Suksesskriterier (5) Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende Motivasjon for egeninnsats er avgjørende Bygge ned forventninger om passiviserende hjelp

17 Suksesskriterier (6) Tydelige målgrupper fange opp de rette brukere Brukere som vil ha effekt av hverdagsrehabilitering: Rehabiliteringspotensial og motivasjon Avslutte innsatsen når mål er nådd eller det er tydelig at målene ikke kan nås Sikre at forvaltningsenheter og samarbeidspartnere (sykehus, leger m.m.) kjenner til tilbudet og henviser egnede brukere

18 Hanne Tuntland, Nils Erik Ness mfl 2014: 1 3.

19 Suksesskriterier (7) Målrettet innsats, evaluering og dokumentasjon av resultater Tenke avslutning og opprettholdelse av gode treningsvaner for å sikre varig effekt Ta i bruk møteplasser, andre arenaer m.m. Tall/statistikk og de «gode historiene» Dokumentasjon: Evaluering og dokumentasjon for å sikre fortsatt satsning

20

21 Modell for registrering og dokumentasjon av innsats og resultater Systematisering og sammenstilling av tilgjengelig dokumentasjon og kartleggingsredskaper Ressursbruk: Tidsbruk (timeinnsats) før, under og etter hverdagsrehabilitering Brukernes funksjons- og mestringsevne: - COPM oppstart, avslutning - SPPB og senere evaluering - ADL (IPLOS)

22 Utvikling av ressursbruk - eksempel timer per uke 18 Utvikling av tidsbruk før, under og etter rehabilitering for 13 brukere som mottok hjemmetjenester før hverdagsrehabilitering Før Under Etter 3 måneder etter

23 Utvikling av ressursbruk - eksempel timer per uke 18 Utvikling av tidsbruk før, under og etter rehabilitering for 13 brukere som mottok hjemmetjenester før hverdagsrehabilitering Før Under Etter 3 måneder etter

24 timer per uke 18 Utvikling av tidsbruk før, under og etter rehabilitering for 13 brukere som mottok hjemmetjenester før hverdagsrehabilitering Før Under Etter 3 måneder etter

25 Utvikling av mestringsevne - eksempel Endring i COPM-score fra oppstart til avslutning av hverdagsrehabilitering, 24 brukere Endring i score utførelse Endring i score tilfredshet COPM: Brukerens egen vurdering av utførelse og tilfredshet med inntil fem prioriterte aktiviteter. Skala fra 1 til 10. Canadian Occupational Performance Measure

26 Utvikling av fysisk funksjon - eksempel Resultater av SPPB-kartlegging ved start og ved avslutning av hverdagsrehabilitering Ved start Ved avslutning SPPB: Måling av statisk balanse, gangtest og reise/sette seg, score fra 0 til 12. Short Physical Performance Battery

27 Modeller for organisering. Fordeler ulemper - tiltak Spesialistmodell Integrert modell Holde fokus Eksklusivt Avstemming etter kapasitet og etterspørsel Samarbeid med hjemmetjenesten Mestringsideologien preger hele tjenesten Fare for utvanning Konkurranse om tid Forpliktelse, ledelse og oppfølging

28 Hva er avgjørende for valg av organisering? Kommunetype krav til effektivitet Rehabilitering - mestring Hvilken kompetanse kan kommunen avsette til hverdagsrehabilitering? Kultur ledelse

29 Vellykket hverdagsrehabilitering gir BRUKEREN Mestring SAMFUNNET Bærekraft MEDARBEIDERNE Meningsfullt

30